Brannsikker bygård. -prioritering av sikringstiltak-

Brannsikker bygård -prioritering av sikringstiltak- Prosjektgruppa Brannsikker bygård Oslo brann- og redningsetat 2002

Brannsjefens ord Det har vært mange dramatiske branner i de gamle bygårdene opp gjennom årene. Det er folk i vinduene er ingen uvanlig melding fra våre utrykningsmannskaper når de kommer fram til en bygårdsbrann. Kommer vi for sent kan det hende noen har måttet hoppe ned i gata. Det er ofte natt til lørdag eller natt til søndag. Brannen kan spre seg til hele bygården. Hvorfor er det sånn? Noen har vært uforsiktige. Noen har slurvet med røykvarslere og slokkeutstyr. Trapperomsdørene holder ikke mål. Beboerne blir ikke varslet før det er for sent. Brannskillene i gården er for dårlige. Ildspåsettere har for lett tilgang. Skal vi ha det sånn? Bygårdene kommer til å stå der i mange år ennå. Vi må sørge for at de vil være trygge boliger for noen generasjoner til. Her ligger det godt til rette for en dugnad. Det er eiere og beboere som må gjøre jobben. Hvordan ser det ut hos oss? Hva kan vi gjøre for å sikre oss bedre? Noen tiltak krever bare litt større engasjement. Andre tiltak vil måtte koste noe. Det er verdt det! Brann- og redningsetaten skal bidra med informasjon og påtrykk. Vi skal besøke alle bygårdene fram til utgangen av 2003. I 2001 reddet vi mange mennesker i bygårdsbranner. Det var for mange dramatiske branner. Vi vil ha en tryggere by! Jon Myroldhaug brannsjef Forsiden: Bildet viser Fredensborgveien 41 etter brannen den 20. mars 2001. - 2 -

Forord En stor del av dødsbrannene i Oslo har forekommet i de gamle murgårdene med etasjeskillere i tre (ca. 1860-1914). Derfor har Oslo Brann- og redningsetat satt i gang et prosjekt som har til formål å bedre personsikkerheten ved brann i disse bygningene. Denne rapporten er en del av forarbeidet til prosjektet Brannsikker bygård. Prosjektet vil strekke seg frem til årsskiftet 2003/2004. I denne perioden er målet å besøke de 2862 registrerte murgårdene for å vurdere brannsikkerheten. Rapportens hovedmålgruppe er eiere og beboere i murgårdene, men også entreprenører, konsulenter, forsikringsbransjen og offentlige instanser vil kunne ha nytte av rapporten. Hensikten med rapporten er blant annet å øke eieres og beboeres kunnskap om brannsikring i murgårdene. Rapporten gir også konkrete forslag til brannsikringstiltak basert på OBRE s erfaringer med branner i gamle murgårder. I forbindelse med rapporten er det utarbeidet en egen brosjyre som er spesielt rettet mot beboerene. Her følger det med et kontrollskjema som hver enkelt beboer kan benytte for å føre egenkontroll i sin murgård, samt en generell informasjon om brannsikkerhet. Det rettes en takk til Byantikvaren, Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Boligbedriften Oslo KF, Plan- og bygningsetaten, Oslo politidistrikt, samt alle kolleger i Oslo brann- og redningsetat og øvrige som har bidratt til prosjektet. Oslo, september 2002 Jo Tangedal Prosjektleder/teknisk brannmester Sven Person teknisk brannmester Daniel Johansen teknisk brannmester Kai Sørhus teknisk brannmester Anders Ellingbø teknisk brannmester Geir Sørli fungerende feierleder Svein Kristiansen feierleder - 3 -

Sammendrag Våre statistikker viser at gamle murgårder i Oslo er et stort brannproblem, særlig med tanke på personsikkerhet. Utgangspunktet for prosjektet var kort og godt å finne de brannsikringstiltak som ville gi størst avkastning i form av brannsikkerhet (først og fremst personsikkerhet), økonomi og egnethet. For å komme frem til dette, har det vært nødvendig å kartlegge omfanget av gamle murgårder i Oslo, omfang av branner og konsekvensene av disse, økonomiske aspekter osv. Ved å evaluere tidligere branner, har det fremkommet at trapperom ofte er for dårlig sikret mot eksponering av røyk og brann, og at dette har en nær sammenheng med hvilke konsekvenser branner får. Et brannsikkert trapperom/oppgradering av trapperom iht. dagens krav anses derfor som et minimum. Det anbefales i tillegg at det monteres et brannalarmanlegg i samtlige bygårder. Dette for å gi beboere et tidlig varsel, slik at alle rekker å komme seg ut. Et annet alternativ er å montere et sprinkleranlegg (evt. boligsprinkling) som dekker hele gården. Sprinkleranlegg m/sprinkleralarm sammen med røykvarslere, manuelt slokkeutstyr, selvlukkere, trapperomsdører og trapperom for øvrig tilnærmet dagens krav, vil være et meget effektivt tiltak som kompenserer for de fleste branntekniske svakhetene i murgårdene. Slike anlegg kan på sikt vise seg å være det rimeligste tiltaket. Organisatoriske tiltak er nødvendig og påkrevd for å forebygge brann og vedlikeholde tekniske installasjoner. De viktigste tiltakene anses å være avlåsing av portrom og dører (forebygge ildspåsettelse), fjerning av brennbart materiale i fellesarealer (forebygge ildspåsettelse, samt sikre rømningsvei) og ettersyn/vedlikehold. Brannsikkerhet koster penger, men enkelte gode tiltak som f.eks. alarminstallasjoner og sprinkleranlegg skal gi reduksjoner i forsikringspremier. OBRE vil også i sitt videre arbeid med bl.a. takst- og meglerbransjen jobbe for at brannsikkerhet også skal gi utslag på verditakst og prisantydning. - 4 -

Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 7 1.1. TEMA 7 1.2. BAKGRUNN 7 1.3. FORMÅL 7 1.4. PROBLEMSTILLING 7 1.5. BEGRENSNINGER 7 1.6. GENERELL INFORMASJON OM PROSJEKTET 7 1.7. DEFINISJONER OG FORKORTELSER 8 2. METODER OG MATERIALE: 10 2.1. STATISTIKK OVER MURGÅRDER I OSLO 10 2.2. GJENNOMGANG AV BRANNER I MURGÅRDER (OSLO) 10 2.3. INNHENTING AV INFORMASJON OM TEKNISKE BRANNSIKRINGSTILTAK 11 3. GENERELL INFORMASJON OM MURGÅRDENE I OSLO 12 3.1. OMFANG OG LOKALISERING I OSLO 12 3.2. EIERFORHOLD 12 3.3. HISTORIE OG BESKRIVELSE AV MURGÅRDENE 13 3.4. FORSKJELLEN PÅ ØSTKANT- OG VESTKANTGÅRD 13 3.5. FORHOLD SOM GJØR MURGÅRDER SPESIELLE I BRANNTEKNISK SAMMENHENG 14 4. BRANNER I MURGÅRDER 16 4.1. BRANNÅRSAKER 16 4.2. KONSEKVENSER 16 4.3. ANTALL BRANNER I MURGÅRDENE 17 4.4. SVAKHETER I ORGANISATORISKE BRANNSIKKERHETSTILTAK 18 4.5. SVAKHETER I TEKNISKE BRANNSIKKERHETSTILTAK (GJENNOMGANG AV BRANNEVALUERINGSRAPPORTER) 19 4.5.1. GENERELT 19 4.5.2. BRANNSPREDNING 19 4.5.3. INNVENDIG BRANNSPREDNING 19 4.5.4. UTVENDIG BRANNSPREDNING 20 4.6. KONSEKVENSER FOR LIV OG HELSE 21 4.7. POSITIVE FORHOLD SOM ER AVDEKKET I EVALUERINGSRAPPORTENE 21 5. TILTAK FOR Å BEDRE BRANNSIKKERHETEN I MURGÅRDENE 23 5.1. GENERELT 23 5.2. ORGANISATORISKE TILTAK 23 5.2.1. GENERELT OM ORGANISATORISKE TILTAK 23 5.2.2. BEBOERE 23 5.2.3. EIERE 23 5.2.4. KONTROLL OG VEDLIKEHOLD 24 5.2.5. ETTERSYN MED ELEKTRISKE INSTALLASJONER 24 5.2.6. FEIING, KONTROLL AV PIPER OG ILDSTEDER 25 5.2.7. TILRETTELEGGING FOR SLOKKING AV BRANN 26 5.3. TEKNISKE TILTAK 26 5.3.1. GENERELT OM TEKNISKE TILTAK 26 5.3.2. TRAPPEROM/RØMNINGSVEIER 27-5 -

5.3.3. STASJONÆRE SLOKKINGSANLEGG 27 5.3.4. BRANNALARMANLEGG / VARSLING AV BRANN 28 5.3.5. RØYK- OG BRANNCELLEBEGRENSENDE BYGNINGSDELER / PASSIVE BRANNSIKRINGSTILTAK 29 5.3.6. BRANNHEMMENDE MALING OG LAKK 30 5.3.7. SELVLUKKERMEKANISMER 30 5.3.8. ALTERNATIVE RØMNINGSVEIER 30 5.4. BYANTIKVARENS ROLLE VED UTBEDRINGER 31 6. ØKONOMISKE GEVINSTER VED BRANNTEKNISK OPPGRADERING 32 6.1. FORSIKRING 32 6.2. TAKST/MEGLER 33 6.3. EIENDOMS- OG BYFORNYELSESETATEN 33 6.4. HUSBANKEN 33 7. LOVVERKET 34 7.1. GENERELT OM LOVVERKET 34 7.2. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN (PBL) AV 14. JUNI 1985, MED ENDRINGER SENEST VED LOV AV 16. APRIL 1999 NR.18 34 7.3. LOV 2002-06-14 NR 20: LOV OM VERN MOT BRANN, EKSPLOSJON OG ULYKKER MED FARLIG STOFF OG OM BRANNVESENETS REDNINGSOPPGAVER (BRANN- OG EKSPLOSJONSVERNLOVEN) 35 7.4. FORSKRIFT OM BRANNFOREBYGGENDE TILTAK OG TILSYN 35 7.5. FORSKRIFT OM SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSARBEID I VIRKSOMHETER (INTERNKONTROLLFORSKRIFTEN) 36 7.6. STRAFFEREAKSJONER 36 8. DISKUSJON 37 9. KONKLUSJON 40 10. DIVERSE 41 10.1. OVERSIKT -TABELLER: 41 10.2. OVERSIKT -BILDER: 41 10.3. OVERSIKT -FIGURER: 41 10.4. KILDEHENVISNINGER: 41 11. VEDLEGG 1: LOVVERK 42 11.1. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN AV 14. JUNI 1985. 42 11.2. BRANN- OG EKSPLOSJONSVERNLOVEN 43 11.3. FORSKRIFT OM BRANNFOREBYGGENDE TILTAK OG TILSYN 46 11.4. FORSKRIFT OM SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSARBEID I VIRKSOMHETER (INTERNKONTROLLFORSKRIFTEN) 47 12. VEDLEGG 2: LOVVERKETS HISTORIKK 49-6 -

