[start kap] Rødgrønn politikk på velferdsrettens område. Om stønader og lovforslag framsatt av regjeringen høsten 2012 Aslak Syse Aslak Syse er cand. med. (1972), cand. jur. (1988) og dr. juris (1996). Han har arbeidet i legestillinger i Finnmark fra 1972 1988. Fra 1989 har han vært tilknyttet Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, fra 1997 som professor. I denne artikkelen gjøres det rede for det vedtatte statsbudsjettet for 2013 på rettsområdene til FAB. Det gis videre en oversikt over de viktigste stønadssatsene for offentlige ytelser i 2013, og eventuelle regelendringer som ligger til grunn for disse. I tillegg presenteres enkelte vedtatte lover og framsatte lovforslag for Stortinget høstsesjonen 2012. Avslutningsvis presenteres enkelte nylig utsendte høringssaker på velferdsrettens område. For øvrig viser den detaljerte innholdsfortegnelsen hva som blir gjennomgått. 4
Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 7 2. Økonomisk politikk og fattigdomsbekjempelse... 8 2.1 Fortsatt begrenset arbeidsløshet. Økt satsing på unge arbeidsløse... 8 2.2 Flere går av med pensjon... 8 2.3 Reduserte utgifter til dagpenger og sykepenger... 9 2.4 Økning av grunnbeløpet og folketrygdens minsteytelser... 10 2.5 Oppjustering av satsene til grunnstønad, hjelpestønad og barnetilsyn... 10 2.6 Bare prisjustering i satsene for økonomisk sosialhjelp... 10 3. Kontantstøtteordningen er lagt om... 11 4. Barnetrygden nivået ligger fast... 13 5. Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon... 13 5.1 Foreldrepenger dagens regler... 13 5.2 Minsteytelse ved fødsel og adopsjon... 15 5.3 Regler om tredeling, økt fedrekvote og mødrekvote i kraft 1. juli 2013... 15 5.4 Foreslåtte forenklinger i foreldrepengeordningen... 16 5.5 Andre stønader forbundet med svangerskap, fødsel og adopsjon... 17 6. Endringer i reglene for mor eller far med aleneomsorg for barn... 18 6.1 Allerede vedtatte innskjerpinger i arbeidskrav i stønadsordningen... 18 6.2 Nytt krav: Selvforskyldt arbeidsløshet kvalifiserer ikke for stønad... 19 6.3 Endring av stønadsperiodens lengde ved nye barn... 20 7. Andre vedtatte endringer i folketrygdloven... 21 7.1 Pleiepenger kan gis også ved omsorg av nærstående... 21 7.2 Økte aktivitetskrav for rett til arbeidsavklaringspenger... 21 7.3 Forenklet behandling av småkrav... 22 8. Nye Lover på velferdsområdet... 23 8.1 Bustøttelova... 23 8.2 Lov om statens innkrevingssentral (SI-loven)... 23 9. Styrking av arbeidstakers stilling under foreldrepermisjon... 24 10. Framlagte lovforslag ikke behandlet... 25 10.1 Endringer i vergemålsloven mv... 25 10.2 Ratifikasjon av FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter... 26 10.3 Lovforslag om tiltak mot misbruk av velferdsordninger... 28 11. Tiltak og forslag innen barnevernet... 30 11.1 Fortsatt øremerket styrking av barnevernet... 30 11.2 Ny grenseoppgang mellom kommunalt og statlig barnevern?... 30 5
12. Surrogati og foreldreskap... 33 12.1 Status på feltet organer og myndighet... 33 12.2 Forslag om midlertidig lov om overføring av foreldreskap... 34 12.3 Midlertidig forskrift er gitt... 35 12.4 Høring forslag til endringer i bioteknologilovens straffebestemmelse... 35 12.5 Framtidig politikk på «surrogatifeltet»... 36 13. Viktige lovforslag på høring... 37 13.1 Forslag til endringer i adopsjonsloven... 37 13.2 Endringer i organiseringen av Likestillings- og diskrimineringsnemnda... 38 13.3 Forslag om lovendringer for å gi barn bedre beskyttelse mot vold og overgrep... 39 13.4 Styrking av pasienters, brukeres og pårørendes stilling i tilsynssaker... 39 13.5 Regulering av epikriseutsending og utlevering av taushetsbelagte opplysninger i lærings- og kvalitetssikringsøyemed... 40 13.6 Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og implementering av pasientrettighetsdirektivet... 40 13.7 Skjeie-utvalgets sluttrapport om likestillingspolitikken... 42 14. En avsluttende vurdering... 43 6
rødgrønn politikk på velferdsrettens område 1. Innledning Det går stort sett økonomisk bra for borgerne i Norge og for landet som helhet. 1 Det er liten arbeidsløshet og lavt rentenivå, og folk flest er fornøyd med både egen helse og økonomi. Like fullt har media stadige oppslag om et helsevesen som ikke fungerer, en skole der barn ikke lærer, tallrike personer som ikke får de stønadene de har rett til mv. Det tegnes et bilde av et Norge som ikke synes å fungere, når det i hovedsak rent faktisk er annerledes. Aldri tidligere har så mange fått så kvalifisert behandling på sykehus og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Samtidig synes NAV å ha overkommet flere av sine innkjøringsproblemer. Et stort flertall av de mange stønadsmottakerne mottar i dag riktig utmålte ytelser til rett tid. På den andre siden er det svært mange som er «avhengig» av en godt fungerende offentlig velferdsforvaltning, slik at «bare» 1 til 5 % uriktige vedtak eller feilaktige utbetalinger vil utgjøre et alvorlig problem for mange personer og familier. Det er derfor god grunn for kritiske jurister fremdeles å ha et fokus ikke bare på selve regelverket, men også på forvaltningen av dette. Slik den politiske situasjonen synes å være og meningsmålingene gjennom 2012 har understreket dette er det en stor mulighet for et regjeringsskifte etter valget høsten 2013. Hvilken betydning dette får for velferdspolitikken, vil eventuelt være et naturlig tema for neste års artikkel. Dette året utgjør hovedtyngden ikke store reformer, men mindre endringer og tilpasninger som enten er vedtatt, eller som ligger i høringsutkast og lovproposisjoner som ennå ikke er behandlet av Stortinget. Den rødgrønne regjeringen har lært å konsultere stortingsflertallet før budsjett- og lovproposisjoner legges fram, slik at den får nødvendig støtte til aktuelle forslag. Artikkelen er bygd opp omtrent som tidligere år, og for enkelte spørsmål vil jeg vise til tidligere mer utførlige redegjørelser for visse regelverk. I år gis en bred oversikt over det velferdsrettslige området, og rammene tilsier derfor ikke «dypdykk». 1. Jeg vil takke Ingunn Ikdahl, Astri Syse og Heidi Wyller for verdifulle innspill ved ferdigstillelsen av denne artikkelen. 7
