Caritasinfo 6/DESEMBER 2007 Adventsaksjonen 2007: Barn og unge i krig Tre år etter tsunamien Krise i Kongo Karitativt arbeid i Norge
leder Kjære leser For førti år siden skrev pave Paul VI i sin encyklica Populorum Progressio, folkenes utvikling: Gud har skapt verden og alt det den innholder slik at det skal tjene alle mennesker og alle folkeslag. Skapelsen er tiltenkt alle. Vi kan vel slå brutalt og ærlig fast at dette har ikke skjedd ennå. Men hvordan skal så utvikling mot dette målet skje? Utvikling betyr så mange forskjellige ting. For noen betyr det å slippe bort fra sult, fra fattigdom, fra sykdom og usynlighet. For andre betyr utvikling å dele til fulle av sivilisasjonens goder. Utvikling kan bety å se klarere hva som virkelig gjør et liv menneskelig, eller det kan bety at et helt folk setter i gang en prosess for modig å komme nærmere sitt eget potensial. Evangeliet har alltid lært oss at Kirkens plikt og oppgave er å tjene. Vi viser vår vitalitet gjennom bredden av vår nestekjærlighet. Det verste som kan skje er at vår kjærlighet blir svak. Vi må gjøre det mulig for de stemmeløse å få en stemme. Vi skal ikke bære dem på våre skuldre, men ta dem med oss i våre hjerter. Vi skal lytte til de sultne som roper om mat, og vi skal ikke bare lytte, vi alle mennesker av god vilje skal også handle. Kjære leser, vi nærmer oss jul, et lite barn blir født, et nytt håp blir tent, en ny begynnelse er mulig. La oss gripe muligheten til å handle. Jeg ønsker dere en god jul og et godt nyttår, og takker for all støtte, innsats og forbønn. Fred og alt godt, Kari Mette Eidem Generalsekretær Innhold Les også: Adventsaksjonen 2007: Barn og unge i krig... 3 Tre år etter tsunamien: Tilbake til hverdagen... 6 Karitativt arbeid i Norge...10 Kort og godt...12 Julegaven som forandrer verden...16 Forsiden: 2 Barn i flyktningleir for internt fordrevne i Nord-Uganda. (Foto: Radu Sigheti/Reuters courtesy www.alertnet.org)
TEMA Uganda Foto: Radu Sigheti/Reuters - courtesy www.alertnet.org NUKs Adventsaksjon 2007: Barn og unge i krig Adventsaksjonen er Norges Unge Katolikkers (NUK) årlige solidaritetsaksjon. Aksjonen er et samarbeid i mellom NUK og Caritas, pengene som blir samlet inn går til et av Caritas prosjekter. Adventsaksjonen 2007 følger opp fjorårets aksjon, og pengene som blir samlet inn går til Caritas Gulu i Nord-Uganda. Temaet for årets aksjon er Barn og unge i krig. Den brutale 20 år gamle konflikten i Nord-Uganda (Acholiland), der Lord s Resistance Armys (LRA) herjinger i regionen har rammet hundretusenvis av barn og unge, blir av FN definert som en av verdens verste neglisjerte humanitære kriser. Konflikten har primært gått utover de sivile, spesielt barn. Mennesker har blitt slått Nattpendlere som søker tilflukt i byer i frykt for LRA. Foto: Radu Sigheti/Reuters - courtesy www.alertnet.org 3
og hakket til døde, fått lemmer, neser, ører og lepper skåret av. 30.000 barn er blitt kidnappet for å tjene som barnesoldater eller sexslaver. Uganda har mistet en hel generasjon i denne meningsløse konflikten. Siden august 2006 har det vært relativt stabilt i regionen, og i skrivende stund meddeler LRA-topper at en fredsavtale kan være aktuelt selv om de skulle bli stilt for retten i den internasjonale domstolen i Haag. LRA-toppers risiko for å bli stilt for denne domstolen er et av elementene som hindrer langvarig fred i Nord-Uganda. Men også etter en eventuell fred vil de tusenvis av barn som har lidd under konflikten