Fra kuriositet til etablert håndverk

STAVANGER MUSEUM / ÅRBOK, ÅRG. 102(1992), s. 8i5-158 Egil Henriksen Fra kuriositet til etablert håndverk Fotografiets historie i Stavanger til 1880 årene r---- : l - -- I" : '" :.',':;),i>t~-~ ", ':

~ tografier omgir oss daglig, nesten overalt, i den grad at det er lett å glemme hvilken kort historie fotografiet har. For bare få generasjoner siden var det sjelden at et menneske lot seg avbilde. Et portrettmaleri var dyrt, og dermed forbeholdt "en engere krets". I 1839 ble en ny avbildningsmetode, daguerreotypiet, lansert i Paris. Selv om daguerreotypiet var enklere og raskere å produsere enn et maleri, var også dette dyrt, i og med at det ikke kunne kopieres og derved bare ble laget i ett eksemplar. Den nye oppfinnelsen var det likevel snart mange som tilegnet seg og brakte med seg utover store deler av verden. Allerede i 1840 ble daguerreotypiet demonstrert i Norges hovedstad, Christiania. I Parallelt med daguerreotypiet ble fotografiet oppfunnet av Fox Talbot. I 1850 årene ble denne teknikken utviklet, slik at daguerreotypiet snart ble fortrengt. Forskjellen fra tidligere avbildningsmetoder var at fotografiet ble fremstilt på et negativ som kunne kopieres i flere eksemplarer. På den måten ble produktet billigere, og markedet åpnet for et nytt publikum, som også omfattet andre samfunnsklasser. Fotografiet ble snart allemannseie. Mens det hadde vært forbeholdt et fåtall selv blant de mest velstående å la seg avbilde aven portrettmaler, ble det nå mulig for folk flest å la seg avbilde hos fotograf i form av portrett, familiegruppe, skoleklasse osv. Tidlig ble man klar over at fotografiet ville ha stor verdi som historisk dokumentasjonsma teriale. I de senere år har fotobevaringsarbeid blitt høyt prioritert av museer og arkiver. I Stavanger var det først museet og biblioteket som tok seg av dette. Senere har også statsarkivet og byarkivet mottatt og bygget opp store samlinger av fotografier fra byen og fylket for øvrig. For de som arbeider med fotoregistrering, reiser det seg stadig spørsmål om de enkelte fotografene. Kunnskap om i hvilket tidsrom en fotograf drev sin virksomhet, kan ofte være nok til å datere et bilde. I denne artikkelen vil vi ta for oss fotografiets historie i Stavanger fra den første daguerreotypist besøkte byen i 1842. Vi vil fortelle hvem de var, hvor de hadde atelierer og hvor lenge de drev sin virksomhet i byen. Selve fremstillingen vil i hovedsak følge et kronologisk mønster, og det faller naturlig å avslutte ved folketellingen i 1885. Vi kommer til å bruke betegnelsene daguerreotypist og fotograf for å markere hvilken periode vi behandler, selv om de i prinsippet utførte den samme kunsten og var snare til å lære seg alt nytt innenfor faget. Når vi i denne artikkelen bruker betegnelsen håndverk, er det ikke som juridisk begrep. Håndverksloven av 1839 var så liberal at den ikke satte noen begrensning for fotografenes virke. Hvem som helst kunne derfor smykke seg med denne yrkestittelen. Først i 1913 ble fotografene underlagt håndverksloven. Forside/cover: Jan Grevr (1840-1905). Slal'ang,,' Museumsdrbok 1~192

Fra k/lriosilelli/l'lllblal hålldl'erk 87 Nicephore Niepce (1765-1833). Om noen skal kunne kalles fotografiens far, er det Niepce. Han foretok nitide eksperimenter, og klarte i 1826 å avbilde utsikten fra arbeidsværelset sitt etter åtte timers eksponering. Han gjorde senere Daguerre delaktig i kunnskapen om denne prosessen. Preus Fotomuseum, Horten. If anyone rould be calltd "Ihe Falher of Pholography", il u/ould be Niepce. His many coll/rolled experimetlls led itl 1826 lo a pholograph of Ihl' view from his study, made U'ilh an eigiit llour exposure. Ile shared his resulls u,ith IJaguerre. I løpet av 1860 årene ble det nødvendig for fotografer å etablere seg i rikt utstyrte atelierer, Da fikk de også behov for assistenter og andre medarbeidere. I praksis utviklet faget seg derfor som hos andre håndverkere. En annen sak er at fotografi også ble betegnet som kunstnerisk virksomhet. Derfor var søndagsfotografering tillatt. 11980 utga Susanne Bonge boken ''Eldre norske fotografer" med undertittelen ''Fotografer og amatørfotografer i Norge frem til 1920".2 Den var utarbeidet på grunnlag av Ragna Sollieds arbeid fra 1972 med samme tittel. Her fins biografiske opplysninger om mange av de fotografer som praktiserte i Stavanger. Dette har vært til stor nytte for oss. Det har imidlertid vært nødvendig å kontrollere, korrigere og supplere disse opplysningene. Denne artikkelen rommer derfor mye nytt stoff. Den viktigste kilde har vært aviser trykt og utgitt i Stavanger. Fra daguerreotypiet i 1842for første gang ble demonstrert i denne byen, averterte daguerreotypistene i avisene om sin ankomstdato, adresse og oppholdets varighet. Det samme gjaldt senere stort sett også for de omreisende fotografene. De første bofaste fotografer i Stavanger var også tidvis ivrige med å avertere. Konjunkturer, konkurranse og publikums smak spilte inn. Fram til første verdenskrig er fotografenes avertissementer en god kilde til dokumentering av fotografiets

88 "-'gilllmriksflj historie i Stavanger. Etter hvert endret avisene også karakter fra primært å ha vært avertissements- og byråorganer til å bli sterkere preget av journalistikk. Derved forekom det også at fotografer ble gjenstand for åremålsomtaler eller nekrologer. Disse gir nyttige opplysninger. Enkelte reportasjer og intervjuer har også vært til hjelp. Av andre viktige kilder fortjener særlig ligningsarkiv, manntall, folketellinger og kart å nevnes. Ved kombinert bruk av dem kan vi lokalisere de forskjellige atelierene, og fastlegge hvilke fotografer som brukte dem til forskjellig tid. Siden daguerreotypistene og de første fotografene ofte tilhørte de øvre sosiale sjikt, kan man være heldig og finne opplysninger i enkelte slektsbøker. I tillegg forekommer nyttig stoff i erindringsbøker og biografier. Sist - men ikke minst - vil jeg trekke fram Roger Erlandsens hovedoppgave i historie fra 1982: "Frå kunstnar til handverkar. Fotografane i Bergen 1840-1865." Dessuten hans artikkel om det fotografiske visittkortet i Syn og Segn 1989. Roger Erlandsens sakkyndighet har jeg kunnet nyttiggjøre meg også på andre måter. I Stavanger mangler dessverre en vesentlig kilde, nemlig politiets passprotokoller med oversikt over tilreisende. De gikk tapt da politikammeret brant i 1929. [)a~/erreo/~iel Den 19. august 1839 presenterte astronomen Arago for det franske vitenskapsakademiet i Paris metoden for å avbilde personer og gjenstander ved hjelp av kamera, en oppfinnelse som fikk betegnelsen daguerreotypi etler oppfinneren, L.j. M. Daguerre. Forventningene var store, siden meldingen om daguerreotypiet allerede 7. januar 1839 var blitt kunngjort av Arago i samme forum, men den gang uten nærmere opplysninger om oppfinnelsens egenskaper. Avslutningsvis fortalte Arago at den franske stat hadde kjøpt oppfinnelsen for at den skulle kunne tas i bruk av allmuen. Til gjengjeld fikk oppfinneren, Daguerre, 6000 francs i årlig pensjon. 3 Louis jacques Mande Daguerre (1787-1851) hadde bakgrunn som teatermaler før han begynte å interessere seg for bilder som kunne fremvises gjennom camera obscura. Da han fikk delaktighet i joseph Nicephore Niepces fotografiske eksperimenter, var grunnlaget lagt for oppfinnelsen av daguerreotypiet. Daguerreotypiet ble fremstilt på en forsølvet kopperplate sensibilisert ved hjelp av jod, klor eller brom etter lang eksponering med etterfølgende behandling med kvikksølv før motivet sto ferdig i ett eksemplar. Den lange eksponeringstiden gjorde at landskap og gjenstander ble brukt som motiv for de første daguerreotypiene. Ved stadige eksperimenter og forbedringer ble det mulig å avbilde mennesker. Det var likevel nødvendig å utstyre de sittende modellene med skjulte nakkestøtter for at de skulle kunne holde seg i ro lenge nok til at portrettet ble skarpt. Daguerre konstruerte også de første kameraer, som ble satt i serieproduksjon allerede i 1839. 4 Disse baserte seg på camera obscura, og fotografiapparatets utvikling ble siden bygget på de samme prinsipper. Alt fra starten ble bilder laget i standardformat, og dette skapte en norm som senere generasjoner har fulgt.

