Rapport Dokument tittel Sima-Samnanger riving av 300 kv-ledning Mauranger (Mødalen) - Samnanger Gradering Åpen Miljø-, transport og anleggsplan (MTA) Prosjekt IFS 10082 Arkivkode Sak 10/00056 Ansvarlig enhet BU Oppdragsgiver BP Sammendrag: Dokument nummer 1630344 Oppdragsgivers kontaktperson Karianne Burhol Antall sider NVE har som en del av konsesjonsvilkårene stilt krav om at det utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan for anleggsarbeidene knyttet til bygging av ny 420 kv-ledning Sima-Samnanger. I forbindelse med klagebehandlingen stilte Olje- og energidepartementet (OED) krav om at 300 kv-ledningen fra Mauranger til Samnanger skulle legges om parallelt med ny 420 kv-ledning Sima-Samnanger fra Mødalen til Samnanger. Rivingen av 300 kv-ledningen er derfor å regne som et tiltak under byggingen av Sima-Samnanger og krever utarbeidelse av en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) som skal godkjennes av NVE før anleggsstart. Hensikten med en MTA er å sikre at det blir tatt nødvendige miljøhensyn i den videre planlegging og riving av ledningen. MTAen er også tilgjengelig på engelsk (dokument nummer 1630369). Distribusjon Rev Dato Revisjons beskrivelse Utarbeidet 0 26.04.2012 Til NVE for godkjenning (sign) KN/SEF Kontrollert (sign) ON Godkjent (sign) EVV
Miljø-, transport- og anleggsplan 2
INNHOLD 1. Innledning... 5 1.1 Bakgrunn for prosjektet... 5 1.2 Mål og hensikt med miljø-, transport- og anleggsplanen... 5 1.3 Metode og avgrensning... 6 2. Viktige krav og føringer i lover og forskrifter... 7 2.1 Lover... 7 2.2 Forskrifter... 8 3. Beskrivelse av tiltaket... 10 3.1 Fremdriftsplan... 10 4. Planarbeider og informasjon... 11 4.1 Informasjon og prosess mot berørte... 11 5. Organisering og oppfølging... 12 5.1 Organisering... 12 5.2 Dokumentasjon, kontroll, rapportering og avviksbehandling... 13 5.3 Revisjoner... 13 5.4 Informasjon til berørte... 14 5.5 Kontaktliste... 15 6. Miljø... 16 6.1 Landskap terrengtilpasning... 16 6.2 Naturmiljø... 16 6.3 Kulturminner... 16 6.4 Nærmiljø, trafikk og friluftsliv... 17 6.5 Landbruk... 17 6.6 Transport og trafikksikkerhet... 17 6.7 Støy... 17 6.8 Forurensning og avfallshåndtering... 18 6.9 Rapportering, avviksbehandling og sanksjoner... 19 7. Transport-løsninger... 20 7.1 Generelt... 20 7.2 Tiltak på eksisterende veier... 20 7.3 Transport og trafikkregulering... 20 7.4 Terrengtransport... 20 7.5 Helikoptertransport... 20 7.6 Riggområder... 21 7.7 Adkomstveier... 21 8. Anleggsarbeid... 22 8.1 Generelt... 22 8.2 Utførelse... 22 3
8.3 Opprydding... 22 Vedlegg: Kart (4 stk.) M 1:10.000 Miljø-, transport- og anleggsplan 4
1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for prosjektet Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ga 30.05.2008 Statnett SF konsesjon for bygging og drift av 420 kv-ledningen Sima-Samnanger [1]. Olje- og energidepartementet (OED) opprettholdt konsesjonsvedtaket i vedtak 02.07.2010 [2], og ga samtidig konsesjon for omlegging av 300 kvledningen Mauranger-Samnanger parallelt med Sima-Samnanger på strekningen Mødalen-Samnanger. Ledningene skal etter planen stå ferdige i løpet av 2013. Hensyn til natur og miljø skal sikres i alle faser av utbyggingsprosjektet. Det legges derfor opp til en systematisk planlegging, rapportering og miljøoppfølging av utbyggingen. 1.2 Mål og hensikt med miljø-, transport- og anleggsplanen Hensikten med miljø-, transport- og anleggsplanen (MTA) er å sikre at føringer som finnes i lover, forskrifter, retningslinjer og planer blir videreført i den videre planleggingen av anlegget, og at det blir tatt nødvendige miljøhensyn i anleggsfasen. MTAen skal sikre at miljømessige virkninger av tiltaket holdes innenfor akseptable, eventuelt lovpålagte, grenser. Planen skal presentere et opplegg for å dokumentere at dette skjer og eventuelt gi grunnlag for å iverksette korrigerende tiltak ved vesentlige avvik mellom målinger og krav. Hensikten med MTAen er således: et styringsredskap for byggherre premiss for entreprenøren ved gjennomføring av anleggsarbeidene utgangspunkt for videre oppfølging fra byggherres side dokumentasjon av miljøutfordringer for prosjektet i anleggsfasen grunnlag for justering eller iverksetting av avbøtende tiltak dokumentasjon av miljøkonsekvenser av tiltaket grunnlag for informasjon overfor berørte parter MTAen skal gjennom gjennomgang av lover, regelverk og føringer innen hvert enkelt tema sikre en konkret oversikt over rammebetingelser for ulike parter som skal delta i prosjektet. Denne planen gjelder for riving av 300 kv-ledningen Mauranger-Samnanger fra Mødalen til Samnanger transformatorstasjon i Kvam og Samnanger kommuner. 5
