Side 3: Kolleger konkurrerte i CAREs gå-kampanje Side 4: Angelina Jolie besøkte CARE i Kongo Side 10: Flyktet fra vold i Syria, kjemper for å overleve nr. 2 2013 tema: vold mot kvinner hjelp til kvinner hjelper flere Når livet må starte på nytt Josephine vil at verden skal vite hva som skjer i Kongo.
2 Leder GÅ-KAMPANJE 3 Livsfarlig kvinnesyn Vold mot kvinner er verken privat, naturlig eller uunngåelig. Strakk seg lenger for en god sak! Én av tre kvinner i verden vil i løpet av livet bli slått, voldtatt eller på andre måter mishandlet. Det skjer i hjemmet, på bussen, på vei til jobb eller på vei hjem fra fest. Det skjer i rike land, og det skjer i fattige land. Alle slags overgrep i alle sammenhenger, fra vold i nære relasjoner til brutale voldtekter i krig, har én ting felles: Det næres av et syn på kvinner som mindre verdt. Kvinners rettigheter, likestilling og kjønnsbasert vold henger tett sammen. Vi har alle et ansvar for å bekjempe slik diskriminering både her hjemme og i andre land. Til å være et av våre største samfunnsproblem, får vold mot kvinner lite oppmerksomhet. En viktig grunn er at det ofte blir gjort usynlig. Vold i nære relasjoner blir sett på som en privatsak. Voldtekt er belagt med skam og er ikke noe man snakker om. I mange samfunn er volden usynlig også i en dypere forstand: Det er så rotfestet i både menn og kvinners holdninger, at dem som blir slått, ikke ser det som noe galt. Vold anses som en CARE er en av verdens største hjelpeorganisasjoner. CAREs nødhjelp og langsiktige bistand når frem til over 80 millioner mennesker i 84 land. CARE legger vekt på at bistanden skal være effektiv og komme de fattigste til gode. CARE jobber med kvinnerettet bistand. naturlig del av parforholdet. Vi må også se kritisk på holdninger som kan synes mer tilforlatelige. Kjønnsroller som tilsier at menn alene har ansvaret for å forsørge familien, er med på å frata kvinner muligheter og makt. Når kvinner er økonomisk avhengige av menn, er de mer sårbare, og det blir vanskeligere å bryte ut av voldelige forhold. Dette er holdninger vi er godt kjent med også i Norge. Men i andre land får kjønnsroller mer ekstreme utslag, som når foreldre ikke ser noen grunn til å la døtre gå på skole fordi de uansett ikke får betalte jobber. Det er også viktig å huske at barneekteskap er en form for vold. I land hvor dette er utbredt, er myndighetene sjelden villige til å ta tak i problemet. CARE jobber i over 80 land for bedre lovverk, bedre håndhevelse av lovene og for å endre skjeve maktforhold og sosiale normer som bifaller vold mot kvinner. Men uten engasjerte menn kommer vi ingen vei. Vi jobber for endringer som kommer alle i samfunnet til gode. Det handler om både kvinnesyn og hva det betyr å være mann. Ansvarlig redaktør: Jon Ragne Bolstad Redaktør: Anders Nordstoga Redaksjon: Arild Olsen, Heléne Hansson, Therese Leine Søgård, Lisa Sivertsen Grafisk utforming: Peder Bernhardt Trykk: Grøset Opplag: 5.800 Ansvarlig utgiver: CARE, Universitetsgt. 12, 0164 Oslo Tel.: 22 99 26 00, Fax: 22 99 26 01 care@care.no, www.care.no Giro: 8200 01 40046 Fra Burundi til Bosnia forteller menn at de følte de våknet til et nytt liv da de frigjorde seg fra mannsidealer som krevde at de dominerte kvinner og brukte vold som løsning på konflikter. Å bekjempe kjønnsbasert vold krever dyp sosial endring og sterk politisk vilje. Det er vanskelig, men ikke umulig. Først må vi nekte ethvert samfunn retten til å si at vold mot kvinner er «en del av kulturen». Det finnes ingen unnskyldning for å bruke vold. Torild Skogsholm, generalsekretær CARE Forsiden: Josephine (37) drømmer om fred i Øst-Kongo. Les hennes historie på side 5 7. CARE er medlem av Innsamlingskontrollen. Kommentarer til bladet? Send epost til anders.nordstoga@care.no Takk for at du støtter CARE! Som CARE-venn er du med