Dette er UNE Utlendingsnemnda bakgrunn, formål, organisasjon og virksomhet Orientering av dir. Terje Sjeggestad for UNEs nemndmedlemmer 15.1.09 og 22.1.09 1
Hovedoppgaver på p utlendingssektoren Innvandringsregulering Innvandringskontroll Tillatelser til innreise/opphold m.v. Mottak av asylsøkere Bosetting av flyktninger m.v. Integrering 2
Utlendingslovgivningen: Sakstypene Asylsaker (asyl/opphold på humanitært grunnlag) Familiegjenforening Arbeidstillatelse Bosettingstillatelse Oppholdstillatelse forøvrig Bortvisning Utvisning (v/straffbare forhold) Visum (besøk) Overføringsflyktninger (kvoteflyktninger) Statsborgerskap (fra 01.09.06) (Kvoteflyktninger behandles ikke av UNE) 3
Noen nøkkeltalln Antall avgjorte saker UDI: ca 8 600 asylsaker og over 70 000 andre (pr 30.11.08) UNE: 5 450 asylsaker og 4 800 andre (2008) Politiet: ca 150.000 Utenriksstasjonene: ca 120.000 Asylsøkernes nasjonalitet, 10 største land pr 30.11.08, UDIs oversikt Irak, Eritrea, Somalia, Afghanistan, Russland, Statsløse, Iran, Nigeria, Serbia og Sri Lanka Ca 100 forskjellige opprinnelsesland land per år Antall innvandrere i Norge Ca 381.000 totalt. Ca 79 000 født i Norge av to utenlandsfødte foreldre. Kilde: SSB Ansatte Over 1000 i UDI (1.1.09) Ca 240 i UNE (1.1.09) Ca 800 i politiet Ca 250 ved utenriksstasjonene AID, UD, JD og mottak kommer i tillegg 4
Organisering/styringsforhold på feltet (før r 01.01.2001) KRD JD UD UDI Mottak Politiet Utenriksstasjoner 5
Uavhengig nemnd - hvorfor? Ot.prp nr. 38 (95-96): Særlige hensyn gjør seg gjeldende i utlendingssaker som tilsier spesiell form for klagebehandling I stor grad tale om særdeles inngripende vedtak, spesielt i asylsaker Avgjørelsene blir oftere enn vanlig bestridt av media, lokalsamfunn, organisasjoner og politikere Økt rettssikkerhet og tillit ved en uavhengig domstolliknende klageinstans 6
hvorfor? Ot. prop. nr. 17 (98-99): Det er i utakt med den gen. forvaltningspolitiske utvikling at et så stort antall vedtak i enkeltsaker treffes av et dept. Bakgrunn: St.meld.35 (1991-92) om statens forvaltnings- og personalpolitikk Nemndordninger i 3 andre nordiske land (Enda) bedre rettsvern enn nåværende ordning gir Domstolliknende organ best egnet til å ivareta rettssikkerhet Behovet for økt tillit Ikke nevnt effektivitets- og økonomiske hensyn i noen av lovforarbeidene 7
Organisering/styringsforhold JD: - Politiet (adm) AID: -Adm (budsjett etc.) -Lov/forskrift -Prioritering UD: - Utenriksstasjonene (adm) Utlendingsnemnda -Klageinstans Politiet: -Saksforberedelse -Avgjørelser -Uttransportering Utlendingsdirektoratet - Første instans Landinfo Utenriksstasjonene: -Saksforberedelse -Visumavgjørelser 8
Styringsforholdene AID UNE UDI FAGDEPARTEMENTET lov, forskrift, generelle prioriteringer, budsjett kan ikke gripe inn i enkeltsaker (unntak), heller ikke overfor UDI ansvaret for politikkutviklingen KLAGEINSTANSEN er bundet av regelverket (lov og forskrift) kan bruke skjønn innenfor rammene kan forestå praksisutvikling innenfor reglene presedensvedtak fra stornemnd FØRSTEINSTANSEN skal følge lov, forskrift og generelle instrukser fra dept. kan bruke skjønn innenfor rammene skal ikke sende prøvesaker til UNE 9
Organisasjonskart pr. 1. jan. 2009 Info-enheten inkl. metode/analyse (3) Spesialrådgivere generell jus (2) Administrative seksjoner Direktør/ ass.direktør (3) Nemndledere (26) Ansatte ca 250 Hvorav ca 170 Jurister Nemndmedlemmer (300) Personal-og økonomi seksjonen (17) Serviceseksjonen (17) ITseksjonen (5) Oppholdsavdelingen ca 40 Asylavdeling A ca 60 Asylavdeling B ca 70 O1 O2 O3 A1 A2 A3 A4 B1 B2 B3 B4 10 B5
