Utbygging og Drift av Linnorm-feltet PL255

Utbygging og Drift av Linnorm-feltet PL255 Forslag til program for konsekvensutredning 9. mars 2012 Partnere:

Forord Rettighetshaverne i utvinningstillatelse PL255 har startet en planleggingsprosess for utvikling av Linnorm-feltet. I første omgang legges det frem for offentlig høring et forslag til program for konsekvensutredning i henhold til petroleumslovens bestemmelser. Forslaget til utredningsprogram er utarbeidet i henhold til siste veileder for PUD/PAD, utgitt av Olje- og energi departementet i februar 2010. Forslaget presenterer anbefalt utbyggingsløsning, alternative utbyggingsløsninger, tidsplaner og foreslåtte tema for utredning. Konsekvensutredningsarbeidet vil delvis bygge på regional konsekvensutredning for Norskehavet (RKU Norskehavet, 2003), senere publisert materiale fra nasjonale direktorat/institutt samt myndighetenes Forvaltningsplan for Norskehavet (2009) med underliggende rapporter. Videre vil feltspesifikke problemstillinger utredes og dokumenteres i konsekvensutredningen for Linnorm. Eventuelle kommentarer eller innspill til forslaget anmodes sendt til AS Norske Shell med kopi til Olje- og Energidepartementet. I forståelse med Olje- og energidepartementet er høringsperioden satt til 12 uker. Dette forslaget til program for konsekvensutredning vil også kunne lastes ned fra følgende internettside: www.shell.no. Tananger, 9. mars 2012. 2

INNHOLDSFORTEGNELSE 0 SAMMENDRAG... 5 1 INNLEDNING... 6 1.1 Formålet med utredningsprogram... 6 1.2 Lovverkets krav til konsekvensutredning... 6 1.2.1 Krav i internasjonalt lovverk... 6 1.2.2 Krav i norsk lovverk... 6 1.3 Konsekvensutredningsprosess... 7 1.3.1 Eksisterende utredninger for området... 7 1.3.2 Linnorm-prosess... 7 1.3.3 Tilgrensende KU prosesser... 8 1.4 Tidsplan for konsekvensutredningsprosessen... 9 1.5 Nødvendige søknader og tillatelser... 9 2 Planer for utbygging, anlegg og drift... 10 2.1 Bakgrunn for utbyggingsplanene... 10 2.2 Rettighetshavere og eierforhold... 10 2.3 Feltbeskrivelse... 10 2.4 Andre funn og prospekt i området... 11 2.5 Reservoarbeskrivelse... 12 2.6 Reserver og produksjonsplaner... 12 2.7 Alternative utbyggingsløsninger... 13 2.8 Anbefalt utbyggingsløsning... 14 2.8.1 Havbunnsinstallasjoner... 14 2.8.2 Eksport av gass og kondensat... 14 2.8.3 Anbefalt vertsplattform og modifikasjonsbehov som følge av Linnorm-tilknytning... 15 2.9 Boring og brønn... 16 2.10 Forenklet tidsplan... 16 2.11 Investering og kostnader... 16 2.12 Avvikling av virksomheten... 17 2.13 Helse, miljø og sikkerhet... 17 2.14 Tiltak for å redusere utslipp... 17 3 OMRÅDEBESKRIVELSE... 18 3.1 Kort beskrivelse av området... 18 3.2 Beskrivelse av naturressurser... 19 3.2.1 Fiskeressurser... 19 3.2.2 Sjøpattedyr... 19 3.2.3 Sjøfugl... 20 3.2.4 Bunndyr... 20 3.2.5 Kulturminner... 21 3.2.6 Vernede og spesielt verdifulle/sårbare områder... 21 3.3 Beskrivelse av fiskeriaktivitet... 22 3.4 Beskrivelse av skipstrafikk... 23 4 MILJØMESSIGE KONSEKVENSER OG AVBØTENDE TILTAK... 25 4.1 Utslipp til luft... 25 4.1.1 Bore- og anleggsfase... 25 4.1.2 Driftsfase... 25 4.1.3 Utslippsreduserende tiltak... 26 4.2 Regulære utslipp til sjø... 26 4.2.1 Bore- og anleggsfase... 26 4.2.2 Driftsfase... 27 4.2.3 Utslipps- og miljørisikoreduserende tiltak... 28 4.3 Akutte utslipp til sjø... 28 4.4 Fysiske inngrep... 29 4.5 Kulturminner... 29 4.6 Miljøovervåking... 29 3

5 SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER OG AVBØTENDE TILTAK... 30 5.1 Sosioøkonomisk effekter og sysselsettings effekter... 30 5.2 Konsekvenser for fiskeriene... 30 5.2.1 Operasjonelle ulemper... 30 5.2.2 Arealbeslag... 30 5.3 Skipstrafikk... 30 6 PLANLAGTE UTREDNINGSAKTIVITETER... 31 6.1 Innhold i konsekvensutredningen... 31 6.2 Forslag til innholdsfortegnelse... 32 FORKORTELSER... 32 REFERANSER... 33 4

SAMMENDRAG Foreliggende forslag til program for konsekvensutredning (utredningsprogram) markerer starten på planprosessen for utbygging av Linnorm-feltet. Hensikten med forslaget til utredningsprogram er å redegjøre for rettighetshavernes planer for utbyggingen, hva som foreslås utredet og for å sikre medvirkning i planprosessen slik at alle relevante forhold blir belyst i konsekvensutredningen (KU). Linnorm-funnet, tidligere Onyx, er lokalisert i utvinningstillatelse PL255 i Norskehavet. Funnet ligger omlag 50 kilometer nordvest for Draugen og 225 kilometer nord for Nyhamna. PL255 ble tildelt i 2000. Dagens eiere i lisensen er A/S Norske Shell (operatør), Petoro AS, Statoil Petroleum AS og Total E&P Norge AS. Linnorm-reservoaret har høyt trykk og høy temperatur (HTHP) og inneholder gass med 7 % CO 2 og små mengder H 2 S (20-35 ppm) samt voksholdig kondensat. Kondensat/gass forholdet forventes å være i området 1-90 m 3 /MSm 3. De totale utvinnbare gassreservene er estimert å være i størrelsesorden 30 mrd Sm 3. I tillegg vil mindre mengder kondensat bli produsert. Anbefalt utbyggingsløsning er en havbunnsutbygging med installasjon av to brønnrammer på Linnorm-feltet og tilknytning til Draugen-plattformen for prosessering og eksport. Brønnstrømmen fra Linnorm kobles opp mot Draugen-plattformen via en 16 rørledning på om lag 50 km med direkte elektrisk oppvarming (DEH). Eksportplanene for Linnorm-gass er basert på at dagens gasseksportrørledning fra Draugen kobles fra Åsgard Transport System (ATS) rørledningen og kobles på den fremtidige Norwegian Sea Gas Infrastructure (NSGI)- rørledningen til Nyhamna. Linnorm-kondensatet blandes med Draugen-olje og eksporteres med skytteltankskip. Produsert vann fra Linnorm-feltet injiseres til Draugen-reservoaret etter separasjon. Draugen-plattformen har per i dag ikke fasiliteter for gassprosessering. Tilknytning av Linnorm vil medføre et betydelig modifikasjonsarbeid som følge av installasjon av et nytt tog for gassprosessering samt ny gasskompressor. For å dekke kraftbehovet til den nye gasskompressoren innebærer referanseløsningen installasjon av en ny 15 MW gassturbin på Draugen-plattformen. Prosessering av Linnorm brønnstrøm på Draugen vil i tillegg medføre et kraftbehov på om lag 2,4 MW som vil dekkes av eksisterende kraftgenererende utstyr på Draugen. Foreløpig borekonsept innebærer boring av fire produksjonsbrønner fra en oppankret halvt nedsenkbar borerigg. Borekaks med vedheng av vannbasert borevæske fra de øverste seksjonene planlegges sluppet ut til sjø, mens oljebasert borekaks fra de nedre seksjonene vil tas til land for videre behandling og deponering. Gjennomsnittlig utslipp til luft fra produksjon og eksport fra Linnorm-feltet er på det høyeste (år 2021) foreløpig beregnet til om lag 110.000 tonn CO 2 per år. Ulike tiltak vurderes for å redusere utslippene. De totale investeringskostnadene for utbyggingen av Linnorm-feltet, inkludert modifikasjoner på Draugen, er foreløpig kostnadsberegnet til om lag 15-20 milliarder norske 2011-kroner. I foreliggende forslag til utredningsprogram for Linnorm er det redegjort for hva som planlegges utredet i konsekvensutredningen, samt gitt nærmere opplysninger om prosjektet. 5

