Puddelens farger Puddel finnes i en rekke farger, som igjen finnes i en rekke mønster og tegninger. Her kommer en oversikt over fargene, med beskrivelse, og bilde av de jeg har. Hvis du har bilde av en farge som mangler vil jeg gjerne ha det til artikkelen. Det finnes allerede flere gode sider på nettet om genetikk så det går jeg ikke videre inn på her. Svart En puddel kan ha flere forskjellige gen for svart, den ene er dominant svart, som ikke tillater noen form for rødt (med rødt menes alt innom skalaen fra mørk rød, til aprikos, til helt lys kremfarget og hvit) på hunden. De recessive genene som lager svart tillater røde tegninger på hunden som f.eks phantom eller brindle. Felles for alle varianter av svart, er at hunden skal ha svart pigmentert hud, som vanligvis sees enklest på snuten. På langhårede hunder, slik som vår puddel, er det ikke uvanlig at pelsen kan bli brunlig enkelte steder, derfor er det så viktig å ta hensyn til hudfargen når man fargebestemmer. Med tilleggsgener kan en dominant svart bli en helt annen farge en svart. Det vanligste er nok brunt, også kalt lever eller sjokolade. I tillegg har man fargene blå og isabell, hvor isabell er sjokoladeversjonen av blå. Kalles ofte også lavender. Mange kaller svart med grått gen for blå, dette er ikke riktig, da denne vil ha svart nesebrusk, mens en blå har nettopp blå eller gråblå nesebrusk. I tillegg vil en blå hund fødes med blåfargen sin, mens en svart med grågen fødes svart og bleker med alderen. Blå og isabella er ikke vanlige farger på puddel. Weimeraner er et typisk eksempel på fargen. Her vises forskjell mellom svart og brun, legg spesielt merke til farge på snuten/nesebrusken. Foto: Karoline Sire
Enda et bilde som viser forskjell mellom brun og svart, her på to phantom. Foto: Lene Rasmussen Brun Brune pudler har varierende brunrosa nesebrusk, ofte litt nugattifarget, og gulgrønne øyne. Man kunne selvsagt se at de også har brun pels, men det har de nødvendigvis ikke. La oss for eksempel si at hunden er aprikos, men snuten er brun, så er hunden «egentlig» brun. Den har bare gener som hindrer den brune fargen i å vises. Brunt er recessivt til svart, det vil si at to svarte hunder kan avle brune avkom, men aldri motsatt. Brunfargen kan variere i intensitet, men et lite obs; mange feiltolker brun for rødt. De tror de har avlet fram en hund med en fantastisk dyp, rød farge, mens i virkeligheten er hunden brun. Vær obs på dette om du avler videre på en slik hund, og har andre mål enn å avle brun. Brune merle blir ofte også kalt for red merle, dette er feil. Brunt pigment i huden sees enkelt på snute og lepper. Foto: Karoline Sire
Brun puddel. Foto: Arthur Oddvar Henriksen Agouti Dette er hva vi ofte kaller «viltfarget». Agouti-serien består av sobel, såkalt ulvegrå, såkalt phantom, og for den saks skyld, recessiv svart. Beskrivelse av svart har vi allerede vært inne på, og ulvegrå meg bekjent ikke en farge som er vanlig på puddel. Sobel og phantom er derimot ganske utbredt. Sobel Fargen er dominant ovenfor all de andre agouti variantene. En hund med denne fargen vil ha en mørk stripe fra hodet, langs ryggraden og til halen som valp. Fargen på denne stripen gjenspeiler hundens egentlige farge. Ofte har hunden også en mørk maske om snuten, og den vil ha lysere området på kinn, bryst, labber og under halen, slik som en phantom. Pga dette blir de ofte feiltolket for phantom, så se etter en mørkere stripe langs ryggen når du fargebestemmer.
