VANNPRISENS POSITIVE UTVIKLING

ÅRSRAPPORT 005

EVENTUELT ROVAR IVAR HAR SOM FORMÅL Å ANLEGGE OG DRIVE KOMMUNALTEKNISKE FELLES ANLEGG FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON. SELSKAPETS VISJON ER Å SIKRE REGIONEN MARKEDETS MEST KONKURRANSEDYKTIGE VAR-TJENESTER. IVAR EIES AV KOMMUNER I JÆR-REGIONEN, MED ET SAMLET INNBYGGERTALL PÅ OM LAG 60 000 MENNESKER. HOVEDKONTORET LIGGER PÅ MARIERO I STAVANGER, OG SELSKAPET HAR I DAG 79 ANSATTE FORDELT PÅ 74,6 ÅRSVERK. BEDRIFTEN HAR OGSÅ FIRE LÆRLINGER. 005 NØKKELTALL GJENNOM SAMARBEID MED ANDRE FAGMILJØER BIDRAR IVAR TIL UTVIKLING AV REGIONEN. GJENNOM FELLES PROSJEKT MED LOKALT NÆRINGSLIV, UNIVERSITETSMILJØET, FORSKNINGSINSTITUSJONER, OPPFINNERE, FAGLIGE ORGANISASJONER, ENERGISEKTOREN, KOMMUNER OG OFFENTLIGE INSTANSER ARBEIDER IVAR FOR NYSKAPING OG ETABLERING AV VIRKSOMHET. VANNPRISENS POSITIVE UTVIKLING NØKKELTALL pris,00,50,00,50,00 VIRKELIG PRIS VIRKELIG PRIS, stipulert KPI PRIS KPI PRIS, stipulert Vannprisen fra IVAR til kommunene er kraftig redusert sammenlignet med utviklingen av konsumprisindeksen (KPI). 05 04 0 Driftsinntekter kr 94 6 kr 97 40 kr 88 90 00 Resultat kr 4 44 47 kr 50 6 897 kr 4 599 7 Totalkapital kr 455 87 499 kr 475 940 4 kr 40 55 97 Egenkapitalprosent 4,8 %, %,0 % 0,50 0,00 000 00 00 00 004 005 006 007 008 009 00 Solgte mengder vann 9 99 00 m 7 9 500 m 8 46 00 m Mottatte mengder avløp 49 9 800 m 50 69 800 m 4 7 500 m Mottatte mengder avfall 6 54 tonn 779 tonn 6 85 tonn KLAFF

VIRKSOMHET LEDEREN ORGANISASJONEN REPRESEN- TANTSKAP 05 STYRE ADM. DIREKTØR DRIFT VAR MARKED UTVIKLING PLAN UTBYGGING ØKONOMI ADM 99 KILDER OG VANNBEH. TRANSPORT- ANLEGG AVFALLS- DEPONI OG GJENVIN- NINGS- STASJONER KOMPOST- ERING AVLØPS- RENSING FELLES VEDLIKE- HOLD VANN Regionens vannkilder ligger i Gjesdal og Bjerkreim. IVAR transporterer råvann fra kildene til vannbehandlingsanlegget på Langevatn ved Ålgård. Der blir vannet renset og desinfisert før det transporteres videre til kommunene. Hver enkelt kommune har ansvar for å distribuere vannet fram til brukerne. AVLØP Når vannet er brukt samles det opp i avløpssystemet. Kommunene har ansvar for oppsamlingssystemet og leverer avløpsvannet videre til IVARs hovedledninger. IVAR transporterer avløpsvannet til renseanlegg, og sørger for at det blir tilstrekkelig renset slik at det ikke forurenser havet der vannet slippes ut. RENOVASJON Kommunene samler inn avfallet fra husholdningene. IVAR har ansvar for forsvarlig behandling av avfallet gjennom avtaler med gjenvinningsbedrifter. Komposteringsanlegget på Hogstad og deponiet på Sele drives i egen regi. Forus og Sele gjenvinningsstasjoner er IVARs tilbud til publikum, der de kan levere til gjenvinning avfall som ikke passer i avfallsdunken hjemme. UTVIKLINGEN FORTSETTER OG GIR RESULTATER DEN GRUNNLEGGENDE IDÉEN OM Å VIDEREUTVIKLE DET REGIONALE SAMARBEIDET STÅR STERKT. DET ER DENNE IDÉEN IVAR ER BYGD PÅ. VI SER AT MULIGHETENE ER STORE OG ØNSKER Å BIDRA TIL EN SLIK UTVIKLING. VI LEVER I EN AV LANDETS mest vekstkraftige og dynamiske regioner. Grunnlaget, og dermed den positive forutsetningen for dette, er lagt gjennom utstrakt samspill. Samspillet går mellom by og land, industri og landbruk, næringsutvikling og rekreasjon. I tillegg har regionen valgt å satse på en framtidsrettet og samordnet infrastrukturutvikling. Dette gjelder elkraft, gass, fjernvarme, telekommunikasjon og transport. IVAR representerer denne regionale satsingen når det gjelder vannforsyning, avløp og renovasjon. EN VIKTIG FORUTSETNING for vekst er konkurransedyktige betingelser. Dette gjelder ikke minst innen offentlige tjenester. DETTE ER BAKGRUNNEN FOR VÅR VISJON: IVAR skal sikre regionen markedets mest konkurransedyktige vann-, avløps- og renovasjonstjenester. VISJONEN HAR i en årrekke vært grunnlag for vår satsing på bedriftsutvikling. Som kjent er det lettere å vedta bedriftsutvikling enn å gjennomføre den. Det kreves vilje til å sette konkrete mål, systematisk arbeid, og ikke minst, utholdenhet og tålmodighet. VI KAN NÅ HØSTE RESULTATER av dette arbeidet. En prisreduksjon til IVARs eierkommuner på vann og avløp er det beste beviset på dette. I løpet av de to siste årene er prisen redusert med millioner kroner. HVA SÅ MED FREMTIDEN? Regionen utforsker mulighetene til å videreutvikle samarbeidet til å omfatte hele den offentlige virksomheten på VAR-sektoren. Både den som gjøres i kommunene og den som gjøres i IVAR IKS. Det har resultert i forslag om å bygge et nytt stort regionalt selskap som omfatter hele verdikjeden. Saken behandles politisk i disse dager. Meningene er delte, men den grunnleggende ideen om å videreutvikle det regionale samarbeidet står sterkt. Det er denne ideen IVAR er bygd på. Vi ser at mulighetene er store og ønsker å bidra til slik utvikling. Leif Nesse Adm. direktør 4 IVAR ÅRSRAPPORT 005 IVAR ÅRSRAPPORT 005 5