1 INNLEDNING På vegne av rettighetshaverne for utvinningstillatelse (PL) 255 legger A/S Norske Shell (heretter referert til som Norske Shell) som operatør frem et utredningsprogram relatert til planer for utbygging og drift av Linnorm-feltet. Feltet ligger på norsk sokkel i Norskehavet, i blokk 6406/9. 1.1 Formålet med utredningsprogram Som første trinn i konsekvensutredningsprosessen i tilknytning til en utbygging skal det utarbeides et utredningsprogram. Formålet med utredningsprogrammet er å informere myndigheter og interesseorganisasjoner om hva som er planlagt utbygd, hvor utbyggingen vil finne sted og hvordan den skal utføres. Forslaget til utredningsprogram sendes ut på høring slik at myndigheter og interesseorganisasjoner kan ha innflytelse på hva som skal utredes i konsekvensutredningen. En konsekvensutredning har som formål å redegjøre for virkningene et større utbyggingsprosjekt har på miljø, naturressurser, kulturminner og samfunn. Arbeidet med konsekvensutredningen er en viktig del av planleggingsfasen til et utbyggingsprosjekt og sikrer at virkningene av prosjektet tas i betraktning i en tidlig fase. Konsekvensutredningsprosessen er åpen og virkningene av en utbygging skal gjøres synlige for myndigheter og interesseorganisasjoner. Myndighetene vil på denne måten ha et godt beslutningsgrunnlag når det skal avgjøres om, eller på hvilke vilkår, en godkjennelse av utbyggingen skal gis. Konsekvensutredningen er en del av en Plan for utbygging og drift (PUD) og/eller Plan for anlegg og drift (PAD). 1.2 Lovverkets krav til konsekvensutredning 1.2.1 Krav i internasjonalt lovverk EUs Rådsdirektiv 97/11/EC krever konsekvensutredninger for offentlige og private prosjekter som kan ha vesentlige miljø- og/eller samfunnsøkonomiske konsekvenser. FNs Konvensjon om konsekvensutredninger av tiltak som kan ha grenseoverskridende miljøvirkninger forplikter parter om å varsle nabostat om planlegging av tiltak som kan få miljøvirkninger ut over landegrensene. Konvensjonen trådte i kraft i 1997. Basert i geografisk beliggenhet av Linnorm-feltet vurderes det ikke som relevant å vurdere grenseoverskridende miljøvirkninger ved utbygging og drift av feltet, inkludert ikke-planlagte utslipp. 1.2.2 Krav i norsk lovverk I henhold til Lov om petroleumsvirksomhet (Petroleumsloven) 4-2, datert 1. juli 1997, samt Forskrift til Petroleumsloven 22, vil det planlagte utbyggingsprosjektet på Linnorm-feltet være konsekvensutredningspliktig. Konsekvensutredningen skal i henhold til disse bestemmelsene baseres på et utredningsprogram som er fastsatt av myndighetene etter en offentlig høringsrunde. Petroleumsforskriften 22 regulerer hva utredningsprogrammet skal inneholde: Rettighetshaver skal i god tid før fremleggelse av plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst utarbeide forslag til utredningsprogram. Forslaget skal gi en kort beskrivelse av utbyggingen, av aktuelle utbyggingsløsninger og på bakgrunn av tilgjengelig kunnskap, av antatte virkninger for andre næringer og miljø, herunder eventuelle grenseoverskridende miljøvirkninger. Videre skal forslaget klargjøre behovet for 6

dokumentasjon. Dersom det er utarbeidet en konsekvensutredning for det området hvor utbyggingen planlegges gjennomført, skal forslaget klargjøre behovet for ytterligere dokumentasjon eller oppdatering. 1.3 Konsekvensutredningsprosess 1.3.1 Eksisterende utredninger for området Jfr. veileder til PUD/PAD vil rettighetshaverne benytte eksisterende regional konsekvensutredning for Norskehavet (RKU Norskehavet, 2003) for å delvis dekke utredningsplikten for Linnorm-utbyggingen. Endringene på Draugen i seg selv gir ikke grunnlag for en oppdatering av konsekvensutredningen for Draugen. Endringenes virkninger på energi (utslipp til luft) og utslipp til sjø fra Draugen vil imidlertid adresseres i konsekvensutredningen for Linnorm. For å beskrive naturressurser og generelle miljøforhold vil i tillegg senere publisert materiale fra nasjonale direktorat/institutt, myndighetenes Forvaltningsplan for Norskehavet (2009) med underliggende rapporter, rapporter fra oljeindustriens miljøovervåkning, samt feltspesifikke rapporter for Linnorm-feltet benyttes i konsekvensutredningen. Videre vil oppdatert informasjon om fiskeriaktiviteten i det aktuelle området innhentes fra Fiskeridirektoratet. Da prognosegrunnlaget i den regionale konsekvensutredningen er utdatert vil nye prognoser forespørres fra Oljedirektoratet for bruk i konsekvensutredningen for vurderinger knyttet til region/havområde. 1.3.2 Linnorm-prosess Konsekvensutredningsprosessen starter med at rettighetshaverne utarbeider et utredningsprogram. Operatøren sender forslaget til utredningsprogram til høring til relevante høringsparter (myndigheter, organisasjoner og andre interessenter) som er anbefalt av Oljeog energidepartementet (OED). Samtidig kunngjøres det i Norsk Lysningsblad at forslaget til utredningsprogram er sendt på høring og forslaget til utredningsprogram gjøres tilgjengelig på internett. For Linnorm-utbyggingen er høringsperioden i samråd med OED satt til 12 uker. Uttalelsene til forslaget til utredningsprogram sendes til Norske Shell (operatør) med kopi til OED. Norske Shell sammenfatter disse og gir sin vurdering i forhold til implementering av uttalelsene i utredningsprogrammet. Dette legges igjen frem for OED som fastsetter utredningsprogrammet basert på uttalelsene og rettighetshavernes kommentarer til og/eller implementering av disse. Rettighetshaverne gjennomfører konsekvensutredningsarbeidet i henhold til fastsatt utredningsprogram. Konsekvensutredningen sendes til høring til myndigheter og interesseorganisasjoner, samtidig som det kunngjøres i Norsk Lysningsblad at konsekvensutredningen er sendt på høring. Konsekvensutredningen, og så langt som mulig relevant bakgrunnsinformasjon, gjøres tilgjengelig på internett. Fristen for høring skal ikke være kortere enn seks uker, og vil for Linnorm tentativt være 12 uker. Uttalelser til konsekvensutredningen som kommer inn under høringsperioden sendes til rettighetshaver som videresender disse til OED. Departementet vil på bakgrunn av høringen ta stilling til om det er behov for tilleggsutredninger eller dokumentasjon om bestemte forhold. Eventuelle tilleggsutredninger skal forelegges berørte myndigheter og dem som har avgitt uttalelse til konsekvensutredningen før det fattes vedtak i saken. OED presenterer saksdokumentene for Regjering (pt > 10 mrd NOK investeringer) eller Storting for beslutning. Myndighetsprosessen 7

