St. Joseph Søstrene av Chambéry s kongregasjon Oktober - Desember År 2013 - n. 5

Fransk Engelsk Italiensk Portugisisk Norsk CSJournal St. Joseph Søstrene av Chambéry s kongregasjon Oktober - Desember År 2013 - n. 5 General Rådet Bevege seg som en ENHET i vårt Mangfold Søster Sally M. Hodgdon General Rådet Oversikt General Rådet Bevege seg som en ENHET i vårt Mangfold Levende og delt Karisma Provins/Region/Misjon Norge: Unge Vietnamesiske kvinner blir St.josephsøstre Pakistan: S. Joseph Sigøyner prosjekt i Pakistan Forside 2 3 4 N/NE: Å leve er å bli utfordret 5 Temaet for vårt Utvidete Rådsmøte 2013 som ble holdt i Garibaldi, Brasil, var Bevege seg som en ENHET i vårt Mangfold. Et tema som ble en levet realitet under hele møtet Da vi som General Råd planla det Utvidete Råd, ga vi uttrykk for hva som var våre håp for dette viktige møtet for lederne av våre provinser og regioner. Vi ønsket å skape en atmosfære av bønn og tillit hvor en ærlig utveksling og ekte discernment var en viktig del av de tre ukene vi var samlet. Vi hadde invitert søstre fra ulike provinser og misjoner, som ikke var deltakere i møtet til å forberede ark med bønner over hovedtema for hver dag. Deres valg fra Den Hellige Skrift og våre opprinnelige tekster med refleksjons spørsmål, hjalp oss med vår trosutveksling hver morgen. Det var rørende hvor ofte spørsmål eller refleksjoner passet sammen med kommentarer fra foregående dag. I det vi ble mer og mer fortrolig med hverandre, med omgivelsene, med våre grupper, med dagens løp med både fremlegg og refleksjonstid og drøftelser økte vår ferdighet i å lytte oppmerksomt og med stor åpenhet. Søstrene som tok del i dette møtet hadde ulike ledelses nivå. Alderen rangerte fra 34 til 70 år. Men vi alle lærte av hverandre. Som kongregasjon, har vi ofte gitt uttrykk for vårt håp om å vokse dypere USA: Revisjon av våre Konstitusjoner Italia: CSJ Missioni: Arbeider for Solidaritet Pachmarhi: Barn har mottatt en ny plattform i livet Nirmala: Et seminar i Kommunikasjon i India Tsjekkia: LAC Nærvær i den Tsjekkiske Republikk Nye Helgener Sverige: Leve Apostolatet i et Religiøst mangfold Hvorfor Vi Gjør Det Vi Gjør Det var Gud som valgte meg 6 6 8 9 10 10 11 12

inn i vår dyktighet som kvinner med gode evner til discernment. Sannelig har vi mange gode muligheter til å gjøre dette, i våre provinser regioner og misjoner. Disse siste 25 årene og har vi vært i vekst. Etter vi avsluttet discernment prosessen vedrørende anmodningen fra søstrene av Notre Dame de la Croix og den angående revidering av våre Konstitusjoner, ble jeg fylt med glede og en ekte følelse av at jeg hadde erfart et element av Ordenslivet, nemlig den å kunne ta beslutninger på en måte som det virkelig skal leves. Alt dette var verdifulle bestanddeler som var medvirkende i vår discernment rundt flere emner. Men det som også var en hjelp, var at ethvert emne ble utviklet og reflektert over i en serie av møter, for at vi i vår personlige bønn kunne be over emnet. Dette hjalp oss til å bli åpne og til at vi lot oss lede av Ånden. Som en av lederne i prosessen på noen av emnene, var det en velsignelse å se det som skjedde i vår gruppe, hvordan vi forlot forutinntatte ideer mens vi kom frem til samstemmighet. Vi taler ofte om Guds Ånd som svever over vannene, men virkelig å kunne observere at dette skjer i en gruppe med våre egne ledere, var et hellig øyeblikk. Levende og delt Karisma S. Clementina Copia General Rådet Alene deres nærvær som St. Josephsøstre, er for oss en kilde til liv, glede og håp. Dette var ett av de mange uttrykk som ble uttalt av våre kjære medvandrere. Disse var med for første gang på et møte i Det Utvidete Råd; Nair, Eli, Sandra,Pedrinha, Ivone og Marilene, legkvinner, medvandrere fra fem provinser og Nord/ Nordøst Regionen i Brasil. De hadde forlatt alt, ektefeller, barn, hjem, arbeid og pastorale og profesjonelle engasjementer for å komme til Garibaldi, fulgt av Søster Rosalia Favero. De var sammen med oss i tre dager, 25.