Nemndledere Nemndlederne må fylle kravene til dommere og beskikkes på åremål av Kongen i statsråd for 8 år, uten mulighet for gjenoppnevning. Nemndlederne leder nemnder som for øvrig har 2 nemndmedlemmer (hvorav den ene er foreslått av en humanitær organisasjon). I tillegg fatter nemndleder vedtak i en rekke saker. 11
Nemndmedlemmer 300 nemndmedlemmer oppnevnt av Kongen i statsråd etter forslag fra: Arbeids- og inkluderingsdepartementet Utenriksdepartementet Norges Juristforbund Humanitære organisasjoner Amnesty, Flyktninghjelpen, Redd Barna, N.Folkehjelp, K.Nødhjelp, Mellomkirkelig Råd, NOAS, Antirasistisk Senter, Islamsk kvinnegruppe, MIRA, SOS Rasisme, Invandrernes LO, Selvhjelp for innvandrere og flyktninger, Kristent interkulturelt arbeid. I hvert nemndmøte: 1 n.m. foreslått av hum.org. + 1 foreslått av en de andre 12
Organiseringen av det nye faglige sekretariatet Oppholdsavdelingen ca 40 Asylavdeling A ca 60 Asylavdeling B ca 70 Avd.dir Avd.dir Avd.dir Praksisrådgivere MR-ansvarlige Praksisrådgivere MR-ansvarlige Praksisrådgivere O1 O2 O3 A1 A2 A3 A4 B1 B2 B3 B4 B5 13
Organisering av det faglige sekretariatet Oppholdsavdelingen: O1: bl.a. utvisning/visum/arbeidstillatelser O2: bl.a. familieinnvandring O3: bl.a. statsborgerskap/bosettingstillatelser Asylavdeling A (Asyl A): A1: Irak A2: Irak A3: øvrige Asia A4: Midtøsten Asylavdeling B (Asyl B): B1: Iran/Sentral-Asia B2: Afrika B3: Afrika B4: Russland m.fl. B5: Balkan/Europa/Amerika 14
3 beslutningsnivåer er Vedtak i nemndmøte (inkl.stornemnd) Med eller uten personlig frammøte Nemndleder avgjør Etter forberedelse i sekretariatet Saker uten vesentlige tvilsspørsmål Tolkes av nemndleder selv ut fra lov og forskrift Avgjørelse i sekretariatet Følger av interne retningslinjer gitt av direktøren Etter at saken er gjennomgått av to personer Direktøren kan ikke gripe inn i enkeltsaker, men kan selv behandle saker som nemndleder 15
Nemndmedlemmets rolle Oppdraget gitt av departementet UNE-verv, dvs. ikke UNE-ansatt Kun i funksjon under behandling av den enkelte sak Representerer kun seg selv, dvs. ikke forslagsstiller eller andre Må følge MR-forpliktelser, lov, forskrift, interne retningslinjer Ikke innsynsrett i andre saker, utover evt. hjelpesaker i aktuell sak Vanlige habilitetsregler gjelder (forvaltningsloven) Uttaler seg ikke utad om enkeltsaker de skal behandle / har behandlet Gjensidig åpenhet mellom nemndledere og nemndmedlemmer om alt av betydning for behandlingen av saken Felles oppdrag med resten av UNE: Behandle hver ny enkeltsak med åpent sinn, hvor det sentrale er å vurdere om UDI-vedtaket er riktig 16
UNE/domstolene: likt og ulikt UNE: Forvaltningsorgan, vedtakene kan prøves av domstolene. Uavhengig: Kan ikke styres politisk i enkeltsaker, kun politisk styring gjennom lov, forskrift og generelle prioriteringer. Kollegial beslutningsform og lekmannsrepresentasjon. Nemndleder med dommerkompetanse, men oppnevnt på åremål. Intern styring: Direktøren kan styre faglig gjennom retningslinjer, men ikke i den enkelte sak (unntatt når han selv er nemndleder) Tre beslutningsnivåer: Nemndlederne avgjør i den enkelte sak. Kan ikke overprøves Ikke partsprosess (Utlendingsdirektoratet er ikke tilstede). Saksforberedende juridisk sekretariat, tilstede under nemndmøtet. Personlig frammøte. Begrenset formål / begrenset frammøterett. Advokat tilstede. Vitner kan bli innkalt, men dette gjøres normalt ikke. Lukkede møter Taushetsbelagte vedtak (utgangspunkt) 17