for behandling av PUD/PAD, inkludert konsekvensutredning, for Linnorm-utbyggingen er skissert i figur 1. Figur 1. Skjematisk fremstilling av utredningsprosess og saksbehandling for konsekvensutredninger. 1.3.3 Tilgrensende KU prosesser Anbefalt utbyggingsløsning innebærer tilknytning til vertsplattform (Draugen) for prosessering og eksport. Endringene på Draugen i seg selv gir ikke grunnlag for en oppdatering av konsekvensutredningen for Draugen. Endringenes virkninger på energi (utslipp til luft) og utslipp til sjø fra Draugen vil imidlertid adresseres i konsekvensutredningen for Linnorm. Etter prosessering på Draugen planlegges Linnorm-gassen videre eksportert via tilkobling til en ny rørledning (NSGI) fra Luva-feltet til Nyhamna som er under planlegging. Utbyggingen av eksportrørledningen dekkes av en egen separat konsekvensutredningsprosess som styres av utbygningsoperatør Statoil. Som følge av utbyggingen av Linnorm-feltet og planlagte modifikasjoner på Draugen vil det bli behov for å utvide kapasiteten på Nyhamna. En konsekvensutredning knyttet til kapasitetsutvidelse på Nyhamna vil være underlagt en egen konsekvensutredningsprosess. Et forslag til utredningsprogram for dette tiltaket sendes ut parallelt med foreliggende programforslag. 8

1.4 Tidsplan for konsekvensutredningsprosessen Antatt tidsplan for konsekvensutredningsprosessen for Linnorm-prosjektet er angitt i tabell 1. Tabell 1. Antatt tidsplan for konsekvensutredningsprosess. Aktivitet Tidsplan 9. mars 2012 Offentlighøring 9. mars 1. juni 2012 (12 uker) Behandling av høringsuttalelser Juni 2012 Fastsettelse av utredningsprogram Juni 2012 Offentlighøring - Konsekvensutredning September november 2012 (tentativt 12 uker) Innsending av Plan for Utbygging og Drift / Plan Januar 2013 for Anlegg og Drift (PUD-PAD) Godkjenning av PUD-PAD Vårsesjonen 2013 1.5 Nødvendige søknader og tillatelser For å gjennomføre prosjektet med å bygge ut Linnorm-feltet vil det måtte innhentes ulike tillatelser fra myndighetene i de ulike fasene av prosjektet. En oversikt over hvilke tillatelser som må innhentes i planleggings- og utbyggingsfasen vil legges frem i konsekvensutredningen for Linnorm. 9

2 Planer for utbygging, anlegg og drift 2.1 Bakgrunn for utbyggingsplanene Linnorm-funnet er lokalisert i utvinningstillatelse PL 255 i Norskehavet. Funnet ligger om lag 50 kilometer nordvest for Draugen og 225 kilometer nord for Nyhamna. PL 255 ble tildelt i 2000 med Den norske stats oljeselskap a.s., A/S Norske Shell og Elf Petroleum Norge AS på eiersiden. I perioden 2001-2007 ble det boret 3 letebrønner i utvinningstillatelsen, hvorav to av brønnene påviste hydrokarboner. I tillegg ble en avgrensningsbrønn boret i lisensen i 2007. I løpet av 2010 og 2011 ble det utført konseptstudier for utviklingen av Linnorm-feltet. Alternative utbyggingsløsninger som har vært vurdert er kort beskrevet i avsnitt 2.7 sammen med en kort begrunnelse for hvorfor løsningene er lagt bort. Anbefalt utbyggingsløsning for Linnorm-feltet er videre beskrevet i avsnitt 2.8. 2.2 Rettighetshavere og eierforhold Nåværende rettighetshavere og eierfordelingen i Linnorm-lisensen (PL 255) er vist i tabell 2. Shell er operatør for Linnorm-lisensen. Tabell 2. Rettighetshaverne og eierfordelingen i PL 255. Selskap Andel (%) Petoro AS 30 A/S Norske Shell 30 Statoil Petroleum AS 20 TOTAL E&P Norge AS 20 2.3 Feltbeskrivelse Linnorm-funnet ligger i Norskehavet, på den sørlige delen av Haltenbanken. Funnet ligger i et område med 300 meters vanndybde, omlag 50 kilometer nordvest for Draugen og 225 kilometer nord for Nyhamna. Lokalisering av Linnorm-feltet og omkringliggende felt er vist i figur 2. 10

Figur 2. Lokalisering av Linnorm-feltet og omkringliggende felt. 2.4 Andre funn og prospekt i området Det arbeides med prospektmuligheter i og rundt PL 255 som kan være aktuelle for fremtidig tilknytning til den nye rørledningen mellom Linnorm og Draugen: Onyx Sør-prospektet (Shell) er lokalisert om lag 5 km øst for Linnorm. Rørledningen fra brønnrammene på Linnorm til Draugen vil legges via Onyx sør strukturen og tilrettelegges med tilknytningspunkt (tee) for en eventuell framtidig havbunnsramme på Onyx Sør. Noatun-funnet (Statoil) er lokalisert 16 km nord for Njord-feltet og 12 km øst for Linnorm og inneholder gass og kondensat. Rørledningen fra Linnorm til Draugen vil passere Noatun prospektet og tilrettelegges således for en eventuell framtidig tilknytning. 11

2.5 Reservoarbeskrivelse Linnorm-reservoaret har høyt trykk og høy temperatur (HTHP) og inneholder gass med 7 % CO 2 og små mengder H 2 S (20-35 ppm) samt voksholdig kondensat. Kondensat/gassforholdet forventes å være i området 1-90 m 3 /MSm 3. Reservoaret ligger dypt, om lag 5000 meter under overflaten, og består av seks stablede reservoarer med stor variasjon i reservoarkvalitet men med lik gasskomposisjon. En illustrasjon av reservoaret og plassering av letebrønnene 6406/9-2 og 6406/9-1 er vist i figuren under. Figur 3 Illustrasjon av Linnorm reservoar og plassering av letebrønnene 6406/9-2 og 6406/9-1. 2.6 Reserver og produksjonsplaner Linnorm-feltet består av gass og mindre mengder kondensat. Reserveanslaget i feltet utgjør mellom 18 og 30 milliarder m3 med gass (inkl. 7% CO2) fra konvensjonelle reservoarer med gode strømningsegenskaper (Lower Ile, Tofte og Lower Tilje). Omlag halvparten av gassen i feltet finnes imidlertid i de tette reservoarsonene Upper Ile, Upper and Middle Tilje som har dårlige strømningsegenskaper. En utbyggingsløsning for denne gassen er foreløpig ikke kommersiell og blir derfor betraktet som en oppside i prosjektet. Ytterligere modelleringer vil bli gjort for å finjustere produksjonsprognosene fra de konvensjonelle reservoarene og for å evaluere produksjonspotensialet fra de tette gass-sonene. Oppdaterte produksjonsprofiler basert på dette arbeidet vil være tilgjengelige sammen med innlevering av Plan for Utvikling og Drift (PUD) for godkjenning tidlig i 2013. Planlagt produksjonsperiode er 15 år (2016-2030). Produksjonsprofiler for gass, kondensat og produsert vann er vist i Figur 4. Figurene viser årlig gjennomsnittsrate og er basert på produksjonsstart i 2016. Gassproduksjonen vil ligge på rundt 13 millioner Sm 3 /d de første produksjonsårene før den halveres etter 6 års drift. Kondensatproduksjonen vil ligge på om lag 300 Sm 3 /d de første årene og deretter falle. Som vist på y-aksen i figuren er maksimal vannproduksjon forventet i 2021 med en produksjon på om lag 4700 Sm 3 /d. 12

