Hva vil det si å være muslim? av Shaykh Muhammad Said Ramadan al-bouti oversatt av Øyvind Færevik I Allahs navn, den aller Barmhjertigste den aller Nådige La all lovpris tilfalle Allah Den som velsigner oss med fremgang, Den som viser oss veien til rettledelse. La velsignelse lyse over vår mester Muhammed, hans familie og hans følgesvenner. Her følger noen få sider med en enkel sammenfatning av hva islam betyr. Jeg skrev den for ikke-muslimer som har spørsmål om og er interessert i islam. Jeg ber Allah om at det skal være til hjelp og rettledning for dem slik at de kan få oppfylt sine ønsker. Måtte Allah lede oss alle til Hans sanne religion, på Hans rette vei. Hva er mennesket? Mennesket er det mest velsignede av alle skapninger. Dette er på grunn av alle de unike egenskaper mennesket er utstyrt med. De fremste av dets unike egenskaper er fornuften, evnen til å tenke og evnen til å nyttiggjøre seg de materialer som finnes i skaperverket og bruke dets fysiske lover til sin egen fordel. Hvem skapte mennesket og velsignet det med disse egenskapene? Det er Allah som skapte alt i skaperverket. Dets underverk, dets form og orden er vitner om Ham. Vitenskapen bekrefter at alle skapninger rundt oss har en funksjon, en oppgave som de fyller. Er ikke mennesket, som skiller seg fra alle skapninger, også blitt tildelt en funksjon, en rolle? Jo, så sannelig, mennesket er pålagt en viktig og dyrebar oppgave, en oppgave pålagt av den Guden som skapte det og velsignet det. Så hva er dets oppgave? Mennesket har to oppgaver. Den ene går på det teoretiske dvs. kunnskap og erkjennelse. Den andre går på den praktiske utførelsen. Så hva innebærer den erkjennelsesmessige oppgaven?
Den går ut på å betrakte og fundere og komme frem til følgende: 1. Erkjennelse av at man er et vesen som er skapt og underlagt Allahs herredømme, at man beveger seg ved Allahs kraft og at man lever under Hans beskyttelse og nåde. Det er dette som ligger i begrepet «en guds tjener» 2. Kunnskap om at Allah som skapte deg er Èn ingen er ved Hans side, verken når det gjelder Hans guddommelighet eller Hans oppsyn. 3. Kunnskap om at Allah også har skapt engler med åndelige legemer som lydig følger Allahs befalinger og som har spesielle oppgaver de er pålagt å utføre. 4. Kunnskap om at Allah, opp gjennom tidene, har sendt profeter/sendebud til deres respektive folkegrupper. Den siste profeten var Muhammed, lys fred og velsignelse over ham. Til forskjell fra de andre profetene ble han sendt til alle mennesker og folkegrupper. I tillegg må man tro på de profetene som er nevnt ved navn i Koranen 5. Kunnskap om at Allah sendte skrifter til menneskene med profetene, åpenbart gjennom engelen Gabriel. Skriftene kalte menneskene til troen på at Gud er Én og at Han er hele skaperverkets guddom. Det vil si at Han er skaperverkets Hersker og Forvalter. Skriftene kalte også menneskene til troen på at Allah vil la hver og en av oss dø når vår tid er omme, at Han vil la oss gjenoppstå. Deretter skal Han belønne oss for det gode vi har gjort og straffe oss for det dårlige, og at paradiset er en enorm verden hvor alle typer velsignelser venter de rettskafne, mens helvete er en verden av straff for de onde. Kunnskapen om disse fem punktene og det å være overbevist om dem, kalles tro, eller iman på arabisk Hva innebærer den praktiske utførelsen? Den går ut på å forplikte seg til å utføre de følgende praktiske plikter: 1) Utføre de fem bønnene som er fordelt utover døgnet. 2) Faste i Ramadan på den måten Koranen foreskriver og i samsvar med Muhammeds klare lære. (lys fred og velsignelse over ham) 3) Dra på pilegrimsreise til Allahs dyrebare Hus (al-kaabah) i Mekka og utføre de kjente pilegrimsritualene som Koranen og Muhammed har redegjort for, så fremt man er i stand til det, fysisk og økonomisk. 4) Avstå en bestemt andel av sine verdier til trengende hvert år (zakat), hvis verdiene overstiger et visst beløp. 5) Bekjenne med egne ord at ingen og intet fortjener å bli tilbedt uten Allah (La Ilaaha illallah) og at Muhammed er Hans sendebud og forplikte seg selv til å følge de øvrige lover og regler som nevnes i Koranen og som Allahs sendebud har redegjort for, så godt man kan, med viten om at oppgavene er humane og ment å fremme kjærlighet og rettferdighet. Det å forplikte seg til disse fem pliktene og underkaste seg dem åndelig, kalles islam.
