nr. 4 - september 2010 Senter for seniorpolitikk seniorpolitikk.no Aktiv for eget og andres beste Fysisk aktivitet er viktig for å få energi til jobben, for velvære og for kondi sjon til idretten min, sier lærer Kari Vikerhaugen (63). Både jobb og idrett er viktig for lærer Kari Vikerhaugen. (Foto Tora Herud) Noe av treningen tar hun ved å finne -, løpe opp - og merke gjengrodde stier der hun bor, og sammen med mannen sin. Det verdsettes høyt av idrettslaget, som på denne måten får flotte turløyper. Kari Vikerhaugen i Slåstad i Hedmark deltar aktivt som orienterings- og terrengløper, også på verdensbasis. Fra i høst har hun tatt 40 prosent AFP, blant annet for å få mer tid til å reise for å drive med idretten sin. Statens pensjonskasses pensjoneringsstatistikk for grunnskolen for 2009 viser en gjennomsnittlig pensjoneringsalder for lærere på 61,2 år. Dette er en fortsettelse av den positive trenden Utdanningsforbundet så fra 2001 til 2006, da gjennomsnittlig pensjoneringsalder steg fra 56,5 til 60,4 år for hele skoleverket. Snittalder for AFP-pensjonering var i 2009 på 62,9 år. Men delvis pensjonering er ikke med i noen av disse tallene. I 2009 var det 1930 nye pensjonister for grunnskolen. 753 gikk av med utførepensjon, med en snittalder på 56,4 år. Dette betyr at 39 prosent går ut av yrkeslivet med uførepensjon, ifølge Utdanningsforbundet. Side 4 og 5 Hold deg oppdatert om seniorpolitikk Bestill SSPs nyhetsbrev på e-post: www.seniorpolitikk.no/informasjon/nyhetsbrev Gründerhistorie med ledelsesperspektiv: Vakkert og grenseløst «I Oleana har vi ingen øvre aldre aldersgrense. Våre ansatte kan få arbeide så lenge de har lyst, vilje og evne til det», leser vi i boka «Oleana Fra drøm til eventyrlig virkelighet». Se: www.seniorpolitikk.no/nyhet/oleana-vakkert-og-grenselost
2 Vil ha arbeid og pensjon. (Foto S. E. Nærø) Smilerynker: Feig fotografering Litt lut i ryggen, med bøyd hode, noen med stokk og ansiktene alltid vendt bort fra kamera. Ser du dem for deg? Bildene dukker opp i aviser, tidsskrifter og på nettaviser. «Vil ha arbeid og pensjon» lød tittelen på en artikkel fra Norsk Telegrambyrå (NTB) i mange av landets nettaviser søndag 15. august. Artikkelen viser til en undersøkelse utført for Vital Forsikring og forteller at bare én av ti vil slutte helt å jobbe når de fyller 62 år. Ni av ti vil altså fortsette å jobbe helt eller delvis, samtidig som de fra 2011 har mulighet for å ta ut pensjon ved siden av. Artikkelen er illustrert med et bilde av en kvinne som passer til beskrivelsen over, bare stokken mangler. Bildeteksten lyder slik: «En hel del spreke 62-åringer ønsker å få mer tid til familie og reiser, og ønsker å trappe ned og jobbe deltid». Kvinnen på bildet ser ut som hun bærer på tunge bekymringer, i tillegg til tunge handleposer. Slike bilder tas for å kunne brukes som illustrasjoner. Men hvorfor fotograferes ikke seniorer i arbeidslivet på jobben? Hvorfor ser vi ikke ansiktene deres? Er det fordi bildene tas uten at personene på bildene har samtykket? Skyldes det uvitenhet, eller er det feig fotografering? Tora Herud th@seniorpolitikk.no Om komiprisens ærespris: Det var kanskje noen år for tidlig. Jeg har da lyst til å holde på noen år til. Øystein Sunde (63), artist (NRK) Vi er til for deg Mange ordninger ble til fordi folk hadde fysisk, tungt kroppsarbeid. Men det tar lang tid å endre regel verk som henger etter, sier likestillings- og diskriminerings ombud Sunniva Ørstavik (43). Moren min lurte på