1.2.1 Strategier Oppfølgingen av miljømålene som er beskrevet i planen skal skje gjennom: informasjon til og opplæring av de som jobber på anlegget miljøtilsyn/-kontroller og revisjoner at alle som deltar i prosjektet gis et ansvar for miljøet 1.2.2 Planens status MTAen er utarbeidet i henhold til NVEs veileder 06/2011. Utarbeidelse av planen er satt som vilkår i anleggskonsesjonen fra NVE. Planen skal godkjennes av NVE før anleggsstart. 1.3 Metode og avgrensning 1.3.1 Grunnlag Grunnlagsinformasjon er innhentet fra følgende kilder: føringer i lovverk og forskrifter, samt prosjektets egne mål. Krav er formulert ut fra fastsatte mål og verdiene i området. Kravene er detaljerte, men det er tatt høyde for at innholdet i tiltakene kan bli endret i det videre arbeidet. Tiltakene beskriver hva som må iverksettes for å innfri kravene. De viktigste kravene til anleggsarbeidet er oppsummert i tekst på vedlagte kart. 1.3.3 Avgrensning Planen omfatter alle aktiviteter knyttet til riving av ledningen, inkludert relaterte transporter. I tillegg til å beskrive mål, krav og tiltak knyttet til anleggsgjennomføring omhandler planen organisering og ansvarsplassering. Håndtering av avfall og materiell omhandles frem til levering på godkjent mottak. Statnetts saksdokumenter, herunder mottatte innspill i forbindelse med konsesjonsprosessen Innspill fra berørte kommuner m.fl. i forbindelse med utarbeidelse av planen Offentlige plandokumenter fra statlige, regionale og lokale myndigheter Lover, forskrifter og offentlige retningslinjer 1.3.2 Mål, krav, tiltak og sanksjoner For hvert tema som er behandlet er det formulert mål. Disse er basert på Statnetts miljømål, konsesjonskrav, Miljø-, transport- og anleggsplan 6
2. VIKTIGE KRAV OG FØRINGER I LOVER OG FORSKRIFTER I dette kapitlet gis det en kort omtale av lover, forskrifter og øvrige dokumenter som gir generelle føringer for gjennomføringen av tiltaket. 2.1 Lover 2.1.1 Energiloven Loven skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt. 2.1.2 Plan- og bygningsloven Ny plandel av plan- og bygningsloven trådte i kraft 01.07.2009. Det fremgår av lovens 1-3 at anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi med tilhørende elektrisk utrustning og bygningstekniske konstruksjoner er unntatt fra plan- og bygningsloven. 2.1.3 Forurensningsloven Lovens formål er å verne det ytre miljøet mot forurensning, redusere eksisterende forurensning, samt redusere mengden avfall og fremme bedre avfallshåndtering. 2.1.4 Naturmangfoldloven Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Loven gjelder på norsk landterritorium, herunder innsjøer og vassdrag, og i Norges territorialfarvann. 2.1.5 Miljøinformasjonsloven Miljøinformasjonsloven pålegger alle virksomheter en plikt til å ha kunnskap om miljøforhold i egen virksomhet som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet, og på forespørsel å gi denne informasjonen ut. 2.1.6 Viltloven Lovens formål er at viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne rammen kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv. Loven har en generell fredningsbestemmelse i 3 som sier at Alt vilt, herunder dets egg, reir og bo er fredet med mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov. 2.1.7 Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander av fisk og deres leveområder, samt andre ferskvannsorganismer, forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Uten tillatelse fra Fylkesmannen eller fylkeskommunen er det forbud mot å sette i verk fysiske tiltak i vassdrag. 7
