KABB Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte 01 2011 Godt grunnlag for nytt år Aktuelle Tenker gode tanker om KABB lydbøker Side 2-3 Side 6-7 Side 10-11 Hvem er KABB til for? Leder side 4
2 KABBNYTT 01 2011 Testamentariske gaver gir KABB tryggere økonomi AV TURID KIND EKROLL - Hvert år mottar KABB testamentariske gaver. Noen ganger handler det om betydelige beløp, andre ganger får KABB mindre prosenter eller deler av en arv. De siste årene har KABB fått flere store testamentariske gaver siden KABB har arvet halve boet. Når det er eiendommer inne i bildet, blir det fort snakk om store beløp, sier generalsekretær Ingvar Nevland. - Vi blir alltid fylt med ydmykhet og takknemlighet når vi får beskjed om at en testamentarisk gave er på vei. Vi ser på det som et håndtrykk fra Gud, og som en bekreftelse på at vi skal fortsette det viktige arbeidet som gjøres hver dag, sier Nevland. Noen av dem som har ført KABB opp i sitt testamente, har vært medlemmer i KABB, andre har vært givere. I tillegg finnes det eksempler på testamentariske gaver til KABB fra helt ukjente mennesker. Til sammen bidrar de testamentariske gavene til at KABB får en tryggere økonomi og blir bedre i stand til å videreføre og fornye sine tilbud og tjenester. Godt grunnlag for nytt arbeidsår AV TURID KIND EKROLL - Vi tar med oss flere positive tendenser fra 2010 inn i det nye arbeidsåret, sier KABBs generalsekretær Ingvar Nevland i en januarprat med KABBnytt. - Hva vil du spesielt nevne fra fjoråret? - Samlet hadde vi større deltakelse på arrangementene våre enn på mange år. Vi gleder oss over at så mange i ungdomsgruppen kommer på KABBs arrangement, og det er mange år siden vi hadde så stor deltakelse som på fjorårets generalforsamling og sommerstevne. Dette er jo kjempegøy, og det forteller oss noe om at arrangement og møtepunkter er viktige for KABBs medlemmer og brukere, sier Nevland. I løpet av fjoråret gjennomførte også KABB et stort prosjekt med digitalisering av 250 lydbøker. Det betyr at bøker innlest før 2002 blir overført til mp3-format og kan Ingvar Nevland har takket ja til fem nye år som KABBs generalsekretær, og er klar for nye utfordringer. Utlysing av legat Oppmuntrende start på dagen Solveig og Hans Ovin Andreassens stiftelse til støtte for blinde og svaksynte lyser ut legatporsjoner til støttetiltak for blinde/svaksynte enkeltpersoner eller foreninger som ivaretar blinde og svaksyntes ve og vel. Tildelinger vil være i størrelsesorden kr 5/10.000 og utdeles den 19. april d.å. Begrunnet søknad med dokumentasjon av synstap og svak økonomi bes sendt til BLINDEMISSIONEN IL, Tyrihansveien 23, 0851 Oslo innen 11. mars. Av og til får KABB noen hyggelige overraskelser. Som da regnskapsansvarlige Inger Slang en dag tidlig i januar oppdaget kr. 50 000,- inn på konto. Gitt av mangeårig medlem, bruker og giver. Hun måtte se flere ganger før hun gledestrålende kunne fortelle det til kollegaene i kontorlandskapet. Dette er altså ikke noe som skjer hver dag, men vi vet at det gjennom året er mange givere som gir store gaver til KABB. Gjennom KABBnytt takker vi hver enkelt. KABBs arbeid er i stor grad avhengig av frivillige gaver.
