Trykkreduksjon på vannledningsnettet Driftsoperatørsamling i Molde/Ålesund 09/10.12.03 Magne Roaldseth Driftsassistansen
Arbeid med temaet trykkreduksjon i Møre og Romsdal Oversikt over metoder og utstyr for trykkreduksjon (kompendium 1989) Kurs i trykkreduksjon 1991 Håndbok og veileder i trykkreduksjon 1994 Driftsoperatørsamling trykkreduksjon i 1997
Tema Måleenheter for trykk Inndeling i trykksoner - betydningen av riktig trykk på vannledningsnettet Hva er kavitasjon? Trykkstøt ved ventillukking Typiske problemer ved trykkreduksjon
Måleenheter for trykk 1,0 kp/cm 2 = 10,0 mvs 1,0 bar = 10,2 mvs 1,0 MPa = 100 mvs 1,0 Atm = 10,33mVS Til daglig sier vi at 1 kp/cm 2 eller 1 bar tilsvarer 10 mvs
Statisk trykk /tappetrykk Statisk trykk : Trykket i ledningsnettet når vannet i ledningene står i ro dvs ikke vannforbruk Tappetrykk : Trykket i ledningsnettet når det går vann i ledningene ved vannforbruk. Tappetrykket = statisk trykk - friksjonstapet
Manometertrykk/Totaltrykk Totaltrykk = stedshøyden + manometertrykket, oppgis ofte med enhet kotehøyde (kt) Manometertrykket = vanntrykket målt med et manometer tilkoblet ledningsnettet Totaltrykk = stedshøyden + manometertrykket, eks 1. En tappekran i et hus er på kote 100 (m over havet) og vi måler et trykk på 4,5 kp/cm 2 (45 mvs) Totaltrykket = 100 + 45 = 145 kt (kote) Eks 2. En reduksjonsventil er montert på kote 90 og leverer et uttrykk målt til 4,0 bar (40 mvs). Totaltrykket = 90 + 40 = 130 kt (kote)
Trykksoner Pga store høydeforskjeller innen forsyningsområdet er det nødvendig med en eller flere trykksoner Ønsket trykk hos abonnentene ligger mellom 30 60 mvs (manometertrykk) Det ønskes ferrest antall trykksoner
Skisse av trykksoneoppdeling
Eks. på trykksoneinndeling Trykksone Forsyningsområde Total- Tappetrykk - (kt) trykk manometertrykk kt mvs I II III IV 0-50 50 100 100 150 150 200 80 130 180 230 30 80 30 80 30 80 30 80 Minste tappetrykk hos abonnenten bør være 30 mvs? Reduksjonsventil bør monteres hos abonnentene når trykket overstiger 60 mvs? (må monteres når trykket er større enn 90 mvs pga sikkerhetsventiler på varmtvannstanker)
Høyt trykk fører til: Belastningen på ledningsnettet blir større Lekkasjer oppstår hyppigere Lekkasjehull vokser hurtigere Lekkasjer i skjøter med gummipakningen øker med trykket Større lekkasjevolum Vannføringen (Q) gjennom en åpning (A) er avhengig av trykket (P) som vist her: Q=K*A* 2*9,81*P
Trykkets betydning for lekkasjevolumet Tommelfingerregel En trykkreduksjon på X% gir en tilsvarende X% reduksjon av lekkasjetapet Eks. Trykket reduseres fra 8 til 7 kp/cm2 Trykkreduksjon = 12,5 % Reduksjon i lekkasjemengde = 12.5 % Trykkreduksjon kan være en metode (nødløsning) for reduksjon av lekkasjetapet i nett med store lekkasjer
Strømningsforhold i strupede ventiler Reduksjon av tverrsnittet fører til: Hastigheten øker og trykkenergi omformes til bevegelsesenergi Brå økning av tverrsnittet fører til: Hastigheten synker og bevegelsesenergi omformes til trykkenergi I denne prosessen klarer ikke vannet og overføre all bevegelseenergien til trykkenergi og det oppstår et energitap - trykktap
Kavitasjon i ventiler Damptrykket for vann ved 10 C er 0,13 mvs dvs at vannet koker ved dette trykket Hvis trykket i ventilen blir lavere enn damptrykket koker vannet og det dannes dampbobler som føres med vannet Når trykket i ventilen øker, klapper dampboblene sammen (imploderer)
Kavitasjon i ventiler Økende trykk Når dampboblene imploderer i kontakt med godset oppstår det groptæring i metallet (hastighet inntil 1000 m/s og trykk opp mot 10 000 bar) Ventiler kan bli ødelagt raskt (uker/eller måneder)
Tegn på kavitasjon Knitrende lyd som om det blir ført småstein gjennom ledningen Vibrasjoner
Eks. på kavitasjonsskader
Eks. på kavitasjonsskader
Eks. på kavitasjonsskader
Eks. på kavitasjonsskader
Trykkstøt ved ventilmanøvrering Ved hurtig endring i vannstrømmen oppstår det trykkstøt som kan skade ledningsnett og installasjoner hos abonnentene Trykkstøt kan bli mange ganger det normale trykket i ledningen og det kan føre til undertrykk på høybrekk i ledningsnettet Eksakt beregning av trykkstøtets størrelse må gjøres med dataprogram Gode råd ved ventilmanøvrering Kontroller trykkendringer ved hjelp av manometer Bruk laaaang tid i siste fase av lukking Bruk laaaang tid i første fase av åpning
Typiske problemer i forbindelse med trykkreduksjon Trykksoner med unødvendig høyt trykk Abonnentene må installere reduksjonsventiler Flere og større lekkasjer Feil type og størrelse på reduksjonsventilene For store ventiler Ventilene jager og kaviterer Ventilene gir ikke jevnt uttrykk uavhengig av vannføringen Feil utforming av trykkreduksjonskummer Mangler omløp Mangler sikkerhetsventil Mangler slamsamler Pulsering/bølgedannelser i flottørkammer fører til at ventilen jager
Typiske problemer For dårlig tilsyn og vedlikehold Hjelpestyring fungerer ikke - går tett pga ureinheter i vannet Flottørventiler henge seg opp Fremmedlegeme i ventilsete Delvis åpen sikkerhetsventil Ventilen kompenserer ikke godt nok for variasjoner i vannmengden Manglende dokumentasjon av: Ventiler Høydekote på ventilplassering Normalt inntrykk Normalt uttrykk - settetrykk
Metoder for trykkreduksjon
Ventiltyper Seteventil
Ventiltyper Nåleventil
Ventiltyper Membranventil - Inbal
Ventiltyper Flertrinns ventil
Ventiltyper Mindre aktuelle ventiltyper er Spjeldventiler Sluseventiler Kuleventiler
Ventilstyringer Fjærbelastet - direktestyring D15 Fjærbelastet med hjelpestyring B&R Hydraulisk styrt Bermad Elektrisk aktuator Erhard nåleventil Flottørstyring mekanisk
Den ideelle trykkreduksjonsventil Liten og lett Gir stabilt uttrykk ved alle vannmengder og inntrykk Lett å grunninnstille Støyfri Trenger ikke tilsyn eller vedlikehold Varer evig Den eksisterer dessverre ikke