AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning: Kull: Emnekode og navn/namn: Eksamensform: Bachelor i sykepleie S10 BSM1 - Anatomi, fysiologi, genetikk, ernæring og mikrobiologi Skriftlig under tilsyn Eksamensdato: 14.12.10 Eksamenstid: Antall sider/antal sider: Tillatte hjelpemidler/ tillatte hjelpemiddel: Fagansvarlig/fagansvarleg: 5 timer 7 (inkludert denne) Ingen Fred Ivan Kvam /Elhoucine Messaoudi Merknader/merknadar Bokmål: Alle oppgavene skal besvares. Faglærer kommer ikke rundt i eksamenslokalene. Eventuelle spørsmål til oppgaveteksten formidles til faglærer via eksamensvaktene. Tallene til venstre på oppgavearket viser vektingen. Det kan til sammen oppnås 80 poeng. Nynorsk: Alle oppgåvene skal svarast på. Faglæraren kjem ikkje rundt i eksamenslokala. Eventuelle spørsmål til oppgåveteksten må formidlast til faglæraren via eksamensvaktene. Tala til venstre på oppgåvearket syner vektinga. Ein kan til saman få 80 poeng.
Eksamen i Medisinske og naturvitenskaplige emner, del 1 (bokmål) Sykepleierutdanningen, Høgskolen i Bergen 14. desember 2010. Celler og genetikk: 2 1a) Lag en skisse av en celle og sett navn på de viktigste strukturene. 2 1b) Forklar kort hvor og hvordan cellen danner ATP. 2 1c) Forklar begrepene: - gen - translasjon - mrna - enzym 2 1d) En kvinne med blodtype B (heterozygot) blir gravid med en mann med blodtype AB. Vis ved hjelp av et kryssingsskjema hvilke alternative blodtyper barnet kan få, og sannsynligheten for hvert alternativ. Nervesystemet: 3 2a) Hva er en synapse? Lag en skisse og forklar hvordan nerveimpulser ledes over synapsespaltene. Gi 2 eksempler på nevrotransmittorer. 3 2b) Lag en skisse, sett på navn og forklar kort om hinnene som omgir hjernen og ryggmargen. Hjertet og sirkulasjonssystemet: 5 3a) Gjør rede for hjertets oppbygning. Du skal i din besvarelse omtale beliggenhet, form, endokard, myokard, perikard, store årer som fører blod til/fra hjertet, klaffer, hjertets egen blodforsyning, AV-knute, SA-knute, His-bunt. 4 3b) Gjør rede for regulering av blodtrykket Lungene og respirasjonssystemet: 3 4a) Hvilke deler omfatter luftveiene? 2 4b) Hva menes med vitalkapasitet? Hva menes med tidevolum? 2 4c) Forklar kort hvordan karbondioksyd transporteres i blodet. 1 4d) Hvor ligger respirasjonssenteret? Nyre og urinveier: 2 5a) Tegn en skisse av et nefron og sett på navn. 5 5b) Gjør rede for hovedtrekkene ved dannelsen av urin i nyrene. Hvilke hormoner er med på å regulere utskillelsen av henholdsvis vann og salter? Hvor blir disse hormonene dannet og hvor har de sin virkning? 2
Fordøyelsessystemet: 3 6a) Forklar hvor og hvordan fett brytes ned i fordøyelsessystemet. Forklar også hvor og hvordan fett tas opp fra tarmsystemet. 5 6b) Stoffomsetningen i kroppen skifter mellom to faser: absorpsjonsfasen og postabsorpsjonsfasen. Gjør rede for hvordan cellene skaffer seg energi i disse to fasene og hvilke hormoner som er involvert i dette? Det endokrine systemet: 3 7a) Hvor ligger hypofysen? Hvilken rolle har hypofysen i det endokrine systemet? 6 7b) Hvor dannes og hvilke hovedfunksjoner har følgende hormoner: Tyroksin (T 4 ) Oksytocin Veksthormon (GH) Testosteron Mikrobiologi 3 8a) Gjør kort rede for tre ulike måter å klassifisere bakterier på. 3 8b) Hva menes med patogene mikrober? Hva menes med virulensfaktorer? Nevn minst 2 eksempler på virulensfaktorer. 3 8c) Forklar hvordan virus er bygget opp. Forklar hvordan virus formerer seg. 2 8d) Hva er en vaksine? Forklar hvorfor det er vanskelig å forebygge influensavirusepidemier med vaksine. 5 8e) Forklar de ulike smitteveiene (smittemåtene) og nevn minst ett eksempel på mikrobe for hver smittemåte. 1 8f) Forklar hvordan resistensbestemmelse gjøres. 1 8g) Nevn 2 tarmpatogene virus. 1 8h) Gi 2 eksempler på henholdsvis Gram positive kokker, og Gram negative staver. 1 8i) Nevn et eksempel på et virus som kan være latent i kroppen. Nevn også en sykdom dette viruset kan gi når det reaktiveres. 3
