Dødsstraff Av: Espen A. Nordenhaug Digitale dokumenter 2006 Dødsstraff er en straffemetode der domstolen i det respektive landet har bestemt at den dømte må bøte med sitt eget liv for forbrytelsen han eller hun har begått. Så og si alle samfunn har opp gjennom historien praktisert en form for dødsstraff. Nå har de aller fleste av verdens nasjoner avskaffet den. I vesten er det nå bare USA som fortsatt praktiserer dødsstraff. I tillegg til USA, benytter også 73 andre land seg fortsatt av denne formen for å straffe de verste forbryterne. Amnesty International registerte i år 2004 at 7395 mennesker ble dømt til døden i 63 forskjellige land. Trolig var antallet henrettelser betraktelig høyere ettersom mange dommer blir avsagt i hemmelighet (Ukjent forfatter. Amnesty International Spørsmål og svar). Ulike lands bruk av dødsstraff blir svært hyppig diskutert, og det er stor uenighet om slik praksis. I vår del av verden er de aller fleste enige om at dødsstraff ikke kan aksepteres som en form for straff. Det finnes flere grunnleggende menneskerettigheter, hvor den desidert viktigste er retten til å leve. Derfor mener mange at det ikke under noen omstendigheter kan forsvares å dømme en annen person til døden. Denne oppgaven vil først ta for seg litt statistisk informasjon om dødsstraff for å gi et bilde over hvor utbredt denne formen for straff er. Ettersom det meste av statistikken som føres er fra henrettelser i USA, vil mye av faktaopplysningene bygge på amerikanske dødsdommer. Videre vil noen ulike metoder som benyttes ved henrettelser nevnes. USA og Europa har beveget seg i ulike retninger i dødsstraffspørsmålet. Det kan derfor være interessant å se på hva dette kan skyldes. Dødsstraff reiser store moralske spørsmål, og det vil derfor nevnes en del dilemmaer og problemer som oppstår. Omfang I løpet av år 2004 registrerte Amnesty International 3797 henrettelser i 25 land. Av disse sto Kina for desidert flest(minst 3400), deretter fulgte Iran (minst 159), Vietnam (minst 64) og USA (minst 59) for desidert flest. Disse landene stod altså for 97% av alle henrettelsene. USA er det eneste vestlige landet som fortsatt benytter seg av denne formen for straff (Ukjent forfatter. Amnesty International Spørsmål og svar). Utviklingen går mot at flere land avskaffer dødsstraffen. Det siste tiåret har gjennomsnittelig 3 land avskaffet dødsstraffen hvert år. Der dødsstraffen først har blitt avskaffet blir den veldig sjelden gjeninnført. Siden 1985 har over 50 land avskaffet dødsstraffen. Av disse landene er det bare 4 som har gjeninnført den. Nesten ingen av landene som har dødsstraff praktiserer denne på ungdomsforbrytere. Gjennom internasjonale avtaler om menneskerettigheter eller nasjonale lover forbys dette. Likevel har åtte land henrettet mennesker som har begått en forbrytelse før de fylte 18 år, blandt annet USA som henrettet 19 ungdomsforbrytere. Det var ingen andre land som henrettet like mange personer under 18 år i perioden 1990 2003. Henrettelsesmetoder Skyting Dette er en metode som blir hyppig brukt i flere land. Den dømte plasseres i loddrett posisjon foran en gruppe skyttere. I Kina hender det også at forbryteren blir henrettet ved et enkelt nakkeskudd.
