Steinar Fredriksen Innf0ring i straffeprosess GYLDENDAL AKADEMISK
Innhold Kapittel 1 Innledning 17 1.1 Hva er straffeprosess? 17 1.2 Hvem gjelder reglene i straffeprosessen for? 17 1.3 Hvilke hensyn skal reglene i straffeprosessen ivareta? 18 1.3.1 To grunnleggende hensyn 18 1.3.2 Sffirlig om hensynet til fornasrmede 19 1.3.3 Hensynet tii hurtighet i saksbehandlingen 19 1.4 Hvilke saker behandles etter reglene i straffeprosessen? 20 1.4.1 Saker om straff, jf. strpl. 1 20 1.4.2 Saker om andre reaksjoner enn straff, jf. strpl. 2 21 1.4.3 Adgangen til a fremme krav pa vegne av fornaermede eller andre skadelidte i sak etter strpl. 1 og 2, jf. strpl. 3 23 Kapittel 2 Rettskildesituasjonen i straffeprosessen 28 2.1 Litt om rettskildelaere 28 2.1.1 Tolking og subsumsjon 28 2.1.2 Rettskildefaktorene 30 2.1.3 Aweiningen nar ulike rettskildefaktorer gir motstridende bidrag til losningen av et rettssporsmal 35 2.2 Rettskildene i straffeprosessen 37 Kapittel 3 Aktorene i straffeprosessen 40 3.1 Politiet 40 3.1.1 Politiet iverksetter og utforer etterforsking 40 3.1.2 Litt om forholdet mellom politi og patalemyndighet under etterforskingen 40
Innfering i straffeprosess 3.2 Patalemyndigheten 42 3.2.1 Patalemyndighetens oppgaver og organisasjon 42 3.2.2 Kompetansefordelingen mellom nivaene i patalemyndigheten 43 3.3 Den mulige eller antatte gjerningspersonen 45 3.3.1 Om begrepene «anmeldte», «mistenkte», «siktede», «tiltalte», og «domfelte» 45 3.3.2 Nar er en person a anse som mistenkt eller siktet? 46 3.3.3 Betydningen av a ha status som mistenkt eller siktet 49 3.4 Forsvareren 51 3.4.1 Generelt om forsvarerens rolle i straffeprosessen 51 3.4.2 Retten til a brake forsvarer 52 3.4.3 Oppnevning av forsvarer pa det offentliges bekostning 53 3.4.4 Det frie forsvarervalg 55 3.5 Fornasrmede og bistandsadvokaten 55 3.5.1 Nar far en person status som fornaermet i en straffesak? 55 3.5.2 Fornffirmedes posisjon i straffesaken 56 3.5.3 Sserlig om forna;rmedes rett til bistandsadvokat 58 3.6 Domstolene 59 Kapittel 4 Taushetsplikt og habilitet 61 4.1 Taushetsplikt 61 4.1.1 Innledning 61 4.1.2 Hva innebasrer det a ha taushetsplikt? 62 4.1.3 Hva har politiet taushetsplikt om ved behandling av straffesaker? 63 4.1.4 Unntak frapolitiets taushetsplikt 64 4.1.5 Politiets adgang til a fa taushetsbelagte opplysninger fra andre 67 4.2 Kravet om habilitet 68 4.2.1 Innledning 68 4.2.2 Inhabilitetsgrunnene i straffeprosessloven 69 4.2.3 Overordnedes inhabilitet 71 4.2.4 Avgjorelsen av habilitetssp0rsmalet 71 4.2.5 Virkningene av inhabilitet 72 4.2.6 Virkningen av brudd pa habilitetsreglene 72
Innhold Kapittel 5 Straffesakens innledende fase 73 5.1 Anmeldelsen 73 5.1.1 Inngitte ogmottatte anmeldelser 73 5.1.2 Politiets plikt til a ta imot anmeldelser 74 5.1.3 Seerlig om mottak av muntlige anmeldelser 74 5.2 Hva skjer med anmeldelsen? 75 5.2.1 Registrering og eventuell innhenting av patalebegjaering m.v. 75 5.2.2 Prioriterte sakstyper 75 5.2.3 Henleggelse uten etterforsking 76 5.3 Iverksetting av etterforsking 77 Kapittel 6 Etterforskingen 80 6.1. Generelt om etterforskingsmetoder 80 6.2 Hva er etterforsking? 