KABBNYTT 01 2011 3 Noen fakta om testamentariske gaver: Testamentariske gaver til KABB fritas for arveavgift. Uten testament vil det du etterlater deg tilfalle staten om du ikke har barn eller slektninger. En tredjedel av det etterlatte boet kan testamenteres fritt. Hvis du har barn og sitter i uskiftet bo, kan du likevel testamentere en sjettedel. KABB kan bistå med hjelp ved opprettelse av testament som tilgodeser KABBs arbeid. Vil du være ledsager? KABB arrangerer i løpet av året flere samlinger for synshemmede. Det blir lagt stor vekt på at dette er godt tilrettelagte samlinger, med blant annet ledsagere som er tilgjengelige for deltagerne. Vi trenger flere ledsagere til vårt sommerstevne på Haugetun ved Fredrikstad 2. 5. juni. KABB ønsker også å komme i kontakt med folk som kan tenke seg å være ledsager på Barne- og familieleir på Bringsvær leirskole i Vennesla 4. 8. juli. Vi har også behov for ledsagere til Nordisk konferanse i Onnela i Finland 13. 16. oktober. Kan du tenke deg å være ledsager? Ta kontakt med KABB for mer informasjon. lånes ut som DAISY-bøker. Nevland understreker at denne moderniseringen av lydbiblioteket er helt nødvendig, men kostbar og tidkrevende. Midler fra Extrastiftelsen gjorde at KABB kunne ta dette løftet nå. På tampen av fjoråret fikk også KABB melding om at Stor-tingets familie- og kulturkomité øker støtten til lydbiblioteket med 500 000 kroner fra 1. januar i år. - Dermed er vi kommet et skritt nærmere full statlig finansiering av lydbiblioteket. Det betyr at vi i år kan lese inn ca. 20 flere bøker. Og det igjen betyr at vi kan bruke innsamlede midler, som tidligere gikk til biblioteket, til andre tilbud til våre medlemmer og brukere, sier Nevland, som også nevner at KABB i fjor fikk en arv på nærmere 1 400 000 kroner. - Det er en fantastisk gave å bli vist en slik tillit. Takknemlige og ydmyke vil vi forsøke å forvalte midlene på best mulig måte, sier generalsekretæren som legger til at takket være denne arven kan regnskapet for i fjor gjøres opp med et solid overskudd. - Hva blir fokus i år? - Det er jo noe som styrer tankene våre mer enn andre ting, men jeg vil først og fremst fokusere på arbeidet som gjøres på KABB fra dag til dag. Bøker leses inn, arrangement planlegges og gjennomføres, lydaviser produseres, lydbøker blir lånt ut, det er samtaler med medlemmer, besøk på skoler, institusjoner og i foreninger og mye annet som går kontinuerlig. Det er viktig å sørge for at KABBs medarbeidere har gode arbeidsforhold og nødvendige ressurser til å utføre disse oppgavene som vi vet betyr så mye for mange synshemmede. Ellers har vi tre prosjekter vi skal gjennomføre i år med støtte fra Extrastiftelsen: Nytt hørespill, satsing for å engasjere unge til å bli medarbeidere på talkshow.no og prosjektet Forankring forandring, knyttet opp til sommerstevne i juni, sier Nevland. KABB har også fokus på at når Bibelselskapet kommer med ny bibeloversettelse til høsten, skal ny lydutgave komme samtidig. Videre blir det jobbet med Madagaskarprosjektet og hvordan KABB kan fortsette å bety noe for synshemmede barn og unge der. - Du har sagt ja til en ny femårsperiode som generalsekretær. Hva gir deg mot og frimodighet til å fortsette i KABB? - Jeg opplever meg som et Guds barn og en disippel. Jeg forsøker å sette Gud først i livet mitt, det er det som driver min hverdag og mitt liv. Gjennom den posisjon jeg har i KABB betyr det at jeg kan være med å formidle evangeliet og de kristne verdiene til unge og gamle på ulike måter. Og så er jeg ikke alene. Organisasjonen har et landsstyre som består av engasjerte folk med gode tanker for KABB. Og en flott stab med mye erfaring, kompetanse og arbeidslyst, som hver dag, uke etter uke, år etter år, gjør en solid jobb for å imøtekomme synshemmedes ønsker og behov. Med samlet innsats tror jeg vi kan videreføre arbeidet og utvikle en organisasjon som kan møte også morgendagens utfordringer, slutter Ingvar Nevland. Store gaver til KABB KABB har mottatt en testamentarisk gave på kr. 1 380 489, - etter Margot Johannessen, Oslo, som døde i fjor vår. I hennes testamente var KABB oppført som hovedarving sammen med Orientmisjonen. Margot Johannessen var synshemmet, men har aldri vært bruker av KABBs tjenester. Hun har imidlertid vært en trofast giver til KABBs arbeid gjennom mange år. KABB har også fått kr. 38 528,- fra Aslaug Bøhles dødsbo. Hun bodde på Reinli ved Fagernes, var synshemmet og boklåner hos KABB ved siden av at hun også var trofast giver til KABB i mange år. KABB er takknemlig for slike gode håndtrykk. Vi opplever det som takknemlighet for våre tjenester og også som omsorg for vårt videre arbeid.