Henging Dette er også en hyppig brukt metode som går ut på at forbryteren plasseres over en lem som utløses. Forbryteren faller ned og brekker enten nakken eller kveles til døde. Giftsprøyte Henrettelse ved å injisere gift i kroppen til den dømte er den mest brukte metoden i USA. Det blir injisert 3 ulike stoffer i blodet: et barbiturat som påvirker bevisstheten, et curareliknende stoff som lammer pusteevnen og et kaliumklorid som stopper hjertet fra å pumpe blod rundt i kroppen. Denne metoden blir sett på som den mest humane, men det finnes tilfeller der giftsprøyten er satt inn galt som har ført til store lidelser. Elektrisk stol Denne metoden ble hyppig brukt i USA før i tiden, men anvendes nå sjelden. Elektroder festes til den dømtes hode og bein. Det avgis så strøm gjennom disse som brenner opp kroppens organer innvendig. Det finnes eksempler på at dette har ført til store lidelser over flere minutter før fangen har dødd. Gasskammer Forbryteren plasseres i et kammer der cyanidgass blir sluppet ut. Gassen hindrer oksygen fra å kunne opptas gjennom lungene og døden inntrer ved kvelning. Sist gang denne metoden ble tatt i bruk var i 1999. Halshugging Denne metoden blir brukt i noen arabiske land. Hodet blitt hugget av ved hjelp av et sverd. Steining Steining er sannsynligvis den mest brutale henrettelsesmetoden som praktiseres. I enkelte muslimske land kan man ved utroskap dømmes til steining. Personen blir gravd ned til livet slik at overkroppen er fri. Personen dekkes så til med et hvitt laken, hvorpå en gruppe mennesker kaster stein til livet ebber ut. Det finnes forskrifter på hvor store steinene skal være slik at de vil påføre offeret mest mulig lidelse (Ukjent forfatter. Amnesty International Spørsmål og svar). Hvorfor USA har dødsstraff På 1960 og 1970-tallet ble dødsstraffen satt under press både i USA og Europa. Så gikk utviklingen i forskjellig retning. Mens Europa har gått bort fra og avskaffet dødsstraff har USA beveget seg motsatt vei. I 1966 viste meningsmålinger at et flertall i USA var i mot dødsstraff og i 1972 ble det forbudt. Siden har opinionen igjen svingt, og i 1976 ble dødsstraff gjeninnført. Utviklingen i USA har gått mot en økning av henrettelser. Siden 1976 har det forekommet 1006 henrettelser med en gradvis økning av antallet hvert år fram til år 2000. Etter dette kan det se ut til at økningen har stoppet (668 av totalt 1006 henrettelser forekom i perioden 1993-2003) (Ukjent forfatter: Death Penalty Information Center). Det amerikanske og det europeiske samfunnet bygger i stor grad på de samme rettighetene og verdiene. Hva skyldes de to samfunnenes så vidt forskjellige syn på dødsstraff?
Professor Carol Steiker har lagt frem noen synspunkter og teorier på dette. En er sammenhengen mellom antall grove forbrytelser og dødsstraff. Han mener at jo flere mord som blir begått jo større oppslutning rundt dødsstraffen vil det være. Dette kan selvsagt stemme, men sammenligner man internasjonalt vil man se at det forekommer langt flere mord i land som Sør-Afrika og Mexico, som ikke har dødsstraff. I Japan derimot, som ikke har dødsstraff, forekommer det få mord. Opinionen i landet vil også kunne ha en betydning. Politisk sett blir det sett på som nesten umulig å lykkes dersom man går i mot dødsstraff. Michael Dukakis ødela sin valgkamp i 1988 ved å gjøre dette. Ser vi på opinionen i Europa da dødsstraffen ble avskaffet her, ser vi mye av den samme reaksjonen. Nå er forholdet mellom politikere og opinionen ganske forskjellig i Europa og USA. I USA er det valg langt oftere enn det er i Europa. Dessuten blir langt flere i justissektoren valgt direkte av folket og ikke utpekt av regjeringer i USA. Dette betyr at for å lykkes innenfor politikken er en nødt til å følge opinionen i denne typen viktige spørsmål. De aller fleste henrettelsene i USA skjer i sør-statene. Så mye som en tredjedel av alle henrettelsene finner sted i delstaten Texas. Her er det en nær sammenheng mellom dødsstraffen og