PL218 Luva COS_111370

Transkript

1 PL218 Luva COS_ Forslag til program for konsekvensutredning Desember 2011

2 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Innledning Formål med forslag til program for konsekvensutredning Lovverkets krav til konsekvensutredning Krav i norsk lovverk Henvisning til eksisterende utredninger for området Konsekvensutredningsprosessen Tidsplan for konsekvensutredning Nødvendige søknader og tillatelser Planer for utbygging, anlegg og drift Rettighetshavere og eierforhold Feltbeskrivelse Andre funn og prospekt i området Reservoarbeskrivelse Reserver og produksjonsplaner Valgt utbyggingsløsning Feltinstallasjon Gasseksport Boring og brønn Andre vurderte utbyggingsløsninger Gjennomførte utredninger av alternative kraftløsninger Tidsplan for prosjektet Investeringer og kostnader Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Avslutning Områdebeskrivelse Kort beskrivelse av området Beskrivelse av naturressurser Særlig verdifulle og sårbare områder Fiskeressurser Fugl Sjøpattedyr Koraller Kulturminner Miljømessige konsekvenser Utslipp til luft Bore- og anleggsfase Driftsfase Utslippsreduserende tiltak Utslipp til sjø Bore- og anleggsfase Driftsfase Akutte utslipp Utslippsreduserende tiltak Arealbeslag og fysiske inngrep Konsekvenser for fiskeri og akvakultur Habitater Kulturminner Skipstrafikk Samfunnsmesssige konsekvenser Nasjonale virkninger Regionale og lokale virkninger Planlagte utredningsaktiviteter Innholdet i konsekvensutredningen Beskrivelse av naturressurser og ressursutnyttelse Utslipp til luft Regulære utslipp til sjø Avfall Akutte utslipp til sjø Konsekvenser ved arealbeslag og fysiske inngrep Samfunnsmessige konsekvenser Grunnlagsundersøkelser og miljøovervåking

3 1 Sammendrag Statoil planlegger utbygging av produksjons-lisens 218. Luva-feltet er et gassfelt sørøst i Norskehavet, 140 km nord for Norne og vel 300 km vest for Bodø. Feltet omfatter blokk 6706/12 og 6707/12 og består av Luva som er det største funnet, og de to mindre funnene Snefrid Sør og Haklang (heretter kun referert til som Luva). På vegne av rettighetshaverne i produksjonslisensen legger Statoil fram forslag til program for konsekvensutredning for utbygging, anlegg og drift av Luva-feltet. Utbyggingen av eksportrørledningene vil dekkes av en egen separat konsekvensutredning. Som fastsatt i Petroleumsloven skal det før utbygging kan finne sted utarbeides en konsekvensutredning med tilhørende konse-kvensutredningsprogram. Formålet med utredningen er å legge et best mulig grunnlag for å vurdere hvordan utbyggingen vil påvirke miljø- og samfunnsinteresser, samt å beskrive de muligheter som finnes for å redusere eller unngå negative effekter og øke eventuelle positive effekter. Totale utvinnbare reserver for Luva er foreløpig anslått til om lag 47 GSm 3 gass og 0,8 GSm 3 kondensat. Produksjonsstart er planlagt til 2016, med en antatt produksjonsperiode på åtte år. Feltet er planlagt utbygd med en flytende produksjonsenhet med kondensatlagring og lossing. Flyteren skal omfatte boligkvarter, skrog, prosessområde, bruksområde og stigerør. Foreløpig borekonsept innebærer boring av totalt sju produksjonsbrønner. Det planlegges kun havbunnsbrønner og ingen plattformbrønner. Borekonseptet er basert på bruk av vannbasert borevæske. Borekaks fra seksjoner boret med vannbasert borevæske vil slippes til sjø. Produsert vann vil renses og slippes ut til sjø. Største utslippsmengde er foreløpig beregnet til om lag Sm 3 i året. De årlige utslippene til luft fra Luva-feltet i driftsfasen er foreløpig beregnet til om lag tonn CO 2 og 300 tonn NO x. Utbyggingen av Luva-feltet inkluderer investeringer i flyter, havbunnsutstyr, brønner og rørledninger. De totale investerings-kostnadene er foreløpig beregnet til rundt 34 milliarder kroner. I foreliggende forslag til utredningsprogram for Luva er det redegjort for hva som planlegges utredet i konsekvensutredningen samt gitt nærmere opplysninger om prosjektet. 2

4 2 Innledning På vegne av rettighetshaverne i produksjons-lisens 218 legger Statoil fram forslag til program for konsekvensutredning for utbygging, anlegg og drift av Luva-feltet. Luva-feltet består av hovedstrukturen Luva med de tilhørende strukturene Snefrid Sør og Haklang. Luva-feltet ligger i Norskehavet, 140 km nord for Norne og vel 300 km fra fastlandet. Luva-feltet planlegges utbygd med 2x4 slisse bunnramme, en på Luva og en Haklang, og en satellittbunnramme på Snefrid Sør. Det plan-legges å transportere gassen via rørledninger til Nyhamna for videre tilknytning til Langeled systemet. Utbyggingen av eksportrørledningene dekkes av en egen separat konsekvensutredning. Feltet er planlagt utbygd med en flytende produksjonsenhet med kondensatlagring og lossing. Flyteren skal omfatte boligkvarter, skrog, prosessområde, bruksområde og stigerør. I foreliggende forslag til program for konse-kvensutredning for Luva-prosjektet er det redegjort for hvilke tema som planlegges utredet i konsekvensutredningen samt gitt nærmere opplysninger om prosjektet. Forslaget til program for konsekvensutredning er utarbeidet i henhold til gjeldende norsk veiledning til plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst (PUD) og plan for anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum (PAD) (februar 2010). 2.1 Formål med forslag til program for konsekvensutredning Konsekvensutredningen er en integrert del av planleggingen av større prosjekter. Utredningen skal sikre at forhold knyttet til miljø, samfunn og naturressurser blir inkludert i planarbeidet på lik linje med tekniske, økonomiske og sikkerhets-messige forhold. Konsekvensutredningen skal bidra til å belyse spørsmål som er relevante både for den interne og den eksterne beslutningsprosessen. Samtidig skal den sikre offentligheten informasjon om prosjektet samt gi omgivelsene anledning til å uttrykke sin mening og gi grunnlag for å påvirke utformingen av prosjektet. Formålet med utredningsprogrammet er å gi myndighetene og andre høringsinstanser informasjon og varsel om hva som er planlagt utbygd, hvor og hvordan. Gjennom uttalelser til programmet har både myndigheter og høringsinstanser mulighet til å kunne påvirke hva som blir krevd utredet i konsekvens-utredningen, og dermed også hva som skal ligge til grunn for de beslutninger som skal tas. 2.2 Lovverkets krav til konsekvensutredning Krav i norsk lovverk Det planlagte prosjektet er konsekvens-utredningspliktig i henhold til bestemmelsene i Petroleumsloven, 4.2 og 4.3 samt forskrift til lov om Petroleumsvirksomhet, 22. En konsekvensutredning skal i henhold til disse bestemmelsene baseres på et utrednings-program. Utredningsprogrammet blir fastsatt av ansvarlig myndighet etter en forutgående offentlig høring. 22 i Forskrift til Petroleumsloven inneholder følgende bestemmelser om utredningsprogram: Rettighetshaver skal i god tid før fremleggelse av plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst utarbeide forslag til utredningsprogram. Forslaget skal gi en kort beskrivelse av utbyggingen, av aktuelle utbyggingsløsninger og på bakgrunn av tilgjengelig kunnskap, av antatte virkninger for andre næringer og miljø, herunder eventuelle grenseoverskridende miljøvirkninger. Videre skal forslaget klargjøre behovet for dokumentasjon. Dersom det er utarbeidet en konsekvensutredning for det området hvor utbyggingen planlegges gjennomført, skal forslaget klargjøre behovet for ytterligere dokumentasjon eller oppdatering. Forslaget til utredningsprogram bør i nødvendig grad inneholde en beskrivelse av hvordan utredningsarbeidet vil bli gjennomført, særlig med sikte på informasjon og medvirkning i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt. Forslaget til utredningsprogram skal baseres på rammene for dokumentasjon i 22a. Rettighetshaver sender forslaget til utredningsprogram til uttalelse til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner. Det skal settes en rimelig frist for uttalelser. Fristen bør ikke være kortere enn seks uker. Departementet fastsetter utredningsprogrammet på bakgrunn av forslaget og uttalelsene til dette. Det skal redegjøres for innkomne uttalelser og hvordan disse er vurdert og ivaretatt i fastsatt program. Kopi av fastsatt program skal sendes til dem som har avgitt uttalelse i saken. Avgjørelser etter denne bestemmelsen er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Departementet kan i særlige tilfeller bestemme at departementet sender forslag til utredningsprogram på høring. Forurensingslovens 13 har bestemmelser om melding 3