aslak syse 2. Økonomisk politikk og fattigdomsbekjempelse 2.1 Fortsatt begrenset arbeidsløshet. Økt satsing på unge arbeidsløse Den utrygge økonomiske situasjonen som fremdeles preger Europa, ikke minst knyttet til risikoen forbundet med euro-samarbeidet ved statsgjelden i enkelte stater som i en årrekke har levd over evne, har hittil bare berørt Norge i begrenset utstrekning. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at antall sysselsatte har økt med 50 000 de siste 12 månedene fram mot høsten 2012. Arbeidsstyrken har også økt, og mye av veksten skyldes innvandring. Det legges opp til et nivå på om lag 71 000 tiltaksplasser i 2013. Av det totale antallet tiltaksplasser vil om lag 16 000 plasser være for arbeidsløse, og om lag 55 000 for personer med nedsatt arbeidsevne. Regjeringen vil bruke tiltaksnivået for personer med nedsatt arbeidsevne til blant annet å styrke varig tilrettelagt arbeid for å kunne gi et meningsfullt arbeid for personer som har liten mulighet til å komme inn i arbeidslivet på normale lønns- og arbeidsbetingelser. Dette tiltaket har, til forskjell fra andre tiltak, ikke overgang til ordinært arbeid som hovedformål. Tiltaksnivået for arbeidsløse reduseres med om lag 1 000 plasser sammenlignet med 2012, fordi arbeidsmarkedet forventes å forbli stramt gjennom 2013. Regjeringen vil øke den målrettede innsatsen for å få flere unge arbeidsløse i arbeid. Fra 2013 oppnevnes det egne kontaktpersoner ved de største NAV-kontorene for å følge opp unge arbeidsløse. Tilbudet skal i større grad tilpasses den enkelte ungdoms individuelle behov og forutsetninger. Den bedrede oppfølgingen av ungdom som står utenfor arbeid og utdanning er budsjettert til 30 millioner kroner. Ungdomsgarantien og andre «garantiordninger» i NAV skal også omfatte ungdom med nedsatt arbeidsevne, herunder ungdom med nedsatt funksjonsevne. 2.2 Flere går av med pensjon Utgifter til alderspensjon øker kraftig. Økningen skyldes blant annet at mange benytter seg av den nye muligheten til å ta ut tidligpensjon. Utgiftene til alderspensjon over tid påvirkes i mindre grad av dette, siden tidlig uttak gir en lavere årlig alderspensjon for den enkelte. Dersom tidliguttaket er «skjevt», ved at personer med kortest levetid er de som tar ut tidligpensjon, innebærer dette en reell utgiftsøkning for trygden. 8
rødgrønn politikk på velferdsrettens område For 2013 er det bevilget vel 162 milliarder kroner til alderspensjon, en økning på 12 prosent i forhold til saldert budsjett for 2012. Det forventes en økning både i antall alderspensjonister og i gjennomsnittlig pensjon. Om det ses bort fra økningen som skyldes reguleringen av folketrygdens grunnbeløp (G), øker utgiftene til alderspensjon med 8 prosent. Spesielt øker antallet alderspensjonister under 67 år. I statsbudsjettet for 2012 ble det på usikkert grunnlag anslått at det ved utgangen av 2012 ville være om lag 48 000 tidligpensjonister. Anslaget i budsjettet for 2013 er at det vil være 73 000 alderspensjonister under 67 år ved utgangen av året. Mange tidligpensjonister er i arbeid. Hele 65 prosent av alderspensjonsmottakerne under 67 år var registrert som arbeidstakere ved utgangen av juni 2012. 2.3 Reduserte utgifter til dagpenger og sykepenger Utgiftene til dagpenger ved arbeidsledighet er anslått til vel 11 milliarder kroner i 2013, som er en liten nedgang fra året i forveien da det forventes lav ledighet gjennom året. Utgiftene til sykepenger for arbeidstakere er anslått til 33,3 milliarder kroner i 2013, noe som også er en nedgang fra 2012. Sykepengeutgiftene påvirkes mest av størrelsen på sykefraværet, men også av sysselsettingsutviklingen og lønnsveksten. Justert for lønnsvekst synker sykepengeutgiftene i 2013 med én milliard kroner i forhold til saldert budsjett 2012, til tross for en forventet økning i fraværet på én prosent. Dette skyldes at det ble forventet en større vekst i sykefraværet i 2012 enn det som var tilfellet. Et mål i IA-avtalen er en 20-prosents reduksjon i sykefraværet fra 2. kvartal 2001. Det er ennå et stykke igjen til dette målet, idet sykefraværet er redusert med 14,2 prosent fra 2. kvartal 2001 til 2. kvartal 2012. For 2013 forventes det en økning både i antall uførepensjonister og i gjennomsnittlig pensjon. Gjennomsnittlig antall mottakere anslås nå til 311 000 i 2012 og 312 700 i 2013. Som andel av befolkningen utgjør dette 9,6 prosent både i 2012 og 2013. Reglene for dagpenger, sykepenger og uførepensjon er ikke foreslått endret i løpet av 2013. 9
aslak syse 2.4 Økning av grunnbeløpet og folketrygdens minsteytelser Folketrygdens grunnbeløp (G) ble med virkning fra 1. mai 2012 økt fra 79 216 kr til 82 122 kr, en økning på 3,7 prosent. Minstepensjoner og andre ytelser som er direkte relatert til G økte derfor tilsvarende. 2.5 Oppjustering av satsene til grunnstønad, hjelpestønad og barnetilsyn Viktige stønadssatser er stort sett oppjustert i forhold til antatt prisvekst for 2013, dvs. med 1,9 prosent. Det gjelder satsene for grunnstønad for dokumenterte ekstra utgifter ved uførhet, med satser fra 7716 kr til 38 580 kr per år (2012: 7572 til 37 860), hjelpestønad til uføre som må ha særskilt tilsyn og pleie på 13 836 kr per år (2012: 13 572), forhøyet hjelpestønad til uføre under 18 år som må ha særskilt tilsyn og pleie med inntil 83 016 kr per år (2012: 81 432), samt at utgifter til stønad til barnetilsyn for mor eller far med aleneomsorg for ett barn kan refunderes med inntil 43 812 kr for ett barn, 57 168 for to barn og 64 776 kr for tre eller flere barn (2012: 42 411, 55 340 og 62 701 kr). 