Fra kuriositet til etablcrtluindl'erk 89 L. J. M. Daguerre (1787-1851) gjorde i 1839 kjent sin oppfinnelse som gjorde det mulig å avbilde direkte «fra naturen». Den fikk eller ham betegnelsen daguerreotypi, som uttales «da.'gærr å.'typi». Preus Fotomuseum, Horten. In 1839 L. j. M. Daguerre (1787-1851) an noullced an illl'elllioll Ihal made il possible lo "draw" nature "directly". Daguerreotypiet kommer til Norge På en utstilling i Bergen Kunstforening i oktober 1840 ble det blant annet vist en av Hr, Opticus Krog nylig hjembragte Daguerreotyp-Plade, forestillende ''Barriere de la Chapelle", - uden Tvivl den første Plade af dette slags. der er kommet til Norge. Billedet har meest Liighed med en fiin, ligesom henaandet Aqua-tinta Tegning, og er beundringsverdig skønt og reent. 5 Den 23. desember samme år kunne hovedstadsavisen Morgenbladet fortelle om et vellykket saadant Billede, taget her i Christiania af en Nordmand. ligget skjult i en Kuffert - Prospekt af Pibervigen og Slottet, taget fra Festningen af Litograph O. F. Knudsen. 6

90 Egil Henriksen Denne plansjen viser daguerreotypistenes utstyr. I tillegg til kamera og stol med nakkestøtte er der poleringsutstyr (or platene. fremkallingskasse. forskjellige kjemikalier etc. A doguertfolypisl's equipmenl. In addilion lo 11,1' camera olld o choir u ilh o IIffk ssupporl. Ihi)' used special equipmenllo polish Ihr plales. a del'elopillg bo.r. chemica/s. eie. Carl Peter Lehmann - den første daguerreotypist i Stavanger? En forutsetning for at daguerreotypistene kunne reise fra by til by. var nye kommunikasjonsforhold. Staten hadde opprettet dampskipstrafikk i 1827 med Constilutiollen og Prinds CArl. Våren 1841 ble i tillegg hjuldamperen Nordcap satt i tjeneste for postvesenet på strekningen Christianssand - Trondhjem. som den tilbakela på åtte døgn. 7 Denne reisemåten gjorde det mulig for daguerreotypistene å legge opp en reiserute hvor de var innom flere byer ved kysten i sommerhalvåret. En annen forutsetning var at lovene for håndverk og handel var blitt liberalisert i 1839 og 1842. Da dampfartøyet Nordcap ankom Stavanger den 15. september 1842. var blant passasjerene som gikk i land "Fra Brevig: Maler Lehmann med Kone og 2 Sønner".8 Han tok inn hos malermester Cederbergh på Selvberget der han anbefalte seg "med at male Portraiter i den store Stiil".9 Av de personene som vi med sikkerhet vet ble portrettert av Lehmann høsten 1842. var verten. malermester Cederbergh. kjøpmann L. W. Hansen og hustru Elise. samt hennes farbror Hercules Weyer Sundt. 1U Carl Peter Lehmann var født i København i 1794. Hans familie var rik på kunstnere og artister av forskjellig slag. som i perioder førte en omflakkende tilværelse. Alt som nittenåring hadde Lehmann begynt som portrettmaler i Karlskrona. Sommeren 1816 var han i lag med resten av familien da de ankom Bergen med sirkuset sitt. I desember samme år søkte Lehmann om borgerskap som maler i Bergen. men tilfredsstilte ikke opptakskriteriene. Derimot ga lauget ham tillatelse til fritt å kunne portrettere og dekorere. Fire år senere. i 1820. oppnådde

Fra kuriositet til eiablerl htj/ulwrk 91 Portrettmaleren Carl Peter Lehmann (I7!).t-18i6) demonstrerte oppfinnel sen a\' daguerreotypiet i Stavanger 9. oktober 1842 i Cederberghs sal på Selvberget. Dette maleriet er et selv portrett. A portrait pointer. earl Peter ILhmanll 1179-1-1876) demo/lstrated Ihe disc Ol'f/)' of the daguerriotype in Slal'Onger Oil Vetober 9, 1842, ill Uderbergh's hall. This painling is a selfportrait. Lehmann borgerskap som malermester i Bergen. Fram til 1826 arbeidet han mye som teatermaler, før han forlot Bergen og begynte som omreisende portrettmaler i Sverige, Danmark, Finland, Russland og Norge. Lehmann var en svært produktiv portrettmaler. Ifølge sin egen opptegnelse fra 1868 skulle han ha produsert 4375 portretter. Han var da heller ingen stor kunstner. 11 I Stavanger Amtstidende og Adresseavis for 26, september 1842 averterte Lehmann at han to uker senere ville "foretage Experimenter med en Daguerrotyp". Senere i uken ga han beskjed om at Undertegnede agter, Søndagen den 9de October, Eftermiddag Kl. 3, i Hr. Cederberghs Sal, at forevise hvorledes Gjenstande af Naturen daguereotyperes, og at meddele oplysende Forklaring over Fremgangsmaaden, overbeviist om at Sagen vil vække Interesse hos Stedets ærede Indvaanere. Det bemærkes, at Daguereotyperingen kun forevises denne ene Gang. Prisen er lort Personen. 12

