Endringene i forskriften trer i kraft 10. juni 2014 Forskrift om endring av forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2014 Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 2. mars 2014 med hjemmel i lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven) kapittel III I forskrift av 16. desember 2013 om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2014 er det 2. mars 2014 gjort vedtak om følgende endringer: 1-1 skal lyde: I 1-1 Forrentning av utdanningslånet Utdanningslånet blir satt rentebærende fra det første månedsskifte etter at låntakeren har avsluttet eller avbrutt utdanningen, eller når låntaker ikke lenger har rett til støtte etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, første og fjerde del. Det blir også regnet renter når låntakeren er i utdanning, men ikke får støtte, se kapittel 11. Gjeld fra tidligere utdanning er rentebærende når låntakeren er i deltidsutdanning. Ved omgjøring av stipend til lån som følge av behovsprøving i henhold til kapittel 29 i tildelingsforskriften, rentebelastes dette lånet fra den datoen beløpet legges til låntakerens konto. 2-1 skal lyde: 2-1 Beregning av renter Lån i Lånekassen har flytende rente med mindre låntaker inngår avtale om å binde renten. Utgangspunktet for beregning av renter på lån i Lånekassen er statens antatte lånekostnader for tilsvarende rentebindingstid med et påslag på ett prosentpoeng årlig effektiv rente. Staten har et begrenset antall utestående statspapirer (lån som enten er statskasseveksler eller statsobligasjoner), og det vil ofte være nødvendig å interpolere (finne en veid gjennomsnittsrente) mellom to statspapirer. Lånekostnaden anslås ved å observere markedskursen på Oslo Børs på slutten av dagen. Ved beregning av renten for en bestemt observasjonsperiode brukes kursobservasjoner på dager med oppgjør i den gitte perioden. Gjennomsnittet for alle daglige kursobservasjoner avrundes til nærmeste 0,1 prosentpoeng. De nominelle rentene på det enkelte lån til kunden beregnes ut fra en oppgitt årlig effektiv rente inkludert påslaget på ett prosentpoeng. Årlige effektive renter for faste og flytende renter før gebyrer beregnes av Finansdepartementet og publiseres på Lånekassens nettsider. Formelen for å beregne den årlige nominelle renten er: der: r n = årlig nominell rente i prosent
r e = årlig effektiv rente før gebyrer i prosent inkludert påslaget på 1,0 pst. n = antall årlige renteinnbetalinger Ved beregning av de nominelle rentene legges det til grunn tolv terminer per år. Rentene oppgis med tre desimaler. Det er Lånekassen som fastsetter de nominelle rentene. Ved beregning av effektiv rente på det enkelte lån til kunden, kommer i tillegg gebyrer hjemlet i lov om utdanningsstøtte av 3. juni 2005 nr. 37 8 og tilhørende forskrifter. Hovedstolen og kapitaliserte renter blir rentebelastet på etterskudd med en nominell perioderente som tilsvarer den årlige nominelle renten dividert med 365 eller 366 dager. Nye påløpte renter som ikke er betalt før hvert terminforfall blir kapitalisert etter forfallet. Utgangspunktet for fastsetting av flytende rente er gjennomsnittet av observerte markedsrenter over to måneder på statspapirer (statskasseveksler) med gjenstående løpetid fra null til tre måneder. Observasjonsperiodene starter ved årsskiftet, og ny rente trer i kraft to måneder etter endt observasjonsperiode. Lånekassen tilbyr fast rente hver annen måned, for perioder på tre, fem eller ti år. Utgangspunktet for fastsetting av de faste rentene er gjennomsnittet av observerte markedsrenter i løpet av én måned for statspapirer (obligasjoner) med tilsvarende løpetid. Observasjonsperiodene starter ved årsskiftet, og ny rente trer i kraft én måned etter endt observasjonsperiode. For eksempel er den faste renten fra 1. januar beregnet ut fra observasjoner i november. Ved avtale om binding av renten gjelder den aktuelle fastrenten fra én måned etter endt observasjonsperiode. Det blir regnet renter etter lov om renter ved forsinket betaling m.m. (forsinkelsesrenteloven) av forfalt beløp fra dagen etter forfallsdato, og av hele lånet fra den datoen lånet er sagt opp som følge av mislighold. 2-5 skal lyde: 2-5 Rentesrente Det blir regnet rentesrente med den rentesatsen som gjelder. Renter som ikke blir betalt, blir satt rentebærende etter hvert forfall. For låntaker som har lån fra før 1. juli 1985, blir det ikke regnet renter av rentegjeld som er opparbeidet før 1. januar 1990. Det blir ikke regnet renter av rentegjeld som er påløpt etter reglene i lov om renter ved forsinket betaling m.m. (forsinkelsesrenteloven). 3-1 skal lyde: 3-1 Fastsettelse av terminbeløp Terminbeløpene fastsettes etter annuitetsprinsippet, slik at gjelden nedbetales i løpet av den fastsatte nedbetalingstiden. 4-2 skal lyde: 4-2 Utvidet nedbetalingstid Når det gis betalingsutsettelse for en termin, blir nedbetalingstiden normalt utvidet tilsvarende. Nedbetalingstiden kan ikke bli utvidet til mer enn 30 år. 6-1 skal lyde: 6-1 Terminforfall og betalingspause