-27 oktober. De deltok i forsamlingens arbeid. De delte med oss deres glede, deres håp og deres forventninger samt deres ideer vedrørende legfolkets fremtid i Det lille foretagendet. Det mest spennende og intense øyeblikket var når de, i all enkelthet og ærlighet, delte med alle deltakerne deres liv og vanskeligheter, men også hvordan de lever enheten i familiene, samfunnet og på arbeidsplassen. De observerte hvordan karismaens kraft utfordret dem hver dag til mer og mer å leve som kilder til enhet dem i mellom og med alle som Gud sender dem til. Samen med dem levde vi sterke øyeblikk med samhørighet og utveksling. Jeg opplevde den samme ånd da vi besøkte Porto Alegre provinsen. Der møtte jeg mange søstre og mange legpersoner. Disse erfaringene styrket og stimulerte meg til å leve vår karisma gjennom mine daglige valg på en mer ekte og intens måte, for at min livsstil skal bli mer etisk. Jeg kommer aldri til å glemme livserfaringene som noen av dem delte med oss. For en person betød å leve enhets karismaen å stoppe å røke, slutte med alkohol eller å benytte et mer evangelisk språk. En kvinne fortalte hvordan karismaen hadde hjulpet henne Mostardas - Brasil til å finne frem til en indre fred og ha mer respekt for seg selv og andre. Alt dette var en stor gave fra Gud og for meg en stor mulighet og en utfordring for oss alle. Vår kongregasjon har i mange år vært opptatt av å samarbeide med legfolk på ulike måter i de forskjellige land. Muligens er tiden kommet for å favne om en av de mange utfordringer de har gitt oss: å organisere i de kommende år et internasjonalt møte med legkvinner og menn. Min drøm er at Gud fortsetter med å kalle mange legpersoner for å ta del i Pater Médailles Det Lille foretagendets spiritualitet. Måtte dette føre til at vi mer og mer realiserer Guds store drøm om å være en familie i Gud. 2 CSJournal Oktober - Desember

Provins/Region/Misjon Unge Vietnamesiske kvinner blir St.josephsøstre S. Marit Brinkmann Norge Den 28.september var en stor dag fylt med glede og feiring i den Norske provinsen. Seks unge vietnamesiske kvinner avla sin første løfter i St. Joseph Kirke i Oslo. Etter feiring av den Hellige Messe var ca. 130 personer samlet til et fest måltid. Alle seks som hadde avlagt sin første løfter, delte dagens glede med søstrene og menighetsmedlemmer så vel som med deres foreldre og andre familie medlemmer som var kommet fra Vietnam for å ta del i festen. De unge kvinnenes ankomst til Norge for å inntre hos St. Josephsøstrene er en del av en historie som viser hvordan Gud ofte handler på uventede måter. Rundt 1980 kom søster Jacqueline, en Hellig Kors søster til Norge sammen med en gruppe flyktninger fra Vietnam. Katolikker i Vietnam led av forfølgelse. Da det var mulig for henne å forlate flyktningmottaket kom S. Jacqueline for å bo sammen med våre søstre. Mens hun bodde hos oss arbeidet hun for den Vietnamesiske kommuniteten i Oslo. Hun reiste tilbake til Vietnam etter ti år. I 2006 kom S. Jacqueline til Oslo sammen med en generalrådsøster. Da de sår våre søstres alder i Den Norske provins, fortalte de at i Vietnam, et land hvor katolisismen er dypt rotfestet, er det mange som har ordens kall. Men deres kommunitet har ikke mulighet til å ta imot alle som ønsker å inntre. Provinsrådet var åpne til forslaget at Den norske provins skulle ta imot noen unge Vietnamesiske kvinner som følte seg kalt til ordens livet. Etter bønn, refleksjon og discernment besluttet rådet å gå inn for forslaget. Vi ønsket å bli mer kjent med kulturen, derfor reiste S. Marit og S. Marie-Kristin som snakker Fransk, det europeiske språket som flere i Vietnam forstår, til Vietnam. De ønsket å møte mulige kandidater. De fikk også møte en Hellig Kors Søster, som ble vår kontaktperson. Hun møtte de unge kvinnene, hadde samtaler med dem, besøkte deres familier, ledsaget dem i en retrett og foreslå dem for Norge. Den Norske Provinsen besluttet å ta i mot flere kandidater, det var ønskelig at de som kom hadde noen kunnskaper i engelsk for at det skulle være mulig med noe kommunikasjon fra begynnelsen av, Gruppen måtte ha en viss størrelse for at de ikke skulle oppleve seg helt fortapt. De vietnamesiske kandidater ankom i flere små grupper. Først og fremst var det viktig å lære norsk og å lære kongregasjonen å kjenne. Etter ett år i Norge, reiste de unge kvinnene tilbake til Vietnam i en måned for å reflektere over sitt kall og finne ut om det var dette Gud kalte dem til. Tilbake i Norge begynte postulant tiden og de flyttet inn i novisiatet. Etter å ha fullendt Novisiatet reiste de igjen til Vietnam for en måned for å finne ut om de ville fortsette med felleslivet og avlegge de første løfter. Ikke alle kvinner som kom fortsatte i kongregasjonen, men pr. i dag har seks søstre avlagt de første løfter, vi har en postulant og en kandidat. Den Norske provinsen har fått nytt liv og energi ved nærværet av diss unge kvinnene som har brakt stor rikdom og velsignelse. Internasjonalitetens utfordring blir levd hver dag ved at de to gruppene lærer av hverandre og integrerer det beste fra hver kultur og godtar hverandre i deres unikhet som Guds ban. CSJournal År 2013 - n. 5 3