Gass ksm3/d Produsert vann Sm3/d Kondensat Sm3/d Gass ksm3/d og produsert vann Sm3/d 16000.00 14000.00 12000.00 10000.00 8000.00 6000.00 4000.00 2000.00 0.00 400.00 350.00 300.00 250.00 200.00 150.00 100.00 50.00 0.00 Kondensat Sm3/d Figur 4. Forventet produksjonsprofil for gass, kondensat og produsert vann for Linnorm-feltet. 2.7 Alternative utbyggingsløsninger Ulike løsninger har blitt vurdert for utbygging av Linnorm-feltet. Hovedalternativene er listet opp i tabellen under sammen med en oppsummering av forhold som ligger til grunn for at utbyggingsløsningene er forkastet/valgt av Norske Shell og partnerne i PL 255. Tabell 3. Beskrivelse av tidligere alternative utbyggingskonsept for Linnorm-feltet. Alternativ Kort begrunnelse Havbunnsutbygging med Draugen ligger om lag 50 km fra Linnorm og er først og tilknytning til Draugenplattformen og videre eksport kapasitet for gasshåndtering. Tilknytning av Linnorm til fremst en oljeproduksjonsplattform med begrenset til Nyhamna (anbefalt Draugen krever nytt gassbehandlingssystem bestående av utbyggingsløsning) separasjon, kjøling, dehydrering og kompresjon. Anbefalt utbyggingsløsning for Linnorm basert på teknisk, økonomisk og HMS-messig vurdering av alternative Havbunnsutbygging med tilknytning til Njord-plattfomen og videre eksport til Nyhamna. Ny plattform installert på Linnorm-feltet. Havbunnsutbygging med tilknytning til Kristinplattformen og videre eksport til Åsgard Transport System Havbunnsutbygging med direkte tilknytning til Nyhamna. utbyggingsløsninger. Njord er lokalisert om lag 30 km fra Linnorm og består av et bore- og prosesseringsanlegg med boligkvarter, samt en FSU (Floating Storage Unit). Den nåværende gass kapasiteten ville ha vært tilgjengelig for en Linnorm tie-in etter avslutning av produksjon på Njord-feltet (omlag 2019/2020). Alternativet ble utredet til konseptvalg, men ikke valgt på bakgrunn av en teknisk, økonomisk og HMS-messigvurdering sammenlignet med Draugen. Alternativet ble avvist ved fase 1 konseptvalg på grunn av for høye investeringskostnader. Kristin er en gass- og kondensat-plattform som ligger omlag 65 km fra Linnorm. Installasjonen prosesserer gass fra Kristin-feltet og Tyrihans-feltet. Alternativet ble avvist ved fase 1 konseptvalg på grunn av umodne tekniske løsninger og lav innledende produksjonsrate. Alternativet ble avvist ved fase 1 konseptvalg på grunn av for store tekniske utfordringer knyttet til hydratdannelse, vannhåndtering og regenerering av MEG. 13

2.8 Anbefalt utbyggingsløsning Anbefalt utbyggingsløsning for Linnorm-feltet er nærmere beskrevet i avsnittene under. 2.8.1 Havbunnsinstallasjoner Anbefalt utbyggingsløsning for Linnorm-feltet er en havbunnsutbygging med installasjon av to brønnrammer på Linnorm-feltet, hver med to brønner, og tilknytning til Draugenplattformen for prosessering og eksport. Brønnstrømmen fra Linnorm kobles opp mot Draugen-plattformen via en 16 rørledning på om lag 50 km. Rørledningen legges sammen med en kontroll/styringskabel for kjemikalieinjeksjon og overvåkning/styring av brønnrammen, og vil steindumpes og/eller graves ned etter behov. For å hindre hydratdannelse og voks i produksjonsrøret vil røret ha direkte elektrisk oppvarming (DEH) ved nedstengning og lav produksjon. Fordi Linnorm-reservoaret har høyt trykk og høy temperatur vil det installeres en kjøleenhet etter hver brønnramme slik at temperaturen på brønnstrømmen reduseres før brønnstrømmen ledes inn i rørledningen. Figur 5. Skisse av brønnramme/samlerør, kjøleenhet og tilknytningspunkt til rørledning med DEH. 2.8.2 Eksport av gass og kondensat Linnorm-gassen vil prosesseres på Draugen-plattformen i et nytt anlegg for gassprosessering før videre eksport. Dagens rørledning for eksport av gass fra Draugen går til Kårstø via Åsgard Transport System (ATS)-rørledningen. Framtidige planer innebærer at rørledningen for gasseksport fra Draugen kobles fra ATS-rørledningen og kobles på den fremtidige Norwegian Sea Gas Infrastructure (NSGI)-rørledningen 1 til Nyhamna. Ormen Lange landanlegg på Nyhamna vil i perioden 2013-2015 utvides og modifiseres for å kunne ta i mot mer gass fra Ormen Lange så vel som gass fra blant annet Linnorm via NSGIrørledningen i 2016. 1 Prosjektet NSGI ble etablert på grunnlag av mulighetsstudier Gassco har gjennomført i samarbeid med feltoperatørene Statoil og Shell. Prosjektet omfatter en 500 km rørledning fra feltet Luva til Nyhamna med mulig oppkobling for feltene Linnorm og Zidane, og med oppkobling mot ATS-rørledningen. I tillegg omfatter NSGI kapasitetsutvidelser og tekniske løsninger ved prosessanlegget i Nyhamna. Elleve (11) olje- og gasselskaper finansierer prosjektet med endelig investeringsbeslutning i siste kvartal 2012. Planlagt oppstart er satt til 2016. 14