Fort gjort å tro at dette er en phantom, når man ser markeringene i ansiktet. Men legg merke til at kroppsfargen ikke er lik som hodet, derimot er det en stripe fra hodet, langs ryggraden til halen. Dette er en brown/cream sobel. Foto: Bonnie Jo Bingham Brown/cream sobel, ikke samme hund som bildet over, men utviklingen vil være tilsvarende. Etterhvert som hunden vokser blir den lysere og lysere, noen ganger er det umulig å se hvilke farge den egentlig er. En shaded sable vil sannsynligvis holde fargen bedre enn en tipped sable. Foto: Bonnie Jo Bingham Når du leser videre så husk: med rødt menes alt innom skalaen fra mørk rød, til aprikos, til helt lys kremfarget og hvit. Dessuten, når jeg skriver svart, betyr ikke det at ikke hunden kan ha gen for brunt, og dermed vise brunfarge i stedet for svartfarge. Det finnes tre forskjellige varianter av sobel, for enkelthetsskyld bruker jeg de engelske navnene på disse;
Clear sable Nesten helt rød hund med bare noen få svarte hår, i tillegg kan de ha maske, men må ikke ha det. På en klippet hund, som puddel jo ofte er, vil de svarte hårene klippes bort, og det vil være helt umulig å skille denne fra en ellers rød hund, uten en gentest (eller hvis den har maske). På en clear sable vil det i alle tilfeller være vanskelig å skille. Tipped sable Rød hund med mer eller mindre svart på hodet, ører, rygg og hale. Det kan se ut som at de fleste tipped sables har maske, men det er ikke oppdaget noen link mellom disse genene som beviser at de henger sammen. Shaded sable Vil ha mørk farge fra toppen av hodet, ører og rygg, I et mønster som ligner creeping tan. Hvor mye svart det er kan variere, men en enkel måte og skille shaded sable fra creeping tan, er at om du klipper ned en shaded sable vil det mørke i pelsen forsvinne, mens en creeping tan vil ha ensfargede hårstrå, og tegningen vil synes selv om den er helt kortklipt. Et annet kjennetegn på shaded sable er tegningen i panna som kalles for «widow s peak», og former en «spiss» mellom øynene. Soble, black/apricot, med maske. Foto: Monica Kelly Sundt Sobel, brown/cream. Foto: Bonnie Jo Bingham
Black/apricot sobel, med maske, og muligens blekende gen. Foto: Bonnie Jo Bingham Black/apricot sobel. Etter klipping er det eneste som gjenstår av svartfargen, og avslører at dette faktisk er en sobel, på ørene. Foto: Bonnie Jo Bingham Phantom Tradisjonelle tan pointer er recessiv for sobel (og ulvegrå, som vi ikke går mer inn på her), det vil si at parer du to phantom sammen vil de ikke kunne avle sobel, mens to sobel kan avle phantom hvis de har riktig gensammensetning. Man henviser veldig ofte til fargen kun med betegnelsen tan. Dette kan være lite beskrivende siden det slettes ikke alltid er at tegningsfargen er tan, som vil være mørk rød. Den kan være et vidt spekter av rød, aprikos, cream eller hvit. På puddel er det vanlig å bruke phantom som et samlebegrep. Det skal være røde tegninger over øynene, på siden av snuten og kinnene, haken, og ofte halsen like under
hodet, i brystet (ideelt sett to triangelformede flekker), nederst på bena, og innsiden, samt under halen. Noen hunder har svarte markeringer på tærne, dette kalles «pencilling». Phantom, black/tan, legg merke til penciling på labbene. Foto: Anna Karin Dernsjö De røde områdene kan også være brindlet, fargen kalles da ofte «trindle», et ord som er en blanding av tricolor og brindle, hunden skal da i tillegg ha hvitt på seg. En phantom er alltid svart på oversiden av snuten. Er din phantom ikke det er den kanskje en annen variant av fargen. Phantom, black/cream. Foto: Lene Rasmussen
Phantom, black/cream. Cream fargen her er så lys at den ser nærmest sølvgrå ut. Den kan imidlertid ikke være grå, siden tegningsfargen alltid er en rød farge. Foto: Jenny Afvander Phantom black/tan og black/cream. Foto: Kristine Kopperud