S. Joseph Sigøyner prosjekt i Pakistan Shakila Miriam Bhatti Pakistan En gruppe i en sigøyner leir Som et svar på kallet fra vårt Generalkapittel 2009, arbeider vi St.josephsøstre sammen med våre St.Joseph medvandrere, med marginaliserte mennesker særlig med sigøynere i vårt område. I Pakistan er det mer enn 10 millioner sigøynere, i Lahore hvor vi har vårt virke, regner man med at det er 500.000 sigøynere eller mer. De er nomader og har levd dette live i fred i århundre i Pakistan. I dag med storby utvikling blir deres livsstil truet. Som nomader reiste de langs landsbyene. De hadde med seg alt de eide og telt de kunne sette opp hvor de enn stoppet, de levde på utkanten av samfunnet, her som i verden for øvrig. Dette er et folk med egen kulltur, være måte, overtro og måter å helbrede og pleie sykdommer og skader på. De er marginaliserte og kjemper for å bli integrert. De står overfor stor fordom, fiendeskap og utnyttelse. Vi oppdaget at sigøynerne ikke hadde nasjonal identitetskort, og ble ikke anerkjent som borgere. Barn mottok ingen utdannelse og familiene mottok ingen helse hjelp. Ofte tigger kvinner og barn på gatene og blir utnyttet. Deres hovedbeskjeftigelse er å samle papir og gjentander som kan gjenbrukes, tigging, danse på områder hvor det holdes fest. I de tilfellene, blir veldig ofte unge gutter og jenter misbrukt og mishandlet. Jenter fra synge og danse grupper blir ofte dratt inn i prostitusjon, enten med løfte om god betaling eller med trusler om vold. I det vi ble klar over alle disse realitetene, kom vi frem til et prosjekt som hadde som mål å forsvare sigøynernes rettigheter og gjøre det mulig for dem å bli integrert som borgere i Pakistan med alle rettigheter. Vi besluttet å sørge for grunnleggende utdannelse til en gruppe barn fra en gruppe sigøynere i et område som blir kalt Kina sigøynere. Vi planla også et program for jenter for å forbedre deres kunnskaper så de lettere kan få et arbeide. Sigøyner foreldre bryr seg ikke om fremtiden og ser heller ingen verdi i utdannelse, derfor er de uvillige til å sende sine barn på skolen. Trinn for trinn, til tross for mange vanskeligheter i å nå dem grunnet lokale tilstander, steder fylt med avfall og skitt, områder truet av flom osv., ble vi i stand til å besøke befolkningen på det området. Vi drømte om muligheter til å få et landområde til sigøyner familiene hvor vi kunne utvikle prosjektet vårt. Til å begynne med bygget vi et telt der, men vinden blåste det ned. I 2011 med finansiell hjelp fra CSJMisjon (Italienske provins) og Kongregasjonens misjonsfond, kjøpte vi et stykke land, bygget en bygning med tre rom. På dette stedet får ca. 100 barn hver dag undervisning i hygiene, engelsk og søm. I 2012 fullførte 8 jenter i alder 15-20 år sin grunnleggende utdanning. Dette året er det en av våre junioratssøstre som underviser i søm. Etter fullført kurs får hver av jentene en symaskin som gave så de kan arbeide hjemme og tjene litt penger. Et prosjekt for å lage uniformer til jenter er også under utarbeidelse i St. Joseph sigøyner prosjektet. Det er en vanskelig oppgave, men den er livgivende for alle som er involvert og engasjerte i å forbedre livet til en gruppe mennesker. 4 CSJournal Oktober - Desember

Å leve er å bli utfordret S. Rosalia Fávero N/NE Region, Brasil Livet er en sum av dager som følger hverandre, av sesong som følger sesong, av intuisjoner og endringer. Under det Utvidete Rådsmøtet 2013 opplevde syd Brasil en drøm som ble til en sannhet. I 1998 i N/NØ Brasil, begynte jeg å undervise personer som var interesserte i å bli kjent med vår karisma og spiritualitet på en dypere måte. De ønsket å engasjere seg som medvandrere. Min drøm var at en dag ville kongregasjonen åpne en mulighet, slik at Pater Médailles opprinnelige ønske ville spre sin kraft blant legpersoner. Dette skjedde 25.