rasespørsmålet, religiøs fundamentalisme og våpenkulturen. Republikanerne har stor tilslutning og med sitt argument om å opprettholde lov og orden med dødsstraffen som hjelpemiddel får de stor tilslutning. Professor Carol Steiker mener også at dødsstraffen kan være en måte å kontrollere de svarte på. (Lundestad, Geir: Hvorfor dødsstraff i USA). Av de som har blitt henrettet i USA var 580 hvite (58 %), 340 afro-amerikanere (34 %), 63 latin-amerikanere (6 %) og 23 indianere og asiater (2 %). Sammenligner vi da den afro-amerikanske befolkningen som helhet med antall henrettelser, ser vi at den er klart overrepresentert. Den totale afro-amerikanske befolkningen utgjør 12% mens 34% av de henrettede er afro-amerikanere. Oppsiktsvekkende er det når vi vet at det blir drept omtrent like mange afro-amerikanere som hvite hvert år, men 80% av de dødsdømte har drept en hvit person (Ukjent forfatter: Death Penalty Information Center). En afro-amerikaner som dreper et hvitt menneske har 11 ganger så stor risiko for å bli dømt til døden enn om den hvite dreper en afroamerikaner. Dette tyder i aller høyeste grad på grov forskjellsbehandling (amnesty.no). Moral og dødsstraff I Europa har forbud mot dødsstraff blitt synonymt med den moderne sivilisasjon. Det er i all hovedsak utviklingsland, med noen unntak, der i blant USA som fortsatt praktiserer denne straffemetoden. Dødsstraff reiser en rekke moralske spørsmål. Først og fremst kan en undre seg over hva som gir samfunnet retten til å ta et liv. I USA har guvernører i de enkelte statene mulighet til å benåde fanger som venter på sin henrettelse. Er det riktig at et samfunn eller en enkeltperson skal kunne bestemme over en annens person rett til å få leve videre? Det er oppsiktsvekkende hvor mye makt en eneste enkeltperson har over et annet menneske med støtte fra befolkningen og lovverket. Hvilken makt har mennesket til å leke Gud? Ofte er forbrytere som er dømt til døden nettopp dømt for drap. Er det virkelig legitimt for et samfunn å begå et drap, men ikke for en enkeltperson? For det skal vanskelig gjøres å se på dødsstraff som noe annet enn nettopp drap. Amnesty International ser på dødsstraff som overlagt drap. De mener dødsstraff er en grusom behandling av mennesker som får samfunnet til å fokusere på hevn. Finnes det overhode en forbrytelse så stor at resten av samfunnet er berettiget hevn over forbryteren ved at han/hun blir tatt av dage? Ofte vil familie og venner av et offer sitte igjen med et sterkt behov for hevn mot den tiltalte. Da kan det føles riktig at den siktede skal måtte betale for sine ugjerninger. Spørsmålet er om familien og samfunnet ellers vil sitte igjen med noe mer av å drepe et menneske. Vil ikke dette gjøre oss til like store forbrytere som forbryteren selv? Det er ihvertfall ingen tvil om at praktisering av dødsstraffen skaper et samfunn som fokuserer på hevn. I enhver rettssak finnes det en mulighet for at et uskyldig menneske blir dømt. Det finnes uttallige eksempler på justismord. Det er i seg selv forferdelig dersom et menneske blir uskyldig dømt. Mange mener at å ta livet av et skyldig menneske er grusomt. Hvordan vil det da være å ta livet av
et uskyldig menneske? Siden 1973 har 122 personer blitt løslatt fra dødscelle i USA etter at det har blitt bevist at de er uskyldige. Da kan man bare spekulere i hvor mange som faktisk har blitt henrettet til tross for at de har vært uskyldige. Ofte sitter dødsdømte på celler i flere år, spesielt i USA, og venter på sin død. Dette i seg selv er en enorm belastning på et menneske. Flere har motbevist sin skyld i siste time, mens andre har måttet bøte med livet. Ofte har det blitt begått feil av politiet eller påtalemyndighetene, blitt brukt upålitelige vitner, blitt ført feil bevis, fremprovosert uriktige tilståelser eller begått ufullstendig forsvarsarbeid. I USA har det til og med hendt at dødsdømte har blitt henrettet selv om det er tvil i skyldspørsmålet (Ukjent forfatter: Opplysninger om dødsstraff). Et