Phantom, black/tan. Foto: Riikka Rahikainen Phantom, brown/cream. Foto: Lene Rasmussen
Phantom, brown/cream. Foto: Lene Rasmussen Saddle tan og creeping tan Skapes av et foreløpig ukjent modifiserende gen, og gjør at tantegningene forandrer seg etterhvert som hunden vokser. Den vil se ut som en «vanlig» phantom ved fødsel, men siden vil den mørke fargen trekke seg tilbake mot hundens rygg, og de røde områdene blir større. Creeping tan vil som regel ha rødt opp over øynene og bena, mens saddle tan vil ha rødt over hele hodet, front/bryst og ben osv, slik at svart farge kun gjenstår i nakken, på ryggen og halen. Eller bare litt på ryggen. Creeping tan, black/cream. Foto: Lene Jensen
Den samme creeping tan, black/cream. Hodet avslører at den ikke er vanlig phantom. Foto: Lene Jensen Creeping tan, black/cream. Foto: Lene Jensen
Saddle tan, black/apricot, som dessuten har blekende gen som påvirker svartfargen. Foto: Eva Frid Den samme saddle tan black/apricot som valp. Saddle tan ser omtrent ut som vanlig phantom ved fødsel. Foto: Eva Frid
Den samme saddle tan black/apricot som valp. Man kan se hvordan svartfargen trekker seg tilbake mot ryggraden, og siden lager en «sadel». Foto: Eva Frid Brindle Tegningen er recessiv til dominant svart, men dominant ovenfor recessiv svart. På denne måten er det mulig å få brindle valper selv om bare en av foreldrene er brindle. Brindle er altså en stripete hund, og det er alltid mørke striper på lys bakgrunn, f.eks svarte striper på en ellers aprikos hund. Hvor mange og hvor brede stripene er kan variere veldig, og vil avgjøre om hunden ser mørk eller lys ut. Noen ser nesten helt sorte ut for stripene sitter så tett. Genetisk vil «bakgrunnsfargen» alltid være lys, men det trenger ikke å se slik ut. På en puddel er det enklest å se brindlingen på en liten valp, eller nedklippet hund, altså i kort pels. Man kan også se det på barberte snuter og labber. Et unntak fra dette er hvis hunden har maske, og hele snuten er mørk, da må man se på labbene. Et lite obs; mange feiltolker sobel for brindle. Vær obs på dette om du skaffer deg en hund for å avle den ene eller andre fargen. Om du har tilgang til valpebilder av hunden vil du enkelt kunne skille sobel fra brindle ved hjelp av den mørkere stripen langs ryggen på sobelvalper. Black/apricot brindle, samme hund med forskjellig pelslengde. Foto: Bonnie Jo Bingham
Black/cream brindle og hvit. Mange ville kalle denne silver brindle, fordi den ser grå ut. Det er svarte hår iblandet lyst creamfargede hår som skaper inntrykket. Foto: Bonnie Jo Bingham Black/cream brindle og hvit. Samme hund som over, i en annerledes frisyre. Hvis du ser etter er det et ganske stort creamfarget felt like foran hoften. Foto: Bonnie Jo Bingham Maske Masker er vanligere enn man skulle tro på puddel, men siden de fleste pudler er solidfarget vil den ikke synes på disse. Tegningen kan variere fra litt sort på snuten, til hele hodet, samt også bryst, rygg og haletupp, men det er mest vanlig på sobel. Ellers ser man mange phantoms med «dårlige» tegninger på snute og kinn, som i realiteten er fordi fargen dekkes over av en maske. Sjekk under haka på hunden, så finner du gjerne litt tan tegning likevel. Maske vil
ikke påvirkes av grågen, og beholder originalfargen hele livet. Dermed kan en solid svart med grågen få lysere pels på kroppen, mens hodet forblir svart. Phantom black/tan med maske, som gjør at snuten blir svart, uten de karakteristiske tan markeringene. Den er likevel farget under haken/på halsen. Foto: Eva Frid Rød Atter en gang, med rødt menes alt innom skalaen fra mørk rød, til aprikos, til helt lys kremfarget og hvit, bare så det er klart. Rødt er recessiv, og to røde hunder vil dermed ikke kunne avle noe annet enn rødt. Får du noe annet er en av hundene ikke genetisk rød, eller du har hatt en tyvparring. Rødfarge påvirker ikke direkte nesebrusk eller