på å gi fattige kvinner og deres familier muligheter til å skape en bedre hverdag og en tryggere fremtid. Les mer på www.care.no eller ring 22 99 26 00 For ansatte i Amesto og Sarpsborg Arbeiderblad ga CAREs kampanje «Gå i hennes sko» ekstra motivasjon til å komme i aktivitet. I høst kommer det en ny mulighet til å delta. Av Therese Leine Søgård, CARE Årets første gå-kampanje er over. Flere bedrifter melder at de er veldig godt fornøyde med deltakelsen ikke bare på grunn av de humoristiske fellesmailene og den inspirerende internkonkurransen, men også fordi de ansatte har kommet seg i aktivitet. Internkonkurransen har vært helt rå, sier Ariane Spandow, som jobber med HR og kommunikasjon i Amesto, hvor mellom 50 og 60 ansatte deltok. De ansatte har vært veldig engasjerte, forteller Spandow, og legger til at hun trygt kan anbefale andre bedrifter å bli med neste gang. I Sarpsborg Arbeiderblad (SA) er kvinnene i mindretall, og de deltok i kampanjen delvis for å styrke samholdet seg i mellom. Konkurransen ble likevel tatt blodseriøst. Skrittelleren er nesten med inn i dusjen, fortalte de mens kampanjen pågikk. Pengene som er blitt samlet inn gjennom «Gå i hennes sko» i vår vil gi afghanske jenter mulighet til å gå på skole. Det er flott at man kommer i bedre form samtidig som man bidrar til noe godt, sier Cecilie Sommer-Mathiesen i SA. Alle har hatt sine triks for å få flest mulig skritt om dagen. Mens noen parkerte bilen et stykke unna jobb, trasket andre frem og tilbake i stua eller hoppet av bussen et par stopp tidligere. Både i SA og i Amesto begynte flere å gå til jobben. Journalistene i Sarpsborg kastet raskt i seg lunsjen for å få tid til en tur i arbeidstiden også. Jeg går bare fortere og fortere i oppoverbakkene på vei til jobb. Nå kommer formen! sier Lisbeth Støa Kjølberg og ler. SA-deltakerne feiret med en egen «skrittfest» da konkurransen var tilbakelagt, men de har store planer om å fortsette med skrittellerne. Også Amestos ansatte vil være med ved neste korsvei. Internkonkurransen har vært helt rå, forteller Ariane Spandow (foran på bildet) om Amesto-kollegenes deltakelse i CAREs gåkampanje. Fakta «Gå i hennes sko» «Gå i hennes sko» ble for første gang gjennomført i 2011, i samarbeid med Grete Roede. Konkurransen passer for både enkeltpersoner, grupper og bedrifter. Ved å gi 150 kroner og gå minst 8000 skritt hver dag, støtter du vårt arbeid, og du er med på trekningen om en reise til et av CAREs prosjektland. I vår gikk overskuddet av kampanjen til etablering av skoler og innkjøp av skolemateriell i Afghanistan. Nye muligheter Fra 16. september til 11. oktober kan du igjen få muligheten til å «Gå i hennes sko» denne gangen for å støtte arbeidet med kvinners rett til politisk deltakelse. Kontakt oss for å få veiledning om hvordan din bedrift kan delta: care@care.no
4 KONGO KoNGO 5 Angelina Jolie besøkte CARE i Kongo Fakta Hvordan jobber CARE mot vold? Sammen med andre organisasjoner har CARE utviklet metoder for å endre skjeve maktforhold og sosiale normer som bifaller vold. Vi jobber for å få med menn på denne innsatsen. Uten engasjerte menn, kommer vi ingen vei. Det handler om både kvinnesyn og mannsidealer. «Før kunne jeg ikke forstå hvordan en mann som ikke slo sin kone, var verdig å kalles en mann» sier Salvator i Burundi, som selv har sluttet å bruke vold. Nå forsøker han å få andre til å gjøre det samme. Han reiser rundt i landsbyer og snakker på radio. CARE har etablert grupper med slike menn i flere østafrikanske land. De bruker egne personlige historier for å overbevise andre i samme situasjon om at det lønner seg å forandre maktfordelingen i husholdet. Den amerikanske filmstjernen snakket med voldtektsofre som har fått støtte av CARE i Øst- Kongo. Senere talte hun deres sak da noen av verdens mektigste stater møttes til G8-møte