2.6 Bare prisjustering i satsene for økonomisk sosialhjelp I motsetning til økningen i folketrygdens ytelser som skjer ut fra lønnsveksten dvs. «forventet lønnsutvikling i reguleringsåret, justert for eventuelt avvik mellom forventet og faktisk lønnsutvikling siste to år» (ftrl. 1-4 tredje ledd) ble det bare vedtatt en prisjustering av de veiledende sosialhjelpssatsene. Det er mange som mener at en vesentlig oppjustering av stønadssatsene for økonomisk sosialhjelp vil være et målrettet tiltak i fattigdomsbekjempelsen. Dette synspunktet deles ikke av regjeringen Stoltenberg, som stort sett bare har økt satsene i henhold til prisstigningen. Dette er også tilfellet for 2013, og framgår av rundskriv A-2/2012 Statlege rettleiande retningsliner for utmåling av økonomisk stønad til livsopphald, datert 17. desember 2012. Lovgrunnlaget for økonomisk stønad finnes i lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i NAV 18 flg. I juni 2012 utga Arbeids- og velferdsdirektoratet et rundskriv til loven, kalt Hovednummer 35/2012. I rundskrivet er det gjort greie for de ulike reglene i loven, herunder de som gjelder økonomisk stønad. 10
rødgrønn politikk på velferdsrettens område Veiledende stønadssatser for 2013 sammenholdt med tilsvarende satser for 2012 er vist i tabellen nedenfor. Beløpene er per måned. Satser for 2012 i kroner Satser for 2013 i kroner Enslige 5373 5500 Ektepar/samboere 8924 9100 Person i bofellesskap 4462 4550 Barn 0 5 år 2049 2100 Barn 6 10 år 2724 2800 Barn 11 17 år 3415 3500 De veiledende retningslinjene omfatter utgifter til det løpende daglige livsoppholdet, som for eksempel mat og drikke, klær og sko, husholdningsartikler og hygiene med mer, TV-lisens, avis og telefon, fritidsaktiviteter, fritidsutstyr til barn og reiseutgifter som blant annet innbefatter bruk av offentlig kommunikasjon i forbindelse med daglige gjøremål. Boutgifter, strøm og oppvarming, bolig- og innboforsikring og innbo og utstyr inngår i livsoppholdets kjerneområde, men er ikke inkludert i beregningsgrunnlaget for de veiledende stønadssatsene. Spørsmål om stønad til dekning av denne typen utgifter må vurderes særskilt i hvert enkelt tilfelle, se NAVs rundskriv (Hovednummer 35/2012) punkt 4.18. Som vanlig i førjulstiden har det vært en ekstra debatt om kommunene tar nok omsyn til barna ved utmålingen, slik formålsbestemmelsen tilsier. Hovedinnvendingen er at skjønnet ikke utøves individuelt, og dette bekreftes også ved tilsyn med virksomheten (Statens helsetilsyn Internserien 5/2012). For en nærmere redegjørelse av lovgrunnlag, utmålingsregler, klageordninger mv. vedrørende økonomisk stønad, se Asbjørn Kjønstad og Aslak Syse: Velferdsrett I. Grunnleggende rettigheter, rettssikkerhet og tvang, 5. utg., Oslo 2012, kapittel 9 «Fattigdomsbekjempelse, økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogram». 3. Kontantstøtteordningen er lagt om Kontantstøtteordningen har vært kontroversiell fra den ble innført i 1998, men den har fram til nå vært «fredet» av ulike samarbeidsregjeringer. Det har vært en markert nedgang i antall stønadsmottakere etter 2005 på grunn av det økte 11
aslak syse tilbudet av barnehageplasser. Statsstøtte til én barnehageplass er nå langt høyere enn det en husstand får i kontantstøtte for det samme barnet. En avvikling av kontantstøtteordningen, om dette er politisk ønsket, er derfor kostnadskrevende fordi de samme barna fra 1. januar 2009 er gitt rett til barnehageplass etter barnehageloven (lov 17. juni 2005 nr. 64) 12a. Fra 1. august 2012 ble kontantstøtten avviklet for toåringer ved at den maksimalt utbetales til og med måneden før barnet fyller to år, det vil si i elleve måneder. Kontantstøtte blir dermed en ordning kun for ettåringer. Begrunnelsen i Prop. 8 L (2011 2012) er at kontantstøtten kan bidra til at kvinner trekker seg ut av arbeidslivet. Dersom kontantstøtten varer helt til barnet fyller tre år, kan perioden utenfor yrkeslivet bli langvarig, i alle fall hvis kvinnen får flere barn. Reglene bidro derfor til at kvinner deltok mindre i yrkeslivet enn de ellers ville gjort, og at barn ikke kom i barnehage, noe som ble oppfattet som uheldig både av hensyn til likestilling og integrering. Dagens ordning er derfor blitt begrenset til tiden mellom foreldrepengeperioden og barnehagestart. Også stønadsperioden for adopterte barn er nå maksimalt elleve måneder, forutsatt at barnet er under skolealder. Kontantstøtten blir som tidligere utbetalt fra kalendermåneden etter at stønadsperioden for full utbetaling av foreldrepenger er utløpt. Det er aldersdifferensierte satser for ettåringene. For barn i alderen 13 18 måneder mottas 5000 kr i full kontantstøtte per måned, mens det for barn i alderen 19 23 måneder mottas 3303 kr. Også for adoptivbarn mottas den høyeste satsen i de første seks månedene etter at stønadsperioden for full utbetaling av foreldrepenger er utløpt, og deretter mottas den lavere satsen de neste fem månedene dersom vilkårene ellers er oppfylt. Det er nå to satser for kontantstøtte: full og halv. Dersom barnet ikke bruker barnehage gis det full kontantstøtte. Dersom barnet har en avtalt oppholdstid i barnehage med offentlig støtte på 19 timer eller mindre i uka, utløser barnet rett til 50 prosent av full sats. Ved 20 timer eller mer bortfaller kontantstøtten. Regelverk og stønadssatser er beholdt uendret i 2013. På dette området kan en kanskje vente regelendringer ved et eventuelt regjeringsskifte, idet de borgerlige partiene har vært klarere tilhengere av kontantstøtteordningen enn de rødgrønne partiene. 12