92 Egil Henriksf'1/ I slutten av oktober reiste Lehmann med familie videre til Bergen. hvor han malte portretter. I juni året etter tok han igjen opp daguerreotypiet. men tilbød like etter hele utstyret til salgs. 13 Hva foretok så Carl Peter Lehmann seg i Stavanger høsten 1842? Var han den første som laget daguerreotypi er i Stavanger? Antakelig demonstrerte han bare prinsippet for "hvorledes Gjenstande af Naturen daguerreotyperes". mens han ellers konsentrerte seg om portrettmaleriet som han var en mester i å produsere raskt. En ettermiddag i oktober var det dessuten sikkert for mørkt til at daguerreotypi lot seg fremstille innendørs i Cederberghs sal. Sannsynligvis behersket ikke Lehmann teknikken med daguerreotypiet godt nok. At han våren etter solgte utstyret sitt. kan synes å bekrefte dette. Uansett var Carl Peter Lehmann den første som demonstrerte Daguerres nye og epokegjørende oppfinnelse for et stavangersk publikum i oktober 1842. Få år senere ble han etterfulgt av andre som tydeligvis hadde et mer profesjonelt forhold til denne teknikken. Opticus Krog Som nevnt hadde optikus Krog alt i 1840 vist fram en daguerreotypi i Bergen. I 1844 begynte Krog å utøve kunsten selv,14 I august dette året rykket han tre ganger inn følgende avertissementet i Stavanger Amtstidende og Adresseavis: Undertegnede. der i lang Tid har havt Øvelse i at frembringe Daguerriske Lysbilleder. agter om nogen Tid at besøge Stavanger. for der at optage Portraiter. Ved Hjelp af 2de udmærkede Instrumenter og nyere chemiske Præparater. seer jeg mig sat i Stand til. at kunne levere disse fuldkomne og af en ualmindelig Størrelse. hvorfor jeg foreløbigen paa det Bedste. er saa fri at anbefale mig. Fred. Krog Mechanicus og Opticus l5 Avertissementet ble ikke fulgt opp. og de aktuelle kundene måtte vente til neste vår før de fikk anledning til å bli portrettert av optikus Krog i Stavanger. Årsaken var kanskje at da han var i ferd med å reise til Stavanger sensommeren 1844. dukket en alvorlig konkurrent opp i hjembyen Bergen. Den 18. august ankom nemlig Carl Neupert med Nordcap fra Trondhjem og averterte snart for "Daguerreotyp Portraits paa Sølvplader efter Rochers nyeste Metode. Fixerede i Guld".16 I bergensavisene ble det kommentert at optikus Krog i lengre tid hadde drevet på med å lage daguerreotypier. og hadde anledning til å levere dem både bedre og billigere enn Neupert var i stand til. 17 Antagelig var det Neuperts nærvær i Bergen og den konkurransen dette innebar som gjorde at at Krog ikke fikk anledning til å reise til Stavanger i 1844. 6. april 1845 ankom optikus Krog Stavanger med dampskipet Nordcap fra Bergen. 18 I byens avis fortalte han fire uker senere hvilket ærend han var kommet i:

Fra kuriosilellil elablerl hålldl'erk 93 Fredrik Krog (1804-1882) var sannsynligvis den første som tok daguerreotypi portretter i Stavanger. Fredrik Krog U'OS probably Ille firsl lo take /Jorlraits by dague"eotypy in Stavanger. Da jeg under et kort Ophold her paa Stedet agter at optage Daguerotypportraiter, og smigrer med at vinde Publikums Tilfredshed ved mine Arbeider i denne Retning, tillader jeg mig at bekjendtgjøre, at disse ud føres paa Hr. Doctor Løwolds Landsted Kanniket, hvor jeg fra i Morgen og indtil videre er at træffe fra Kl. 8 til 12 Form. og Kl. 2 til 6 Eftermiddag. Fredr. Krog, OptiCIIS 19 Den 2. juni meldte han at oppholdet nærmet seg slutten: De ærede Damer og Herrer, der have bestilt sine Portraiter hos mig, saavelsom Enhver, der endnu maatte ønske sig portraiteret, anmodes venligst inden Torsdag d. 5te ds. at underrette mig derom, da jeg efter denne Tid ei længere befatter mig dermed. Billeder af flere her bekjendte Personer ligge fra idag af til behagentlig Eftersyn for Enhver, paa Hr. Doctor Løvolds Landsted Kanniket,20 For daguerreotypiet spilte værforholdene en avgjørende rolle, siden lyset var en viktig faktor og bildene som regel ble fremstilt utendørs. Krog hadde i så måte vært heldig under oppholdet i Stavanger, siden det i mai 1845 var solskinn og godvær. Men dagen etter at han hadde forkynt sin nært forestående avreise, kom regnet. 21 Dette fikk konsekvenser for Krog. Mandag 9. juni averterte han om sine endrete planer: Da Veirliget hele foregaaende Uge har hindret mig i at udføre de hos mig bestilte Daguerrotypportraiter, tillader jeg mig herved at bekjendtgjøre, at jeg indtil indeværende Uges Slutning beskjeftiger mig ovenmeldte Arbeider. 22 To uker senere, mandag 23. juni 1845, reiste Krog med Nordcap tilbake til Bergen. 23 Alt tyder på at optikus Fredrik Krog sommeren 1845 var den første som fremstilte portretter etter Daguerres metode i Stavanger. Fredrik Krog (1804-1882) var født i Skudesnes, og var fra 1832 justermester i Bergen. 24

94 l:.gilllfllriksfll c. C. Wischmann (1819-1894). * Erik Wishmann, StavanRl r. Carl Christian Wischma1l11 Etter Krogs opphold i Stavanger i 1845 gikk det mer enn tre år før noen tilbød seg "at aftage naturtroe og meget fremtrædende Daguerreotyp Portraiter efter nyeste Methode",2;;

Fra kuriosilrllill'lablrrl hålldl'l'rk 95 Carl Christian Wischmann var født i Alborg i 1819 og hadde bakgrunn som portrettmaler før han lærte å daguerreotypere. 26 Fra 1848 reiste han årlig til Norge og forflyttet seg fra by til by om sommeren. I 1854 bosatte han seg i Christiania og etablerte seg der først som daguerreotypist og senere som fotograf. Firmaet drev han i førti år til han døde i 1894P Wischmann oppsøkte Stavanger tre ganger rundt 1850. Høsten 1848 varte oppholdet bare de to siste ukene av september. Oppholdsstedet er ukjent, da det skulle "nærmere bekjendtgjøres med Plakater".28 Wischmann var i Norge også i 1849, men sløyfet da Stavanger på reiseruten sin. 29 Sommeren 1850 oppholdt Wischmann seg tre måneder i Bergen før han ankom Stavanger den 27. august. 30 Denne gang ble han værende i fem uker. Etter å ha opplyst om at portrettene ble tatt "efter nyeste Methode", tilføyde han: Da jeg siden mit Ophold hersteds forrige Gang har opholdt mig i flere større Byer i Udlandet for at uddanne mig i mit Fag, skal jeg tiilade mig at bemærke, at jeg seer mig istand til, at opfylde Enhvers billige Fordringer. Mit Logis er hos Mad. Aske i øvre Strandgade. 31 Stavanger Amtstidende og Adresseavis kom på den tiden ut med to nummer i uken. Wischmann averterte med forskjellig tekst i de følgende numrene. Blant annet opplyste han at prisen var llh spesidaler pr. portrett. I samme nummer for tirsdag 10. september, ga han beskjed om at portretteringen ville bli avsluttet i løpet av uken. llh spesidaler pr. portrett var vanlig pris for daguerreotypier i Norge i årene 1849-1852. 32 Det kan være vanskelig å vurdere priser mot hverandre, men en daguerreotypi kostet det samme som et årsabonnement på byens aviser i 1850 årene. Samtidig med at Wischmann oppga prisen, satte han den inn i en spesiell sammenheng, idet han opplyste om at "den ene Trediedeel tilfalder mine saarede og faldne Landsmænds Efterladte. C. Wischmann, fra Kjøbenhavn".33 Bakgrunnen var at den danske hæren nylig hadde slått ned det schleswig holsteinske opprøret i 1848. Aret etter - i 1851 - var Wischmann igjen innom Stavanger for å ta portretter. Da tok han inn hos skreddermester Stornæs i Øvre Strandgate hvor han hver dag hadde åpent fra ni om formiddagen til fem om ettermiddagen i siste halvdel av juni. Denne gang nevnte han ingenting om "nyeste Methode" eller mer konkrete forbedringer i avbildningsprosessen. Istedet understrekte han at NB. Det er en Vildfarelse, naar man troer, at vellykkede Portraiter blot kunne aftages i Solskin, da jeg ofte under mørk og skyet Himmel har frembragt de smukkeste Portraiter. 34