5 og konsekvensutredning ved plan-legging av virksomhet som kan medføre forurensing. Foreliggende forslag til program for konse-kvensutredning er utarbeidet med sikte på å dekke kravene i begge lovverk Henvisning til eksisterende utredninger for området Regional konsekvensutredning for petroleums-virksomheten i Norskehavet fra 2003 (heretter omtalt som RKU Norskehavet) behandler de samlede konsekvensene av petroleums-virksomheten på norsk sokkel i området mellom 62 N 69 N. Den regionale konsekvensutredningen gir en oversikt over eksisterende og planlagte felt, gjengir områdenes infrastruktur og presenterer utslippsprognoser, overvåkingsundersøkelser og miljøtiltak. Videre gir den en oversikt over naturressursene i området og beskriver miljøkonsekvenser av planlagte utslipp til luft og sjø samt uhellsutslipp, konsekvenser som følge av fysiske inngrep, konsekvenser for fiskeri-næringen og samfunnsmessige virkninger. RKU Norskehavet ble sluttbehandlet av norske myndigheter i I henhold til retningslinjer gitt av Olje- og energidepartementet (OED) kan konsekvensutredningsplikten ved nye utbyggingsprosjekter oppfylles enten ved en feltspesifikk konsekvensutredning, ved en kombinasjon av en feltspesifikk utredning og en regional utredning, eller i enkelte tilfeller gjennom en regional konsekvensutredning alene. I bakgrunnsdata for RKU Norskehavet er tre fiktive felt inkludert. Disse feltene representerte mulig utvikling av ressurser i områder hvor produksjonslisens allerede har blitt tildelt (i 2003), men hvor ingen utvikling var igangsatt eller planlagt. De fiktive feltene ble kategorisert som ressursklasse 8 og 9 i henhold til olje-direktoratets ressurskategorisering (ressurser i prospekter/ressurser i prospektmuligheter og ikke-kartlagte ressurser). Selvstendige utbygginger som Kristin-feltet ble antatt. På den tiden var Kristin den siste utbyggingen i regionen og et gass- og kondensatfelt ble antatt å være mer representativt for fremtidige utbygginger enn oljefelt. Produksjonsprofilene for de fiktive feltene ble derfor basert på produksjonsprofilen til Kristin. Luva-feltet er en selvstendig utbygging i lisens PL218, sørøst for fiktivt felt 2. Forventede mengder kondensat i Luva-feltet er langt mindre enn det som brukes i produksjonsprofilen for det fiktive feltet i RKU Norskehavet. Forventet gassmengde er imidlertid sammenlignbart med Kristin-feltet. Luva-feltet er derfor et godt eksempel på potensielle fremtidige ressurser som de fiktive feltene skulle dekke. RKU Norskehavet bør derfor kunne benyttes for å vurdere konsekvensene av Luvautbyggingen. Stortingsmeldingen Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet (forvaltningsplan) (heretter referert til som HFNH) ble lagt fram av Miljøverndepartementet i mai Forvaltningsplanen gir en oversikt over økosystemene og naturmangfoldet i Norskehavet og gir en helhetlig vurdering av miljøtilstanden i området. I HFNH er Luva-feltet inkludert som ressurs i Vøring Nord regionen. Feltet er klassifisert i ressursklasse 5 (ressurser der utvinning er sannsynlig men uavklart) i henhold til oljedirektoratets ressurskategorisering. Det faktum at Luva er del av prognosen som danner basis både for RKU Norskehavet (fiktivt felt) og for HFNH innebærer at disse vil kunne benyttes i vurdering av konsekvensene ved Luva utbyggingen. I kapittel 7 vil det bli vist nærmere hvilke tema som vil bli utredet særskilt, og for hvilke tema RKU Norskehavet og HFNH vil bli benyttet som dokumentasjon. 2.3 Konsekvensutredningsprosessen En forenklet beskrivelse av konsekvens-utredningsprosessen er gitt i det følgende. Prosessen starter med at rettighetshaver oversender forslag til program for konse-kvensutredning til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner, og innhenter uttalelser fra disse. Departementet fastsetter det endelige programmet for konsekvensutredningen på bakgrunn av forslaget sammen med en redegjørelse for innkomne uttalelser og hvordan disse er vurdert og ivaretatt. På grunnlag av det fastsatte utrednings-programmet vil operatøren utarbeide konse-kvensutredningen som en del av PUD (Plan for utbygging og drift) og/eller PAD (Plan for anlegg og drift). Rettighetshaver vil, på tilsvarende måte som for forslaget til utredningsprogram, distribuere konsekvensutredningen på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og innhente uttalelser fra disse. Samtidig tinglyses det i Norsk Lysningsblad at konsekvensutredningen er sendt på offentlig høring. Konsekvensutredning, og underlags-dokumentasjon i den grad det er mulig, legges i tillegg ut på internett. OED vil forestå den videre behandling av konsekvensutredningen og til slutt ta stilling til hvorvidt utredningsplikten er oppfylt. Luva-prosjektet vil ha en investeringsramme på mer enn 10 milliarder kroner. Slike prosjekter vil normal måtte godkjennes av Stortinget. Olje- og energidepartementet lager derfor en anbefaling i form av en Stortingsproposisjon som behandles i Stortingets komitéer før endelig godkjenning i Stortinget. Stortingsproposisjonen 4