4 KABBNYTT 01 2011 Leder Hvem er KABB til for? Tåkesyn? Dobbeltsyn? Hva har skjedd med skriften i avisen? Og fortauskantene? Og trappetrinnene? Kanskje noen kjenner seg igjen? At det er blitt vanskeligere å lese avisen, at fortauskantene forsvinner, at du ikke kjenner igjen folk på gata? Det er et stykke vei å gå fra å merke ulike synsproblemer til å erkjenne seg som synshemmet. I Norge finnes det ingen sentrale registre over hvor mange som er synshemmede. Det finnes heller ingen klar definisjon på hva som menes med synshemmet. Norges Blindeforbund anslår at det er i overkant av 1.000 helt blinde i Norge og 130.000 regnes som synshemmede. Her blir synshemming definert som mennesker som trenger ekstra hjelpemidler utover briller som f. eks lupe eller lese-tv for å lese avisen eller telefonkatalogen. Det er en naturlig prosess at sansene svekkes med årene og de fleste som rammes av svekket syn er i den eldre del av befolkningen. Det er heldigvis slik at det er færre barn og unge som er synshemmet nå enn tidligere. Det skyldes blant annet at medisinsk kunnskap har bidradd til at flere blir hjulpet. Vi vet også at det blir mange flere eldre i årene som kommer og levealderen kommer til å øke. Når det blir mange flere 100-åringer, kan vi anta at det også blir flere synshemmede i årene som kommer. Det er en utfordring og mulighet for KABB. Mange av de som får redusert synsevne eller mister synet i høy alder, tenker ikke på seg selv som synshemmede. De har levd et langt og rikt liv, og har bare noen ekstra utfordringer i hverdagen. Det er så mye styr å bli kjent med en ny organisasjon som KABB eller vi orker ikke å kontakte NAV for å få hjelpemidler det går sikkert greit en stund til. De som er blinde, trenger jo hjelpen mer enn meg. KABB er til for synshemmede. Man trenger ikke se på seg selv som hjelpetrengende eller ha identitet som synshemmet. KABB er ikke bare til for de som er født sånn. Vi er til for alle som merker at de ikke lenger ser så godt. Mange lever greit med redusert syn, men vi vet at mange kunne fått glede av å lytte til kristen litteratur, motta lydavis og følge med sin organisasjon ved å lytte til organisasjonsbladene. Mange av KABBs nye medlemmer er over 80 år, og flere kan fortelle med glede: Endelig kan jeg lese når jeg selv vil. KABB er også til for de som senere i livet har fått synsproblemer. Ingvar Nevland Generalsekretær ingvar.nevland@kabb.no KABB nytt Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte KABB er en diakonal, tverrkirkelig, landsdekkende og medlemsstyrt organisasjon. Postboks 333, 1802 Askim Telefon: 69 81 69 81 Telefaks: 69 88 57 66 E-post: kabbnytt@kabb.no Hjemmeside: www.kabb.no Redaktør: Turid Kind Ekroll Gironr.: 3000 16 15838 ISSN 0805-6056 Layout og trykk: Østfold Trykkeri AS 241 MILJØMERKET Trykksak 796
KABBNYTT 01 2011 5 Det er ikke teknologien, men ideologien, som er det ufødte barnets største fiende David André Østby, pastor, til Korsets Seier Bøker i fokus I KABB har vi stort fokus på lydbiblioteket. Noen mener at det er organisasjonens flaggskip. Hvor om allting er, jeg er stolt over å jobbe i en organisasjon som tilbyr synshemmede litteratur som de rettmessig har krav på. Og det med Statens velsignelse og delvise finansiering. I KABB legges det ned mye arbeid for at biblioteket skal være oppdatert, at tilbudet skal være variert og at forlagenes nyutgivelser skal foreligge i lydutgave så fort det lar seg gjøre. Det ville være en umulig oppgave å lage lydbok av alle bøkene som gis ut av de kristelige forlagene her i landet. Antallet nye lydbøker begrenses av økonomien. Hvilke bøker som velges ut til innlesning avhenger bl.a. av etterspørsel og aktualitet. Mange lånere gir uttrykk for takknemlighet over å kunne lese bøker som er i fokus, bøker som det snakkes om. Det handler om å være orientert, om å delta i aktuelle samtaler. La meg her fortelle om to slike bøker som både er etterspurt og aktuelle. De kom på markedet i fjor høst og lånes nå ut fra KABBs lydbibliotek. De er også klargjort for salg til et bredere publikum. Det har ringt for tredje gang er tittelen på Emanuel Minos sin bok. Mild og myndig tar Minos pulsen på dagens åndelige situasjon i Norge og minner leseren om vår tusenårige kristenarv. Denne pinsebevegelsens hedersmann har innsikt og et tydelig budskap. I Inn i virkeligheten forteller Nina Karin Monsen om sin vei fra humanetikk til kristen tro. Det gjør inntrykk å lese hennes beskrivelse av barndommen, det var tomhet og trivialitet. Boka er et sterkt vitnesbyrd fra et kjempende menneske som ofte har stått oppreist når det stormet om henne. Monsen mener kristne må lære seg å være stolte av at de er kristne. Hun savner at flere står opp og kjemper for kristne standpunkter i den offentlige debatten. Disse og mange flere - er nå på plass i lydbiblioteket. Og til salgs fra KABB. Turid Kind Ekroll Redaktør Bibelordet For Gud gav oss ikke en ånd som gjør motløs, men en Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet 2 Tim 1,7