Muskel og skjelett: 1 9a) Hvor ligger musculus pectoralis major? 4 9b) Figuren under er en skisse av skjelettet. Sett på navn (bruk internasjonal terminologi, latin) der pilene peker. Skriv inn nummer og navn på de anatomiske strukturene i besvarelsen. Skissen skal ikke leveres inn. 4
Høgskolen i Bergen 14.desember 2010 Eksamen i Medisinske og naturvitskaplege emner, del 1 (nynorsk) Celler og genetikk: 2 1a) Lag ei skisse av ei celle og sett namn på dei viktigaste strukturane. 2 1b) Forklar kort kor og korleis cella danner ATP. 2 1c) Forklar omgrepa: - gen - translasjon - mrna - enzym 2 1d) Ei kvinne med blodtype B (heterozygot) vert gravid med ein mann med blodtype AB. Vis med hjelp av eit kryssingsskjema kva mogelege blodtypar barnet kan få. Sett opp mogelegheitene for å få dei ulike blodtypane i %. Nervesystemet: 3 2a) Kva er ein synapse? Lag ei skisse og forklar korleis nerveimpulsane vert leia over synapsespaltane. Gje 2 døme på nevrotransmittorar. 3 2b) Lag ei skisse, sett på namn og forklar kort om hinnene som ligg rundt hjernen og ryggmargen. Hjarte og sirkulasjonssystemet: 5 3a) Gjer greie for hjarte sin bygnad. Du skal i svaret ha med kor hjarte ligg, form, endokard, myokard, perikard, store årer som fører blod til/frå hjarte, klaffar, hjarte sin eigen blodforsyning, AV-knute, SA-knute, His-bunt. 4 3b) Gjer grei for regulering av blodtrykket Lungene og respirasjonssystemet: 3 4a) Kva deler omfattar luftvegane? 2 4b) Kva meiner ein med vitalkapasitet? Kva meiner ein med tidevolum? 2 4c) Forklar kort korleis karbondioksyd vert transportert i blodet. 1 4d) Kvar ligg respirasjonssenteret? Nyre og urinvegar: 2 5a) Teikn ei skisse av eit nefron og sett på namn. 5 5b) Gjer greie for hovudtrekka ved danning av urin i nyrene. Kva hormon er med på å regulera utskillinga av vatn? Kva hormon er med på å regulera utskillinga av salt? Kvar vert desse hormona danna og kvar har dei verknaden sin? 5
Fordøyingssystemet: 3 6a) Forklar kor og korleis fettstoffa vert brotne ned i fordøyingssystemet. Forklar óg kor og korleis fett vert teke opp frå tarmsystemet. 5 6b) Stoffomsetninga i kroppen skiftar mellom to fasar: absorbsjonsfasen og postabsorbsjonsfasen. Gjer greie for korleis cellene skaffer seg energi i desse to fasane og kva hormon som er involverte i dette? Det endokrine systemet: 3 7a) Kvar ligg hypofysen? Kva rolle har hypofysen i det endokrine systemet? 6 7b) Kvar vert dei danna, og kva hovedfunksjonar har følgjande hormon: Tyroksin (T 4 ) Oksytocin Vekshormon (GH) Testosteron Mikrobiologi 3 8a) Gjer kort greie for tre ulike måtar å klassifisera bakteriar på. 3 8b) Kva forstår ein med patogene mikrober? Kva forstår ein med virulensfaktorar? Gje minst 2 døme på virulensfaktorar. 3 8c) Forklar korleis virus er bygde opp. Forklar korleis virus formeirer seg. 2 8d) Kva er ei vaksine? Forklar kvifor det er vanskeleg å førebyggja influensavirusepidemiar med vaksine. 5 8e) Forklar dei ulike smittevegane (smittemåtane) og nemn minst eitt døme på mikrobe for kvar smittemåte. 1 8f) Forklar korleis resistensbestemming vert gjort. 1 8g) Nemn 2 tarmpatogene virus. 1 8h) Gje 2 døme på kvar av Gram positive kokker og Gram negative staver. 1 8i) Nemn eit døme på eit virus som kan ligga latent i kroppen. Nemn óg ein sjukdom dette viruset kan gje når det vert reaktivert. 6
Muskel og Skjelett: 1 9a) Kvar ligg musculus pectoralis major? 4 9b) Figuren under er ei skisse av skjelettet. Sett på namn (bruk internasjonal terminologi, latin) der pilane peiker. Skriv inn nummer og namn på dei anatomiske strukturane på svararket. Skissa skal ikkje leverast inn. 7