om jeg ikke var for ung til denne ansvarsfulle ombudsjobben, og spørsmålet minnet meg om en kvinne jeg intervjuet til en stilling en gang. Kvinnen sa: «Jeg er 50, men jeg er jo fortsatt i full vigør». Hæ, tenkte jeg, hvorfor sier du dette? Kvinnen fikk jobben uavhengig av alder og på grunn av kvalifikasjoner, sier hun. 1Når er en person eldre arbeidstaker eller kan kalles senior i arbeidslivet? Er du passert 50 i dag, så er alder et spørsmål og du er mindre attraktiv. Derfor bør vi rope et varsku. Hvor liten blir arbeidsstokken dersom normalen skal være 25 til 45 år? Da er det noen holdninger ute og går som virkelig uroer meg og som jeg mener at vi må ta tak i. Vi har fått behov spørsmål om likestilling, diskriminering og seniorpolitikk for en seniorpolitikk i Norge i dag, fordi det er knyttet myter til alder, kunnskap og kompetanse, og vi trenger egne tiltak for å kunne benytte oss av den svære ressursen. Det er viktig at folk får brukt seg så lenge de kan og vil. 2 Hva er aldersdiskriminering? Aldersdiskriminering er usakelig forskjellsbehandling på grunn av alder. Alder Ny direktør: De fleste seniorer ønsker å delta Etter første møtet med arbeidsminister Hanne Bjurstrøm er mitt inntrykk at vi har full politisk oppbakking i forhold til samfunnsoppdraget vårt. Nemlig å være et kompetansesenter for myndighetene, partene i arbeidslivet og ulike forskningsmiljøer, sier Kari Østerud. Av Tora Herud Østerud ble av arbeidsministeren nylig ønsket velkommen som ny direktør i Senter for seniorpolitikk (SSP). Der oppmerksomheten i det daglige arbeidet er konsentrert om hvordan myndighetene og arbeidslivet kan styrke seniorers mulighet til å fortsette i arbeidslivet lengst mulig, dersom de kan og ønsker det. Folk lever lenger og har bedre helse enn noen gang. Det er en viktig årsak til at seniorene også skal kunne delta i samfunnet lenger. En jente født i dag kan regne med å bli 100 år gammel. Vi har ikke råd til at folk pensjonerer seg tidlig. Derfor må
3 Sunniva Ørstavik (43) Stilling: Likestillings- og diskrimineringsombud (Foto CF Wesenberg) er stort sett veldig irrelevant i arbeidslivet. I noen yrker er det arbeidsoppgaver som krever at man ikke har nedsatt syn eller andre funksjonsnedsettelser, som for noen kommer med alderen, Men heller ikke dette gjelder alle seniorer. En venn av meg spurte om han skulle ha med alderen sin på CVen, men egentlig er det jo helt irrelevant. En del av henvendelsene som gjelder aldersdiskriminering, er knyttet til arbeidslivet. Det kan være alderskrav i stillingsannonser, «kvinne mellom 20 og 40» eller ord som «ung og sulten», «ungt dynamisk miljø» eller «spenstig». Slike ting behandler vi som hastesaker. Men det kan også være motsatt, og vi hadde utlysningsteksten «Dame over 35», som sannsynligvis vil være i strid med arbeidsmiljøloven og likestillingsloven. 3 Hva slags strategi har ombudet som pådriver i saker som gjelder aldersdiskriminering? Vi jobber for at lovverket skal være best mulig og ivareta alle. Men folk vet ikke om oss. Derfor er det viktig for meg å synliggjøre at vi fins og hva vi kan brukes til. Vi skal være lett tilgjengelige og ha en lav terskel. LDO er til for deg! Vi har Norges beste jurister på likestillings- og diskrimineringsjuss. Du kan komme hit med spørsmål, ringe, skrive brev eller sende e- post. Her kan du komme og få hjelp gratis. Nettadressen er: www.ldo.no 4 Hvorfor er det nødvendig med «70-årsregelen» for å avvikle et arbeidsforhold? Og er ikke dette en