NIFnytt Elektronisk medlemsblad fra Norske Inkassobyråers Forening Generalsekretæren har ordet side 2 Private gjeldsforhandlinger side 7 Styrets handleplikt ved tap av egenkapital side 14 Side 1 av 20
Leder av generalsekretær Thor A. Andersen BERRE LEKKERT Jeg syns juletiden er helt topp, jeg. Lise, Hilde og jeg pynter juletreet vårt i forværelset og legger juleduker på besøksbordene og henter frem julestjerner og julepynt. Trivsel er viktig! Og detta kan vi! I tillegg er vi så heldig å være medlemmer i et kontorfellesskap som også legger vekt på trivsel. En av de siste dagene før julaften møtes vi til felles lunsj med ektefeller, barn og barnebarn og bare koser oss. Året som har gått Nok et hektisk år er tilbakelagt. Jeg gleder meg til å se dette året oppsummert i styrets beretning, som man etter hvert må begynne å skrive på. Like spennende blir det å legge frem årets regnskap. Stor deltagelse på møter og kurs kombinert med forsiktighet på kostnadssiden bør gi pene tall. Apropos kurs; siste kvartal har det vært arbeidet mye med kurstilbudet. Bare logg dere på våre hjemmesider så vil dere se at det er en rekke spennende og nyttige kurs som nå er lagt ut i 2008. Og, flere vil komme! Og så, vil vi sende over det som vi nå tror kan være den siste, endelige versjonen av bransjenormen til Datatilsynet for godkjenning. Kryss fingre og tær! Så vil jeg avslutte med å ønske dere alle en innholdsrik og hyggelig julefeiring og et ønske om et spennende og lukrativt nytt år! Vil du ha inn en kunngjøring, noe du vil dele med andre, en annonse eller annet i NIFnytt? Ta kontakt med oss pr. telefon 33 46 95 60, eller send oss en e-post: lise@inkasso.no Side 2 av 20
Innholdsfortegnelse: Leder........side 2 Møtekalender 2008.......side 3 Kurskalender 2008.......side 3 Formannen s hjørne side 4 HSH Overføring av ferie fra 2007 til ferieåret 2008...... side 5 Private gjeldsforhandlinger....side 8 Styrets handleplikt ved tap av egenkapital......side 14 ErgoGroup s spalte..side 16 Informasjon om vårens kurs...side 17 EDB Business Partner AS Informer...... side 18 Litt juletradisjoner sånn helt på tampen side 20 Møtekalender 2008 Lovutvalget Styremøte Lovutvalget Generalforsamling/ Bransjetreff Styremøte Lovutvalget Styremøte 24. januar 07. februar 11. mars 27. - 28. mars 15. april 06. mai 17. juni Kurskalender 2008 Kurs III Kurs I Kurs II Kurs III Kurs I Kurs II Påfyllingskurs Namsfogden Påfyllingskurs 31. januar 08. - 10. april 03. - 06. juni 02. oktober 22. - 24. september 18. - 21. november Dato bestemmes på nyåret 14. - 15. oktober HMS kurs 05. februar Kurs med Tone Thomassen 14. februar - se beskrivelse på side 17 Kurs med Tone Thomassen 10. april - se beskrivelse på side 17 Kurs med Tone Thomassen 29. mai - se beskrivelse på side 17 Side 3 av 20
Formannen av Baard Sig. Bratsberg KrediNor AS Omdømme er krevende, både i relasjon til egen bedrift men enda vanskeligere når det gjelder en hel bransje. Inkassobransjen er svært utsatt uansett hva vi gjør. Det har vi lært å forholde oss til. Klagestatistikken fra Inkassoklagenemnda taler, for de innvidde, et klart språk. Det tråkkes innimellom feil, men svært sjelden. Vi snakker om klager under en promille av totalt antall saker. Det medfører ikke at vi skal være tilfreds for vi kan alltid bli bedre, og for den det gjelder kan følelsen av feilbehandling være vond. I de aller fleste tilfellene hvor feil begås er årsaken manglende kontroll. Kontroll enten over det som sies eller det man gjør. I to tilfeller i år har Kredittilsynet inndratt foretaksbevillingen hos to selskaper. Den ene saken er påklaget til departementet, og som leder av bransjeforeningen skal jeg avstå fra konkret å kommentere sakene. Generelt er det klart at den media oppmerksomhet slike saker får er skadelig for alle i bransjen. Oppslagene blir i tillegg til de konkrete forhold, som egentlig får liten oppmerksomhet, rettet mot den virksomhet bransjen generelt utøver. Og negativ vinkling får størst oppmerksomhet. Bransjemessig blir det umulig å kommentere slike hendelser selv om de får aldri så store omdømmemessige konsekvenser. Hvis noen ønsker å sette et nyttårsforsett som monner er kontroll kanskje det viktigste begrepet både i relasjon til våre menneskelige og tekniske ressurser. Gledelig i år er at vi rett før jul har ferdigstillet et stort arbeid med å lage en bransjenorm i forhold til personopplysningsloven. Den er blitt veldig bra og skaper et lett forståelig rammeverk for alle. Stor takk til alle som har deltatt i utarbeidelsen. Om en snau uke senker antakelig roen seg over de fleste. Nok et år er omme. På vegne av alle medlemmene vil jeg takke de tre ansatte i Foreningen for innsatsen i år og ønske dem, og alle andre, en riktig god jul. I tillegg har jeg de beste forhåpninger for det kommende året. Baard Sig. Bratsberg Side 4 av 20