Medisinske og naturvitenskaplige emner del 1 S10 Ordinær prøve Eksamen 14. desember 2010 Sensorveiledning Forslag til svar på oppgavene Pensum: Fysiologi og anatomi: Wyller, V. B. (2009) Det friske og det syke mennesket: cellebiologi, anatomi, fysiologi, mikrobiologi, patofysiologi, farmakologi, klinisk medisin, 6 bind, Oslo, Akribe. (De delene som omhandler det friske mennesket er pensum) ELLER Sand, O., Sjaastad, Ø. V., Haug, E. & Bjålie, J. G. (2006) Menneskekroppen: fysiologi og anatomi, 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk Mikrobiologi: Tjade, Trygve (2008) Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. Fagbokforlaget. 3. utgave. Ernæring: Sjøen, R. J. & Thoresen, L. (2008) Sykepleierens ernæringsbok, 3. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 3-10. Sensurering: Som vedlegg til dette skrivet finnes Nasjonal karakterskala - generelle, kvalitative beskrivelser http://student.hib.no/eksamen/karakterer.htm De kvalitative målene som er anbefalt er følgende: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene For å lette sensureringen foreslår jeg allikevel at vi også bruker kvantitative mål. Innen naturvitenskaplige felt tror jeg dette må være en riktig tilnærming. Oppgavene i denne eksamen er poengsatt og utgjør til sammen 80 poeng. Dersom vi tar utgangspunkt i en skala der 40 % av meningsinnholdet må være med for at kandidaten skal bestå, kan vi prøve følgende skala: Symbol % Gamle tallkarakterer A 100-90 1.0 1.5 B 89-78 1.6 2.1 C 77-64 2.2 2.8 D 63-52 2.9 3.4 E 51-40 3.5 4.0 F 39-0 Ikke bestått Det er mulig at dette systemet gjør det svært vanskelig å oppnå toppkarakterer på kvantitativt grunnlag. Det er da viktig å huske at poenger og prosenter er veiledende det er helhetsinntrykket som viktigst! 8
Celler og genetikk: 2 1a) Lag en skisse av en celle og sett navn på de viktigste strukturene. Cellemembran, cytoplasma, endoplasmatisk reticulum (ER) (evt. kornet / glatt), Golgi apparatet, lysosomer, mitokondrier, sentriole, inklusjoner, cellekjerne med kjernemembran, nukleole og kromatin (kromosomer / DNA). 2 1b) Forklar kort hvor og hvordan cellen danner ATP. Det er i undervisningen vektlagt hovedlinjer, ikke detaljer. ATP (Adenosin Tri Phosfat) er cellenes viktigste energitransportør. Hoveddelen av næringsstoffenes (karbohydrater, fett og delvis proteiner) energi overføres til ATP, og ATP brukes som energikilde i de fleste av cellens energibrukende prosesser. Litt ATP dannes ved glykolyse i cytoplasma. Men det meste dannes ved bruk av oksygen (O 2 ) i mitokondrienes sitronsyresyklus og oksydative fosforylering. Det dannes i tillegg avfallstoffene H 2 O (vann), CO 2 (karbondioksyd) og varme; og når aminosyrer forbrennes nitrogenholdige avfallsstoffer. 2 1c) Forklar begrepene: - gen Del av kromosomet som koder for dannelsen av ett protein - translasjon mrna molekylet brukes som mal for sammenkoplingen (rekkefølgen) av aminosyrer til proteinene - mrna Kromatinet (kromosomene) i cellekjernen er hovedsakelig bygget opp av DNA som lagrer den genetiske informasjonen. I den lange DNA kjeden vil 4 ulike nitrogenbaser i serier på 3 og 3 (tripletter) kode for ulike aminosyrer. Ved proteinsyntese overføres den genetiske inforasjonen om aminosyre-sekvensen i ett protein til mrna = messanger Ribo Nucleic Acid, som er så lite at det kan passere kjernemebranen og derved frakte informasjonen ut til ribosomene i cytoplasma. - enzym Protein som får en kjemisk reaksjon til å gå hurtigere uten selv å bli forbrukt. Biologisk katalysator. 2 1d) En kvinne med blodtype B (heterozygot) blir gravid med en mann med blodtype AB. Vis ved hjelp av et kryssingsskjema hvilke alternative blodtyper barnet kan få, og sannsynligheten for hvert alternativ. Blodtype B er fenotype, genotypen må bli B0 (heterozygot). Blodtype AB er fenotype. Genotypen må være AB. A B B 0 AB A0 BB B0 Det er 1/4 dels = 25 % sannsynlighet for at barnet skal få genotype AB, dvs blodtype AB. Det er 1/4 dels = 25 % sannsynlighet for at barnet skal få genotype 9