6 KABBNYTT 01 2011 Ser KABB som en gave fra Gud AV TURID KIND EKROLL Han ser KABB som en gave fra Gud. Gjennom mange år har han hatt et nært forhold til KABB. Han er opptatt av at mennesker som trenger det også i fremtiden skal kunne finne fellesskap og tilhørighet i KABB. Morten Odner Eriksen (56) har lang fartstid i organisasjonen. Siden 1975 har han vært aktiv bruker av KABB. I noen år var han også engasjert som diakonal medarbeider, i dag er han låner i lydbiblioteket og abonnent på lydavisen KABBmagasinet. - Hva er det som gjør at du kan si at KABB er din plass? - Jo, det er fordi jeg der har opplevd et unikt fellesskap med andre mennesker og med Gud. Der har jeg fått lov til å kjenne tilhørighet. Jeg har opplevd å få lov til å være liten, kjenne på sorgen, kjenne på trassen, kjenne tårene og jeg har også fått oppleve å dele og gi noe videre til andre, sier Morten. - Jeg opplever det arbeidet som KABB gjør som verdifullt og som en del av Guds rike her på jorden. Selv om jeg av helsemessige årsaker ikke har kunnet delta så aktivt de siste årene, kjenner jeg sterk tilhørighet til KABB, at det er min plass. Morten, som er bosatt på Kolbotn, er svaksynt fra fødselen av. De senere årene har han hatt en ytterligere svekkelse av synet. Han har også CP og er avhengig av elektrisk rullestol. - Hvordan opplever du å være så avhengig av andre? - Først og fremst manglende frihet. Både fordi jeg ser lite, på grunn av CP en og også fordi jeg etter hvert har fått noen senskader og tilleggssykdommer, er jeg i stor grad avhengig av andre mennesker rundt meg. Det gir meg en del utfordringer i hverdagen. Jeg må leve et planmessig liv. Manglende frihet og avhengighet av andre er noe av det som er vanskeligst i det daglige. Jeg kan ikke gjøre som jeg vil når jeg vil. Jeg ønsker jo å leve et selvstendig liv, men jeg må innse at det blir begrenset. I min situasjon handler det mye om økte ressurser, både økonomisk og menneskelig. Jeg har liten tro på at blir noen endring på det, sier Morten, som også frykter at det til syvende og sist blir økonomi som blir avgjørende om funksjonshemmede i fremtiden i det hele tatt skal få se dagens lys. Han er redd at vi om ikke mange år vil ha et sorteringssamfunn. - Da du jobba i KABB var du med å utarbeide en serie som handlet om selvbilde. Ut fra det du forteller nå, hvordan står det til med ditt eget selvbilde i dag? - Vi er i ulike faser i livet. Mye har skjedd i livet mitt, mye har forandret seg. Jeg har hatt spørsmål å stille. Også spørsmål som ikke har fått svar. Jeg har måttet bearbeide mitt eget selvbilde, og jeg har fått lov til å komme videre. Heldigvis har jeg en å gå til med spørsmålene mine. Jeg Hvor står vi og hvor går vi? har et forankringspunkt, et ståsted. Det betyr mye å få se hva Guds nåde kan bety midt opp i alt dette. Det har vært viktig for meg i mange år, men det er enda viktigere og kanskje enda dypere nå enn før. Og av og til settes fellesskapet med Gud på prøve fordi det er så mange hvorfor. Likevel blir jeg stående, fordi jeg vet at jeg tilhører Jesus, og han tilhører meg, sier Morten. Leiligheten er trivelig og velstelt. Mortens assistent serverer nytraktet kaffe og utfører dagens huslige sysler nesten umerket i bakgrunnen. I stua er flere vegger dekket av velfylte bokhyller, og i arbeidsrommet har Morten innredet datarom. Herfra holder han kontakt med verden, med venner og kjente. Herfra har han også kontakt med sine venner radioamatørene. En hobby han har holdt ved like i mange år, og som har gitt ham mye moro og mange spennende bekjentskaper. Vennskap og møter med enkeltmennesker er også noe av det Morten har verdsatt mest gjennom sitt engasjement i KABB. - Det er møtepunkter der vi kan dele med hverandre fra våre liv, der vi kan gi og få. Det er den gode samtalen som kanskje kan hjelpe oss framover. Det er fellesskapet mellom mennesker og Gudsrikefellesskapet, sier han. Og selv om han ikke har mulighet til å være så aktiv lenger, har han gode tanker for KABB og KABBs fremtid. Derfor stilte han opp på generalforsamlingen sist sommer med spørs-