6 oppsummerer prosjektet i sin helhet, og inkluderer eventuelle forutsetninger og tiltak som ligger til grunn for godkjenningen Tidsplan for konsekvensutredning Med bakgrunn i retningslinjer utarbeidet for saksbehandling av konsekvensutredninger er en foreløpig plan for utredningsprosessen for Luva- prosjektet etablert (Tabell 2-1). Planen er basert på prosjektets hovedplaner og erfaringer fra tidligere utbygginger samt samtaler med myndighetene. På grunn av investeringens størrelse vil PUD/PAD behandles i Stortinget. Planen er å få send inn PUD/PAD for politisk behandling vårsemesteret Tabell 2 1 Foreløpig tidsplan for konsekvens-utredningsprosessen for Luva- prosjektet. Beskrivelse Tidsplan Utsendelse forslag til program for konsekvensutredning Desember ukers frist Høring forslag til program Desember 2011 for konsekvensutredning mars 2012 Fastsettelse program for konsekvensutredning Mars 2012 Utarbeidelse av PUD/PAD Desember 2011 Del 2 Konsekvensutredning september 2012 Utsendelse PUD/PAD Del 2 KU Oktober ukers frist November 2012 Høring PUD/PAD Del 2 KU januar 2013 Innsendelse PUD/PAD Del 1 Desember 2012 Godkjenning i Stortinget Juni Nødvendige søknader og tillatelser For å gjennomføre utbyggingsplanene vil det måtte innhentes ulike tillatelser fra myndighetene. Noen av tillatelsene vil måtte innhentes i planfasen, mens andre tillatelser kan vente til utbyggingsfasen. Noen tillatelser er kun relevante for nedstegningsfasen. En foreløpig liste over nødvendige søknader og tillatelser i Norge er gitt under. En detaljert liste over tillatelser som må innhentes i henholdsvis planfase og utbyggingsfase vil bli avklart i den videre planprosessen og gjennom behandling av konsekvensutredningen for Luva-prosjektet. Norske dokumentasjonskrav for Luva-prosjektet: Plan for Utbygging og Drift (PUD) Plan for Anlegg og Drift (PAD) Program for konsekvensutredning Konsekvensutredning (KU) Utslippssøknader boring, drift og klargjøring Samtykkesøknad 5

7 PL218 Luva Forslag til program for konsekvensutredning 3 Planer for utbygging, anlegg og drift 3.1 Rettighetshavere og eierforhold 3.3 Rettighetshaverne som omfattes av planene for utbygging av PL218 framgår av Tabell 3 1 sammen med de respektive eierandelene i lisensen. Statoil ASA er utbyggings- og driftsoperatør for lisensen. Desember 2011 Andre funn og prospekt i området Det arbeides med prospekter og prospektmuligheter i og rundt PL218 som kan være aktuelle for fremtidig tilknytning til Luva. Tekniske og kommersielle løsninger for Luva vil derfor ta høyde for at framtidige funn i området kan tilknyttes og produseres fra de planlagte installasjonene. Funn i nærheten som kan bli aktuelle for tilknytning er Asterixf-eltet (PL327) som ligger 80 km vest for Luva. Tabell 3 1 Rettighetshavere og eierandeler i produksjonslisens 218. Selskap Prosentandel Statoil ASA ExxonMobil 15 Gassreservoarene befinner seg i Nise formasjonen på de tre strukturene Luva, Snefrid Sør og Haklang. I tillegg har det blitt gjort funn på Haklang strukturen i Kvitnos formasjonen (figur 3-2). Funnet i Kvitnos formasjonen er ikke funne å være kommersielt interessant. ConocoPhillips Feltbeskrivelse Reservoaret på Luva-feltet er Nise formasjonen, som er av Kritt alder. Reservoaret er grunt med lite overdekning av sedimenter. Dette gir lite komprimering og gode reservoaregenskaper. Luva-feltet består av de tre strukturene Luva, Haklang og Snefrid Sør som ligger innenfor PL218, blokk 6706/12 og 6707/12. PL218 ligger omtrent 67 N og 7 Ø, 300 km fra fastlandet (Figur 3-1). Vanndypet i området er om lag 1300 meter. Havbunnen består av leire og er relativ flat. Figur 3 1 Plassering av Luva-feltet (PL218) i forhold til nærliggende felt og eksisterende infrastruktur. Reservoarbeskrivelse Figur 3 2 Oversikt over hovedreservoarene beliggende i produksjonslisens 218 Luva. 3.5 Luva-feltet ligger i et område uten eksisterende infrastruktur. Nærmeste infrastruktur er Norne, 140 km sørøst for Luva-feltet. Avstand til Nyhamna om lag 500 km. Reserver og produksjonsplaner Luva-feltet er et rent gassfelt. De totale reservene er foreløpig estimert til 47 GSm3 gass og 0,8 GSm3 kondensat. 6

8 Produksjonsprofiler for Luva (gass og kondensat) er vist i Figur 3-3 og Figur 3.4. Figurene viser årlig gjennomsnittsrate og er basert på produksjonsstart 1. oktober Den oppnådde utvinningsgraden er 69 % for gass og 59 % for kondensat. Produksjonsplatået er på ca. 4,5 år etterfulgt av en rask nedgang på grunn av vanninnstrømming i brønnene og påfølgende nedstenging. Foreløpige vannprofilberegninger indikerer en gjennomsnittlig vannmengde for Luva på 50 Sm 3 /døgn. Det tas høyde for korte perioder med produksjon av formasjonsvann opptil 30 Sm 3 /døgn. Anleggene vil dimensjoneres for å kunne behandle 100 Sm 3 /døgn. [MSm3/cd] Gas production Snefrid S Haklang Luva jan. 16 jan. 17 jan. 18 jan. 19 jan. 20 jan. 21 jan. 22 jan. 23 jan. 24 jan. 25 Figur 3 3 Produksjonsprofil for gass for Luva [MSm 3 / døgn]. 0.6 Condensate production [KSm3/cd] Snefrid S Haklang Luva jan. 16 jan. 17 jan. 18 jan. 19 jan. 20 jan. 21 jan. 22 jan. 23 jan. 24 jan. 25 Figur 3 4 Produksjonsprofil for kondensat for Luva [MSm 3 /døgn]. 3.6 Valgt utbyggingsløsning Feltinstallasjon Feltet er planlagt utbygd med en flytende produksjonsenhet med kondensatlagring og lossing. Flyteren skal omfatte boligkvarter, skrog, prosessområde, bruksområde og stigerør (Figur 3-6). Figur 3 6 Illustrasjon av planlagt dypvannsflyter på Luva-feltet; SPAR plattform med stålstigerør og kondensatlager. Brønnrammer skal knyttes til flyteren via rørledninger og stigerør. Brønnstrømmen vil i prosessanlegget på plattformen bli delt i to produkter; gass som sendes i rør til Nyhamna og stabilisert kondensat for lagring og transport i skytteltankere. Produsert vann skal renses før utslipp til sjø. Stabilisert kondensat vil bli lagret i skroget for regelmessig lossing til skytteltankere. 7