VG 25. august 2000 18
VG 26. august 2000 19
Holdninger/roller Prinsipielt annerledes klageinstans Ingen daglig styring fra regjering/departement. Primærmandatet gitt av Stortinget ikke skiftende regjeringer UNE skal ikke uten videre overføre JDs Tenkemåte/kultur, saksbehandlingsrutiner, vedtaksutforming, mediestrategi/praksis, forhold til NGO er/pressgrupper, praksis/skjønnsutøvelse Men UNE skal se hen til gode løsninger (også Justisdepartementets) 20
UNEs verdier 21
Dilemmaer Effektivitet / tillit antall nemndmøter graden av delegering Åpenhet / taushetsplikt vedtak unntatt offentlighet og lukkede nemndmøter - av hensyn til klageren landinformasjon delvis unntatt offentlighet (kildens sikkerhet) Likebehandling / lekmannsskjønn hvor mye kan man eller bør man koordinere? Rettslige standarder! Hvor detaljert politikerstyring? ( sterke menneskelige hensyn, innvandringspolitiske hensyn, vesentlige tvilsspørsmål ) 22
Grunnleggende om asylsaksbehandling Utlendingslovgivningen/Flyktningkonvensjonen/Barnekonvensjonen etc Individuell vurdering Spørsmålet om asyl/beskyttelse: Aldri retur til forfølgelse! Framtidig fare, men også i lys av fakta/historie Asylsøkerens forklaring sentral Generell landkunnskap/individuell etterprøving (fact finding) Første asylland Internflukt 23
Opphold på p humanitært grunnlag Opphold på humanitært grunnlag Beskyttelsesliknende grunner Helhetsvurdering Helseproblemer Hensyn til barn Tilknytning Innvandringspolitiske hensyn Nærmere om de enkelte hensyn Kildebruk: Nærmere om betydningen av FN-uttalelser Betydningen av ID-avklaring 24
Innvilget opphold* etter asylsøknad pr. 30.09.08, 10 største land 450 400 350 Menn Kvinner 300 250 200 150 100 50 0 Irak Eritrea Statsløs Somalia Afghanistan Russland Iran Etiopia Serbia Sudan Menn 302 172 166 76 143 38 38 26 29 24 Kvinner 100 147 31 96 26 72 19 28 11 5 * Asyl, annen beskyttelse eller opphold av humanitære grunner Foreløpige tall for 2008 (UDI) 25
Likebehandling på p områder med skjønnsut nnsutøvelse UNE tilstreber likebehandling fordi likebehandling og forutsigbarhet er viktig for klagernes rettssikkerhet likebehandling er viktig for tilliten til klageorganet UNEs mål er at sammenliknbare saker skal få likt utfall sammenliknbare saker skal få samme avgjørelsesform Likebehandling er en utfordring fordi UNE har 26 nemndledere 300 lekfolk (nemndmedlemmer) et sekretariat med bl.a. ca. 170 faglige eksperter 26
Hva gjør r UNE for at sammenliknbare saker skal få f likt utfall og samme avgjørelsesform Det utarbeides fagnotater som gir veiledning ved avgjørelsen av asylsaker Det utarbeides praksisnotater som sier noe om praksis på et område UNE har en praksisbase der bl.a. sammendrag av vedtak i nemndmøter er lagt inn Det utarbeides årlig en oversikt over UNEs praksis det foregående året, som offentliggjøres i UNEs årbok Det gis interne retningslinjer som skal bidra til likebehandling (det er for eksempel gitt retningslinjer om behandling av asylsaker med helseanførsler og om valg av avgjørelsesform) Ei stornemnd skal bidra til at framtidige sammenliknbare saker får likt utfall. Det holdes fagmøter der nemndlederne og ledere og andre fagfolk deltar Det opprettes ad hoc- prosjekter der deltakerne i en avgrenset periode behandler saker fra et bestemt område UNE har stabsrådgivere med et særskilt ansvar for likebehandling i hele organisasjonen og praksisrådgivere i hver avdeling som skal overvåke likebehandling Flere MR-ansvarlige bidrar til likebehandling på tvers av enhetene 27