fremdeles ha behov for hjelp, støtte og kjærlighet. Caritas Gulu har arbeidet med og vært vitne til krigens grusomheter på nært hold i 20 år. Organisasjonen har lang og god erfaring med nødhjelp og rehabiliteringsarbeid for mennesker som er rammet av konflikten. Som en del av landprogrammet til Caritas Uganda inngår rehabilitering av barna og ungdommene som er utsatt for krigen, også eks-barnesoldater og jenter som har blitt brukt som sexslaver. I Acholiland driver Caritas Gulu mottakssentere som skal avhjelpe nøden blant de unge. Her får de skolegang, helsetilbud og yrkesopplæring som skal hjelpe dem tilbake til hverdagen. Sammen med Norges Unge Katolikker ønsker Caritas Norge å utfordre deg til å bidra i inn satsen for de aller svakeste i Nord-Uganda. Støtt Adventsaksjonen 2007, ditt bidrag kan settes inn på konto 3000.16.91410, pengene går til barn som er rammet av krigen. n Innbyggere: 27,8 millioner Hovedstad: Kampala FAKTA om Uganda Plass på Human Development Index: 145 Forventet levealder ved fødsel: 48,4 år Skrive- og leseferdighet blant voksne over 15 år: 66,8 % Andel av befolkningen mellom 15 og 49 år som lever med hiv: 6,7 % Konflikten i Uganda n Over 30.000 barn er kidnappet n Omtrent 1,2 millioner mennesker lever i flyktningleirer, nesten halvparten av disse er barn n Ved konfliktens høydepunkt i 2005 mistet 1000 mennesker livet hver uke som følge av den. Venstre: Barn ved Gulu Hospitals barneavdeling Foto: Radu Sigheti/Reuters - courtesy www.alertnet.org Adventsaksjonen er NUKs årlige solidaritetsaksjon, og foregår i samarbeid med Caritas. Caritas bygger sitt sosiale arbeid på sosiallæren. Kirkens sosiallære er en del av vår kirkes lære som omhandler alle sosiale og samfunnsmessige spørsmål, og skal være et redskap for å beskytte menneskets ukrenkelige verdighet. 5
6
REPORTASJE Tsunami Tre år etter tsunamien: Tilbake til hverdagen Det er nå nesten tre år siden flodbølgen i det indiske hav tok livet av 200.000 mennesker og gjorde ytterligere 2 millioner hjemløse. Vi hører ikke så mye om det lengre, men Caritas har støttet sine partnere i India og på Sri Lanka med gjenoppbyggingen etter tsunamien frem til nå. Vi valgte disse landene fordi Den katolske kirkes sosiale nettverk der er svært godt utbygd og fordi vi allerede hadde god kontakt med Caritas-organisasjonene der, det var der vi i størst grad kunne bidra. Det var 26. desember, 2. juledag, 2004 et jordskjelv utenfor den indonesiske øya Sumatra som utløste den katastrofale bølgen. Katolikkenes respons i Norge lot ikke vente på seg. Caritas Norge mottok en rekke telefoner den samme uken fra folk som ønsket å gi penger til de flodbølgerammede, og allerede etter fem dager var det kommet inn over 200.000 kroner til nødhjelpsarbeidet. Fra menighetene fikk vi inn 350.000 kroner i kollekt. De katolske skolene og Norges Unge Katolikker holdt også arrangementer til inntekt for flodbølgeofrene. Alt i alt samlet Caritas Norge inn rundt 3,5 millioner kroner, og i tillegg fikk vi overført 10 millioner fra Utenriksdepartementet. På Sri Lanka ble deler av vestkysten og hele østkysten rammet. 