Ble alle profetene sendt med nøyaktig det samme budskapet? Når det gjelder det teoretiske/erkjennelsesmessige, det som kalles trossetningene (aqida), så ble alle profetene fra Adam til Muhammed, sendt med de samme trossetningene som de kalte folk til. Disse trossetningene er de jeg har sammenfattet i de fem punktene som kalles iman, tro. Men når det gjelder lover og regler for atferd den praktiske utførelsen så har det vært forskjeller fra profet til profet. Dette fordi regler for atferd (det vil si hva som er pålagt, hva som er forbudt og tillatt) tar hensyn til menneskenes nytte og behov og de kan være ulike fra en tid til en annen og fra sted til sted. Hva er forskjellen mellom det sett av regler som Muhammed fred og velsignelser være med ham, ble sendt med (sharia), og det som tidligere profeter ble sendt med? Forskjellen er at den sharia som Muhammed ble sendt med er universell og til alle folkegrupper og at den skal være gyldig til Den Siste Dag (Dommedag). Dette fordi han er profetenes segl, den siste profeten og fordi han ble sendt til alle folkegrupper. Profetene før ham ble sendt til deres respektive folkegrupper med en sharia som var spesifikt for dem og deres tid, det vil si tidsbegrenset. Men hvis vi ser på de religionene Moses og Jesus ble sendt med, og religionen Muhammed ble sendt med, så ser vi at de har ulike trossetninger? Forskjellene vi kan se er ting som har kommet til i ettertid og tilføyelser gjort av noen geistlige blant dem. Disse forskjellene eksisterte ikke i den torah som Allah åpenbarte til Moses, ei heller i det evangeliet som ble åpenbart til Jesus (fred og velsignelser over dem begge). Derfor, hvis vi legger til side tilføyelser og endringer gjort av geistlige innenfor jødedommen og kristendommen i ettertid, og går tilbake til det som Allah åpenbarte til Moses og Jesus vil vi kjenne igjen de fem trossetningene jeg nevnte tidligere og som utgjør iman, troen. Det er de samme trossetningene som alle profetene ble sendt med til deres respektive folkegrupper, uten unntak. Ut fra det vi kan lese i Det nye Testamentet så består Gud av tre enheter; Faren, Sønnen og Den Hellige Ånd. I Koranen derimot, kan vi lese at Gud er Én, uten noen partner eller sidestilt. Hvordan kan vi forene de to budskapene når vi vet, ut fra det du sier, at begge budskapene er fra Allah? Det jeg sier til deg er: det sanne evangeliet som ble åpenbart til Jesus skiller seg ikke fra det som er åpenbart i Koranen når det gjelder trossetningene. Men fordi det er blitt gjort endringer, påfunn og tilføyelser i evangeliet, og da særlig fra sånne som Paulus, så er det blitt skapt et inntrykk av at trossetningene i Evangeliet og Koranen er forskjellige.