Første terminforfall blir fastsatt til om lag sju måneder etter at utdanningen er avsluttet eller avbrutt, eller når låntakeren ikke lenger mottar støtte fra Lånekassen (betalingspause). Dette gjelder også ved ny tilbakebetalingsplan etter 1-2. En låntaker som får støtte til deltidsutdanning og har lån det tidligere er utstedt tilbakebetalingsplan for, kan ikke få ny betalingspause. Utdanningsgjelden har månedlige terminforfall. Første månedlige terminforfall er 15. august 2014. 6-3 skal lyde: 6-3 Gebyr ved førstegangs betalingsvarsel Ved varsling om terminbeløp som forfaller, påløper et gebyr på 18 kroner. Gebyret påløper ikke for låntakere som benytter elektronisk varsling, eller for låntakere som ikke kan benytte elektronisk varsling på grunn av dokumentert synshemming. 7-1 skal lyde: 7-1 Følger av unnlatt innbetaling etter tredjegangs betalingsvarsel Lånekassen kan kreve at hele gjelden blir innfridd før forfallstiden dersom låntakeren vesentlig misligholder låneavtalen. Dersom låntakeren ikke betaler innen fristen gitt i tredjegangsvarsel, fatter Lånekassen vedtak om oppsigelse av hele gjelden, og Statens innkrevingssentral overtar innkreving av den misligholdte gjelden. Oppsigelsen oppheves dersom låntakeren betaler eller får innvilget betalingsutsettelse for forfalte, ubetalte terminbeløp. Det vises til bestemmelsene om betalingslettelser i annen del. Ved oppheving av oppsigelsen trekker Lånekassen saken tilbake fra Statens innkrevingssentral. Det blir regnet renter etter lov om renter ved forsinket betaling m.m. (forsinkelsesrenteloven) av forfalt beløp fra dagen etter forfallsdato, og av hele lånet fra den datoen lånet er sagt opp som følge av mislighold. Med gjeld menes lån, renter, gebyr og omkostninger. 14-1 skal lyde: 14-1 Betalingsutsettelse av terminbeløp Det kan gis utsettelse med betaling av hele terminbeløp i inntil tre år, se likevel kapittel 4 og kapittel 17. 14-2 utgår. Endret 14-3 blir 14-2 og skal lyde: 14-2 Rett til betalingsutsettelse for terminbeløpene ved rentefritak En låntaker som oppfyller kravene til rentefritak, har rett til betalingsutsettelse for terminbeløpene i den samme perioden, se likevel kapittel 4. Hvis det er sannsynlig at låntakeren vil få innvilget søknad om rentefritak, kan det gis betalingsutsettelse selv om likningen for den aktuelle perioden ikke foreligger. 15-1 skal lyde:
15-1 Rett til ettergivelse ved varig uførhet Blir låntakeren minst 50 prosent ufør og får varig uførepensjon fra folketrygden eller tilsvarende pensjonsordning i utlandet, har låntakeren rett til ettergivelse av hele gjelden når person- og kapitalinntekten er kr 239 356 eller lavere. Når person- og kapitalinntekten er mellom kr 239 357 og kr 361 091, har låntakeren rett til nedskriving av gjelden og nedsettelse av terminbeløpet, se tabellen nedenfor. Grensene blir hevet med kr 12 969 per år for hvert barn som låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år. Inntekt som er registrert på låntakerens barn inngår ikke i behovsprøvingsgrunnlaget. All pensjon og inntekt må dokumenteres, og fødselsattest må sendes inn for eventuelle barn under 16 år som låntakeren forsørger. Tabell over inntektsgrenser ved delvis ettergivelse ved uførhet for 2014 Person- og kapitalinntekt per år Ny gjeld Nytt terminbeløp kr 239 356 269 700 kr 55 673 kr 1 780 kr 269 701 299 094 kr 64 926 kr 2 142 kr 299 095 330 113 kr 74 313 kr 2 525 kr 330 114 361 091 kr 83 566 kr 2 877 Låntakere som har fått nedsatte terminbeløp før overgangen til månedlig forfall, skal også betale hver måned. Det tidligere nedsatte terminbeløpet deles på tre. 25-1 skal lyde: 25-1 Rentevilkår Fordringer som blir permanent overført til Statens innkrevingssentral, får lagt til renter etter den rentesatsen som blir fastsatt for lån i Lånekassen etter 2-1 og 2-5. 25-2 Rentesrente utgår. Etterfølgende bestemmelser forskyves tilsvarende slik at: 25-3 Prioriteringsrekkefølge ved innbetaling blir 25-2 Prioriteringsrekkefølge ved innbetaling 25-4 Statens innkrevingssentral og myndighetsutøvelse blir 25-3 Statens innkrevingssentral og myndighetsutøvelse 25-5 Ettergivelse ved manglende betalingsevne blir 25-4 Ettergivelse ved manglende betalingsevne 25-6 Ettergivelse ved død blir 25-5 Ettergivelse ved død Endringene trer i kraft fra 10. juni 2014. II