Linnorm-gassen vil således bli levert til Nyhamna, og komprimert for eksport via Langeledrørledningen. Linnorm-kondensatet blandes med Draugen-olje og lagres i lagercellene på Draugen før videre eksport med skytteltankskip. Figur 6. Skisse av anbefalt utbyggingsløsning for Linnorm-feltet. 2.8.3 Anbefalt vertsplattform og modifikasjonsbehov som følge av Linnorm-tilknytning Draugen er primært en oljeplattform og har vært i produksjon siden 1993. Dagens kapasitet for gassbehandling er 2 millioner Sm 3 /d. Mesteparten av gassen benyttes til gassløft mens det gjenværende eksporteres via Åsgård Transport System til Kårstø. Draugen-oljen stabiliseres på plattformen, lagres i lagercellene i betongunderstellet og lastes over til skytteltankere for eksport. Per i dag blir det produserte vannet på Draugen behandlet og sluppet til sjø etter rensing. Et anlegg for reinjeksjon av produsert vann er imidlertid installert på Draugen og vil tas i bruk i 2012. Produsert vann fra Linnorm-feltet vil således bli injisert til Draugen-reservoaret etter separasjon. Draugen-plattformen har ikke fasiliteter for gassprosessering. Tilknytning av Linnorm vil medføre et betydelig modifikasjonsarbeid, herunder installasjon av et nytt tog for gassprosessering samt en ny gasskompressor. Per i dag blir kraft på Draugen levert av tre 16.2 MW generatorer som opereres i en 2 av 3 konfigurasjon. For å dekke kraftbehovet til den nye gasskompressoren vil en ny 15 MW gassturbin bli installert på plattformen. Tilknytning av Linnorm til Draugen vil i tillegg medføre et kraftbehov på om lag 2,4 MW som vil dekkes av eksisterende kraftgenererende utstyr på Draugen. Totalt vil tilknytning av Linnorm medføre et behov for installasjon av over 3000 tonn med nytt utstyr på Draugen. I tillegg vil boligmodul og livbåtstasjoner oppgraderes i forbindelse med levetidsforlengelse av plattformen. Nye moduler på Draugen som skyldes tilknytning av Linnorm er vist i figur 7. 15

Figur 7 Illustrasjon som viser nye moduler på Draugen som skyldes tilknytning av Linnorm (markert med gult/rødt/rosa). 2.9 Boring og brønn Anbefalt borekonsept er basert på boring fra en halvt nedsenkbar, ankerbasert borerigg. Foreløpig brønnkonsept medfører boring av 4-5 produksjonsbrønner, avhengig av om Onyx Sør utbygges som produsent. For boring av de fire øverste seksjonene vil vannbasert borevæske benyttes mens oljebasert borevæske vil benyttes i de tre nederste seksjonene. Den totale varigheten av boreoperasjonene er beregnet til om lag minimum to år (2015-2017), eventuelt lenger dersom det skal utvinnes gass fra andre formasjoner. 2.10 Forenklet tidsplan En forenklet tidsplan for Linnorm utbyggingen, inkludert modifikasjonsarbeid på Draugen, er vist i tabellen under. Tabell 4. Forenklet tidsplan for Linnorm utbyggingen. Aktivitet Tidsplan Oppstart modifikasjoner Draugen 3. kvartal 2013 Installasjon av havbunnsutstyr 2. kvartal 2014 Boring 3. kvartal 2014 3. kvartal 2016 Installasjon av nye Linnorm-moduler på Draugen 3. kvartal 2015 Produksjonsstart 3. kvartal 2016 2.11 Investering og kostnader De totale investeringskostnadene for utvikling av Linnorm-feltet, inkludert borekostnader og modifikasjoner på Draugen og reserver, er estimert til 15-20 milliarder kr. 16

2.12 Avvikling av virksomheten Fremtidig avvikling av feltet og dets innretninger vil være i henhold til de krav som ligger i OSPAR 98/3, eller de krav som gjelder ved aktuelt tidsrom for avvikling. Per i dag innebærer dette at alle innretninger skal være fjernbare og at havbunnsrammen på Linnorm-feltet fjernes. I konsekvensutredningen for Linnorm vil det basert på dagens kunnskap gjøres betraktninger omkring forventet avvikling for anbefalt løsning, samt antatte virkninger i forhold til miljø og 3. parts virksomhet (fiskeri og sjøtransport). 2.13 Helse, miljø og sikkerhet Ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet (HMS) er viktig for Norske Shell. Verken mennesker eller miljø skal skades som følge av Norske Shells aktiviteter. For å følge opp sikkerhets- og miljøforhold utarbeides det et prosjektspesifikt HMS-program for Linnorm-utbyggingen. Shell har som mål å minimere effekten av operasjoner på miljøet, være proaktive i forhold til å håndtere risiko for uønskede hendelser, samt å kontinuerlig forbedre sin ytelse innen HMS. 2.14 Tiltak for å redusere utslipp For å sikre at energibruk for den anbefalte utbyggingsløsningen er i henhold til ALARP (as low as reasonable practible)-prinsippet er det utført en rekke vurderinger i konseptfasen. Disse vurderingene inkluderer BAT (beste tilgjengelig teknikk)-vurderinger og vil bli kort redegjort for i konsekvensutredningen. Videre vil konkrete utslippsreduserende tiltak, som er implementert i design beskrives i konsekvensutredningen. Som et alternativ til kraftproduksjon med gassturbiner på Draugen har tiltakskostnader for elektrisk kraft fra land blitt beregnet for ulike scenario i henhold til ODs metodikk. Basert på foreløpige beregninger er elektrifisering av Linnorm-feltet via vertsplattform ikke vurdert som BAT. Forutsetningene for beregningene vil imidlertid oppdateres og nye vurderinger knyttet til muligheten for elektrifisering av Linnorm-feltet vil bli presentert i KU. 17

3 OMRÅDEBESKRIVELSE Som beskrevet i avsnitt 1.3.1 vil konsekvensutredningen baseres på beskrivelser av området i RKU Norskehavet, 2003 senere publisert materiale fra nasjonale direktorat/institutt, myndighetenes Forvaltningsplan for Norskehavet (2009) med underliggende rapporter, rapporter fra oljeindustriens miljøovervåkning, samt feltspesifikke rapporter for Linnorm-feltet. Videre vil oppdatert informasjon om fiskeriaktivitet i det berørte området innhentes fra Fiskeridirektoratet. En kort beskrivelse av miljøforhold, fiskeriaktivitet og skipstrafikk i det aktuelle området er gitt i avsnittene under. 3.1 Kort beskrivelse av området Linnorm-feltet er lokalisert i den sørlige del av Norskehavet. Havdypet i området er omlag 300 m. Varmt og salt vann fra Atlanterhavet strømmer inn i Norskehavet, hovedsakelig mellom Færøyene og Shetland, og mellom Færøyene og Island. Dette varme vannet strømmer videre nordover inn i Barentshavet og Polhavet, men sprer seg også utover Norskehavet. I det sørlige Norskehavet strømmer det kaldt og ferskere vann fra Islandshavet. Området er preget av frontsystemer og lokale virvler som danner gunstige forhold for biologisk produksjon. Økosystemet i Norskehavet har relativt lav biodiversitet, mens biomassen er stor. Norskehavet er preget av store årlige og sesongmessige variasjoner i klima. Dette vekslende været dannes på grunn av store temperaturkontraster mellom varm luft i sør og kald luft over polområdene. I Linnorm-området er en sørøstlig vind dominerende i vintermånedene, i mars er sørlig vind fremherskende mens den i april fordeler seg mellom sørlig og nordlig vind. Nordlig vind er dominerende i sommermånedene. Figur 8. Havstrømmene i Norskehavet (Direktoratet for Naturforvaltning/ Havforskningsinstituttet, 2007). 18