A0, dvs blodtype A. Det er 1/4 dels = 25 % sannsynlighet for at barnet skal få genotype BB, dvs blodtype B. Det er 1/4 dels = 25 % sannsynlighet for at barnet skal få genotype B0, dvs blodtype B. Sannsynligheten for å at barnet får blodtype B blir derfor 50 %. Nervesystemet: 3 2a) Hva er en synapse? Lag en skisse og forklar hvordan nerveimpulser ledes over synapsespaltene. Synapser er koblingspunkt mellom to nerver, eller en nerve og en muskelcelle. Den elektriske impulsen som vandrer langs axonet får vesikler med transmittorsubstans i boutonene (knappeformet utvidelse av enden på axonet) til å sprekke. Transmittorsubstansen (eksempelvis acetylcholin, noradrenalin) diffunderer over synapsespalten og bindes til cellemembranen på dendritten. Dette starter et nytt aksjonspotensiale. Transmittorsubstansen brytes ned av enzymer eller fjernes ved en reopptaksmekanisme. Gi 2 eksempler på nevrotransmittorer. Eksempler på nevrotransmittorer er acetylcholin, noradrenalin, dopamin, serotonin, GABA og glutamat 3 2b) Lag en skisse, sett på navn og forklar kort om hinnene som omgir hjernen og ryggmargen. Senehinna (dura mater) - kraftig hinne, følger beinstrukturene. Spindelvevshinna (arachnoidea) - tynn hinne fester i dura. Fester til pia med fine tråder. Årehinna (pia mater) - følger hjernen/ryggmargens overflate, har blodkar. Mellom arachnoidea og pia er et rom - subarachnoidalrommet - fylt med cerebrospinalvæske. Hjertet og sirkulasjonssystemet: 5 3a) Gjør rede for hjertets oppbygning. Du skal i din besvarelse omtale beliggenhet, form, endokard, myokard, perikard, store årer som fører blod til/fra hjertet, klaffer, hjertets egen blodforsyning, AV-knute, SA-knute, His-bunt. Bør ha med: Ligger i brystet (mediastinum) med ca to tredjedeler til venstre for midtlinjen. Størrelse som en knyttet hånd (250-300 g). Ligger i perikard (hjerteposen), innsiden er kledd med endokard og hoveddelen av hjertet er bygget av hjertemuskelvev (myokard). Basis, apex, septum, 4 kammer, høyre/venstre atrium, høyre/venstre ventrikkel. Atrioventrikulær klaffene er seilklaffer, tricuspidalklaffen og mitralklaffen. Truncus pulmonalis og aorta har lommeklaffer. Vena cava inferior/superior. 4 lungevener. To coronararterier (kransarterier). A. coronaria cordis dexter og sinister. A. coronaria sinister deles i ramus desendens anterior (LAD) på hjertets framside og ramus circumflexus. Ledningssystemet består av sinusknuten øverst i høyre forkammer, atrioventrikulærknuten på overgangen mellom for- og hjertekamre og Hiske bunt i hjertekamrene. 10
4 3b) Gjør rede for regulering av blodtrykket. Sirkulasjonsregulering bygger på to viktige hovedprinsipper: 1. blodtrykket skal holdes konstant. 2. blodstrømmen gjennom hvert enkelt organ skal variere med cellenes behov for næring. Blodtrykket defineres som: Blodtrykket (MAP) = Minuttvolum (MV) + Total perifer motstand (TPM) Minuttvolumet = Slagvolumet (SV) x Hjertefrekvens (HR). Størrelsen av det arterielle blodtrykket er blant annet avhengig av disse faktorene: Hjertets minuttvolum: en økning i hjertets minuttvolum fører til at det arterielle blodtrykket stiger. Total perifer motstand (TPM) er den samlede motstanden blodet møter når det strømmer gjennom blodårene. Forhøyet TPM fører til økt blodtrykket. Størrelsen av blodvolumet: Økt blodvolumet fører til økt blodtrykket gjennom å øke venetrykket, slagvolumet og dermed hjertes minuttvolum. Blodtrykket reguleres gjennom et samspill mellom nervøs og hormonell styring. Blodtrykkregulering skjer reflektorisk og er godt eksempel på negativ tilbakekoplingsregulering. I aortabuen og delingsstedet for arteria