-27.oktober 2013, seks kvinner i forsamlingen representerte alle 600 legkvinner og menn som arbeider sammen med oss i Brasil. Jeg tror at dette var et pust fra Ånden, takket være General rådets innfølingsevne gav disse kvinnene denne mulighet til å dele sine erfaringer med vår karisma. Utvekslingen var av en størrelsesorden som henrykket og berørte oss dypt. Vi erfarte disse dagene i en dyp harmoni, lyttet, utvekslet erfaringer, vi var som en stor St. Joseph familie. Kvinnene var i stand til å gi uttrykk for hva de ønske fra kongregasjonen for egen vekst og for å kunne utvikle opplevelsen av en større tilhørighet, og samtidig ønsket om å kunne dele mer og bli integrert i Kongregasjonens oppgaver. Et annet viktig aspekt som de satte stor pris på, var deres erfaring med Kongregasjonens leder gruppe. Å kunne lytte til andre språk, og se hvordan Legkvinner og General Rådet under det Utvidete rådsmøtet. alle levde som søstre, fikk ønske om en større tilhørighet til å vokse i dem. De ønsket større delaktighet i prosjekter og ønsket å være delaktige i livet og hendelser i kongregasjonen. De ga uttrykk for behovet for mer undervisning og ledsagelse for å bygge opp evnen til å ta det ansvaret de følte som kvinner. På veien ønsket de virkelig søstrenes hjelp, samtidig som de følte behovet for å bevege seg mot en større uavhengighet og organisering av gruppen i Brasil. De ble meget begeistret da søster Sally, General forstanderinnen, ga uttrykk for at i fremtiden ville det være meget mulig å gå inn for et internasjonalt møte for medvandrere. De ønsket denne muligheten velkommen som vil styrke dem i deres engasjement som ekte legkvinner av Det Lille Foretagendet. Legkvinnene ble utsendt med en velsignelse fra deltakere av det Utvidete Råd CSJournal År 2013 - n. 5 5

Revisjon av våre Konstitusjoner Sr. Mary Jane Garry USA Søster Sally Hodgdon vår generalforstanderinnene, spurte S. Carol Cifatte og meg sommeren 2012, om å revidere våre konstitusjoner. Sr. Marie-Pierre Ruche, Helena Maria Bianci, Maris Stelle Hickey, Emma Martenson og Camille Gayet hadde i 1974 og følgende år satt sammen, Konstitusjonene, vi nå har i bruk. De ble godkjent av kongregasjonene for ordens folk i 1984, flere måneder etter den nye kirkeretten ble tatt i bruk i november 1983.Nå, 29 år senere, er vårt håp at reviderte konstitusjoner vil hjelpe oss til å bevege oss fremover i det 21 århundre, en tid som er i stadig endring. Søster Carol er erfaren i Kirkerett og hennes fagkunnskap var til stor hjelp for oss mens vi arbeidet med hver artikkel i Konstitusjonene med tilleggsteksten fra 1984. Teksten var tilpasset vårt liv som St.josephsøstre på den tiden. De var i overensstemmelse med lovens ånd, som understreker at konstitusjonene skulle reflektere en tilpasset harmoni av både de åndelige og lovlige elementer. Mens vi reviderte, ga vi uttrykk for naturen og hensikten med Kongregasjonen, vår spiritualitet, vårt kommunitetsliv, bønn og apostolat på en mer kortfattet måte enn i teksten av 1984. Vi eliminerte gjentagelser, og på en ny måte, fremmet og gjorde innholdet i forskjellige artikler mer tilgjengelige. Vi inkluderte også artikler om løftene, formasjon/utdanning, ledelse og administrasjon av timelige goder i overensstemmelse med Kirkeretten. Så utvidet vi disse artiklene samstemt med vår Kongregasjonens karisma. I det vi reviderte igjen så vi viktigheten av å trykke vår første utgave, derfor arrangerte vi tekstene på ny på en mer kortfattet måte for eks. vi samlet alle tekstene som omhandlet spiritualiteten på en side, og så langt mulig gjorde vi det samme med andre tekster. Vi la også vekt på helheten av hvert emne ved at vi ikke benyttet tall. Det Utvidete Råd under deres siste møte, godtok stort sett den reviderte utgaven av Konstitusjonene (på en måte, den er ikke virkelig ny), dette er det første skritt i prosessen før dokumentet kan legges frem for det neste General Kapittel for godkjenning. Søster Carol og jeg er meget takknemlige overfor Søster Sally som har gitt oss anledning til å arbeide med denne teksten, og overfor alle medlemmene i vår Kongregasjon for tiden de kommer til å benytte for å gå gjennom vårt arbeide. CSJ Missioni: Arbeider for Solidaritet Michela Maffei Italia Hva er CSJ Missioni, en veldelig organisasjon? Det er en organisasjon som fremmer frivillig arbeid, som gjør en innsats for det felles gode. Det er spesielt en organisasjon for internasjonalt samarbeid grunnlagt i Roma i 2008. forbokstavene betyr, St. Josephssøstrenes 6 CSJournal Oktober - Desember