IVARs historie har sitt utspring i over 40 år gamle støpejernsrør for vann i Stavanger sentrum. Historien forteller om en utvikling i tråd med byens vekst og behov, en vekst som snart involverte flere kommuner. I dag er det stor interesse for det interkommunale samarbeidet slik det praktiseres gjennom IVAR. Samarbeidet er i stadig utvikling. Det hvite feltet rundt bildet er ikke finjustert Store utfordringer løses best sammen ARNFINN VIGRESTAD, ORDFØRER TIME DIALOGEN LEIF NESSE I DIALOG MED ARNFINN VIGRESTAD, ORDFØRER I TIME ARNFINN VIGRESTAD ER ORDFØRER I TIME OG HAR VÆRT MEDLEM AV REPRESENTANT- SKAPET I IVAR I ÅTTE ÅR OG STYREMEDLEM DE SISTE TO ÅR. HAN ER LEKTOR MED FAGENE HISTORIE OG NORSK. LEIF NESSE ER ADM. DIR. I IVAR SIDEN 999 OG KOM DA FRA STILLINGEN SOM UTVIKLINGS- DIREKTØR I LYSE. HAN ER UTDANNET SIVIL- INGENIØR. Vår lokale vannverkshistorie er ikke beskrevet så mange steder. Men i 00 oppsummerte daværende konservator ved Norsk Teknisk Museum, Tor Are Johansen, den interessante historien slik: Stavanger fikk moderne vannverk med rør av støpejern allerede på midten av 860-tallet, ved inngangen til det som kan kalles etableringsfasen i norsk vannverksutbygging. Fra 855 til 900 ble det bygd 50 vannverk her i landet. Som i så mange andre byer var det en storbrann noen år tidligere som ble den utløsende faktor da bystyret i Stavanger fattet sitt vedtak om å bygge vannverk ved Mosvannet. By- og befolkningsvekst og økt næringsvirksomhet førte med seg et stadig økende vannbehov både i brannslokkingsøyemed og til generelt forbruk. Problemene ble løst ved utvidelse av Mosvannets nedslagsfelt og bygging av høydebassenget på Våland mot slutten av 800-tallet, og pumping av vann fra Stokkavannet på begynnelsen av 900-tallet. I 90 ble Stokkavannet/Tjensvollbassenget bygd ut, og noen år senere ble også Hålandsvannet trukket inn i vannforsyningen. I de norske kommunenes vannforsyningshistorie er samarbeid og konflikt kommuner i mellom i tilknytning til utbygging og utnyttelse av vannressurser et interessant og til dels lite beskrevet tema. I mellomkrigstiden oppsto det konkurranse om vannkildene en rekke steder i landet. Ofte kom de store bykommunene i konflikt med omliggende landkommuner. Enkelte steder førte manglende samarbeid til parallell og lite rasjonell utbygging av vannverk i nabokommuner. Andre steder lot det seg gjøre å komme fram til mer effektive fellesløsninger. I 98 ble det etablert en vannverkskomité for Stavanger, Hetland, Sandnes og Høyland. Etter krigen sluttet også Madla og Sola seg til, mens Sandnes og Høyland trakk seg ut. Komitéens arbeid ledet fram til etablering av selskapet Interkommunalt vannverk (I.V.) i 95, som skulle ledes av et styre og et representantskap med medlemmer fra de aktuelle kommunene. I årene som fulgte ble det planlagt og bygd ut vannforsyningsanlegg fra Figgenvassdraget, og i 959 kunne I.V. begynne å levere vann til medlemskommunene. I løpet av 960-og 970- tallet sluttet også Klepp, Randaberg, Gjesdal, Sandnes, Hå og Time seg til det interkommunale samarbeidet på vannforsyningsområdet. Ved inngangen til 970-tallet ble det tatt initiativ til å utvide samarbeidet kommunene i mellom til også å gjelde avløp og renovasjon. Forurensingsproblematikk og miljøkrav gjorde det aktuelt å diskutere felles løsninger også på disse områdene. Det ble utarbeidet utredninger for både avløp og renovasjon, disse forelå i 977. Byingeniøren i Stavanger gikk inn for at Stavanger kommune skulle stå for avløpsutbyggingen i regionen og selge tjenester til de øvrige kommunene. Etter den politiske behandlingen av saken ble det imidlertid valgt å videreføre mønsteret fra I.V. Det ble vedtatt at det skulle opprettes ett selskap med ansvar for kommunaltekniske fellesanlegg innen vann, avløp og renovasjon. Selskapet ble etablert i 979 med navnet I.V.A.R. (interkommunalt vann-, avløps- og renovasjonsverk) med følgende medlemkommuner: Finnøy, Gjesdal, Hå, Klepp, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Stavanger, Sola og Time. I løpet av de neste 0 årene stod IVAR for store fremskritt og store investeringer innen alle sine ansvarsområder. Mot slutten av 90-tallet gikk organisasjonen inn i en stor brytningstid. Omverdenens krav endret seg. Staten skjerpet kravene, kommunene ville ha mer igjen for pengene og konkurranse ble et tema. Mange har fulgt de siste års utvikling på nært hold. To av dem er ordfører i Time, Arnfinn Vigrestad (AV) og administrerende direktør i IVAR, Leif Nesse (LN). Her samtaler de om det som har skjedd. AV: Jeg har fulgt IVAR siden 90-tallet, først fra representantskapet, senere fra styreplass. Det har blitt et helt annet selskap. En profesjonell organisasjon som konkurrerer. Før var IVAR passivt. De styrte i vei i sin verden, satte opp sine budsjetter og sendte regningen til kommunene. Nå er de tilpasset tiden og tidene har endret seg. LN: Jeg tror den nye energiloven og det som skjedde på energisektoren smittet. AV: Ja, og vi i kommunene har blitt mer bevisste, vi stiller større krav. LN: Og tenk hva vi har oppnådd. I år satte vi ned vann- og avløpsprisene til kommunene med millioner kroner. Journalistene var selvsagt mest opptatt av hvilke konsekvenser dette vil få ut til forbrukerne. Det er viktig. Men ingen spurte om hvordan vi har fått det til. FAKTA IVARS VISJON IVAR skal sikre regionen markedets mest konkurransedyktige VAR-tjenester. HOVEDMÅL IVAR skal garantere miljøriktige og kostnadseffektive VAR-tjenester IVARs tjenester skal være basert på kompetanse, service og tillit IVARs virksomhet skal bidra til verdiskapning for samfunn, eiere og brukere IVAR skal utvikle og styrke tjenestetilbudet på VAR-sektoren IVAR skal være i fremste rekke når det gjelder helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid >> 6 IVAR ÅRSRAPPORT 005 IVAR ÅRSRAPPORT 005 7

LEIF NESSE, ADM. DIREKTØR IVAR >> AV: Jeg tror rett og slett ikke de forstår hvor store og omfattende endringer som har skjedd og skjer. LN: Arne Rettedal sa en gang: Jær-kommunene sprenger grenser. Felles oppgaver krever nye samarbeidsmodeller. Jeg må berømme politikerne som har hatt klare målsettinger i mange år. Dette har vært svært positivt for IVAR, og en slik forankring i styret er viktig. AV: Og vi fra vår side føler at samarbeidet bare blir bedre og bedre. LN: Hva med motsetningene mellom de store byene og resten av kommunene? AV: Det har ikke vært politisk uenighet om IVAR som selskap. Det finnes imidlertid mange motsetninger på administrativt plan, særlig mellom de store og de små kommunene. Vi mellomstore er veldig godt fornøyde med det supplementet IVAR er, og den hjelpen vi får når vi spør. Vi kan selvsagt være uenige om saker og beslutninger som tas, f. eks var vi uenige om bygging Forutsetningen for å lykkes i fremtiden er at selskapet kan rekruttere, utvikle og beholde kompetanse. Det forutsetter at selskapet er en attraktiv og utfordrende arbeidsplass med muligheter for utvikling og variasjon for den enkelte. av eget renseanlegg for Hagavatn. Men beslutningen er tatt, og i et demokrati bøyer vi oss for det, uten problemer. Når en går inn i interkommunalt samarbeid er det en del av gamet, og vi er veldig godt fornøyde. Dialogen er blitt bedre og i dag er det en helt annen holdning. Det merker jeg veldig godt når jeg sitter i styret og får innsikt. IVAR har utrolig mye bra folk og en entusiasme for fag og sak som er helt unik. LN: Vi lærer begge veier, vi må bare være sammen for å lære noe. AV: Ja, og når også ekspertisen ute i kommunene får sagt sitt, da blir det å jobbe sammen reelt. LN: Vi ser en økende gjensidig avhengighet mellom alle kommunene på Jæren. Vi har felles arbeidsmarked, boligmarked, natur og miljø mye er felles og krever felles løsninger. Dette fordrer også at vi tenker helhet. AV: Ja, det er klart en helt annen situasjon i dag enn for få år siden. Vi har smeltet mer og mer sammen både på godt og vondt. Kommunegrensene viskes mer og mer ut. Vi må henge med i svingene og løse de utfordringene vi står overfor. Hvis ikke stopper utviklingen. Kanskje er ROVAR svaret på det, jeg vet ikke. Det er både ulemper og fordeler. Hvorfor kan vi ikke bare utvikle IVAR til det ROVAR er ment å bli? Hvorfor legge ned noe og opprette noe nytt? Det ønsket kommer i alle fall ikke fra oss på Jæren. Uansett, prosessen går jo sin gang og det er bare å vente på resultatet. Men når det er sagt, jeg vil gjerne berømme administrasjonen og de ansatte som har vært så positive i hele ROVAR-prosessen. Det er skikkelig konstruktivt. Egentlig kunne dere satt dere på bakbeina under trusselen om at deres gamle arbeidsplass kanskje forsvinner. Dere fortjener ros for at dere ikke har gjort det. LN: Det som er viktig å spørre seg er hvem eier et interkommunalt selskap? Svaret er jo at det er den politiske viljen til utvikling, som eier oss. Fra 999 la vi om kursen og begynte å jobbe strategisk via styret. Det har forandret mye. Den store helhetstanken har fått gjennomslag. AV: Jeg er enig i at det nå tenkes mer helhet og at det er høyst nødvendig. Vi må samle ressursene og forvalte dem best mulig slik at vi får mest mulig ut av dem. LN: Jeg mener IVAR kan være et nettverk der de ulike aktørene kan spille sammen. Vi har lenge hatt et nært samarbeid om hovedplaner for vann, hvorfor ikke på flere områder, for eksempel avløp? AV: Det kan bli en tung prosess. Avløp omfatter landbruket i mange kommuner, og IVAR har tidligere ikke vært inne på de områdene. LN: En felles opptreden fra IVAR og kommunene overfor fylkesmannen vil kunne få stor slagkraft i forhold til at den enkelte kommune skal tale sin sak. AV: Et annet viktig punkt i forhold til utvikling er at IVAR har åpnet seg mer for omverdenen. Samarbeidsavtalen med UiS åpner opp og gir noe inn i IVAR, samtidig som forskningsmiljøet vet at IVAR kan bidra med noe andre veien. Jeg tror selskapet blir bedre av det. LN: Forutsetningen for å lykkes i fremtiden er at selskapet kan rekruttere, utvikle og beholde kompetanse. Det forutsetter at selskapet er en attraktiv og utfordrende arbeidsplass med muligheter for utvikling og variasjon for den enkelte. Kompetanse kan i praksis ikke ferdigkjøpes. Den må utvikles og nyttiggjøres over tid. FAKTA MILEPÆLER 000: IVAR gjennomfører total reorganisering. 00: Hogstad Komposteringsanlegg åpnes. 00: Forus Energigjenvinning åpnes. Avløpssystem Tananger- Randaberg fullføres. 00: Råvannsanlegget Stølsvann/ Langevatn inkl. Stølskraft åpnes. 004: Ny vannforsyning til Rennesøy og Finnøy. Forus Gjenvinningsstasjon åpnes. 005: IVAR reduserer prisene på vann og avløp med mill kr over to år. 8 IVAR ÅRSRAPPORT 005 IVAR ÅRSRAPPORT 005 9