1. Innledning 1.1. Tema Denne rapporten omhandler brannsikkerheten i de gamle murgårdene/1890- gårdene/bygårdene i Oslo med etasjeskillere i tre, hovedsakelig oppført i perioden fra ca 1860 til ca 1914. Rapporten omhandler bl.a. disse gårdenes historie, byggemåte, omfang og lokalisering. Andre områder som omtales er karakteristikk av brannene i murgårdene, tekniske- og organisatoriske tiltak som kan gjøres for å bedre brannsikkerheten, lovverk og økonomiske gevinster ved brannsikring. 1.2. Bakgrunn 1.3. Formål De gamle murgårdene i Oslo, og også i andre større byer, har vært et brannproblem i mange år. Dette prosjektet med tilhørende rapport er en del av en større satsning i Oslo for å bedre brannsikkerheten, og da først og fremst personsikkerheten, i murgårdene. Formålet med rapporten er å belyse branntekniske svakheter i murgårdene, komme med forslag og prioriteringer til både organisatoriske- og tekniske tiltak som gir mye brannsikkerhet, samt å belyse både sikkerhetsmessige- og økonomiske gevinster. Rapportens hovedmålgruppe er eiere og beboere i de gamle murgårdene. Det faglige nivået på rapporten er derfor noe begrenset for å gjøre det hele forståelig. I det videre arbeidet er det viktig å få denne informasjonen ut til eiere og brukere som ved hjelp av gjennomførte brannsikringstiltak vil få en tryggere tilværelse. 1.4. Problemstilling Finn de brannsikringstiltak som er best egnet for gamle murgårder. 1.5. Begrensninger Murgårdene som denne rapporten omhandler er oppført i årene fra ca 1860 frem til ca 1914. Det er til sammen 2862 murgårder registrert med boligformål. Tallet på antall murgårder en noe høyere fordi forretningsgårdene ikke er tatt med, samt at det kan være mindre avvik når det gjelder selve registreringen. 1.6. Generell informasjon om prosjektet Tipstelefon Tipstelefon: 23 46 98 41, eller e-post: bygård@bre.oslo.kommune.no I forbindelse med prosjektet Brannsikker bygård har Oslo brann- og redningsetat opprettet en tipstelefon hvor vi ønsker tips angående manglende brannsikkerhet. Formålet er at tipsene vil bli registret i vårt register og gjennomgått når vi besøker de aktuelle adressene. Dersom tipset vurderes som graverende vil det få høy prioritet hos oss, og det kan være nødvendig med en rask reaksjon som befaring og eventuell anmeldelse. - 7 -

Hvis det er spørsmål vedrørende bygningsendringer/byggesak anbefales det å kontakte plan- og bygningsetaten på tlf. 22 66 22 66 eller brann- og redningsetatens byggesaksavdeling (sentralbord tlf.23 46 98 00). Informasjonsbank/Internett OBRE ønsker å opprette en informasjonsbank på Internett. Her vil det bli gitt informasjon om bl.a. aktuelle brannsikringsprodukter for murgårdene. Informasjonsbanken har til hensikt å hjelpe eiere og beboere med å finne egnede løsninger for å bedre brannsikkerheten. Adressen er www.bre.oslo.kommune.no. Adopsjon av bygård Som et ledd i brannsikring av de gamle murgårdene vil Oslo brann- og redningsetat som en del av dette prosjektet, adoptere en murgård hvor vi selv vil vurdere branntekniske løsninger på samme måte som vanlige eiere i murgårdene må gjøre. Dette er et samarbeid mellom brann- og redningsetaten og Oslo kommune Boligbedriften som er eier av murgården. Her vil vi invitere leverandører av brannsikkerhetsprodukter som kan presentere sine løsninger og priser. Dette prosjektet starter i 2003. Informasjon om dette vil om ønskelig kunne gis av Oslo Brann- og redningsetat. Utviklingen i denne saken vil kunne følges på våre internettsider: www.bre.oslo.kommune.no 1.7. Definisjoner og forkortelser 1890-gård/murgård/bygård: Dette er alle benevnelser som blir brukt om de gamle murgårdene som er typiske for perioden mellom ca.1860 og 1914. Bygningene er utført med utvendige vegger og innvendige bærevegger i murt teglstein, mens etasjeskillere er utført i tre. Byantikvaren omtaler slike gårder som 1800-talls murgårder. Aktive brannsikringstiltak: Installasjoner som aktiveres først når en brann oppstår, f.eks. brannalarm- og sprinkleranlegg. Arnested: Der hvor brannen starter. BOE: Brann- og eksplosjonsvernloven. Brannalarmanlegg: Anlegg som automatisk gir alarmsignal ved brann. Branncelle: Avgrenset del av bygning hvor en brann fritt kan utvikle seg uten å spre seg til andre deler av bygningen i løpet av en fastsatt tid (se kap. 5.3.5). Brannklassifisering: Angir bygningsdelenes og materialenes brannmotstand over en gitt tid, for eksempel EI 60 skal beholde sin funksjon i minst 60 min. Brannnobjekt: Enhver bygning, konstruksjon, anlegg, opplag, tunnel, virksomhet, område m.m. hvor brann kan oppstå og true liv, helse, miljø eller materielle verdier. DBE: Direktoratet for brann- og elsikkerhet. - 8 -