i London. Jolie besøkte Kongo sammen med Storbritannias utenriksminister, William Hague, i slutten av mars. CAREs landdirektør, Yawo Douvon, fulgte dem under oppholdet. Jolie var sjokkert over det som kvinnene hun møtte, hadde opplevd. Hun ville vite mer om hva som kunne gjøres for å hjelpe dem. Hun syntes det var interessant å høre hvor viktig det var for dem å få økonomisk støtte, at det representerte håp og ga dem muligheter til å bygge opp igjen livet, forteller han. Douvon introduserte Jolie og Hague for blant andre Josephine, som fortalte om sine opplevelser og livet etter at hun ble utsatt for voldtekt. (Les om Josephine på de neste sidene i dette magasinet og se videointervju med henne på www.care.no.) To uker senere i London var vold mot kvinner for første gang tema under et møte i G8-klubben for verdens stormakter. Der var også Angelina Jolie til stede. Hundretusener av kvinner og barn er blitt utsatt for seksuelle overgrep, torturert og tvunget til å være sexslaver i vår generasjons kriger, sa skuespilleren på en pressekonferanse sammen med Hague og utenriksministrene i de andre G8-landene. De åtte stormaktene vedtok en avtale om å bekjempe seksualisert vold i konfliktområder. Avtalen skal gjøre det lettere å etterforske og rettsforfølge voldtekter. Avtalen inneholder en handlingsplan, som blant andre CARE har vært med på å utforme. CARE mener at avtalen kan få stor betydning. G8 har nå sendt et viktig signal fra verdens mektigste stater om at voldtekt i krig ikke lenger vil bli tolerert, mener Torild Skogsholm, generalsekretær i CARE. Men for at dette virkelig skal bety en forskjell, må det følges opp med hardt arbeid for å gi bedre hjelp til overlevende, reformere nasjonale sikkerhets- og rettssystemer, og å takle de dypere årsakene til volden, påpeker Skogsholm. En internasjonal organisasjons viktigste bidrag er ofte å legge til rette for lokale krefter som ønsker å bekjempe vold i egne samfunn. CARE formidler deretter erfaringer fra dette arbeidet til nasjonale og globale beslutningstakere. Det globale må knyttes til det lokale og motsatt. Angelina Jolie og Storbritannias utenriksminister, William Hague, besøkte flyktningleiren Lac Vert utenfor Goma i Øst Kongo 24. mars. Til høyre for Hague er CAREs landdirektør i Kongo, Yawo Souvon. Foto: Picture Crown Copyright/MOD/ LA(Phot) Iggy Roberts Josephine (t.h.) snakker med en av CAREs rådgivere i flyktningleiren Lac Vert utenfor provinshovedstaden Goma i Nord-Kivu. Noen å snakke med Krigen gjorde at hun måtte reise fra alt hun eide. Utenfor flyktningleiren, mens hun samlet ved for å lage kveldsmat, ble hun voldtatt. Josephine vil at verden skal vite hva som skjer i Øst-Kongo. Derfor forteller hun sin historie. Av Adel Sarkozi, CARE Foto: Jake Lyell/CARE
6 KONGO KONGO 7 I Goma i Øst-Kongo 22. oktober i fjor gikk 37 år gamle Josephine rundt i skogen ved flyktningleiren Lac Vert for å samle fyringsved. Hun var fem måneder gravid. Hun var alene, sliten og bekymret. Hvordan skulle hun klare å skaffe kveldsmat til sine åtte barn? Tre måneder tidligere hadde Josephine og familien gått til fots store deler av veien fra hjemstedet i regionen Masisi. På veien var mannen hennes blitt borte. De hadde snakket noen ganger på telefon etterpå, men ikke etter at hun fortalte ham om det som skjedde i skogen i oktober, da hun ble voldtatt. Jeg er nødt til å være her. Jeg har ikke noe annet sted å reise. Josephine (37), flyktning i Kongo Avvisende ektemann Jeg tror ikke han har akseptert det, selv om han sa at han gjorde det. Han har ikke kontaktet meg siden. Han har også sluttet å sende penger. Nå støtter han ikke barna på noen måte, forteller hun. Hun ser opp, tar seg til ansiktet, og fortsetter: Det har vært vanskelig etter at det skjedde. Det har vært mye smerte. Jeg blødde mye, og jeg kunne ikke engang