rødgrønn politikk på velferdsrettens område 4. Barnetrygden nivået ligger fast Barnetrygdens størrelse fastsettes hvert år av Stortinget i forbindelse med vedtaket av statsbudsjettet. I mange år kunne satsene bli betraktet som høye, men de er blitt liggende nominelt uendret fra 1990-årene. I 2004 ble satsene justert noe ned, samtidig som aldersrammen ble hevet fra 16 til 18 år. De samme nominelle beløpene videreføres for 2013. De norske barnetrygdsatsene er fremdeles høye sammenlignet med andre land. For personer med lav inntekt er barnetrygden en sentral ytelse. I St.meld. nr. 6 (2002 2003) Tiltaksplan mot fattigdom ble det dokumentert at barnetrygden utgjorde nesten en fjerdedel av samlet inntekt for barnefamilier i lavinntektsgruppen. Den alminnelige barnetrygden for 2013 er 11 640 kr per barn per år fram til barnet fyller 18 år. Det gis et småbarnstillegg på 7920 kr til enslige forsørgere som har barn under tre år, og som oppfyller vilkårene for full overgangsstøtte. Dette tillegget gis til mor eller far med aleneomsorg for barn, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0 3 år vedkommende faktisk forsørger. Finnmarkstillegget og Svalbardtillegget opprettholdes på 3 840 kr per barn per år. At de nominelle satsene opprettholdes uendret år etter år, gjør at realverdien av barnetrygden faller tilsvarende, noe regjeringen har understreket når det gjelder foreldrebetalingen for barnehageplass, men ikke for barnetrygdens vedkommende. Også dette året foreslo opposisjonspartiene at barnetrygden burde indeksreguleres, noe opposisjonen har fremmet i mange år. Tilsvarende var tilfellet da de rødgrønne partiene var i opposisjon. Partier i opposisjon synes således alltid å ha flere midler å rutte med enn partier i posisjon. Barnetrygden er skattefri og ikke behovsprøvd. Det har fra ulike hold vært luftet forslag om at barnetrygden bør behovsprøves eller regnes som skattbar inntekt hos mottakeren, men dette har foreløpig ikke fått gjennomslag. 5. Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon 5.1 Foreldrepenger dagens regler Foreldrepenger og svangerskapspenger er to løpende korttidsytelser hjemlet i ftrl. kapittel 14. Ytelsene skal erstatte bortfalt arbeidsinntekt. Det er et vilkår at stønadsmottakeren på forhånd har en arbeidstilknytning. Det ble gitt en grundig innføring i regelverket for foreldrepenger ved fødsel og adopsjon i FAB nr. 1/2012. 13
aslak syse Her skal derfor bare kort nevnes viktige endringer med gyldighet fra 1. juli 2013, se punkt 5.3. Fram til 1989 kunne foreldrepenger bare tas ut med full stønadssats (dvs. full sykepengesats). Fra 1989 ble det mulig å forlenge stønadsperioden mot å redusere stønadssatsen til 80 prosent av sykepengegrunnlaget, kalt redusert sats. Forlengelsen kompenserer for nedgangen i stønadssats; samlet utbetalt stønadssum er ment å bli tilnærmet den samme enten den ene eller andre ordningen velges. Det er ikke tilfellet, se punkt 5.3. Disse to uttaksformene er i dag lovmessig sidestilt, og et lite men minkende flertall (nær 60 prosent) velger redusert sats. Ved full sats er stønadsperioden (per januar 2013) 47 uker. Ved redusert sats er stønadsperioden 57 uker. En stønadsuke består av fem stønadsdager (virkedager). Tre uker før fødsel og seks uker umiddelbart etter fødsel er forbeholdt mor. Samtidig er 12 uker forbeholdt far som fedrekvote. De resterende ukene, 26 uker ved full sats og 36 uker ved redusert sats, står til fri fordeling mellom mor og far. Dersom det fødes flere barn, forlenges perioden med fem uker for hvert barn mer enn ett ved full sats og sju uker ved redusert sats, se ftrl. 14-9 fjerde ledd. Dersom både mor og far har opptjent rett til foreldrepenger, står foreldrene fritt med hensyn til hvordan de fordeler den forlengede stønadsperioden ved flerbarnsfødsler. Stønadsperioden regnes sammenhengende fra starttidspunktet, det vil i praksis si det tidspunktet kvinnen slutter i arbeid før fødselen, men uttak kan tidligst skje 12 uker før fødselen, se 14-10 første ledd. Av samme bestemmelse framgår det at stønadsperioden alltid påbegynnes tre uker før fødselen. Dersom kvinnen fortsetter i arbeid fram mot fødselstidspunktet, avkortes stønadsperioden tilsvarende. Dette er uavhengig av om hun velger full eller redusert sats. Regelen er ment å sikre kvinnen ro den siste tiden før fødselen, for om mulig å forebygge komplikasjoner i den avsluttende graviditetsperioden. Dersom bare far har opptjent rett til foreldrepenger, vil mor ha rett til engangsstønad ved fødsel, se punkt 5.2. Far vil da «miste» de ni ukene av stønadsperioden forbeholdt mor. Fram til 2010 mistet han også rett til fedrekvoten. Det framgår av 14-14 at stønadsperioden, når bare far har opptjent rett til foreldrepenger, er begrenset til maksimalt 190 dager (38 uker) ved full sats eller 240 stønadsdager (48 uker) ved redusert sats. Samtidig er fars rett til foreldrepenger avhengig av at mor er i arbeid og/eller utdanning som i sum gir heltid, eller på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet. Dette gjelder ikke under uttaket av fedrekvoten. 14
rødgrønn politikk på velferdsrettens område Ved adopsjon er det ikke en lovbestemt treukersperiode før omsorgsovertakelsen, eller en seksukersperiode etter adopsjonen som bare kvinnen kan ta ut. Ellers er reglene stort sett identiske, inklusive en fedrekvote på 12 uker. 5.2 Minsteytelse ved fødsel og adopsjon Dersom vilkårene for å få foreldrepenger etter de forannevnte reglene ikke er oppfylt, har mor, eventuelt adoptivmor, krav på en engangsstønad ved fødsel eller adopsjon, se 14-17. Denne engangsstønaden har hun rett til uansett om far, eventuelt adoptivfar, har selvstendig rett til foreldrepenger. Det samme har en mann som adopterer alene uten rett til foreldrepenger. Denne engangsstønaden har de siste årene ligget på 35 263 kr for hvert barn kvinnen føder, eller for hvert barn som blir adoptert. Beløpet er videreført uendret for 2013, og er uavhengig av om mottakeren mottar annen understøtting fra folketrygden, som arbeidsavklaringspenger, overgangsstønad, uførepensjon mv. 5.3 Regler om tredeling, økt fedrekvote og mødrekvote i kraft 1. juli 2013 Nye regler om en tredeling av foreldrepengeperioden trer i kraft 1. juli 2013, og omfatter barn født denne datoen eller senere. 