31.000 mennesker mistet livet og nesten 80.000 hus ble ødelagt, over 500.000 mennesker sto nå uten et hjem. Caritas begynte sitt nødhjelpsarbeid allerede noen få timer etter flodbølgens ødelegginger. Dagen etter var nødhjelpsforsyninger på vei ut. Mat, drikkevann og medisiner ble delt ut. Medisinsk personell tok seg av fysiske og psykiske skader. Caritas delte ut telt og startet bygging av midlertidige boliger. Etter den akutte nøden fortsatte Caritas med distribuering av rent vann og mat til de mest trengende, og jobbet for å skaffe de rammede levebrød. I India ble delstatene Tamil Nadu, Andhra Pradesh, Kerala og Pondicherry på nord- og østkysten og øygruppene Nicobar og Andaman rammet. Over 12.000 mistet livet og over 600.000 mistet hjemmene sine. Fiskebåter gikk tapt, husdyr ble drept og dyrket jord ble ødelagt. Her var også Caritas raskt i gang med nødhjelpsarbeidet. De var med på å etablere rundt hundre nødhjelpsleirer i samarbeid med lokale bispedømmer. Dette hjalp 125.000 mennesker med drikkevann, mat og hygieneartikler. Hvordan bygger man opp lokalsamfunn igjen etter så omfattende ødeleggelser? Hvordan har midlene blitt brukt og hvordan har man organisert og utført arbeidet? I første omgang ble det fokusert på øyeblikkelig nødhjelp. Caritas sørget for distribuering av mat og medisiner. Godt over 11.000 mennesker på Sri Lanka fikk tildelt måltider og tørrmatrasjoner. Nødhjelpsprogrammet var stort sett fullført i juni 2005. Venstre: Fiskere i India kan fiske igjen. 7
Husbygging på Sri Lanka. Skal man få i gang samfunnet, må man få i gang næringene. Caritas kjøpte inn og delte ut arbeidsverktøy til blant annet fiskere, murere, snekkere og skreddere. Alt i alt fikk rundt 30.000 mennesker på Sri Lanka hjelp til å starte opp igjen. Det ble kjøpt inn lærebøker og annet skoleutstyr til over 18.000 barn i skolealder. Kanthi Wijeyalatha har fått hjelp av Caritas mikrokredittprogram. Hun var nær ved å gi opp sin virksomhet inntil hun fikk støtte av Caritas. Jeg vil takke de tiltaks- og forståelsesfulle arbeiderne til Caritas Anuradhapura- Sethsaviya for deres hjelp til organiseringen av et mikrokreditt-program, sier Kanthi Wijeyalatha. Over tid ble hjelpearbeidet mer orientert mot langsiktige mål. Leveforholdene måtte forbedres, hjem måtte bygges. I første omgang fikk Caritas satt opp midlertidige hjem, men fra juli 2005 startet programmet for å bygge hus og permanente hjem å virkelig vise resultater. Flere tusen hus er ferdigstilt eller under oppføring. Pradeepa Lakshanti (21), hennes to døtre på 2 og 5 år, og hennes mann ble alle sammen tatt av tsunamien. De overlevde på mirakuløst vis, men hadde mistet alt. Året etter bodde de i et Caritasbygd hus. - Lettelsen er overveldende. Jeg er Caritas utrolig takknemlig for å ha fått et slikt hus. Jeg er bare veldig glad, sier Pradeepa. I tillegg har man måttet gjenopprette infrastruktur, spesielt har man fokusert på tilgang til vann og reparering av kloakksystemet. Gjenoppbygging av skoler og kommunale bygg har også vært nødvendig for å få lokalsamfunn i gang etter katastrofen. Å oppleve en slik katastrofe er selvsagt svært traumatisk, så i tillegg til materiell støtte har Caritas sørget for psykologisk støtte til mange av ofrene. Dette har vært svært nødvendig for mange av barna, som har fått muligheten til å delta i en rekke sosiale aktiviteter. I India har man jobbet på samme måte. Fokuset var i begynnelsen orientert mot nødhjelp, over 500.000 fikk tildelt mat. Etter hvert begynte man å tenke mer langsiktig, og det ble startet husbyggingsprosjekt og generering av inntektsskapende arbeid. Bygging og reparering av fiskebåter var viktig for å få i gang økonomien igjen. Tsunamien 8