gå. Etter at barnet ble født, følte jeg meg litt bedre. Men det er folk her som snakker bak ryggen min. Hun blir hes i stemmen. De snakker ikke til meg og vil ikke engang ta i barnet mitt. «Hvordan kan hun få et barn uten en mann?» spør de. Men jeg er nødt til å være her. Jeg har ikke noe annet sted å reise. Jeg vet ikke om kampene har stanset. Jeg lever her i elendighet. Jeg klarer ikke forklare hvor vanskelig livet mitt er, sier hun og ser ned på den sovende babyen i fanget. Jeg har ikke engang sokker til føttene hennes. Bekymret for barna Hun mimrer om livet før de seneste kampene. Da hadde hun en mann, det var nok mat til alle, de hadde et stort hus og en liten forretning. Og nå: Se på dette teltet. Vi har ingenting. Det verste er konstant å bekymre seg for barna, forteller hun. Spesielt uroer hun seg mye for sine fire døtre. Den eldste er 14 år. Hva om det samme som skjedde med meg, skjer med henne? Josephine sammen med sine seks barn, deriblant en seks måneder gammel baby, i flyktningleiren Lac Vert utenfor Goma i Nord-Kivu, øst i Kongo. FOTO: Jake Lyell/CARE Se videointervju med Josephine på www.care.no Hjalp å snakke Josephine mener det er viktig å oppsøke hjelp ogsnakke med noen om det som har skjedd. Selv fikk hun hjelp av andre flyktninger som hadde fått opplæring av CARE i å gi støtte, råd og henvise til helsetjenester. Å snakke med en av disse rådgiverne, var det som hjalp meg å få tilbake motet. Når jeg ikke har noen å snakke med, blir jeg bare i teltet og gråter. Å snakke med en av rådgiverne, var det som hjalp meg å få tilbake motet. Når jeg ikke har noen å snakke med, blir jeg bare i teltet og gråter. Josephine (37), flyktning i Kongo Derfor er Josephine opptatt av å hjelpe andre kvinner i samme situasjon. Når jeg nå hører om noen som har opplevd det samme som meg, finner jeg henne og tar henne med til helseklinikken, forteller hun. Nå har Josephine mottatt pengestøtte fra CARE som en del av et program for å gi voldsofre mulighet til å kjøpe det familien trenger og investere for å skaffe inntektskilder. Med pengene jeg får, vil jeg starte en liten forretning hvor jeg skal selge mat, forteller hun. Hva er drømmen hennes? Det er å kunne sende barna tilbake på skole. At hun ikke trenger å bekymre seg hele tiden. Å leve med fred. Å leve med forutsigbarhet. Fakta CARE i Kongo CARE jobber for bedre beskyttelse av sivilbefolkningen i den langvarige konflikten i Øst-Kongo, både gjennom å bekjempe de dypere årsakene til volden og støtte til dem som rammes. Dette skjer samarbeid med myndighetene på alle nivåer, tradisjonelle lokale ledere og grasrotbevegelser. CARE jobber med lokale aktivister i flyktningleirer og i lokalsamfunn for å gi tilgang på psykososial og juridisk støtte og helsetjenester for mennesker som har overlevd seksualisert og kjønnsbasert vold. CARE gir opplæring til lokale rådgivere, etablerer henvisningssystemer og støttegrupper. CARE gir muligheter til å finne nye inntektskilder og etablere sosiale nettverk gjennom medlemskap i spare- og lånegrupper. I disse gruppene tilbys også lese- og skriveopplæring. CARE jobber i landsbyer med å bekjempe holdninger som fører til at voldtektsofre blir stigmatisert og utstøtt av familie og lokalsamfunn. Under den pågående humanitære krisen bistår CARE også med mathjelp, telt og annet utstyr til flyktninger. Mer enn vold For å bidra til fred og langsiktig utvikling i Kongo, har CAREs programmer som mål å påvirke de dypere årsakene til fattigdom og konflikt. I samarbeid med 15 lokale organisasjoner jobber CARE for mer rettferdig fordeling av naturressurser, bedre tilgang på tjenester og styring av offentlige institusjoner. CARE legger særlig vekt på å styrke rettighetene for de mest marginaliserte og utsatte gruppene i landet. En viktig metode er etablering av spare- og lånegrupper.