9 PL218 Luva Forslag til program for konsekvensutredning Desember 2011 Det planlegges kun havbunnsbrønner og ingen plattformbrønner. Borekonseptet er basert på bruk av vannbasert borevæske. Borekaks fra seksjoner boret med vannbasert borevæske vil slippes ut til sjø. Oljebasert borevæske vil benyttes som backup ved eventuelle boreproblemer i de nederste seksjonene. Hvis oljebasert boreslam benyttes vil borekaks med vedheng av oljebasert borevæske transporteres til land for godkjent deponering. Konseptet skal ta høyde for mulige nye påkoblinger i framtiden, både til flyteren og til bunnrammer. Utformingen vil ta hensyn til alle faser i livssyklusen inkludert installasjon, RFO (ready for operation), drift og avslutning Gasseksport Gassen vil bli eksportert til Nyhamna. Et eget prosjekt; Norwegian Sea Gas Infrastructure (NSGI) er etablert for prosjektering og utbygging av dette røret. Gassco er ansvarlig for denne utbyggingen og vurderer ulike transportmuligheter. Figur 3-7 viser Gasscos foreløpige konsept. En egen konsekvens-utredning vil utarbeides for utbygging av gassrørledningen. Kompletteringskonseptet er basert på bruk av sandskjermer og gruspakke mot reservoaret for å forhindre sandproduksjon. Et 7 produksjonsrør med produksjonspakning, trykk og temperaturmåler og nedihulls sikkerhetsventil vil bli installert. Under boring, komplettering og brønn-intervensjoner vil det være to uavhengige barrierer tilgjengelig under operasjonen for å hindre utilsiktet utstrømning fra brønnene. Foreløpig boreplan er basert på sannsynlig borestart i Q og en varighet på om lag 600 dager. 3.7 Andre vurderte utbyggingsløsninger De ulike hovedkonseptene som har blitt vurdert har vært som følger: Havbunnsutbygging med flerfase transport i rør til land for videre behandling (dypvannsflyter) Havbunnsutbygging med tilknytning til vertsplattform i Halten-området (gruntvannsflyter) Figur 3-7 Foreløpig konsept for gasseksport. Endelig behandling av gassen vil bli utført på Nyhamna. På grunn av økonomi og robusthet i forhold til reservoarforhold har det blitt konkludert med å gå videre med dypvannsflyter plassert på feltet. Dette konseptet innebærer også en bedre posisjonering i forhold til fremtidige forretnings-muligheter Boring og brønn Boring og komplettering av brønnene vil bli utført fra en halvt nedsenkbar borerigg. Utbyggingsløsningen innebærer at feltet planlegges utbygd med i alt sju produksjonsbrønner: Tabell 3-2 gir en oversikt over løsninger som har blitt vurdert, men valgt bort og gir en kort begrunnelse for hvorfor disse løsningene ikke har blitt valgt. 4 produksjonsbrønner på Luva 2 produksjonsbrønner på Haklang 1 produksjonsbrønn på Snefrid Sør 8

10 Tabell 3 2 Tidligere vurderte løsninger med kort begrunnelse for hvorfor konseptet er forlatt. Utbygginsløsning Gruntvannsflyter Havbunnsutbygging Del-løsninger Kort begrunnelse Økonomiske forhold Få identifiserte oppsider sammenlignet med dyp-vannsflyter Økonomiske forhold Store teknologigap Manglende robusthet ift forandringer i reservoar forhold Kort begrunnelse Eksport av kondensat til Lang avstand til nærmeste annen vertsplattform egnede vertsplattform. Vil gjøre gasseksporten sårbar for irregulariteter ved en annen vertsplattform. Forbehandling av Høyere tiltakskost enn produsert vann og rensing og utslipp til sjø. injeksjon i dedikert brønn EIF og BAT vurderinger tilsier ikke at dette er et miljømessig bedre alternativ. Begrenset bemanning Ikke mulig for et anlegg av denne størrelsesorden og med en slik avsidesliggende plassering pga krav til vedlikehold Elektrisitet fra land Høy tiltakskost Manglende teknologi Liten CO 2 gevinst 3.8 Gjennomførte utredninger av alternative kraftløsninger Prosjektet har utredet og vurdert muligheten for tilførsel av elektrisitet fra land, samt bruk av dampturbin hvor gassturbinens eksosvarme blir utnyttet. Tre ulike alternativer med to forskjellige gassprosesseringsalternativer (20 og 30 MSm 3 /d) og to forskjellige produksjonsperioder ( og ) har blitt estimert. De utførte beregningene viser at tiltakskost ligger i størrelsesorden kroner per tonn redusert CO 2. Det billigste alternativet forutsetter at hele Luvaområdet blir elektrifisert og at en får en produksjon i dette området fram til 2041, samt at Luva vil ha en prosesskapasitet på 30 MSm 3 /d. Det valgte utbyggingskonseptet baserer seg i dag på en gassprosesseringskapasitet på rundt 20 MSm 3 /d og en tiltakskost på 1506 kroner er det som nærmest reflekter dagens konsept. Totalt vil en kraft fra land løsning innebære merinvesteringer på om lag 3 milliarder kroner. Kabelteknologien som er påkrevd dersom kraft skal forsynes fra land til flyteren gir store tekniske utfordringer og representerer en teknologi man ikke innehar i dag. Høy tiltakskost og manglende teknologi for overføring av kraft fra land til flyter, har derfor gjort at prosjektet har gått bort fra en løsning med kraft fra land for Luvautbyggingen. 3.9 Tidsplan for prosjektet Prosjektets foreløpig hovedplan som er lagt til grunn for utvikling av Luva er vist i Tabell 3-3. Planen er basert på oppstart av feltet i fjerde kvartal Tabell 3 3 Foreløpig tidsplan for utvikling av Luva. Aktivitet Tidsplan Godkjenning i Stortinget Juni 2013 Boreoperasjon, oppstart Juni 2015 Marine operasjoner Produksjonsstart Desember Investeringer og kostnader De totale investeringskostnadene for utbyggingen av Luva-feltet er foreløpig beregnet til rundt 34 milliarder kroner og inkluderer flyter, havbunnsutstyr, brønner og rørledninger. Med planlagt oppstart i Q vil hovedtyngden av investeringene komme i årene Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Det er utarbeidet et eget program for helse og arbeidsmiljø, ytre miljø og sikkerhet for utbyggingen av Luva. HMS programmet omfatter overordnede mål og strategi, definerer spesielle prosjektkrav til arbeidsmiljø, ytre miljø og teknisk sikkerhet samt planlagte sikkerhets- og risikoevalueringer. HMS programmet vil bli oppdatert for å dekke ulike prosjektfaser ettersom prosjektgjennom-føringen skrider fram Avslutning Etter avsluttet produksjon og nedstenging vil innretningene på feltet bli fjernet. I tråd med gjeldende bestemmelser vil det i god tid før avslutning av produksjonen bli lagt fram en avslutningsplan med forslag til disponering av plattform og havbunnsinstallasjoner samt felt- og transportrørledninger. 9