81 6.3 Etterforskingens formal 82 6.3.1 Etterforskingen skal danne grunnlag for pataleavgjorelsen... 83 6.3.2 Etterforskingen tjener som forberedelse for rettens behandling av saken 83 6.3.3 Etterforsking med sikte pa a awerge eller stanse straffbare handlinger 84 6.3.4 Etterforsking med sikte pa fullbyrding av straff og andre reaksjoner 84 6.3.5 Etterforsking for a forberede barneverntjenestens behandling av saken 84 6.4 Plikten til objektivitet i etterforskingen 85 6.5 Plikten til hurtighet i etterforskingen 85 6.6 Avher av mistenkte og vitner 85 6.6.1 Politiavhor kan foretas pa alle stadier av etterforskingen 86 6.6.2 Ikke forklaringsplikt overfor politiet, men moteplikt 86 6.6.3 Politiavhor 87 6.7 Personaliarapport, personundersokelse og rettspsykiatrisk undersokelse 93 6.8 «Utradisjonelle» etterforskingsmetoder. Sasrlig om provokasjon... 95 6.8.1 Litt om begrepet «utradisjonelle» etterforskingsmetoder 95 6.8.2 Provokasjon som etterforskingsmetode 95 6.9 Mistenktes og forsvarerens rett til innsyn i etterforskingsdokumentene 99 6.9.1 Dokumentinnsyn og forholdet til EMK 99 6.9.2 Innsynsretten etter strpl. 242 - hovedregel og unntak 99
10 Innforing i straffeprosess 6.9.3 Hva er «sakens dokumenter»? Rett til innsyn i annet enn «sakens dokumenter»? 101 6.9.4 Begrensninger i innsynsretten etter strpl. 242 a 102 6.9.5 Gjennomf0ringen av innsynsretten 103 Kapittel 7 Bruk av tvangsmidler i etterforskingen 104 7.1 Innledning 104 7.2 Oversikt over tvangsmidlene 104 7.2.1 Pagripelse og varetektsfengsling 104 7.2.2 Ransaking 105 7.2.3 Kroppslig unders0kelse 105 7.2.4 Beslag 105 7.2.5 Tvangsmidler rettet mot siktedes formue 105 7.2.6 Kommunikasjonskontroll,romavlytting,teknisksporingm.v... 106 7.3 Begrunnelsen for a behandle tvangsmidlene i et eget kapittel 106 7.4 Naermere om hva straffeprosessuelle tvangsmidler er. Saerlig om grensen mot inngrep etter politiloven 107 7.5 Kravet om hjemmelsgrunnlag for inngrep overfor borgerne: legalitetsprinsippet 109 7.6 Samtykke som hjemmelsgrunnlag? 110 7.7 Litt om oppbyggingen av tvangsmiddelbestemmelsene 112 7.8 Straffeprosessloven 17Oa-n0dvendighetogforholdsmessighet.. 113 7.9 Pagripelse og varetektsfengsling 115 7.9.1 Litt om hva pagripelse og varetektsfengsling er, og om forholdet mellom de to tvangsmidlene 115 7.9.2 De materielle vilkar for pagripelse og varetektsfengsling etter strpl. 171 117 7.9.3 De materielle vilkar for pagripelse og varetektsfengsling etter strpl. 172 122 7.9.4 De materielle vilkar for pagripelse og varetektsfengsling etter strpl. 173 andre ledd 124 7.9.5 De materielle vilkar for pagripelse etter strpl. 173 ferste ledd 125 7.9.6 Formelle vilkar for pagripelse 126 7.9.7 Rettsregler om gjennomforingen av pagripelser 129 7.9.8 Fremstilling for varetektsfengsling 131 7.9.9 Rettens behandling av fengslingssporsmalet 131 7.9.10 Saerlig om restriksjoner i fengslingsperioden 133 7.9.11 Kjasremal mot rettens kjennelse 134