HSH Overføring av ferie fra 2007 til ferieåret 2008 Rett til feriefritid i løpet av ferieåret. Mange arbeidsgivere står overfor den samme problemstillingen hvert år en eller flere arbeidstakere har ikke fått avviklet alle feriedagene i løpet av året, og arbeidsgiver ønsker heller ikke å pålegge avvikling av disse feriedagene en hustrig november- eller desemberdag. Det er i slike situasjoner det gjerne oppstår et spørsmål om arbeidstakers rett til å overføre feriedager fra inneværende ferieår til påfølgende ferieår. Er det adgang til det etter ferielovens bestemmelser? Utgangspunktet etter ferieloven er at alle arbeidstakere har rett til feriefritid på 25 virkedager hvert ferieår. Virkedager er definert i ferieloven 5 nr 4, første ledd som virkedager regnes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager. Det tilsvarer årlig feriefritid på fire uker og en dag. I tillegg kommer eventuell tariffavtalefestet feriefritid på fem virkedager, dvs den femte ferieuken. Dersom både den lovfestede og den avtalefestede ferien legges til grunn, vil arbeidstaker ha krav på 30 virkedager ferie hvert ferieår. For å sikre arbeidstaker nødvendig avkobling fra arbeidssituasjonen, har arbeidsgiver ansvaret for at både den lovfestede og den avtalefestede ferien avvikles i løpet av ferieåret. Arbeidstaker har således ingen ubetinget rett til å overføre feriefritid til påfølgende ferieår. Det kan imidlertid være ulike grunner til at ferie ikke er avviklet i løpet av ferieåret. Ferieloven åpner derfor for at deler av den totale feriefritid kan overføres til påfølgende ferieår. Forutsetningen er at det skjer ved en skriftlig avtale mellom partene. Skriftlig avtale om overføring av ferie til påfølgende ferieår Ferieloven 7 nr 3 fastslår at arbeidsgiver og arbeidstaker ved skriftlig avtale kan bli enige om å overføre inntil 12 virkedager til påfølgende ferieår. Grensen på 12 virkedager er absolutt. Det vil si at adgangen til å overføre feriefritid for arbeidstaker med 5 dagers uke begrenser seg til 10 arbeidsdager. Avtaler i strid med dette er ikke gyldig, og ingen av partene er bundet av en slik avtale. Dette gjelder imidlertid bare feriefritid etter ferieloven. De ekstra feriedagene kan avtales overført til påfølgende ferieår. Disse dagene kommer da i tillegg til de 12 virkedagene (2 ukene) som følger av ferieloven 7. En avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om overføring av feriefritid til påfølgende ferieår, er en avtale som kun gjelder mellom avtalepartene. Arbeidstaker kan således ikke påberope avtalen overfor en eventuell ny arbeidsgiver. Overføring av ferie som ikke er avviklet pga sykdom Ferieloven 9 nr 1, tredje ledd regulerer rett til overføring av feriefritid i de tilfelle arbeidstaker ikke har fått avviklet feriefritiden som følge av sykdom i løpet av ferieåret. Arbeidstaker har da rett til å kreve inntil 12 virkedager feriefritid overført til påfølgende ferieår. Arbeidstaker må eventuelt fremsette kravet om overføring av feriedagene i løpet av ferieåret. fortsetter Side 5 av 20
Konsekvensen er at arbeidstaker samlet sett kan avtale overføring av 12 virkedager etter ferieloven 7 og kreve overføring av 12 virkedager etter sykdom etter ferieloven 9, til sammen 24 virkedager. Feriepengeutbetaling ved overføring av ferie Ferielovens hovedregel er at feriepenger skal utbetales når ferie tas. Ved overføring av ferie skal tilsvarende del av feriepengene overføres til neste år. De overførte feriepengene utbetales når overført ferie avvikles. Mange bedrifter velger å utbetale feriepenger samlet i juni måned og lønn de andre 11 månedene i året. Hvis arbeidstaker blir syk etter juni måned, vil overføring av feriepenger til påfølgende ferieår ikke være mulig. Arbeidstaker vil da motta vanlig lønn i perioden hvor overført ferie avvikles. I de tilfeller hvor arbeidstaker har til gode ferie, men verken har krevd ferie, overført eller inngått avtale om overføring, vil ferien falle bort. Arbeidstaker har da krav på å få utbetalt de feriepengene han har til gode. Dersom bedriften har betalt ut feriepenger samlet i juni, vil arbeidstakeren ha krav på lønn. Tilgodhavende skal utbetales første lønningsdag i nytt ferieår. Av advokat Malin Smit i Arbeidsgiveravdelingen i HSH. Fikk du ikke med deg forrige utgave NIFnytt: Sjekk her: http://www.inkasso.no/document/nifnyttindex.htm Side 6 av 20