2.1.8 Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) Etter 8 i vannressursloven skal ingen iverksette vassdragstiltak som kan være til skade eller ulempe for allmenne interesser. Vassdragsmyndighetene skal tas med på råd i prosjekter som berører vassdrag og er pålagt konsekvensutredning, men som behandles etter annet sektorlovverk. 2.1.9 Lov om kulturminner Lovens formål er å verne og ivareta kulturminner og kulturmiljøer som en vitenskapelig ressurs for nålevende og fremtidige generasjoner. Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Kulturminnelovens 3 krever: Ingen må uten at det er lovlig etter 8 sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje. Alle kulturminner fra før reformasjonen (år 1537) er automatisk fredet. 2.1.10 Lov om kommunehelsetjenesten Etter kommunehelsetjenestelovens kapittel 4a om miljørettet helsevern, kan kommunen gjennom enkeltvedtak i gitte tilfeller gripe inn og stoppe virksomhet som kan være til fare for folks helse. Dette kan for eksempel gjelde støyende anleggsarbeider om natten. 2.1.11 Vegloven Vegloven sier bl.a. noe om hvilke krav som stilles til arbeid på høyspentledninger i nærheten av offentlige veier. 2.1.12 Lov om motorisert ferdsel i utmark Formålet med loven er ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen. Loven gir en generell tillatelse til motorferdel i forbindelse med anlegg og drift av offentlige veger og anlegg. 2.2 Forskrifter 2.2.1 Energilovforskriften Forskriften skal ivareta energilovens formål. Den kommer blant annet til anvendelse ved planlegging og bygging av anlegg for overføring av elektrisk energi. 2.2.2 Forskrift om rammer for vannforvaltningen Denne forskriften er gjort gjeldende fra 1.1.2007, og implementerer EUs vanndirektiv. Forskriftens målsetning når det gjelder overflatevann (alt ferskvann uten grunnvann) er: Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V, og når det gjelder kjemisk tilstand også oppfylle kravene i forskrift om Miljø-, transport- og anleggsplan 8
begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 17. Vedlegg V har en rekke kriterier for å bedømme kvalitet på vannforekomster. 2.2.3 Avfallsforskriften Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall stiller krav om utarbeidelse av avfallsplan før igangsetting av alle byggeprosjekter. Etter avsluttet arbeid skal avfallshåndteringen dokumenteres. 2.2.4 Forurensningsforskriften Forskriften stiller mer detaljerte krav knyttet til forurenset grunn, avløp, avfall, støy og luftkvalitet. 2.2.5 Internkontrollforskriften Gjennom forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) stiller myndighetene en rekke krav til ansvarlig. Forbedring innen temaene arbeidsmiljø og sikkerhet, forebygging av helseskade og vern av det ytre miljø mot forurensning, samt en bedre behandling av avfall står sentralt i forskriften. 2.2.6 Byggherreforskriften Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser (Byggherreforskriften) regulerer i første rekke sikkerhet, helse og arbeidsmiljø i prosjekteringsog anleggsfasen. Forskriften er fastsatt med hjemmel i arbeidsmiljøloven. 9
Riving Mauranger (Mødalen) - Samnanger 3. BESKRIVELSE AV TILTAKET I forbindelse med klagebehandlingen for ny 420 kv-ledning SimaSamnanger ga Olje- og energidepartementet (OED) Statnett konsesjon for omlegging av 300 kvledningen Mauranger-Samnanger parallelt med Sima-Samnanger på strekningen mellom Mødalen og Samnanger transformatorstasjon. simplex-liner, med unntak av strekningen fra Tøfjell til Samnanger, som er bygget i 1984, hvor det er brukt glassisolatorer i V-kjeder og linetype duplex Grackle. Ledningen går for en stor del i fjellterreng ca. 500700 meter over havet. Ledningen er fra 1964-66 og bygget med portalmaster av stål, glassisolatorer i hengekjeder og Arbeidet med riving av ledningen vil etter planen pågå i tidsrommet fra våren 2012 og ut 2013. 3.1 Fremdriftsplan Figur 1. Beliggenhet av 300 kv-ledningen som skal rives. Miljø-, transport- og anleggsplan 10
4. PLANARBEIDER OG INFORMASJON 4.1 Informasjon og prosess mot berørte Samnanger og Kvam kommuner, Fylkesmannen i Hordaland, Hordaland fylkeskommune, Statens vegvesen, Furedalen Alpin og Eikedalen skisenter er informert om de forestående arbeidene. Grunneierne vil bli informert om tiltak som berører den enkeltes eiendom. Kontakten med grunneierne vil dessuten inngå i arbeidet med å få på plass nødvendige avtaler. I tillegg til at Statnett har informert om det forestående arbeidet og MTAen, har det også vært ønskelig å få inn synspunkter og forslag til tiltak for å ivareta de ulike interessene i området. Relevante innspill er innarbeidet i planen. I MTAen legges det stor vekt på informasjon til berørte under anleggsarbeidet. 11