96 Egil Hetlriksill Marcus Selmer (1818-1900). Gamle Bergen. Marcus Selmer Sommeren 1852 ankom en ny dansk daguerreotypi st Stavanger. Han skulle komme til å sette dype spor etter seg i norsk fotohistorie. Marcus Selmer var født 1818 i Randers og ble utdannet farmasøyt i 1838. Etter at han omkring 1850 hadde innsett at han ikke hadde muligheter til å få overta apoteket han arbeidet ved, begynte Selmer i stedet å daguerreotypere. Vel ankommet byen averterte han i Stavanger Amtstidende og Adresseavis lørdag den 26. juni 1852: Paa en Gjennomreise agter Undertegnede, under et kort Ophold her i Staden, at aftage Daguerreotyp Portraiter i forskjellige Størrelser. Prøvebilleder ere til Eftersyn, saavel hos Hr. Boghandler Floor som i mit Atelier, der er aabent hver Dag fra Kl. 9 til 12 Formiddag og fra Kl. 2 til 5 Eftermiddag hos Hr. Skibscapt. E. Evertsen i øvre Strandgade. M. Selmer Cand. chem. & pharm.

Fra kuriosi/e//il dabler/ håndl'frk 97 Selmer kom i rett tid til sankthansmarkedet. Sommeren 1852 var en katastrofe for bøndene i distriktet, tørr og solrik som den var. Men for en daguerreotypi st som arbeidet ute, var forholdene ideelle. Kanskje var dette årsaken til at Selmer i stedet for "et kort Ophold" ble værende i Stavanger i mer enn to måneder. Før han den 7. september reiste videre til Bergen 36 med dampfartøyet Collslituliollen, hadde Selmer enda en annonse: Daguerreotypi Ifølge Opfordring bliver mit Ophold her i Byen forlænget endnu 8 Dage. Atellieret er i Hr. Toldbetjent Høidals Have i øvre Strandgade og er aabent som tidligere anmeldt. Stavanger dell 6fe August 1852 M. Selmer Cand. chem. & pharm. 37 Senere ble Selmer den store fotografen i Bergen. Selv om han også der ved ankomsten annonserte et kort opphold i byen, kom han til å utøve sitt yrke og bli boende i Bergen i 48 år, til han døde i 1900. H. P. Thykier Sommeren 1853 kom enda en dansk daguerreotypi st til Stavanger. Kanskje hadde også han tenkt seg et kortvarig opphold i denne byen. Han ble imidlertid den første daguerreotypisten som bosatte seg i Stavanger og hadde fast atelier. Hans virksomhet er spesielt interessant både ved at han begynte som daguerreotypi st og var snar til å lære seg fotografi teknikken, at han fotograferte de første gatebilder i Stavanger og avbildet interiøret i Domkirken før omkalfatringen i 1866. Hans P. Thykier (uttales Ty kjær)38 var født i Ebeltoft i 1810. Biografiske opplysninger om ham er mangelfulle,39 men vi vet at han som daguerreotypist kom til Christiania første gang i 1848, og var tilbake i samme ærend året etter. 40 Sommeren 1853 ankom han Stavanger og rykket denne annonsen inn i Stavangeren: Dague"eotyp Porlrailer, fine og kraftige, aftages hver Dag i Hr. Consul Kjellands Gaard paa Holmen. Mit Atelier er aabent fra Kl. 9 Formiddag til Kl. 5 Eftermiddag. Det Bifald, jeg under mit toaarige Ophold i Christiania har erhvervet mig, lader mig haabe, at det ogsaa vil lykkes mig her at vinde det ærede Publicums Tilfredshed. St d 29.1 J. 1853 avanger,. ue um. H. P. Thykier. H Vi må kunne anta at det var den mest velstående del av borgerskapet Thykier fikk som kunder under sitt første opphold i Stavanger. Følgende annonse er en indikasjon på dette:

98 Egil HfllriksC/1 Blant de f"rste i Stavanger som lot seg avbilde på daguerrcotylli, var ekteparet Axeliane og Jacob Kielland, De representerte byens fremste patrisierfamilie med store eiendommer i byen der handelshuset holdt til. I bymarken Eiganes hadde de landstedet Ledaal (som senere er blitt kongebolig), Stavanger ~Iuseum, Tll'o of Ihl' firsl (,copil' il/ Slarallger lo hal'f Iheir dagllfrrfolypt' porlrails lakell u','rf..!xclialle alld jacob Kiellal/d, They bdollgl'd lo 0111' o/ Ihl' cily:s palriciall familil's, alld 1111')' UlI'lIfd Sfl'l'T/lllracls of Ill/Id itllhe cily, li't'rl' Ihl' family 's Imtlillg compally II'/IS, /li/ti Iht' fo/liilty I/IO/wr l.fd/lal 011 Iht' olliskiris 0/1011'11. which is /1011' IIsed as 1111' Killg's resie/ellce ill Slamllga,

Fra kuriosilellil elablerl håndt'erk 99 Jacob Kielland d.y. (1825-1889). Kielland ble secondløytnant i 1844 og premierløyt nant 1856. Elter uniformsreglementet av 1842 var marinens gallauniformer for offiserer med lavere grad nærmest identiske, slik at denne daguerreoty pien ikke lar seg datere etter uniformen. Som retusj er epåletter og knapper påført gullmaling. Stavanger Museum. Jacob Kielland Ihe younger (1825-1889), Second Lieulenanl in 1844 and Finl Lieulenanl in 1856. According lo Ihe regulalions for uniforrns of 1842, Ihe dress unijorrns for Ihe lower grade offiren were nearly idmlical. II is Iherefore impossible lo dale Ihis daguerreo/ype by Ihe uniform. The epaulets and Ihe bullons have bet" relouched u,ilh gold paini. Daguerreolyp Por/railer. aftages hver Dag i Hr. Consul Kjellands Gaard paa Holmen. Oliemalede og tegnede Portraiter afcopieres i Daguerreotyp. H. P Thykier. 42 Daguerreotypiprosessen krevde som nevnt et motiv som holdt seg i ro. Sånn sett var "Oliemalede og tegnede Portraiter" ideelle til formålet. Thykier holdt til hos Kiellands på Holmen til midten av september. Da flyttet han virksomheten sin til kjøpmann Lønnings hage øverst i Kirkegaten. Her bosatte han seg og ble værende til slutten av 1860-årene, og bygget atelier i bakgården. Det er inntegnet på Torstrups kartcroquiser og kartplaterfra 1860 årene. Iseks år, fra høsten 1853 til høsten 1859. hadde han regelmessig en likelydende annonse i byens to aviser: Daguerreolyp Porlrailer aftages i Hr. Kjøbmand P. Lønnings Gaard af H. P Thykier. Hans P. Thykier var den eneste daguerreotypist som bosatte seg i Stavanger. Få år senere, i 1857 og 1858. fikk han konkurranse fra de omreisende fotografer som brakte med seg et nytt produkt. Det var imidlertid først under Auguste Havees opphold i byen sommeren 1859 at Thykier måtte gi opp daguerreotypiet og lære seg fotografiet.