2 Tredelingen innebærer at hver av foreldrene har like lange øremerkede «kvoter» etter fødselen kalt henholdsvis mødrekvote og fedrekvote. Mødrekvoten og fedrekvoten skal være på 14 uker. Fra samme tid øker den totale stønadsperioden til 49 uker med 100 prosent lønnskompensasjon, eller 59 uker med 80 prosent lønnskompensasjon. Når mors obligatoriske tre uker før fødselen og mødre- og fedrekvoten trekkes fra (til sammen 31 uker), vil fellesdelen i stønadsperioden være på 18/28 uker, avhengig av valgt dekningsgrad (100 prosent/80 prosent). Disse ukene kan fordeles mellom foreldrene etter eget ønske. Dersom mor ikke tar ut mødrekvote eller far ikke tar ut fedrekvote, vil de kvoteukene som ikke er tatt ut, bli «inndratt». Beregninger viser at det er økonomisk fordelaktig for mor og far å ta ut 49 uker med full lønnskompensasjon, og heller supplere dette med ti ukers ulønnet permisjon for å ha tilsvarende tid med barna. 2. Om innføring av tredeling av foreldrepengeperioden med mødrekvote, fedrekvote og en del til valgfri bruk mellom mor og far, se Aslak Syse: «Tredeling av foreldrepengeperioden juss eller juks?», FAB nr. 2 for 2012. 15
aslak syse Dersom foreldrene har tilnærmet lik inntekt, vil forskjellen bli i underkant av en månedslønn (merutbetaling til paret med 100 % lønnskompensasjon + 10 uker permisjon). Dersom far tjener mer enn mor og begrenser seg til å ta ut fedrekvoten på 14 uker, blir den økonomiske «fordelen» ved å ta ut 100 % lønnskompensasjon enda større. Og forskjellen øker jo flere uker far tar ut utover fedrekvoten. Fra 1. juli 2013 vil far, dersom bare far har rett til foreldrepenger, kunne ta ut inntil 40 eller 50 uker dersom mor går ut i arbeid eller utdanning, eller er for syk til å ta seg av barnet, se ftrl. 14-14. Far kan ta ut inntil 14 uker med foreldrepenger uten at det blir stilt aktivitetskrav til mor, dersom mor har uførepensjon. Man kan ha gradert uttak av foreldrepenger i kombinasjon med delvis gjenopptakelse av arbeid, og slik kan stønadsperioden forlenges. Dette må avtales med arbeidsgiveren, og deretter klareres med NAV. Ftrl. 14-11 gir også rett til å utsette stønadsperioden når foreldrepengemottakeren er i arbeid på heltid. Uttak av foreldrepenger må være avsluttet senest innen barnet fyller tre år. Det er ikke lagt fram Prop. L om de her foreslåtte utvidelsene i kvoteordningene, men det vil skje tidlig i 2013 slik at gjennomføringen av reglene kan skje som planlagt. 5.4 Foreslåtte forenklinger i foreldrepengeordningen BLD har sendt flere forslag på høring om viktige forenklinger i foreldrepengeordningen, med sikte på lovendringer som også kan tre i kraft 1. juli 2013. Høringsfristen er 1. februar. Ett viktig forslag er at det ikke lenger skal være et krav om sammenhengende uttak av foreldrepenger, slik loven i dag krever. Uttaket kan i dag kun utsettes ved heltidsarbeid, lovbestemt ferie eller sykdom. Den av foreldrene som ønsker å utsette uttak av foreldrepenger, må søke om det i forkant. Ved en fjerning av bestemmelsen om sammenhengende uttak, vil foreldrene fritt kunne utsette foreldrepengeuttaket fram til barnet fyller tre år. De kan for eksempel utsette uttaket mens de studerer eller har ulønnet permisjon. Det vil ikke være nødvendig å søke om utsettelse, noe som vil være en forenkling både for foreldrene og NAV. Det har vært gjentatte tilfeller der NAV ikke har informert fedre om reglene om sammenhengende uttak, slik at fedrekvoten har gått ut på tid. Flere slike vedtak er omgjort av Trygderetten pga. informasjonssvikt. Dette regelforslaget øker fleksi- 16
rødgrønn politikk på velferdsrettens område biliteten på foreldrenes side, ved at de bare skal melde fra til NAV når de foretar uttak av foreldrepenger. Samtidig er det foreslått at tidspunktet da mor og far må ha tjent opp retten til foreldrepenger ved arbeidstilknytning (seks av de siste ti måneder), skal gjøres likt for begge foreldre. Dagens regler stiller krav om at mor må ha opptjent rett til foreldrepenger tre uker før fødselen for å kunne få foreldrepenger, fordi hennes uttak da starter, mens far har kunnet fortsette sin opptjeningsperiode. Regjeringens forslag er at mors opptjeningstidspunkt også skal gjelde for far. Endringen er en forenkling, og den likestiller foreldrene. Nå stilles far «like svakt» som mor, i motsetning til tidligere da han kunne arbeide under mors del av foreldrepengeperioden, og dermed selv opptjene rettigheter. Lovligheten av mors svakere stilling i forhold til fars er bestridt av likestillingsgrunner. Denne anførselen kan ikke opprettholdes dersom det framsatte forslaget får tilslutning i høringsrunden og blir vedtatt. Da stilles begge foreldrene like dårlig som mor i dag. 5.5 Andre stønader forbundet med svangerskap, fødsel og adopsjon Fra én måned etter en fødsel får den som har omsorgen for barnet, rett til barnetrygd. Fra fødselen av vil mor eller far med aleneomsorg for barn også ha rett til bidrag til omsorgen for barnet fra barnets andre forelder. Dersom vedkommende ikke er kjent, eller ikke kan eller vil betale, har enslig mor eller far krav på bidragsforskott («minstebidrag») fra folketrygden. Ved adopsjon av barn fra utlandet har foreldrene rett til et engangsbeløp. Ordningen er ikke lovhjemlet, og administreres av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Hensikten med tilskuddet er å bidra til å styrke familiens økonomi knyttet til selve adopsjonen, og bidra til å minske en skjev sosial «fordeling» av adopsjoner. De direkte kostnadene ved å adoptere fra utlandet er anslått til å ligge mellom 110 000 og 150 000 kr. Tilskuddets størrelse fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet, og det har utover i 2000-årene skjedd en viss økning i denne. Tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet var i 2011 på 42 560 per barn, i 2012 prisjustert til 43 880 kr per barn. For 2013 er stønaden økt til 45 330 17