EBY: Eiendoms- og byfornyelsesetaten. FOBTOT: Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. GAB: Eiendomsregister for Plan- og bygningsetaten. OBRE: Oslo brann- og redningsetat. Organisatoriske brannsikringstiltak: De organisatoriske tiltakene er i hovedsak forebyggende (daglige gjøremål). De skal forhindre at en brann oppstår, samt sørge for vedlikehold av tekniske installasjoner. PA: Feierseksjonens eiendomsregister. Passive brannsikringstiltak: Passive tiltak er bygningsdeler som innehar sin branntekniske funksjon til enhver tid, f.eks. dører, vegger og etasjeskillere m.m. PBL: Plan- og bygningsloven. Rabbitzpuss: Metode brukt for å lage slette og fine overflater i bl.a. innvendige himlinger. Pussen består av forskjellige blandinger av jord, leire, sand, kalk og gips i vann. Pussen ble vanligvis festet til et underlag av lekter og matter av siv, strå eller stålnetting. Rømningsvei: Egen branncelle som er tilrettelagt for sikker rømning til det fri i branntilfeller. Dvs. at brann ikke skal kunne oppstå i rømningsveien og heller ikke kunne spres fra nærliggende rom til rømningsveien innen et gitt tidsrom. Røyk- og branncellebegrensende bygningsdeler: Bygningsdeler som for eksempel dører, vegger, etasjeskillere, osv. Faller inn under passive tiltak. Seksjonering: For å hindre at en brann spres til hele bygningen, kan bygningen deles opp i seksjoner. Disse seksjonene skilles med stabile bygningskonstruksjoner som innehar minst brannklasse REI M 90. (A 90). Setningsskader: Når byggverkene siger eller forskyver seg på grunn av grunnforholdene under byggets fundamenter. Dette kan medføre skader i form av sprekker og utettheter i bygget. Sprinkleranlegg: Et stasjonært slokkesystem, basert på vann som slokkemiddel, sammensatt av rør, rørmateriell og spesialkomponenter. Et automatisk sprinkleranlegg forutsettes på et tidlig stadium å slokke eller kontrollere en brann inntil annen, nødvendig slokkeinnsats kan gjøres. Tekniske brannsikringstiltak: Bygningstekniske installasjoner. De tekniske tiltakene kommer til sin rett når en brann har oppstått, og har til hensikt å varsle, begrense og eventuelt slokke brann. Teknisk bytte: Er å kompensere mangelen på en bestemt brannteknisk installasjon med en annen som gir tilsvarende sikkerhet. - 9 -

2. Metoder og materiale: 2.1. Statistikk over murgårder i Oslo Prosjektgruppen har utarbeidet en omfattende statistikk som viser forskjellige data om murgårdene. Statistikken inneholder opplysninger om gårds- og bruksnummer, adresse, hvilken bydel gården ligger i samt eventuell fredningsstatus og byggeår der det er angitt. Denne statistikken er senere utvidet med brannstatistikk og eiere/forvaltere av murgårdene. All denne informasjonen er sammenfattet i samme Excel regneark for å enkelt kunne sammenligne data og finne ønskelige opplysninger. Murgårdenes omfang i Oslo For å få et overblikk over omfanget av murgårdene i Oslo, har det vært nødvendig å innhente informasjon om antall og beliggenhet av disse. Gruppen har tatt utgangspunkt i Byantikvarens liste 1 over murgårder som spenner seg fra 1600-tallet til 1925, men med hovedvekt på murgårder fra perioden ca. 1860-1914. Byggeår er ikke angitt ved alle adressene. Hvert gårds- og bruksnummer kan omfatte flere adresser. Videre kan adresser med forskjellige oppganger enkelte steder ha ulike gårds- og bruksnummer. Det kan derfor være adresser og oppganger som ikke fremkommer av prosjektets statistikk, men som må registreres ved besøk. Statistikken er bygget opp uten å skille mellom samme adresse med ulike oppganger (A, B, C osv.) Av ovennevnte årsaker kan det være vanskelig å kartlegge hvor mange boenheter som omfattes av murgårdene i Oslo. Eiere av murgårdene Det er avgjørende for de besøkene som skal gjennomføres i neste fase av prosjektet at eiere av murgårdene er kartlagt. Eier sitter med hovedansvaret for at brannsikkerheten er ivaretatt, og vil derfor være en viktig målgruppe for OBRE s videre arbeid. Man får også en oversikt over de større eiendomsbesitterne. Dette kan benyttes strategisk for gjøre en effektiv jobb i forhold til brannsikkerheten i deres murgårder. Materialet er hentet fra feierseksjonens PA og fra Plan- og bygningsetatens GAB, som er de respektive etaters eiendomsregister. Problemet med disse registerene er at det er en viss treghet i oppdateringen av eierskifter osv. Videre må man påregne feil i behandling av data i forbindelse med innmating av opplysninger. 2.2. Gjennomgang av branner i murgårder (Oslo) Antall branner i murgårdene i perioden 1989 til 2001 For å få en oversikt over antall branner i murgårdene er det tatt utgangspunkt i Brann- og redningsetatens sambandslogg for årene 1989 til 2001. Utvalget som gruppen har benyttet seg av, omfatter store og mellomstore branner. Mindre branner og branntilløp er ikke medregnet i denne statistikken. Ved å plukke ut og sortere de adressene som fremgår av murgårds-oversikten, vil man enkelt kunne se fordelingen av branner i disse gårdene i Oslo. Man kan definere søkebetingelser og 1 Byantikvarens liste: 1600-ca1925murgab_GL - 10 -