fakta KINA PAKISTAN New Delhi NEPAL BHUTAN ARABIA HAVET INDIA BANGLADESH BENGAL BUKTA INDIAHAVET SRI LANKA Husoverrekkelse i India. ødela hele landsbyen vår. Den ødela båten min, og siden jeg er avhengig av fiske for å overleve forsvant livsgrunnlaget mitt. Jeg var desperat og ante ikke hvordan jeg skulle klare å forsørge familien min. Heldigvis fikk vi hjelp av Caritas til ny båt, jeg kan takke Caritas for at jeg fremdeles er i live, sier Yadukondalu. Caritas India står styrket tilbake etter arbeidet. Ikke bare lyktes de i sitt konkrete nødhjelpsarbeide, men de har også styrket organisasjonen. De har blitt bedre på budsjettering, planer og strategier, de har styrket sin autoritet i samtaler med myndighetene og de er blitt mer systematiske og kompetansesterke på rapportering av resultat. Egne nødhjelpsprogram er blitt opprettet der blant annet ris blir lagret for en måned av gangen i tilfelle en ny katastrofe. Etter en måned blir overskuddet solgt. På Sri Lanka viser også Caritas tsunamiprogram gode resultater. Familiene som ble rammet av tsunamien er flyttet inn i hus av høyere standard enn det de hadde før. Helsen til de rammede er bedre og kvaliteten på skolene i tsunamirammede områder er forbedret. Som i India har Caritas Sri Lanka startet programmer i tilfelle en ny katastrofe. Dette er et svært viktig arbeid i en tid da klimaforandringer øker sannsynligheten for at nye katastrofer vil komme. Forhåpentligvis går det lenge til vi igjen opplever en katastrofe av samme omfang som flodbølgen i Det indiske hav 26. desember 2004. n Innbyggere: 1 087,1 millioner Hovedstad: New Dehli Plass på Human Development Index: 126 Forventet levealder ved fødsel: 63,6 år Skrive- og leseferdighet blant voksne over 15 år: 61 % Andel av befolkningen mellom 15 og 49 år som lever med hiv: 0,9 % INDIA INDIAHAVET SRI LANKA Colombo Innbyggere: 20,6 millioner Hovedstad: Colombo Plass på Human Development Index: 93 Forventet levealder ved fødsel: 74,3 år Skrive- og leseferdighet blant voksne over 15 år: 90,7 % Andel av befolkningen mellom 15 og 49 år som lever med hiv: 0,1 %
tema Caritas Karitativt arbeid i Norge Caritas Norge ble grunnlagt i 1952 som Norsk katolsk flyktninghjelp og omstrukturert til Caritas Norge i 1964. Organisasjonen har altså lang fartstid bak seg, og i løpet av disse årene har den ikke bare hjulpet mange mennesker, men også opparbeidet seg et godt omdømme. Caritas Norge har lenge fokusert mest på bistandsarbeid i utlandet. Det arbeidet som vi kaller for karitativt arbeid i Norge, hjelp til mennesker i Norge, har hatt en noe underordnet rolle. Arbeidet har i større og mindre grad vært overlatt til enten ordenssøstre eller enkeltinitiativer i menigheter. Det har altså vært en del aktivitet, men det har skortet på kontinuiteten og strukturen i arbeidet. I tillegg har det karitative arbeidet stått i skyggen av utenlandsarbeidet. Kirkens virke hviler på tre søyler: liturgien, katekesen og det karitative arbeidet, kanskje er begrepet diakonalt arbeid mer kjent. For at Kirken skal framstå som helhetlig og sterk, må alle Norskundervisning for asylsøkere i Arendal. de tre søylene være like solide. Vi må være like opptatt av liturgien, det vil si messefeiringen og felles bønn, som av katekesen, det vil si forkynnelse og undervisning i troen, og det karitative arbeidet, det vil si hjelp til mennesker rundt oss og i verden. Dette er nødvendig for å opprettholde kirkens troverdighet. De siste årenes vekst i Den katolske kirken i Norge har understreket behovet for økt karitativ satsing i landet. Norges nye katolikker har hovedsakelig ankommet landet som flyktninger