aslak syse kr. Det er et vilkår for stønad at adoptivforeldrene på forhånd har fått samtykke av norske adopsjonsmyndigheter til å adoptere barn fra utlandet. Dersom en kvinne føder hjemme, vil hun etter ftrl. 5-13 ha rett til en kontantstønad ved hjemmefødsel. Beløpet har i mange år ligget på 1765 kr per barn. Dette skal dekke merutgiftene ved hjemmefødsel. I tillegg får hun dekket alle utgifter forbundet med leges eller jordmors medvirkning ved hjemmefødselen, se ftrl. 5-12. 6. Endringer i reglene for mor eller far med aleneomsorg for barn 6.1 Allerede vedtatte innskjerpinger i arbeidskrav i stønadsordningen Det har skjedd en gradvis innskjerping i arbeidskravene til trygdemottaker som er alene med omsorg for barn. Større endringer fant sted i 1998, se Ot.prp. nr. 8 (1996 97) som viste til Velferdsmeldinga (St. meld. nr. 35 (1994 95), der det ble understreket at enslige forsørgere, som andre med små barn, i utgangspunktet bør forsørge seg selv dersom hensynet til barnet gjør dette mulig. Stønadsperioden ble derfor vesentlig nedkortet, og samtidig ble det vedtatt krav om opplæring og kvalifisering for arbeidslivet for å få rett til stønad fra barnet fyller tre år. Ved behandlingen av Prop. 7 L (2011 2012) Endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover (samleproposisjon hausten 2011) ble aktivitetskravet ytterligere skjerpet, ved at det skal gjelde fra barnet fyller ett år. Dette trådte i kraft i januar 2012, og begrunnelsen var at enslige forsørgere kunne bli stående utenfor arbeidslivet og uten yrkesrelatert aktivitet i (for) lang tid, ikke minst fordi det kan gis nye perioder pga. etterfølgende barnefødsler. Regelverket skal stimulere til aktivitet, ved at stønadsmottakere i arbeid får avkortet stønaden med «bare» 40 prosent av inntekt over ½ G. Det vil derfor alltid lønne seg rent økonomisk å arbeide. Stønadsmottakere under utdanning som er nødvendig for å kvalifisere seg for arbeidsmarkedet, kan få stønadsperioden forlenget med inntil to år. 18
rødgrønn politikk på velferdsrettens område Bakgrunnen for ønsket om innskjerping er også argumenter av innvandringspolitisk karakter, idet reglene synes å begrense innvandrerkvinners muligheter til å forsørge seg selv, for derved å bli integrert i det norske samfunnet. 3 6.2 Nytt krav: Selvforskyldt arbeidsløshet kvalifiserer ikke for stønad I Prop. 13 L (2012 2013) Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (samleproposisjon høsten 2012) ble det lagt fram to endringsforslag til stønadsordningen ved aleneomsorg for barn. Som inngangsvilkår stilles det fra 1. januar 2013 krav om uforskyldt ledighet for rett til overgangsstønad, når enslig mor eller far har hatt arbeid i tiden før hun eller han ble aleneforsørger. Stønadene ved aleneomsorg for barn skal gi inntektssikring i en overgangsperiode, og bidra til at stønadsmottakeren blir i stand til å forsørge seg selv ved arbeid. Tidligere var «enslig mor»-trygden en mer passiv stønadsform, men politikken er blitt vesentlig endret de siste 15 årene, se punkt 6.1. Fram til 1. januar 2013 kunne det gis overgangsstønad også i tilfeller hvor den enslige forsørgeren selv sa opp arbeidet. AD fastslår at dette ikke underbygger målsettingen om selvforsørgelse. Derfor er det nå regelfestet i et nytt andre punktum i ftrl. 15-6 første ledd: «Enslig mor eller far som uten rimelig grunn har sagt opp et arbeidsforhold de siste seks månedene før søknadstidspunktet, gis ikke overgangsstønad.» Det er presisert i forarbeidene at vilkåret innebærer at det ikke lenger skal være adgang til å avslutte et allerede etablert arbeidsforhold for i stedet å motta overgangsstønad, med mindre søker har «rimelig grunn» for oppsigelsen. Det blir heller ikke adgang til å avslutte et arbeidsforhold for å kunne finansiere utdanning med overgangsstønad, i stedet for med vanlig studiefinansiering. Det skal anses som rimelig grunn å avslutte et arbeidsforhold som er lønnet under tariff eller sedvane. Å avslutte et arbeid som er til hinder for omsorgen for barnet, som for eksempel et arbeid som forutsetter lange fraværsperioder, lang reisevei eller overveiende nattarbeid, vil også kunne anses som rimelig grunn. Det 3. Se for eksempel FAFO-rapport 2010:32 Stønadsordningen for enslige forsørgere. Hvordan fungerer den for mottakere med innvandringsbakgrunn? og NOU 2011: 7 Velferd og migrasjon (Brochmann-utvalget). 19
aslak syse vil fortsatt være mulig å avslutte et arbeidsforhold for å gå over i et nytt arbeidsforhold. Stønadsmottakeren har fremdeles mulighet for å redusere arbeidstiden, jf. krav til omfanget av aktivitetsplikten i 15-8. Dersom omfanget av arbeidet har vært så minimalt at det bare i svært liten grad har bidratt til selvforsørgelse, skal en eventuell avslutning av et arbeidsforhold ikke ha betydning for retten til overgangsstønad, uansett årsak til avslutning. Vilkåret om uforskyldt ledighet innføres først og fremst å hindre tilpasninger i form av oppsigelse umiddelbart før vedkommende ellers ville kunne fått overgangsstønad. Bare arbeidsforhold som er sagt opp de siste seks måneder før søknadstidspunktet, skal derfor føre til avslag på søknad om overgangsstønad. 