på den måten finne eventuelle sammenhenger i bydeler, pr. år eller eiere som er spesielt utsatt for branner. Statistikken viser dato og klokkeslett, en kort beskrivelse av hendelsesforløpene, antall skadde, døde og antall branner i de respektive gårdene. For å få et innblikk i øvrige branner, har gruppen gjennomgått Politiets statistikk over påsatte branner i bydel 5 Grünerløkka, fra 2000 og 2001. Dette medregnes ikke i brannstatistikken pga. forskjellen i intervaller og utvalg, men nevnes i denne rapporten for å få et mer helhetlig bilde av branner i murgårder. Med tanke på ovennevnte feilkilder er det grunn til å tro at et vesentlig større antall gårder har brent eller hatt branntilløp enn det gruppens statistikk konkluderer med. De opplysninger som er systematisert i forhold til antall branner vil bli brukt i det videre arbeidet for å kartlegge enkelte murgårder og områder med særlige problemer i forhold til branner. Gjennomgang av tidligere brannevalueringer For å danne et solid og troverdig grunnlag for de vurderingene som er gjort i denne rapporten, har det vært viktig å ta lærdom fra de erfaringene som finnes med branner i murgårdene. Fra og med 1994 har Oslo brann- og redningsetat evaluert de fleste større brannene som har funnet sted i murgårdene. Rapportene fra evalueringene har blitt gjennomgått en for en, med den hensikt å finne sentrale årsaker til brannforløpet og konsekvensene i hver brann. Ved å systematisere dataene fra hver rapport og å sette disse inn i et Excel-ark, har det vært mulig å filtrere dataene slik at sammenhengen mellom brannens konsekvenser, brannforløp og faktiske forhold i bygget har blitt synliggjort. Ut i fra denne filtreringen av alle evaluerte branner, har det fremkommet klare tendenser når det gjelder svakheter i det bygningstekniske eller installasjoner som ofte forårsaker at brannene får et stort omfang. De vurderinger og prioriteringer som er gjort i denne rapporten er basert på blant annet disse tendensene/resultatene. Begrensningene i denne delen har vært at ikke alle branner har blitt evaluert i tidsperioden 1994 2002. Antall evalueringsrapporter som er tatt med i gjennomgangen er 67 stk, noe som burde gi et reelt bilde av branner i murgårdene. 2.3. Innhenting av informasjon om tekniske brannsikringstiltak Særlig i forbindelse med sikkerhetsprodukter og økonomiske aspekter ved brannsikkerhet er det innhentet informasjon fra næringslivet (produsenter, forsikring m.fl.). Hensikten med denne jobben har vært å kunne gi bedre informasjon til eiere og brukere i murgårdene om hvilke kostnader som aktuelle brannsikringstiltak medfører. I tillegg til dette, og kanskje mer viktig, har det vært ønskelig belyse hvilke økonomiske gevinster som økt brannsikkerhet vil kunne gi eiere og brukere. - 11 -

3. Generell informasjon om murgårdene i Oslo 3.1. Omfang og lokalisering i Oslo Byantikvarens lister viser at det er 2862 registrerte murgårder med trebjelkelag i Oslo. Antallet gårder og adresser kan avvike noe pga. forhold beskrevet tidligere. Det er ikke helt klart når bruk av trebjelkelag opphørte i murgårder, men det kan være bebyggelse helt frem til ca 1930. Ifølge byantikvaren er det et klart skille i 1914, hvor armert betong hadde sitt inntog som materiale i etasjeskillene. Rene næringsgårder inngår ikke i byantikvarens oversikt, kun murgårder som tjener som boliger eller kombinert næring/bolig. Statistikken viser bl.a. fordelingen av murgårdene i de ulike bydelene. Samtlige gårder ligger innenfor Ring 3 som avgrenser indre og ytre by. Bydelene som her er omtalt er: Bydeler Antall gårder Prosent 1) Bygdøy- Frogner 442 15,4 % 2) Uranienborg- Majorstuen 530 18,5 % 3) St. Hanshaugen- Ullevål 395 13,8 % 4) Sagene- Torshov 132 4,6 % 5) Grünerløkka- Sofienberg 709 24,7 % 6) Gamle Oslo 398 13,9 % 7) Ekeberg- Bekkelaget 9 0,3 % 26) Sentrum 248 8,7 % Tabell 1: Prosentandelen viser hvor stor andel av murgårdene de enkelte bydelene har. Man kan se at Grünerløkka har nesten ¼ av Oslos murgårder. 3.2. Eierforhold Prosjektgruppen har kartlagt eierne i ca. 99 % av murgårdene. En stor del av murgårdene er registrert som sameie, borettslag, egne aksjeselskap eller lignende. Av disse er privatpersoner oppført som eiere ved en del av gårdene. Ca. 45% av bygningsmassen er representert med eiere som disponerer 2 eller flere murgårder. OBOS Eiendomsforvaltning AS (117 gårder), Oslo og Omegn Boligforvaltning A/L (100), Olav Thon Gruppen (86) og USBL (81) er de største eiendomsbesitterne når det gjelder murgårder i Oslo. I tillegg kommer gårder som disse og andre store eiendomsselskaper forvalter for sameier, borettslag og lignende. Som tidligere nevnt viser gruppens statistikk også i hvilken grad de ulike eierne har vært utsatt for brann i sine gårder. Videre kan man ved befaringer utfylle eksisterende opplysninger og kartlegge verstingene blant murgårdseierne. Det ovennevnte grunnlagsmaterialet vil være et godt verktøy i det videre arbeidet med å foreta befaringer i gårdene. - 12 -