Kongregasjon, fordi gruppens mål er å støtte kongregasjonens misjoner ved å fremme solidaritet, menneskelig og åndelig vekst, og innsats for å løse sosiale problemer. I løpet av disse første fem årene, støttet CSJ Missioni utdannings og helse prosjekter, fremmet kvinners situasjon i Tanzania, Mosambique, Pakistan, Brasil og Bolivia. Dette var mulig å gjøre gjennom støtten fra hundreder av Italienske personer som opplever et ansvar ut fra solidaritet og nestekjærlighet å støtte utviklingen av samfunn i det globale syd. CSJ Missioni er aktiv i Fisciano i syd Italia, hvor St. Josephsøstrene av Chambéry er medvirkende i et initiativ som går fra gjenbruk til å samle penger for å støtte mennesker som er underpriviligerte. Det startet i Fisciano og hovedkvarteret er der. Det finnes også i andre byer hvor St. Josephsøstrene er til stede. Nye grupper med frivillige blir organisert som støtter kampanjen og Komiteens prosjekter. Takket være dette nettverket av samarbeidspartnere, sammensatt av legpersoner og St. Josephsøstre, av yngre og eldre, har innsatsen dette året utvidet seg til den Franske provins av St. Josephsøstre. De siste månedene, har organisasjonen vært engasjert i den 4. kampanjen med jule innsamling for misjonen. Tusener av Pannetone (en typisk Italiensk julekake)er blitt solgt av kongregasjonen,tidligere år for å støtte prosjekter for å fremme menneskene situasjon til og med denne julen. Til tross for den økonomiske krisen,planlegger frivillige å selge om lag tusen Pannetone for å støtte bygge et dagsenter for underpriviligerte barn i Santa Cruz de la Sierra, Bolivia. Dette er det nyeste prosjektet som General Rådet har overlatt til CSJ Missioni. Komiteen har et nært samarbeid med General rådet. Prosjekter om utdanning og helse som CSJ Missioni arbeider med er underlagt Generalrådet ifølge en egen kontrakt. Komiteen foretrekker prosjekter hvor både økonomisk støtte og deltakelse av lokale partnere er en forutsetning. Vi arbeider i Italia for å endre vaner og mentalitet, utvikle ansvarlige holdninger og solidaritet, i det globale syd for å fremme menneskeverd og utvikling ved siden av våre misjonssøstre. forklarer søster Mariaelena Aceti, president for organisasjonen. Et nyere initiativ er samarbeid med MAGIS Grunnleggelsen (Italiensk Jesuitt arbeide for utvikling). CSJ Missioni har samarbeidet med MAGIS i et engasjement for Haiti og Afrikas horn, og i dag Syria. Sammen med Magis er Frivillige i Tanzania Besøk i Songea CSJ Missioni også engasjert i å utdanne frivillige. Det er om lag tyve personer, mest unge mennesker, som allerede har tilbudt seg å gjøre tjenester i St. Josephsøstrenes Misjon gjennom CSJ Missioni. Disse frivillige følger et program som forbereder dem til tjenesten og som også hjelper dem til å omdanne de erfaringer de går gjennom til å endre livsstil og til å velge veier til utdannelse. For å lære mer om CSJ Missioni, finnes profilen og gruppen på Facebook samt på hjemmesiden www.csjmissioni.it CSJournal År 2013 - n. 5 7

Barn har mottatt en ny plattform i livet S. Navya Neelamvilail Pachmarhi, India Den 15. november 2013 hadde jeg anledning å besøke og tilbringe noe tid på Jeevodaya- et senter som arbeider med å rehabilitere plattform barna. Senteret befinner seg i Itarsi, i Madya Pradesh staten sentralt i India. Besøket var en del av ICC,et program gitt av St. Josephsøstrene av Chambérys Internasjonale Kommunikasjons Kommisjon. Programmet ble holdt i Bhopal, India. Om kvelden den dagen, fikk gruppen som jeg var en del av, oppgaven å besøke jernbane plattformen for å få et inntrykk av den reelle situasjonen der. Vi intervjuet flere personer for å få et klart bilde av Jeevodaya slik de opplevet situasjonen. Politiets distriktssjef var meget positiv i sin vurdering av Jeevodaya, og understreket de positive endringer opplegget hadde brakt i livet til mange barn. Han bemerket at i løpet av de tretten årene virksomheten hadde vært aktiv, hadde Jeevodaya gitt hundrevis av barn nye muligheter som utdannelse og anledning til å bli gode samfunnsborgere. Det er en stor innsats S. Clara og hennes stab utfører, sa han, og tilføyde de tar også vare på kvinner som ferdes på plattformen og gir dem nødvendig hjelp. Eieren av restauranten på plattformen ga uttrykk for hvordan flere av barna hadde forandret seg på grunn av deres kontakt med Jeevodaya. Etter å ha innrømmet at flere av plattformbarna er innblandet i narkotika, tyverier og andre mindre kriminelle forhold, understreket han viktigheten av arbeidet når han sa: Jeevodaya har virkelig hjulpet mange barn til å komme ut av avhengighet og hjulpet dem med å få en god utdanning og hjelp til å finne familiene sine. På spørsmålet om dette som virkelig er en Kristen innsats, er et problem eller ikke, svarte restaurant eieren helt enkelt: Vi er alle glade for deres innsats for menneskeheten. Og han tilføyde: Jeg skulle ønske at det fantes slike rehabilitets sentra i alle landets jernbane