11 4 Områdebeskrivelse Naturressurser og miljøforhold innenfor influensområdet til Luva er utførlig beskrevet i regional konsekvensutredning for Norskehavet (RKU Norskehavet 2003) og i helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet (HFNH 2009) med tilhørende underlagsrapporter. Disse vil legges til grunn for de vurderinger som gjøres i den feltspesifikke konsekvensutredningen for Luva. I det følgende er det gitt en kort oversikt over hovedpunkter fra disse utredningene. påvirkninger. Figur 4-1 viser Luva-feltets beliggenhet i forhold til disse særlig verdifull og sårbare områdene. 4.1 Kort beskrivelse av området Luva-feltet er lokalisert i sørøstre del av Norskehavet, omtrent 300 kilometer vest for Bodø. Vanndypet i området er på om lag 1300 meter. Luva-lisensen er lokalisert i Region VII for miljø-overvåkning. I denne regionen ble undersøkelser foretatt i 1998 og i Etter utbygging vil studier bli foretatt hvert 3. år for å overvåke forurensing fra virksomheten. Sjøbunnsundersøkelser i området ble foretatt i Disse viste at sjøbunnen i området er relativ flat med noen få spredte steinblokker. Sedimentet i regionen består hovedsakelig av leire. Havsirkulasjonen i Norskehavet domineres av den norske atlanterhavsstrøm og den norske kyststrøm. Den norske atlanterhavsstrøm ligger lenger offshore, er varmere og saltere enn Den norske kyststrøm som stammer fra utstrømming fra Skagerrak. Ved Luva utgjør den norske atlanterhavsstrøm og den norske kyststrøm de øverste 900 meterne i vannkolonna. Under dette ligger de kalde vannmassene fra Norskehavet med en årlig middeltemperatur på rundt -0,7 C. Overflatestrømmen ved Luva er sterkere og er mer variabel enn bunnstrømmen som stort sett strømmer mot enten vest eller nordøst. Dominerende vind- og bølgeretning i området er fra sørvest, mens nordøstlige vinder er mer vanlig om sommeren. Årlig middelvindhastighet er 8.7 m/s og midlere signifikante bølgehøyde er 2.7 m. 4.2 Beskrivelse av naturressurser Særlig verdifulle og sårbare områder I Norskehavet er det enkelte avgrensede områder som peker seg ut som særlig verdifulle i miljø- og ressurssammheng. HFNH identifiserer 11 slike områder. Særlig verdifulle områder er geografiske avgrensede områder som inneholder en eller flere særlig betydelige forekomster av miljøverdier. Sårbarhet er definert i forhold til de ulike artenes eller naturtypenes evne til å opprettholde sin naturtilstand i forhold til ytre, ofte menneskeskapte Figur 4 1 Særlig verdifulle og sårbare områder i Norskehavet (HFNH 2009). Luva-feltet er markert med en rød sirkel Fiskeressurser Store bestander av norsk vårgytende sild, kolmule, makrell og sei finnes i Norskehavet, og utgjør grunnlaget for de viktigste fiskeriene i havområdet. Ingen av disse tre artene tilbringer hele sitt liv i Norskehavet og gyteområdene befinner seg i andre områder. Mesopelagisk fisk, som lever i sonen fra 200 meter til ca meters dyp, er også tallrike i Norskehavet, særlig artene laksesild og nordlig lysprikkfisk. Disse små og saktevoksende fiskene finnes over store deler av Norskehavet. En rekke fiskeslag beiter på mesopelagisk fisk for eksempel sei, kolmule, makrell og laks. I tillegg spiser også sjøpattedyr mesopelagisk fisk. Mengden fiskespisende fisk i Norskehavet er likevel relativt lav. Unntaket er storsei som ofte følger etter sildestimene på sommerbeite i Norskehavet. 10

12 4.2.3 Fugl Norskehavet er viktig for flere av de store sjøfuglbestandene i nordøst-atlanteren og er helt eller delvis avhengig av havet for å skaffe næring. Mens de kystnære artene har en begrenset aksjonsradius, kan de pelagiske artene bevege seg mange titalls kilometer ut fra hekkekoloniene. Som Figur 4-2 viser, fins det en rekke viktige hekkekolonier spredt langts hele Norskekysten. Steinkobbe og havert (gråsel) er de vanligste selartene langs norskekysten. Disse selartene er imidlertid i stor grad stasjonære og kystnære, og de tilbringer omtrent en tredjedel av tiden, utenom kaste- og forplantningsperioden, på land Koraller I norske farvann finnes det én revdannende steinkorall; Lophelia pertusa. Lophelia-korallene kan danne alt fra meget små forekomster på mindre enn én meter i utstrekning med høyder på desimeter til sammenhengende forekomster på flere kilometer. Revene bygges opp av døde skjellettrester av korallene og vokser svært langsomt. Korallrev er habitat for et stort antall dyrearter, og revene skal være gode fiskeplasser. Korallene trives på meters dyp, men kan vokse helt ned til 500 meter. Selve Luva-feltet vil derfor befinne seg utenfor korallrevstrukturene i Norskehavet, jf. Figur Figur 4 3. Figur 4 2 Oversikt over sjøfuglkolonier i Norskehavet (HFNH 2009). Rød sirkel indikerer lokalisering av Luva-feltet Sjøpattedyr Blåhval, finnhval, knølhval og vågehval vandrer gjennom området på vei mellom forplantings-områdene i varmere farvann i vintermånedene, og sommerbeitet ved polarfronten og iskanten, og bruker området primært som beiteområde. Spermhval og nebbhval beiter langs sokkel-skråningen, mens arter som nise og spekkhugger er vanlige i de mer kystnære områdene. Figur 4 3 Oversikt over observerte korallforekomster i Norskehavet (Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet). Rød sirkel indikerer lokalisering av Luva-feltet Kulturminner Det finnes ingen registrerte steinalderfunn som kan bli påvirket av en utbygging av Luva. Det er heller ikke registrert sikre funn av skipsvrak i området (RKU Norskehavet 2003). Det befinner seg imidlertid et betydelig antall skipsvrak på havbunnen og gjennom utbyggingen kan det derfor avdekkes skipsvrak i området. 11