3.3. Historie og beskrivelse av murgårdene Den typiske murgården ligger mot gata og fyller hele eiendommens bredde. Mange bygninger har et gjennomgående portrom, som leder inn til trappa og gårdsrommet. Andre bygninger har direkte adkomst til trapperom fra gaten. Hovedformen kan være rektangulær eller ha smale bakfløyer i L-, U-, eller T-form. Hjørner mot gatekryss er alltid skrå. De store representative rommene ligger mot gata, mens sekundærrommene ligger mot bakgården eller i bakfløyen. De minste leilighetene ligger i bakgårdsfløyene eller i bakgårdsbygningene. Fundamentet er ofte i naturstein som igjen bæres på treflåter. Treflåtene er utført i rundtømmer og ligger horisontalt i flere lag som igjen hviler på trepæler slått ned i grunnen. I Oslo er som oftest murgårds bygningene plassert delvis på fjell og delvis på treflåter, med den konsekvens at det etter hvert kommer setningsskader i deler av bygningene. Etasjehøyden varierer fra 3 5 etasjer + kjeller og loft. Murgårdene er i hovedsak innredet til boliger, men i første etasje var/er det ofte små butikker. Loftene er for det meste kalde tørkeloft, men i den senere tid har det blitt mer vanlig å innrede disse til leiligheter. På bakgrunn av branner, ulykker og andre hendelser har lovverk som omfatter byggverk stadig blitt endret for å gi et bedre sikkerhetsnivå. Det gjeldende lovverket på den tiden murgårdene ble oppført er derfor også noe av grunnen til at disse gårdene er et brannproblem i dag. Det vises for øvrig til vedleggsdelen i denne rapporten hvor lovverkets historikk er oppsummert. 3.4. Forskjellen på østkant- og vestkantgård Bilde 1: Prinsippskisse som viser hvordan mange murgårder er fundamentert: Grunnmur i naturstein bæres av treflåter. Skissen viser trepåler som er slått ned i grunnen. Slike trepåler var ikke vanlig i Oslo hvor det stort sett er flere lag med stokker som danner flåter. Det var klare forskjeller mellom øst- og vestkanten i Oslo når det gjaldt byggeskikk. De to største forskjellene må sies å være arealdisponeringene. Det er større åpne gårdsrom og trapperom med ildfaste hovedtrappeløp på vestkantgårdene. På vestkanten er det vanlig med tilgang til to rømningsveier fra hver enkelt bolig, i motsetning til østkantgårdene hvor den eventuelle tilgangen til to trappeløp vanligvis er via loft eller kjeller (i praksis en rømningsvei). Bilde 2: Viser typisk murgårdsbebyggelse i Oslo. - 13 -

Typisk østkantgård: Den typiske østkantgården ble oppført i perioden 1870-90. Byggene var på 3 5 etasjer, samt kjeller og loft. Gårdene inneholdt som regel 15 20 mindre husrom, utført som 1 2 roms leiligheter på 30 60 m². Det ble benyttet billige og dårlige materialer. Håndverket var stort sett mindre bra utført. Typisk vestkantgård: Den typiske vestkantgården ble bygget etter 1890. Leilighetene her var mye større enn i øst. Det dreier seg om 100 150 m², ofte med flere stuer mot gata. Ildfast hovedtrapp og bitrapp i tre med tilgang til begge fra alle boenheter. Vanligvis er det bare bitrapper som går fra kjeller til loft. 3.5. Forhold som gjør murgårder spesielle i brannteknisk sammenheng Deler av denne bygningsmassen er oppført i en tid med mangelfull lovgivning. Det er varierende nivå på brannsikkerheten i murgårdene. En del forhold går imidlertid igjen: Vegger, gulv og tak Tilslutningen mellom murvegg og innvendig trevegg, etasjeskillere osv. vil representere en svakhet når det gjelder brannspredning mellom boenhetene. Dette på grunn av skjulte hulrom, sprekker, utette tilslutninger og andre bygningstekniske svakheter. Et problem er ujevne murvegger og krymping av gulv og himlingsbord. De største spaltene vil imidlertid finnes der gulvbjelker går langs murvegg. Etasjeskillere i gamle murgårder er utført som bjelkelag med stubbloft. Denne konstruksjonen ble som regel isolert med leire e.l. (varierende materiale -vanligvis tørr leire, men også koks og murrester, sagspon og flis) Gulvbordene ligger over isolasjonslaget. Gjennomføringer som f.eks. rør og ventilasjonskanaler (utført som kasser i tre) går ofte fra kjeller til over tak. Disse utgjør en fare for brannspredning gjennom etasjeskillerene i de gamle murgårdene. Bilde 3: Prinsippskisse som viser oppbygning av etasjeskiller i tre (stubbloft). Setningskader vil medføre små og store sprekker og utettheter i bygningsmassen, med den følge at røyk og brannspredning brer seg raskere enn normalt. Utbedring av setningsskadene er tidligere utført med til dels dårlige branntekniske løsninger. Det kan være oppforing og utforing av gulv, himling og veggliv. Konsekvensen blir at man får skjulte hulrom som ofte bidrar til at brannen får utvikle seg lenge før brannen oppdages, i tillegg til at slokkeinnsatsen vanskeliggjøres. Trapperom, kjeller og loft Selve trappen er ofte i metall, men kan være kombinert med trevirke. Det er også vanlig at trappen i sin helhet er utført i tre. Tak i trapperom kan være utført i treverk. Vegger kan også være utført i tre, men det er mest vanlig med vegger i mur. De opprinnelige trapperomsdørene er ofte trefyllingsdører. Disse dørene kan - 14 -

også ha glassfelt (trådglass), noe som også ble brukt i felt over og ved siden av dørene. Denne type dører er lite røyktette og med dårlig brannmotstand (se bilde 4). I murte trapperom er ofte trapperomsveggene ført opp til loftsrommet, men ikke til utvendig tak. Overdekkingen av trapperommet kan derfor være i trebjelkelag med kledning i trepanel på oversiden og rabbitzpuss i himling. Dør til kjeller skulle som følge av krav i tidligere lovverk være i massivt tre kledd med metallplater, og med selvlukkerfunksjon (gjerne fjærlukker). Imidlertid er ofte skillekonstruksjonene mot kjeller og loft svake punkter. Skillevegg mellom trapperom og trappenedgang til kjeller kan være av tynt trepanel, i noen tilfeller med rabbitzpuss på kjellersiden. Det vil sjelden være fullgode branntekniske skiller mellom kjeller/loft/leiligheter og trapperom, noe som er et stort problem i forhold til brannsikkerheten i bygget. Bilde 4: Typisk trapperomsdør i gamle murgårder. Svake punkter i fyllingspartiene fører til gjennombrenning, utett tilslutning til karm medfører røyk- og brannspredning, trådglasset står som regel i mot brannen, men hindrer ikke varmestråling. Varmestråling kan antenne brennbart materiale på andre siden (f.eks. gardiner). - 15 -