Samarbeidet mellom Universitetet og IVAR har pågått i over 0 år. Det begynte med studentoppgaver på 70- og 80-tallet. Samarbeidet har bygd tillit. I dag bidrar IVAR med 500.000 kroner årlig i en fast avtale. En avtale begge parter vokser og tjener på. UiS sikrer spenningen? Internasjonale prosjekter skal bidra til rekruttering TORLEIF BILSTAD, PROFESSOR UiS INTERVJUET PROFESSOR TORLEIV BILSTAD INSTITUTT FOR MATEMATIKK OG NATUR- VITENSKAP VED UNIVERSITETET I STAVANGER. PHD I MILJØTEKNOLOGI FRA UNIVERSITETET I WISCONSIN. VANNEKSPERT. HAR SAMARBEIDET MED IVAR OM VANNPROSJEKTER SIDEN 976. - Studentoppgavene kom spredt og var ikke systematisert. I 976 kom miljøteknologi som eget fag, og mange gode folk fikk sin start og sitt nettverk gjennom oppgaveskriving for IVAR. Den gangen ble arbeidet finansiert prosjekt for prosjekt, oppgave for oppgave. Nå jobber vi fritt innenfor en fast avtale og tar fatt i utfordringer vi begge kan vokse på, forteller Torleiv Bilstad, primus motor for samarbeidet fra universitetets side. - Gjennom de siste års samarbeid er barrieren mot akademia bygd ned. Vi jobber i et tillitsforhold og slipper dermed å bruke energi på å søke om prosjektmidler. - Hvorfor er et slikt samarbeid viktig? - Helhetstenkning er nødvendig mellom fagfelt og mellom regioner globalt. IVAR er blitt en global aktør, de deler med seg og har noe å tilby. Det bør de ansatte være stolte av. I tillegg gjør samarbeid oss mer ufarlige for hverandre. Når en har et forhold og kjenner hverandre, blir en ingen trussel. - Vi vet jo at dere sitter på enorme mengder kunnskap. Hva kan IVAR bidra med inn i prosjektene? - IVAR er grassat gode på drift- og vedlikehold. Det kan de! Sånn sett supplerer vi hverandre. De bidrar med tid og kompetanse. Men for dem blir det en utgift til inntekts ervervelse. - På hvilken måte? - Rekrutteringen til VA-bransjen i Norge er helt på felgen. Det finnes rett og slett ikke nok folk som kan dette. Det er et generelt problem at unge ikke velger matte, fysikk og kjemi. Men de som gjør det, plukkes ofte til andre jobber. Mange ting spiller inn for å få de folkene som er utdannet, til å søke seg til VA-bransjen. - Hva er viktig for at de unge skal tenne på denne typen jobber? - Større enheter er viktig. Der må være en viss størrelse på fagmiljøet for at det skal være interessant, utfordrene og utviklende. Samarbeid med utdanningsinstitusjoner sørger for kontakt med det siste innen faget, mens internasjonale prosjekter gjør jobben mer spennende, forteller Bilstad. Han peker på at samarbeid sikrer studentene sommerjobber som gjør at de blir kjent med IVAR og tent på VA-feltet. Interessen vekkes, en oppgave skrives og i neste omgang kan en ny medarbeider rekrutteres. - Hva kan dere gjøre for å tiltrekke dere flere studenter? - Vi tar meget godt vare på dem som kommer til oss. Det tror vi har stor betydning for studiets renommé og for at studentene blir hos oss. Vi har også endret studiet og gjort det mer faglig relevant og dermed mer attraktivt. Før fremstod det mer som et vanlig kjemistudie. Nå har det ny og mer tydelig spesialisering innen vann, vannmiljø og renseteknologi. Dette gjør det til dagens og i aller høyeste grad morgendagens fag. INTERNASJONALE PROSJEKTER Universitetet og IVAR arbeider sammen om mange prosjekter, både internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Her er en kort presentasjon av de internasjonale prosjektene: GWA (ACTIVE GROUND WATER MANAGEMENT) AGWA AS er et samarbeid mellom Universitetet, Rogalandsforskning, Lyse Energi, Industriselskapet Enwa og IVAR om å levere grunnvannstjenester i det internasjonale markedet. Samarbeid om kompetanse og teknologi fra petroleumsektoren, energisektoren og vannindustrien gir muligheter til bedre kartlegging og opphenting av grunnvannsforekomster som til nå ikke har vært tilgjengelige. Samtidig kan en i mye større grad beregne kapasiteter og forutsi hva som er en bærekraftig og forsvarlig utnyttelse av grunnvannsressursene. PROSJEKTER PÅ MADAGASKAR. UiS har vært i Stavangers vennskapsby Antsirabe på Madagaskar siden 990. IVAR har undersøkt mulighetene for prosjektdeltakelse. Ett av prosjektene der gjelder innsjørestaurering. Antsirabe har en innsjø som kan bli svært nyttig for byen, men som nå er ødelagt av forurensning. Målet er å gjøre innsjøen rein og friskmelde den. IVAR og universitetet driver miljøopplæring av folk fra Madagaskar både på universitetsnivå og når det gjelder daglig arbeid. Samarbeidet gjelder både vannmiljø og renovasjon og omfatter også utveksling. Vi har to personer fra Madagaskar i arbeid i IVAR og Stavanger kommune, mens UiS har to hovedfagstudenter i arbeid i Antsirabe. BIOMEMBRAN. 70 % av alt vann som brukes i verden, blir brukt til overrisling for at det skal gro. Sammen med Statoil og Felleskjøpet arbeider IVAR og UiS med oppfinner Torfinn Johnsen om utvikling og markedsføring av en biomembran. Den sprøytbare membranen gjør at en kan regulere overflatetemperaturen på jordoverflaten, redusere fordampning og vanntap i varme strøk, binde sandoverflaten i ørkenområder og sikre bedre gjødselopptak for planter. Den testes nå ut på Jæren, i Grimstad, i Egypt og nå sist i Nigeria. Partene i samarbeidet utfyller hverandre på en god måte- IVARs rolle er kompetanse om vann og bruk av kompost fra Hogstad i biomembranen. 0 IVAR ÅRSRAPPORT 005 IVAR ÅRSRAPPORT 005

IVAR tenker strategisk og ser fremover. Det er den største endringen i alle de årene jeg har vært med; mer strategisk tenking. Styreleder Jostein W. Rovik er ikke i tvil, IVAR har gjennom de siste års omstilling blitt et moderne selskap som ligger i forkant. Et strategisk og langsiktig selskap JOSTEIN W. ROVIK, STYRELEDER IVAR, ORDFØRER SANDNES INTERVJUET STYRELEDER JOSTEIN W. ROVIK ORDFØRER I SANDNES FRA 994. JURIST MED YRKESFAGLIGE BAKGRUNN BL.A. FRA POLITIET. HAR PERMISJON FRA EMBETE SOM SORENSKRIVER I RYFYLKE. STYRELEDER I IVAR FRA 999 OG TIDLIGERE LEDER AV REPRESENTANTSKAPET FRA 995. Jostein W. Rovik bruker statens regler om gjenvinning og deponering av avfall som et eksempel på IVARs framsynthet. - Fra 009 skal det ikke deponeres noe brennbart avfall lengre. For mange kommuner og regioner er det et stort problem. Ikke her hos oss. Vi ligger langt foran og kan allerede i dag oppfylle de kravene staten stiller tre år fram i tid, forklarer Rovik og mimrer tilbake til den gangen mot slutten av 90-tallet da han var med en utvalgt delegasjon som kjørte rundt i Sandnes og lette etter egnet sted for deponi. Sele var i ferd med å fylles, og diskusjonen gikk høyt om hvor en ny avfallsplass skulle anlegges. - Hvem ville vel ha et illeluktende søppelberg som nabo? I dag slipper vi heldigvis å løse det problemet. Takket være framsynthet har vi nå et topp moderne energigjenvinningsanlegg og ligger i forkant både av nasjonale krav og EUs forurensingskrav. - Er det forskjell på hvordan IVAR styres? - I dag har IVAR et mye mindre styre, et styre som arbeider strategisk og tenker på selskapet. Det som er godt for IVAR, er best for innbyggerne i eierkommunene. Vi driver virksomheten slik en bedrift skal drives og sikrer et resultat den enkelte kommune ikke kunne klart på egenhånd, understreker Rovik. Han bruker vannforsyningen som et eksempel. Her er det snakk om milliardinvesteringer i anlegg som skal vare lenge. Slike beslutninger må være langsiktige og strategiske. - IVAR har som selskap gjennomgått store forandringer, hvordan merkes det i kommunene? - IVAR har vært gjennom omfattende effektivisering, omorganisering og modernisering. Dette har gitt et bedre selskap og merkbare resultater. Det beste eksempelet er prisen på vann, som går nedover. Det har direkte sammenheng med at vannet blir produsert mer effektivt og billigere. Alle i IVAR har vært villige til å snu steiner. Mange gode ideer har blitt klekket ut mens en har drøyd en stor investering. - Men omstilling er ikke bare-bare? - Noen har nok opplevd perioder med litt tøffe tak. Det må det nødvendigvis bli, når en skal snu en sektordelt organisasjon til å tenke helhet i alle ledd. Inntrykket er at de ansatte har tatt utfordringene og hele tiden levert gode resultater. Det beste eksempelet på denne stå-på-viljen er de som jobber på komposteringsanlegget på Hogstad. Der har holdningen hele tiden vært at dette skal vi få til, og der er det gjort en beundringsverdig innsats. - Har IVAR åpnet seg mer utad? - Ja, en er med i forskningssamarbeid, støtter ulike prosjekter og de ansatte får mer spennende arbeidsoppgaver gjennom dette. Det er helt nødvendig for å holde på fagfolkene fremover. Konkurransen om arbeidskraft blir stor, oppgavene som skal løses blir mer og mer avanserte og vi som arbeidsgiver må ha noe å by på. Dermed blir utviklingsprosjekter i samarbeid med andre miljøer viktige. - Er kommunene fornøyd med IVAR? - En kan jo egentlig på fleip si at etter at diskusjonene om ROVAR startet, er det ganske mange som har fått øynene opp for hvor bra IVAR er... Men, spøk til side: Jeg tror jevnt over at det er et bedre forhold mellom kommunene og IVAR nå enn før. Vi ser at IVAR leverer, at selskapet driver butikk med en god ledelse, og at de leverer gode varer til gode priser. Det kommer jo folk fra hele landet for å se hvordan vi løser interkommunalt samarbeid, og vi kan trygt si at vi har kommet langt. - Hvor ligger utfordringene framover? - Vi har en stor utfordring i å informere folk. Rett og slett fortelle folk at de ikke må drive forsøpling. Når en hytteeier klarer å dumpe brukt kjøkkeninnredning og en gammel komfyr i veikanten ved Bersagel, blir det bare så feil. Har du fått komfyren FAKTA FORUS ENERGIGJENVINNING KS Anlegget tok imot om lag 40 000 tonn restavfall fra husholdninger og næringsliv i 005, og produserte en energimengde som tilsvarer strømforbruket til 5000 husstander. Anlegget medfører at restavfall fra husholdninger ikke lenger deponeres på Sele. Dette gir en lokal miljøforbedring på Sele ved redusert metangassdannelse og dermed også en positiv global miljøeffekt. På Forus gir anlegget en lokal miljøforbedring fordi fjernvarmeleveransene erstatter oljebrennere i bedriftene. i bilen kan du like godt få den til gjenvinningsstasjonen på Forus. Det er ikke nødvendig å stoppe bilen for ulovlig å dumpe søpla i veikanten. Målet må være å oppdra folk og å få dem til å forstå at alt ligger veldig lett til rette for å bli kvitt alt søppel enkelt og billig, sier Rovik. FAKTA GJENVINNINGSORDNINGER Alle husstandene i IVAR-regionen har mulighet til å kildesortere. Kommunene har ansvaret for innsamlingen av avfallet, mens IVAR sørger for at alt innsamlet avfall blir gjenvunnet eller behandlet på best mulig måte. Det finnes gjenvinningsordninger for husholdningspapir, drikkekartonger, papp, plast, isopor, glass, metall, metallgjenstander, tekstil, farlig avfall, elektrisk avfall, bildekk, trevirke, matog hageavfall. Les mer på www.ivar.no IVAR ÅRSRAPPORT 005 IVAR ÅRSRAPPORT 005