Private gjeldsforhandlinger av advokat Jan Erik Myrvold direktør Kreditorforeningen Øst 1.1. De fleste bedrifter vil på et eller annet tidspunkt motta forespørsler om å ettergi hele eller deler av bedriftens tilgodehavende hos en kunde. Som regel har det forut for slike henvendelser vært et langvarig betalingsmislighold hos kunden, i noen tilfelle med en resultatløs inkassopågang. En kredittsjekk av kunden vil ofte vise en negativ utvikling, både når det gjelder de regnskapsmessige resultatene hos kunden, og i utviklingen antallet betalingsanmerkninger. I tillegg vil de eiendeler som kunden har vært pantsatt til fordel for en eller flere finansinstitusjoner. Advokat Jan Erik Myrvold Når inkassopågangen ikke har gitt resultater, vil en begjæring om konkurs fremstå som en løsning som kreditor vurderer. Også for skyldneren vil dette være en aktuell mulighet som han plikter å vurdere. For begge parter vil en konkurs fremstå som en løsning man i det lengste unngår. Dersom bedriftens økonomiske problemer skyldes en forbigående situasjon, kan alternativet med gjeldsforhandlinger da kunne fremstå som en løsning som både ivaretar kreditors og skyldnerens interesser. Oppnår man å sikre skyldnerens fortsatt eksistens gjennom en gjeldsforhandling, vil det ivareta både samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske interesser, samtidig som kreditor forhåpentligvis beholder skyldneren som en fremtidig kunde. Jeg skal i det følgende gi en vurdering av hvordan henvendelser om gjeldsettergivelse bør behandles, og hvilket beslutningsgrunnlag som bør avkreves før man tar standpunkt til henvendelsen. 1.2. Kvaliteten på det materialet som vedlegges en henvendelse om gjeldsettergivelse, og derved også beslutningsgrunnlaget for kreditor til å ta standpunkt til henvendelsen, er varierende. I noen tilfelle er henvendelsen utformet av kunden selv, uten noen juridisk eller økonomisk bistand, noe henvendelsen bærer preg av. I andre tilfelle er anmodningen vel gjennomarbeidet, og inneholder den dokumentasjonen som er nødvendig for å kunne ta standpunkt til henvendelsen. fortsetter Side 7 av 20
Det bør være et ubetinget krav at henvendelser om gjeldsettergivelse, og de vedlegg som følger med slike henvendelser, gir kreditor et tilfredsstillende grunnlag til å kunne ta standpunkt til det forslaget som fremsettes. I motsatt fall bør man be om få oversendt den dokumentasjonen som mangler, evt. henstille skyldneren til å søke sakkyndig bistand før han retter en ny henvendelse til kreditorene. 1.3. I motsetning til offentlige gjeldsforhandlingene som behandles av tingretten, er de private gjeldsforhandlingene ikke regulert ved lov. En aksept av en anmodning om gjeldsettergivelsen er i realiteten en avtale mellom kreditor og skyldneren om at den sistnevnte på visse betingelser skal få ettergitt eller redusert sin gjeld. Konsekvensen av dette er at det er opp til den enkelte kreditor å godta eller å avslå anmodningen, og uten at det er nødvendig å begrunne standpunktet. Et flertall av kreditorene kan med andre ord ikke binde et mindretall til å godta anmodningen. Det må foreligge tilslutning fra samtlige kreditorer for at gjeldsforhandlingene skal kunne gjennomføres. Selv om de private gjeldsforhandlingene ikke er lovregulert, kan man likevel trekke veksler på den lovgivningen som gjelder for offentlige gjeldsforhandlinger både når det gjelder behandlingsmåten og kravet til dokumentasjon. Jeg skal i det følgende skissere den prosedyren som normalt bør følges og hvilket beslutningsgrunnlag som bør kreves ved henvendelser om gjeldsettergivelse. 