knutepunkter. En selger på plattformen bekreftet Jeevodayas positive innflytelse da han fortalte at i løpet av årene var antallet plattformbarn blitt betraktelig redusert. Hans engasjement i prosjektet var hans innsats i å influere barna til å ta del i tilbudet fra Jeevodaya. Et kort intervju med en plattform gutt bekreftet at noen av barna ikke er villige til å tilslutte seg Jeevodaya, de ønsker å beholde sin fulle frihet. Selv om noen barn ikke godtar mulighetene som en vei for dem, sørger Jeevodaya for et verdig liv for de plattformbarna som ønsker det. Disse barna, som samfunnet ikke sørger for, mottar en ny PLATTFORM. De blir Jeevodaya familiens barn. De oppholder seg der til de blir 18 år gamle. Dersom de ikke Barn som leker på Jeevodaya finner familiene sine, gir Jeevodaya dem friheten til å finne sin vei i livet. Ingen av dem vender tilbake til plattformen, for nå har de funnet en ny plattform for sitt liv. De blir ansvarlige aktive samfunnsborgere. Plattformbarn som samler søppel langs jernbanesporene 8 CSJournal Oktober - Desember

Et seminar i Kommunikasjon i India S. Fabiyola Morris Nirmala Provinsen, India I tiden 13.-17. november 2013 ble et ICC seminar avholdt i St. Joseph Convents høyere skole i Bhopal, India. Målet med seminaret var å forbedre kommunikasjons ferdighetene til ICC kontakt personene og JPIC medlemmene i de Indiske provinsene, samtidig som det var ønske å skape interesse for kommunikasjon. Det fem dagers programmet hadde som mål å gi deltakerne et intensivt opplegg i noen områder i kommunikasjonen, inkludert det å skrive artikler, fotografere samt kritisk bruk av sosiale medier. Alle deltakerne var forsynt med de viktigste redskapene: en laptopp computer og et kamera. Å lære å skrive artikler var avgjørende nødvendig for alle deltakere. De begynte å øve seg under ledelse av S.Barbara Bozak (USA).De vurderte tre artikler som tidligere var sendt til CSJournal. Det var et forsøk på å få dem til å utvikle et kritisk øye i forhold til egen skrivevirksomhet. Øvelse i fotografering ble foretatt av S. Mariaelena Aceti (Italia). Hun skapte en ivrig interesse i deltakerne mens hun ledet dem i forståelse av hvordan man skulle fokusere et bilde. Hun benyttet flere fotoer prosjektert på et lerret, hun ledet deltakerne til å gi uttrykk for hva som burde være med og hva som burde unngås i et foto. Alle tilstedeværende deltok i øvelsen i å vurdere fotografiene. Det er viktig å utvikle et kritisk øye i forhold til fotografering fordi det er med på lede egne avgjørelser mens man fotograferer. Det ble organisert et feltbesøk for å få øvelse både i å skrive og fotografere. Gruppen reiste til Jeevodaya samfunnet Helt fra høyre: søstrene Sneha, Harshita og andre søstre forsøker seg på fotografering i Itarsi. Der er det et senter for rehabilitering av barn som vanker på jernbaneplattformene. Besøket ga seminarets deltagere mulighet til å møte og intervjue forskjellige personer som er med i prosjektet. Prosjektet er i vibrerende aktivitet som ga den besøkende gruppen informasjoner for artikler og fotografering, Den neste dagen vurderte gruppen tre av artiklene som var skrevet av deltakerne, samt de fotografiene som var tatt. Hele opplegget var satt sammen på grunn av et innlegg om vår Karisma. Grunnleggende kommunikasjon er vesentlig for å leve vår karisma. S. Flavia Pullokaran (Tanmaya) og S. Ieda Tomazzini belyste de spirituelle sider ved kommunikasjon. Dette ga deltakerne et nyttig grunnlag. En pensjonert Indisk journalist talte om kommunikasjon sett S. Ieda taler om Karisma og kommunikasjon til deltakerne fra et Indisk perspektiv. Frykt og engstelse ble forvandlet til en gledelig delaktighet og lære erfaring for mange. Noen opplevde at tiden var for kort både til å lære å skrive artikler og å fotografere, begge deler krever å huske mange viktige ideer og teknikker. Det var enighet om at de kan fortsette med å utvikle kunnskapene ved å holde kontakt med teamet som holdt seminaret, samt å ta del i tilgjengelige kurs rundt emnet. Det er vårt håp at ICC seminaret i India har fremmet en smitte effekt for å forbedre kommunikasjonen. Etter at deltakerne ankom på sine hjemsteder, begynte de å benytte en dropbox (software for å dele mapper med en utvalgt gruppe), Skype og sosiale medier. Å lære kommunikasjons midler er kun i sin begynnelse, men starten var viktig og læringen fortsetter. CSJournal År 2013 - n. 5 9