KVALITET OG MENGDER 0 VANNKVALITETSDATA, LANGEVATNSVERKET (005) 0 OVERSIKT OVER IVARS AVLØPSRENSEANLEGG PARAMETRE ENHET VANNKVALITET LANGEVATNVERKET Farge mg Pt/l 4,0 0 GRENSEVERDI IHT TIL DRIKKEVANNS- FORSKRIFT AV 0.0.0 Lukt Terskelverdi ved / 5ºC ph 8, 6,5-9,5 Kalsium mg/l 0,6 - Hardhet Tysk grad,8 -,5 - Koliforme bakterier antall / 00ml 0 0 Turbiditet FTU 0,5 4 Total organisk karbon mg/l, 5 ANLEGG RENSEMETODE RESIPIENT Sentralrenseanlegg Nord-Jæren Kjemisk Håsteinfjorden Vik renseanlegg Biologisk Nordsjøen Oltedal renseanlegg Biologisk/kjemisk Oltedalsåna Bore avløpsrenseanlegg Finsil Nordsjøen Sirevåg renseanlegg Finsil Nordsjøen FOKUS PÅ VANNKVALITET IVAR LEVERER DRIKKEVANN SOM MØTER ALLE FORMELLE KRITERIER TIL KVALITET. VANNET ER TRYGT Å DRIKKE, DET ER RENT OG INNE- HOLDER IKKE SKADELIGE STOFFER. Vann er vårt viktigste næringsmiddel, og vi ønsker i alle sammenhenger å fremme bruken av vann som alternativ til mer usunne drikkevaner. Da må IVAR-vannet leve opp til slagordet: Det beste vannet får du fra springen. Vi vet at publikums opplevelse av drikkevannet ikke alltid er tilfredsstillende når det gjelder lukt og smak. Problemet varierer noe fra sted til sted. Blant annet er kvaliteten på innpakningen, det vil si ledningsnettet, en viktig faktor. Vi samarbeider med kommunene om å kartlegge alle muligheter for å forbedre kvaliteten på drikkevannet og fokuserer både på vannkildene, renseprosessen og transporten fram til brukerne. Når det gjelder de to første faktorene har IVAR satt i gang et omfattende kvalitetsprosjektet. Kvalitetsprosjektet skal utforske mulighetene som ligger i avansert renseteknologi og bedre overvåking av kvalitetsparametre i vannkildene. Når det gjelder vannkildene gjennomfører vi en analyse av historiske og nye data for å vurdere utvikling og effekt av ulike påvirkningsfaktorer. Slik påvirkning kan for eksempel være økt humusproduksjon på grunn av klimaforandringer og endringer i vegetasjonsmønster og økologi. Vi har flere vannkilder med litt ulike egenskaper som varierer med årstidene. Vi vil utvikle en kjøreplan, slik at vi får en optimal utnyttelse av de gode egenskapene. I 005 startet forsøk med UV-belysning av vannet for å ta livet av mikroorganismer. Vi gjør forsøk med belysningstid og utstyr og tester effekt også på lukt, smak og farge. Vi regner med å installere et permanent anlegg i løpet av 006. Mattilsynet mener at det ikke er noen risiko for smitte av influensavirus via drikkevannet. For å prøve ut mulighetene i avansert rensing, bygger vi nå et pilotanlegg på Langevatn. Planleggingen startet høsten 005, og anlegget skal være ferdig til sommeren 006. I anlegget vil vi kunne prøve ut ulike renseprosesser og effekten av dem på blant annet lukt, smak og farge. Vi samarbeider med Universitetet i Stavanger om den forskningsmessige delen av prosjektet og vil prøve ut alle renseprosesser som kan være interessante i vårt tilfelle. I forsøkene vil vi også anvende et smakspanel som består av et utvalg brukere. De skal teste effekten av de ulike tiltakene. Dette blir som vinsmaking: Vi tar sikte på å produsere vann i eliteklassen til terningkast 6. VANN MÅLSETTING: IVARS OVERORDNEDE MÅLSETTING ER SIKKER LEVERING AV TILSTREKKELIGE MENGDER GODT DRIKKEVANN SOM TILFREDS- STILLER HELSEMYNDIGHETENES KRAV. SIKKER VANNFORSYNING. Det har ikke vært brudd i vannleveransen til våre eierkommuner i 005. Levert vannmengde var 9,4 mill. m, mot 7,9 mill. m året før. Alt drikkevann til kommunene leveres fra Langevatn vannbehandlingsanlegg. VANNKVALITET. Langevatn vannbehandlingsanlegg leverer drikkevann med god kvalitet, både kjemisk og bakteriologisk. Det benyttes natriumhypokloritt som desinfeksjonsmiddel. Klordosen har i 005 variert i området 0,5 mg/l,0 mg/l, med 0,59 mg/l som gjennomsnittsdosering. Klordosen er høyest i nedbørsperioder om høsten med stor tilrenning til vannkilden. For å øke den hygieniske sikkerheten i vannforsyningen er det satt i gang arbeid med å installere UV-desinfeksjon på vannbehandlingsanlegget. Storevatn er blitt godkjent som hovedkilde. Det vil bli innført strenge restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet. Ny råvannsledning fra Storevatn, med tilkopling til transportanlegg fra Stølsvatn til Langevatn vannbehandlingsanlegg, er under planlegging. Når disse tiltakene er gjennomført, vil Langevatnverket ha to ordinære vanninntak og to separate vannveier for råvann inn til vannbehandlingsanlegget. I tillegg vil Langevatn bli opprettholdt som reservekilde. AVLØP MÅLSETTING: IVARS OVERORDNEDE MÅL ER Å MOTTA OG BEHANDLE AVLØPSVANN FRA MEDLEMSKOMMUNENE, SLIK AT MILJØET I VASSDRAG OG SJØOMRÅDER SIKRES. VIDERE SKAL IVAR DRIVE MILJØUNDERSØKELSE AV SJØOMRÅDER OG VASSDRAG I JÆR-REGIONEN OG OM NØDVENDIG GJØRE TILTAK FOR Å HINDRE FORURENSNING. I 005 behandlet IVAR 49, mill. m avløpsvann ved våre renseanlegg. Rundt 95 prosent av avløpsmengden behandles i høggradige avløpsrenseanlegg. SENTRALRENSEANLEGG NORD-JÆREN (SNJ). Sentralrenseanlegget er et kjemisk renseanlegg og mottar avløpsvann fra Stavanger, Sandnes, Randaberg, Gjesdal og Sola kommune. Anlegget ligger i Mekjarvik i Randaberg kommune. SNJ har tillatelse til å ta i mot avløpsvann fra 60 000 personenheter. Anlegget behandlet i 005 4,0 mill m avløpsvann. SNJ oppfylte rensekravet, med unntak av et midlertidig utløpskrav til suspendert tørrstoff (SS). EUs sekundærrensekrav gjelder for fullt fra og med år 006. SNJ oppfylte i 005 dette kravet. Slammet fra renseprosessen blir stabilisert, hygienisert, tørket og pelletert. Målet er å tørke alt slammet til biopellets. Det ble i 005 produsert 64 tonn biopellets, med et gjennomsnittlig tørrstoffinnhold på 90 prosent. Hele 97 prosent av slamproduksjonen ble tørket og pelletert. I 005 tilfredsstilte om lag 77 prosent av produksjonen jordbrukskvalitet (klasse II). De resterende prosent overholdt kravene til bruk på grøntarealer (klasse III). Hele biopelletsproduksjonen ble levert til en lokal entreprenør. Slam fra avløpsrenseanleggene Vik og Oltedal transporteres til SNJ for viderebehandling. SNJ mottar også slam fra andre renseanlegg, våtorganisk avfall fra storkjøkken og næringsmiddelindustri samt septikslam. Slammet behandles sammen med SNJ sitt eget slam. VIK RENSEANLEGG. Vik renseanlegg i Klepp kommune er opprinnelig bygget som et biologisk fosforfjerningsanlegg. Anlegget mottar avløpet fra Time kommune samt en mindre del fra Klepp kommune. Anlegget har fått ny konsesjon og har ikke lenger noe fosforkrav. Fokus er nå å oppfylle EU sitt sekundærrensekrav. Dette blir oppfylt med god margin. OLTEDAL RENSEANLEGG. Oltedal renseanlegg i Gjesdal kommune er et biologisk/kjemisk renseanlegg. Anlegget mottar kommunalt avløpsvann og prosessvann fra ullvareindustri. Renset vann ledes ut i Ragstjørna, som er en sårbar resipient. Oltedal renseanlegg oppfylte rensekravet i 005. BORE RENSEANLEGG. Bore renseanlegg i Klepp kommune er et båndsilanlegg. Anlegget mottar avløpsvann fra Klepp kommune og er dimensjonert for å ta imot avløpsvann fra 0 000 personenheter. Belastningen har stort sett vært betydelig høyere på grunn av mye næringsmiddelavløp. Bore renseanlegg oppfylte rensekravet i 005. SIREVÅG RENSEANLEGG. Sirevåg renseanlegg i Hå kommune er også et båndsilanlegg. Sirevåg renseanlegg har kapasitet til å ta i mot avløpsvann fra 5 000 personenheter. Om lag 95 prosent av dette kommer fra næringsmiddelindustrien i Sirevåg. Resten kommer fra bebyggelse på strekningen fra Ogna til Sirevåg. Optimaliseringstiltak pågår for å innfri EUs primærrensekrav. >> 4 IVAR ÅRSRAPPORT 005 IVAR ÅRSRAPPORT 005 5