5. ORGANISERING OG OPPFØLGING 5.1 Organisering 5.1.1 Byggherren Som byggherre har Statnett det overordnede ansvaret for at prosjektet planlegges, samordnes og utføres i henhold til Byggherreforskriften og Statnetts prosedyre for miljøstyring i utbyggingsfasen, uavhengig av hvem som utfører arbeidet. Miljøhensyn skal vurderes på lik linje med tekniske og økonomiske hensyn ved riving av ledningen. Det kreves at byggherre utnevner miljørådgiver og miljøkontroller. Viktige funksjoner og personell i byggherrens organisasjon vil være: Prosjektleder opptrer på vegne av byggherre, og utfører helt eller delvis byggherrens plikter. Prosjektleder har det overordnede ansvar for miljø i utbyggingsprosjekter. Miljørådgiver vil bistå byggherren i spørsmål relatert til MTAen, med vekt på ytre miljø. Miljørådgiver vil rapportere til byggherrens prosjektleder som er ansvarlig for oppfølging av MTAen. Miljørådgiver har ansvar for å oppdatere MTA og holde NVE informert om endringer. Miljørådgiver skal påse at miljøkontroller følger opp i henhold til kontrollplanen. Miljørådgiver skal sikre at byggeledelsen kjenner til planens krav og retningslinjer og initiere behov for revisjoner relatert til MTA. Miljørådgiver skal tilrettelegge for, delta på og følge opp revisjoner og kontroller/befaringer der MTA er et tema. Byggeleder vil stå for kontinuerlig, stedlig oppfølging i anleggsfasen. Miljøkontroller skal ivareta den stedlige oppfølgingen av krav relatert til MTA i utbyggingsfasen. Miljøkontroller følger opp kontrollplanen for MTA på vegne av prosjektleder. Miljøkontroller følger opp entreprenør og eventuelle underleverandører. Miljøkontroller informerer byggeleder/miljørådgiver om avvik og uønskede hendelser og forhold. SHA-ansvarlig skal se til at det etableres et system for oppfølging av SHA-arbeidet, herunder planer, kontroller, rapportering av avvik, iverksettelse av tiltak og revisjoner. 5.1.2 Entreprenøren Entreprenøren har ansvar for å oppfylle de angitte miljømål og innfri miljøkrav som er beskrevet i MTAen. Entreprenøren har et selvstendig ansvar for å gjøre seg kjent med miljømålene, krav og tiltak. Entreprenøren skal utnevne en miljøansvarlig for ytre miljø i prosjektet. 5.1.3 Informasjon til alle ansatte og innleide medarbeidere Entreprenøren er ansvarlig for at alle ansatte og innleide som er knyttet til anlegget/prosjektet er kjent med innholdet i MTAen. Miljø-, transport- og anleggsplan 12
5.1.4 Den enkelte arbeidstaker Den enkelte arbeidstaker på prosjektet skal: Melde fra om miljøuhell og avvik fra MTAen Være kjent med mål og krav i MTAen og etterstrebe å arbeide etter dens retningslinjer Alle som arbeider på anlegget skal ha gjennomgått en innføring i relevante deler av MTAen. MTAen skal alltid finnes for hånden hos byggeleder og entreprenør. 5.2 Dokumentasjon, kontroll, rapportering og avviksbehandling MTAen med vedlegg fungerer som styrende dokumenter for prosjektet. Både Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og berørt kommune skal varsles når anleggsarbeidet startes opp. Dersom det oppstår behov for vesentlige planendringer må dette meldes skriftlig og godkjennes av NVE og legges frem for berørte grunneiere og kommune(r) før endringene iverksettes. I byggemøter mellom byggherre og entreprenør skal ytre miljø være et fast punkt på dagsorden. Rapportering knyttet til ytre miljø skal følge de retningslinjer og rutiner som er avtalt for prosjektet for øvrig. Miljøkontroller skal sørge for informasjon om endringer/avvik til miljørådgiver. relatert til MTA ivaretas videre i Statnetts organisasjon. Hensyn til ytre miljø skal ellers sikres gjennom følgende tiltak: Byggherren skal sikre at spørsmål knyttet til det ytre miljø er inkludert i vernerundene på anlegget. Entreprenøren skal gjennomføre egne kontrollrunder for ytre miljø. Byggherren kan foreta egne stikkprøvekontroller og/eller kontrollrunder. I forbindelse med byggherren sin oppfølging av hensyn til ytre miljø benyttes en kontrollplan som byggherrens miljørådgiver er ansvarlig for å tilpasse prosjektet. Vesentlige planlagte og uforutsette avvik fra MTAen skal behandles som avvik og varsles til NVE. Mindre vesentlige avvik rettes opp på stedet i samråd med miljøkontroller/-rådgiver. Avvik som krever vurdering av hvilke tiltak som skal iverksettes avklares med miljøkontroller/byggeleder. Den enkelte arbeidstaker skal bevisstgjøres på at rapportering av miljøavvik er positivt og ønskelig, som ledd i prosjektforbedringen og gjennomføringen. Hver enkelt arbeidstaker har ansvar for å rapportere, uavhengig av plassering og nivå i organisasjonen. 5.3 Revisjoner Prosjektet vil kunne bli underlagt intern og ekstern miljørevisjon. Miljørådgiver skal følge opp at rapporterte avvik og uønskede hendelser og forhold i prosjektet 13