misvisende regel nå som arbeidstakere kan tjene opp pensjon fram til de fyller 75 år? Det er et godt spørsmål. LDO mener jo at det fortsatt bør kunne være rimelig å ha en aldersgrense, og vi uttalte oss om det i forbindelse med Graver-utvalget. Men det er viktig å holde denne problemstillingen oppe. Vi har tatt et standpunkt og står ved det, men vi stopper ikke diskusjonen. Det er ikke sånn at vi har lagt den ballen død. Spørsmålet er fortsatt viktig. Førsteamanuensis Kåre Hagen på BI sa nylig noe om det, om at vi kanskje tenker litt gammeldags på alder, og aldersgrenser som ble satt på grunn av hardt, fysisk kroppsarbeid. Vi må være åpne og mottakelige for nye og gode argumenter. 5 Hva slags hjelp kan dere gi, og er ombudets rolle overfor eldre arbeidstakere godt nok kjent? Vi kan svare på spørsmål om hvilke rettig heter du har, og hvilke rettigheter du ikke har? Vi hadde et eksempel her nylig. En kvinnelig ansatt i en virksomhet fylte 70 år og så plutselig stillingen sin utlyst uten at hun var informert. Arbeidsgiver er i sin rett til å gjøre det, men det er utrolig uklokt å gå fram på denne måten. Vårt råd er å informere medarbeidere på forhånd. Mange forhold på en arbeidsplass kan oppleves urimelig, men kan likevel være lovlig. Arbeidsgiver bryter derimot loven, dersom det lyses ut stillinger og det søkes etter personer i bestemte aldersgrupper. Samtidig er det vanskelig å bevise at høy alder er grunnen til at noen ikke får en jobb og føler seg aldersdiskriminert. Av Tora Herud (Les hele intervjuet på seniorpolitikk.no) det være attraktivt både for seniorene selv, den enkelte virksomhet og for samfunnet, at seniorene jobber lenger, sier Kari Østerud. Utfordringen for Norge Bare Island, Japan og av og til Sverige har kunnet konkurrere med Norge om verdens høyeste gjennomsnittlige pensjoneringsalder. Norge har kanskje et bedre utgangspunkt for å lykkes med det seniorpolitiske arbeidet, men det er i hvert fall et uttrykt ønske om å øke den gjennomsnittlige pensjoneringsalderen i de fleste land i Europa. En utfordring for Norge er at vi har høy velstand, og at fritid, reiser og det å dyrke seg selv, er viktig for mange. Det betyr at jobben må være interessant og givende, men også at den enkelte må få mulighet til å gi av seg selv. Er den det, gir den overskudd til de andre tingene. Kari Østerud (Foto TH) Kompliserte framtidsbilder Det at mange lever lenger, øker behovet for bemanning i pleie- og omsorgssektoren, hører vi. Eller vi leser at flere lærere går ut av yrket enn det som kommer inn. Samtidig vet vi at yrkesgruppene det her er snakk om er hyppige brukere av tidligpensjoneringsordningene. Sammenhengene kan være komplekse, og det krever at vi forstår tall og framtidsbilder. Det er litt ubehagelig å tenke på at noe kan bli vanskelig. Derfor er det viktig at vi får mer kompetanse om dette og at vi får diskutert det med partene i arbeidslivet. Flere enn oss må oppleve at dette er viktig. Flere samarbeidspartnere NAV er også en viktig samarbeidspartner for oss. De ansatte ved arbeidslivssentrene, som arbeider som rådgivere mot virksomheter og bedrifter, kan påvirke beslutningstakere i virksomhetene til hvordan det seniorpolitiske arbeidet skal utføres. NAV har mange utfordringer, men kanskje vi kan være en ressurs og positiv bidragsyter og bidra med informasjon og kompetanseheving. God seniorpolitikk er svært viktig i HR-arbeidet. Det handler om å holde folk i gang, og de fleste ønsker å delta, sier Kari Østerud.