0 AVFALLSMENGDENE TIL SELE AVFALLSPLASS (DE SISTE 0 ÅR) HUSHOLDNINGSAVFALL NÆRINGSAVFALL 04 AVFALLSINNSAMLING 005 (KG PR. INNBYGGER) tonn 60 000 40 000 0 000 00 000 80 000 60 000 40 000 0 000 SLAM 4 5 6 7 8 4 5 6 7 8 RESTAVFALL FORBRENNING (07,4) VÅTORGANISK (0,9) PAPIR/PAPP/KARTONG (75,) RESTAVFALL DEPONI (46,0) TREVIRKE (,4) GLASS/METALL (5,5) EE-AVFALL INKL KFK (4,) FARLIG AVFALL/PLAST/TØY (,9) 4 5 6 7 8 0 996 997 998 999 000 00 00 00 004 005 SUM (97,6) Både ved Bore og Sirevåg renseanlegg er det en meget krevende oppgave å nå primærrensekravet pga. den store og varierende industribelastningen. Økonomisk er det mye å vinne på å benytte silanlegg framfor andre renseteknologier. Optimaliseringstiltak pågår. GRØDALAND RENSEANLEGG. IVAR planlegger et nytt biologisk renseanlegg på Grødaland i Hå kommune. Anlegget har fått tillatelse til å ta i mot avløp fra 70 000 personenheter og vil etter planen stå klar innen utgangen av 007. Avløpet kommer fra Varhaug og nytt industriområde i Kviamarka. I Kviamarka er det lagt til rette for omfattende etablering av næringsmiddelindustri. AVLØPSANLEGG DIRDAL OG GILJA. IVAR har startet planlegging av et nytt vann- og avløpsanlegg for Dirdal og Gilja. Anlegget er planlagt ferdig første kvartal i 007. AVFALL MÅLSETTING: SAMMEN MED EIERKOMMUNENE BEHANDLER IVAR AVFALLET SLIK AT MEST MULIG BLIR MATERIALGJENVUNNET. ALTERNATIVT BLIR AVFALLET ENERGIGJENVUNNET OG MINST MULIG BLIR DEPONERT. GJENVINNING FRA HUSHOLDNINGER I 005 kastet private husholdninger i IVAR-regionen over 0 000 tonn avfall. Dette er 97 kg for hver innbygger. Av husholdningsavfallet blir nær 6 000 tonn materialegjenvunnet, 7 600 tonn blir energigjenvunnet og nær 000 tonn blir deponert. MAT- OG HAGEAVFALL. Godt over 6 000 tonn mat- og hageavfall ble sortert ut og lagt i brun dunk for å komposteres på Hogstad komposteringsanlegg. Dette er nesten 0 kilo pr. innbygger. Hogstad komposteringsanlegg produserte 760 tonn næringsrik kompost av innsamlet mat- og hageavfall, mens det på Sele gjenvinningsstasjon ble produsert 500 tonn kompost av hageavfall. PAPIR. De er billigere å gjenvinne papir enn å brenne eller deponere det. Innbyggerne er flinke til å kildesortere papir. Totalt mottok Fretex Vest-Norge AS 9 95 tonn eller 75, kg pr. innbygger med papir, papp og drikkekartong i 005. EE AVFALL. Den nasjonale returordningen for EE-avfall (elektriske,- og elektroniske produkter) innebærer at forbruker kan levere EE-avfall gratis til butikker og de kommunale mottakene. EE-avfall kan inneholde miljøgifter som det er viktig å behandle forsvarlig. I tillegg inneholder EE-avfallet råvareressurser. I IVAR-regionen ble det samlet inn 69 tonn EE-avfall i 005. FARLIG AVFALL. Farlig avfall inneholder helseog miljøfarlige stoffer. Dette blir samlet inn via kommunale mottak, i tillegg til at Stavanger og Sandnes kommuner har henteordning via rød beholder. I 005 ble det samlet inn 477 tonn farlig avfall fra husholdningene. RESTAVTALL. Restavfallet fra husholdningene blir energiutnyttet i forbrenningsanlegget hos Forus energigjenvinning. ANDRE GJENVINNINGSORDNINGER. IVAR har også mottak og gjenvinning for en rekke andre avfallstyper fra husholdningene. I 005 ble det samlet inn 6 tonn glass- og metallemballasje, 80 tonn metaller, 78 tonn plast- og isoporemballasje, 604 tonn trevirke, 74 tonn impregnert trevirke og 66 tonn tekstiler. FORUS GJENVINNINGSSTASJON OG SELE GJENVINNINGSSTASJON. Gjenvinningsstasjonene mottok 0 86 tonn avfall i 005. 67 prosent av dette var avfall til gjenvinning og prosent var restavfall til deponi. DEPONI. Sele avfallsplass mottok 47 7 tonn restavfall fra husholdninger og næringsliv i 005. Avfallsplassen skal avvikles innen 009. GJENVINNINGSORDNINGER FOR NÆRINGSLIVET MATRESTER FRA STORHUSHOLDNINGER. Matavfall fra storhusholdninger, som restauranter og kantiner, samles inn og blir til grisefór. IVAR har avtale med Norsk Protein AS på Grødaland. I 005 ble det samlet inn 4 tonn matrester i IVAR-regionen. Det er Stavanger og Sandnes kommune som samler inn avfallet. SMITTEAVFALL. IVAR har avtale med Sentralsjukehuset i Rogaland om destruksjon av smitteavfall som bandasjer, kompresser, sprøytespisser, kanyler, skalpeller, blod og lignende fra helseinstitusjoner, lege- og tannlegekontorer. Smitteavfallet behandles med høy temperatur i en autoklave og deponeres deretter på Sele avfallsplass. I 005 mottok IVAR 9 esker med smitteavfall. 05 AVFALL FRA HUSHOLDNINGER (TALL I TONN) FRAKSJON 00 00 00 004 005 ENDRING 04-05 I % Restavfall til forbrenning 0 098 8 69 6 897 7 649,8 Plast inkl. EPS 7 478 478 590 78,4 Farlig avfall 40 04 45 477 9,6 Imp. trevirke 479 584 74 Våtorganisk 0 77 4 70 5 784 6 7 6-0, EE-avfall 60 066 6 4 084 6,8 Glass/metall 76 908 05 50 6 0,6 KFK-holdige kuldemøter 479 59 475 557 607 8,8 Papir/papp/kartong 5 545 6 90 6 50 7 76 9 95 9,4 Trevirke 77 756 750 4 9 6 04 8,9 Tøy 8 0 59 9 66,5 Komplekst metall 48 099 09 07 80 40,0 Restavfall til deponi 4 684 9 5 0 067 0 00 8 8, Sum 90 779 9 5 9 94 57 0 77 8, FRAKSJON 00 00 004 005 FORDELING I 005 I % Avfall til materialgjenvinning 5 89 54 67 57 655 6 897 6,4 Avfall til energigjenvinning 098 8 69 6 897 7 649 7,0 Avfall til deponi 9 5 0 067 0 00 8,6 Totalmengde avfall 9 5 9 94 57 0 77 00,0 Når det gjelder våtorganisk avfall (brun dunk) så regner vi med at 75 % er matrester og 5 % er hageavfall. 6 IVAR ÅRSRAPPORT 005 IVAR ÅRSRAPPORT 005 7