øyelokksrand, men på aldrende hunder er det ikke uvanlig at fargen endres til grå eller rosa. Pigmentet i leppene beholder som regel fargen bedre. Brune hunder mister som regel mer av pigmentet enn svarte. Det er foreløpig uvisst hva som bestemmer hvor mørk eller lys rødfargen blir, men det antas at det er «intenisty» genet som forårsaker detter. Intenisty genet vil ikke påvirke svart farge. Blekende gen eller «progressive greying» gjør at hunden blir lysere (gråere) med alderen. Genet er dominant, så om det er en eller to kopier vil avgjøre hvor lys hunden ender opp med å bli. Det er sannsynligvis også modifiserende gener som er med på å avgjøre dette. Grågen vil kun påvirke svart pigment (svart eller brunt), og ikke røde
farger. Valpene fødes med normal, mørk farge, begynner å bleke i løpet av noen uker, og har først fått sin endelige farge i voksen alder. På nyfødte valper kan man se litt hvitt under potene. Grå/blå Det korrekte navnet på fargen som ofte kalles blå på puddel, er grå. Blå er et eget gen (dilution), og en ekte blå hund, vil også fødes blå, snute, lepper og øyerand er blå, som nevnt tidligere. En grå hund vil fødes svart, snute, lepper og øyerand vil forbli svart, det er kun pigment i pelsen som påvirkes, og blekes til mørk grå. Grå/sølv Det korrekte navnet på fargen som vanligvis kalles sølv på puddel, er grå. Det kan være forvirrende med to grå, når den ene er nesten sort, og den andre lys sølvgrå, forskjellen er at den mørke har ett blekegen, mens den lyse har to. Disse fødes også sorte, med lyse/hvite hår under labbene, og blekes etterhvert. Solid grå/sølv. Foto:Aina Tonerud Piebald grå/hvit som har begynt å skifte farge. Foto: Bonnie Jo Bingham
Cafe au lait Som med grå har denne også et blekegen, men basisfargen er brun, i stedet for svart, og den vil blekes til en lysere brun. Cafe au lait/hvit, denne er sannsynligvis pesudo irish. Begge bildene er samme hund, med forskjellig alder, pelslengde, samt belysning på bildet. Foto: Bonnie Jo Bingham Silverbeige Også brun, har to blekegen, og vil med alderen blekes til en veldig lys sjokolade. Vær obs på at mange brune hunder vil få dårligere farge med alderen, men dette betyr ikke at de har grågen. En cafè eller silverbeige vil begynne å fade allerede når den er noen uker gammel. Silverbeige, kan som navnet tilsyer, bli meget lys beige. Merle Denne fargen ble avlet inn på puddelen på slutten av 1990 tallet (tror jeg) og er foreløpig ikke vanlig i Europa. Det finnes noen få eksemplarer i Sveits, Østerrike og Tyskland per 2013, som helt sikkert vil bli litt flere og spredd utover flere europeiske land med tiden. I tillegg har det vært minst ett kull i UK i 2012. Alle normale merlefargede hunder er heterozygote for genet, det vil si de har bare ett av det, i dobbel dose er det hva vi kaller lethal white, og to merle bør derfor ALDRI pares sammen. Genet gjør at tilfeldige flekker rundt omkring på hunden blekes til en lysere farge. En svart hund vil dermed får grå felter i blandet den originale fargen. Fargen beskrives som blue merle, siden fargene sammen gir et unntrykk av en «blå» hund, men det korrekte ville være å kalle den black merle. På samme måte vil en brun hund få bleket deler av pelsen til lysebrunt, og kalles ofte red merle, hvor det korrekte er brown merle (evt chocolate/liver). Flekkene kan være hvor som helst på hunden, og i alle størrelser, men det påvirker kun mørkt pigment. En rød hund vil dermed ikke kunne vise merle (gjør den det er den sannsynligvis sobel). En phantom hund vil vise merle kun i mørke felt av pelsen, altså ikke selve tan pointene. Det følger noen helseproblemer med genet, vanligst er døvhet og blindhet. Det er veldig uvanlig at disse oppstår på en normal merle, altså med en kopi av genet, men en såkalt dobbel merle vil være mer utsatt. Årsaken er at genet skaper pigmentmangel i øye og indre øre.