13 5 Miljømessige konsekvenser Utbygging og drift av Luva innebærer flere problemstillinger i forhold til mulige konsekvenser for miljø og naturressurser. I det følgende kapittelet beskrives aktuelle miljøaspekt og foreløpige utslippsestimat. Luva-prosjektet vil fokusere på mulighetene for å redusere utslipp. Best tilgjengelige teknikker (BAT) vil bli lagt til grunn, slik at negative virkninger på miljøet kan reduseres i størst mulig grad. 5.1 Utslipp til luft Utbyggingen av Luva-feltet vil føre til utslipp til luft både i anleggs- og driftsfasen. Utslipp til luft er knyttet til: Bore- og brønnoperasjoner Marine operasjoner Produksjon og prosessering Transport av gass og kondensat Miljøkonsekvenser av utslipp til luft er av global karakter og vil bidra til økning i drivhuseffekten. Utslipp kan også ha regionale effekter og kan bidra til blant annet sur nedbør og dannelsen av bakkenært ozon. I konsekvensutredningen vil det bli gitt en detaljert beskrivelse av utslippene til luft som følge av utbyggingen, og tilhørende konsekvenser vil vurderes. Utslippene vil ses i sammenheng med de totale utslippene i regionen, fra sokkelen og nasjonalt i forhold til internasjonale forpliktelser. Forventede utslipp til luft er derfor kun kort gjennomgått i avsnittene under Bore- og anleggsfase Bore- og brønnoperasjoner I forbindelse med boring av brønner vil det bli utslipp til luft fra kraftgenerering på borerigg. Til boringen på Luva vil det benyttes en halvt nedsenkbar borerigg. Boreoperasjonen vil medføre utslipp av CO 2 og NO X samt mindre mengder SO 2 fra dieselmotorer på riggen. Et eventuelt behov for testing og opprenskning av brønner vil også kunne gi utslipp til luft. Utslipp i forbindelse med boreoperasjonene på Luvafeltet vil bli beskrevet i konsekvensutredningen. Marine operasjoner og transportvirksomhet I anleggsfasen vil det i tillegg bli utslipp fra kraftgenerering på fartøy knyttet til marine operasjoner i forbindelse med installasjon av brønnrammer samt legging av rørledninger og kabler. Dieselmotorer på de involverte fartøyene vil gi utslipp av CO 2, NO X og SO 2. Utslipp i forbindelse med marine operasjoner/transportvirksomhet på Luva vil bli beskrevet i konsekvensutredningen Driftsfase I driftsfasen vil utslipp til luft i hovedsak stamme fra følgende kilder: Turbiner Fakling Diffuse utslipp Kraft vil genereres på Luva ved hjelp av gassturbiner med lav-no X -teknologi. Figurene under viser en foreløpig oversikt over utslipp av CO 2 og NO X. Utslippsprofiler vil bli oppdatert i konsekvensutredningen. CO2 [tonn/år] CO2 utslipp fra Luva Figur 5 1 Foreløpig utslippsprofil for CO 2 for Luva [1000 tonn/år]. NOx [tonn/år] NOx utslipp fra Luva Figur 5 2 Foreløpig utslippsprofil for NO X for Luva [tonn/år]. 12

14 Utslipp til luft i driftsfasen for Luva-feltet, med tilhørende konsekvenser, vil bli nærmere beskrevet i konsekvensutredningen Utslippsreduserende tiltak Utslippsreduserende tiltak som vil bli implementert vil bli beskrevet i konsekvensutredningen. Følgende tiltak for å minimalisere utslipp til luft vil bli implementert: Energioptimalisering VOC-gjenvinningsanlegg Lukket fakkelsystem Brønntesting og opprensking over produksjonsplattform uten avbrenning 5.2 Utslipp til sjø Utbyggingen av Luva vil føre til utslipp til sjø, normalt bestående av følgende: Utslipp ved bore- og brønnoperasjoner Utslipp fra klargjøring av rørledninger Produsert vann Kjølevann Drenasjevann Sanitæravløpsvann MEG relatert til nedstegning Ballastvann I tillegg kan utbyggingen av feltet medføre akutte utslipp som følge av en uhellshendelse, se kapittel 5.3 for nærmere beskrivelse. I konsekvensutredningen for Luva vil utslipp til sjø beskrives for anleggsperioden og normal drift på feltet. Videre vil miljøpåvirkning knyttet til disse utslippene utredes. I avsnittene under er derfor kun grove og foreløpige utslippstall gitt Bore- og anleggsfase Bore- og brønnoperasjoner Til boring og komplettering vil det bli benyttet en halvt nedsenkbar borerigg (semi submersible drilling rig) og utslipp til sjø vil skje fra denne. Miljøkonsekvensene knyttet til utslipp fra boring på Luva-feltet vil i hovedsak avgrense seg til den direkte effekten på bunndyr som følge av den fysiske overdekningen av bunnsedimenter. Hovedingrediensene i vannbasert borevæske regnes ikke som giftige, men vil kunne ha en viss fysisk effekt både på planktonorganismer og bunndyrssamfunn. Slike konsekvenser er i første rekke lokale. Borekaks med vedheng av oljebasert borevæske vil ikke bli sluppet ut. MEG vil bli sprøytet inn i brønnene ved nedstengning og en blanding av MEG og vann vil slippes ut til sjø. Dette er små mengder og forventes ikke å ha signifikante konsekvenser. Mengde og type borevæske og borekaks, håndtering av boreavfall, samt konsekvenser av utslipp, vil bli beskrevet i konsekvensutredningen. Marine operasjoner, klargjøring av rørledninger (RFO - Ready For Operation) I forbindelse med klargjøring og tilkopling av rørledninger vil det bli utslipp av kjemikalier som benyttes for å hindre begroing samt av fargestoffer som benyttes for trykktesting og lekkasjesøk. Tidspunkt for utslipp vil vurderes for å unngå lokale effekter. Utslipp i forbindelse med klargjøring og tilkopling av rørledning vil bli beskrevet i konsekvensutredningen Driftsfase Utslipp til sjø i driftsfasen vil normalt bestå av produsert vann, kjølevann, drenasjevann og sanitæravløpsvann. Utslippene vil ikke bli nærmere beskrevet i utredningsprogrammet, men vil bli kort omtalt i konsekvensutredningen. For produsert vann er det gjennomført beregninger av EIF (Environmental Impact Factor) for følgende alternativer: rensing og utslipp injeksjon Med en produsertvannrate på 100 Sm 3 /d, er EIF null for begge alternativene. Ingen av disse alternativene representer derfor noen miljørisiko. Valgt strategi for håndtering av produsert vann fra Luvafeltet er rensing med best tilgjengelig teknologi (BAT) og utslipp til sjø. Prognose for produsert vann fra Luvafeltet er vist i Figur 5-3. Sm3/år Årlig gjennomsnittlig vannproduksjon, Luva Figur 5-3 Forventet profil for produsert vann på Luva [Sm 3 /år]. 13