4 Jeg elsker å løpe Jeg tror jeg kan telle sykedagene mine så langt i arbeidslivet på én hånd. Det tror jeg skyldes at jeg alltid har vært fysisk aktiv, sier Kari Vikerhaugen (63), lærer på Eidskog ungdomsskole i Hedmark. Kari Vikerhaugen har alltid brukt skogen mye. (Foto Tora Herud) Bil mindre og gå Arbeidslivet er blitt mer ensformig. Alt er lagt til rette for at vi skal bevege oss minst mulig. Det er blitt slik at vi først avlastes, og deretter må vi beveges. Nå roper vi et varsku! sier Eline Thornquist, professor i fysioterapi ved Høgskolen i Bergen. Av Tora Herud Sammen med Åse Bårdsen, fysioterapiutdanningen i Tromsø, skrev Thornquist nylig kronikken «Må vi trene for å ha god helse?», i Tidsskrift for Den norske legeforening. Vi er først og fremst opptatt av dem som beveger seg lite. Mange opplever det som et stort press å ikke klare å stille opp slik det kreves i mediene, fra statlige instanser, instruktører og helsepersonell. Det ene treningsrådet overgår det andre, og det skrives mye om utstyr om pulsmåler, skritt-teller, sportsdrikker og treningstøy. Vårt budskap er at trening slett ikke er nødvendig for å holde seg frisk. Det som er viktig, er å få inn mer bevegelse og mer variasjon i det daglige. Alt snakket om riktig trening kan frata folk troen på at de kan bevege seg uten å få seg en personlig trener, sier Eline Thornquist. Begynn forsiktig Noen har vært passive lenge og synes det er vanskelig å komme i gang. Ikke begynn for brått. Bedriftsidretten har mye skader, fordi mange som ikke har trent på lenge, begynner for brått. Gå Eline Thornquist. heller 30 minutter i eget tempo til du blir varm eller andpusten, og gå et sted der det er hyggelig. Sykle eller gå til jobben dersom det er mulig, og husk at det ikke er flaut å trille sykkelen i oppoverbakker. Men gamle sykler kan være tunge, nye er mye lettere og morsommere å sykle på. Husk å hvile Thornquist mener mange har lett for å tenke mest på hva som er effekten av treningen, av styrke og utholdenhet, og at de vil bli slankere og fastere i fisken. Vi er først og fremst opptatt av helse. Kanskje du ikke skal bli bedre, men vedlikeholde det du har. Det er viktig å finne noe du liker og trives med det du gjør. Samtidig bør du veksle mellom arbeid og hvile. Med det hektiske livet vi har i dag, kan all oppmerksomhet om trening bidra til at mange går med dårlig samvittighet for at de ikke trener, og så presser de seg til aktivitet selv om de er slitne. Å legge seg nedpå i løpet av dagen er godt for de fleste, ikke minst når en er sliten. Om det skjer på gulvet, på sofaen eller i senga er det samme. En liten høneblund gjør godt. Men sover du for lenge på dagen, forstyrres nattesøvnen. Det er ditt ansvar Hverdagsaktivitetene er følge Thornquist i ferd med å forsvinne, og bare 20 prosent av den voksne befolkningen beveger seg nok i forhold til anbefalingene. Noen kjører bil 500 meter til butikken. Der triller de varene rundt, og etterpå kjører de dem hjem i bil. På jobben sitter mange stille foran skjermer i timesvis hver dag, etterpå kjører de hjem og sitter i gjennomsnitt tre timer foran TVen Det er bekymringsfullt. Hver og en må ta ansvar for å bevege seg. Tenk på hvordan vi beveget oss i barndommen, sier hun. Tur eller trening? Å gå på tur for turens skyld eller å trene, hva er egentlig forskjellen? Det handler om mål og middel. Vi