Men hvis trossetningene som Moses, Jesus og Muhammed faktisk er de samme, hvordan har det seg at de har blitt til ulike religioner? Alle profetene ble sendt med den samme religion uttrykt i de fem trossetningene jeg gjorde rede for da jeg definerte iman, tro. Men fordi Torah og Evangeliet - av ulike grunner som vi ikke skal gå inn på her - ble gjenstand for endringer og tilføyelser, utviklet den ene åpenbarte religionen seg til ulike religioner med motstridende innehold. Menneskene har deretter tatt til seg at det er ulike religioner. Hvorfor kalles de da de himmelske eller åpenbarte religioner? Dette er en vanlig og utbredt betegnelse. Men den er ikke korrekt. Hvordan kan de være himmelske eller fra Allah når de er motstridende? Hvordan kan Allah åpenbare til Jesus at Gud er tre i Én, Faren, sønnen og den hellige ånd for deretter å åpenbare til Mohammed det stikk motsatte av dette, at Gud er Én, uten partner eller sidestilt. Hvem med den minste forstand vil kunne hevde at Allah har åpenbart disse to motsetningene til menneskene? Hva er kilden til det islamske regelverket (sharia), det vil si reglene for den praktiske utførelsen som du nevnte? Kilden for sharia er først og fremst Koranen. Koranen er Allahs tale i ord og betydning, slik den ble åpenbart til Mohammed, Allahs sendebud. Deretter kommer profetens detaljerte klargjøringer av den, og det kalles sunnah. De ord og uttrykk som Muhammed brukte i sin sunnah er hans egne ord, formulert av ham, men meningsinnholdet / det ordene hans innebærer, er en åpenbaring fra Allah. Heri ligger forskjellen mellom Koranen og sunnah. Må menneskene følge alle reglene gitt i sharia under enhver omstendighet? Er de fastlagt for alltid? Kan de aldri være gjenstand for endring og utvikling? Regelverket i sharia tar hensyn til, og skal ivareta og sikre menneskenes behov på en fullkommen rettferdig måte. Når det gjelder regelverket som skal sikre menneskets beste er noe bygget på tekster som er avgjørende i sin bevisføring. De er entydige og ikke gir rom for ulike tolkninger betydninger, dvs. de kan bare forstås på en måte. Regelverket som er bygget på disse tekstene står fast Det er uforanderlige og kontinuerlige og representerer goder for menneskene det aldri vil være noe behov for å endre eller utvikle. Det er heller ikke lov å endre på denne delen av regelverket. Andre deler av regelverket er utledet av tekster som ikke er entydige og som er åpne for mer enn en tolkning. De uttrykker sannsynlighetsovervekt. Dette omhandler goder og behov som kan endre seg med ulike forhold. Disse tekstene kan være gjenstand for kvalifisert tolkning av lærde (ijtihad) og for utvikling for å fremme menneskenes beste. Det er de lærde i islam som har ansvar for å utrede dette.
Blir en muslim til en frafallen hvis vedkommende betviler er benekter en av de fem trossetningene, eller en av de fem praktiske pliktene, eller nekter å forplikte seg til reglene, eller deler av reglene i sharia? Når det gjelder trossetningene så innebærer en fornektelse eller tvil om en av dem at man blir en frafallen. Men når det gjelder det ikke å forplikte seg til regelverket eller de praktiske pliktene så har det to aspekter. Skyldes manglende forpliktelse at man avviser dets gyldighet, dets myndighet eller sågar dets eksistens, så fører det til frafall. Skyldes manglende forpliktelse derimot at man kommer til kort eller tar for lett på det, samtidig som man er overbevist om dets gyldighet og myndighet, så innebærer det ikke frafall. Sistnevnte regnes snarere som ulydighet, noe som Allah kan velge å tilgi eller straffe vedkommende for. Er alle muslimer på samme nivå overfor Allah? Muslimenes nivå og stilling overfor Allah avhenger kun av nivået på og nytten av deres gode gjerninger. Utover dette er det ingen forskjell mellom mann og kvinne, fattig og rik, konge og tjener. Fortell meg om døden. Hva er døden og hva skjer med mennesket etter døden? Døden inntreffer når sjelen blir skilt fra legemet. Dette skjer til fastsatt tid bestemt av Allah og i henhold til Hans qada' (forsyn og viten). Allah sender en type engel som i koranen kalles malak ul-maut,dødsengelen for å skille sjelen fra kroppen. Sjelen forsetter å eksistere og beholder evnen til å føle og sanse. Slik eksisterer den helt til Oppstandelsens