15 Utslipp til sjø i driftsfasen med tilhørende konsekvenser vil bli nærmere beskrevet i konsekvensutredningen for Luva-feltet. Det vil bli gitt en oversikt over kjemikaliebruk og eventuelle utslipp, på funksjonsnivå og relatert til kjemikalienes kategorisering i gruppene PLONOR, gule, røde og svarte (i henhold til KLIFs kategorisering). Metode for håndtering av produsert vann vil bli nærmere redegjort for i konsekvensutred-ningen for Luva. 5.3 Akutte utslipp Utilsiktede utslipp fra petroleumsvirksomheten kan forekomme som uhell forårsaket av forskjellige foranledninger, blant annet: Utblåsninger fra feltinnretninger under boring og drift Lekkasjer fra rør Lekkasjer fra undervannsinstallasjoner Prosesslekkasjer Lekkasjer fra skytteltankere eller lasteoperasjoner De største akuttutslippene er ofte assosiert med utblåsninger under boring og drift. Dette er imidlertid hendelser med svært lav sannsynlighet. Den største risikoen for akutte utslipp fra Luva vil være knyttet til lossing av kondensat til skytteltankere og eventuell lekkasje fra skytteltankere. Konsekvensene av et utilsiktet utslipp til sjø avhenger av faktorer som type utslipp (olje, gass, kondensat), overflateutslipp/havbunns-utslipp, størrelse på utslippet, vind, strømretning og overlapp med sårbare natur-ressurser. Et akutt utslipp av gass er i hovedsak en sikkerhetstrussel da effekter på marint miljø er kortvarige og lokale. I konsekvensutredningen for Luva vil resultater fra forvitringsstudier, miljørisikoanalyse og beredskapsplaner presenteres, samt konsekvenser av eventuelle akutte utslipp. I tillegg vil det vurderes hvordan utbyggingen kan fases inn og tilpasses eksisterende beredskapsplaner. Optimal rensing av produsert vann før utslipp. Optimal rensing av drenasjevann før utslipp. CFU (Compact Floating Unit) teknologi vurderes. Unngå miljøfarlige kjemikalier 5.4 Arealbeslag og fysiske inngrep Konsekvenser av arealbeslag og rørledninger er potensielt knyttet til: Arealbeslag i forhold til fiskeri som følge av sikkerhetssoner omkring overflate-installasjoner Forstyrrelse av tråling og fiskeri som følge av rørlegging, tilstedeværelse av rørledninger, havbunnsrammer og andre strukturer på havbunnen Påvirkning av koraller, andre verneverdige habitater, -områder og -bunndyrsamfunn, kulturminner og andre mulige konsekvenser på grunn av legging og tilstedeværelse av rørledninger Konsekvenser for fiskeri og akvakultur Konsekvensene for fiskerivirksomheten av eksisterende petroleumsvirksomhet i Norskehavet er i hovedsak knyttet til arealbeslag fra faste installasjoner og til eventuelle problemer i forbindelse med tråling over rørledninger og havbunnsinstallasjoner. I området er det spesielt stor fiskeriaktivitet langs Eggakanten (Figur 5-4). Lenger vestover i Norskehavet avtar fiskeriaktivitetene, og i feltområdet til Luva er det relativt lite aktivitet (Figur 5-5). På havbunnen ved Luva ligger temperaturen på under 0 C. Tråling på dypt vann foregår generelt ikke i områder med slik vanntemperatur. Det begrensede fisket omkring lokaliteten drives med ringnot eller flytetrål, som begge opererer i de øvre vannlag i det aktuelle området. Negative konsekvenser for fiskeriene som følge av Luvautbyggingen i all hovedsak være knyttet til arealbeslag. Arealbeslaget av en enkelt sikkerhetssone på 500 m er beregnet å være i overkant av 1 km2 for konsumtrålfiske og ca 5 km2 for industritrålfiske. I tillegg vil anleggsperioden med rørlegging og leteboring representere midlertidige arealbeslag for fiskeriene. Havbunnsinstallasjonene vil bli gjort overtrålbare Utslippsreduserende tiltak Utslippsreduserende tiltak som vil bli implementert vil bli beskrevet i konsekvens-utredningen. Følgende tiltak for å minimalisere utslipp til sjø vil bli implementert: 14

16 Konsekvensene for fiskeriene vurderes å bli svært små i driftsfasen. En kort beskrivelse av eventuelle konsekvenser for fiskeriene vil bli gitt i konsekvensutredningen Habitater Fysiske inngrep i sjøbunnen som legging av rørledninger og kabler samt utplassering og oppankring av havbunnsutstyr har et potensial for å skade korallrev og andre bunnlevende organismer. Som vist i Figur 4 3 er det ikke rapportert om korallforekomster i så dype farvann i Norskehavet, og Luva feltutbyggingen antas derfor ikke å være i konflikt med koraller. Dersom havbunnsundersøkelser påviser verneverdige habitater eller arter, vil avbøtende tiltak og videre håndtering avklares med aktuelle myndigheter Kulturminner Kulturminneloven definerer kulturminner som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter Figur 5 4 Oversikt over de viktigste fiskeriene i Norskehavet gjennom året (RKU Norskehavet 2003). Luva-feltet er avmerket med en rød sirkel. seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Kulturminner kan ligge både på land og i sjøområdene. Aktuelle kulturminneinteresser i sjøområdene kan være: Spor etter menneskelig aktivitet fra perioden under eller umiddelbart etter istiden, når deler av nåværende sjøbunn var tørt land Skipsvrak, eller deler av slike Slike forekomster innenfor territorialgrensa (12 nautiske mil eller 22,2 km fra grunnlinja) er automatisk fredet etter norsk lovgivning. Utenfor territorialgrensa er disse kulturminnene gitt et noe mindre strengt vern etter bestemmelsene i petroleumsloven. Potensialet for funn, spesielt når det gjelder skipsvrak, øker generelt etter hvert som man nærmer seg land. Det er ikke kjente forekomster av kulturminner innenfor områdene som vil berøres av feltinnretningene. Undersøkelser av lokasjon for produksjons-innretning, havbunnsinstallasjon(er) samt trasé og oppankringskorridorer for brønn-rammer og rørledninger vil avdekke eventuelle funn av kulturminner. Dersom det gjøres funn innenfor de områdene som forventes å bli påvirket av aktivitetene, vil kulturminne-myndighetene bli kontaktet og videre håndtering avklares nærmere. Figur 5 5 Registrert norsk trålfiske i området rundt Luva-feltet i 2007, 2008 og 2009 (fartøy > 24 m, fra fjerde kvartal 2008 > 21 m). Sirkelen viser en radius på 100 km fra Luva (Acona Wellpro 2010). 15

17 5.4.4 Skipstrafikk En plattformutbygging representerer en risiko for kollisjon med skipstrafikk. Generelt er det en meget lav sannsynlighet for kollisjoner med påfølgende utslipp fra skip eller innretninger. Risiko for kollisjon mellom Luva-installasjonen, støttefartøy og annen skips-trafikk vil bli diskutert i konsekvens-utredningen. Luva-feltet er også lokalisert utenfor hovedstrømmene for skipstrafikk i Norskehavet (Figur 5-6) og det forventes derfor små konsekvenser for skipstrafikken som følge av utbyggingen. Figur 5 6 Skipstrafikk, petroleumsaktivitet og fiskeriaktivitet i Norskehavet (Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet 2009). Luva-lisensen er indikert med en rød sirkel. 16