Innkomne saker 2007 2008 Asyl 4 736 7 019 Visum 435 425 Arbeid/opphold 860 1 170 Familiegjenforening 1 635 1 723 Andre saker 1 321 1 556 Statsborgerskap 1 424 1 083 TOTALT 10 410 12 976 28
Avgjorte saker 2007 2008 Asyl 6 001 5 457 Visum 458 401 Arbeid/opphold 974 1 019 Familiegjenforening 1 547 1 554 Andre saker 1 680 1 044 Statsborgerskap 1 680 798 TOTALT 11 953 10 273 29
Antall vedtak etter avgjørelsesform Stornemnd med pers. frammøte Nemndmøte med pers.frammøte Nemndmøte uten pers. frammøte 2007 2008 4 -- 411 603 429 252 Nemndleder 6 813 6 728 Sekretariat 4 296 2 690 TOTALT 11 953 10 273 I 2008 ble 23 ½ % av alle asylsaker med oppsettende virkning avgjort i nemndmøte, hvorav 18 ½ % med personlig frammøte og 5 % uten. I 2007 ble 22 % avgjort i nemndmøte; 12% med personlig fremmøte og 10% uten. 30
Vekttallssystem Vedtak i stornemnd 5,0 Nemndmøte asyl 1,0 Nemndmøte andre saker 1,0 Nemndleder asyl 0,430 Nemndleder andre saker 0,296 Sekretariat asyl 0,045 Sekretariat andre saker 0,179 31
Omgjøringer 2007 2008 Nemndmøte med pers.frammøte 63,8% 54,5% Nemndmøte uten pers. frammøte 68,7% 52,3% Nemndleder 20,6% 10,5% Sekretariatet 8% 3,1% TOTALT 19,3% 12,1% Oversikten inkluderer saker hvor UDIs vedtak er delvis endret 32
Omgjøringer 2007 2008 Asyl 27,1% 13,0% Visum 4,9% 8,9% Arbeid/opphold 9,3% 8,2% Familiegjenforening 16,6% 15,3% Andre saker 12,3% 9,3% Statsborgerskap 8,8% 10,9% TOTALT 19,3% 12,1% 33
Restanser pr 31.12.08 Asylsaker til klagebehandling 3 408 Andre saker til klagebehandling 2 560 Omgjøringsanmodninger 872 TOTALT 6 840 34
Ubehandlede klagesaker 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 2006 2007 2008 (i tillegg hadde vi pr 31.12.08 ca 850 ubehandlede omgjøringsanmodninger) 35
Gamle klagesaker (over 6 mnd. i UNE) 5000 4000 3000 2000 1000 2006 2007 2008 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Antallet ubehandlede gamle klagesaker falt veldig lenge, men nå... 36
Utviklingstrekk Noen store porteføljer med større tidsbruk pr. sak (for eksempel Afghanistan, Øst-Afrika, Tsjetsjenia og Iran) Flere nemndmøter i asylsaker Flere nemndmøter med personlig frammøte Antall restanser går opp, etter lenge å ha gått ned (behandler færre saker enn vi får inn) Antall gamle ubehandlede saker (eldre enn 6 mnd) stiger noe, etter lenge å ha gått ned 37
Hvordan har det gått? g 38
Ekstern evaluering: Hovedfunn Det er ikke funnet noe som gir grunnlag for å rette alvorlig kritikk mot UNE Praksisen er grundig og at det ikke er gjort funn som tilsier at det ikke er tilfredsstillende likebehandling (H. Harborg om valg av avgjørelsesform) Vi har knapt funnet noen som ønsker seg tilbake til den tidligere situasjonen der JD var klageinstans Saksbehandlingen holder gjennomgående høy standard, både faglig og etisk Avgjørelsene treffes gjennomgående på grunnlag av en grundig, samvittighetsfull og forsvarlig saksbehandling. Vi har møtt en organisasjonskultur med rom for åpenhet og selvkritikk 39
Ekstern evaluering: Hovedfunn forts.. UNE har bra omdømme når det gjelder fleksibilitet og reaksjonsevne UNE har fortjent godt ry hva angår opplysning av sakene og synliggjøring av begrunnelser Produktiviteten er god Det er ikke grunn til å tro at saker som burde vært behandlet i nemndmøter avgjøres på lavere nivå. Nemndmøtene gjennomføres på en tillitvekkende måte og med god ledelse, og sakene blir godt belyst UNE har i to år vært i en kontinuerlig etableringsfase, med store puljer nyansatte ved flere anledninger. De utfordringer som følger av dette er godt håndtert 40