dag, den dagen Allah har bestemt at sjelene skal vende tilbake til sine legemer. Hvilke følelser er det som hjemsøker sjelen etter at den er blitt skilt fra legemet? Koranen forteller oss at sjelen enten blir gjenstand for velsignelse eller straff etter døden. Hvis mennesket trodde på Allah i jordelivet, og etter beste evne forpliktet seg til gode gjerninger, så vil Allah la sjelen nyte godt av velsignelser og vil bli vist den plassen i de evige hager / paradiset som er venter den. Har man derimot satt seg opp mot Allah og vært hovmodig overfor Ham i jordelivet så skal sjelen bli hjemsøkt av pine og bli vist den plassen som venter en i helvete etter Dommedag / Oppstandelsens dag. Dette er det som Koranen og Allahs sendebud forteller oss. Hva slags hendelser vil et menneske gå i møte på Oppstandelsens Dag? Koranen og Allahs sendebud forteller oss om følgende hendelser:
1) Først skal sjelene vende tilbake til sine respektive legemer, som vil bli skapt på nytt av Allah. 2) Hele menneskeheten, fra det første mennesket, skal samles på en stor, vid slette. Kun Allah vet hvor stor denne sletten er. 3) Himmelen og jorden skal bli forandret og underlagt en ny guddommelig orden med. 4) Menneskene skal stå til doms overfor Allah. Beviser og vitnemål vil bli lagt frem i form av skriftruller. De vil vise hvert enkelt menneske dets tidligere liv og dets gjerninger, gode og dårlige. I tillegg skal menneskets kropp vitne. Hender, føtter, øyne, hørsel og munn vil vitne for eller mot dets eier. Så skal alle gjerninger bli veid i en vekt som veier gjerninger. 5) Menneskene skal gå over en bro (as-sirat) som strekker seg over helvete. Alle må gå over denne broa. De sorgløse de som har flere gode gjerninger enn dårlige, skal gå over broa og entre paradisets hager. Mens de som er er sorgfulle, som har flere dårlige enn gode gjerninger skal snuble og falle ned i helvetet. Alt dette er i henhold til Koranen og autentiske beretninger etter Allahs sendebud. Bevisene er avgjørende og basert på tekster som ikke kan være gjenstand for tolkninger. Stemmer det ikke at kildene for all kunnskap om disse tingene som vi ikke kan se, stammer fra Koranen og Muhammeds klargjøringer? Jo, alt som dreier seg om det usette, det være seg ting i fjern fortid eller fjern framtid, støtter seg på autentiske beretninger, og oppfyller vitenskapens krav for religiøse og andre spørsmål. Det kan slås fast med sikkerhet at Koranen er Allahs ord og at Muhammed, som Koranen ble åpenbart til, er Allahs sendebud. Alt som Koranen forteller oss, eller som er overlevert oss etter Muhammed på en vitenskapelig korrekt måte, er realiteter som er vitenskapelig stadfestet. Fortell meg nå, hva betyr al-qada og al-qadar forsyn og bestemmelse? Al-qada henviser til Allahs forutgående kunnskap om en hendelse, det vil si at Allah har kunnskap om alt som vil hende i skaperverket før det skjer, det være seg naturfenomener eller menneskets handlinger, det være seg viljestyrte hendelser med intensjon, eller ukontrollerbare/ufrivillige hendelser uten intensjon, som fødsel, sykdom og død. Al-qadar er når en av disse hendelsene inntreffer i henhold til den forutgående guddommelige kunnskap om hendelsen. Må en muslim tro på al-qada og al-qadar? Ja, en muslim må ha full tro på at alt som inntreffer i skaperverket, alle handlinger som springer ut fra menneskene, viljestyrte og ufrivillige, er i henhold til Allahs al-qada og alqadar
Hva er endeliktet til en jøde som tror på torah, og til en kristen som tror på evangeliet, men som ikke tror på profetgjerningen til Muhammed (måtte Allah lyse fred og velsignelser over ham)? En jøde som ikke tror på Muhammeds profetgjerning, tror ikke på den torah som ble åpenbart til Moses. Dette fordi den opprinnelige toraen som ble åpenbart til Moses inneholder profetier og beretninger om profetenes segl Muhammed og befalinger om å ha kjennskap til ham. Likeledes en kristen som ikke tror på Muhammed, tror ikke på det evangeliet som ble åpenbart til Jesus, fordi det forteller om profeten Muhammeds komme og kaller folk til troen på ham. I virkeligheten er de derfor fornektere og ikke-troende. Hva er endeliktet i det neste liv for en muslim som tror at Koranen er Allahs ord, men som ikke tror på Moses og Jesus? En muslim som ikke tror på Moses og den