Innhold 11 7.9.12 Alternativer til pagripelse og varetektsfengsling 134 7.9.13 Seerlig om pagripelse og varetektsfengsling av personer under 18 ar 135 7.10 Ransaking 135 7.10.1 Innledning 135 7.10.2 Ransaking av «bolig, rom eller oppbevaringssted», jf. strpl. 192 136 7.10.3 Utvidet adgang til husransaking etter strpl. 193 139 7.10.4 Utvidet adgang til husransaking etter strpl. 194 - «razzia».. 139 7.10.5 Ransaking i det fri,jf. strpl. 202 140 7.10.6 Personransaking, jf. strpl. 195 140 7.10.8 Rettsregler om gjennomforingen av ransakingen 144 7.10.9 Hemmelig ransaking etter strpl. 200 a 145 7.11 Kroppslig undersokelse 145 7.12 Beslag og utleveringspalegg 147 7.12.1 Innledning 147 7.12.2 De materielle vilkar for beslag 147 7.12.3 De formelle vilkar for beslag 149 7.12.4 Opphor av beslag 150 7.12.5 Utleveringspalegg 150 7.12.6 Hemmelig beslag og hemmelig utleveringspalegg 151 7.13 Tvangsmidler rettet mot siktedes formue 152 7.13.1 Heftelse 152 7.13.2 Forvaltning av siktedes formue 153 7.13.3 Bandlegging av formuesgoder 153 7.14 Skjult fjernsynsovervaking 154 7.15 Teknisk sporing 155 7.15.1 Teknisk sporing etter strpl. 202 b 155 7.15.2 Teknisk sporing etter strpl. 202 c 156 7.16 Kommunikasjonskontroll 157 7.16.1 Avlytting av kommunikasjonsanlegg 158 7.16.2 Annen kontroll av kommunikasjonsanlegg 158 7.16.3 Fellesregler om avlytting og annen kontroll av kommunikasjonsanlegg 159 7.17 Avlytting og opptak av samtale med den mistenkte som politiet selv deltar i m.v. 160 7.18 Romavlytting 160 7.19 Bruk av tvangsmidler i forebyggende oyemed 161 7.20 Bescksforbud og oppholdsforbud 163 7.20.1 Besoksforbud etter strpl. 222 a 163
12 Innforing i straffeprosess 7.20.2 Oppholdsforbud etter strpl. 222 b 164 7.20.3 Oppholdsforbud etter strpl. 222 c 165 Kapittel 8 Patalestadiet 166 8.1 Innledning 166 8.2 Henleggelse av saken 167 8.2.1 Henleggelse som «intet strafifbart forhold» og henleggelse «etter bevisets stilling» 167 8.2.2 Underretning om henleggelse 168 8.2.3 OmgJ0ring av henleggelsesbeslutninger 168 8.3 Pataleunnlatelse 170 8.3.1 Innledning 170 8.3.2 Pataleunnlatelse etter opportunitetsprinsippet 170 8.3.3 Pataleunnlatelse av prosessokonomiske grunner 172 8.3.4 Domstolspraving av pataleunnlatelser 172 8.4 Overforing til konfh'ktradsbehandling 173 8.5 Overforing til barnevernet 175 8.6 Utferdigelse av forelegg 175 8.6.1 Hva et forelegg kan ga ut pa 175 8.6.2 Forelegget som tilbud til siktede 176 8.6.3 Hva et forelegg skal inneholde 176 8.6.4 Vedtakelse av forelegg 177 8.6.5 Virkningen av at et forelegg vedtas 177 8.6.6 Virkningen av at et forelegg ikke vedtas 178 8.6.7 Seerlig om forenklede forelegg 178 8.7 Begjaering om at det blir avsagt tilstaelsesdom 179 8.8 Utferdigelse av tiltalebeslutning 179 8.8.1 Nar tiltalebeslutning skal utferdiges 179 8.8.2 Hva en tiltalebeslutning skal inneholde 180 8.8.3 Forkynning av tiltalebeslutningen for tiltalte og oversendelse til retten og forsvareren 181 8.9 Klage over pataleavgjorelser 181 Kapittel 9 Domstolsbehandlingen i forste instans 184 9.1 Innledning 184 9.1.1 Hovedforhandling eller tilstaelsesdom 184 9.1.2 Anklageprinsippet 184 9.1.3 Prinsippet om offentlighet i rettergangen 185 9.1.4 Den videre fremstilling 185