LAC Nærvær i den Tsjekkiske Republikk Mamta Fidelis og Sushila Xalxo Tsjekkia LAC kommuniteten i Karlovy Vary, Tsjekkia er endelig på plass. Det tok måneder med papir arbeide, men på slutten av juli måned kunne vi søstrene Mamta og Sushila fra Chambéry kongregasjonen endelig slutte oss til Jasleen og Rathy fra Lyon kongregasjonen. Vi ble meget rørt over velkomsten med blomster og kort. Det var helt klart at Jasleen og Rathy hadde gjort mye for å forberede vår ankomst i kommuniteten, inkludert en meget meningsfull bønn. Dagen etter vår ankomst, på festen for den hellige Ignatius, reiste biskopen fra Plzen for å ønske oss velkommen. Han hadde med seg en stor bukett med blomster og en flaske vin. Vi ble slått av hans enkelhet og åpenhet idet vi tok imot gavene, og hans positive anerkjennelse av St. Josephsøstrenes nærvær i hans bispedømme. I løpet av de første ukene var det flere detaljer å ta seg av. Vi måtte registrere vårt identitetsnummer hos politiet, få et Community of Karlovy Vary (L - R front: Rathy, Jasleen, Mamta, Sushila [last two, Chambéry]) with the community of Plzen (L - R back: Jaya, Celine, Gisela) busskort så det var mulig å reise, lære mobil telefon nummer og komme i gang med et intensivt kurs i det tsjekkiske språket. Jasleen og Rathy ga oss all den tid vi hadde behov for, de tok til og med fri fra jobben for å hjelpe oss til å komme i gang. Som LAC kommunitet lever vi som én St. Joseph kongregasjon. Vi lever sammen, ber sammen deler alt med hverandre. I løpet av weekenden går vi ofte sammen for å besøke historiske steder og lærer om landets historie. Vi nyter også naturen, vi går i skogen og plukker bær og sopp, eller har en dag med rekolleksjon og bønn. Den 24. august hadde vi mulighet til å besøke kommuniteten i Plzen. Etter å ha drukket te sammen holdt vi vår månedlige rekolleksjon i Meditasjons haven. Vi var så heldige å kunne oppholde oss i hagen hvor tolv sandstein skulpturer var reist til minne om alle som hadde vært konfrontert med et totalitært styre. Etter å ha vært her i noen måneder, føler vi oss meget vel i Tsjekkia. Vi lærer mye og vi lever vårt daglige liv midt i en ny kultur, med et nytt språk, et meget annerledes klima, mat og mennesker. Nye Helgener S. Maria das Dores Paula Leite (100) São Paulo 20/09/2013 S. Mary Grace Bean (98) USA 25/09/2013 S. Mary Bonaventure Kanakunnel (76) Tanmaya 27/09/2013 S. Maria Gonzaga Muraro (93) Caxias do Sul 02/10/2013 S. Marie-Eustelle Lechat (91) Frankrike 03/10/2013 S. Elsa Maria Marasca (79) Lagoa Vermelha 11/10/2013 S. Marie Henriette Chatelain (93) Frankrike 23/10/2013 S. Melania Marcozzi (101) Italia 27/10/2013 S. Celina Trombi (102) Italia 05/11/2013 S. Rosalina Dagourt (73) Lagoa Vermelha 10/11/2013 S. Geni Lurdes Benetti (69) Lagoa Vermelha 11/11/2013 S. Mary Mathew Kachapilly (77) Pachmarhi 03/12/2013 S. Marie Louise D Mello (90) Nirmala 04/12/2013 S. Bernardina Dos Santos (100) São Paulo 05/12/2013 S. Anne-Victorine Tourt (96) Frankrike 06/12/2013 S. Cecília Amélia do Amaral (94) São Paulo 07/12/2013 10 CSJournal Oktober - Desember

Leve Apostolatet i et Religiøst mangfold S. Zelia Camatti Sverige Vi St. Josephsøstre i Sverige har vårt pastoralt og samfunnsarbeide i Sundsvall, et sogn i den nordlige delen av landet. Det er et stort område på 76.300 kvadrat kilometer dvs. 17 % av hele landet. Det er 923 registrerte katolikker på området. Disse katolikkene består av mange Latin Amerikanske innvandrere, Asiater og Afrikanere. I blant Europeere er det Polakker og Svensker. Denne oversikten inkluderer ikke de som mangler oppholdstillatelse, heller ikke alle de som ikke er klare over den katolske kirkes eksistens. Arbeidsmengden er stor. Det er et nært samarbeid med legfolket, noe som gjør oppgaven mulig å gjennomføre. Vår innsats består av feiringer, katekese, besøk til familier, til de syke, og kontakt med mennesker som har størst behov. Guds kall for misjon er fortsatt levende i denne virkeligheten. Et av de dypeste behov er der hvor innvandrerne føler Guds fravær i samfunnet, og som en konsekvens mister de mening med livet. I Sverige går den største delen av befolkningen i den Svenske Lutherske kirken. På mange måter er den lik den Katolske kirken. Feiringene ligner hverandre i ritualene, samlingene, lesningene, offertoriet, og kommunionen. Til og med salmeboken er den samme. I den Katolske Kirken har vi Eukaristien som senter i feiringen, men i den Svenske Kirke har den ikke fått den samme betydningen. En forskjell til er at den Svenske Kirken tillater og til og med vier homoseksuelle. Når det gjelder utdanning