3.2 Beskrivelse av naturressurser 3.2.1 Fiskeressurser Store fiskbare bestander som norsk vårgytende (NVG) sild, kolmule og makrell finnes i Norskehavet, særlig om sommeren. Sei utgjør den viktigste bunnfiskarten for fisket i Norskehavet. Norsk vårgytende sild gyter langs kysten av Vestlandet, på Mørekysten og Nord-Norge i februar-mars, med gytetopp i første halvdel av mars. Sei bestanden i Norskehavet gyter på bankene fra Lofoten og sørover til Møre. De viktigste gyteområdene her er områdene utenfor Mørekysten, Haltenbanken og Lofoten (Røstbanken) og gytingen foregår hovedsakelig i februar-mars. Den norskarktiske torskebestanden (skreien,) samt flere lokale stammer av kysttorsk, utgjør torskebestanden i Norskehavet. I januar starter skreien sin vandring mot gyteplassene utenfor Vest-Finnmark, Troms, Lofoten og på Mørekysten. Skreien gyter fra januar til mai, med gytetopp i slutten av mars. En oversikt over gyteområdene til ulike arter i Norskehavet er gitt i figur 9. Figur 9. Oversikt over gyteområder i Norskehavet (MRDB, 2007). 3.2.2 Sjøpattedyr Havert og steinkobbe er de eneste selartene som har fast tilhold på norskekysten. Selene er spesielt sårbare for et oljeutslipp i yngle- og hårfellingsperioder. Kasteperioden for haverten varer fra september-desember og hårfellingen skjer i februar-mars. Steinkobbens kasteperiode er i juni-juli. 19

De vanligste hvalartene i Norskehavet er nise, spekkhogger, vågehval og spermhval. Nise og spermhval er til stede i området hele året, mens vågehval migrerer gjennom Norskehavet hele sommerhalvåret. Spekkhogger er til stede i små flokker om vinteren, fra oktober-januar. Oteren er knyttet til kyststrøk hvor de lever spredt i mindre familiegrupper. Oterpopulasjonen ved Norskehavet regnes for å utgjøre en stor del av den samlede norske oterbestanden. Bestandsestimatene for oter er imidlertid svært usikre. 3.2.3 Sjøfugl Det er stor sesongvariasjon i utbredelsen av sjøfugl i Norskehavet. Mange arter bruker Norskehavet som overvintringsområde og trekkområde, mens noen arter oppholder seg i havet store deler av året. Arter som overvintrer langs fastlandskysten er dominert av lommer, dykkere, skarver, marine dykkender og måker. For de pelagiske artene er utbredelsen vinterstid trolig svært dynamisk og avhengig av byttedyrenes utbredelse. Vårbestandene domineres av fugl som trekker til hekkeområdene, eller av overvintrende bestander. Sommerbestandene domineres av de hekkende bestandene, samt ikke-kjønnsmodne fugler og andre individer som ikke har gått til hekking. 3.2.4 Bunndyr Kaldtvannskorallene i Norskehavet danner korallrev, korallgrusbunn og korallskog. Korallrevene finnes hovedsakelig på dybder mellom 200 500 m og utgjør viktige bunnhabitater med et stort artsmangfold av både fast sittende og frittlevende organismer. Det mangler fortsatt en del kunnskap om korallenes rolle i økosystemet. En oversikt over hittil registrerte forekomster av korallrev i Norskehavet er vist i figur 10. Linnorm-feltet er lokalisert i et område der det er registrert spredte forekomster av koraller. Svampsamfunn forekommer i Norskehavet, men det foreligger ikke noen nøyaktig oversikt over utbredelsen. Svamper kan forekomme i tette forekomster og danne habitat som kan ha lignende økologisk funksjon som koraller. Svamper har trolig en viktig økologisk betydning, både for fisk og laverestående dyr. 20

Figur 10 Kart over forekomstene av koraller i Midt-Norge (MRDB, 2010). 3.2.5 Kulturminner Det finnes i dag en veldig begrenset oversikt over kulturminner i Norskehavet. Det er kun to kjente funn fra steinalderen på norsk sokkel mellom 62º og 69ºN. Det er ikke registrert noen sikre funn av skipsvrak, men potensialet for funn er tilstede da det er omtalt et betydelig antall forlis i Norskehavet. 3.2.6 Vernede og spesielt verdifulle/sårbare områder Som vist i figur 11 er området for Linnorm-utbyggingen ikke omfattet av de definerte særlig sårbare områdene i Norskehavet. Linnorm ligger imidlertid vest for Haltenbanken som er et viktig gyte- og tidlig oppvekstområde for NVG sild og sei. 21

Figur 11 Særlig verdifulle og sårbare områder i Norskehavet (Direktoratet for naturforvaltning/havforskningsinstituttet, 2007). Blå sirkel indikerer området for Linnorm-utbyggingen. 3.3 Beskrivelse av fiskeriaktivitet Området langs kysten fra 62-70ºN og ut til kontinentalsokkelen er Norges viktigste fiskeriområde. I kystnære områder utenfor Nordland drives det fiske hele året. Det samme gjelder områdene utenfor Trøndelag og Møre. I Lofoten og Vesterålen er aktiviteten størst senhøstes og i vinterhalvåret, med en topp under de store sesongfiskeriene etter sild (januarfebruar) og torsk (februar-april). Også utenfor kysten av Møre og Vikna foregår det meste av torskefisket om vinteren. I perioder bidrar Norskehavet med omtrent hele den norske sildefangsten, og mer enn 80 % av de samlede landingene for torsk. Det høstes også marine pattedyr, alger og skalldyr i Norskehavet. Som vist i figur 12 indikerer fartøysporing av norske og utenlandske fartøy over 21 meter med en hastighet på 1-5 knop (typisk for trålere) at det er liten norsk fiskeriaktivitet i den delen av Norskehavet hvor Linnorm-feltet er lokalisert (Fiskeridirektoratet 2008). Fiskeriaktiviteten i Linnorm-området utgjøres primært av linefiske for brosme. 22

1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Figur 12 Fartøysaktivitet I Norskehavet fordelt på kvartal for perioden 2004-2006 (Fiskeridirektoratet, 2008). Hvit farge indikerer få tellinger mens rødt indikerer høy fartøysaktivitet (600-7770 tellinger). Plassering av Linnorm-feltet er indikert med blå sirkel i figurene. 3.4 Beskrivelse av skipstrafikk Petroleumsaktivitet og skipstrafikk utgjør et konfliktpotensial i Norskehavet knyttet til bruk av de samme havområdene. Potensialet er størst i områder der petroleumsvirksomheten har overflateinstallasjoner med tilhørende trafikk av fartøyer, og hvor viktige seilingsleder passerer. Det meste av trafikken i Norskehavet følger seilingsledene langs kysten, der avstand fra land påvirkes av faktorer som fartøystørrelse, seilingsdistanse og værforhold. Offshoretrafikken krysser hovedstrømmen som går langs kysten. Som vist i figur 13 er Linnorm-feltet plasser utenfor hovedtrafikkstrømmene. 23

Figur 13. Trafikkstrømmer og fiskeriaktivitet i Norskehavet (Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet, 2009). Blå sirkel indikerer Linnorm-feltet. 24