STYRETS BERETNING JOSTEIN W. ROVIK LEDER SANDNES KOMMUNE SVERRE NERGAARD NESTLEDER RANDABERG KOMMUNE ARNFINN VIGRESTAD TIME KOMMUNE 4 JOSTEIN ZAZZERA STAVANGER KOMMUNE 5 NINA K. GALTA STAVANGER KOMMUNE 6 LARS L. SKRETTING ANSATTES REPRESENTANT 7 KARI BLOM ANSATTES REPRESENTANT ORGANISASJON EIERFORHOLD. IVAR IKS eies av kommunene Finnøy, Gjesdal, Hå, Klepp, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola, Stavanger og Time. Selskapet har hovedkontor i Stavanger kommune, men drifter anlegg og infrastruktur i alle eierkommunene. STYRENDE ORGANER. Eierkommunene velger representanter til representantskapet. Det er representantskapet som velger styre, og styret velger selv leder. To av styrets medlemmer velges av og blant de ansatte. REPRESENTANTSKAPET. Til representantskapet velger kommunene til sammen representanter med denne fordelingen: Finnøy, Gjesdal, Hå, Klepp, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandnes 4, Sola, Stavanger 9 og Time representant. Følgende representanter er valgt: Finnøy: Jorunn Strand Vestbø, Gjesdal: Karl Edvard Aksnes, Hå: Terje Mjåtveit, Klepp: Arild Børge Skjæveland, Kvitsøy: Ole Olsen, Randaberg: Tom Tvedt, Rennesøy: Dagfinn Hausken, Sandnes: Sigmund Alsvik, Olav Birkeland, Mangor Malmin, Aastein Aase, Sola: Rein Osmundsen, Håkon Rege, Stavanger: Hans Petter Angell-Olsen, Tone Brandtzæg, Bjørg Tysdal Moe (leder), Lars Petter Myhre, Solbjørg Rygh, Karl W. Sandvig, Helge Solum Larsen, Niels Hugo Skramstad, Egil Willumsen, Time: Kjell Hognestad. STYRET. Styret består av 7 representanter. Følgende er valgt: Jostein W. Rovik (leder), Sverre Nergaard (nestleder), Arnfinn Vigrestad, Jostein Zazzera, Nina K. Galta, Lars L. Skretting (ansattes representant), Kari Blom (ansattes representant) ARBEIDSMILJØUTVALG. Følgende er medlemmer av arbeidsmiljøutvalget: Fra ledelsen: Leif Nesse, Folkvard Ravndal og Tor-Inge Kjellesvik. Fra ansatte: Jarle Medhus, Johan Varhaug og Bjarne Brustveit. Bedriftslege Endre Hove og HMS/KS-leder Laila Sandvik møter i tillegg fast i utvalget. HMS. IVAR har et godt utbygd system for Helse, Miljø og Sikkerhet. Alle avdelinger har et selvstendig HMS-ansvar som står i forhold til den drift og aktivitet avdelingen utfører. Skader, ulykker og andre vesentlige avvik fra normalsituasjonen, blir rapportert etter en fastlagt prosedyre. IVAR hadde én yrkesskade i 005. Selskapet har i løpet av 005 blitt IA-bedrift. IVAR IKS er knyttet til en fellesordning for bedriftshelsetjeneste. Bedriftslegen deltar på årlige vernerunder og er med i arbeidet med kartlegging av arbeidsmiljøet generelt. INTERNKONTROLL, REVISJONER OG OPPDATERING. Det er utarbeidet et internkontrollsystem (IK-system) som skal sikre at aktivitetene i selskapet utføres etter de krav som er angitt i lover og forskrifter. IK-systemet består av overordnet IK-håndbok, aktivitetsstyrende håndbøker og driftsinstrukser for alle avdelinger i tillegg til en rekke enkeltstående instrukser og prosedyrer. PERSONELL. Ved utgangen av 005 var det totalt 79 stillinger. Det er utført 74,6 årsverk. YTRE MILJØ IVAR er en miljøbedrift med viktige oppgaver innen vann, avløp og renovasjon, for å redusere uønsket belastning på miljøet. Selskapet driver innenfor de krav som er satt av myndighetene. Flere detaljer finnes under hvert hovedområde andre steder i årsrapporten. OM LIKESTILLING BEMANNING. IVAR er en kommunal-teknisk virksomhet, og fordeling mellom kjønn avspeiler dette. Av de totalt 79 som er ansatt i selskapet, er det 0 % kvinner og 80 % menn. Menn dominerer driftsstyrken, mens kvinner i det alt overveiende innehar de merkantile sekretær- og økonomifunksjonene. 7 av til sammen ingeniører er kvinner. Lederstillingene er alle besatt av menn. Styret i IVAR består av kvinner og 5 menn. IVAR har en meget stabil bemanningssituasjon med lav turnover. Gjennomsnittsalderen i 005 var 46 år. Vi har totalt 0 personer som arbeider fast deltid; 5 kvinner og 5 menn. Ukentlig arbeidstid er lik for kvinner og menn. LØNN. IVAR er opptatt av å lønne likt for likeverdig arbeid. Selskapet har innført et kjønnsnøytralt stillingsvurderings- og lønnssystem som bl.a. skal sikre sammenheng mellom lønn og arbeidsoppgaver, kompetanse, innsats og forventede resultater. IVERKSATTE/PLANLAGTE TILTAK. IVAR ønsker å få en jevnere fordeling mellom kjønnene. Vi har de senere år fått flere kvinner blant ingeniørene, men har store vansker med å rekruttere kvinner til driftsavdelingen. Denne utgjør 6 % av hele vår arbeidsstyrke, og her er kjønnsfordelingen spesielt skjev. I økonomiavdelingen er stillingene hovedsakelig besatt av kvinner, og her har vi hatt problem med å rekruttere menn. Også her vil vi fortsatt bestrebe oss på å få en jevnere fordeling mellom kjønnene ved nyansettelser. ADMINISTRASJON. Ledergruppen i IVAR har i 005 bestått av adm. direktør Leif Nesse, avdelingsleder økonomi og administrasjon Tommy Gjerde, avdelingsleder drift Ernst Georg Hovland, avdelingsleder plan og utbygging Tor-Inge Kjellesvik, avdelingsleder marked og utvikling Ernst Rune Danielsen og sjefingeniør Sven Olav Yndestad. REVISJON Revisjonen er utført av KPMG AS. ANDRE KOMMENTARER 005 har blant annet vært et år preget av at vi er i ferd med å komplettere og effektivisere tjenestetilbudet til kommunene både innenfor vannforsyning, avløp og avfallshåndtering. Arbeidet med organisering av et mest mulig effektivt og framtidsrettet tjenestetilbud i hele regionen står sentralt. Arbeidet med kartlegging av en mulig overordnet behandling av VAR-tjenestene, på tvers av kommunegrensene, går videre. IVAR er positiv til grunntankene bak dette arbeidet. ØKONOMI INNTEKTER. Våre inntekter kommer fra salg av drikkevann og behandling av avløpsvann. Disse betales én del etter målte mengder og én del (40 % av kostnadene til IVAR) etter antall innbyggere i kommunen. I tillegg betales det for avfall kjørt til Sele avfallsplass, komposteringsanlegget på Hogstad og forbrenningsanlegget Forus Energigjenvinning. Det beregnes også enkelte kostnader på renovasjon som fordeles etter innbyggertall. Salg av avfallsfraksjoner som gjenvinnes gir inntekter som godskrives renovasjon. Statlige reguleringer setter krav til hvordan selskaper som arbeider med vann, avløp og renovasjon skal beregne priser for inndekning av kostnadene. Selve metoden kalles selvkostmetoden og beskrives i «Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester» (H-40 Kommunal- og regionaldepartementet kommunalavdelingen, januar 00). Driftsinntektene for 005 var totalt sett omtrent på nivå med året før. Avløp hadde kr 9,0 mill. lavere inntekt en fjoråret fordi det i 004 var ekstremt stor nedbør. Renovasjon hadde 6, mill. høyere inntekt enn året før, hovedsakelig fordi vi har tatt i mot større mengder næringsavfall til deponering. Vi viser for øvrig til note for spesifikasjon av resultat med fordeling av inntektene. KOSTNADER. Gjennom arbeidet med oppfølging av budsjett og økonomiplan settes fokus både på kostnader og investeringer. De enkelte områder arbeider med rammer for drift som følges opp gjennom jevnlig rapportering og balansert målstyring. RESULTAT. Det samlede resultatet er på kr 4.44.47. Vi viser til note for fordeling på vann, avløp og renovasjon. Disponering av resultat Styret foreslår følgende disponering av resultat: Avsetning til opptjent egenkapital, merket vann kr 6 68 5 Avsetning til opptjent egenkapital, merket avløp kr 9 67 8 Bruk av opptjent egenkapital, merket renovasjon kr - 0 060 Totalt disponert kr 4 44 47 BALANSE. Bokførte anleggsmidler representerer de investeringene som er foretatt innenfor hvert enkelt område. Det er beregnet avskrivninger basert på objektenes gjenværende levetid. Totalt er det investert for kr 7, mill. i 005. For spesifikasjon av investeringene viser vi til note 5. PENSJONSANSVAR. Pensjonsansvaret er dekket gjennom en pensjonsordning i KLP. Alle våre kostnader er belastet resultatregnskapet. I 005 har selskapet i tillegg ført kr, mill. ekstra avsetning til framtidige pensjonsforpliktelser. Vi har ingen ordninger utover avtalen med KLP, og viser ellers til note for spesifikasjon av våre pensjonskostnader. SKATT. IVAR har tidligere år ikke blitt definert å drive skattepliktig virksomhet. I 005 har selskapet derimot tatt i mot en betraktelig større mengde næringsavfall til deponering på Sele. Dette er virksomhet som er utsatt for konkurranse og som faller utenfor selvkostberegningene for husholdningsavfall. Det er en viss sannsynlighet for at et eventuelt overskudd ved denne virksomheten kan være skattepliktig, og IVAR er derfor i dialog med likningsmyndighetene for å få avklart dette. Beregnet skatt på dette antas å kunne være fra kr. 0 til kr. millioner. FINANSIELL RISIKO. IVAR hadde ved årsskiftet langsiktige lån på kr. 88,7 mill. Dette betyr at selskapet må være bevisst sin finansielle risiko i forhold til rentenivå. IVAR ønsker på den ene siden å holde rentekostnadene så lave som mulig, men på den annen side tilstrebes også forutsigbarhet. Økonomistyringen forutsetter at alle investeringer finansieres med låneopptak. Selskapet forvalter låneporteføljen på beste mulige måte. Ved årsskiftet var % av låneporteføljen bundet til fastrentekontrakter. IVAR har god soliditet med en egenkapital på 5 %. KONTANTSTRØM. Likviditeten i IVAR er for tiden god. Det positive resultatet, sammen med et lavere investeringsnivå enn forutsatt, har gjort at selskapet i 005 ikke har hatt behov for å ta opp nye lån. IVAR har i løpet av året betalt ned kr. 54,9 mill. på eksisterende lån. For spesifikasjoner av kontantstrømmer vises ellers til regnskapsoppstillingen nedenfor. FORTSATT DRIFT. Regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. KONKLUSJONER. Etter styrets oppfatning gir det framlagte resultatregnskap, balanse og tilhørende anmerkninger, tabeller og diagrammer en fyldestgjørende informasjon om IVARs virksomhet og økonomiske stilling ved årsskiftet 005/006. Etter regnskapsårets slutt har det ikke inntruffet forhold som er av betydning for å kunne vurdere selskapets stilling. JOSTEIN W. ROVIK (LEDER) SVERRE NERGAARD ARNFINN VIGRESTAD JOSTEIN ZAZZERA NINA K. GALTA LARS L. SKRETTING KARI BLOM LEIF NESSE (ADM. DIR) 8 IVAR ÅRSRAPPORT 005 IVAR ÅRSRAPPORT 005 9