av prester, kan kvinner bli ordinert og prester har anledning til å gifte seg. Marias betydning som Jesu mor, og andakten til henne blir gradvis innlemmet i den Lutherske Kirke, noe En gruppe av sognebarn deltar på foredrag ansvarlig for Caritas Sverige, Charles Camara (2012) Elisabet, en svensk frivillig hjelper i salg av gjenstander som er meget positivt. Det finnes mange kirker med ikoner. Fordi den katolske kirke er en minoritet, mangler den mange steder muligheter til å holde møter, gi katekese, og feire liturgien grunnet mangel på lokaler. Det finnes Økumenisk arbeid i kontakt med den Svenske Kirken. I våre pastorale og sosiale aktiviteter er vi engasjerte i lokale Caritas grupper. Gjennom denne innsatsen kan vi sørge for å gi hjelp til dem som er i nød. Hvert år blir det arrangert en basar som har som mål å samle penger som støtter prosjekter for å hjelpe der nøden er størst. Arbeidet med innvandrere og landsforviste personer blir gjort i forbindelse med en gruppe flyktninger. Vi lever i en meget kompleks sammenheng og vår innsats for menneskers rettigheter er viktig og nødvendig. Møter holdes med personer fra andre kirkesamfunn for å møte utlendinger som kommer til alle tider. Ofte er dette mennesker som ikke har nødvendig dokumentasjon og som ikke har kjennskap til det svenske språket. De er mennesker som har behov for å organisere seg selv for å bli integrert i landet, dette er en del av vårt apostolat. CSJournal År 2013 - n. 5 11

Hvorfor Vi Gjør Det Vi Gjør Det var Gud som valgte meg S. Isoleide Furlanetto Lagoa Vermelha, Brasil Jeg betrakter mitt liv og mitt 52 årige klosterliv, og er klar over at det var Gud som valgte meg. Gud kalte meg til å være et nærvær av glede, rettferdighet, fred og lys for de menneskene jeg lever blant. I mitt profesjonelle liv, har jeg engasjert meg innen undervisning i våre skoler. Som underviser arbeidet jeg innen humanistiske fag, for å være mer presis, innen historie. Her kunne jeg undervise den reelle historie ikke kun det som blir beskrevet i bøker. Jeg tør påstå at jeg på denne måten har kunnet være til stor hjelp for mange ungdom og voksne. Jeg har også arbeidet og vært rådgiver i 15 år innen pastoralt arbeid med unge mennesker. Arbeidet ble utviklet ut fra det perspektivet at vi alle er skapt i Guds bilde, med de plikter, personlige og felles rettigheter, som fremmer ungdommens organisering og delaktighet. Kirken i Brasil ser det som viktig å være medvirkende i å fremme en politisk og samfunns bevissthet, samt samarbeid og engasjement i samfunns saker og å utvikle hver persons rolle. Vi motiverer ungdommen til å ta medansvar i å skape et rettferdig og fredfylt samfunn hvor alle kan oppleve seg som en familie. På den måten forsøker jeg å være et aktivt enhetens nærvær. Jeg arbeidet med koordinering av små grupper i bispedømmets forskjellige sogn og har hjulpet til med å utdanne koordinatorer. Dessuten var jeg rådgiver i koordinasjons teamet som utdanner ungdomsledere. Dette var en viktig del i utdanningen av unge mennesker. I dag er flere av disse unge mennesker ledere og hovedpersoner i evangelisering, engasjerte i samfunns og religiøse bevegelser. De viser kirkens og samfunnets nye ansikt og er en surdeig som fremmer endring. Erfaringen som jeg har om Gud og Treenigheten som lever i fellesskap, og retningslinjene fra Kirken i Brasil og Latin Amerika er virkelig elementer som motiverer meg til å arbeide sammen med unge mennesker. Jeg fremhever elementene i Puebla dokumentet som er meget viktig for meg: Kirken støtter seg til de unge, de er kirkens håp. Kirken ser i de unge fra Latin Amerika et virkelig potensial for evangeliseringens nåtid og fremtid. (1186 og 1187) Det samme dokumentet uttrykker: Det er nødvendig å handle, være sammen med de unge, hjelpe dem til å være agenter. ( )Ungdom går ut og møter Messias, Kristus som kommer dem i møte. For tiden er jeg sekretær for det pastorale arbeidet i bispedømmet, og jeg er en del av Bispedømmets Pastorale koordinasjons team. Med denne funksjonen fortsetter jeg å gjøre en innsats ved å tro på ungdommen og de unge voksne som hjelper oss til å leve Karismaen til St. Josephsøstrene av Chambéry. Redaktør Barbara Bozak Andréia Pires Grafisk design Andréia Pires Oversettelser Agnès Moussière Cristina Gavazzi Joyce Baker Margherita Corsino Maria Elisabete Reis Marie-Kristin Riosianu Marie-Pierre Ruche Distribusjon Rosalia Armillotta www.csjchambery.org E-post icc@csjchambery.org 12 CSJournal Oktober - Desember