4 MILJØMESSIGE KONSEKVENSER OG AVBØTENDE TILTAK 4.1 Utslipp til luft Regulære utslipp til luft som følge av utbyggingen av Linnorm-feltet vil være knyttet til boreog brønnoperasjoner samt marine operasjoner. I driftsfasen vil utslipp til luft skyldes kraftgenerering på Draugen, med de største utslippene fra den nye Linnorm-kompressoren for gasseksport. Videre vil prosessering av Linnorm-brønnstrømmen på Draugen medføre noe utslipp til luft fra kraftgenerering. I de følgende avsnitt vil det gis foreløpige beregninger og en kort vurdering av konsekvensene av utslipp til luft fra bore- og anleggsfase og driftsfase for anbefalt utbyggingsløsning. I konsekvensutredningen for Linnorm vil utslipp til luft i bore- og anleggsfase og driftsfase beskrives mer i detalj for den anbefalte utbyggingsløsningen. Videre vil det presenteres en sammenlikning av utslippene som skyldes drift av Linnorm-feltet mot nasjonale utslipp og konsekvensene vil vurderes. 4.1.1 Bore- og anleggsfase I borefasen vil utslipp til luft være knyttet til kraftgenerering på boreriggen og støttefartøy. Boreoperasjonene og marine operasjoner vil medføre utslipp av CO 2 og NO X, samt mindre mengder SO 2 fra dieselmotorer på borerigg og støttefartøy. Fakling ved oppstart, og eventuelt testing eller opprensking av brønner, vil også gi utslipp til luft fra Linnorm-feltet. Borekampanjen er basert på boring av 4-5 produksjonsbrønner, avhengig av om Onyx Sør utbygges som produsent, og boring vil skje fra en halvt nedsenkbar borerigg. Den totale varigheten av boreoperasjonene er beregnet til om lag to år. Basert på et antatt drivstofforbruk på 25 tonn/d er utslippet fra boreoperasjonen beregnet til om lag 57500 tonn CO 2, 1250 tonn NO x og 50 tonn SO 2. Bidrag fra marine operasjoner vil kvantifiseres i konsekvensutredningen. 4.1.2 Driftsfase Da Linnorm-feltet kobles opp mot Draugen for prosessering og eksport vil utslipp til luft i driftsfasen skje fra Draugen. Figur 14 viser utslipp til luft som skyldes drift av Linnorm-feltet, fordelt på kilde. Som vist i figuren skyldes de største utslippene i driftsfasen drift av den nye kompressoren for eksport av Linnorm gass, estimert til om lag 87000 tonn per år for perioden med platåproduksjon (markert med rødt i figuren). Kraftbehov og utslipp avtar deretter noe den siste produksjonsperioden. Kraftgeneratoren benytter naturgass som drivstoff og utslippene vil således i hovedsak være i form av CO 2 og NO X. Videre vil eksisterende kraftutstyr på Draugen belastes som følge av tilknytning av Linnorm og prosessering av Linnorm-brønnstrøm. Linnorm-belastningen på eksisterende kraftutstyr er estimert å medføre utslipp av om lag 12000 tonn CO 2 per år (markert med mørkeblått i figuren). Oppvarming av den elektriske kabelen i situasjoner med nedstengning bidrar med et årlig utslipp på omlag 7200 tonn/co 2 per (markert med grønt i figuren). I tillegg vil injisering av Linnorm produsertvann bidra med et mindre utslipp av CO 2 per år (markert med turkis i figuren). 25

Figur 14 Utslipp til luft fordelt på ulike bidragsytere. 4.1.3 Utslippsreduserende tiltak Følgende utslippsreduserende tiltak er implementert i planene: Samordnet kraftgenerering medfører økt energieffektivitet. Ulike løsninger for å imøtekomme kraftbehovet for den nye eksportkompressoren har blitt studert. Installasjon av en ny gassturbindriver er vurdert som mest gunstig av de vurderte løsningene da en ny gassturbindriver vil medføre de laveste utslippene av CO 2 /NO X, reduserer byrden på de eksisterende kraftgeneratorene på Draugen, samt minimerer vekt. I henhold til prinsippene om BAT og ALARP vil den nye gassturbinen for Linnorm gasseksport ha lav-no x teknologi og benytte Linnorm-gass som brennstoff. 4.2 Regulære utslipp til sjø Regulære utslipp til sjø som følge av utbyggingen av Linnorm-feltet vil i hovedsak være knyttet til boreoperasjonen og utslipp av vannbasert borevæske og borekaks, samt utslipp i forbindelse med klargjøring av rørledninger. I driftsfasen vil utslipp til sjø ved regulær drift være minimale da produsert vann skal reinjiseres fra Draugen-plattformen. I de følgende avsnitt vil det gis kort vurdering av utslipp til sjø fra bore og driftsfase for anbefalt utbyggingsløsning. I konsekvensutredningen for Linnorm-feltet vil utslipp til sjø og konsekvenser av utslipp bli beskrevet mer i detalj for den anbefalte utbyggingsløsningen. 4.2.1 Bore- og anleggsfase 4.2.1.1 Boring Boring og komplettering av brønnene vil bli utført fra en halv nedsenkbar borerigg. Borekonseptet er basert på bruk av vannbasert borevæske for boring av de øverste (42, 26, 22 og 17 ½ ) seksjonene. Oljebasert borevæske vil benyttes for boring av de nederste (12 ¼, 8 ½ og 6 ) seksjonene. Borekaks fra seksjoner boret med vannbasert borevæske vil 26

slippes ut til sjø mens borekaks med vedheng av oljebasert borevæske vil transporteres til land for godkjent håndtering og deponering. Konsekvenser ved utslipp av vannbasert borekaks er i hovedsak begrenset til nærområdene rundt borelokaliteten. Sårbare bunndyr som koraller og svamper kan skades av en slik nedslamming, og utslipp er ikke tillatt der kartlegging har avdekket særlig verdifull og sårbar bunnfauna. Studier av utslipp av borekaks og effekter på svamp konkluderer med at påvirkningen er størst innenfor 50-100 meter fra borelokasjonen og at kjemiske komponenter kan ha effekter på larver og rekolonisering av enkelte arter ut til 300-500 meter (Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet, 2009). Konsekvenser av utslipp fra boreoperasjonen og avbøtende tiltak vil redegjøres nærmere for i konsekvensutredningen. Dette inkluderer en vurdering av alternative metoder for borekakshåndtering for å minimere eventuelle negative konsekvenser for koraller i området. 4.2.1.2 Klargjøring av rørledninger Linnorm-feltet vil bli knyttet opp mot Draugen plattformen via en ny 50 km 16 tommer rørledning. Det er foreløpig ikke avklart hvilke kjemikalier som vil tilsettes rørledningen ved klargjøring. Vanlige kjemikalier ved slike klargjøringsoperasjoner er imidlertid kjemikalier som benyttes for å hindre begroing i rørene, og fargestoffer som benyttes til lekkasjedetektering. Det er forventet at kjemikaliene raskt vil fortynnes ved utslipp til sjø og at effektene vil være lokale i et begrenset område. Eventuelle effekter på marine ressurser er videre avhengig av når utslippet finner sted og lokasjon for utslipp. Konsekvenser av utslipp ved klargjøring av rørledninger vil redegjøres nærmere for i konsekvensutredningen. 4.2.2 Driftsfase Da Linnorm-feltet skal bygges ut med havbunnsinnretninger vil utslipp til sjø i driftsfase skje fra Draugen-plattformen. Utslipp til sjø i driftsfase er kort beskrevet i avsnittene under og vil beskrives mer detaljert i konsekvensutredningen for Linnorm. Videre vil konsekvensene av regulære utslipp til sjø i driftsfasen redegjøres for i konsekvensutredningen. 4.2.2.1 Produsert vann Etter separasjon på Draugen vil produsert vann fra Linnorm injiseres i Draugen-reservoaret sammen med produsert vann fra Draugen. Som beskrevet i avsnitt 2.8.3 vil det eksisterende anlegget for injeksjon av produsert vann på Draugen ha kapasitet til å håndtere produsert vann fra Linnorm-feltet. Unntaket er i produksjonsåret 2021 når raten for produsert vann fra Draugen- og Linnorm-reservoarene vil overskride kapasiteten på Draugen plattformen med 600 m 3 /d. Som en konsekvens vil 600 m 3 /d produsert vann renses og slippes til sjø i 2021. Da EIF-faktoren for utslippet er beregnet til 0, i hovedsak på grunn av lite vannvolum, er det ikke vurdert som BAT å installere en egen pumpe for injeksjon av produsert vann fra Linnorm. Anlegget for injeksjon av produsert vann er forventet å ha en regularitet på 90 %. I perioder der reinjeksjonsanlegget ikke er tilgjengelig vil produsert vannet slippes til sjø etter rensing på Draugen. Konsekvenser knyttet til utslipp av produsert vann vil vurderes videre i konsekvensutredningen for Linnorm. 27