5 Kari var en aktiv unge, gikk på ski og skøyter og begynte tidlig med orientering og friidrett. Faren sa at hun var som en smågutt. Jeg trente ikke systematisk før jeg fylte 30 år. Nå trener jeg fem dager i uka inkludert konkurranser i orientering og terrengløp. Det er mest løping, og helst i skogen, sier hun. På gjengrodde stier Som en del av treningen finner og løper Kari opp gamle stier sammen med mannen sin, og til stor glede for Trimgruppa i Slåstad idrettslag. Merkede turløyper er åpne for alle, og til alle døgnets tider sommer som vinter. Det henges opp kasser med bøker der turgåere og turløpere kan skrive navnene sine, og en gang i året trekkes det premier blant deltakerne. Alle er ikke gode med kart og mange føler seg dessuten tryggere i en merket løype. Delvis AFP fra i høst Kari Vikerhaugen er utdannet bioingeniør og har mange års erfaring fra helsevesenet. Senere har hun tatt spesialpedagogikk og byttet til skolevesenet. Som lærer underviser hun i fagene matematikk, RLE (religion, livssyn og etikk) og som spesialpedagog. Jeg har vært i full jobb hele livet, men mannen min er pensjonist, så fra 1. august i år har jeg tatt 40 prosent AFP. Hvis jeg hadde tatt full AFP kunne jeg bare ha tjent 15.000 kroner i året ved siden av. Jeg er dessuten glad i jobben min, og føler at jeg har veldig mye å gi. Reiser for å løpe Første uken i august deltok Kari Vikerhaugen i veteran-vm i orientering i Sveits. Jeg har hatt lyst til å ha mer tid til å reise for å kunne dyrke idretten min. I VM var det rundt 200 deltakere i min klasse og jeg kom med blant de 80 som nådde A-finalen, men det var vanskelig terreng og så bommet jeg på en post, sier hun. Nye landskap og ulike terreng er noe av det som pirrer Karis reiselyst Å løpe orientering og å se nye steder samtidig, er en fin kombinasjon, synes hun. Av Tora Herud hører om syklister som trener, og som sparker unger ut av veien. De har én tanke i hodet, og det er å nå målet sitt. Verden rundt blir fjern, om det er vår eller høst spiller ingen rolle. Det som gjelder er meg og min kropp og helse, og her må pulsen holdes på et visst nivå og ikke forstyrres verken av lekende barn eller eldre som er ute på en spasertur med stokk. Møter de gamle kjente på vei til treningstimen, har de ikke tid til å slå av en prat. Trening og hygge kan være vanskelig å kombinere, men selvsagt kan en familie gå på tur og kose seg med å være ute i naturen og nyte utsikten samtidig som de får opp dampen i motbakker og dermed blir mer fysisk utholdende. I det siste har sykkeltrening blitt populært, og det er fint at «gutta» trener, men hva med familien og ungene? Det er viktig at ikke hver og en i en familie driver med noe for seg, men driver litt fysisk aktivitet sammen. Går du på tur for turens skyld, kan du orientere deg mot andre ting og ikke tenke på pulsnivå og kalorier, men ta inn verden rundt deg. Hva slags fysisk aktivitet vi bedriver har også noe med hva slags samfunn vil vi ha. Trivsel og langt arbeidsliv Hvor viktig er sammenhengen mellom fysisk aktivitet og et langt og lykkelig arbeidsliv? Det kommer an på så mye, ikke minst hva slags jobb vi har. Trives vi godt, vil vi fortsette i jobben lenge. Men det er forskjell på en hjelpepleier som har mange tung løft, og som må stille opp ut fra andres behov der og da, og en leder som «Å gå mer er et middel mot svimmelhet.» kan regulere egen arbeidsdag med pauser og avtaler. Noen har ensidig belastning i arbeidet, og da er det viktig å prøve å få mer variasjon, noe som ofte er den beste form for avlastning. Det er jo også slik at hvis man er i generelt god form, så tåler en mer av fysiske belastninger. Samtidig er det en realitet med aldring at vi får tap av muskelmasse, og at kvinner får tap av beinmasse etter menopausen. Og det er enighet om at fysisk aktivitet hjelper. Mange eldre snakker dessuten om dår ligere balanse. Da er det lett å redusere fysisk aktivitet, og bli sittende mer hjemme. Men da kommer en