4. Branner i murgårder 4.1. Brannårsaker DBE gir årlig ut en brannårsaksstatistikk. Tallene nedenfor er hentet fra sist utgitte års-statistikk (2000) og angir en prosentvis oversikt over ca 1200 branner i boliger. Det er små endringer i statistikken fra år til år. Vi kan derfor si at tabell 2 er representativ for alle branner de 10 siste årene. Brannårsaker, prosentvis for 2001 1. Påsatte branner 2. Bar ild 3. Elektrisk årsak 4. Feil bruk av elektrisk utstyr Årsaker 5. Eksplosjon 6. Selvtenning 7. Lynnedslag 8. Annet 9. Ukjent 0 5 10 15 20 25 % Tabell 2: Tabellen viser fordelingen av brannårsaker i 1200 boligbranner i 2000. Av tabellen kan vi se at Bar ild er en av de vanligste brannårsakene (ca 23%), og herunder er det levende lys og røyking som utgjør mesteparten. Brannårsakene elektrisk årsak og feil bruk av elektrisk utstyr utgjør til sammen hele 42,5 % av alle branner i boliger i Norge. Dette skyldes blant annet manglende vedlikehold, ikke fagmessig utførte arbeider, svikt i termostat, tørrkoking på komfyr og overoppheting i ovn, tildekking av ovner osv. Rundt 10 % av brannene i Norge er påsatt, men tallet er betydelig høyere i visse deler av Oslo. Politiet kan vise til en oppklaringsprosent på 82 for de antatt påsatte brannene i år 2001. Som de fleste statistikker inneholder også denne noen mørketall (usikkerhet), men det gir likevel et godt bilde av hvor brannårsakene ligger. 4.2. Konsekvenser De samfunnsmessige konsekvensene ved brann i en murgård kan være store. I hovedsak er dette menneskelig og økonomisk relaterte konsekvenser. Historisk relaterte verdier bør også nevnes i sammenheng med branner i murgårder. - 16 -

Menneskelig relaterete konsekvenser: En brann kan være en stor belastning og personlig tragedie for de som opplever det. Tap av menneskeliv vil alltid være den værste konsekvensen i en brann. Det å evt. miste familiemedlemmer, hjem, eiendeler for så å skaffe seg et nytt bosted i et allerede presset boligmarked, vil kunne by på mange utfordringer for de berørte i en vanskelig tid. Skulle ikke forsikringene være i orden, eller eiendelene være underforsikret, vil dette kunne medføre store personlige tap for den enkelte. Det vil være naturlig å spørre om ansvarsforholdet etter en brann, hvorfor det gikk så galt osv. Dette kan føre til rettssaker som igjen vil være en ytterligere belastning. Økonomisk relaterte konsekvenser: Ved en brann i en murgård kan store verdier gå tapt. Rettstvister og straffereaksjoner vil kunne bli en følge av skyld- og ansvarsfordeling. Store forsikringsutbetalinger blir ofte konsekvensene ved en slik brann med den følge at forsikringspremiene økes. Dette rammer alle som betaler forsikring. Historiske relaterte konsekvenser: Mange murgårder i Oslo har en stor historisk verdi. Det vil derfor være et stort tap for byen om slike gårder går tapt i en brann. 4.3. Antall branner i murgårdene Brannstatistikken som er benyttet i dette prosjektet bygger på store og mellomstore branner i perioden 1989 til 2001. Det har vært brann i 8% av murgårdene i Oslo i denne perioden, eller i snitt 18 murgårder pr. år. Mindre branner og branntilløp fremkommer ikke av statistikken. Dette betyr at antallet registrerte branner og branntilløp i murgårder kan være mye høyere enn det som fremkommer i rapporten. Politiets statistikk over påsatte branner, som det henvises til tidligere i kapittel om metoder og materiale, antyder også dette. Bydeler Antall branner Prosent 1) Bygdøy, Frogner 25 5,7 % 2) Uranienborg, Majorstuen 26 4,9 % 3) St. Hanshaugen, Ullevål 30 7,6 % 4) Sagene, Torshov 9 6,8 % 5) Grünerløkka 72 10,2 % 6) Gamle Oslo 47 11,8 % 7) Ekeberg, Bekkelaget 0 0 % 26) Sentrum 19 7,7 % Tabell 3: Prosentandelen her angir hvilke bydeler som har hatt flest branner. Når det gjelder de brannene som er statistisk registrert i rapporten, har det vært brann mer enn en gang i 18 murgårder. Et eksempel er Oslo gate 17 hvor det i tidsrommet fra 1997 til 2001 har vært seks branner. Tre av brannene hadde arnested i 3. og 4. etasje med spredning til loft. De resterende tre hadde arnested på loft. Til alt hell omkom ingen i disse brannene. - 17 -