Apropos øyne, så er det ikke uvanlig at merle får blå øyne, eller delvis blå øyne. Dette fordi blekingen kommer til syne også her, samt snuten, som kan være delvis farget og delvis rosa. Brun merle, denne hunden har også blekende gen som gjør den til cafè au lait. Legg merke til at det ene øyet er blått, og snuten ikke har jevn farge. Foto: Sabine Green Blue merle, eller black merle som ville være et mer korrekt navn på fargen. Foto: Sabine Green
Blue merle, eller black merle som ville være et mer korrekt navn på fargen. Foto: Sabine Green Brown merle. Foto: Sabrine Green
Brown merle, samt litt hvit. Foto: Kathy Belaire Dobbel merle Dette er en meget uvanlig farge på puddel, siden det i utgangspunktet er så få merle, -men det hender de dukker opp hos oppdrettere som ikke kjenner «farene» ved å avle merle sammen, ikke vet at begge hundene har merlegen, eller rett og slett parer dem sammen likevel for profitt. Dobbel merle vil avle 100% merle, og spesielle farger er ofte lettere å selge. En dobbel merle er som regel nesten helt hvit, med noen få merlefargede flekker. Dette betyr ikke at hunden bærer noen gen for hvite flekker, det er merlegenene som hindrer dannelse av pigment. Snuten er vanligvis hovedsaklig rose, og øynene blå. Hvis du har en hovedsaklig hvit hund med litt merleflekker og svart snute, har den mest sannsynlig kun et merlegen, og i tillegg gen for hvite flekker. På rasen grand danois er det veldig vanlig med dobbel merle, fargen kalles harlequin. Dette må ikke forveksles med fargen som kalles harlekin på puddel, som er en svart med hvite flekker, og ikke har merlegen overhodet. Black double merle, som valp og voksen. Dette er ikke en piebald. Hvitfargen skyldes av dobbelt merle gen som hindrer pigment. Foto: Kathy Belaire
Hvite flekker Med dette begrepet mener vi ikke egentlig hvit farge, mer som felt på hunden som er uten farge, og dermed blir hvite. Hvite flekker kan dekke over alle farger. Hvite hår oppstår ved at hudcellene ikke er I stand til å produsere pigment. Noen ganger kan det være et problem under drektighet, sykdom etc som skaper en bitteliten feil/forsinkelse i utviklingen, og man kan få valper med hvite flekker. Typisk er potene, snuten, brystet og haletuppen, noen ganger også pannen. Dennen hunden er stadig solidfarget, fordi den ikke har noen gener for hvit flekking. Cellene kan fortsette og utvikle seg en tid etter fødsel, så små hvite flekker kan faktisk forsvinne. Dette hvite, som egentlig ikke er hvitt, kalles for «residual white». Det er kun to alleller som har fått bevist sin eksistens på locus for hvitt, det er «ikke hvitt» og piebald. Det er ikke umulig at det finnes flere, for eksempel «extreme white» og «irish». For å forklare hvite flekker vil det være enklest å bruke genkodene, så her gjør jeg et unntak fra å ikke blande inn genetikken. Hvite flekker ligger på S-locus, vi gir ikke hvitt bokstaven S og piebald s P. På en heterozygot hund vil det mest dominante genet komme til uttrykk, men det betyr ikke at ikke det andre genet ikke vil påvirke i det hele tatt. For eksempel en Ss P hund kan faktisk ha hvite flekker. Forholdet mellom allellene er komplisert, og det kan ikke forklares hvorfor noen hunder får store hvite flekker, og noen ikke får i det hele tatt, når de har genkoden Ss P. Denne hunden er et eksempel på en tegning som kan våre både homozygot for piebald, med lite hvitt, eller heterozygot for piebald, og i så fall ca halvparten av