1.4. I anmodningen om gjeldsettergivelse bør det fremgå hva som er årsaken til betalingsproblemene, og hvordan de tenkes løst. Dersom det tilbys en nærmere angitt dividende av kravet, skal det fremgå når oppgjøret av dividenden skal finne sted, og på hvilken måte utbetalingen av dividende tenkes finansiert. Hvis det foreligger et tilsagn om innskudd om kapital fra aksjonærer/eiere, bør det fremgå hvilket tilsagn som i så fall er gitt. Det samme gjelder også ved tilsagn om lån fra finansieringsinstitusjoner. Er det tvil om opplysningene om finansiering medfører riktighet, bør man i nødvendig grad be om å få oversendt dokumentasjon på finansieringen, evt. fullmakt til å kontakte den eller de som skal finansiere utbetalingen av dividenden. Som vedlegg til anmodningen skal det følge en kopi av siste reviderte årsregnskap, inkl. styrets og revisors beretning, samt siste perioderegnskap. For å sikre at det ikke har skjedd noen forfordeling blant kreditorene i tiden før anmodningen fremsettes, bør man også om nødvendig be om å få fremlagt utskrift av leverandørreskontroen pr. årsskiftet, evt. halvårsskiftet, samt ved siste perioderegnskap. De pantstillelser som skyldneren har foretatt forutsettes å fremgå av notene til årsregnskapet. fortsetter Side 8 av 20
De pantstillelser som skyldneren har foretatt forutsettes å fremgå av notene til årsregnskapet. For å kunne ta et standpunkt til det forslaget til dividende som fremsettes, er det nødvendig å få informasjon om den samlede størrelsen på kundens gjeld, og hvordan denne fordeler seg på hhv. krav kl.1, lønn og feriepenger, kl. 2, mva. og skattetrekk, samt uprioriterte krav. Videre må man, med mindre regnskapet gir fyldestgjørende opplysninger om dette, ha informasjon om hvilke eiendeler bedriften eier, samt den antatte verdien på disse. 1.5. Basert på de opplysninger som skyldneren oversender vil det normalt bli fremsatt et forslag til dividende. Et slikt forslag må, med mindre noen annet uttrykkelig angis, forutsettes å bygge på en likebehandling av krav som har samme prioritet ved en evt. konkurs. Videre må det forutsettes at forslaget innebærer at kreditorer med bedre prioritet får full dekning før det gis dekning til kreditorer med dårligere prioritet. I praksis innebærer det at krav på lønn og feriepenger, samt mva. og skattetrekk dekkes fullt, mens det tilbys en dividende til prioriterte fordringshavere. Prinsippet om likebehandling av kreditorene utelukker ikke at man i anmodningen for eksempel forutsetter at kreditorer under et gitt minimumsbeløp skal få fullt oppgjør av sitt tilgodehavende. Forutsetningen er imidlertid at dersom likhetsprisnippet fravikes, skal dette uttrykkelig fremgå av anmodningen, slik at kreditorene kan ta standpunkt til om dette godtas. I prinsippet står skyldneren fritt til å vurdere hvilken dividende som skal tilbys. Tilbudet kan således omfatte en viss dividende av hovedstolen, mens påløpte renter forutsettes frafalt i sin helhet. 1.6. Før man tar standpunkt til en anmodning om gjeldsettergivelse må man som før nevnt sikre at man har et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag for avgjørelsen. Mangler man opplysninger for å kunne ta en kvalifisert beslutning, må man tilskrive skyldneren og be om ytterligere opplysninger eller be om fullmakt til å innhente opplysninger fra regnskapsfører, revisor eller skyldnerens bankforbindelse. 1.7. Når man har fått et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag, vil avgjørelsen av om forslaget skal godtas eller ikke, avhenge av om tilbudet avspeiler den reelle økonomiske situasjonen hos skyldneren. Dersom økonomien i bedriften tilsier et bedre tilbud, eller at en konkurs vil gi en bedre økonomisk løsning, bør anmodningen som hovedregel avslås. Det samme gjelder også dersom skyldneren ikke imøtekommer en anmodning å oversende et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag. fortsetter Side 9 av 20
I noen tilfelle kan et avslag på anmodningen være begrunnet i en antakelse om at det har skjedd en forfordeling av kreditorene, for eksempel ved aksjonærene har tappet bedriften for midler, eller ved at noen enkeltkreditorer har fått full dekning i motsetning til andre. I en slik situasjon kan en konkurs fremstå som et riktigere alternativ. Det vil da kunne være aktuelt å kreve omstøtelse av transaksjoner som skyldneren har foretatt innenfor et visst tidsintervall før konkursen, eller fordi transaksjonene innebærer en utilbørlig begunstigelse av en fordringshaver på bekostning av andre fordringshavere. Selv om anmodningen om gjeldsettergivelse er saklig begrunnet og forsvarlig i forhold til skyldnerens økonomiske situasjon, kan det i enkelte tilfelle likevel være grunnlag for å avslå anmodningen. Dette vil være tilfellet dersom det foreligger et særlig grunnlag for ansvar hos ledelsen eller tillitsmenn for det tilgodehavende man har hos kunden. Et slikt grunnlag kan bygge på reglene om ansvar for skadevoldende handlinger. Hvis anmodningen om gjeldsettergivelse godtas, skal det enten fremgå at anmodningen eller av aksepten at forutsetningen for gjeldsettergivelsen er at det foretas et oppgjør av den tilbudte dividenden til fastsatt tid. 1.8. Jeg understreker avslutningsvis at de fleste anmodninger om gjeldsettergivelse er reelt begrunnet, og fremstår som en mer hensiktsmessig løsning enn en konkurs. Forutsatt at gjeldsettergivelsen gjennomføres på en korrekt måte og gir kreditorene all relevant informasjon, vil den som regel gi kreditorene en bedre økonomisk løsning enn en konkursbehandling. 