CARE jobber for å bekjempe seksualisert og kjønnsbasert vold i over 80 land. Her er noen eksempler på hvordan vi gjør det. Land: Bosnia, Kosovo og Serbia Prosjekt: Initiativ for unge menn (YMI) CAREs mål: Engasjere menn og gutter i kampen mot kjønnsbasert vold. Problem: Dårlig utdanningstilbud, høy arbeidsledighet blant ungdom og tradisjonelle stereotypier om mannlighet nører opp under diskriminering og vold. Løsning: YMI henvender seg til tenåringsgutter gjennom grupper der positive mannlige rollemodeller inviterer til åpen diskusjon om sosiale utfordringer, holdninger og kjønnsroller. «Jeg forandret meg mye gjennom YMI. Nå kan jeg snakke om følelsene mine uten å skamme meg. Jeg har virkelig utviklet meg. Jeg tenker mer på hvordan jeg er mot andre og hva som er viktig i livet mitt.» Gramos, prosjektdeltaker Land: Kongo Prosjekt: Mama Amka CAREs mål: Bedre tjenester for overlevende etter seksualisert vold. Land: India Prosjekt: Indre rom, ytre ansikt (ISOFI) CAREs mål: Endre diskriminerende samfunnsnormer. Problem: Kongo har en av verdens høyeste rater for seksualisert vold. Dette er delvis et resultat av at samfunnsnormer har brutt sammen etter mange år med konflikt. Løsning: Mama Amka gir umiddelbar og vedvarende medisinsk hjelp og sosial støtte til kvinner som er blitt voldtatt eller på andre måter misbrukt. Også familiemedlemmer får støtte. «Vær så snill og hjelp oss med å bekjempe seksualisert vold. Det er så mye vold her. Det er vold i hjemmet, det er vold ute på markene. Litt etter litt har vi fått til endringer, men vi må fortsette å jobbe sammen for å finne løsninger.» Chantal, prosjektdeltaker Land: Zambia Prosjekt: Koordinerte responssentre CAREs mål: Bedre tjenester for overlevende etter seksualisert vold. Problem: Nesten halvparten av alle kvinner opplever fysisk vold, som å bli slått av mannen, seksuelle overgrep eller tvangsekteskap i tidlig alder. Løsning: CARE driver responssentre der voldsofre kan få tilgang på alle tjenester på ett sted: medisinsk behandling, psykososial og juridisk rådgivning. Sentrene fungerer også som baser for forebyggende tiltak og kampanjer for å endre holdninger. «Vi ser stor forandring hos dem vi har hjulpet. Bare snakk med dem, så vil du se selv. De er ikke lenger ofre. De har overlevd vold, men de er ikke voldsofre.» Ansatt ved et av sentrene Land: Burundi Prosjekt: Abatangamuco CAREs mål: Engasjere menn og gutter i kampen mot kjønnsbasert vold. Problem: Menn anses å være familiens overhode, noe som ofte markeres gjennom fysisk vold eller til og med seksuelle overgrep mot kone eller kvinnelige slektninger. Løsning: CARE startet Abatangamuco («De som bringer lys»), mannsgrupper med mål om å endre både menn og kvinners oppfatninger om kjønnsroller og rettigheter. Menn i gruppene bruker ikke lenger vold, og de jobber for å endre atferd og holdninger blant naboene sine. «Jeg var sjefen over alle, og kona mi eide ingenting. Hun var en slave i mitt hus. Da jeg begynte å tenke mer over oppførselen og holdningene til menn i lokalsamfunnet vårt, innså jeg hvor problemene våre kom fra. Jeg fikk en oppvåkning og ble en annen mann.» Prosjektdeltaker Land: Sri Lanka Prosjekt: Forebygging av kjønnsbasert vold CAREs mål: Støtte lokalt baserte beskyttelsestiltak. Problem: En mangeårig væpnet konflikt har bidratt til utbredt vold mot kvinner. Løsning: CAREs prosjekt for forebygging av kjønnsbasert vold har etablert grupper for kvinner og menn som registrerer tilfeller av vold i lokalsamfunnet, henviser til helsetjenester og rettsvesen og griper direkte inn for å stoppe vold. Prosjektet har også hjulpet myndighetene med å øke kapasiteten til å håndtere vold i lokalsamfunn. «Jeg var en veldig voldelig mann hjemme. Jeg hadde et temperament som flammet opp over den minste ting. Jeg slo kona mi jevnlig. I dag er jeg en helt annen person. Jeg kan stå til ansvar overfor min egen samvittighet. Jeg hjelper min kone med husarbeidet jeg vasker klær og noen ganger lager jeg til og med middag. Jeg hjelper barna mine med skolearbeidet. Jeg tenker ikke lenger at min kone skal adlyde meg eller at jeg skal ha mer makt enn kvinner.» Prosjektdeltaker «Jeg er forundret over hvordan jeg behandler min egen datter. Vi foretrekker sønnen vår, selv om menn drikker og behandler oss dårlig, mens jenter tar vare på oss. Vi må sette pris på døtrene våre.» Mannlig helsearbeider og prosjektdeltaker Problem: Mødre dør på grunn av ulikhet mellom kjønnene, diskriminering og dårlig forståelse av kvinners helsebehov. Kvinner får minst mat og utfører hardt fysisk arbeid mens de er gravide. De mangler også tilgang på helsetjenester. Løsning: ISOFI er et samarbeid mellom CARE, lokale grasrotgrupper og helsearbeidere for å avlive myter og øke folks kunnskap om kvinners seksuelle og reproduktive helse. Dette bidrar til friskere familier og økt likestilling mellom menn og kvinner.