carotis communis sitter spesielle reseptorer (baroreseptorer) som kontinuerlig registrerer blodtrykket. Informasjonen sendes videre til sirkulasjonssenteret i hjernestammen. Sirkulasjonssenteret analyserer informasjonen og sammenligne den med en innebygd referanse. Dersom blodtrykket avviker fra den forhåndinnstilt referanseverdi dannes det fraførende neveimpulser i det autonome nervesystemet. I tillegg påvirkes utskillelsen av adrenalin fra binyrene. Dette resulterer i endring i hjertefrekvensen, kontraktilitet og den totale perifere motstand, slik at det blir samsvar mellom det faktiske blodtrykket og referanseverdien. Når blodtrykket faller, blir strekket av arterieveggen mindre. Dermed reduseres frekvensen av aksjonspotensialer som sirkulasjonssenteret mottar fra sansecellene. Dette fører til at hjertets frekvens og slagvolum øker, mens arterioler og vener kontraherer. Sluttresultatet blir økt minuttvolum og økt TPM og dermed økt blodtrykk. Det motsatte skjer når blodtrykket øker. Blodtrykket er imidlertid aldri helt konstant, og de blodtrykksregulerende mekanismene er derfor hele tiden i virksomhet. Langsiktig regulering av blodtrykket baserer seg først og fremst på regulering av blodvolumet. Det skjer ved hjelp av nyrene. Det er ønskelig at kandidaten skriver om Renin-angiotensin- systemet og regulering av blodtrykket. Lungene og respirasjonssystemet: 3 4a) Hvilke deler omfatter luftveiene? Øvre luftveier: Nesen (nesehulen - cavum nasi) Bihulene (sinusene) Nesesvelget (nasofarynx) Nedre luftveier: Strupen (larynx) med strupelokket (epiglottis) Luftrøret (trachea) 11
Hovedbronkier Bronkier Bronkioler Terminale bronkioler 2 4b) Hva menes med henholdsvis vitalkapasitet og tidevolum? Vitalkapasitet Tidevolum Det maksimale luftvolumet en person kan puste ut etter maksimal inspirasjon (ca 5 liter). Luftvolumet som trekkes inn / pustes ut ved hvert åndedrag (ca 0,5 liter). 2 4c) Forklar kort hvordan karbondioksyd transporteres i blodet. CO 2 som HCO 3 - (bikarbonat) i plasma (70 %), fysisk løst CO 2 (7 %) eller bundet til hemoglobinet i erytrocyttene (23 %). 1 4d) Hvor ligger respirasjonssenteret? Respirasjonssenteret ligger i den forlengede marg (medulla oblongata) Nyre og urinveier: 2 5a) Tegn en skisse av et nefron og sett på navn. Ha med (afferent og efferente arteriole), glomerulus, Bowmanns kapsel, proksimal tubulus, Henles sløyfe, distal tubulus, samlerør 5 5b) Gjør rede for hovedtrekkene ved dannelsen av urin i nyrene. Hvilke hormoner er med på å regulere utskillelsen av henholdsvis vann og salter? Hvor blir disse hormonene dannet og hvor har de sin virkning? I karnøstene (glomeruli) i nyrene er kapillærene gjennomtrengelige for blodvæske med unntak av blodlegemer og proteiner. Trykket i disse kapillærene er også høyere enn ellers i kroppen. Resultatet er et proteinfritt plasmafiltrat i Bowmanns kapsel. På veien langs proksimale tubulus, Henles sløyfe og distale tubulus vil de fleste nyttestoffene bli reabsorbert, mens avfallsstoffene blir værende og forsvinner ut med urinen. Na + tas aktivt tilbake i proksimale tubulus og vann følger med ved osmose. Glukose tas også aktivt tilbake til blodbanen. Syrer og baser kan skilles ut direkte fra blodbanen til tubulus, det samme kan også noen andre avfallsstoffer. Positivt dersom noen tar med at 180 liter filtreres, 178,5 liter reabsorberes og 1,5 liter skilles ut som urin. 12