2. ANSVAR FOR LEDELSEN MV. I SELSKAPER 2.1. Har man levert varer eller tjenester til et selskap der deltakerne ikke har ansvar for selskapets forpliktelser, typisk et aksjeselskap, er hovedregelen at det kun er selskapet som er ansvarlig for å betale fakturaen for varene eller tjenestene. Blir fakturaen ikke betalt, vil inndrivelsen av kravet måtte skje mot selskapet, og ved betalingsmislighold vil et oppgjør være betinget av at selskapet har midler som kan tjene som sikkerhet for at oppgjør finner sted. Tas selskapet tatt under konkursbehandling, og det ikke er midler i boet til å dekke fordringen, er fordringen tapt. I noen tilfelle kan det tenkes at også andre enn selskapet, så som daglig leder, styremedlemmer, aksjeeiere eller revisor, kan holdes ansvarlig for forpliktelser som er stiftet på vegne av selskapet, med andre ord et ansvar overfor enkeltkreditorer. Videre gir bl.a. aksjeloven hjemmel for å holde de samme organer ansvarlig overfor selskapet som sådan. I et tilfelle hvor selskapet blir tatt under konkursbehandling kan boet gjøre gjeldende fortsetter Side 10 av 20
krav mot tillitsmenn eller aksjeeiere i selskapet, og slik at kravet derved kommer kreditorfellesskapet til gode. Jeg skal i det følgende gå nærmere inn på vilkårene for å fremme krav mot selskapets ledelse, tillitsmenn, eiere og revisor. 2.2. Aksjeloven 17-1 har følgende bestemmelse: Selskapet kan kreve at styremedlemmer, medlemmer av bedriftsforsamlingen, daglig leder, aksjeeiere, eller granskere erstatter tap som de forsettlig eller uaktsomt har voldt under utførelsen av sin oppgave. I motsetning til aksjeloven av 1976 har den någjeldende aksjeloven av 1997 ingen bestemmelse om ansvar for tillitsmenn og aksjeeiere overfor enkeltkreditorer. Som jeg skal komme tilbake til utelukker ikke det at enkeltkreditorer kan fremme krav om ansvar mot ledelsen. Ansvarsgrunnlaget overfor enkeltkreditorer vil på samme måte som i aksjeloven 17-1 være et erstatningsansvar for forsettlige eller uaktsomme skadevoldende handlinger. Den nye samvirkeloven av 29. juni 2007, som trer i kraft 1. januar 2008, har en noe annen utforming av ansvarsbestemmelsen enn i aksjeloven. Samvirkeloven 153 (1) lyder som følger: Foretaket, medlem eller andre kan krevje at dagleg leiar, styremedlem, medlem av representantskapet eller kontrollkomiteen, granskar eller medlem skal erstatte skade som dei i den nemnde eigenskapen forsettleg eller aktlaust har valda vedkomande. Som man ser av ansvarsbestemmelsen for samvirkeforetak er den gjort generell, i den forstand at den hjemler ansvar både overfor samvirkeforetaket, medlemmer av foretaket og enkeltkreditorer. I praksis vil imidlertid forskjellene i utforming av ansvarsbestemmelsene i aksjeloven og samvirkeloven ikke ha noen betydning for ledelsens ansvar. Bestemmelsene om ansvar i aksjeloven 17-1 og samvirkeloven 153 (1) vil også gjelde for varamedlemmer til styret, forutsatt at de har deltatt i den beslutningen som volder skade. Det samme gjelder også for medlemmer i avviklingsstyret eller andre organer som er i funksjon under avviklingen av et selskap. 2.3. Selv om aksjeloven som nevnt ikke har noen bestemmelse om ansvar overfor andre, eksempelvis enkeltkreditorer, er det sikker rett at bla. enkeltkreditorer kan kreve erstatning av den eller de personer i selskapet fortsetter Side 11 av 20