18 6 Samfunnsmesssige konsekvenser Utbygging og drift av Luva vil gi samfunnsmessige virkninger både for det norske samfunn som helhet, regionalt, og i de lokalsamfunn der støttefunksjoner til drift av feltet lokaliseres. Luva-prosjektet vil i størst mulig grad arbeide for at verdiskapningen som følger av produksjon av petroleumsressursene utenfor kysten kommer de som bor i området til gode. Dette kan gjøres ved i størst mulig grad å nytte lokale leverandører av varer og tjenester, rekruttere lokal arbeidskraft og sørge for en lokal forankring av aktiviteten. Samfunnsmessige konsekvenser vil bli utredet og dokumentert i konsekvens-utredningen. Dette inkluderer virkninger på både nasjonalt og regionalt nivå Nasjonale virkninger Luva-utbyggingen vil påvirke nasjonale samfunnsøkonomiske forhold på ulike måter. Inntektene av utbyggingen av Luva-feltet vil bidra til å øke den norske stats inntekter i form av skatt, inkludert avgifter knyttet til utslipp av CO 2. Videre kan aktivitetene medføre generering av oppgaver for norsk leveranseindustri, noe som vil gi både inntekter og økt sysselsetting. Utbyggingen av Luva-feltet inkluderer investeringer i flyter, havbunnsutstyr, brønner og rørledninger. Dette vil medføre totalinvesteringer på rundt 34 milliarder kroner. I tillegg kommer investeringer i gasseksport- røret og modifikasjoner på Nyhamna som vil koste i størrelsesorden milliarder kroner avhengig av kapasitet og tekniske løsninger. Med planlagt oppstart i oktober 2016 vil hovedtyngden av investeringene komme i årene I forbindelse med konsekvensutredningen vil det bli gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av prosjektet som belyser virkninger nasjonalt på leveranser og sysselsetting Regionale og lokale virkninger Utbyggingen av Luva-feltet vil kunne gi store positive ringvirkninger for Nordlands-regionen. Det er viktig for prosjektet å ha god kontakt med regionalt næringsliv og fylkeskommunale og kommunale myndigheter gjennom hele prosjektperioden og videre i driftsfasen. Arbeidskraftbehovet og sysselsettingsmessige virkninger av prosjektet både i utbyggings- og i driftsfasen vil bli utredet. Når det gjelder lokal infrastruktur, er det basetilbudet som forventes å gi de største lokale ringvirkningene. Både forsyningsbase og helikopterbase vil derfor bli analysert med henhold på kapasitet, regularitet og sysselsettingsmessige ringvirkninger. Plassering av driftsorganisasjon og støttefunksjoner vil ha stor betydning. Valg av lokalisering vil vurderes mot samfunns-messige virkninger i landsdelen og krav til kostnader og funksjonalitet for prosjektet. Nordland er et tynt befolket område. Konsekvensutredningen vil utrede effekter for bosettings- og næringsmønsteret. I tillegg vil det utredes hvilke tiltak som kan avbøte lokale negative effekter. I konsekvensutredningen vil de totale investeringer ses i sammenheng med det totale investeringsnivået på norsk sokkel og antatte skatteinntekter fra prosjektet til den norske stat, inkludert CO 2 kostnader, vil bli angitt. Basert på investeringer og driftskostnader vil det i konsekvensutredningen bli gjort beregninger av utbyggingens virkninger for sysselsetting og leveranser i utbyggings- og driftsfase på nasjonalt og regionalt nivå. 17

19 7 Planlagte utredningsaktiviteter Konsekvensutredningen vil dra nytte av det utredningsarbeidet som allerede er gjennomført i RKU Norskehavet 2003 og HFNH 2009 med underliggende rapporter. Det betyr at det ikke vil bli gjennomført nye studier for tema som allerede er dekket i disse utredningene, i stedet vil det henvises til disse. 7.1 Innholdet i konsekvensutredningen Konsekvensutredningen vil bli basert på endelig godkjent utredningsprogram og inneholde en omtale av alternative utbyggingsløsninger som har vært vurdert samt begrunne endelig valg av løsning. Det vil med andre ord bli gjort rede for de valg som er gjort med hensyn til teknisk gjennomførbarhet, sikkerhet, økonomi og miljøvirkninger, inkludert konsekvenser for fiskeri og annen næring. De norske samfunnsøkonomiske konsekvenser vil bli beskrevet i konsekvensutredningen. Konsekvensutredningen vil gi en utfyllende beskrivelse av den utbyggingsløsning som er valgt, og utrede hvilke konsekvenser denne har for miljø og norsk samfunn. Forebyggende og avbøtende tiltak ut fra selskapets null skade filosofi og myndighetens rammebetingelser vil bli nærmere dokumentert. Det vil bli redegjort for hvilke tillatelser, godkjennelser eller samtykker det skal søkes om i henhold til gjeldende norsk lovgivning. Planer for avvikling og beredskap vil bli kort beskrevet. Konsekvensutredningsdokumentet vil inne-holde en kort oppsummering av innkomne høringsuttalelser samt operatørens kommen-tarer til disse. Konsekvenser knyttet til transportløsning og utbygging av gassrørledninger dekkes i en egen konsekvensutredning Beskrivelse av naturressurser og ressursutnyttelse Dette punktet anses å være dekket av den regionale konsekvensutredningen for Norske-havet (kapittel 7) og forvaltningsplanen for Norskehavet (kapittel 3). Det planlegges ikke gjennomført nye studier for dette temaet Utslipp til luft Konsekvensutredningen vil kvantifisere energibehov og utslipp til luft, fordelt på de ulike utslippskilder. Det vil bli redegjort for de BAT-vurderinger som er lagt til grunn og aktuelle tiltak som er vurdert for å redusere utslipp til luft, inkludert strømforsyning fra land. Det vil bli gitt en begrunnelse for de valg som er foretatt. Utslippene knyttet til utbyggingen vil bli sammenliknet med utslippene fra: Samlede utslipp fra norsk sokkel Nasjonale utslipp Miljømessige konsekvenser av utslipp til luft vil bli beskrevet med referanse til RKU Norskehavet og Helhetlig Forvaltningsplan for Norskehavet. Det planlegges ikke gjennomført nye beregninger av spredning, avsetning og tålegrenseoverskridelser av lufttransportere forurensinger Regulære utslipp til sjø Det vil gis en beskrivelse av de forventede utslipp fordelt på ulike typer operasjoner, deriblant også mengdefordeling på hovedtyper av kjemikalier. Boring og brønnoperasjoner Det vil bli gitt en oversikt over type og mengde boreslam og mengde borekaks samt en oversikt over hvilke kjemikalier som skal benyttes i forbindelse med boring og komplettering av brønner. Eventuelle utslipp og konsekvenser vil bli nærmere vurdert. Klargjøring av rørledninger Utslipp av kjemikalier i forbindelse med klargjøring av rørledninger fra Luva feltet vil bli beskrevet. Dette inkluderer kjemikalier som vil benyttes for å hindre korrosjon og begroing, og eventuelle fargestoffer som benyttes for trykktesting og søk etter lekkasjer. Produsert vann Mengder av produsert vann og komponenter i vannet vil bli beskrevet. Andre regulære utslipp Andre utslipp som drenasjevann, sanitær-avløpsvann, kjølevann og ballastvann antas ikke å medføre nevneverdige konsekvenser. Utslippsmengder vil imidlertid bli kort beskrevet i konsekvensutredningen. Konsekvensutredningen vil videre synliggjøre operatørens strategi for null skadelige utslipp, og hvordan denne planlegges implementert i dette prosjektet. I den forbindelse vil det bli fokusert på: Bruk av borevæske Opprensking/brønntesting Produksjonskjemikalier Håndtering av produsert vann 18