KABBNYTT 01 2011 7 Morten Odner Eriksen har i mange år hatt et nært forhold til KABB, som han ser på som en gave fra Gud. målet om ikke medlemskriteriene i KABB bør endres. arbeide videre med disse spørsmålene. Morten. - Jeg tror det er viktig å spørre hverandre om hvor vi står og hvor vi vil gå. Jeg har registrert at antall medlemmer i organisasjonen er på vei nedover, og jeg tenker at kanskje kan KABB vitaliseres om vi utvider fellesskapet. Jeg forstår at dette er noe som vekker debatt. Jeg forstår de som er bekymret for at blinde og svaksynte skal miste sitt fellesskap om flere skal komme inn av andre grunner. Men jeg mener vi må være så store og så rause at vi i alle fall våger å stille spørsmålet. Hva gjør vi videre framover? Morten understreker at han ikke er ute etter å revolusjonere KABB. Han vil bare komme med noen synspunkter som det kan jobbes videre med. Han mener det er viktig å opprettholde visjonen om et inkluderende fellesskap, og da er det kanskje riktig å åpne opp for flere. Og han er glad for at generalforsamlingen på tross av ulike meninger, med et knapt flertall gav landsstyret i oppdrag å I datarommet sitt har Morten Odner Eriksen mye kontakt med venner og kjente. Herfra prater han også med radioamatører over hele verden. - Om medlemstallet fortsetter å synke, blir det kanskje ikke noe KABB om vi ser 10 eller 20 år fremover. Og det har vi ikke råd til! sier
8 KABBNYTT 01 2011 Innspill Viktig politisk vedtak for KABB AV ØYVIND HÅBREKKE (KRF), 2. NESTLEDER I STORTINGETS FAMILIE- OG KULTURKOMIÉ KABB gir glede og opplevelse for mange, og jeg har fått innblikk i det viktige arbeid KABB gjør, hvor stort det er. Jeg har sett hvor nødvendig det er å arbeide for at KABB får bedre kår, blant annet gjennom økte statlige bevilgninger. Derfor er jeg svært glad for at KrF fikk gjennomslag for ekstra midler til KABB da statsbudsjettet for 2011 ble behandlet sist høst. Ikke alle er klar over hvilken bredde det er i KABBs arbeid. KABB har et årlig utlån fra lydbiblioteket på nesten 10 000. Og fremdeles er det mange prester og andre menighetstilsatte som ikke er bevisst på denne ressursen når de får en konfirmant som trenger tilrettelagt undervisning. Mange mennesker gir trofast sin gave til KABB. Jeg er imponert og takknemlig overfor alle dem som frivillig stiller opp for dette arbeidet. Videreutvikling av dagens lydbibliotek forutsetter at enkeltpersoner velger å støtte virksomheten med egne midler. Samtidig er lydbibliotek også en offentlig oppgave, og jeg mener staten i større grad må se sitt ansvar. Det var på høy tid at KABBs engasjement for kristen litteratur på lyd fikk økte overføringer fra staten. På den måten kan gaveinntektene til organisasjonen i større grad brukes til andre formål som lydaviser, diakonale tjenester og opplysningsvirksomhet. I dag får KABB i overkant av 1,3 millioner til lydbiblioteket. Jeg håper en halv million ekstra i 2011 gjør at KABB kan møte forventninger fra syns- og lesehemmede på en enda bedre måte. KrF ser betydningen av det arbeidet som KABB driver. Dette er egentlig småpenger for staten, men har stor betydning for syns- og lesehemmedes bibliotektilbud. Det var svært krevende og nå frem med argumentene til den sittende regjeringen. Det sier seg selv at når en flertallsregjering har lagt frem et forslag, så skal det mye til å få gjennom endringer. Men i KrF er vi takknemlige på KABBs vegne for at vi nå har staket ut en god kurs for KABB, og jeg håper det viktige arbeidet kan styrkes ytterligere i årene som kommer. Direkte bevilgninger over statsbudsjettet er viktig. Samtidig vet vi at det er flere tiltak som staten kan og bør iverksette for å styrke aktører som KABB. KrF går inn for å heve grensen for skattefrie gaver til frivillige organisasjoner fra 12.000 til 24.000 kroner. Dette vil være med på å styrke organisasjonenes økonomi. I tillegg vil det være fornuftig å justere grensen for at frivillige organisasjoner ikke trenger å betale arbeidsgiveravgift på lønnskostnader fra 4.000 til 8.000 kroner. Dette tiltaket vil gjøre det enklere og rimeligere for organisasjoner som KABB. På høy tid at KABBs engasjement for kristen litteratur på lyd får økte overføringer fra staten Men først av alt er jeg svært glad for at lydbiblioteket nå har fått ekstra ressurser. Det betyr mye for mange.