og arbeidsinnvandrere. Denne utviklingen stiller oss overfor nye utfordringer. Mange nye menighetsmedlemmer fra mange forskjellige land betyr et økt og mer variert pastoralt behov. Nyankomne medlemmer skal integreres, og de skal føle seg hjemme i menigheten. Menigheten på sin side skal klare å stille opp når det er behov for det. Spesielt den store innvandringen av polske arbeidere de siste par årene har avdekket store behov. Polakkene har i stor grad henvendt seg til Kirken for å få hjelp til det daglige, og det er ikke alltid Kirken har klart å stille opp. For mange nyankomne er Den katolske kirke det eneste kjente og fortrolige her i Norge, det eneste som kan gi dem en viss trygghet og stabilitet i en periode med mange og ofte uforutsette endringer. Dette gjelder også for Caritas som Kirkens hjelpeorganisasjon. I katolske land er Caritas en stor organisasjon som dekker det meste av sosiale behov, og ikke overraskende forventer mange katolikker at også Caritas i Norge kan stille opp med masse hjelp. Caritas Norge har bestemt seg for å ta denne utfordringen alvorlig og gjøre noe med den. I første omgang har vi forsøkt å kartlegge karitative menighetstilbud. Dette har vist at det gjøres en del veldedig arbeid i noen menigheter, men variasjonene er store, og ofte mangler det kontinuitet i arbeidet. Det er mange årsaker til det. Alt arbeid er basert på frivillig innsats, samtidig som det er klart at det ikke alltid er like lett å drive karitativt menighetsarbeid når det bor noen få hundre katolikker i deler av landet der avstandene er enorme. Det blir heller ikke lettere av at det 10
Kulturdag i Moss ofte mangler penger. For selv om menighetsarbeid er frivillig, så koster det litt. Vi er imidlertid nødt til å satse på dette arbeidet, da det til syvende og sist dreier seg om Kirkens og Caritas egen troverdighet. Hvordan skal vi gripe fatt i det, hvor skal vi arbeide og hvor skal arbeidet lede? Målet er at det skal være aktive og stabile Caritas-grupper i alle menigheter, og menighetene og prestene skal støtte opp rundt dette arbeidet etter beste evne. Caritas Norge skal på sin side bli en ressurs for alle som bidrar med frivillig arbeid. Hvis det dukker opp spørsmål eller problemer, så skal det føles naturlig å ringe til Caritas og spørre om råd, tips, eller besøk. Samtidig skal Caritashelgen en gang i året være et sted der frivillige medarbeidere kan utveksle erfaringer og få faglig påfyll fra inviterte foredragsholdere. Det er viktig å se hva andre menigheter gjør, hva noen lykkes med, og hva noen sliter med. Caritas Norges kan ikke bestemme hva Caritasgruppene skal jobbe med. Menighetene er forskjellige, og de vet som regel selv best hvor skoen trykker og hvor det må gjøres en innsats. En del ting er imidlertid felles for de fleste menigheter, noen eksempler skal nevnes her. Eldre, syke og ensomme finnes overalt, derfor vil besøkstjenester være aktuelt de fleste steder i landet. De fleste katolske menigheter har en høy andel innvandrere, og nyinnflyttede setter vanligvis pris på å bli tatt godt imot og å få følelsen av å bli tatt vare på. Mange vil også sette pris på å få norskhjelp. Det er ikke alltid like lett å forstå brevene man får fra myndighetene, og enda vanskeligere blir det å skrive. Det er ikke alltid slik at man som frivillig kan gi den nødvendige hjelpen, da gjelder det å henvise hjelptrengende til steder der det er god hjelp og kompetanse å motta. Kjennskap til lokale hjelpeapparater er