10 JORDAN JORDAN OG JORDAN SYRIA 11 De flyktet fra vold i Syria, nå kjemper de for å overleve. Av Deborah Underdown, CARE UK Syriske flyktninger forteller Vi kjemper to kriger én i Syria og én her en kamp for å overleve. Sara (32) er mor til flere barn og er i tillegg seks måneder gravid. Sara frykter fødselen, for hun har ikke råd til helsetjenester. «Vi er heldige fordi Jordan åpnet sine dører, men prisene er høye og levestandarden er lav. Jeg tror egentlig at det er bedre å reise tilbake enn å bli her under disse forholdene. Vi kjemper to kriger én i Syria og én her en kamp for å overleve. Mine barn går ikke på skole. Jeg har ikke råd til transport, bøker eller blyanter. Jeg skal føde et barn om tre måneder, men alle mine andre barn er blitt født med keisersnitt, så jeg trenger en spesialist, og det koster altfor mye her. Min mann kjørte sårede folk til sykehus inne i Syria, men han ble tatt og torturert. I halvannen måned visste jeg ikke hvor han var, inntil noen som hadde sluppet ut, fortalte meg at han var der i fengselet. Det gikk enda en måned før han ble sluppet fri. Nå kan han ikke jobbe, så vi har ingen inntekt. Vi er avhengige av naboene våre som ga oss noen tepper, og vi har fått noen matpakker fra en lokal organisasjon.» Hvis vi visste at dette skulle skje, ville vi ikke bragt så mange barn til verden. Dette sier Rima, en syrisk flyktning i Amman, hovedstaden i Jordan. Hun bor i en toroms leilighet sammen med ektemannen, Ali, svigerinnen og i alt ni barn. Familien flyktet fra Syria etter at Ali ble løslatt fra fengsel. Helt plutselig var han bare forsvunnet. Jeg hadde ingen anelse om hvor han var eller hva som hadde skjedd med ham. Min yngste sønn var da bare fire måneder gammel, så jeg kunne ikke annet enn å vente sammen med familien. Da mannen min slapp fri, kunne vi ikke risikere at han skulle bli arrestert igjen. Hjemmet vårt var ødelagt, og butikken vår var brent ned. Vi var redde og klarte ikke å takle presset. Vi måtte reise, forteller Rima. Barna, som er mellom ti og halvannet år, sliter i sine nye omgivelser, forteller Rima. De er frustrerte. De har mye undertrykt energi. Vi har ikke råd til at de går på skole. Det er langt, og transporten er for dyr for oss. Når vi lar dem leke ute, kommer folk og klager på støyen, så de sitter bare inne hele dagen. Vi har ingenting å gjøre. Ali er vant til å kunne forsørge familien og synes det er vanskelig å tilpasse seg en tilværelse uten jobb. Før eide jeg to hus og drev min egen butikk. Nå er alt brent ned, og jeg kan ikke gi barna mine noe som helst. Alt jeg eide, er borte. Jeg kan ikke arbeide på grunn av skadene jeg fikk i fengsel. Jeg ble torturert, og nå har jeg store smerter når jeg går. Hele situasjonen føles så vond. Jeg har ikke nok til alle. Det er veldig dyrt her, og husleien er altfor høy. CARE hjalp oss å betale en del av husleien, men vi har fremdeles ikke nok penger til å klare oss, forteller han. Familien lever nå fra dag til dag. Vi vil reise hjem. Vi ville ikke hatt noe imot å bo i et telt hvis vi var i Syria og kunne føle oss trygge, sier Rima. Men foreløpig er alle problemene som flyktning i nabolandet å foretrekke fremfor usikkerheten i Syria. Les flere syriske flyktningers historier på www.care.no. Illustrasjonsbilder: En mor med sin fire måneder gamle datter. Etter å ha flyktet fra borgerkrigen i hjemlandet, bor de nå sammen med andre syriske familier under kummelige forhold på en tom skole i Amman, Foto: Jenny Matthews/CARE. Fakta Slik hjelper CARE Antallet syriske flyktninger i regionen overstiger nå 1,5 millioner og øker daglig. CARE trapper kontinuerlig opp nødhjelpsarbeidet