KABBNYTT 01 2011 9 - Vi vil nå flere med den gode boka AV TURID KIND EKROLL Administrasjonsleder Inger Slang vet at bøkene i KABBs lydbibliotek kan bli til glede for flere enn synshemmede lånere. Stadig flere bøker blir nå klargjort for salg til et større publikum. - Salg av lydbøker er jo ikke KABBs hovedaktivitet, men vi bruker gjerne mulighetene vi har til å spre god litteratur til flere. Overskuddet av salget går til KABBs daglige arbeid blant synshemmede, sier Inger Slang. Hun er administrasjonsleder i KABB, og er også salgsansvarlig. Inger Slang har lang fartstid i KABB. Hun kjenner organisasjonen godt og har solid kunnskap om lydbiblioteket. - KABB har mange aktiviteter som betyr mye for mange, men jeg må si at lydbiblioteket alltid har vært et hjertebarn for meg, sier Inger, som også har gitt stemme til flere lydbøker. Og det var Inger som leste inn den første DAISY-boka da KABB tok i bruk mp3- formatet i 2002. - Tidligere var det sånn at vi som jobbet på KABBkontoret måtte være mer fleksible og gjøre mange forskjellige oppgaver. I dag er oppgavene mer spesialiserte, og det betyr at vi har et fast innleserkorps som tar seg av all innlesing. Vi har også ansatt bibliotekar med ansvar for den daglige driften av lydbiblioteket. Men vi er flere som har oppgaver inn mot lydbokproduksjonen; det er utvelgelse, produksjon og klargjøring, markedsføring og salg, forteller Inger, som til daglig har kontakt med forlagene, velger ut salgsbøker og utarbeider avtaler. Det er også hun som har arbeidet fram KABBs netthandel, lydbokhandel.no. - Siden vi startet vår bokhandel på nettet for vel et år siden, har vi hatt ca. 25 000 besøk på sidene. Det er veldig bra, og det forteller oss at dette kan bli en god salgskanal, sier Inger, som ikke legger skjul på at det krever en del arbeid å få på plass avtaler med utgiver for hver enkelt tittel, blant annet om royalty. Spesielt krevende er det å få til avtaler med utenlandske forlag og forfattere. KABB har nå nesten 3000 titler i lydbiblioteket. Av disse er i overkant av 100 klargjort for salg. Sist år solgte KABB til sammen 755 lydbøker, de fleste til privatpersoner og bokhandlere. Tidligere kjøpte mange bibliotek inn bøker gjennom Lydlitteratur. Etter at denne salgskanalen ble nedlagt, har KABB en større utfordring i å nå ut til bibliotekene med informasjon om lydboktilbudet. Det totale boksalget lå i fjor på 115 000 kroner, nesten en tredjedel av dette var bibler eller bibeldeler. - Vi har avtaler med forlagene om at vi skal gjøre bøkene tilgjengelig som lydbøker også for seende. Vi vet at KABB har mye å gå på for å øke salget og vi vil komme mer på offensiven. Vi ønsker etter hvert å tilby flere titler for salg og vi ønsker å nå ut med god litteratur til et større publikum, slutter Inger Slang.