5.4 Informasjon til berørte I anleggsperioden kan beboere, grunneiere, næringsdrivende, trafikanter, friluftsfolk m.fl. oppleve ulemper eller på annen måte bli berørt av anleggsvirksomheten. God informasjon om hva som skal skje, og hvorfor, kan forebygge potensielle konflikter. 5.4.1 Mål Berørte grunn- og rettighetshavere, relevante myndigheter og alpinanleggene skal holdes orientert om hovedtrekkene i arbeidet som foregår og om fremdriften i anleggsarbeidet. 5.4.2 Tiltak Aktuelle informasjonstiltak i anleggsperioden: Orienteringsmøter med berørte i forbindelse med gjennomføring av prosjektet Møter med kommunene for å orientere om prosjektets utvikling Benytte media for å informere om prosjektet Entreprenøren skal bidra med nødvendig informasjon til byggherren. Entreprenøren skal informere byggherren om evt. behov for offentlig informasjon i forbindelse med planlagte anleggsaktiviteter. Kontaktinformasjon til de forskjellige etater og institusjoner er listet opp i kapittel 5.5 Kontaktliste. Miljø-, transport- og anleggsplan 14
5.5 Kontaktliste Etat / bedrift Navn Tlf / mobil e-post Kvam herad Jon Nedkvitne 56553021 / 97953274 jone@kvam.kommune.no Samnanger kommune Kenth P. Opheim 56587442 / 97013660 kenth.opheim@samnanger.kommune.no Fylkesmannen i Hordaland, miljøvernavd. Hordaland Fylkeskommune, kulturavd. Jostein Aksdal 55239970 / 90207124 jostein.aksdal@post.hfk.no Statens vegvesen Jarle Tvilde 95496302 voss-arbeidsvarsling@vegvesen.no jarle.tvilde@vegvesen.no Eikedalen Skisenter Fredrik Tenjum 56588862 mail@eikedalen.no Furedalen Alpin Brynjulf Bergesen 56558949 Kvamskogen vel Erik Bjerring Hansen 55241650 / 41684327 erik@kvamskogen-vel.no BKK Øystein Randal Berge 48167247 Oystein.Randal.Berge@bkk.no Statnett (prosjektleder) Steinar Bygdås 23903642 / 91164040 steinar.bygdas@statnett.no Statnett (byggeleder) Lars Aga 90767778 / 23903519 lars.aga@statnett.no Statnett (SHAansvarlig) Nils Johansen 92850574 / 23904553 nils.johansen@statnett.no Statnett (miljøkontroller) Tore Lunestad 91866828 / 23904542 tore.lunestad@statnett.no Statnett (miljørådgiver) Svein Erik Fjellstad 91631177 / 23903655 svein.fjellstad@statnett.no 15
6. MILJØ 6.1 Landskap terrengtilpasning 6.1.1 Mål Transporten knyttet til anleggsarbeidet skal planlegges og gjennomføres slik at unødige terrengskader unngås og varige sår i terrenget minimaliseres. Istandsetting etter fjerning av mastefundament skal utføres slik at overflaten blir mest mulig lik tilgrensende areal. 6.1.2 Krav Evt. torv/jordlag som må tas av ved fjerning av fundamenter skal legges til side slik at massene kan tilbakeføres etter at mastefundamentene er fjernet Ved istandsetting av fundamentplassene skal det brukes stedegne masser eller masser fra tilsvarende områder Terrengskader skal repareres så raskt som mulig for å unngå erosjonsskader, og om nødvendig skal erosjonsnett brukes. Midlertidige anleggsområder og anleggsveier istandsettes så langt mulig til opprinnelig eller naturlig tilstand før området forlates Permanente veier og riggområder vil bli istandsatt av byggherre i etterkant av anleggsarbeidet, og så langt som mulig tilbakeført til opprinnelig standard 6.2 Naturmiljø Området fra mast 106 til Samnanger transformatorstasjon ligger innenfor verneplan for Frølandselvi. Det er registrert hekking (2002) av én rødlistet fugleart ved Fossdalsvatnet. Grøntstrukturplanen for Kvamskogen viser et myrområde i Mødalen som er vurdert som regionalt viktig. Ved Hullabotn i Samnanger er det en bekkekløft som i Naturbase er klassifisert som viktig. 6.2.1 Mål Anleggsarbeid og transport skal gjennomføres slik at det tas nødvendig hensyn til naturmangfoldet 6.2.2 Krav Fysiske tiltak i vannstrengene er forbudt. Det skal om nødvendig iverksettes tiltak for å begrense utslipp av partikler og næringssalter til vann og vassdrag Byggherren skal i anleggsfasen føre tilsyn med at entreprenør ikke tilfører masser med ukjent opphav Terrengkjøring på barmark skal kun foregå i traséene som er angitt på vedlagte kart 6.3 Kulturminner Nødvendige kulturminneundersøkelser skal være gjennomført før anleggsstart. Det ligger ingen kjente fredete kulturminner langs ledningstraséen 1. 1 www.kulturminnesok.no, desember 2011. Miljø-, transport- og anleggsplan 16