for å dekke de store humanitære behovene. CARE har hittil hjulpet over 110.000 syriske flyktninger med mat, husly, klær, helsetjenester og det de ellers trenger for å overleve. I løpet av vintermånedene delte CARE også ut klær, tepper, madrasser og varmeovner til familier som mangler penger. CARE gir i tillegg psykososial støtte til voksne og barn som har opplevd vold eller vært vitne til traumatiserende hendelser, og rådgivning for å hjelpe flyktningene ut av sosial isolasjon og gi dem en følelse av trygghet. Kvinner og barn utgjør flertallet av syriske flyktninger i regionen. Kvinner og barn som har flyktet fra Syria uten en mann i familien, er spesielt sårbare og har ofte størst behov for hjelp. CARE jobber særlig for å hjelpe denne gruppen, også fordi kulturelle restriksjoner kan gjøre det vanskelig for kvinner å oppsøke tjenester. Hjelpearbeidet har foreløpig vært konsentrert i Jordan, men det skal nå utvides til andre naboland. I desember 2012 åpnet CARE et nytt senter for syriske flyktninger i den jordanske hovedstaden Amman. Ved dette senteret får flykningene hjelp til å dekke sine mest umiddelbare behov, og de blir informert om hvordan de kan få tilgang på ytterligere tjenester som legehjelp, skolegang eller psykososial støtte. Hittil har over 22.000 syriske familier oppsøkt senteret. Støtt CAREs hjelpearbeid for syriske flyktninger: care.no/bidrag Kontonr. 1644.10.50082
12 AKTUELT 13 Når er det greit å bruke vold mot kona? Vi er stolte av våre samarbeidspartnere. Takk for støtten! Sjefen for CAREs kontor i FN, Kate Hunt (t.v.), sammen med to aktivister fra Kenya og Rwanda i New York i forbindelse med forhandlingene i kvinnekommisjonen. Foto: CARE Viktig seier for verdens kvinner Hvert år møtes FNs kvinnekommisjon (CSW) for å diskutere forskjellige temaer innenfor likestilling og kvinners rettigheter. Årets møte førte frem til enighet om en rekke tiltak som kan være med på å bekjempe vold mot kvinner. Det var på forhånd knyttet stor spenning til møtet, som pågikk fra 4. til 15. mars. CARE var til stede på møtet i New York med kvinnelige aktivister fra blant annet Pakistan, India, Egypt og Burundi. Disse kvinnene var noen råskinn som løp rundt i gangene. De gjorde en imponerende innsats for å påvirke sine lands delegasjoner, forteller politisk rådgiver i CARE, Lisa Sivertsen. Helt til siste sekund var det en reell fare for at kvinners rettigheter ville bli forhandlet bort, men nå kan kvinner over hele verden endelig feire at FNs medlemsstater ble enige om en slutterklæring. Den bærer preg av harde forhandlinger og tøffe kompromisser og har derfor flere alvorlige mangler, men også styrker, mener Sivertsen. Blant sluttdokumentets styrker nevner hun at det legges opp til en mer helhetlig innsats for å bekjempe vold mot kvinner, engasjere menn og gutter, styrke kvinners økonomiske, sosiale og politiske deltakelse og for holdningsskapende arbeid og økt fokus på støtte til dem som overlever vold. Erklæringen krever også bedre beskyttelse av kvinnelige menneskerettighetsaktivister og kvinner i krig og konflikt. Dette spørsmålet har forskere fra universitetet i Michigan stilt til kvinner i 26 land i Asia, Afrika, Midtøsten og Latin-Amerika. Resultatene, som ble publisert i American Sociological Review i april, tyder på at stadig færre kvinner mener at det noen ganger er greit at menn bruker vold mot sin partner. Mali, derimot, skiller seg ut i undersøkelsen. Hele fire av fem maliske kvinner sier at menn noen ganger er berettiget til å bruke vold mot kona. Slike holdninger forsøker CARE å endre. Dette er en sentral del av vårt arbeid for å bekjempe