som forsettlig eller uaktsomt har forårsaket tapet. Dette følger som før nevnt av de alminnelige regler om ansvar for forsettlige eller uaktsomme skadevoldende handlinger. Bestemmelsen i aksjeloven og samvirkeloven kan ses som en lovfesting av den alminnelige erstatningsrettslige skyldregelen. Denne ulovfestede skyldregelen kommer til anvendelse også overfor andre personer enn de som konkret omfattes av opplistingen i aksjeloven 17-1 og samvirkeloven 153 (1). 2.4. En forutsetning for ansvar både etter spesialbestemmelsene i aksjeloven og samvirkeloven, og for ansvar etter den alminnelige erstatningsrettslige skyldregelen er at vedkommende kan bebreides for handlingen, at det har oppstått et tap, og at det er en årsakssammenheng mellom handlingen og tapet. Hvorvidt det foreligger et ansvar for den enkelte medlem i styret, aksjonær eller ledelsen må bedømmes individuelt. Dette innebærer at det ikke er nødvendig å fremme et kollektiv ansvar mot et styre, og det enkelte styremedlem kan heller ikke kreve seg frifunnet med den begrunnelse at også de øvrige styremedlemmene skulle vært saksøkt. Grunnlaget for et ansvar kan være en aktiv handling, at man for eksempel har stemt for en beslutning i styret. Ansvar kan også begrunnes i at man har opptrådt passivt i en beslutningsprosess; at man ikke har gjort tilstrekkelig for å hindre en skade som andre er i ferd med å volde. Det er ingen forutsetning for ansvar at bestemmelser i lov eller vedtekter er overtrådt. På en annen side vil en tilsidesettelse av bestemmelser, lov eller vedtekter stå sentralt i vurderingen av om det foreligger en ansvarsbetingende skadevoldende handling. I vurderingen av styrets ansvar vil de regler som gjelder for styrets ansvars- og kontrollfunksjoner være av vesentlig betydning. Det samme gjelder bl.a. kravet i aksjeloven om forsvarlig aksjekapital og om handleplikt ved tap av egenkapital. Overfor leverandør av varer og tjenester til selskapet vil det grunnleggende spørsmålet være om noen i styret, ledelsen eller aksjonærer kan holdes ansvarlig for oppgjør av leverandørens tilgodehavende, selv om selskapet er den formelle kontraktsmotparten. Ansvar ved siden av selskapet kan tenkes ved uaktsomhet i forbindelse med kontraktsslutningen. Dersom ledelsen eller den som inngår kontrakten er kjent med at det er en åpenbar fare for at selskapet ikke vil være i stand til å betale for leveransen, plikter man å informere leverandøren om dette før levering finner sted. Dette følger av den alminnelige lojalitetsplikten i kontraktsforhold. Unnlater man å gi slik informasjon, kan ansvar pådras for den/de som kan bebreides for mangelen på informasjon. fortsetter Side 12 av 20
Hvis det er et vurderingsspørsmål om selskapet vil være i stand til å oppfylle kontrakten, vil ansvarsspørsmålet avhenge av om vurderingen til de som har handlet på vegne av selskapet er forsvarlig. Gir man for eksempel beroligende opplysninger om selskapets økonomi, vil det kunne gi grunnlag for ansvar dersom det ikke var dekning for disse opplysningene. Når det er påført et tap som kan kreves erstattet, er skadevolderen ansvarlig for hele tapet. Er det flere ansvarlige, vil samtlige ansvarlige som hovedregel hefte solidarisk for hele tapet. 2.5. Etter aksjeloven er det generalforsamlingen som avgjør spørsmålet om erstatningskrav på vegne av selskapet, jfr. aksjeloven 17-3. Hvis generalforsamlingen beslutter ansvarsfrihet eller forkaster et forslag om å kreve erstatning, kan aksjeeiere som utgjør minst en tidel av aksjekapitalen gjøre erstatningskravet gjeldende på vegne av selskapet og i selskapets navn. Hvis selskapet er tatt under konkursbehandling, tilligger det bostyret å ta standpunkt til om et erstatningskrav skal forfølges. Er det tvilsomt om boet bør gjøre gjeldende sin rett, skal beslutningen forelegges skiftesamlingen til avgjørelse. Hvis det besluttes å ikke fremme kravet på boets vegne, kan en fordringshaver som har stemt i mot under visse betingelser fremme kravet på boets vegne. Aksjeloven 17-6 åpner for at bla. kreditorer som er påført tap som en konsekvens av at selskapet er påført tap, også kan fremme krav på egne vegne. En slik kreditor er imidlertid bundet av selskapets skadeoppgjør og må stå tilbake for selskapets krav. Når det angis at kreditoren er bundet av selskapets skadeoppgjør, forutsetter det at selskapet har lagt til grunn at det foreligger erstatningsansvar og at det er reist søksmål eller i det minste forhandlet om ansvaret og erstatningens størrelse. Hvis så er tilfellet er kreditoren bundet av skadeoppgjøret, selv om han mener at resultatet er uakseptabelt. Skadeoppgjøret kan imidlertid angripes dersom det må legges til grunn at den ansvarlige er søkt beskyttet på en måte som er illojal i forhold til kreditorenes interesser. Dersom en kreditor fremmer krav på egne vegne for tapt som er påført selskapet, vil vedkommende ikke kunne kreve mer enn sin forholdsmessige andel av selskapets tap For skade som er voldt en kreditor direkte, med andre ord ikke indirekte ved at selskapet er påført tap, eksempelvis ved uaktsom opptreden under en kontraktsslutning, kan kreditoren gjøre slikt ansvar gjeldende uavhengig av de særlige regler som gjelder for krav som er voldt selskapet. En slik kreditor kan for egen regning og risiko fremme krav og reise søksmål for hele sitt tap mot den eller de ansvarlige, uten å måtte innhente generalforsamlingens beslutning. Dette gjelder både i og utenfor konkurs. Side 13 av 20