inn i en ond sirkel som etter hvert er vanskelig å snu. Å gå mer er et middel mot svimmelhet. Gå i det tempoet som passer, gå helst på ujevnt underlag og varier tempoet etter hvert, sier hun. Les mer på seniorpolitikk.no Idrettspresidenten: Forebygging lønner seg Vi løftet inn voksne i det idrettspolitiske dokumentet i 2007, og det kommer vi til å jobbe videre med når dokumentet revideres på Idrettstinget i mai neste år. Vi skal jo ivareta alle våre 2,1 millioner medlemskap, sier idrettspresident Tove Paule. La de ansatte være fysisk aktive i arbeidstiden, sier Tove Paule. (Foto Tora Herud) Løft, skyv og dytt Eline Thornquist veksler mellom å undervise studenter på fysioterapiutdanningen i Bergen, forske og arbeide på institutt, der hun møter pasienter. Noe av det som opptar henne mest, er at mange har så lite fysisk aktivitet i hverdagen sin. Vi sveiver ikke ned vinduene på bilen, bare trykker på en knapp. Vi kjøper ferdig oppskåret brød i butikken, og vil blir sittende i godstolen og trykker på knapper når vi skifter TV-kanal. Hvis vi bare sitter stille, blir vi svakere og får dårligere kondis. Men du trenger ikke å gå på helsestudio eller følge avanserte treningsråd dersom du går mer og løfter, skyver og dytter mer i hverdagen, avslutter Eline Thornquist. (Les hele intervjuet på seniorpolitikk.no)
6 ISS-Renhold: Vil slite dersom 62-åringene slutter ISS-konsernet i Norge har mellom 14.000 og 15.000 ansatte og 600 er over 62 år. Siden 2005 har gjennomsnittsalderen økt fra 38 til 42 år. Mange slutter i 50- og 60-årsalderen på grunn av slitasje, sier HR-direktør Knut Olav Nyhus Olsen. Tekst og foto Tora Herud ISS er med rundt en halv million ansatte det femte største selskapet i verden. I Norge har vi ansatte med bakgrunn fra 109 nasjoner og kontorer på 70 steder i landet. 30-35 prosent av alle ISS-ansatte i Norge arbeider med renhold, som er den største delen av virksomheten. Hvis en ansatt først blir i to år, da fortsetter hun eller han gjerne videre. Vi bruker mye tid på lederutvikling og har rundt 1.000 led ere, som er på årlige ledersamlinger, sier Nyhus Olsen. Nærmeste leder har personal ansvar i ISS. Serviceledelse er nesten en egen sport, sier han. Grunnfjellet i arbeidet Arbeid på dagtid, arbeid i team og heltidsjobb er de viktigste grunnene til at ansatte blir værende i ISS. Knut Olav Nyhus Olsen. Renhold er et lavtlønnsyrke og det er nødvendig med full jobb for å overleve. Årslønnen ligger på mellom 250.000 og 300.000 kroner i året, og renholderne har hatt god lønnsvekst sammenlignet med for eksempel kantine og catering. Får ikke de ansatte full jobb, begynner de å arbeide hos andre ved siden av. Vi var dessuten tidlig ute med foretakspensjon og ligger nok over mange andre virksomheters obligatoriske tjenestepensjon (OTP). Vi har tariffavtaler på nesten alle serviceområder, og de ansatte har blant annet avtale festet pensjon (AFP), sier han. Hva skaper slitasje? Mange slutter i renholdsyrket før oppnådd pensjonsalder på grunn av slitasje og sykdom. Dette er i stor grad ufaglærte mennesker, og de har ikke lett for å finne andre og lettere jobber. Derfor er det er særlig to områder jeg har oppmerksomheten rettet mot nå. Det ene er at vi setter i gang et prosjekt for å se på årsaken til yrkesskader. Hvis vi finner ut hva som skaper slitasje, må vi ta hensyn til det. Det andre er pensjonsreformen, og jeg synes det er vanskelig å få oversikt gjennom de mange web-portalene for dette. Mange av våre ansatte er dessuten svake lesere og aldri på internett, sier han. Hever ansattes kompetanse I ISS snakkes det ikke om seniorpolitikk, men om godt arbeidsmiljø for alle. Likevel er Nyhus