Hvis man ser for seg byen under ett har det vært store og mellomstore branner i 228 av murgårdene. Tabell 3 viser hvordan disse brannene er fordelt på bydelene. I løpet av den aktuelle 12 års perioden har det omkommet 92 personer som følge av branner i Oslo 21 av disse har omkommet i murgårder, hvorav de fleste av disse er menn mellom 20 og 45 år 2. Arnested ut fra evalueringsrapportene viser følgende: Arnested Kjeller Leilighet Loft Andre Prosentandel 12% 65,5% 12% 10,5% 14 av 67 branner var påsatt, hvorav 10 av disse ble påsatt mellom kl. 22:00 og 07:00. 2 av de påsatte brannene hadde arnested i trapperommet. 4.4. Svakheter i organisatoriske brannsikkerhetstiltak Det er mange forhold som svikter: Manglende holdninger, ansvarsfraskrivelse, dårlig kommunikasjon, lagring av brennbare materialer på uegnede steder osv. Folk ønsker å unngå konflikter og vil derfor ikke bry seg. Uklare ansvarsforhold og ordensregler som ikke omfatter brannsikkerhet kan også være årsaker. Eiere og brukere tar ikke sitt pålagte ansvar iht. brann- og eksplosjonsvernloven, forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn og internkontrollforskriften/hmsforskriften (hvor denne er gjeldende). Beboere melder ikke ifra til eiere når avvik oppdages, noe som de har en plikt til. Kommunikasjon mellom eier/beboer, og beboere seg imellom viser seg ofte være vanskelig og vil forringe brannsikkerhetsarbeide. Det har også vist seg at beboere i seg selv kan være en risiko i forhold til brann. Dette er som regel knyttet til dårlige holdninger i forhold til brannsikkerhet. Man må også være oppmerksom på de som eventuelt trenger assistanse i en brannsituasjon. Dette kan være gamle, uføre, handikappede osv. 2 Hentet fra DBE s brannstatistikker for den aktuelle perioden. - 18 -

4.5. Svakheter i tekniske brannsikkerhetstiltak (Gjennomgang av brannevalueringsrapporter) 4.5.1. Generelt Kartleggingen av informasjonen som finnes i brannevalueringsrapportene har gjort det mulig å avdekke svake branntekniske forhold i bygget. Av evalueringsrapportene har det blitt valgt ut 67 større murgårder hvor bygningskonstruksjoner har blitt utfordret av brannen. Evalueringsrapportene beskriver flere viktige forhold i detalj: Tid og dato for brannen, objektdata som beskriver murgården og som sier noe om generell- og brannteknisk standard, forløpet til brannvesenets slokkeinnsats, rømningsveienes tilstand under brannen, Bilde 5: Bildet viser en god B30-dør som er feil montert. Som man ser har brannen trengt gjennom svekkelser/åpninger i tilslutningen mellom dørkarm og vegg. evakuering av objektet, brannårsak og årsaker til brann- og røykspredning. Evalueringsrapportene omhandler også flere forhold. 4.5.2. Brannspredning Generelt om brannspredning Evalueringsrapportene beskriver forskjellige årsaker til spredning av brann og røyk, både innvendig i bygningsmassen og utvendig via åpninger og utstikk i fasaden. Mange av brannene som rapportene omhandler har flere spredningsårsaker. Antall brannspredninger vil derfor være høyere enn antall branner. Sammenfatningen av evalueringene viser med hvilken hyppighet de forskjellige spredningsårsakene har opptrådt blant brannene som er kartlagt i denne rapporten. 4.5.3. Innvendig brannspredning Utette dører Dårlig anslag/tetting mellom dørblad og karm, eller manglende tetting ved innfesting (mellom vegg og dørkarm), fører til spredning av røyk og brann. Utette dører har vært medvirkende årsak til brannspredning i 21% av de 67 evaluerte brannene. Åpne dører Dører til trapperom som står åpne vil medføre tilførsel av oksygen som igjen gir en raskere spredning av brann. Åpne dører har vært medvirkende årsak til brannspredning i 24%. Bilde 6: Bildet illustrerer den branntekniske svakheten ved gamle trapperomsdører. I denne brannen spredte brannen seg fra startbrannrommet til trapperommet gjennom en åpen dør. Den spredte seg videre til 3 leiligheter og loft ved at dørene ble gjennombrent. Legg merke til at murpussen er borte grunnet den sterke varmen i trapperommet. En person omkom. - 19 -

Gjennombrenning Dette skjer når en bygningskonstruksjon, som regel uklassifiserte dører, ikke kan stå imot en brann. Gjennombrenning har vært medvirkende årsak til brannspredning i 22%. Hull i vegger og utette gjennomføringer Sprekker, kabel- og rørgjennomføringer, og lignende har vært medvirkende årsak til brannspredning i 9%. Utettheter i etasjeskillere Utettheter i etasjeskillere har vært medvirkende årsak til brannspredning i 16%. Ventilasjonskanaler Brannspredning i tilknytning til ventilasjonskanaler har vært medvirkende årsak til brannspredning i 6%. Hulrom Nedforede himlinger, utforede vegger og oppforede gulv kan føre til at brannen etablerer seg i hulrommene og vokser seg stor før den oppdages. Hulrom har vært medvirkende årsak til brannspredning i 3%. Bilde 7: Gjennomgående avløpsrør i plast fra kjeller til loft. Brann i etasjen over har brent bort røret et stykke nedover med brannspredning til denne etasjen som følge. Brannen spredde seg også til kjeller grunnet nedfall i røret. 4.5.4. Utvendig brannspredning Vindu til vindu i fasade Slik spredning foregår normalt fra brannleilighet til vindu i overliggende leilighet, eller til naboleilighet via innvendig hjørne. Brannspredning fra vindu til vindu i fasade har vært medvirkende årsak til brannspredning i 9% av tilfellene. Til tak og loft via gesims Flammer fra underliggende vindu går inn i takkonstruksjonen via luftespalter i gesimsen. Brannspredning til tak og loft via gesims har vært medvirkende årsak til brannspredning i 6%. I takkonstruksjonen Loftene i de gamle murgårdene er som regel useksjonert, og en brann vil raskt spre seg til hele arealet. Brannspredning i takkonstruksjonen har vært medvirkende årsak til brannspredning i 6%. Bilde 8: Bildet viser utvendig spredning av brann fra vindu til vindu (fra 3. til 4. etasje) og til loft via gesims. Etasjeskillet mellom toppetasje og loft er gjennombrent. - 20 -