4.2.2.2 Kjemikalier Da kondensatet fra Linnorm-feltet inneholder hydrogensulfid (H 2 S) og bariumsulfat (BaSO 4) må ulike kjemikalier tilsettes for å redusere virkningen av H 2 S og hindre dannelse av BaSO 4 avleiringer. Foreløpig kjemikaliebehov for prosessering av Linnorm-brønnstrøm inkluderer metanol og avleiringshemmer. Avhengig av de tilsatte kjemikalienes egenskaper vil de enten være vannløselige og følge vannstrømmen, eller oljeløselige og følge det produserte kondensatet. Da basisalternativet for Linnorm er injeksjon av produsertvann vil vann med tilsats av kjemikalier normalt ikke slippes til sjø. En detaljert oversikt over kjemikaliebehovet for drift av Linnorm- feltet vil bli presentert i konsekvensutredningen. 4.2.3 Utslipps- og miljørisikoreduserende tiltak Følgende utslipp- og miljørisikoreduserende tiltak vil bli implementert: Kartlegging og klassifisering av koraller innenfor influensområdet. Implementering av Klif/OLF veiledning vedrørende beskyttelse og overvåking av koraller. Transport av oljebasert borekaks til land. Injeksjon av produsert vann. I henhold til substitusjonsplikten jobbes det kontinuerlig for kjemikaliesubstitusjon. Videre vil det bli innført rutiner for å minimere kjemikaliebruk, og gjenbruk skal skje når mulig. Basisalternativet er basert på hydratkontroll ved hjelp av en rørledning med direkte elektrisk oppvarming som reduserer et ellers stort kjemikaliebehov. For begrensede deler som brønnramme/kjøleenhet og stigerøret vil det bli brukt metanol for å hindre dannelse av hydrater ved nedstengning. 4.3 Akutte utslipp til sjø Linnorm er et gass- og kondensatfelt som planlegges utbygd med havbunnsinnretninger og en rørledning til Draugen-plattformen for prosessering og eksport. Generelt vil de største akuttutslippene til sjø kunne forekomme ved utblåsninger fra feltinnretninger under boring og drift. Videre vil lekkasjer fra rørledningen og havbunnsutstyr og utslipp ved lossing av olje/kondensat fra Draugen kunne være potensiell kilde for utslipp til sjø. Akutte utslipp av gass er i hovedsak vurdert å representere en sikkerhetsrisiko og modellering av gassutslipp vil ikke inngå i konsekvensutredningen. Miljøvurderingene i konsekvensutredningen vil basere seg på et influensområde som er fastsatt ut fra modelleringer for Linnorm-kondensat i bore- og driftsfasen. Konsekvensutredningen vil angi sannsynligheten for et større akuttutslipp av kondensat, utslippsrate, utslippsvarighet og en vurdering av områdeberedskap. Også andre typer hendelser som kan medføre utslipp vil redegjøres for, herunder tiltak for å motvirke dette. I forbindelse med tidligere leteboring på feltet har det blitt utført en miljørisikoanalyse av boreoperasjonen. Hvorvidt det er behov for å oppdatere miljørisikoanalysen vil bli vurdert i neste fase av prosjektet. Videre vil konsekvenser for naturressurser, miljøforhold og fiskeriene i området knyttet til et eventuelt utslipp av kondensat drøftes i konsekvensutredningen for Linnorm-feltet. Systemer for havbunnsbasert lekkasjedeteksjon, fjernmåling samt beredskapstiltak mot akutt forurensning vil utredes i konsekvensutredningen. 28

4.4 Fysiske inngrep Fysiske inngrep på havbunnen vil i hovedsak skyldes boring, installering av brønnrammer og rørlegging, i tillegg til steindumping og/eller grøfting av rørledning og kontrollkabel. Installering av brønnrammer, rørledning og eventuell grøfting eller overdekking/steindumping av rørledninger vil forstyrre havbunnen ved at partikler virvles opp. Arealet av området som forstyrres vil avhenge av blant annet strømforhold og partikkelstørrelse og vil kunne føre til en fysisk nedslamming av bunndyr i nærheten. Steindumping av rørledningen vil kunne endre havbunnsammensetningen og danne et grunnlag for etablering av nye arter i området.. For å identifisere eventuell tilstedeværelse av koraller har det blitt utført en kartlegging av havbunnsforhold på Linnorm-feltet med sonar der funn ble verifisert med ROV/kamera. Undersøkelsen dekket arealer for alle brønnrammer samt rørledninger både på feltet og langs en 600 meter bred trase til Draugen-plattformen. For å minimere skade på koraller vil full kartlegging av koraller finne sted før oppstart av boring og installasjon av havbunnsstrukturer på feltet. Videre vil et program for å hindre unødige belastninger på, samt overvåking av, koraller utarbeides. Boreriggen vil benytte ankere for å holde posisjonen under boring. Ankrene vil normalt grave seg noe ned i havbunnen og etterlate en forsenkning når det fjernes. Ankergropene kan være synlige i flere år, avhengig av bunnens beskaffenhet. Konsekvenser på bunndyr som følge av fysiske inngrep vil vurderes nærmere i konsekvensutredningen for Linnorm. Spesielt fokus vil være på å utrede konsekvenser for koraller og konsekvensreduserende tiltak. 4.5 Kulturminner Kulturminner kan eksponeres, dekkes til, eller skades som følge av fysiske inngrep i havbunnen. Det vil imidlertid gjennomføres grundige havbunnsundersøkelser før utbyggingen av Linnorm-feltet settes i gang, og dersom kulturminner avdekkes under disse undersøkelsene vil Riksantikvaren kontaktes. 4.6 Miljøovervåking Det vil bli etablert et program for å overvåke vannmassene og sjøbunnen, inkludert koraller, rundt Linnorm-installasjonene. Grunnlagsundersøkelse for Linnorm-feltet gjennomføres sommeren 2012. I tillegg vil korallforekomster og helsetilstand på korallene på feltet så vel som i rørledningskorridor frem til Draugen-plattformen kartlegges. I Aktivitetsforskriften 50 stilles det krav om at operatøren skal etablere fjernmålingssystem som gir tilstrekkelig informasjon til å sikre at akutt forurensning fra innretningen raskt blir oppdaget og kartlagt. For å sikre tidlig deteksjon av akutt forurensning er foreløpige planer for miljøovervåking av Linnorm-feltet basert på bruk av både prosess (ultrasonic nonintrasonic sand detector) og eksterne sensorer (passiv lekkasjedeteksjon). Detaljert rundt operatørens planer for miljøovervåking, inkludert fjernmåling, vil bli beskrevet i konsekvensutredningen. 29