av de grunnleggende elementene i rettsvernet er at den tiltalte er uskyldig inntil det motsatte er bevist nettopp for at uskyldige mennesker ikke skal bli dømt. I saker der den tiltalte dømmes til døden må det være helt avgjørende at dette prinsippet praktiseres, siden det er helt umulig å rette opp i en feil etter at straffen er fullbyrdet. I USA er det forbudt å henrette mentalt tilbakestående med lav IQ. Mennesker som er psykisk syke kan derimot dømmes til døden bare de er friske nok dagen de skal henrettes. Kriteriet som stilles for at henrettelsen skal være lovlig er at personen forstår at han eller hun skal henrettes og hvorfor. Dette har resultert i at psykisk syke har blitt medisinert slik at de skal være friske nok til å bli henrettet. Alle amerikanske delstater har lover som sier at psykiske problemer skal ses på som en formildende faktor i drapssaker. Likevel dokumenterer Amnesty at minst 100 personer med psykiske lidelser har blitt henrettet. Derpå hevder Amnesty at det er vilkårlig hvem som blir henrettet. Fordi det er opp til den enkelte delstats domstol å avgjøre om en person er psykisk syk, kan personer ha blitt henrettet i strid med det amerikanske lovverket (Forfatter ukjent: USA: Frisk nok til å dø). Forsvarere av dødsstraffen bruker ofte som argument den avskrekkende effekten den skal ha. De hevder at dersom en forbryter vet at han/hun kan bli dømt til døden dersom det begås en kriminell handling, vil dette være med på å forhindre forbrytelser. Dette kan det selvsagt ligge noe i. En person som tenker på å begå en alvorlig kriminell handling vil kanskje tenke seg godt om dersom det er klart at handlingen vil føre til døden for seg selv. Likevel vil en person som f. eks begår et drap sannsynligvis ikke være i stand til å tenke på konsekvensen av sin egen handling, og langt mindre bekymre seg over den. Ofte begås drap i rus, i ekstreme følelsessituasjoner eller av mennesker med sinnslidelser. Dessuten viser vitenskapelige undersøkelser at det ikke kan dokumenteres at dødsstraff virker mer avskrekkende på forbrytere enn andre former for straff. Den siste av disse undersøkelsene ble foretatt for FN i 1988 og ble oppdatert i 2002. I den samme undersøkelsen fastslås det at land som har avskaffet dødsstraffen ikke har sett noen økning av drap (Ukjent forfatter: Opplysninger om dødsstraff). Enkelte hevder også at mennesker som har begått særdeles alvorlige kriminelle handlinger, er og blir farlige. Dersom de soner sin straff og slipper ut av fengsel igjen, vil det alltid finnes en mulighet for at de kan gjenta forbrytelsen. Er dette et godt nok argument for å ta livet av en person? Selv om et menneske er farlig og har begått en forbrytelse finnes det andre måter å forsikre seg om at personen ikke er en trussel mot samfunnet. I USA hender det at forbrytere dømmes til flere hundre år i fengsel, som i praksis betyr at de vil sitte inne resten av livet. De vil da aldri utgjøre noen fare for resten av samfunnet. Det hevdes ofte at det er en ekstra kostnad å ha flere fanger i fengslene. Ingen land har så stor andel av befolkningen sin fengslet som USA. Jo flere fanger jo dyrere vil det bli. Dette kan likevel neppe sees på som grunn til å beholde dødsstraffen. Tanken om å henrette en person av økonomiske årsaker er for de fleste fullstendig grotesk og skremmende. Dessuten viser det seg at det ikke nødvendigvis er mer økonomisk å beholde dødsstraffen. Det har blitt foretatt en del undersøkelser på forskjellige stater i USA, hvor det kommer fram at det ville lønne seg å fengsle fanger på livstid framfor å henrette dem. I New Jersey har det blitt regnet ut at dødsstraffen koster skattebetalerne 11 millioner USD årlig. Da kan det diskuteres om ikke disse pengene kunne blitt brukt på andre måter, ved f. eks å gi politistyrkene flere ressurser og på den måten muligens begrense kriminaliteten. Dette kan også være kjærkomne midler til å forebygge kriminalitet (Ukjent forfatter: Death Penalty Information Center).