opprinnelige Torah som ble åpenbart til ham og ikke tror på Jesus og evangeliet som ble åpenbart til Jesus, fornekter Koranen. Koranen nevner nemlig både Moses og Jesus og det som ble åpenbart til dem ved flere anledninger og fornekter man Koranen er man er i virkeligheten en gudsfornekter (Kafir) og ikke muslim. Hva er en kafir en fornekter? En kafir er en som bestrider riktigheten av en eller flere av de fem trossetningene vi nevnte tidligere. Likeledes er den som fornekter eller bestrider riktigheten av en eller flere av de fem praktiske pliktene som vi nevnte tidligere, en kafir og kan vente seg evig straff på Oppstandelsens dag. Hva menes med ordet «bestride» her? Ordet «Bestride» innebærer her å fornekte riktigheten av de fem trossetningene og dets fem praktiske uttrykk, til tross for at man vet med seg selv at det er riktig. Man bestrider det ut av hovmodighet, stahet eller fordommer. Akkurat som Allah nevner i Koranen (27:14) Og de bestred dem (Allahs klare tegn) i urett og hovmod, mens de i seg selv var overbevist av dem. Men de som benekter troen og de fem pliktene (iman og islam) av uvitenhet er unnskyldt og betegnes ikke som kafir. De betegnes som ahl ul-fitra, de profetløse folk, det vil si de som verken har erfart tidligere eller senere profeter og som har levd i total uvitenhet. Derunder faller også de som har levd under forhold som har gjort det umulig for dem å få kjennskap til islam og profetenes historier. Man kan finne eksempler på dette i isolerte, uopplyste deler av Afrika, Amerika og Latin-Amerika. Til slutt, fortell meg om forskjellen mellom livet til en muslim og en ikke-muslim og hvordan islam spiller inn på et menneskes psyke. En muslim bør omfavne livet og ha sjelero, uansett hvilken tilstand han eller hun er i. Dette fordi en muslim erkjenner at han er Allahs tjener og underlagt en god og barmhjertig Gud som
er vis i det Han bestemmer og tilrettelegger for sine tjenere. En muslim vet hvor og hvordan reisen hans i dette livet arter seg. Han vet at livet kan være både surt og søtt. Han vet at livet kun er en mellomstasjon på reisen til det som venter Ham hos Allah på Oppstandelsens Dag. En muslim pleier konstant båndene til Koranen, Allahs tale til menneskeheten. Han leser de guddommelige ord som lover ham tilgivelse for synder, skulle han be om det. Hans leser Allahs løfter om å lette hans hjerte og beskytte ham mot sjelenød. Ord som gir ro i hjerte fordi han vet at han er beskyttet av Allah og i Hans varetekt. Ord som forsikrer ham at jordelivet, med hele dets innhold, ikke har noe verdi sammenlignet med den rekke av evige goder og nådegaver, åndelige og materielle, han skal få nyte på Oppstandelsens dag. Han leser Allahs ord til menneskene: «Allah er de troendes beskytter og leder. Han fører dem fra mørket til lyset.» (2:257) Han leser også: «Den som lever rettskaffent, mann eller kvinne, og som tror, vil Vi oppvekke til et godt liv.» (16:97) Han leser de trøstende ord: «Si: «Dere Mine tjenere, som har forbrutt dere mot dere selv, ikke avskriv Allahs nåde. Allah vil forlate alle synder, Han er den Ettergivende, den Nåderike. (39:53) En muslim er sterkt knyttet til Allah, under alle forhold. Han stoler på Hans godhet, Hans barmhjertighet og visdom i alt som rammer ham og at han kun kan oppnå sann lykke innenfor islams dører. En ikke-muslim derimot, lever et jordeliv som fortapt, som en som har mistet seg selv, uvitende om hemmeligheten bak sin eksistens, uinteressert i sitt endelikt. Livets hendelser fører ham hit og dit uten at han kjenner kilden for eller meningen med disse hendelsene. Han er opptatt i sin søken etter tilfredsstillelse og prøver å rømme fra sine lidelser, som et foreldreløst, fremmed barn, uten hjelper og verge. Når livet skrider frem og storparten av det allerede har passert og døden nærmer seg, senker følelsen av ensomhet seg over ham. Og når frykten for hans ukjente endelikt rammer ham, overveldes han ofte av depresjon og andre psykiske lidelser. Den som ikke kjenner sin Herre, det vil si Allah, vil ubetinget ha sjelenød og lide i sitt indre, selv om han måtte svømme i et hav av materielle goder. O Allah, velsigne oss med kunnskap som gjør oss sorgløse og skaper nærhet til Deg! Ikke la oss lide på grunn av vår uvitenhet om Deg og vår avstand til Deg.