Vannutskillelsen reguleres vha. Anti Diuretisk Hormon. ADH øker reabsorbsjonen av vann fra samlerørene (og distale tubulus) i nyrene slik at mer væske holdes tilbake i blodbanen (og mindre urin skilles ut.) ADH produseres i hypothalamus. Godkjent svar er også hypofysen (neurohypofysen / hypofysens baklapp) der hormonet frigjøres fra. Utskillelsen av salt kan reguleres vha. hormonet aldosteron. Aldosteron dannes i binyrebarken og har sin virkning på distale tubulus. Na + reabsorberes fra tubulus, K + skilles ut til tubulus og dermed til urinen. Fordøyelsessystemet: 3 6a) Forklar hvor og hvordan fett brytes ned i fordøyelsessystemet. Forklar også hvor og hvordan fett tas opp fra tarmsystemet. Starter i duodenum. Fett i duodenum stimulerer til frigjøring av hormonet cholecystokinin som får galleblæren til å kontrahere og pancreas til å skille ut ezymrikt sekret. Galle fra galleblæren emulgerer fettet slik at fettklumpene blir mindre og dermed får større samlet overflate. Lipase fra pancreas spalter triglyserider i frie fettsyrer og monoglyserider. Sammen med gallesalter danner disse vannløselige miceller som transporterer fettsyrerne og monoglyseridene inn mellom mikrovilli og frem til epiteloverflaten. Fettstoffene diffunderer inn i cellene og triglyserider dannes på nytt i det endoplasmatiske retikulum. Triglyseridene, kolesterol og proteiner danner sammen kylomikroner som i Golgiapparatet pakkes i vesikler som ved eksocytose overføres til lymfekarene. Lymfekarene munner inn i de store venene rett utenfor hjertet. 5 6b) Stoffomsetningen i kroppen skifter mellom to faser: absorpsjonsfasen og postabsorpsjonsfasen. Gjør rede for hvordan cellene skaffer seg energi i disse to fasene og hvilke hormoner som er involvert i dette. Absorpsjonsfasen: karbohydratene absorberes fra tarmen hovedsakelig som glukose og proteinene tas opp som aminosyrer. Triglyserider tas opp fra tynntarmen som frie fettsyrer og monoglyserider og settes sammen igjen til triglyserider. Glukosen absorberes fra tarmen under hele absorbsjonsfasen. Dette fraktes til leveren med portåresystemet. Leveren fjerner en stor del av dette. Økningen i plasmakonsentrasjonen av glukose gjør at kroppens celler bruker glukose som energikilde under absorbsjonsfasen. Hormonet Insulin Produseres i pancreas, i -cellene, i de Langerhanske øyer. Insulin vil virke som nøkkel i en lås og er nødvendig for å slippe glukose inn i mange celletyper (spesielt muskel og leverceller) slik at mengden glukose i blodet reduseres. (Stimulerer glukosetransportmolekylet Glut-4). Nervecellene, lever, tarm og nyreepitelcellene trenger ikke insulin for å ta opp glukose. Insulin fjerner glukose, fettsyrer og aminosyrer fra blodbanen og omdannes til glykogen. Postabsorpsjonsfasen: 4-5 timer etter siste måltid, stopper absorpsjon av næringsstoffene fra tarmene. I denne fasen er det nødvendig med mobilisering av lagrete energirike stoffer. 13
Plasmakonsentrasjonen av glukose, aminosyrer og fettsyrer avtar. Dette fører til endringer i de hormonene som styrer stoffomsetningen. Leveren eksporterer glukose til blodet gjennom glykogenolyse og glukoneogenese. Pasmakonsentrasjonen av glukose opprettholdes gjennom 3 mekanismer: Glykogenolyse Glukoneogenese Bruk av fettsyrer som energikilde (glukosesparing). Her skriver kandidaten om følgende hormoner: Glukagon Kortisol Adrenalin Det endokrine systemet: 3 7a) Hvor ligger hypofysen? Hvilken rolle har hypofysen i det endokrine systemet? Hypofysen er en kjertel på størrelse med en ert som henger i en stilk under hypofysen. Ligger i en grop i hjerneskallens bunn sella turcica. Overordnet endokrin kjertel som produserer mange hormoner, noen av disse regulerer hormonfrigjøringen fra andre endokrine kjertler. 6 7b) Hvor dannes og hvilke hovedfunksjoner har følgende hormoner: Tyroksin (T 4 ) Dannes i glandula thyroidea (skjoldbruskkjertelen). Stimulerer varmeproduksjonen i de fleste celler Regulerer energiomsetningen Nødvendig for normal lengdevekst Nødvendig for normal utvikling av CNS hos foster og spedbarn Øker det sympatiske nervesystemets virkning Stimulerer impulsledningshastigheten i nervesystemet. Tre ulike punkter holder til fullt hus. Oksytocin Dannes i nevroendokrine celler i hypothalamus og transporteres til hypofysebaklappen. De viktigste oppgavene til oksytocin er i forbindelse med fødsel og amming. Stimulerer glatte muskelceller i livmoren (uterus) og er viktig for riaaktiviteten Stimulerer muskelceller i melkekjertlene. Det gjør at melken presses fra kjertlene og ut i utførelsesgangene. Veksthormon (GH) Dannes i hyposyseforlappen. Stimulerer differensiering av visse bruskceller 14