100 Egil Henriksen Sammenfatning Daguerreotypistene foretok som regel sine portretteringer i provisoriske atelierer. De ankom Stavanger i den lyse årstiden for å drive virksomheten sin i den grad værforhold og kundetilgang gjorde det mulig. De søkte etter spesielle oppholdssteder: Hus med åpne gårdsrom eller hager ble foretrukket. På midten av l800 tallet bød det ikke på problemer å finne egnete steder for å sette opp provisoriske atelierer eller praktisere i friluft selv midt i sentrum aven by som Stavanger. De opptrådte dessuten alene, og hadde ingen bruk for assistanse. Følgende steder vet vi med sikkerhet ble tatt i bruk for daguerreotypering mellom 1845 og 1859: Optikus Krog holdt til på doktor Løwolds landsted Kannik ved Breiavatnet, like sør for den daværende bygrensen. Både i 1850 og 1851 holdt Wischmann til i Øvre Strandgate; det første året hos madam Aske i nr. 32 og året etter tvers over gaten hos skreddermester Stornæs i nr. 17. Lauritz Wathne (1833-1894). Daguerreotypi fra siste halvdel av I 85().årene. Antagelig utført av Thykier. H. S. Schmidt, Stavanger. Daguerreotype from the laller half of the 1850's. probably taken by Thykier.

Fra kuriositet til etablert htilldmk 101 DAGUERREOTYPIE.Jr _ "][" IlE lr.lr.... _ FRANCHES EXPLICATIONS sun I,'F.llrl.OI ile SA LIQUElln Il'iVAnlADU:, sun LF.!\ UOYEl'iS QU'.., AIF.T EN USAGF. POl'R EN OnTF.!\iIR LE I"'XUlIIlt ile ~F.~!'IBILITE f.t F_" RI:TIRF.II LF.S A\'ASTAGFS IIF. TRAlCSrARF.:<iI:E. ile \'Icna R F.T ile t:oi,ilili~. CACIIET rarticulier lir. lir.s F.rRF.I \ r.s ; rn"c. fd~,... unr. IIistoire g~n~rale abr~g~e de la Photogral,hie. l'aris, Lt;lIt;JlOUns (O;-r SECI\i-;T.H<i, U... iti.. ".,1C' ru... r\ai"i,r LYON, C:IIEl.:Atrn:llu. Forsiden på lærebok i daguerreotypien rra 1849 uli'er of a textbook of daguerrelypy from 1849. Preus Fotomuseum. Horten..

102 Egil HenrikSfn I 1852 skiftet Selmer mellom to steder i Øvre Strandgate, først hos skipskaptein E. Evertsen i nr. 16 og så i "Toldbetjent Høidals Have". Thykier startet på konsul Kiellands eiendom på Holmen sommeren 1853, før han flyttet virksomheten sin til kjøpmann Peder Lønnings eiendom ved begynnelsen av Kirkegaten, og bygde atelier i hagen. Daguerreotypistene hadde yrkesbakgrunn i håndverk og kjemi. Lehmann var en hurtigarbeidende portrettmaler som sannsynligvis heller aldri klarte å lage noen daguerreotypi. Krog hadde optisk forretning i Bergen, og hadde vært justermester siden 1832. Wischmann begynte som portrettmaler, men etter at han etablerte seg i Norge ble kamerakunsten hans fag. Selmer var farmasøyt i Danmark, og tilfeldighetenes spill skulle medføre at han etablerte seg i Bergen og ble en av Norges mest kjente fotografer. Thykier, derimot, vet vi lite om. Han er likevel den mest sentrale personen i Stavangers eldste fotohistorie. Daguerreotypister i Stavanger. - Kronologisk oversikt Carl Peller Lehmann 1842 Fredrik Krog 1845 Carl Christian Wischmann 1848 1850 1851 Marcus Selmer 1852 Hans P. Thykier 1853 1853-1859 Cederberghs sal, = Sølvberggaten 2 Doktor Løwolds landsted Kannik, = Olav V's gate 18 Ukjent Madam Aske, = Øvre Strandgate :12 Skreddermester Stornæs, = Øvre Strandgate 17 Skipskaptein E. Evertsen, = Øvre Strandgate 16 Tollkasserer Høidals have, = Øvre Strandgate Konsul Kielland, Holmen, = Nedre Holmegate 10 Kjøpmann P. lønning, = Kirkegaten 3 Atelierer 1860-1885. Kirkegaten 3 Prostebakken 3 Nedre Strandgate 50 Kirkegaten 21 Nedre Strandgate 17 Hetlandsgaten 7 Bergelandsgaten 33 Nygaten 27a Kongsgaten 28 Urgaten 6 1853 1864 1865 1865 1865 1868 1873 1875 1876 1878 Befolkningsutvikling i Stavanger 1845 1855 1865 1875 1885 8.646 11.717 16.647 20.288 23.911

Fra kuriositet til etablert JlIlIldmk 103 Fotografiet Oppfinnelsen av daguerreotypiet i 1839 representerte en milepæl i avbildningens historie. Det var resultatet aven hundreårig prosess med fysiske og kjemiske eksperimenter. Disse ble fortsatt, slik at daguerreotypiet stadig ble forbedret. Parallelt med Daguerre hadde engelskmannen Henry Fox Talbot oppfunnet fotografiet i 1839. Det var imidlertid først ut i I8S0 årene at denne teknikken ble utviklet til å kunne konkurrere med daguerreotypiet. Da ble det tatt atskillige patenter, der de viktigste var Archers kollodium glassnegativ og albumin papiret. Daguerreotypiet hadde som nevnt den svakhet at det bare kunne fremstilles i ett eksemplar, som dessuten viste motivet speilvendt. Fotografiet kunne derimot mangfoldiggjøres ved at det først ble fremstilt som negativ, før man laget det ønskede antall positive kopier. Derved unngikk man også at motivet ble speilvendt. Henry Fox Talbot (1800-1877). Preus Fotomuseum. Horten.