overgrep mot kvinner. I 2012 gjennomførte CARE selv et forskningsprosjekt i Mali. Tusen menn og 500 kvinner i tre forskjellige regioner ble spurt om sitt syn på kvinner og menns rolle i samfunnet. Også denne undersøkelsen avdekket bred aksept for vold mot kvinner. Her er noen av de andre hovedfunnene fra undersøkelsen: Maskulinitet = å dominere kvinner. At menn bestemmer over kvinner, blir sett på som naturlig blant begge kjønn. Yngre diskriminerer mindre. Lavere alder, høyere utdanning og bosted i en by bidrar til mindre diskriminerende holdninger både blant menn og kvinner. Polygami bidrar til vold. Kvinner i polygame ekteskap (en mann med flere koner) rapporterer om flere tilfeller av vold i nære relasjoner sammenlignet med kvinner i monogame ekteskap. Vold avler vold. Å ha opplevd vold i barndommen er den faktoren som i størst grad henger sammen med å bruke eller å bli utsatt for vold i nære relasjoner. Disse funnene gir verdifull innsikt for den videre utformingen av CAREs programmer for å fremme likestilling og bekjempe kjønnsbasert vold i Mali. CAREs arbeid fungerer I februar 2013 gjennomførte CARE også en undersøkelse for å finne ut hvordan vi har lyktes med å engasjere maliske menn i kampen for et samfunn der menn og kvinner har like rettigheter. Resultatene var oppløftende: Menn som har deltatt i CAREs aktiviteter, bruker mer dialog i parforhold. Både menn og kvinner rapporterer om økt gjensidig tillit, og menn bruker mindre vold. Menn viser større aksept for familieplanlegging og tar mer ansvar for at kvinner skal ha tilgang på akutte helsetjenester ved svangerskap. Menn tar mer ansvar for hjemmearbeid som å passe barn, hente vann og fyringsved. Dette har lettet kvinners arbeidsbelastning. Flere menn støtter kvinners krav om tilgang på dyrkbar mark. Derfor støtter jeg CARE Navn: Lin Larsen Bosted: Oslo CARE-venn siden: 1998 Hvorfor ble du CARE-venn? Jeg var på en messe hvor jeg så CARE. På forhånd hadde jeg undersøkt mye om de forskjellige organisasjonene. Det var et helt bevisst valg å velge CARE fremfor andre organisasjoner. Jeg har mye mer tro på måten dere jobber på: hjelp til selvhjelp og kvinner i fokus. Hvorfor har du fortsatt å støtte CARE? Det er jo fordi jeg synes måten CARE jobber på er den eneste riktige. Istedenfor å spille på rike menneskers dårlige samvittighet, får CARE frem at det finnes ressurser i utviklingsland og at de ønsker å få til ting selv. De trenger bare støtte til å få det til. Hva mener du er nøkkelen til å bekjempe fattigdom? Hjelp til selvhjelp og små prosjekter. Man må jobbe sakte, men sikkert, og styrke folks bevissthet. Er det noen spesiell sak som engasjerer deg akkurat nå? Ikke egentlig. For meg handler det om helheten CARE jobber med.
Boligalarm til markedets beste pris! tlf 08090 www.sectoralarm.no Finance & Accounting IT Engineering HR & Admin EL-TEAM Elektroentreprenør Morenefaret 5, Bryne, Tlf. 51 48 67 40 E-post: dr@el-team.net, Internett: www.el-team.net PAT E N T S T R A D E MARK S L E G A L S E R V I C E S D E S I G N S
Sammen mot fattigdom Spare- og lånegruppene er en av CAREs viktigste metoder for å gi kvinner og deres familier muligheter til å unnslippe et liv i fattigdom. Her er en gruppe samlet til møte i Mali. Dette er bistand som fungerer! Les mer om gruppene på care.no/spareoglanegrupper. Bli CARE-venn! Som CARE-venn støtter du arbeid for å bekjempe fattigdom gjennom å gi kvinner og jenter muligheter til å skaffe økte inntekter og sikre deres rettigheter til å påvirke egne samfunn. Registrer deg på www.care.no eller ring 22 99 26 00 Følg oss på Facebook: www.care.no/facebook og Twitter: @CARENorway