6.3.1 Mål Skade på kulturminner skal ikke forekomme 6.3.2 Krav Ved eventuelt funn av ukjente kulturminner skal arbeidet stanses umiddelbart og byggherre varsles. Byggherre vil i sin tur varsle Hordaland fylkeskommune Eventuelle tiltak for å unngå skade på kulturminner vil bli iverksatt i samarbeid med fylkeskommunen 6.4 Nærmiljø, trafikk og friluftsliv Ledningstraseen går i nærheten av hyttefelt, turveier og skianlegg. Kvamskogen brukes både sommer og vinter til friluftsliv og ferdsel. Området har gode snøforhold og gode muligheter for skiturer og skikjøring. 6.4.1 Mål Anleggsvirksomhet og transport skal gjennomføres slik at det gir minst mulig negativ virkning for friluftsliv og ferdsel på Kvamskogen Ved skånsom terrengbehandling skal området som blir berørt av anleggsarbeidet fortsatt være attraktivt for friluftsliv og ferdsel 6.4.2 Krav Se tilpasninger av anleggstrafikk beskrevet i kapittel 7 Se krav til terrengbehandling i kapittel 6.1 Se kapittel 5.4 om informasjon til berørte 6.5 Landbruk 6.5.1 Mål Anleggsarbeidet skal ikke medføre driftsulemper for landbruket 6.5.2 Krav Entreprenøren skal påse at anleggsarbeidet ikke unødig forstyrrer dyr på beite 6.6 Transport og trafikksikkerhet For beskrivelse av transportopplegget henvises til kapittel 7. 6.6.1 Mål Transporten skal ikke skape unødvendig hinder eller fare for gående, syklister eller biltrafikk langs transportrutene 6.6.2 Krav Det skal utvises hensyn til omgivelsene slik at trafikanter, naboer og andre berørte ikke sjeneres unødig av anleggstrafikken Entreprenøren skal påse at alle ansatte holder gjeldende fartsgrenser 6.7 Støy Trafikk med helikopter, tyngre kjøretøyer og anleggsmaskiner samt stasjonær drift av disse, forventes å være dominerende støykilder. 6.7.1 Mål Støyplager for berørte og allmennheten skal være på et akseptabelt nivå 6.7.2 Krav Som hovedregel skal det bare flys med helikopter innenfor tidsrommet kl. 08.00-18.00 mandag til lørdag. Vanskelige værforhold kan gjøre det nødvendig å fly utenfor disse tidene Helikoptertransport på lørdager skal legges til riggplasser som 17
begrenser ulempene for hytter og friluftsliv på Kvamskogen Det skal ikke foregå transport og anleggsvirksomhet med sjenerende støy i vinterferien til de lokale skoler, fra fredag kl. 18.00 før ferien til mandag kl. 06.00 etter ferien, og likeledes ikke i påskeferien fra fredag kl. 18.00 før palmesøndag til tirsdag kl. 06.00 etter påske 6.8 Forurensning og avfallshåndtering 6.8.1 Mål Virksomheten skal ikke føre til forurensning av grunn eller vann 6.8.2 Krav Forebygging av forurensning Entreprenøren er ansvarlig for å oppfylle krav i gjeldende lover og forskrifter Entreprenøren skal umiddelbart varsle eventuell akutt forurensning i samsvar med rutinene som er beskrevet i prosjektets beredskapsplan og samtidig iverksette nødvendige tiltak for å begrense forurensningen Oljeoppsamlingsutstyr skal ligge lett tilgjengelig og skal være skiltet. Alle som jobber på anlegget skal ha opplæring i bruk av utstyret Midlertidige avløpsanlegg skal være lukkede systemer uten fare for utslipp til resipient Fossdalsvatnet og Heiavatnet i Kvam herad er drikkevannskilder. Det skal vises spesiell aktsomhet ved arbeid nær disse vannene. Lagring eller fylling av olje og/eller drivstoff innenfor nedslagsfeltet er ikke tillatt Byggherren har ansvar for å fremskaffe informasjon om bruk av eventuelle lokale drikkevannskilder og iverksette tiltak for å sikre disse Spesifiserte krav fra Byggherren Entreprenøren plikter å ha et oversiktlig kartotek med produktdatablad over de helsefarlige kjemikaliene som er i bruk på prosjektet. Kartoteket skal oppbevares slik at det er lett tilgjengelig. Entreprenøren er ansvarlig for at kartoteket er oppdatert Olje- og drivstoffprodukter skal lagres på godkjente tanker. Lagring skal