Ekstern evaluering: Konklusjon/Endringsforslag Ordningen har tilrettelagt for mer prinsipielt/strategisk orientert rolle for statsråd og dept., men økt reaksjonstid Fjerne sekretariatets vedtakskompetanse Egen uavhengig landkunnskapsenhet Øke partsinnsynet Behov for tydeliggjøring av sentrale begreper i lov- og forkriftsverk Fraråder å legge om nemndmøtebehandling til en formalisert topartsprosess Anbefaler mindre hyppig rapportering til KRD/mindre KRD-fokus på produktiviteten alene 41
Oppfølging av erfaringer/evalueringsrapport St.meld.nr.21(2003-2004) Styringsforhold på utlendingsfeltet Innst. S. 219 (2003-2004) Ot.prp.nr. 31 (2004-2005) om styringsforhold på utlendingsfeltet Innst. O. nr. 68 (2004-2005) Lovendringene om styringsforholdene trådte i kraft 9. september 2005 42
Praksis og vedtak i UDI Departementet kan kreve at positive vedtak prøves av UNE. UNE kan komme med prinsipputtalelse, men vedtaket kan bare oppheves hvis det er ugyldig (sjelden) Adgang for departementet til å gi generelle instrukser om lovtolking og skjønnsutøvelse 43
Praksis og vedtak i UNE Departementet kan bringe et positivt vedtak inn for domstolsprøving for å få prøvd vedtakets gyldighet (ikke forvaltningens skjønn) Kongen i statsråd er klageinstans i saker som gjelder rikets sikkerhet og utenrikspolitiske hensyn 44
Stornemnd i UNE Stornemnda kan vurdere prinsipielle saker, saker med store samfunnsmessige eller økonomiske konsekvenser, saker der det er tendens til ulik praksis i utlendingsforvaltningen og positive vedtak i UDI Vedtakene er retningsgivende for UDI og UNE AID, UDI og nemndledere kan be om stornemndbehandling av sak Stornemnd består av tre nemndledere og fire nemndmedlemmer Nemndmedlemmene er faste, mens nemndledere roterer Per dags dato er totalt ni saker avgjort i stornemnd 45
Landinformasjon Felles enhet for UDI og UNE. Faglig uavhengig av AID, UDI og UNE, men administrativt underlagt UDI 46
Omgivelsens krav til UNE - Kritikk: Altfor rask/ikke individuell. Og: Altfor treg saksbehandling - Presset på produktivitet/flest mulig vedtak (dep.) - Presset på kvalitet (NGOer, evalueringsrapporter, Regjeringsadvokaten, domstolene) - Presset på et bestemt resultat (klagere, lokalmiljøet, media) - SOM: I enkeltsaker primært opptatt av rettssikkerhet/kvalitet. Men generell overvåking av saksbehandlingstid - Forskeren: Juridisk-teoretiske vurderinger i alle enkeltsaker 47
Vaktbikkjas vaktbikkjer! Evalueringer av UNE rhknoff/agenda/prof. Bernt: 2 års generell evaluering Bailliet-rapporten: Asyl/opphold på hum.gr. Nemndmedlemmers evalueringsskjema Åpen høring om åpenhet Ekstern evaluering av avgjørelsesform (H.Harborg) Frivillige organisasjoner Media Statskonsult Sivilombudsmannen Regjeringsadvokaten Domstolene 48
Kritikk av UNE: Gjennomgangstemaer PÅSTANDER/MENINGER: For få nemndmøter For lite personlig frammøte Begrenset partsinnsyn/landinformasjon Manglende tid til forberedelse av nemndmøter Svekket rettssikkerhet 49
Økt rettssikkerhet Mulighet for politisk forskjellsbehandling fjernet Lekmannsskjønn/økt innsyn Bedre og mer opplysende vedtak Nemndledere med dommerkompetanse Økt fokus på MR, omfattende kompetanseheving Egne MR-ansvarlige og barneansvarlige Domstolsliknende vedtak En rekke tiltak for økt åpenhet 50