altså viktig for arbeid i menighetsgrupper, og Caritas Norge vil selvfølgelig være behjelpelig på dette området. Listen av mulige aktiviteter for Caritas-grupper kan utvides, alt avhengig av behovene i menigheten. Uansett aktivitet eller satsingsområde må vi imidlertid understreke at karitativt arbeid ikke skal være en bortgjemt syssel. Karitativt arbeid er et helt sentralt kirkelig virkeområde, og skal derfor få den plassen det fortjener. CaritasINFO skal være med på å skape blest rundt det. Fra og med neste nummer av skal vi derfor ha bidrag om aktiviteter i Caritas-gruppene. Alle som gjør en innsats fortjener at deres arbeid skal synes. Samtidig ønsker vi å gi andre mulighet til å bli inspirert av det som gjøres rundt om i landet. Ikke minst skal det hjelpe oss å huske på at enhver katolikk kan se på seg selv som en medeier i Caritas. n 11
KORT & GODT Presidenten i Caritas Internationalis, kardinal Oscar Andrés Rodríguez Maradiaga, besøker ansatte og frivillige i Caritas Peru. Effektivt hjelpearbeid etter jordskjelvet i Peru Caritas Perus katastrofeinnsats etter jordskjelvet som rammet landet i august har nådd fram til langt flere enn man opprinnelig hadde regnet med. Med støtte fra blant annet Norge har mer enn 55.000 familier fått hjelp etter katastrofen. Dette er langt flere enn de ca 10.000 Caritas Peru i utgangspunktet regnet med å nå fram til. På grunn av det katolske nettverket av bispedømme-caritas og menigheter, kunne Caritas Peru sette inn hjelpen raskt. Organisasjonen var på plass i de rammede byene Chincha, Ica og Pisco sør for Lima allerede dagen etter jordskjelvet. Mennesker som hadde mistet sine hjem kunne dermed få mat, telt, klær og rent vann. Caritas Peru har også tilbudt psykologisk støtte til sørgende og traumatiserte overlevende. Men fortsatt er det store utfordringer, særlig knyttet til oppryddings- og gjenoppbyggingsarbeidet. Nødhjelpsarbeidet framover vil konsentrere seg om 8000 av de mest sårbare familiene. Caritas Peru ser dessuten på gjenoppbygging av skoler som ekstra viktig, som et ledd i arbeidet for å redusere de psykologiske ettervirkningene for barn som opplevde katastrofen. 250.000 barn kan få skoleåret ødelagt hvis man ikke raskt får skolene i gang igjen. Dette kan igjen føre til at foreldre må bli hjemme for å passe barna sine, og dermed får reduserte inntekter. Et iøynefallende trekk i denne vanskelige perioden, er peruanernes solidaritet med hverandre. Caritas Peru mottok så mye klær til de jordskjelvrammede at de til slutt måtte takke nei til mer. Også her i Norge har peruanernes solidaritet vært tydelig. Kort tid etter jordskjelvet var representanter for peruanerne i Norge i kontakt med Caritas med tanke på å sette i gang en innsamlingsaksjon. Denne aksjonen pågår ennå. Caritas Norge har også støttet Caritas Perus nødhjelpsinnsats med 3 millioner kroner fra Utenriksdepartementet. n 12
KORT & GODT Fredskonferanse på Filippinene På Filippinene har det i mer enn tjue år pågått en væpnet kamp mellom regjeringen og grupper tilknyttet National Democratic Front. En rekke fredsinitiativ har blitt forsøkt, men siden 2004 har det vært stillstand i fredsprosessen. Kirkelig fredsplattform, hvor Norges Kristne råd, Kirkens Nødhjelp og Caritas er blant eierne, har sammen med en nyopprettet filippinsk økumenisk fredsplattform tatt initiativet til en økumenisk kirkelederkonferanse som ble holdt i Tagaytay på Filippinene 7.