Innhold 9.2 Forkynning av stevninger og tiltalebeslutninger 186 9.2.1 Om begrepene «stevning», «forkynning» og «stevnevitne»... 186 9.2.2 Stevnevitneforsikring 186 9.2.3 Hvordan forkynning gjennomfores 187 9.2.4 Hvorfor forkynning skal foretas 188 9.2.5 Varslingsfrister ved innkalling til rettsnwter 188 9.2.6 Betydningen av rettidig forkynning 189 9.3 Hovedforhandlingen i tingretten 190 9.3.1 Oversending til retten av tiltalebeslutning og bevisoppgave, og beramming av hovedforhandlingen 190 9.3.2 Oversikt over gangen i en hovedforhandling 191 9.3.3 En paminnelse om sammenhengen mellom etterforsking og hovedforhandling 192 9.3.4 Prinsippene om bevisumiddelbarhet og muntlighet 192 9.3.5 Tiltaltes moteplikt. Uteblivelse 193 9.3.6 Tiltaltes forklaring 194 9.3.7 Vitneforklaringer 194 9.3.8 Bruk av bevis som er ulovlig ervervet 200 9.3.9 Tingrettens dom 202 9.4 Tilstaelsesdom 208 9.4.1 De viktigste forskjellene mellom behandling av sak om tilstaelsesdom og hovedforhandling 208 9.4.2 ViMrene for avsigelse av tilstaelsesdom 209 Kapittel 10 Anke, kjaeremal og gjenopptakelse 213 10.1 Innledning 213 10.2 Adgangen til a anke tingrettens dommer til lagmannsretten 214 10.2.1 Ankefrist 214 10.2.2 Hva kan det ankes over? 215 10.2.3 Lagmannsrettens adgang til a nekte anken fremmet 215 10.2.4 Saksbehandlingen i lagmannsretten nar anken tas til behandling 216 10.2.5 Lagmannsrettens avgjerelse 218 10.3 Kjaeremal til lagmannsretten 218 10.4 Anke til Hoyesterett og kjasremal til H0yesteretts kjasremalsutvalg.. 219 10.4.1 Anke over lagmannsrettens dommer til Heyesterett 219 10.4.2 Kjaeremal over lagmannsrettens kjennelser og beslutninger til Hoyesteretts kjaeremalsutvalg 220 10.5 Gjenopptakelse 221 10.5.1 Forskjellen pa anke og gjenopptakelse 221
Innfering i straffeprosess 10.5.2 Vilkarene for gjenopptakelse - saerlig om strpl. 391 nr. 3... 222 10.5.3 Saksbehandlingen ved fremsettelse av krav om gjenopptakelse 222 10.5.4 Behandlingen av saker som blir gjenopptatt 223 10.6 Ot.prp. nr. 74 (2005-2006) - forslag om endret terminologi vedrarende rettsmidler 223 Kapittel 11 Erstatning i forbindelse med straffeforfolging... 225 11.1 Innledning 225 11.2 Tilfeller hvor siktede alltid har krav pa erstatning for akonomisk tap 226 11.3 Erstatning til siktede for 0konomisk tap etter en konkret vurdering.. 228 11.4 Nedsettelse eller bortfall av erstatning etter 444 og 445 228 11.5 Oppreisning til siktede 229 11.6 Erstatning og oppreisning til andre enn siktede 230 11.7 Saksbehandlingen ved krav om erstatning i forbindelse med straffeforf0lging 231 Kapittel 12 Fullbyrding av straff 233 12.1 Innledning 233 12.2 Beslutning om fullbyrding og iverksetting av fullbyrding 234 12.3 Nar skal fullbyrding skje? Hovedreglene om tidspunktet for fullbyrding av straff og andre rettsfolger fastsatt i dom, kjennelse eller forelegg 234 12.4 Sasrtig om tidspunktet for fullbyrding av subsidiasr fengselsstraff.. 236 12.5 Foregrepet fullbyrding av dommer 236 12.6 Utsatt fullbyrding 236 12.6.1 Utsettelse pa grunn av soknad om benadning 236 12.6.2 Utsettelse pa grunn av domfeltes helsetilstand 237 12.6.3 Utsettelse av andre arsaker 238 Litteratur 239 Domsregister 242 Lovregister 244 Stikkord 258