RESULTAT BALANSE 05 04 DRIFTSINNTEKTER Vannavgifter med mer 90 77 966 89 88 96 Avløpsavgifter med mer 84 7 078 9 9 567 Renovasjonsavgifter med mer 8 567 77 76 498 Leieinntekter 99 59 94 4 Sum driftsinntekter 94 6 97 40 DRIFTSKOSTNADER Lønn og personal Note 46 59 844 45 945 85 Avsetning for stenging og etterdrift av deponi 0 000 000 Andre driftskostnader 5 5 09 5 660 64 Sum 8 584 88 6 605 979 AVSKRIVNINGER Vann 9 495 966 8 79 640 Avløp 5 5 98 9 875 58 Renovasjon 5 07 49 05 Inventar 608 76 458 Kjøretøy 880 806 67 958 Sum avskrivninger Note 4 6 08 790 6 488 449 Sum driftskostnader 4 69 67 4 094 48 Driftsresultat 5 5 647 7 7 974 FINANSINNTEKTER/-KOSTNADER Rentekostnader 8 44 46 5 09 5 Renteinntekter 65 07 96 Netto finansinntekter/-kostnader 7 78 74 887 6 Ordinært resultat 4 44 47 9 50 7 EKSTRAORDINÆRE KOSTNADER Tap på krav/lån RSG Miljø AS 0 4 06 98 Gevinst ved salg av eiendom 0 4 97 48 Sum ekstraordinære kostnader/inntekter 0 0 9 85 Årets overskudd Note 4 44 47 50 6 897 DISPONERING AV OVERSKUDD: Avsatt til opptjent egenkapital vann 6 68 5 564 07 Avsatt til opptjent egenkapital avløp 9 67 8 9 86 Brukt av opptjent egenkapital renovasjon - 0 060 4 57 954 Sum disponert 4 44 47 50 6 897 EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD 05 04 ANLEGGSMIDLER Vann 858 84 8 85 805 708 Avløp 9 088 98 60 088 Renovasjon 87 57 980 9 899 889 Administrasjonsbygg 894 907 980 56 Kjøretøy 486 747 798 84 Sum driftsmidler Note 4/5 4 090 960 0 095 05 Finansielle anleggsmidler Lån til ansatte/eierkommuner 8 096 50 8 074 56 Aksjer Note 6 4 84 508 4 69 507 Sum finansielle anleggsmidler 48 00 444 068 Sum anleggsmidler 74 57 969 6 59 09 OMLØPSMIDLER Fordringer Debitorer medlemskommuner 0 598 678 40 9 95 Debitorer andre 7 0 908 5 495 05 Sum fordringer 47 60 586 45 889 004 Bankinnskudd, kontanter og lignende 84 944 67 5 6 Sum bankinnskudd, kontanter og lignende 84 944 67 5 6 Sum omløpsmidler 80 85 50 40 0 Sum eiendeler 455 87 499 475 940 4 EGENKAPITAL Selskapskapital 4 84 5 4 84 5 Opptjent egenkapital Vann 6 57 09 55 84 84 Avløp 5 7 4 598 94 Renovasjon 67 08 654 69 0 74 Sum opptjent egenkapital 48 07 969 466 76 496 Sum egenkapital Note 8 505 9 49 587 748 GJELD Annen langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Note 6 877 05 67 675 Avsetning for stenging og etterdrift av deponi 0 000 000 0 Gjeld til kredittinstitusjoner Note 7 88 748 85 96 654 70 Sum annen langsiktig gjeld 898 65 887 940 7 78 JOSTEIN W. ROVIK (LEDER) SVERRE NERGAARD ARNFINN VIGRESTAD JOSTEIN ZAZZERA NINA K. GALTA Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 50 4 8 6 068 Skyldige offentlige avgifter 8 45 4 6 884 75 Skyldige påløpne renter 90 8 4 89 5 Annen kortsiktig gjeld 6 96 986 4 788 947 Sum kortsiktig gjeld 50 89 9 44 05 87 LARS L. SKRETTING KARI BLOM LEIF NESSE (ADM. DIR) Sum egenkapital og gjeld 455 87 499 475 940 4 0 IVAR ÅRSRAPPORT 005 IVAR ÅRSRAPPORT 005