Rettssikkerhet på p utlendingsfeltet: Mulig saksgang Søknad behandles av minst to personer i UDI Klagen behandles av UDI Klagen behandles i UNE av sekretariatet (en eller to fagpersoner) og av en nemndleder, evt. også i nemndmøte med to lekfolk og nemndleder Omgjøringsanmodning behandles av to personer i UNE, evt. også i nemndmøte Nye omgjøringsanmodninger (1-10) behandles av UNE, evt. flertrinnsbehandling 51
Mulig saksgang forts Tingretten, evt. også lagmannsretten, behandler begjæring om midlertidig forføyning for å stanse utsending Tingretten avsier dom om vedtakets gyldighet Lagmannnsretten, evt. også Høyesterett, behandler anke Saken bringes inn for EMD, evt. Torturkomiteen for realitetsavgjørelse og evt. spm. om utsatt iverksetting Saken bringes inn for Stortingets ombudsmann for forvaltningen 52
Suspensjon av utreiseplikt Irak (februar 2003) Tsunami-land (januar 2005) Etiopia (november 2005) Libanon (juli 2006) Somalia (november 2006) Hellas Dublin (februar 2008) 53
Returutfordringen Respekt for vedtak Asylordningens troverdighet Hensynet til barn/helse 54
UNE foreslo åpen høringh Fra undertegnedes innlegg i Dagbladet 26.02.2005: Det ville derfor ikke være UNE imot om det kunne bli avholdt en offentlig høring om UNE, der politikere, kritikere og UNE med medias tilstedeværelse kunne få anledning til å utvikle felles kunnskap ved nærmere å belyse kjernepunktene i kritikken og UNEs svar på den. Regjeringen avholdt slik åpen høring om åpenhet i UNE i mars 2006 55
UNE og åpenhet Klageordningen ble ved etableringen av UNE i 2001 sikret større åpenhet enn under tidligere klageordning (Justisdep.), bl.a. ved: Lekfolk (p.t. ca 300 pers.) kom inn som vedtaksfattere. Halvparten er foreslått av humanitære organisasjoner Personlig frammøte for klagere i en del saker der de, sammen med advokat, får legge fram sitt syn direkte for beslutningstakerne Etter loven er UNE pålagt taushetsplikt knyttet til vedtakene og å ha lukkede nemndmøter 56
Åpenhet forts Vi har latt journalister og NOAS følge nemndmøter, selv om disse etter loven skal være lukkede møter, jf nedenfor Vi har bedt journalister og andre engasjerte henvende seg til klagerne eller deres advokater for å få lese våre vedtak, som vi etter loven ikke selv har anledning til å gi innsyn i Bedre, grundigere og mer opplysende vedtak enn under tidligere klageordning UNE innførte en ordning med hvert år å legge ut offentlig praksisrapporter, der det gjøres rede for den praksis som gjennom året har vært fulgt i forhold til alle de mest aktuelle asylsøkernasjonaliteter og i andre saker etter utlendingsloven UNE etablerte, for første gang på utlendingssektoren, en offentlig webbasert praksisbase, der anonymiserte vedtak er lagt ut 57
Åpenhet forts Mer inngående praksisnotater om spesielle problemstillinger (var opprinnelig ment for intern bruk) UNEs interne retningslinjer gjøres offentlig tilgjengelige, og de som kan være av interesse for publikum er lagt ut på UNEs hjemmeside UNE innførte en ordning med årbøker, som i tillegg til praksisrapporter inneholder en rekke artikler om mange av de tidløse dilemmaene på utlendingsfeltet. Årbøkene er gitt bred spredning og har til hensikt å sikre åpenhet om feltet med sikte på en kunnskapsbasert offentlig debatt om dilemmaer og politiske valg 58