-9. november. Hovedtemaet for konferansen var For en rettferdig og varig fred. Diskusjonene dreide seg i hovedsak om hvordan partene skulle komme i gang med fredssamtalene igjen. Møtet var preget av bred representasjon, med ledere fra katolske, protestantiske og evangeliske kirker. Dessuten var både den filippinske regjeringen og National Democratic Front representert. Fra Norge deltok generalsekretæren i Caritas Norge, Kari-Mette Eidem; koordinatoren i Kirkelig fredsplattform, Daniela Rapispara; og den økumeniske rådgiveren p. Michel Beckers. Deltakerne ga en svært positiv evaluering av møtet, og de oppfordrer til en øyeblikkelig gjenopptagelse av fredssamtalene mellom den filippinske regjeringen og National Democratic Front. Gjennom sitt engasjement på Filippinene ønsker Kirkelig fredsplattform å bidra til at det bygges et nettverk for flerkirkelige fredsbyggende tiltak og aktiviteter. Det er viktig å engasjere både toppledere og representanter fra grasrotorganisasjoner, for å gjøre deltakelsen og eierskapet til fredsbyggingsinitiativet så bredt som mulig. Jo bredere deltakelsen er, jo større er sjansene for en varig fred. Med konferansen som ble gjennomført i november ser det ut til at man har lykkes i å skape en felles møteplass der kirkelige ledere kan møtes og fremme sitt engasjement for å få fredssamtalene mellom regjeringen og National Democratic Front i gang igjen. I en sluttuttalelse understreker konferansens deltakere viktigheten av at tidligere inngåtte avtaler overholdes, som den felles erklæringen inngått i Haag i 1992, og at menneskerettigheter og internasjonal menneskerett respekteres. n 13
KORT & GODT Borgerkrig skaper krise i Øst-Kongo Befolkningen i Butembo-Beniregionen i Nord-Kivu i de østlige delene av DR Kongo har igjen havnet i en krise som følge av krigshandlinger. Hovedårsaken er kampene mellom regjeringsstyrker og flere væpnede grupper med base i regionen. Kampene begynte i mai og tiltok voldsomt i august og september. Mange tusen rwandesiske flyktninger og lokale innbyggere er tatt som gisler. Alle gruppene beriker seg på regionens mineralforekomster og plyndring av avlingene til lokale bønder. Lokalsamfunn er blitt offer for drap og tortur, og nærmere 200.000 mennesker har flyktet fra kampene. De fleste har reist nordover til områder ved byen Kanyabayonga, eller sørover til Lubero-området i Butembo- Beni. Disse internflyktningene er barn, kvinner og menn som er utsultet, dehydrert, utslitte og eiendomsløse. Lokale myndigheter og bispedømme-caritas i Butembo-Beni registrerer dem ved ankomst og tilbyr skolebygninger til midlertidig opphold, men har utover dette begrenset kapasitet til å bistå dem. Med støtte fra Caritas Norge har Caritas Butembo-Beni satt i gang et arbeid for å gi verdigheten tilbake til krigsflyktningene, og sikre dem et minimum av grunnleggende tjenester. Først og fremst ønsker man å nå 5000 familier, rundt 30.000 personer, som man regner som svært sårbare. Dette innebærer at familier med gravide eller ammende kvinner, kronisk syke, eldre mennesker og underernærte barn vil bli prioritert. Arbeidet omfatter både distribusjon av nødhjelpsvarer som mat, nødvendighetsvarer og husly og støtte til to helsesentre slik at disse kan ustyres med nødvendige medikamenter. Utenriksdepartementet støtter tiltaket med to millioner kroner. n Internt fordrevne i Øst-Kongo 14