Stimulerer proteinsyntesen Stimulerer glukoseproduksjonen Stimulerer fettnedbrytingen Tre ulike punkter holder til fullt hus. Testosteron Dannes i testiklene. Det er ikke et krav å ta med Leydig cellene eller at det også dannes en mindre mengde hos begge kjønn fra binyrebarken. Funksjonen er: Utvikle primære kjønnskarakterer (kjønnsorganenes utseende). Stimulere maskulin adferd. Utvikle sekundære kjønnskarakterer (skjeggvekst, vekst av skjoldbrusken med dyp stemme som resultat osv.). Stimulere proteinsyntesen. Stimulere spermieproduksjonen. Tre av punktene holder til fullt hus. Mikrobiologi 3 8a) Forklar om tre ulike måter å klassifisere bakterier på. 1) Celleveggen gir bakterien en bestemt form. Runde kalles kokker, avlange for staver, eller de kan være spiralformede. 2) Ulikheter i celleveggene gjør at bakteriene kan skilles etter fargbarhet. Ved Grams fargemetode skilles det mellom Gram positive bakterier (som holder på fargen og blir blå) og Gram negative som ikke holder på fargen og blir røde (rosa). Ziehl-Neelsens fargemetode brukes for å påvise styrefaste stavbakterier. Eksempelvis tuberkelbakterier. 3) Bakteriene kan deles i fire kategorier etter sin evne til å vokse i luft (21 % oksygen). Aerobe bakterier må ha oksygen for å vokse, fakultative bakterier kan leve både med og uten oksygen, anaerobe bakterier vokser ikke i luft, mikroaerofile bakterier krever oksygen for å vokse, men i konsentrasjoner som er lavere enn i luft. 3 8b) Hva menes med patogene mikrober? Sykdomsframkallende mikrober Hva menes med virulensfaktorer? Virulensfaktorer er egenskaper som øker mikroorganismens evne til å framkalle sykdom. Nevn minst 2 eksempler på virulensfaktorer Kapsel, fimbrier og flageller hos bakterier er eksempler på slike virulensfaktorer. 15
3 8c) Forklar hvordan virus er bygget opp. Forklar hvordan virus formerer seg? Nukleinsyre (RNA eller DNA) som er omgitt av en proteinkappe (kapsid). En del virus har også en ytre lipid-membran. Formering av virus: 1. Virus festes 2. DNA frigjøres 3. DNA koder for virusenzymer 4. DNA mangfoldiggjøres 5. DNA koder for de proteiner som virus er bygget av 6. Viruspartiklene settes sammen 7. Virus går ut av cellen ved knoppskyting eller celledød 2 8d) Hva er en vaksine? Kroppens immunapparat stimuleres med virus eller bakterie antigener slik at de utvikles en spesifikk respons mot disse. Dette kalles også aktiv immunisering. Forklar hvorfor det er vanskelig å forebygge influensavirusepidemier med vaksine. Det finnes 3 hovedtyper (serotyper) A, B og C. På utsiden av influensavirusmembranen sitter det to typer små proteinpigger. Disse piggene er av 2 typer. Hemagglutininn (H) og neuraminidase (N). Hver av disse finnes i flere subtyper som er antigent forskjellige. Det vanligste humanpatogene influensavirus er av type A. Også type B gir av og til sykdom. Dersom et menneske utsettes for to ulike influensavirus, så kan en få nye kombinasjoner av H og N. Dersom det er lenge siden det har forekommet en slik kombinasjon, så er det få mennesker som er immune og vi får en omfattende epidemi. Svineinfluensa kalles Ny influensa A (N1H1). Pensumboken omtaler H og N med liten skrift, men omtaler antigen drift. Dette begrepet bør være med i besvarelsen. 5 8e) Forklar om de ulike smitteveiene (smittemåtene) og nevn minst ett eksempel på mikrobe for hver smittemåte. Luftsmitte (svevende partikler) Eksempler: Vannkopper, tuberkulose Dråpekontaktsmitte (hosting, nysing, snakking) maks 1 meter spredning Eksempler: luftveisvirus Kontaktsmitte Direkte eller indirekte Eksempler: luftveisvirus, gule stafylokokker Fekal-oral smitte er en form for kontaktsmitte Eksempler: campylobacter, shigella, rotavirus Vann-/matbåren smitte er en form for indirekte kontaktsmitte 16
