Muggsopp - kartlegging, tolkning og tiltak Truls Bie Seniorrådgiver/mykolog/yrkeshygieniker, Mycoteam AS Rådgivere innen fukt, inneklima og bygningsbiologi www.mycoteam.no
Hva er muggsopp? En stor gruppe av hurtigvoksende sopper. De produserer store mengder soppsporer og ulike flyktige organiske forbindelser. Muggsopp kan gi misfarging, lukt og/eller helseproblemer. Enkelte arter kan produsere mykotoksiner.
Livssyklus for muggsopp < 10 m Sporer Hyfer Organisk materiale + riktig økologi (temp, fukt) Sporeprod. Timer/dager Dager/uker Mycel
Noen vanlige muggsoppslekter Penicillium Ulocladium chartarum Acremonium penselmuggsopper kjedekondensmugg nålemuggsopper Cladosporium herbarum Aspergillus versicolor Wallemia sebi kondensmugg fuktstrålemugg tørrfôrmugg Verticillium Trichoderma viride Stachybotrys chartarum kransskimmelsopper grønn jordmugg svart vannskademugg
Biologisk aktive stoffer fra muggsopp H 3 C O O CH 3 O O O H O O CHOHCH H 3 Strukturkomponenter - Fragmenter fra sporer O OH O O - Fragmenter fra mycelium - Glukan - Protein O O Metabolitter -Mikrobielle flyktige forbindelser (MVOC) O - Mycotoksiner A mycotoxin is a metabolites that causes a toxic response when introduced by a natural route in low concentrations to higher vertebrates and animals
Folkehelseinstituttet 2013
Anbefalt faglig norm for fukt og muggsopp Folkehelseinstituttet 2013 (rapport 2013:7) Anbefalt faglig norm for fukt og muggsopp Eksponering for fuktskader eller muggsopp gir økt risiko for utvikling eller forverring av sykdom. Det foreligger imidlertid ikke kunnskapsgrunnlag for å sette en helsebasert, tallfestet norm for fukt eller muggsopp i innemilljøer. Vedvarende fukt og vekst av muggsopp på overflater innendørs og i bygningskonstruksjonen skal unngås. Tegn på risikoforhold er mugglukt og hyppig forekommende kondens på overflater eller i konstruksjonen. Tidligere større fuktskader der materialer ikke er raskt uttørket, rengjort eller fjernet kan også utgjøre en helserisiko. Der slike forhold påvises skal de utbedres så raskt som mulig.
Praktiske konsekvenser? Teksten er en norm, men tidligere har veiledning til TEK vist til anbefalinger fra Folkehelsa ved vurdering og håndtering av inneklimarelevante problemstillinger Det er klart strengere krav Undersøkelse Utbedring Dokumentasjon Økt forventing til kunnskapsnivå Behov for oppdatert opplæring Behov for god informasjon Økte utbedringskostnader?
Oppfølgende kontroll og dokumentasjon Vurdering av muggsoppskader Inspeksjon/målinger Vått Ny fukt Uttørking Tørt Risikovurdering Rik vekst Avgrenset vekst Sporer i støv Ingen muggsopp Fjerning av muggsopp Utskifting Overflaterengjøring Eventuell overflaterengjøring Ingen tiltak Etterkontroll
Biologisk aktivitet Vann ( 20% fuktkvote eller 85% RF). Næring (organisk materiale, særlig cellulose). Temperatur (fra +4-5 C til 35-40 C. Enkelte arter fra 3-4 C og opp til + 75 C!). Tid Utvikling kan starte etter få dager, og fortsetter så lenge det er forutsetning for aktivitet.
Når er det en soppskade i bygningen?
Fuktskadede bygninger
Uskadede bygninger Våtrom Multimur Krypekjeller Kompakttak Utlektede kjellervegger Kjølerom
Hvor finner man skader? 100 år gammelt, uten skader
1 år gammelt, store skader
Hvilken muggsopp skal kartlegges? 1 gram blomsterjord har: - 100-1.000 midd og andre smådyr - 1.000-10.000 muggsoppsporer - 1.000.000 100.000.000 bakterier
Forskjellige materialer, ulik risiko
Mycoteams muggsoppdatabase 15 års innsamling av innendørs muggsopp (2001--) Over 60 muggsoppslekter Over 20000 innsamlinger med kjent substrat, rom og konstruksjonstype Over 50 substrattyper Over 15 konstruksjonstyper Over 30 romtyper Paper: Microbial specialists in basements and crawl-spaces in Scandinavia Maria Nunez, PhD., Norway, ISIAC member Hugo L. Hammer, PhD., Norway
Relativ risiko for vekst av muggsopp Glassull Betong Rockwool Ekstrudert polystyren Ekspandert polystyren Polyuretan Dampsperre Gran Furu kjerneved Furu ytved Økende fare for vekst Gipsplate Vindsperre Kryssfinér Sponplate Tapet Lateksmaling
INNVENDIG UTVENDIG Salt ph RH Temp. Chrysosporium
Kritiske grenser for vekst av muggsopp < 75% RF. Meget lav risiko for vekst. 75-85% RF. Lav risiko for vekst. 85-90% RF. Moderat risiko for vekst. Perioder kortere enn 5-8 uker trolig akseptable. > 90% RF. Høy risiko for vekst. Perioder lengre enn 3-4 uker kritisk.