ikke skje nærmere enn 10 m fra vann og vassdrag. Ved olje- og drivstofflager skal det også finnes lager av oljeabsorberende materiale Påfylling av drivstoff til anleggsmaskiner, reparasjoner, oljeskift etc. skal skje slik at spill unngås, og på områder der konsekvensene av eventuelle utslipp er små. Entreprenøren skal presentere et sikkert opplegg for fylling av drivstoff og oljeprodukter. Påfylling skal ikke skje nærmere enn 10 m fra vann og vassdrag Det skal påses at maskinelt utstyr ikke lekker olje eller drivstoff. Utilsiktet søl p.g.a. uhell eller maskinhavari skal samles opp og utslippsstedet gjøres rent umiddelbart Entreprenøren plikter å ta spesielle hensyn nær vann og vassdrag for å unngå forurensning. Dette inkluderer erosjon som følge av transportaktivitet Avfallshåndtering avfallsplan Avfall skal håndteres i samsvar med gjeldende lover og forskrifter, og i samsvar med kommunens regler for avfallshåndtering Entreprenøren skal utarbeide avfallsplan og levere sluttrapport Miljø-, transport- og anleggsplan 18
på skjema Sluttrapport med avfallsplan for rehabilitering og riving (Direktoratet for byggkvalitet, Blankett 5179) I god tid før anleggsarbeidet starter skal entreprenøren beregne forventet mengde avfall fordelt på de ulike fraksjoner. Beregnete mengder fylles inn i skjemaet. Utfylt skjema skal forelegges byggherren og kommunen Ved avsluttet prosjekt skal entreprenøren dokumentere avfallshåndteringen. Mengde levert avfall og leveringssted fylles inn i skjemaet. Utfylt skjema skal forelegges byggherren og kommunen. Kopi av kvitteringer for leverte mengder skal følge skjemaet Brenning eller nedgraving av avfall er forbudt Krav til orden og ryddighet Anleggsområdet skal til enhver tid fremstå som ryddig og oversiktlig 6.9 Rapportering, avviksbehandling og sanksjoner Entreprenør skal straks melde alle utslipp eller brudd på miljøkrav til byggeleder eller miljøkontroller. Alle slike hendelser skal rapporteres skriftlig og registreres i avvikssystemet. Alle avvik skal tas opp på byggemøtene. Byggherren skal rapportere avvik/hendelser knyttet til miljø videre til NVEs miljøtilsyn. Korrigerende tiltak skal beskrives og iverksettes umiddelbart dersom dette er relevant. 19
7. TRANSPORT-LØSNINGER 7.1 Generelt Konkrete krav knyttet til hensyn ved transport er beskrevet i kapitlene 6.6 og 6.7. 7.2 Tiltak på eksisterende veier Det er ikke forventet behov for spesielle tiltak på eksisterende veier. Permanente veier og riggområder som eventuelt blir påført skade vil bli istandsatt av byggherre i etterkant av anleggsarbeidet og så langt som mulig tilbakeført til opprinnelig standard. 7.3 Transport og trafikkregulering Nødvendig transport vil skje på det ordinære veinettet i likhet med all annen trafikk. Fjerning av linene vil medføre stenging av fylkesvei 7, der hvor ledningen krysser veien, i kortere perioder. Stengningen vil bli planlagt i samarbeid med Statens vegvesen og politiet. Det vil være behov for stenging av veien inn til Eikedalen skisenter i kortere perioder. Dette skal skje utenfor skisesongen og i samarbeid med skianlegget og andre berørte aktører. 7.4 Terrengtransport Terrengtransport er bare tillatt i forbindelse med transport av maskiner inn til mastefundamentene, og bare på kjørespor som er kartfestet i planen. Kjørespor skal være merket i terrenget hvis de avviker fra ledningstraséen (+/- 20 meter fra senterlinjen), og om nødvendig ryddet for vegetasjon i forkant av kjøringen. Det er ikke tillatt å bruke terrenggående kjøretøy til personelltransport utenfor midlertidig opparbeidete eller permanente veier. Dersom spesielle forhold gjør det nødvendig, for eksempel vedvarende dårlig vær som hindrer helikoptertrafikk, kan byggherren gi tillatelse til annen terrengtransport enn det som er beskrevet over (også transport av personell). Slik terrengtransport skal godkjennes av byggherre for hvert enkelt tilfelle og avgrenses i tid og sted. På snødekket mark er det tillatt å benytte beltekjøretøy som f.eks. gravemaskin og snøscooter også til persontransport. Kjøretraséene skal være merket og godkjent av byggherre i forkant av kjøringen. 7.5 Helikoptertransport Helikopter vil bli benyttet ved demontering av mastene, uttransport av avfall til riggområder og inn- og utflyvning av utstyr og personell.