Eksempler: salmonella etc, hepatitt A Inokulasjonssmitte ved penetrasjon av hud/slimhinner (stikk, seksuelt) Eksempler: HIV, hepatitt B/C, malaria (mygg) Intrauterin smitte mor-foster Eksempler: Listeria, Hiv, varicella, rubella Listen overfor er den samme som finnes i tidligere sensorveiledninger og power-point presentasjonen som er brukt i undervisningen. Pensumboken operer imidlertid med en noe annerledes inndeling. En oppsummering følger under. Denne inndelingen godkjennes selvfølgelig fullt ut! I oppsettet under mangler eksempler. Fullt hus ved et rimelig utvalg eksempler på både direkte og indirekte overføring. Direkte overføring: Berøring Kyssing Bitt Seksuelt samkvem Blod-til-blod-smitte Hoste / nysing Mor-til-foster-smitte Smitte ved fødsel Amming Indirekte overføring: - Indirekte kontaktsmitte (forurensede gjenstander, forurenset mat og vann) - Overført biologisk materiale (felles sprøyter, stikkuhell, blodoverføring, organtransplantasjon, kunstig inseminasjon, morsmeld fra morsmelksentraler) - Luftbåren smitte (inhalasjon av smittestoffholdige partikler som svever i luften, eller kontakt med gjenstander som luftbåret smittestoff har lagt seg på) - Via dyr (mikroben kan ikke smitte et nytt menneske før den har gjennomført en modningsprosess hos dyret) - Via innsekter (mekanisk eller etter at smittestoffet har formert seg i eller gjennomgått en del av sin livssyklus i insektet) 1 8f) Forklar hvordan resistensbestemmelse gjøres. Urin, blod eller andre væsker som en tror inneholder en skadelig bakterie sås ut på dyrkningsmedium. Kulturene som vokser blandes med sterilt vann og fordeles på et nytt dyrkningsmedium. Papirbiter som er innsatt med ulike antibiotika fordeles ut over skålen. Etter ett døgn måles hvor stor bakteriefri sone som er rundt hver papirbit. Der sonene er store har vi antibiotika som den aktuelle bakterien er følsom for. 1 8g) Nevn 2 tarmpatogene virus. 17
Rotavirus, Norwalk, Adeno-, Calici 1 8h) Gi 2 eksempler på henholdsvis Gram positive kokker, og Gram negative staver. Gram positive kokker: Stafylokokker, Streptokokker Gram negative staver: E. Coli, Proteus, Psudomonas 1 8i) Nevn ett eksempel på et virus som kan være latent i kroppen. Nevn også en sykdom dette viruset kan gi når det reaktiveres. - Herpes simplex gir forkjølelsessår/munn/leppesår eller genital herpes/kjønnsherpes eller encephalitt ved reaktivering - Varicella zoster-virus/vannkoppevirus gir helvetesild ved reaktivering - EBV, CMV og HHV-8 er også latente virus, men sykdomsbilder ved reaktivering forekommer kun hos immunsupprimerte og kan ikke forventes å bli spesifisert. - HIV er ikke et latent virus i streng forstand, men bør gies halv uttelling da en ofte snakker om en latent fase av infeksjonen Muskel og skjelettsystemet 1 9a) Hvor ligger musculus pectoralis major? Den største muskelen som ligger på fremsiden av brystkassen. Den er festet til overekstremitetene. 4 9b) Figuren under er en skisse av skjelettet. Sett på navn (bruk internasjonal terminologi, latin) der pilene peker. Skriv inn nummer og navn på de anatomiske strukturene i besvarelsen. Skissen skal ikke leveres inn. 1. Scapula 11. Clavicula 2. Costae 12. Sternum (corpus sterni) 3. Vertebrae (lumbal-) 13. Humerus 4. Radius 14. Os coxae 5. Ulna 15. Karpalknokler 6. Metakarpalknokler 16. Falanger 7. Patella 17. Femur 8. Tarsalknokler 18. Tibia 9. Falanger 19. Fibula 10. Cranium 20. Metatarsalknokler 18