Åpenhet forts UNE har utgitt en artikkelsamling med ekstra bred spredning Erklært åpenhetsstrategi, bl.a.ved å invitere engasjerte organisasjoner, politikere, biskoper, journalister og andre til UNE for å få til direkte dialog om dilemmaer og kritiske spørsmål. Vi har invitert til spesiell dialog om barneproblematikk, helsespørsmål og menneskerettighetsspørsmål med relevante institusjoner og organisasjoner og har gått ut og bedt om faglig baserte råd fra omgivelsene Siden 2001: Stående invitasjon til NOAS og andre interesseorganisasjoner om regelmessige eller ad hoc-møter 59
Åpenhet forts Eksterne bidragsytere i intern kompetanseutvikling UNE-initiativ til politiker-gjennomgang av UNEavgjørelser som faktabidrag før utforming av ny utlendingslov Med bakgrunn i anbefalinger i rhknoffs evalueringsrapport har UNE ledet et arbeid på utlendingsfeltet med sikte på større partsinnsyn, spesielt når det gjelder landinformasjon. Vi utvidet temaet til å gjelde økt offentlig innsyn (ikke bare for parten). 60
Ny åpenhet om landinfo Landrådgivere har i en årrekke vært kompetente, men usynlige eksperter. Undersøker fakta og systematiserer kunnskap om et stort antall land. Først når forvaltningen forteller hva man holder for sant, har søkerne fullgod mulighet til å imøtegå faktagrunnlaget. Kritiske korrektiv til «makta», bl.a. media, skal kunne vurdere om myndighetenes maktutøvelse bygger på et rimelig og forsvarlig grunnlag. På vei mot en ny og større åpenhet; merk websiden landinfo.no. Utforming av rapporter og notater skal nå skje utfra et ønske om mest mulig åpenhet. Men ved full åpenhet: Noen kilder kan settes i fare. Informasjonsstrømmen kan tørke inn hvis kilder ikke tør, kan eller vil bidra med informasjon, og det ville gitt mindre kunnskap og dårligere faktatilfang. Unntas bare fra offentlighet når avgjørende hensyn taler mot offentliggjøring, for eksempel konkrete vurderinger knyttet til kildevern, og det utformes notater hvor slike hensyn i størst mulig grad ivaretas i selve skrivesituasjonen. 61
Hvorfor skriver vi artikler? Vi oppfatter det som vår plikt å bidra til en åpen og faktabasert samfunnsdebatt på et viktig politikkområde hvor enkeltvedtakene er taushetsbelagt. Vi ønsker forventningsavklaring overfor alle som vil at vi skal gjøre noe annerledes, bl.a. ved å tydeliggjøre hvordan vi forstår vårt mandat. Vi ønsker å bygge verdier og profesjonalitet ved at vi både utad og innad synliggjør hva som er viktig for oss og hvordan vi vil være og virke. Et av målene bak etableringen var tillit til klageinstansen, hvilket kan gjøre det nødvendig med både aktiv informasjon og tilsvar når noen urettmessig bryter tilliten ned. Ved å kommunisere mest mulig åpent om regler og praksis, bidrar vi til realisme hos klagerne og deres støttepersoner om forventet utfall. 62
Hvordan virker signaler? Politiske signaler til UNE Signaler fra UNE (informasjon om vedtak og praksis) Betydningen av signaler (uavhengig av substans) Begrepsvalg for nasjonal bruk (restriktiv, stram, streng, myk, liberal, raus) Signalenes betydning for antall asylsøkere (eks. regjeringens, SVs, FrPs, NGOs og UNEs uttalelser om regjeringens ferske innstrammingspakke ) 63
Tema 1: Generell tiltro 60 50 52% 52% 47% 40 45% 43% 30 30% 20 10 0 'Juni 02 'Des 02 'Juni 03 'Des 03 'Juni 04 'Des 04 'Juni 05 'Des 05 'Juni 06 'Des 06 'Juni 07 'Des 07 'Juni 08 'Des 08 Totalt Kvinner Menn Spørsmål: Vil du si at du har svært stor tiltro, ganske stor tiltro, liten tiltro eller ingen tiltro i det hele tatt til norske utlendingsmyndigheter? 64