2.6. Spørsmålet om revisors ansvar for skadevoldende handlinger er regulert i revisorloven 8-1. Bestemmelsen hjemler ansvar for forsettlige eller skadevoldende handlinger og gjelder både overfor selskapet, aksjeeiere og enkeltkreditorer. Styrets handleplikt ved tap av egenkapital av advokat Tone Thomassen Advokatene Berit Heide & Tone Thomassen Aksjeloven påbyr på generelt grunnlag aksjeselskaper å ha forsvarlig egenkapital. Ved betydelig tap av egenkapital påleger loven selskapets styre en handleplikt. Reglene er vedtatt for å sikre selskapskapitalen og ivareta hensynet til selskapskreditorene. Bakgrunnen for regelen er også at styret har det overordnede ansvar for forvaltningen av selskapet. I denne forbindelse skal styret blant annet holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling. Handleplikten inntrer der selskapets egenkapital har blitt lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget virksomheten i selskapet. Tolkingen av bestemmelsen reiser flere problemstillinger. Loven inneholder svært skjønnsmessige uttrykk. Det blir derfor en sentral oppgave å forsøke å fastlegge hvordan begrepet egenkapital skal tolkes i denne sammenhengen og hva som ligger i begrepet forsvarlig. Advokat Tone Thomassen I de fleste sammenhenger betyr begrepet egenkapital eiendeler minus gjeld. Det er den reelle egenkapitalen som aksjelovens bestemmelser retter seg mot. Det innebærer at styret skal ta hensyn til merverdier i eiendeler, uansett om det er adgang til å balanseføre dem. Ved vurderingen av om selskapets egenkapital er forsvarlig, må styret også ta hensyn til eventuelle forpliktelser som ikke fremgår av balansen. Vurdering av hva som er forsvarlig egenkapital, må skje ut fra de konkrete forholdene i hvert selskap. Bransjepraksis vil imidlertid kunne gi en indikasjon på hav som anses forsvarlig innen en bestem bransje. De objektive kriteriene som ordlyden i bestemmelsen utnevner som relevante i forsvarlighetsvurderingen, er risikoen ved og omfanget av selskapets virksomhet. fortsetter Side 14 av 20
Et relevant moment er således om selskapet er i en startfase eller om det har eksistert i noen år er i en normal driftsfase. Også andre økonomiske forhold i selskapet kan komme inn i styrets forsvarlighetsvurdering. Sammensetningen av selskapets fremmedkapital, foruten ansvarlig lånekapital, kan for eksempel være av betydning. Et annet moment i forsvarlighetsvurderingen kan være hvordan investeringsmarkedet er for tiden. Et selskaps forsikringsdekning kan videre være relevant i vurderingen av omselskapets reelle økonomiske stilling er forsvarlig. Aksjeloven sier ikke noe om hvilke forutsetninger som skal legges til grunn når styret skal vurdere verdiene på eiendeler og gjeld for å ta stilling til om egenkapitalen er forsvarlig. Regnskapsloven pålegger imidlertid styret uttrykkelig å ta stilling til om forutsetningene for fortsatt drift i selskapet er oppfylt. Forutsetningen for fortsatt drift må videre vurderes med utgangspunkt i selskapets ressurser i dag og forventet inntjening i fremtiden. I juridisk litteratur nevnes det tre indikasjoner angående selve driften som kan tyde på at forutsetningen om fortsatt drift bør vurderes på ny. Disse er tap av nøkkelpersonell uten at personalet blir erstattet, tap av vesentlig marked, franchise, lisens eller hovedleverandør, og problemer med arbeidskraft eller mangel på viktige leveranser. Hvis det må antas at vilkårene for styrets handleplikt foreligger, skal styret straks behandle saken. Styret plikter å vurdere situasjonen og foreslå aktuelle tiltak for generalforsamlingen. - Dette er artikkel nr. 2 i en serie på 3 om styrets oppgaver. I neste NIFnytt kommer en artikkel om styreansvar. Jeg benytter anledningen til å ønske alle lesere av NIFnytt en riktig god jul og et godt nytt år! Tone Thomassen: tlf: 33 13 77 81, mobil: 90 62 62 77, e-post: tone@advokatthomassen.no Side 15 av 20