Helikoptrene vil fly direkte fra mastepunkt til riggområde. Det skal ikke flys med hengende last over bygninger eller over Heiavatnet og Fossdalsvatnet. Fylkesvei 7 skal kun krysses med hengende last ved Teigabergtunnelen. 7.6 Riggområder Flere av de planlagte riggområdene benyttes også i forbindelse med bygging av 420 kv-ledningen Sima- Samnanger. Aktuelle riggområder er: I Mødalen ved mast 101 Ved Furedalen Alpin Ved kryssingspunkt med fylkesvei 7, på begge sider av veien Ved nordenden av Eikedalsvatnet, med avkjøring fra fylkesvei 7 Ved ledningstraséen i Eikedalen Ved Samnanger transformatorstasjon 7.7 Adkomstveier Utover de veiene som benyttes i forbindelse med bygging av Sima- Samnanger vil det være behov for å benytte veien inn til Eikedalen skisenter. Det vil også kunne bli behov for å bruke traktorveien opp fra Børdalen, på nordsiden av ledningstraseen. Fra veien mellom Furedalen Alpin og mast 105 ved Heiavatnet vil det være behov for å kunne belte frem en gravemaskin langs ledningstraseen til mastene 103, 104, 105 og106. På enkelte partier er det ikke mulig å komme frem i traseen, og kjøresporet er derfor lagt utenfor rettighetsbeltet. Se vedlagte kart. Adkomst til mast 101, 103-6 og 118-119 vil skje ved bakketransport og helikopter. For de øvrige mastepunktene vil all transport skje med helikopter, eventuelt også med beltekjøretøy vinterstid.
8. ANLEGGSARBEID 8.1 Generelt Entreprenøren skal med utgangspunkt i byggherrens MTA utarbeide sin egen anleggsplan før anleggsstart. Anleggsplanen skal utarbeides i samarbeid med byggherre. Kart Vedlagte kart viser adkomstveier og riggområder som er forutsatt brukt ved riving av ledningen. Det skal ikke brukes andre områder eller veier i forbindelse med anleggsarbeidet. Oppfølging i byggefasen MTAen anviser spesielle hensynområder (nedslagsfelt drikkevann). Ved gjennomføring av arbeider på disse strekningene skal miljøkontroller delta med tett oppfølging på anleggsstedet. Entreprenøren skal varsle i god tid når arbeidene i hensynsområdene skal gjennomføres. På andre områder kan miljøoppfølgingen skje mer ekstensivt og sporadisk, men anleggsarbeidene skal uansett gjennomføres etter de prinsipper som er nedfelt i MTAen. 8.2 Utførelse Linene fjernes ved at de vinsjes inn i seksjoner til angitte riggområder og transporteres til godkjent mottak for gjenvinning. Isolatorkjeder plukkes ned og flys ut med helikopter til riggplass og transporteres til godkjent mottak for gjenvinning. Mastestålet demonteres seksjonsvis ved bruk av kran eller helikopter, alternativt legges mastene ned ved at de to «bakerste» mastebeina kappes/løsnes, og masten dras kontrollert ned. Mastestålet fraktes ut med terrengkjøretøy eller flys ut med helikopter til riggområdene. Her kappes stålet opp, legges i konteinere og transporteres med lastebil til godkjent mottak for gjenvinning. Aktuell rivingsmetode vil bli vurdert for hver enkelt mast. Mastefundamentene fjernes til en dybde på minimum 20 cm under jordoverflaten. Naturlige masser skal sorteres ut og brukes som tilbakefyll. Fundamenter på bart fjell fjernes til fjellets overflate. Betong og armering transporteres ut. Mastejordingen kappes under bakkenivå ved mastefundamentet. På bart fjell hvor jordingen ligger åpent fjernes jordingstråden. Tråden transporteres ut. Ved bruk av vinkelsliper eller skjærebrenner må brannfaren vurderes. Egnet slukkeutstyr skal være tilgjengelig. 8.3 Opprydding Alle former for bålbrenning og brenning av avfall er forbudt. Det skal ikke ligge igjen rester fra anleggsaktivitetene på mastepunktene, langs veiene/kjørespor eller på riggområdene. Rivingsavfallet skal fjernes fortløpende. All opprydding og istandsetting knyttet til anleggsarbeidene skal senest være avsluttet før første vinter etter at rivingsarbeidet er avsluttet.