Olsen bekymret for hva som skjer med pensjonsreformen. Vi har det vi kaller 55+ -samtale og de eldstes ve og vel er ledernes ansvar. De måles på ansattes motivasjon og på om ansatte har kompetanse og nødvendige forutsetninger for å gjøre jobben godt. De renholdsansatte skårer dessuten høyest på trivselsundersøkelser. Ellers gir vi alle ansatte uavhengig av alder mulighet for å ta Servicekortet, som er laget etter samme modell som Datakortet og er en grunnopplæring i service. Men vi kommer til å slite med å erstatte seniorkullene, dersom de som er 62 år og eldre går av med pensjon fra 2011, sier Knut Olav Nyhus Olsen. Ratnam Chandrabose fortsetter gjerne i 10 år til. Et fullendt ar Det er siste arbeidsdagen min i dag, sier Turid Norstad (69) mens hun pusser og renser tastatur og skjerm på datamaskinen min. Renholderen fra ISS har dukket opp her i SSP et par ganger i året. Siste arbeidsdag? Skal du bytte jobb eller ha ferie, spør jeg. Nei, jeg slutter å jobbe, sier hun. Det er 25 år siden Turid Norstad begynte som renholder i ISS. Etter folkeskole og framhaldskole jobbet hun på Tandberg radiofabrikk, deretter på
7 Renholderen: Savnes når han har ferie Jeg har aldri vært borte fra jobben og aldri brukt en egenmelding, sier Ratnam Chandrabose, som fyller 60 år i oktober, og er renholder for ISS i Siemens i Oslo. Men hver gang han nevner støvsugeren, tar han seg til høyre skulder. Chandrabose har bakgrunn fra Sri Lanka og kom til Alta i Norge som asylsøker i 1994. Etter at han fikk arbeidstillatelse, arbeidet han tre år på fiskefabrikk på Andøya, før han flyttet til Oslo fire år senere. Jeg gikk tre måneder på dagpenger før jeg fikk jobb for ISS på universitetet. Det var en nattjobb med renhold fra midnatt til klokka 06 om morgenen. Hvis det var behov for det, fortsatte jeg utover neste formiddag. En stund vikarierte jeg for en renholder ved statsministerens kontor, og i 2000 fikk jeg fast jobb for ISS her på Siemens, sier han. Chandraboses arbeidsdag Jeg starter arbeidet med å feie golvene i kantinen før jeg vasker dem med golvvaskmaskin. Deretter er det møterom, alle toalettene og å støvsuge vegg til vegg tepper i korridorer og andre rom i mitt område. Jeg vet hva jeg skal gjøre, og jeg gjør jobben, sier han. Det bekreftes av en av Siemens ledere som passerer oss i korridoren. Hun roser Chandrabose for godt utført jobb. Vi savner deg når du har ferie, sier hun og klapper ham på skulderen. Reiser verden rundt I Sri Lanka arbeidet han i butikk og med å sy puter og dyner. Men de siste 15 årene før han kom til Norge, arbeidet han med vegbygging Bahrain, naboland til Saudi- Arabia. Det var en veldig tung jobb. Og ble noen syke i én dag, ble de trukket to dager i lønn. Jeg ble aldri syk, sier han. I Norge har han fem uker ferie, og da reiser han med kone og barn til land over hele verden. Vi har vært over alt i Europa, i Australia, New Zealand, USA, Canada, Singapore, Russland, Nigeria og flere andre land, sier han og ser fram til den sjette ferieuken etter fylte 60. Vet ingenting om pensjon Kona vil at jeg skal slutte å jobbe og ta AFP når jeg blir 62 år. Men jeg vet ingenting om hvor mye jeg kan få i pensjon. Jeg leser ikke norsk og bruker ikke datamaskin, og jeg fortsetter gjerne å jobbe til jeg fyller 70 år. Det tror jeg nok at jeg klarer, men kanskje jeg må ha en jobb som er litt lettere enn nå. Det er tungt å støvsuge tepper, sier han og viser hvordan han må bruke krefter for å få munnstykket på støvsugeren til gli bortover. Det gjør vondt i skulderen, og litt i ryggen. beidsliv Turid Norstad håper hun får tiden til å gå. Radionett, fordi det var bedre betalt. Senere jobbet hun med