I Kina ser vi nå en utvikling som går mot en kommersialisering av henrettelser. Hvert år blir flere tusen mennesker henrettet i Kina. Av disse blir flere ribbet for organer. Så snart en fange er henrettet blir kroppen automatisk den lokale myndighetens eiendom. På forhånd har både rike kinesere og utlendinger bestilt sitt organ. Derfor er det heller ikke tilfeldig hvordan henrettelsen blir foretatt. Hvis det er en nyre eller lever som skal benyttes, plasseres skuddet i hodet, mens ved behov for f. eks en hornhinne plasseres skuddet i brystet. Dette har utviklet seg til en stor industri i Kina. En nyretransplantasjon koster 70 000 USD mens en lever kan koste 120 000 USD. Fu Xinrong ble henrettet med en kule plassert i pannen. Nyren hans ble operert ut og transplantert til en rik kineser som lå og ventet på et sykehus. I ettertid skal faren til Fu ha blitt så opprørt over dette at han begikk selvmord. Familien til Fu Xinrong skal angivelig ha måttet betale for både fengselsopphold og kulen som drepte ham! Assisterende helseminister Huang Jiefu beklager at det drives kommersiell høsting av organer fra henrettede fanger, og innrømmer at det er behov for en endring i lovgiviningen om organbruk. Om og eventuelt når dette skjer er høyst usikkert. (Sævereid, Harld Berg: Henrettede) Selv om det kan forstås at noen forsvarer dødsstraffen ut fra en preventiv skulle man tro at alle kunne si seg enig i at den drapsdømte blir henrettet på en mest mulig human måte. Ser en på de ulike henrettelsesmetodene som nevnt ovenfor, kan ikke alle sies å påføre fangen minst mulig smerte. Den mest humane av metodene som benyttes i dag er antakeligvis giftsprøyte. I en del muslimske land benyttes det steining. Dette er en henrettelsesprosess som sikter seg inn mot å påføre fangen mest mulig smerte før han eller hun omkommer. Det er på forhånd forskrevet hvor store steinene skal være, slik at de ikke er for små til å påføre skade, men heller ikke for store slik at de kan forårsake død uten at lidelse. Til ettertanke I store deler av verden anses bruken av dødsstraff som brutal og lite anerkjent straffemetode. Det er for det meste nasjoner som er tungt belastet med kriminalitet og som ser det som et behov å benytte seg av ekstrem makt for å kontrollere befolkningen som fortsatt praktiserer dødsstraff. Det er likevel opp til hver enkelt nasjon hvordan de velger å forholde seg til denne formen for straff. Vi har i den senere tid sett at flere og flere land har beveget seg bort fra dødsstraffen, og det er fire land med blant annet Kina og USA i spissen som står for 97% av alle henrettelsene. Nasjoner som fortsatt praktiserer dødsstraffen møter stadig kritikk fra verdenssamfunnet. Amnesty International, som arbeider for menneskerettigheter, er blant de sterkeste kritikerne. Selv om det kan virke som om verden beveger seg i retning av å avskaffe dødsstraffen, har den fortsatt en god del støtte. To av verdens mektigste nasjoner, USA og Kina er som nevnt blant de hyppigste brukerne av dødsstraffen. I USA støtter ca. 60 % aktiv bruk av dødsstraff. Dette tallet var 80 % for bare noen få år siden. 16 av de 38 statene som har dødsstraff har ikke brukt den de to siste årene. Likevel tyder det ikke på at dødsstraffen vil bli avskaffet med det første.
Kilder Ukjent forfatter: Amnesty International Spørsmål og svar http://www.amnesty.no/web.nsf/pages/0bd3a10f65269a08c1256a6900444304 Lastet ned: 29.01.06 Spørsmål og svar om dødsstraff på Amnesty International sine hjemmesider Ukjent forfatter: Death Penalty Information Center http://www.deathpenaltyinfo.org/factsheet.pdf Lastet ned: 30.01.06 Faktaopplysninger om dødsstraff Lundestad, Geir: Hvorfor dødsstraff i USA http://www.aftenposten.no/meninger/signert/article1204040.ece Lastet ned: 01.02.06 Artikkel om hvorfor USA og Europa har forskjellig syn på dødsstraffen. Skrevet av direktør ved Nobelinstituttet for Aftenposten. Ukjent forfatter: Opplysninger om dødsstraff http://www.amnesty.no/web.nsf/pages/753cf964c2c62f93c1256c230025c80e Lastet ned 29.01.06 Generelle opplysninger om dødsstraff Forfatter ukjent: USA: Frisk nok til å dø(http://www.amnesty.no/web.nsf/pages/4cd26fcfa6484d9cc12571060042c9d2) Lastet ned: 03.02.06 Artikkel om henrettelse av psykisk syke i USA Sævereid, Harald Berg: Henrettede VG Papirutgave, finnes også på Sesam: http://interaktiv.vg.no/sok/s.asp?q=d%f8dsstraff Lastet ned: 01.02.06 Artikkel om komersiell bruk av henrettedes organer.