10 KABBNYTT 01 2011 Nye lydbøker fra KABB Bare Kristian Det finnes en som kan hjelpe Nina Karin Monsen Inn i virkeligheten Min vei fra humanetikk til kristen tro I Inn i virkeligheten forteller Nina Karin Monsen åpent og ærlig om sin barndom og oppvekst i en familie der moren som humanetiker bestemte familiens livssynsmessige fundament. Gjennom hendelser, erfaringer og refleksjoner blir barnet mer og mer utilfreds med de svar eller mangler på svar som hun fikk. Det ble starten på en vandring som både innebar et oppbrudd og en oppdagelsesreise inn i en ny virkelighet der troen på Gud spilte en større og viktigere rolle. Boken forteller om en personlig reise som gir forståelse og bakgrunn for den Nina Karin Monsen vi i dag møter i den offentlige debatten. Spilletid 7 t 46 min Lest av Liv Aakvik Pris kr 275,- Bestilling av lydbøker Bestill lydbøker på telefon 69 81 69 81 eller salg@kabb.no Porto kommer i tillegg til prisen. KABB har også mange andre lydbøker til salgs. www.lydbokhandel.no Emanuel Minos Det har ringt for tredje gang Boka handler om etiske normer i endring, trusler om krig og multietniske utfordringer. Dette er en reise i Emanuel Minos' livsvisdom og erfaringer. Vår tusenårige kristne arv er et stort privilegium, noe han ser enda klarere enn før. Han minner oss også om hva denne arven har betydd for Norge. Med profetisk klarsyn tar han dessuten temperaturen på dagens åndelige situasjon, og deler undervisning, profetier og oppsiktsvekkende syner om Norge og Skandinavia 'i endens tid.' Minos forteller også for første gang i bokform om sine opplevelser fra tjenesten i Hjemmefronten under andre verdenskrig, og viser de historiske parallellene til dagens samfunn. I en bok som inneholder en sterk oppfordring til medmenneskelighet og nestekjærlighet, kommer Emanuel Minos med sitt nødrop til land og folk. Spilletid 4 t 15 min Lest av Per Kristian Tovsrud Pris kr 255,- Kristen poesi smeltet sammen med samfunnsrealistiske skildringer fra livets skyggesider. Forfatteren leder oss gjennom forskjellige menneskeskjebners liv og deres smerte gjennom rus, psykiatri og ensomhet og peker på løsningen over alle løsninger utav dette; Jesus Kristus. Spilletid under 1 time Lest av forfatteren Pris kr 159,- Hanne Nabintu Herland Alarm! Tanker om en kultur i krise Årets hardeste debattbok! Hanne Nabintu Herland, kjent kontroversiell religionshistoriker og en av Norges mest TV- og medieprofilerte samfunnsdebattanter, beskriver hvordan Norge er i ferd med å begå kulturelt selvmord. Spilletid 6 t 44 min Lest av Liv Aakvik Pris kr 275,-
KABBNYTT 01 2011 11 Sten Sørensen Når sant skal sies Emanuel Minos en Guds gentleman En bok som bringer oss tettere på mannen og myten Emanuel Minos. Han er en av norsk kristenhets mest fargerike personligheter, en av pinsebevegelsens mest markante ledere og uten tvil den nålevende forkynneren i Norden som har ledet flest mennesker til Gud, skriver forlaget. Sten Sørensen har ført boken i pennen, men det er Emanuels røst vi hører. På karakteristisk vis deler han raust av sin visdom og sine livserfaringer fra et ekstraordinært liv. Vi møter både den omsorgsfulle familiefaren, den frodige fortelleren, den samfunnsengasjerte profetrøsten og den gudbenådede forkynneren som en Guds gave til oss alle. Spilletid 5 t 9 min Lest av Per Kristian Tovsrud Pris kr 250,- Erling Grøtberg Et verk av dine fingre Tekster om skaperverk og medmenneskelighet Utgitt i samarbeid mellom Kirkens Nødhjelp og Verbum Forlag Boken handler om medmenneskelighet og vern om skaperverket. Forfatteren lar Bibelens tekster danne klangbunn for våre liv og vår virkelighet. Du finner ord for dagen når du trenger det. Boken passer også fint i fellesskap og samtalegrupper som ønsker å la Bibelen inspirere til tro og handling. Spilletid 2 t 15 min Lest av Inger Holter Pris kr 250,- Kristian Kapelrud I begynnelsen Tegnets forsvarere I Utgitt på Gyldendal forlag Bok 1 av 3 Handlingen er lagt til et fantasyrike, hvor spenningen hele tiden ligger i bunn med temaene svik, trofasthet og mot. Hemmelige brev og grufulle beskyldninger gjør at uroen sprer seg. Meget fengslende! Dette er en historie fra to verdener, der begge verdenene står ganske fjernt fra en realistisk hverdagsskildring. På