punching, og i 15 år arbeidet hun fiskebutikken Flyvefisken. Nå er hun 69 år, og i bare ett år av sitt liv, da hun fikk barn i 1963, var hun hjemme. Den gangen var det ingen permisjon med lønn, sier hun. Sjefen var den beste I ISS har jeg arbeidet med data- og telefonrens. Det har vært et trygt og godt sted å jobbe. Men de siste 10 årene har jeg vært plaget med leddgikt. Trygdekontoret ville gi meg full uføretrygd med en gang, men jeg ville fortsette i arbeid og reduserte til to arbeidsdager per uke. Jeg har holdt på det siden da og har ikke angret. Det er viktig for meg at sjefen min satte pris på at jeg fortsatte, sier den erfarne renholderen. Pensjonist, hva nå? Det er litt skremmende å slutte, jeg er redd for ikke å få tiden til å gå. Økonomien blir mye dårligere, for jeg har jobbet så mye deltid, og de siste 10 årene har jeg hatt en kombinasjon av lønn og uføretrygd fra deltidsstilling. Mannen min gikk av da han var 62 år, fordi virksomheten han jobbet i ville ha ut gamlingene da den flyttet ut av Oslo. Men han er aktiv og driver med turorientering, og jeg er glad i å gå på tur i marka. Jeg er heldig som har fått lov til å fortsette i ISS så lenge som jeg har, og nå orker ikke fingrene mine mer, sier Turid Norstad, før hun pakker sammen futteralet med børster og verktøy.
Returadresse: SSP, St. Olavs plass 3, 0165 Oslo om hva de gjør for å holde seg i form Tekst og foto Tora Herud Leslie Rose (66), pensjonist, Oslo: Jeg trener to ganger i uka på helsestudio. Det er oppvarming på sykkel og styrke trening på apparater. Jeg kunne også hatt nytte av step-trening. Tone Vandvik (63), rådgiver, Rikskonsertene, Oslo: Jeg går på dametrim på Majorstua en dag i uka, og jeg sykler til jobben. I vinterhalvåret går jeg på ski på fjellet, der vi har hytte. Ømer Tokat (37), driver restaurantene Jappis og Caprikorn i Sandefjord: Det blir mye jobb, men jeg følger barna mine på det de driver med. Sønnen min sparker litt fotball og datteren min driver med håndball. Av og til går vi på tur i skogen, det er så flott natur i Norge. Mary Møller (59), blomsterdekoratør, Stadion blomster, Oslo: Jeg har nettopp sluttet med trening på helsestudio. Jeg løper rundt her hele dagen, og jeg orket ikke gå rett til helsestudioet ved siden av etter jobben. Det er så utrolig kjedelig. Men jeg går en halvtimes rask gange til bussen hver morgen, og så er jeg opptatt av riktig kost. Siri Grimsrud Eriksen (65), sentralbordmedarbeider, Norges idrettsforbund, Oslo: Jeg går mye på tur om sommeren og på ski om vinteren. Hjemme trener jeg med ergometersykkel. Jeg driver også med Qi Gong, som er bevegelse for muskler og ledd sam tidig som det gir energiflyt og balanse. Dette er Senter for seniorpolitikk (SSP) Senter for seniorpolitikk (SSP) er et kompetansesenter som arbeider for å stimulere og utvikle god seniorpolitikk i privat og offentlig virksomhet. n SSP samarbeider med myndigheter, virksomheter, arbeidslivets parter og personalfaglige organisasjoner og opplæringsorganisasjoner. n SSP initierer, støtter og koordinerer seniorpolitisk forskning. n SSP yter seniorpolitiske rådgivningstjenester til offentlige og private virksomheter. n SSP: Research conference June 2010: olderworkers.seniorpolitikk.no St. Olavs plass 3, 0165 Oslo Tlf: 23 15 65 50 Fax: 23 15 65 51 E-post: ssp@seniorpolitikk.no Internett: www.seniorpolitikk.no Direktør: Kari Østerud Adm. leder: Kari Sørgaard Seniorrådgivere: Åsmund Lunde og Roger Moen Adm. sekr.: May-Britt Pedersen Ansvarlig redaktør: Tora Herud Design/layout: Almås Design seniorpolitikk.no redigeres i henhold til Redaktørplakaten og presseetiske retningslinjer Redaksjonen avsluttet 3. september 2010