Dampsperre Ingen dampsperre Ingen risk for vekst av muggsopp Små forskjeller i konstruksjon stor innvirkning på fuktighet! Relativt høy risiko for vekst av muggsopp
Romluft 40% RF 60% 70% 2 mm 80% 90% 100% Vekstgrunnlag for muggsopp 100% RF
Hvordan kartlegge soppskader? Visuell inspeksjon, hulltaking. Prøve? Prøve 8 Soverom, yttervegg Trefiberplate Penselmuggsopper (Penicillium sp.) - Moderat vekst Muggsopp (uidentifisert) - Moderat vekst Middekskrementer - Sparsom forekomst
Materialprøver Gir informasjon om både sporer og vekst. Representerer/dokumenterer skaden (må være representativ og ettersporbar).
Tapeavtrekk Gir informasjon om eventuell sporer og vekst. God start ved mistanke til skader. Viktig ved etterkontroll. Egnet på flater hvor det ikke kan tas materialprøver. Enkel og rask prøvetaking. Holdbar ved lagring.
Spiredyktige muggsoppsporer, prøver tatt med MicroBio Avklarer slekter og arter av muggsopp i luften. Indikerer kilder og årsaker til eventuelle skader. Kan avdekke skjulte skader. Kun spiredyktige sporer (kde/m 3 luft). Øyeblikksbilde. Krever oppdyrking.
5 000 4 000 Antall kde/m 3 3 000 2 000 1 000 0 MEA DG18
Tabell 1. Resultater av MicroBio-analyser, 09.04.2014. (kde/m³ = antall spiredyktige soppsporer- og fragmenter per kubikkmeter luft.) Prøvenr Prøvested Medium Resultater kde/m 3 Total kde/m 3 1 (77143:106328) Ute MEA Fragmentmuggsopper (Geotrichum sp.) 118 Penselmuggsopper (Penicillium sp.) 15 2 (77143:106327) Ute DG18 Penselmuggsopper (Penicillium sp.) 25 Kondensmuggsopper (Cladosporium sp.) 15 3 (77144:106330) 4 (77144:106329) 5 (77145:106332) 6 (77145:106331) 7 (77421:106764) 8 (77421:106763) Kantine 013 MEA Kantine 013 DG18 Korridor 008 MEA Korridor 008 DG18 Fuktstrålemugg (Aspergillus versicolor) 56 Penselmuggsopper (Penicillium sp.) 45 Grønn strålemugg (Aspergillus fumigatus) 15 Penselmuggsopper (Penicillium sp.) 66 Kondensmuggsopper (Cladosporium sp.) 35 Fuktstrålemugg (Aspergillus versicolor) 35 Strålemuggsopper (Aspergillus sp.) 25 Fuktstrålemugg (Aspergillus versicolor) 5 394 Kondensmuggsopper (Cladosporium sp.) 259 Strålemuggsopper (Aspergillus sp.) 107 Penselmuggsopper (Penicillium sp.) 25 Fuktstrålemugg (Aspergillus versicolor) 5 173 Kondensmuggsopper (Cladosporium sp.) 1 357 Strålemuggsopper (Aspergillus sp.) 999 Penselmuggsopper (Penicillium sp.) 999 Kondensmuggsopper (Cladosporium sp.) 150 Penselmuggsopper (Penicillium sp.) 76 Raggråtemugg (Chaetomium globosum) 35 133 40 116 161 5 785 8 528 Kontor 214 MEA Kondensmuggsopper (Cladosporium sp.) 56 56 Kontor 214 DG18 Uidentifisert sopp (sterile hyfer) 25 25 9 (77422:106766) Kontor 225 MEA Penselmuggsopper (Penicillium sp.) 25 Uidentifisert sopp (sterile hyfer) 25 0 (77422:106765) Kontor 225 DG18 Penselmuggsopper (Penicillium sp.) 15 Narrepenselmuggsopper (Paecilomyces sp.) 15 50 30 Referanseprøver Klare indikasjoner på fukt-/ muggsoppskader Ingen indikasjoner på fukt-/ muggsoppskader
Hva består støv av? Utestøv Bygningsstøv Byggestøv Brukerstøv Muggsoppsporer
Gode prøver Hensiktsmessige Hvilke typer prøver er egnet for å avklare skadebildet? Gjennomtenkte Hvor og når skal prøvene tas? Hvor mange? På hvilken måte (passiv/aktiv prøvetaking)? Avklarende Gi mest mulig direkte svar. Eksempel: luftmålinger påviser eventuelle tegn til skjult vekst av muggsopp, men gir ikke eksakt kunnskap om skadeomfanget.