104 Egi/Henriksen Fram til 1880 årene ble de fotografiske negativene fremstilt på glassplater som var dekket av et tynt lag klebrig masse kollodium, som ble lysfølsomt ved bad i sølvnitrat. Disse glassnegativene måtte bearbeides på stedet og fremkalles umiddelbart etter eksponeringen. De ble deretter kontaktkopiert på albuminpapir, som hadde evne til å gjengi motivet på en glimrende måte. Albumin er eggehvite som ved kjemiske tilsetninger danner en lysømfintlig overflate på papiret. Fremkallingsprosessen skjer ved lysets påvirkning. Albuminpapiret ble snart produsert industrielt, først og fremst i Tyskland. I 1880 årene ble kollodiumplaten fortrengt av den såkalte tørrplaten som hadde emulsjon av gelatin. Tørrplaten ble serieprodusert, så fotografene slapp den omstendelige fremstillingen av våtplater. Gelatinnegativet trengte heller ikke eksponeres umiddelbart. Fotografiet var de første årene temmelig dyrt i forhold til daguerreotypiet. I en overgangsperiode førte dette til andre oppfinnelser, som f. eks. ambrotypi og panotypi. Fremdeles var produktet bare i ett eksemplar, men bildet fremstilte motivet som positiv. Lanseringen av fotografiet i Stavanger Mens en fotograf hadde vært virksom i Trondhjem siden 1854, ble denne oppfinnelsen introdusert i Bergen i juli 1856 av Niels Brynhildsen, som hadde gått i gullsmedlære i København. I Christiania er tre fotografer oppført i adressekalenderen for 1857.4 3 Det eldste byprospektet fra Stavanger, tatt aven fotograf, daterer seg antagelig fra lørdag 19. juli 1856. Den dagen ankom kronprins Carl på sin Norgesreise Stavanger. Han var den første kongelige som bragte med seg en fotograf til å skildre høydepunkter langs reiseruten. u Mathias Hansen hadde dette oppdraget. Han fotograferte utsikten fra tollbodstrappen mot Skagen og Valbergstårnet, og dette motivet ble gjengitt som xylografi i Illustreret Nyhedsblad og Almuevennen. 45 Første gang det ble avertert i stavangeravisene med tilbud om fotografering, var sommeren 1857. Pholographi. Undertegnede agter i Begyndelsen af August at indtræffe i Stavanger for at levere Photographier paa Papir til2, 3, 4 og 6 Spd Stykket. Nærmere Underretning meddeles i Avisexpeditionen. Claus Knudsen, Elev af Selmer i Bergen og Graff i Berlin.4 6 I likhet med daguerreotypistene var han nøye med å vise til hvor han hadde gått i lære. I til legg til å være farmasøyt, hadde Knudsen selv reist rundt og praktisert Daguerres oppfinnelse. bl. a. i BergenY Når han nå synes å implisere at han hadde lært fotografiet av Selmer, står det i strid med Roger Erlandsens opplysning om at Selmer først lærte seg fotografiet i september

Fra kuriositet til etablert håndl'erk 105 Første gang det ble tatt fotografi i Stavanger. var 19. juli ffi56. På sin norgesreise hadde kronprins Carl med seg fotografen Mathias Hansen. Fotografiet har siden gått tapt. men ble gjengitt som xylografi i to riksaviser. «Billeder fra Kronprindsens Reise. Foranstaaende Parti af Stavanger er af Photographen taget fra Byens Toldbodtrappe. Oampskibet Vidar. hvorpaa Kronprindsen selv reiste. ligger paa Vaagen. i Forgrunden. Byens anseelige. med hvid Farve overstrøgne og vel vedligeholdte Pakboder danne de mest fremtrædende Punkter i Partiet. Disse Huse tage sig prægtigt ud fra Søsiden og agive et fordeelagtigt Begreb om Stedets Velstand og Handelsrøreise.» Taarnet i Baggrunden er ikke noget af Domkirkens Taarne (thi Kirken ligger længere tilhøire) men det nye Vagttaarn. der blev færdigt 1852.» lilustreret Nyhedsblad Nr. 6 1857 The first pholograph u'os take" in Stal'anger O" July 19, 1856. Crou'" Prinrf Carl took the pllofographer Malhias Hansen with him on his royal Iour of Noru'Oy. The pholograph has been lost, bul a xylography made from it was published ill two national neu'spo~rs... Piclures of Ihe Crown Prince 's journey. Tllis view ol Slavallger is taken by Ihe pholographer Irom the steps in Ironi ollhe Cusloms House. In the loreground is the stellmship Vidar, on which the Crown Prince sailed. It is moored at Vaagen. The Citys consitkrable number ol u'hite,pointed and u'el/ kept u'orehouses are porticulorly prominent in this t'ieu'. These buildings are especial/y beauli/ullrom the sea and 'give a t'fl)' lavourable impression ollhe city '5 urealth and commerce '. The Iou'erin the background is nol a port olthecathedral (u'hich is c/oserand lo the righl), bul rather Ihe new u'atch tower Irom 1852." From liiustreret Nyhedsblad, an iiiustrated neu's magazille. 6/1857.

106 Egil HenrikseJI 1857 - to måneder etter Knudsens annonse i Stavanger Amtstidende og Adresseavis.~8 Knudsen kan ha ment at han hadde vært Selmers elev, men at det var hos Graff i Berlin han hadde lært seg fotografiet. Prisene på C. Knudsens fotografier var ganske høy, fra 2 til 6 spesidaler. I 1850 hadde Wischmann til sammenligning tatt 1lf.! spesidaler for en daguerreotypi. Vi vet ikke med sikkerhet om Knudsen virkelig kom til Stavanger i august som anmeldt, siden politiets passprotokoller er gått tapt. Men etter våre kilder er det uansett Claus Knudsen som først reklamerte for fotografiet i Stavanger. I 1860 startet Knudsen eget fotograffirma i hovedstaden, men var f. eks. i 1867 innom Stavanger som omreisende fotograf "fra Christiania".~9 Sommeren 1858 averterte en fotograf at han ønsket å leie "toeller tre Værelser med Have ved Huset".50 Få dager senere presenterte han seg med full tyngde: Undertegnede har den Ære at tilkjendegive at være ankommen hertil Stedet fra Berlin paa min Kunstreise i Norge, for i Landdistricterne at tage Prospecter og i Stæderne photographisk portrættere. Min Bolig er hos Madame Dietrichson paa Blidensol, hvor Portrætter og et smagfuldt Udvalg af Rammer ere til behagentlig Eftersyn. Jeg er at træffe i mit Logis fra Kl. 9 Morgen til l Middag samt fra Kl. 3 til 6 Ef term. og leverer Portrætter efter Behag, paa Lærred, Papir eller Glas. Mit Ophold bliver kun meget kort i Byen, i hvilken Tid jeg skal have min Forretning anbefalet. Ærbødigst W. v. Schwarzenhonl fra Berlin. Det photographiske Institut i Berlin, Behrenstrasze No. 26. a. 51 I begynnelsen av september opplyste han at han snart skulle reise, men fremdeles tok portretter. 52 Bare en uke senere averterte en annen at han snart kom til å reise til Stavanger for å fotografere: Photografisk Atelier. At jeg i Slutningen af denne Maaned vil indtræffe i Stavanger med mit Atelier, hvorfra leveres Photografier af enhver Slags og i alle Størrelser, saavel enkelte som i Grupper i Paste\, Aqvarell og sort Retusch, udførte af renomerede Portraitmalere, tillader jeg mig herved foreløbig at bekjendtgjøre for det ærede Publikum. Arendal dm 6te Sep/br. 1858. v. Boeckmann. 53 Av disse avertissementene går det fram at man i Stavanger hadde muligheter til å bli fotografert fra juli til oktober 1858. Fotografene kom med et nytt produkt som snart skulle