Caritas info Utgis av Caritas Norge Postboks 5254, Majorstua. 0303 Oslo Tlf.: 23 33 43 60 Faks 23 33 43 61 E-post: caritas@caritas.no Internett: www.caritas.no Gavekonto: 8200.01.93433 Ettertrykk anbefales med kildeangivelse Ansvarlig redaktør: Kari-Mette Eidem Redaktør: Peter Kristvik Risholm Loppemarked på St. Paul i forbindelse med SOS-festen. St. Paul skole i Bergen arrangerer SOS-fest Siden 1972 har St. Paul skole arrangert fest i anledning FNdagen. SOS-festen arrangeres hvert år i månedsskiftet oktober-november. På programmet utover dagen var det som vanlig underholdning og leker med og av elevene, salgsboder og marked med ting elever og foreldre har laget. Det var også utlodning og anledning til å smake på mat fra mange land. SOS-festen er et åpent arrangement og i år tok over tusen mennesker turen innom for en kopp kaffe, et kakestykke og et lodd. Årets overskudd går til u-landsforeningen Svalene, som driver en yrkesskole for unge jenter i Peru, og til Caritas. Elevene ved St. Paul samlet inn 140.000,- kr hvorav 65.000,- til Caritas. Kjempebra St. Paul! n Rekordstor innsamling på Caritas-søndag! For første gang ble det samlet inn mer enn 200.000 kroner til Caritas Norges arbeid på Caritas-søndag. Etter at Caritas-søndag ble flyttet fra november til september i 2005, har resultatet av kollekter og andre innsamlingsaktiviteter denne dagen økt jevnt og trutt. Med årets resultat på ca 215.000 kroner er det skjedd en dobling siden 2004. Også årets høstaksjon gir rekordresultat med ca 225.000 kroner. Caritas Norge takker alle som har bidratt til disse gode resultatene, som betyr mye for vårt arbeidfor bekjempe fattigdom og nød, og bidra til fred og rettferdighet. n Foto: Caritas dersom ikke annet er angitt Design & Layout: Gnizt as www.gniztdesign.no Trykk: Bryne Offset AS www.bryneoffset.no Caritas Norges stab: Kari-Mette Eidem (generalsekretær) Petter Bruce (kontorleder/informasjonsmedarbeider) Dag Albert Bårnes (programkoordinator, Afrika) Sigrid Nagoda (programkoordinator, nødhjelp) Elise Christensen (programkoordinator, Latin-Amerika) Kirsten S. Natvig (programkoordinator, Asia) Philip Amenuku (regnskaps- og kontormedarbeider) Darko Wakounig (innenlandsmedarbeider) Peter Kristvik Risholm (informasjonskonsulent) Michel Beckers (engasjement for Fredsplattformen) Caritas Norge medlem av Innsamlingskontrollen Caritas Norge er Den katolske kirkes bistandsorganisasjon. Caritas Norge er tilsluttet det internasjonale Caritasnettverket- Caritas Internationalis 15 - som omfatter 162 nasjonale Caritas-organisasjoner og som er virksom i over 200 land og territorier.
Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen. B-PostAbonnement Returadresse: Caritas Norge Postboks 5254 Majorstua, 0303 Oslo Julegaven som forandrer verden Bestill Caritas vakre julegavekort, illustrert av billedkunstneren Liv Benedicte Nielsen, og gi en julegave som gir fattige og nødlidende mulighet til å skape seg et bedre liv. Velg selv hvor mye du vil gi: Kr 100 bidrar til å holde en sulttruet familie i Burundi med såkorn Kr 250 bidrar til å gi hiv- og aidsrammede i Vietnam et bedre liv Kr 500 bidrar til å styrke kvinners stilling i Honduras Sett inn beløpet du vil gi på vår gavekonto 8200.01.93433, og merk innbetalingen med antall gavekort og formål (f.eks. 3 gavekort, Vietnam (750 kroner)). Vi sender deg gavekort og konvolutt, der du selv fyller inn mottakers navn og eventuelt en personlig hilsen. Beløpet du gir, framkommer ikke på gavekortet. Caritas Norge caritas@caritas.no www.caritas.no Gavekonto: 8200.01.93433 Postboks 5254 Majorstua 0303 Oslo Tlf: 23 33 43 60 Faks: 23 33 43 61