det hvite den ville hatt om den var homozygot. Man vet ikke hva som avgjør mengden av hvitt, men man kan så klart genteste for å se om det er ett eller to gen for piebald. Man kan også se på foreldrene for å få hjelp til å bedømme hvilken farge hunden har. Er begge piebald, må avkommet nødvendigvis være piebald. Foto: Marita Eriksson Det har også blitt gentestet hunder med hvite flekker som har vist seg å ikke ha s P allellen i det hele tatt, hovedsaklig er dette hunder med «ekte» irish spotting. Allellen som lager irish spotting er enda ikke oppdaget, men for å beskrive den brukes vanligvis s i. White trim Uansett hvilken form for hvitt mønster en hund har, vil det følge noen grunnregler for spredning. Som nevnt er
det vanligst at hvitfargen starter på haletuppen, snuten, potene og brystet. Denne tegningen er kjent som «white trim» når det bare er bittelitt, men forutsatt at det er mer enn residual white. Irish spotting Herfra sprer det seg til å dekke snute og panne, fronten av brystet, nedre del av beina, og mer av halen. Denne tegningen er kjent som «irish spotting», kalles noen ganger også for «boston» eller «mantle». Siden sprer det seg fra framsiden av halsen, til baksiden av halsen, enda mer oppover føttene og halen. Det er som nevnt ikke oppdaget et gen for irish, men det antas at ekte irish alltid er homozygot (har to kopier av genet) siden irish + irish avler irish. En ekte irish paret med en solid, vil mest sannsynlig resultere i avkom med residual trim. Piebald Disse kan variere veldig i mønster, ofte er kun hodet, litt av ryggen og halen farget. Med mere hvitt vil først fargen på ryggen forsvinne, siden omkring halfestet, og til slutt ansiktet. Ørene vil nesten alltid forbli farget, og er i alle tilfeller det siste av hunden som i stedet blir hvitt.man kan se det som at fargen bevares omrkign de viktigste indre organer, dette fordi pigmentcellene også er med på å utvikle disse hos et foster. En annen ting som må nevnes er at selv om jeg sier utviklingen av hvitt følger noen grunnregler, betyr ikke det at det ikke finnes avvik. Det kan dukke fargede flekker på uventede steder, f.eks nakke eller bryst. Eller som jeg ofte ser i enkelte puddel linjer; farget utside av en framfot, dette er på generell basis heller ikke normalt. Piebald er hva vi som regel kaller harlekin på puddel, merk deg at harlekun kun beskriver en svart hund med hvite flekker. En brun hund med hvite flekker er ikke en harlekin. Merk deg også at selv om jeg skriver «med hvite flekker» vil det på mange av disse hundene se mer ut som de er hvite med fargede flekker. Particolour, eller bare parti, er også et mye brukt navn, men dette dekker over de fleste flerfargede varianer, og ikke bare piebald. En typisk homozygot piebald, black/white. Hodet og basen av halen forblir farget, selv om store deler av kroppen er dekket av hvite flekker. Foto: Karoline Sire
Piebald, cream/white, black/white og black/white. Foto: Marketta Claesson Piebald, black/white med littegrann ticking. Foto: Stine Sollie Kaasen En typisk homozygot piebald, grå/hvit, med antydning til ticking. Foto: Christine Swenson
Piebald brown merle. Foto: Kathy Belaire Piebald, brown/white. Foto: Kathy Belaire Piebald, red/white. Er desuten også brunbasert som man ser av snuten. Foto: Bonnie Jo Bingham