6.3 Endring av stønadsperiodens lengde ved nye barn Det er fra 1. januar 2013 innført en begrensning i varigheten til nye stønadsperioder. Enslige forsørgere kan i dag motta et ubegrenset antall stønadsperioder med tre års overgangsstønad, dersom de får nye barn. Dette bidrar etter Arbeidsdepartementets oppfatning i liten grad til å underbygge målsettingen om selvforsørgelse. Med flere barn har det vært mulig å motta overgangsstønad over lengre tid, selv med et krav om yrkesrettet aktivitet fra barnet fyller ett år. Å etablere seg i arbeidslivet blir vanskeligere jo lenger den yrkespassive perioden varer, og det er derfor uheldig dersom stønadsmottakere «låses» inn i en passiv tilværelse som trygdemottakere over lengre tid. Av den grunn er varigheten av nye perioder med overgangsstønad nå begrenset til perioden fram til barnet har rett til barnehageplass etter barnehageloven 12a, se ftrl. 15-6 andre ledd tredje punktum. Bestemmelsen innebærer at enslige forsørgere som tidligere har mottatt en full periode med overgangsstønad, dvs. tre hele år, får begrenset varigheten på nye stønadsperioder. Begrensningen endrer ikke den lovfestede adgangen til i særlige tilfeller å få forlenget stønadsperiode. AD understreker at de fleste yrkesaktive foreldre har rett til lønnet permisjon i barnets første leveår, og finner derfor at det bør gis inntektssikring også for enslig mor eller far uten opparbeidet rett til løpende foreldrepenger i barnets første leveår. På den måten kan omsorgen for det nyfødte barnet ivaretas av mor eller far. Etter lovendringen er varigheten av nye perioder med overgangsstønad når stønadsmottakeren tidligere har hatt en full periode på tre hele år begrenset til 20
rødgrønn politikk på velferdsrettens område tidsrommet fram til barnet har rett til barnehageplass etter barnehageloven 12a. Stønadsperioden avgrenses derfor fram til tidspunktet når retten til barnehageplass inntreffer, og da uavhengig av om den enkelte faktisk søker om barnehageplass eller ikke. Barnehagelovens regler innebærer at barna vil være mellom ett og to år når de får rett til barnehageplass, og på det tidspunktet bortfaller nå retten til videre overgangsstønad. 7. Andre vedtatte endringer i folketrygdloven 7.1 Pleiepenger kan gis også ved omsorg av nærstående Det er foretatt endringer i regelverket om pleiepenger i ftrl. kap. 9. Tidligere måtte mulige mottakere av pleiepenger være «nære pårørende». Bestemmelsen er nå utvidet til også å omfatte «nærstående», noe som gir en utvidet og samtidig mer ubestemt personkrets, se 9-12. Arbeidsdepartementet fant dette riktig ettersom formålet med pleiepenger er å støtte oppunder det godet det er å kunne gi og motta pleie i livets sluttfase, når pleieyter og pleiemottaker har en nær relasjon, selv om det ikke er snakk om familie. Se Prop. 118 L (2011 2012) Endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven for en grundigere redegjørelse. Kapitteloverskriften er endret fra «Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom» til «Stønad ved barns og andre nærståendes sykdom». Videre ble det vedtatt endringer i 2-7 og 3 26, samt i 9-1 og 9-10. 7.2 Økte aktivitetskrav for rett til arbeidsavklaringspenger Målet med arbeidsavklaringspenger er å få flest mulig raskest mulig i arbeid. Motivasjon og egeninnsats er svært viktig for å nå dette målet. Det ble derfor foreslått og vedtatt endringer i ftrl. 11-8 som tydeliggjør både at det skal stilles hensiktsmessige aktivitetskrav ved vedtaket, og at kravene må justeres når mottakerens situasjon endrer seg. Etter 11-8 nytt andre punktum skal han eller hun «medvirke ved utarbeidelsen av en konkret plan for hvordan han eller hun skal komme i arbeid (aktivitetsplan), jf. arbeids- og velferdsforvaltningsloven 14a tredje ledd». Etter 11-8 nytt tredje punktum skal kravene til egenaktivitet «tilpasses den enkeltes funksjonsnivå og aktivitetsplanen skal endres ved behov». 21
aslak syse Personer i målgruppen for arbeidsavklaringspenger er prioritert ved inntak i arbeidsrettede tiltak. Noen brukere vil likevel kunne oppleve at de ikke får tildelt tiltak, selv om etaten mener at det er nødvendig for at de skal kunne klare å komme i arbeid, eller at de ikke får den bistanden som etaten anser som mest hensiktsmessig. Arbeidsrettede tiltak kan ha varighetsbegrensninger og aldersgrenser for å unngå at deltakerne blir gående i tiltak heller enn å orientere seg mot arbeidsmarkedet, eller å finansiere utdanning ved lån fra Statens lånekasse for utdanning. Varighetsbegrensningene vil kunne føre til at brukeren må avslutte et tiltak selv om de kunne ha god nytte av å fortsette på tiltaket. Departementet foreslo derfor at det i 11-6 slås fast at bistanden skal ha som mål å gjøre brukeren i stand til å skaffe seg, eller beholde, arbeid som han eller hun kan utføre. Arbeidsavklaringspenger kan etter 11-13 også gis i nærmere angitte perioder der vedkommende ikke deltar på tiltak. Det er likevel ikke meningen at ytelsen skal mottas utover perioder der vedkommende faktisk blir prioritert til og deltar på tiltak, og kan nyttiggjøre seg av det aktuelle tiltaket. I 11-6 bokstav b er det presisert et krav om at personen faktisk deltar på et arbeidsrettet tiltak. Det er for øvrig ventet at reglene om arbeidsavklaringspenger i rimelig nær framtid vil bli vesentlig omredigert og flyttet til et eget kapittel i folketrygdloven. I dag gis det også rett til flere tilleggsstønader til dekning av utgifter etter det samme kapittelet, se nærmere Prop. 118 L (2011 2012). 7.3 Forenklet behandling av småkrav Blant de prinsipielt mindre viktige lovendringene, men som vil kunne få praktisk betydning for NAV, er at småbeløp ikke lenger skal utbetales, se Prop. 49 L (2012 2013) som ble enstemmig vedtatt av Stortinget rett før juleferien. Etter ftrl. 22-19 første ledd skal ikke utestående stønadsbeløp under 50 kr innkreves, og dette skal samordnes mellom Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) og Arbeids- og velferdsetaten (NAV). Etter ftrl. 22-19 andre ledd innføres en bagatellgrense for den automatiske frikortordningen, slik at beløpsgrensen for utbetaling av små beløp heves fra 50 til 100 kr for alle ytelser med refusjonshjemmel i ftrl. kap. 5. 22