ErgoGroups s spalte God Jul og Godt Nytt År! Vi i ErgoGroups NIF Kundeteam vil gjerne benytte anledningen til å ønske alle NIF s medlemmer en God jul og et riktig Godt Nytt År!! Det er med stor glede at vi kan konstatere at vi snart er tilbake der vi slapp for en 2-3 års tid siden. Vi i ErgoGroup har igjen stort fokus på inkassobransjen, og utvikler produkter og løsninger vi ser dere har stor bruk for i det daglige. Vi vil også ganske snart være tilgjengelige/integrerte i de fleste fagsystemene dere benytter. Takket være deres tilbakemeldinger vil 2008 bli et spennende år, der fokus på effektivisering og smarte løsninger vil stå i fokus. Målet vårt er å levere riktig informasjon inn i riktig prosess til riktig tid. Hilsen Per, Dag, Ole og alle andre i ErgoGroup! ErgoGroups NIF kundeteam Vi i kundeteamet forsøker å være så aktiv som mulig ute hos dere, og takker for fint samvær under samlingene i året som har gått. Ta kontakt med personene nedenfor dersom det er noe du lurer på vedrørende våre infotorgtjenester. Fagområde Navn Telefon e-post Tjenesteutvikling Egil Årrestad 900 63 094 egil.arrestad@ergogroup.no Tjenesteutvikling Ole Jonassen 924 01 032 ole.jonassen@ergogroup.no Fagansvarlig Per Stenerud 900 30 935 per.stenerud@ergogroup.no Inkasso Fagansvarlig Vask Dag Rustad 992 37 727 dag.rustad@ergogroup.no Produktsjef Ole Petter Paulsrud 952 42 049 ole.paulsrud@ergogroup.no Side 16 av 20
Ole Jonassen Dag Rustad Per Stenerud Vårens kurs - enkeltkurs Allerede 10. januar setter vi i gang et kurs i den nye tvisteloven. Dette er et kurs som har fått meget god oppslutning med 90 deltagere. Dette er hva vi maks kunne ha i kurslokalet, så her blir det fullt! 5. februar vil det bli satt opp et HMS-kurs som skal gå på Gardermoen. Mer informasjon om dette kommer på nyåret. 14. februar vil advokat Tone Thomassen hjelpe oss med kausjonsansvar og medskyldneransvar - hvordan håndteres det i innfordringsprosessen samt sikring av krav og tvangsfullbyrdelse av disse. 10. april vil Tone holde et kurs i ektefellers formuesforhold, herunder samboere samt selskapsrett. 29. mai vil Tone holde et kurs i god inkassoskikk. Alle disse kursene vil være dagskurs og blir holdt på Clarion Royal Christiania Hotel i Oslo. Vi vil komme nærmere tilbake med invitasjoner til kursene på nyåret. Og husk, disse kursene vil også gi timer i forhold til autorisasjon. Side 17 av 20
NIFnytt nr. 3. 2007 01.11.2007 9. årgang EDB Business Partner informerer. På vår webløsning www.infobank.edb.com får dere tilgang til bl.a.: Det sentrale folkeregister Enhetsregisteret Løsøreregisteret Bilverdi Eiendomsregisteret Borettsregisteret Eiendomsverdi Det Sentrale Motorvognregister CreditInform D&B Norge Telefonkatalogen 1880 Kontakt oss gjerne for mer informasjon eller et tilbud. Vi har egne pristilbud til NIF medlemmer. Kontaktpersoner er som vanlig Terje Svarttjernet eller Terje Mobrenna E-post terje.terje@edb.com Julehilsner fra Terje & Terje Fredfull Jul og et Godt Nytt År Side 18 av 20
Side 19 av 20
Så avslutningsvis denne gangen: Litt om julen/tradisjoner 13. dags jul / Hellige Tre Kongers dag Den 13. dags jul kalles i kristen tradisjon Hellige Tre Kongers dag, og er altså den trettende dag etter julekvelden, den 6. januar. Dagen er til minne om de tre konger, Kaspar, Melchior og Baltasar, som kom fra Østerland til Betlehem og fant Jesusbarnet i krybben. Dagen markerte slutten på romjula. Fortsatt er det noen som tenner et trearmet lys, som symboliserer de tre kongene. 13. dags jul var også en hedensk juledag. For noen var det en tradisjon å spise søtgrøt på 13. dags jul. Man mente at kvelden den 13. dags jul var den farligste i hele året, for da var en farlig vette ute. Den hadde tretten klør og ble derfor kalt trettenkloa, og trollkjerringer og spøkelser var også aktive denne dagen. Den første gjest som kom inn i stua etter trettendagen ble sett nøye på. Hadde han langt og tynt skjegg, kunne de vente seg mye ull i året som kom. Hvis han ikke hadde skjegg, ville det bli dårlig med ull. Trettendedagsværet skal vare i de tretten ukene som følger. Dersom været er annerledes den tredje dagen, kommer været til å følge denne. Så man stjerner denne kvelden ville det bli mye skogsbær. Fikk du ikke med deg forrige utgave av NIFnytt: Sjekk her: http://www.inkasso.no/document/nifnyttindex.htm NIFnytt, Postboks 311, 3201 Sandefjord Besøksadresse: Thor Dahls gt. 1a, tlf.: 33 46 95 60, fax: 33 46 93 13 Redaktør: Lise Kristiansen, e-mail: lise@inkasso.no Ansvarlig redaktør: Thor A. Andersen Side 20 av 20