Fra kuriosilellil elablerl håndl'frk 107 komme til å fortrenge daguerreotypiet. Aret etter - sommeren 1859 - fikk fotografiet sitt gjennombrudd i Stavanger. Mandag 30. mai 1859 ble to avertissementer rykket inn i Stavanger Amtstidende og Adresseavis: Tilleie forlanges. Photografi. En Bekvemmelighed med tilliggende Gaardsrum, beleiligt for en Photograf, ønskes leiet snarest muligt. Avisexped. anviser. 54 Undertegnede, som i disse Dager er ankommen her til Staden, anbefaler sig til det ærede Publikum som Photograf. Smukke Billeder, saavel paa Papir som paa Glas og Voxdug, leveres. Nærmere Bekjendtgjørelse om mit Attellier skal blive indrykket i de første Blade. A. Havee. 55 To dager senere kom et nytt avertissement: Photografi. Undertegnede aabner sit Atelier førstkommende mandag i Skibscapt. Fuglbergs Huus paa Kleven, og tiilader sig herved at anbefale sig til det ærede Publikum med Aftagelse af Photographier paa Papir, Glas og Voxdug. Billeder aftages i Tiden fra Kl. 2-6 Eftrm. A. Havee. 56 Like nedenfor på samme side hadde H. P. Thykier sin annonse for daguerreotypi portrettene. Den hadde vært den samme siden 1853, og sto på trykk hele tiden mens Havee var i Stavanger sommeren 1859. Torsdag 9. juni - i samme uke som han hadde startet sin virksomhet - averterte Havee: Photographi Portrætter. Undertegnede anbefaler sig under et kort Ophold her paa Stedet med Aftagelse af Photographier paa Papir, Glas og Voxdug. Prøver er at see i en paa Mægler Siqvelands Huus ved Torvet udhængt Kasse. Mit Atelier er er i Skibskapt. Fuglbergs Huus paa Kleven. - Det bemærkes, at efter min nye Methode (af Prof. M.A. Gaudin i Paris) gaae mine Portrætter aldrig ud eller blive blege, men vedligeholdes altid som nye. A. Havee. 57 Havees "korte Ophold" kom til å strekke seg over mer enn to måneder. I mellomtiden drev han offensiv avertering i Stavanger Amtstidende og Adresseavis - noen ganger med to annonser i samme nummer, hvorav den ene var reklame for virksomheten mens den andre meldte om oppholdets varighet. 58

108 r.'gil Hl'llriks/'II Daguerreotypier ble fremstilt i ett eksemplar. og var således unikt. Derfor blede ofte plassert i smakfullt utførte etuier. Dette portrettet aven ung pike av familien Hansen på Skagen er utført i en av overgangsteknikkene. Her fremstår modellen direkte som positiv på glassets emulsjon. Stavanger Museumo Daguerrrol)'fi/'S Wire ulliqu/', earh exposllre )'ielditlgotll)' olle piclure. TIIe)' u'ere Ihere/ore o/lell s/ored itllasle/ull)' decoraled boxes. This porlrail o/ a YOIlllggirl o/ihe /lansen/amily al Skagen was lakell by means o/a IransilionallechtlOlogy. /lere Ihe piclllre is del'eloprd as a posilil'e direrlly on Ihe exposed glass plo le. Allerede mandag 4. juli ga han beskjed om at portrettene ville bli tatt ''kun i 8 Dage fra Dato".59 Mandagen elter averterte han at "førstkommende Torsdag" ville være "sidste Gang",OO Uken deretter ble oppholdet forlenget med enda en uke "paa grund af indløbne Bestillinger".61 Onsdag 20. juli meldte Havee: Paa Fleres Anmodning udsætter jeg min Afreise herfra indtil Videre og fortsætter med at aftage Photographiportrætter til næste Torsdag. 62 I enda en uke ble det avertert med at "Photographi Portraiter aftages fremdeles indtil Videre",tiJ Mandag 1. august 1859 var det omsider blitt klart at Havee fortsatte sine "Forretninger til førstkommende Torsdag for allersidste Gang".&! Det er god grunn til å tro at Havees opprinnelige hensikt var å oppholde seg i Stavanger bare noen få uker i forbindelse med sankthansmarkedet. Det kan være flere årsaker til at han ble lenger. Sommeren 1859 var tørr og solrik, og avisene brakte stadig meldinger om hvilken ka tastrofe været varf or jord bru ket. Men for en fotograf som var avhengig a v god t lys og sta bilt vær, var forholdene ideelle.

Fra kuriositet til etablert J/(Jndt'erk 109 Dessverre oppga ikke Havre priser i sine avertissementer. Men varigheten av oppholdet tilsier at han fikk stor pågang av kunder. Det er imidlertid ikke kjent noen bilder som med sikkerhet kan koples til Havees virke i Stavanger sommeren 1859. Muligens har hans bilder "paa Papir, Glas og Voxdug''6.'i likevel ikke tålt tidens tann. De omreisende fotografene brakte med seg alt utstyret som skulle til for å avbilde kunden og levere det ferdige produktet. 66 Det ~sto vesentlig av 1. Kamera med stativ 2. Mørketelt 3. Glassplater 4. Kjemikalier til å lage negativer av glassplatene (kollodium) 5. Papir og kartong for det positive bildet 6. Kjemikalier for fremstilling og bearbeiding av albuminpapiret 7. For enkelte: Materialer og utstyr for innramming. Fotografene virket helst i den lyse årstid. Da kunne de fotografere utendørs, i lysthus, glassverandaer eller i loftsrom med store vinduer. Fotografiet var i de første årene vesentlig større enn daguerreotypiet. Da både negativplaten og den positive kopien kunne ha ujevn overflate, ble det mye arbeid med retusjering av bildene. Størrelsen og ekstraarbeidet bidro til å fordyre det ferdige produkt, noe som illustreres ved Knudsens priser i 1857 i forhold til Wischmanns i 1851. Kildematerialet gjør det vanskelig å kartlegge de omreisende fotografenes inntekter. Men det var åpenbart nødvendig for dem stadig å oppsøke nye markeder. I Bergen reklamerte Havee i 1859 for at han underviste i fotografering. 67 Muligens hadde han også lært H. P. Thykier denne teknikken under sitt opphold i Stavanger. I hvert fall byttet Thykier i september 1859 ut sin daguerreotypi-annonse med en om ''Photographi-Portraiter paa Glas og Voxdug".68 Dermed hadde fotografiet fått sitt gjennombrudd i Stavanger, samtidig som daguerreotypiets epoke var definitivt forbi. I de nærmeste år la mange omreisende fotografer turen innom Stavanger. Noen bosatte seg i byen og dannet kjernen i denne nye yrkesgruppen. Siden våtplaten krevde etterbehandling i form av retusjering, var det nødvendig å ansette lærlinger og andre medhjelpere. Noen av disse startet snart egne firmaer. Første gang noen averterte om undervisning i fotografi i Stavanger var i mai 1860: Pholographi-Atellie. Undertegnede anbefaler sig til det ærede Publikum (under sit Ophold her, som vil blive 14 Dage) med Aftagning af Portraiter, saavel paa Glas som Papiir. Prisen fra Ih Spd. og høiere. Samme Tid agter jeg at oprette en Skole for unge Mennesker med U nderviisning i Alt til