KONTANTSTRØM NOTER 05 KONTANTSTRØM FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER Resultat 4 44 474 Gevinst ved salg av anleggsmidler -89 Økt avsetning pensjonsforpliktelser 04 77 Ordinære avskrivninger 6 08 790 Økning kortsiktige kundefordringer - 74 58 Økning kortsiktig gjeld 6 804 04 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 9 50 94 KONTANTSTRØM FRA INVESTERINGSAKTIVITETER Salgssum anleggsmidler 89 Investering anleggsmidler -7 04 75 Kjøp av aksjer -5 00 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -7 90 505 NOTE REGNSKAPSPRINSIPPER Eiendeler og gjeld: Eiendeler og gjeld som knytter seg til virksomheten produksjon og varekjøp klassifiseres som omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Eiendeler som ikke er bestemt til varig eie og bruk klassifiseres som omløpsmidler. Øvrige eiendeler og gjeld klassifiseres som anleggsmidler og langsiktig gjeld. Inntektsføring: Inntektsføring skjer når varen eller tjenesten er levert. Forskuddsbetalte inntekter vil bli ført opp som gjeld i balansen. Kostnadsføring: Kostnadsføring skjer når kostnadene påløper. Kostnader påløpt uten at belastning er mottatt settes av som gjeld i balansen. Fordringer: Fordringer oppføres i balansen til pålydende verdi. Uerholdelige fordringer avskrives som tap på krav. Aksjer klassifisert som anleggsmidler: Aksjer klassifisert som anleggsmidler er oppført til kostpris. Aksjene blir nedskrevet dersom de har en lavere verdi og verdifallet ikke må antas å være forbigående. Avskrivninger: Avskrivninger er foretatt etter selvkostmetoden, slik de finnes i Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-40 Kommunal- og regionaldepartementet, kommunalavdelingen, januar 00). Varige driftsmidler: Varige driftsmidler vurderes til anskaffelseskost etter fradrag for avskrivninger. Skatt: IVAR har tidligere ikke blitt definert å drive skattepliktig virksomhet. Selskapet har det siste året tatt i mot større mengder næringsavfall til deponering, og er derfor nå i dialog med likningsmyndighetene for å avklare eventuell skatteplikt på deler av virksomheten. Næringsavfall faller utenom selvkostberegningene som gjelder for husholdningsavfall. KONTANTSTRØM FINANISERINGSAKTIVITETER Ny selskapskapital Økning langsiktige fordringer - 94 Økning langsiktig lån 0 Avdrag langsiktig lån -54 905 868 Netto kontantstrøm finaniseringsaktiviteter -54 97 809 Kontantbeholdning 0.0. 67 5 6 Netto endring i kontanter og lignende -4 7 7 Kontantbeholdning.. 84 944 NOTE LØNNSKOSTNADER 005 004 Lønn, honorar 760 00 857 489 Andre personalkostnader 40 55 7 609 Pensjonskostnadene består av: Folketrygdavgift 5 68 58 5 7 065 Pensjonspremie til KLP 696 554 4 4 977 Netto pensjonsforpliktelse 04 77 67 675 Utbetalt pensjon Sum lønnskostnader 46 59 844 45 945 85 Sammensetning av samlede pensjoner og pensjonsforpliktelser Pensjonsordningene behandles regnskapsmessig i henhold til regnskapsstandard vedrørende pensjoner fra Norsk Regnskaps Stiftelse. Selskapets pensjonsordning behandles som en ytelsesplan. Selskapet har pensjonsordninger som omfatter i alt 5 personer. Ordningene gir rett til definerte framtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Pensjonsordningene administreres gjennom KLP. PENSJONSKOSTNAD 005 004 Nåverdi av årets pensjonsopptjening 899 597 67 78 Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 96 54 809 47 Avkastning på pensjonsmidler - 704 79-94 64 Administrasjonsomkostninger 98 0 8 69 Resultatført estimatavvik 976 80 4 065 Periodisert arbeidsavgiveravgift 0 977 05 04 Netto pensjonskostnad 8 67 49 9 75 96 AVSTEMMING AV BELØP I BALANSEN 005 004 Opptjente pensjonsforpliktelser -6 5 657-49 05 Pensjonsmidler (til markedsverdi) 49 048 06 40 97 895 Uamortisert estimatavvik 5 607 99 4 80 56 Arbeidsgiveravgift 0 0 Netto pensjonsmidler/forpliktelser -6 877 05-67 675 IVAR ÅRSRAPPORT 005 IVAR ÅRSRAPPORT 005

NOTER ØKONOMISKE FORUTSETNINGER 005 004 Diskonteringsrente 5,00 % 6,00 % Forventet lønnsregulering,00 %,50 % Forventet G-regulering,00 %,50 % Forventet avkastning på fondsmidler 6,00 % 6,50 % Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring. 5 005 NOTE 5 INVESTERINGER FORETATT 5 SISTE ÅR 004 00 00 00 Vann 5 504 495 46 494 04 55 04 6 7 95 96 97 78 Avløp 9 6 98 7 887 76 50 0 859 55 409 5 9 79 Renovasjon 0 779 0 0 5 988 80 9 98 9 46 08 Felles 594 79 977 984 798 50 446 80 0 Sum 7 04 75 96 88 0 08 94 540 4 64 00 4 860 540 NOTE 4 NOTE GODTGJØRELSE TIL DAGLIG LEDER, STYREMEDLEMMER OSV. 005 004 Representantskap og styre 57 65 70 655 Adm. direktør, ordinær lønn 767 64 769 956 Revisors kostnadsførte godtgjørelse for revisjon 000 09 000 Revisors rådgivningstjenester 500 9 800 Gjennomsnittlig antall ansatte og lån til ansatte. Gjennomsnittlig antall stillinger i 005: 79, antall årsverk 74,6. I tillegg kommer lærlinger. Det er gitt lån til 9 ansatte med til sammen kr 4 6 50. Lånene forrentes med en rente som tilsvarer IVARs innlånsrente. SPESIFIKASJON AV RESULTATET Etter fordeling av inntekter og kostnader er foretatt, kan vi gi følgende spesifikasjon av driftsresultat for de enkelte områder: VANN AVLØP RENOVASJON SUM Diftsinntekter 90 86 966 84 55 40 9 475 95 94 6 Driftskostnader 9 967 670 5 08 9 00 56 00 8 584 88 Avskrivninger 9 8 45 5 86 657 5 4 888 6 08 790 Finanskostnader 7 800 7 96 7 5 58 0 7 78 74 Årsresultat 6 68 5 9 67 8-0 060 4 44 474 I resultatet for renovasjon er det fratrukket en avsetning på kr. 0 millioner for stenging og etterdrift av avfallsdeponiet på Sele. Det er planlagt at deponiet skal stenges i 009. 4 SPESIFIKASJON AV ANLEGGSMIDLER VANN AVLØP RENOVASJON FELLES SUM Anskaffelsesverdi.. 8 58 76 674 94 05 7 55 447 5 54 5 80 774 Akk. avskrivninger.. 46 5 05 76 0 965 8 65 559 44 76 805 75 75 Bokført verdi.. 85 805 709 98 60 087 9 899 888 779 8 0 095 0 Anskaffet 005 5 504 495 9 6 98 0 779 0 594 79 7 04 75 Avskrevet ordinært 005 9 75 966 5 5 98 5 07 99 44 60 988 790 Overføringer, salg 0 000 0 0 0 0 000 Bokført verdi..05 858 84 8 9 087 87 57 979 8 65 4 090 957 AVSKRIVNINGER ER FORETATT MED FØLGENDE SATSER: Anleggsmaskiner, verktøy, transportmidler 0,0 % Tekniske anlegg, pumpestasjoner og lignende 5,0 % Ledningsnett,5 % Forretningsbygg,0 % EDB-utstyr, kontormaskiner og lignende 0,0 % 6 SELSKAP 7 005 8 EGENKAPITAL NOTE 6 AKSJER OG ANDELER I ANDRE SELSKAPER Selskapet eier følgende aksjer/andeler: AKSJEKAPITAL VÅR % ANDEL BOKFØRT VERDI RSG Miljø AS 8 000 000,76 Sele Miljøgass AS 00 000 00,00 74 5 SVAR AS 00 000 50,00 50 000 AGWA AS 00 000 5,00 0 000 Rekom AS 750 000 4,74 8 000 Rekom AS, annen egenkapital 66 000 Forus Energigjenvinning, KS-kapital 50 50 000 44,44 8 7 4 Stølskraft AS 9 05 00 50,00 4 507 650 Sum aksjer og andeler 4 84 508 NOTE 7 LANGSIKTIGE FORDRINGER / LANGSIKTIG GJELD 004 Følgende fordringer forfaller senere enn ett år etter regnskapsårets slutt: Lån til ansatte 676 85 78 Lån til eierkommuner 90 000 4 046 700 Sum 6 966 7 48 Følgende gjeld forfaller mer enn 5 år etter regnskapsårets slutt: Langsiktig gjeld 545 0 084 66 79 0 Sum 545 0 084 66 79 0 IVAR har i 005 kjøpt ut fastrentebetingelsene for lån. Overkursen for utkjøpene var til sammen på kr. 8, millioner. Dette er i sin helhet ført som rentekostnad i dette regnskapsåret. NOTE 8 SPESIFIKASJON, ENDRING SELSKAPSKAPITAL OG OPPTJENT EGENKAPITAL EGENKAPITAL 0.0.005 INNBETALT NYE EIERE RESULTAT 005 EGENKAPITAL..005 Selskapskapital 4 84 5 0 4 84 5 Opptjent egenkapital Vann 55 84 84 6 68 5 6 57 09 Avløp 4 598 94 9 67 8 5 7 Renovasjon 69 0 74-0 060 67 08 654 Sum egenkapital 49 587 748 0 4 44 474 505 9 4 IVAR ÅRSRAPPORT 005 IVAR ÅRSRAPPORT 005 5

REVISJONSBERETNING 005 LEDELSENS ANSVAR OG REVISORS OPPGAVE Vi har revidert årsregnskapet for IVAR IKS for regnskapsåret 005, som viser et overskudd på kr 4 44 47, herunder opplysningene i årsregnskapet om forslaget til anvendelse av overskuddet. Vi har også revidert opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet. Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger. Regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge er anvendt ved utarbeidelsen av regnskapet. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av selskapets styre og daglig leder. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav. GRUNNLAG FOR VÅR UTTALELSE Vi har utført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder revisjonsstandarder vedtatt av Den norske Revisorforening. Revisjonsstandardene krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av god revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av selskapets formuesforvaltning og regnskapsog intern kontrollsystemer. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse. UTTALELSE Vi mener at > årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling. desember 005 og av resultatet og kontantstrømmene i regnskapsåret i overensstemmelse med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. > ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge. > opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. > opplysningene i årsberetningen om forslaget til anvendelse av overskuddet er i samsvar med lov og forskrifter. Stavanger 4. mars 006 KPMG AS Stein Fosså Statsautorisert revisor F A S E T T Foto: Jannecke Sanne (s. -), Kristian Jacobsen (s. 6-), Tom Haga (s. 8-9) og Bitmap. Trykkeri: Løland Offset Opplag:??? 6 IVAR ÅRSRAPPORT 005

IVAR IKS, Breiflåtveien 6/8, Postboks 84, N-4069 Stavanger Telefon 5 90 85 00, Telefax 5 90 85 0 www.ivar.no