Dårlige prøver Utilstrekkelige Stikkprøver kan gi viktig informasjon, men gir kun fragmentarisk avklaring av skadebildet. Ukritisk bruk av utstyr, inklusive hunder, er ikke akseptabelt. Feilaktige Feil metode gir resultat som ikke avklarer spørsmålene. Eksempel: oppdyrkingsprøve av brannisolasjon som har vært våt en gang, i forhold til avtrekksprøver fra tilstøtende materialer som både kan ha stått våte lengre og lettere angripes av muggsopp.
Stygge prøver Spekulative Brukes for å oppnå spesielle mål (muggsopp er kun vikarierende argument) eller spre usikkerhet og frykt (og derved få lov til å gjennomføre videre undersøkelser). Unødvendige Det er for eksempel ikke nødvendig å ta en MVOC-måling hvis det er synlig vekst av muggsopp på en veggflate. Fraværende I mange tilfeller alvorlig fordi man ikke har forståelse for skadebildet. Vurderinger og eventuelle tiltak blir derfor ofte feil!
Tiltak Er det nødvendig med tiltak? Hvilke tiltak er hensiktsmessige? Kartlegge skadeomfang og årsaker. Stanse/redusere fukttilgangen Skifte infiserte materialer Vaske gjenværende faste materialer/konstruksjoner Forebygge Har tiltakene hatt ønsket effekt? Dokumentasjon Kjemikaliebehandling av muggsopp er ALDRI et godt alternativ!
Foreløpig rapportering Gamle skader? Soppsanering Tiltak Bygning Innbo Inneklima Etablerte skader? Tørking Kun vann? Kastes Rengjøres Tørkes Oppfølgende kontroll Etterkontroll Vannskadet område Tilstøtende område Personlig verneutstyr Avgrensning U T B E D R I N G S F A S E Dokumentasjon
Tiltak Muggsoppinfiserte materialer må vurderes individuelt med hensyn til tiltak. Fjerne ødelagte materialer og materialer som er enklere eller billigere å skifte ut enn å rengjøre. Bruk av soppdrepende kjemikalier er ikke nødvendig eller hensiktsmessig den fysiske bearbeidingen er vesentlig. Etterkontroll er viktig for å kontrollere og dokumentere effekten av tiltaket.
Rengjøring av infiserte flater hva skjer? Etter rengjøring - noe misfarging gjenstår Fragment og enkelte sporer Rikelig vekst
Personlig verneutstyr Støvmaske og kjeledress eller engangsdress må benyttes ved riving og opphold i saneringsområdet. Støvmaske og overtrekkstøyet anbefales tatt av ved bevegelse utenfor saneringsområdet.
Eksponering Kritiske verdier Normale verdier Avdekking/utbedring Ny eksponering Skade Tid Eksponering ved sanering av muggsopp Kritiske verdier Eksponering Tid
Sikring av saneringsområdet Lokal avskjerming anbefales, undertrykksventilering må vurderes. Materialer som rives må enten transporteres direkte ut via vindu direkte i container eller pakkes inn i forseglet emballasje før transport ut fra saneringssonen. Skadeområder må kontrolleres på nytt etter avdekking. Gjenværende overflater rengjøres grundig og kontrolleres før gjenlukking.
Sikring av innbo Alt inventar flyttes ut fra saneringsområdet før avdekking. Alternativt kan det beholdes hvis det dekkes med en byggeplast som tapes ned mot gulvet eller forsegles godt på annen måte. Inventar som er direkte angrepet av muggsopp må vurderes individuelt med hensyn til eventuelle behandling, lagring eller kassering før det tas ut av saneringssonen. Innbo som antas å være forurenset ved støvdeponi bør støvtørkes før utflytting og lagring.
Avskjerming av ventilasjonskanaler
Korrekt kunnskap og erfaring er viktig for å forstå skader!
Takk for meg Spørsmål?