det realistiske planet utspiller handlingen seg i Aberdeen-området i Skottland under krigen. På det andre planet utspiller handlingen seg i fantasilandet Alfabeta-Nia i en slags mytisk tid. Idyllen i fantasy-landet Alfabeta- Nia rystes, hemmelige brev sendes og beskyldninger spres. Et resultat av dette blir at innbyggerne vendes mot hverandre for første gang. I en helt annen virkelighet sitter den unge forfatteren Louis Mackenzie. Han følger kampen i Alfabeta-Nia med argusøyne. Han er parat med penn i hånden, deres strid er nemlig også hans strid. Linjene mellom de to verdenene er ikke nødvendigvis alltid like tydelige. Men det gjør dem ikke mindre spennende av den grunn. Spilletid 8 t 39 min Lest av Magne Bruteig Pris kr 275,- Kristian Kapelrud Pakten Tegnets forsvarere II Bok 2 av 3 Den Store Krigen har delt Alfabeta-Nia i to. Tegnets forsvarere har fått sitt eget land, Beta-Nia, men innen for grensene deres lever også iotarene. Så lenge de to folkene fortsatt er fiender, kan det aldri bli fred i landet. En storslagen skildring av to familier, deres dyrekjøpte forsakelser for å skape fred, og om kjærlighet på kryss av landegrensene. Spilletid 9 t 38 min Lest av Magne Bruteig Pris kr 275,- Kristian Kapelrud Det siste slaget Tegnets forsvarere III Bok 3 av 3 Epsilon er arving til tronen i Beta-nia, og til hans fortvilelse nærmer kroningen seg. Samtidig sitter den gamle forfatteren Louis i dype tanker. Han sliter, for han kjemper for å fullføre livsverket sitt. Spilletid 7 t 22 min Lest av Magne Bruteig Pris kr 275,- PAKKEPRIS FOR HELE SERIEN kr 650,-!
Returadresse: KABB, Postboks 333, 1802 Askim Siden sist Liker du at du ser? AV BJØRN HANSSEN, DIAKON I KABB Liker du det du ser? Abonnér! Sitatet er hentet ut fra reklame i et ungdomsblad. Det kunne sikkert vært brukt av mange bladutgivere. Øynene er en forutsetning for å beskrive det vi ser. Vi lever i en visuell verden, og selv det som er ment som skriftlig informasjon trenger drahjelp av store bilder og overskrifter som fanger oppmerksomheten vår. Det er utrolig hvordan tekster, som er ledsaget av bilder, rydder plass i vår hukommelse og sikrer seg oppmerksomhet. I motsetning til det med liten skrift som lett går oss hus forbi, men som ofte inneholder faktabudskap til å regne med. Et forsikringsselskap serverer oss TV-bilder som formidler gladjazz når ulykken rammer oss, og nærmest som i et trylleslag er plutselig alt på stell gjennom forsikringsselskapets nærvær. Hvem liker ikke det de ser? Underforstått: Det er oss du må bruke. Dessverre tier bildene om alt med liten skrift som avgrenser forsikringsselskapets ansvar og som beskriver en annerledes virkelighet enn de bildene vi ser. Når dette går opp for oss, blir det viktig å orientere seg på annet vis enn gjennom reklamens overflatespørsmål: Liker du det du ser? I og for seg greit nok, men det snakker sjelden sant om virkeligheten bak bildene vi ser. Takk for solidaritet med dem som ikke ser Når vi sender ut KABBnytt, som jo i vesentlig grad går til seende, har jeg lyst til å omskrive reklamens spørsmål til deg: Liker du at du ser? Det umiddelbare svaret ditt kjenner jeg jo ikke, men jeg har enda til gode å høre et benektende svar på spørsmålet. Fra KABBnytt-mottakere har jeg et inntrykk av at mange har en begrunnelse for abonnementet. De har reflektert over takknemligheten ved å kunne se, og at de gjennom å motta bladet bærer med seg solidariteten med dem som ikke ser, gjennom å orientere seg, ta i mot informasjon, og til tider sørge for at informasjonen fortsatt når ut ved å ta økonomisk ansvar gjennom pengegaver til KABBs arbeid. For oss er du en av støttespillerne som tar innover deg den virkeligheten som KABBnytt formidler, ikke på grunn av pompøse bilder, men budskapet med liten skrift, slik synshemmede erfarer den. Ingenting løses med et trylleslag. Det å orientere seg for en synshemmet, uten tilgang på tilrettelegging, kan bli en tung vandring i mørke. Takk for at du gjennom ditt abonnement bygger grunnlaget for å formidle lys og håp til mennesker med redusert syn, ved å erkjenne ansvar gjennom mulighetene som gis deg gjennom støtte til lydbøker og arrangement. Da kan det jo være at også synshemmede, gjennom det arbeidet KABB utfører, liker det de ser!