Pseudo irish Kan se veldig likt ut som en ekte irish spotted, men blir i realiteten ikke forårsaket av s i s i men Ss P i stedet, altså er dette en heterozygot piebald. Som tidligere nevnt er det ikke kjent hvorfor noen av disse hundene viser hvitt, mens noen ikke gjør, men de kan få opptil omkring halvparten så mye hvitt på kroppen som de ville fått om de var homozygot piebald. Hvis man parer sammen to pseudo irish vil man kunne få avkom som er både solid, pseudo irish og piebald. En ekte irish spotted har som regel ikke hvitt opp mot knær/hofter på bakbeina eller undersiden av kroppen, så hvis du har en irish med ekstra mye hvitt kan du være ganske sikker på at den har et s P gen. Med unntak av ekstra mye hvitt på hodet ser denne hunden ut som en ekte irish. Sjansen for at den er det, er imidlertid liten, mer trolig er det at dette er en heterozygot piebald, såkalt pseudo irish. Bildene viser samme hund, i forskjellig alder. Foto: Susanne Ohlander Extreme white Hovedsaklig hvit hund, med litt fargepå hodet og noenganger halen. Noen ganger har de små fargede flekker på kroppen også. Alle extreme white hunder som har blitt gentestet har vært homozygot for piebald, men det finnes muligens flere gener som er med på å gjøre at denne varianten får så mye mer hvitt på seg. Noen benytter seg av allellen s w men som s i med er det ikke noe bevis for at den eksistere. Extreme white kan noen ganger gi problemer som døvhet, fargen er ikke særlig vanlig på puddel. Hvite hoder og delte ansikt Det antas å være et separat, foreløpig ukjent, gen eller modifiserende gen som gjør at hunder med irish spotting eller piebald tegning får hvite hoder. Det kan være delt, slik at f.eks halve ansiktet er farget eller hele. Dette fenomenet oppstår forøvrig ofte på doble merle, men dette er en naturlig del av dette mønsteret, og trenger ikke være forårsaket av noen ekstra gener.
Selv om hele hodet er hvitt, er ørene ofte fremdeles farget. Foto: Susanne Ohlander Ticking Alle hvite felt på en hund kan påvirkes av ticking eller roaning. På puddel er det ikke vanlig med roan, så her vil jeg kun ta for meg ticking. Forøvrig er det ikke ønskelig med ticking, man vil helst ha rene, hvite felter på puddel. Ticking vil si at de hvite feltene får masse fargede små flekker i seg, vanligst på bena og snuten. En solidfarget hund kan selvfølgelig også ha gen for ticking, men det vil ikke vises så lenge det ikke er hvite flekker på hunden. Genet for ticking er enda ikke oppdaget, men det antas å være dominant, og flekkene til dalmatiner forårsakes mest sannsynlig av en variant av genet. Det antas også mengden av ticking på en hund kan avhenge av om den har en eller to kopier av genet. Forøvrig vil tickede hunder fødes uten flekkene, de kommer med alderen. Man kan få tickede flekker av både mørk og lys farge. Piebald black/white med ticking. Foto: Anne-Brit Ommundsen Dockedahl
Ticking vist I rød og svart pels. Hunden helt til venstre er ikke ticket. Foto: Charlene Dunlap Blå øyne Det er ikke så vanlig med blå øyne på puddel, men det betyr ikke at det ikke kan forekomme. De fleste pudler med blå øyne forårssakes nok av merlegen. Andre årsaker kan være at hunden har mye hvitt omrking øynene, og dermed også pigmentmangel i øynene, eller det kan være et separat gen som gjør at øynene blir blå. Dette sees av og til på border collie, vanligere på husky, og sjeldnere på andre raser, for eksempel beagel eller welsh corgi. Genet/genene som forårsaker blå øyne er ikke kjent. Blå øyne, her sannsynligvis forårsaket av at alt det hvite omkring = manglende pigment. Foto: Susanne Ohlander