110 Egil Henriksen Photographering henhørende. For dem, som muligen ønske sig en Levevei, troer jeg at kunne anbefale denne Anmeldelse. Nærmere Aftale maa skee inden den 3die Juni. Ærbødigsl John H. Jensen, Photographie-Arlisl fra Londml. AleIlie hos O. C. Malhiesen paa Slrandell 69 Da Jensen fotograferte i Stavanger, var det bare en fastboende fotograf i byen, H. P. Thykier. Han skulle de nærmeste årene få flere konkurrenter. Omreisende fotografer fortsatte med å oppsøke byen til I880-årene. Det nye var at tilreisende utøvere av dette yrket etablerte seg i byen. I 1852 begynte Stavangeren å utkomme som konkurrent til Stavanger Amtstidende og Adresseavis. I 1861 var fotografene flittige til å annonsere i disse avisene. Nye navn var gravør Buch, NeUmUth, Carl Pettersen, dansken Lauritz Balle og Dorothea Arentz. W. Buch presenterte seg som fotograf og gravør fra Christiania, og oppholdt seg en tid i Store Skippergate før han tok inn hos jomfru Aske i Øvre Strandgate 32. ''Efter trufne Arrangement og i gunstigt Veir" tilbød han seg å ta portretter. Samtidig fremhevet han sine egenskaper som gravør og spesielt evnen til å lage signetblanketter.1 I sommerhalvåret 1861 rykket signaturen J. M. NeUmUth ofte inn annonser som denne: Fotographie-Portrætter aftages daglig fra Kl. 10 Formiddag til 7 Efterm. hos Capt.J. Jacobsen, Skippergaden paa Værket, No. 1111. Portrætter aftages fra 60 til 2 Spd. Børn saavel som Voxne modtages. NB. Hvad Veiret angaaer, tages dette ikke i Betragtning. J _ M. lveumu AT" "I',,. 71 Selv om han averterte for at han behersket alt om fotografiet, ble antagelig konkurransen for sterk for ham. Samme høst etablerte han seg som seilmaker, og flyttet snart til Haugesund. 72 Konkurransen tok en ny retning etter at Carl Pettersen slo seg ned i Stavanger. Den 3. juni 1861 hadde han et avertissement som var skjellsettende, idet det innvarslet en helt ny tid for fotografene som yrkesgruppe. Fotograf Pettersen aftager daglig Fotografier i sit Atelier, fra Kl. 9 Formiddag til Kl. 7 Aften, i Madame Askes forrige Gaard i Strandgaden. Billederne aftages saavel i taaget som i klart VeiT med Sikkerhed paa 2 å 3 Sekunder. Billeder til Visitkort aftages i dusinvis meget billig. 73 Herved introduserte og presenterte Carl Pettersen for det stavangerske publikum en enkel oppfinnelse - visittkortet - som snart gjorde fotografiet til allemannseie. Det var i

Fra kuriosilellil elablerl håndl'erk 111 Visittkort. Ukjent mann, ca. 1864. Foto: C. L. Jacobsen. Byarkivet. Visittkort. Tobakkfabrikant H. C. Hansen, ca. 1880. Foto: B. Jensen. Byarkivet. standardformat og innrettet mot et bredt publikum, og ble derfor langt billigere enn andre fotografier. Men hva slags visittkort var det snakk om? Det fotografiske visittkorte(l4 Det fotografiske visittkortet hadde sin markedsmessige forutsetning i den borgerlige omgangsform i Europa på midten av 1800-tallet. Visittkortets opprinnelse er å finne i Louis XIVs Frankrike. På den tid skrev man navnet sitt på et kort hvis den man skulle besøke ikke var til stede. Utover på 1700-tallet gikk man over til trykte kort, gjerne med våpenskjold på. Dersom man ønsket å knytte nye bekjentskaper eller sosiale bånd, brukte man visittiden - kl. 12 midt på dagen - til å oppsøke den det gjaldt, eller man sendte en tjener med kortet. Visittkortet måtte alltid leveres før man kunne bli introdusert. Det ga opplysninger om innehaverens sosiale status, og var en forutsetning for å bli akseptert.

112 Egil HenrikseIJ,, 1",,,---- " I Visittkortene kunne settes inn i spesielle album som hadde lommer hvor man kunne bytte ut bilder etter som man ønsket. Foto: Age Pedersen, Ams. The cartes de \'isite (ould be pul ill s/)tcialalbllms. A s)'slem 0/ "pockets" made rhollging pir111res eos)'. Mange hadde vært inne på tanken å lage visittkort med portrett, men det var Andre Adolphe Disderi som gjorde alvor av ideen, ( 1854 søkte han patent på det fotografiske visittkortet. Disderi hadde tatt ti portretter på en glassplate. Denne ble så kontaktkopiert. Portrettene som deretter ble skilt fra hverandre, hadde omtrent et format av 6 x 9 cm" og ble montert på kartong, som samtidig fungerte som innramming. Dette formatet - 6 x 9 - skujle for øvrig komme til å bli standardstørrelsen for portrettfotografiet i visittkortformat. De første visittkortene viste personene i helfigur, oppkledd for å avlegge en visitt. I dette lille format var det minimalt behov for retusjering, Senere ble det populært med portretter på nøytral bakgrunn, Ved slutten av århundret ble det igjen vanlig med staffasje på visittkortene, og antall personer og situasjoner som skulle markeres, kunne variere. Den opprinnelige bruken av visittkortene falt tidlig bort. Visittkortene skapte faktisk et nytt borgerlig rituale, der man hadde album for å vise dem fram. Siden fotografering fremdeles var forholdsvis dyrt, ble det vanlig å bytte bilder med hverandre. Spesielle album til å sette inn portretter i visittkortformat ble produsert i mange utgaver og fasonger. (den private sfære lot man seg senere avbilde med fotografialbumet som et viktig "møbel", Dette gjaldt også på enkelte tidlige visittkortportretter, hvor hensikten gjerne var å vise gjennom albumet at man opprettholdt minnet om slektninger og venner man av forskjellige grunner var atskilt fra. Det fotografiske visittkortet ble også sendt i posten, gjerne med en personlig hilsen på forsiden eller baksiden.

Fra kuriositet lil elablerl luilldl'erk lb Barn ble også avbildet på visittkort. Denne gutten het Bertinius og var sønn aven snekker. Siden skulle han bli en kjent fotograf i Stavanger med signaturen B. Jensen. Fotograf Norman har brukt kar tong med adresse til atelieret sitt i Haugesund. Siden vi kjenner modellens navn og vet at han var født i 1855. kan vi likevel fastslå at bildet er tatt i Normans atelier i Stavanger. Foto: Hans Daae Norman. Leif Jensen. Stavanger. Childrell were also porlrayed on cartes de visite. This boy, 8erlinius jenseli, U'OS Ihe 5011 o/ a carpenler. He grell' up lo be a well kllou'li pholograpiler ill Slavanger, B. jell' Stil. The pholographer Normal', who look Ihis picture, has mounled il 011 cardboard hearing Ihe address o/ his sludio ill Hauge sulld. \Ve know, hou'fi'ft, lhal Ihe boy u'as bom in 1855, so Ihis pic/urf musl have heell lakell ill Norman 's sludio in Slal'Onger..1",.i I 1860 årene, da visittkortportrettet ennå var nytt, lot man seg gjerne avbilde i en stiv form der klesdrakt og omgivelser skulle gi uttrykk for ens sosiale status, Etter hvert ble dette mønsteret oppløst. Atelierene ble innredet med malte bakgrunnsgardiner og forskjellig form for staffasje, Man kunne også finne på å kle seg ut. Prisnivå og tradisjon gjorde at arbeidsfolk og andre mindre bemidlede bare sjelden ble portrettert før i 1880 årene. Da stilte de gjerne opp i sin fineste stas. A gå til fotograf var en høytidelig handling der arbeidsklær og hverdag var utelukket. Siden visittkortet stort sett ble tatt i atelierer, skal vi se litt på innredningen av disse. Først og fremst må vi ha klart for oss at fotografene var nøye med til enhver tid å kjenne til samtidens rådende stilidealer. Derfor innredet de atelierene med rekvisita som publikum var fortrolig med, og gjorde utstrakt bruk av assosiasjonsskapende elementer. Den historismen som fremsto ved midten av 1800 tallet, ble til på bakgrunn av romantikken. I Norge kan vi se at nasjonalromantikken også nedfeller seg i disse bildene.