rødgrønn politikk på velferdsrettens område 8. Nye Lover på velferdsområdet 8.1 Bustøttelova Etter at bostøtteordningen gjennom alle år har hatt hjemmel i egen forskrift etter husbankloven, var tiden inne for at disse viktige reglene fikk sin egen hjemmelslov, noe som skjedde ved lov 24. august 2012 nr. 64 om bustøtte (bustøttelova), som trådte i kraft 1. januar 2013. Bostøtteordningen har vært vurdert som et viktig bidrag i fattigdomsbekjempelsen, fordi bostøtten oppfattes som et målrettet virkemiddel for husstander med svakt inntektsgrunnlag og alminnelige eller høye bokostnader. Loven regulerer blant annet vilkårene for rett til bostøtte ( 3), krav til boligen ( 5), utregning av bostøtten ( 6) samt klageregler ( 13). Blant vilkårene for å få rett til bostøtte er at boligen er «godkjend som bustad», er en «sjølvstendig bustad med eigen inngang» og har «eige bad og toalett og gjev høve til kvile og matlaging». Det er unntak fra kravet om egen inngang og eget bad mv. dersom kommunen har vedtatt tildeling av utleieboliger til helse- og sosialformål, og de aktuelle boligene er organisert som «bufellesskap eller liknande». Det er ikke sikkert at lovfestingen fører til at ordningen får en økt status, men det vil sannsynligvis bli lettere å orientere seg i en lov enn i en forskrift som tidligere kunne være vanskelig å finne fram til. Også bostøtteloven vil ventelig bli supplert med et visst forskriftsverk. 8.2 Lov om statens innkrevingssentral (SI-loven) Med et knapt rødgrønt-flertall ble det høsten 2012 vedtatt lov 13. desember 2012 nr. 22 om statens innkrevingssentral (SI-loven), se Prop. 127 L (2011 2012) og Innst. 108 L (2012 2013). Loven gjelder ikke NAV Innkreving, som er plassert i gruvesamfunnet Bjørnevatn utenfor Kirkenes. Denne etableringen har på mange måter vært en suksess, ved at den fører til en langt mer effektiv innkreving av penger fra bidragspliktige og andre enn da innkrevingen tidligere var lagt til lokale bidragsfogder. Det er virksomheten til Statens innkrevingssentral i Mo i Rana som reguleres i SI-loven. En rekke statlige organer benytter SI til inndriving av sine krav, for eksempel misligholdt NRK-lisens, ubetalt årsavgift for motorvogn, forsinkelsesgebyr fra Regnskapsregisteret og misligholdt studielån i Statens lånekasse. 23
aslak syse Partiene i opposisjon støttet samlet det alternative forslaget ved voteringen, nemlig at loven ikke var godt nok forberedt: «Prop. 127 L (2011 2012) Lov om Statens innkrevingssentral (SI-loven) sendes tilbake til regjering for grundigere behandling.» Selve loven ble vedtatt som forslaget. Herunder ble det foretatt vesentlige endringer i tvangsfullbyrdelsesloven gjennom et nytt kapittel 2 del II som omhandler «Statens innkrevingssentrals namskompetanse». Men de konkrete endringsforslagene til loven samlet støtte enten i fem forslag fra Høyre og Kristelig folkeparti (KrF) eller i seks forslag fra Fremskrittspartiet (FrP) og Venstre. Blant de sistnevnte forslagene var å samordne SI-loven med inkassoloven samt å åpne for at innkrevingsoppdragene kan settes ut på anbud. På den andre siden mente de samme partiene at innkrevingssentralen bør bli en mer fleksibel og mindre truende kreditor, men uten at dette skulle gå vesentlig ut over innfordringsevnen. I tillegg foreslo partiene at SI også kunne bidra til å kreve inn fra gjerningsperson ved voldsoffererstatning, også dersom kravet er idømt i en sivil sak. Forslagene fra Høyre og KrF er påfallende parallelle til de fra FrP og Venstre, uten at de synes forsøkt samordnet. Dette er overraskende ut fra ønsket om en framtidig samordning i et regjeringsperspektiv. Selve SI-loven består av bare av ti paragrafer. Forvaltningsloven er gjort gjeldende ( 2), men ikke inkassoloven ( 3), selv om det presisert at innkrevingen skal være i samsvar med god inkassoskikk. Det er per 1. februar 2013 ikke fastsatt ikrafttredelsesdato for SI-loven. 9. Styrking av arbeidstakers stilling under foreldrepermisjon Det er vedtatt ut fra et likestillingsperspektiv å tydeliggjøre rettigheter ved uttak av foreldrepermisjon gjennom endringer i likestillingsloven, se Prop. 126 L (2011 2012) og Innst. 55 L (2012 2013). I ny 4a fastslås nå at en arbeidstaker som er eller har vært i foreldrepermisjon etter arbeidsmiljøloven 12-5, har rett til å vende tilbake til samme, eventuelt tilsvarende, stilling (bokstav a), nyte godt av forbedringer av arbeidsvilkårene som arbeidstakeren ellers ville vært berettiget til under fraværet (bokstav b), og fremme lønnskrav og å bli vurdert i lønnsforhandlinger på samme måte som de øvrige arbeidstakerne i virksomheten (bokstav c). 24
rødgrønn politikk på velferdsrettens område Samtidig er det presisert i andre ledd at denne bestemmelsen i første ledd ikke regulerer «fastsettelse eller endringer av lønns- og arbeidsvilkår som er en følge av andre forhold enn foreldrepermisjon». Denne bestemmelsen er også gjort gjeldende ved andre permisjoner knyttet til graviditet og fødsel, se arbeidsmiljøloven 12-2 til 12-8. I et eget romertallsvedtak ba Stortinget samtidig regjeringen om å ta «initiativ til et samarbeidsprosjekt med arbeidslivsorganisasjonene med fokus på holdninger i arbeidslivet til fedres og mødres likeverdige ansvar». 10. Framlagte lovforslag ikke behandlet 10.1 Endringer i vergemålsloven mv. Det er vedtatt ny vergemålslov, lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål. 4 I lovforslaget Ot.prp. nr. 110 (2008 2009) Om lov om vergemål ble det ikke lagt fram noe fullstendig forslag til endringer i annen lovgivning, men det ble uttalt at regjeringen senere ville fremme slike forslag. Endringsforslag er nå framsatt i Prop. 46 L (2012 2013) Forslag til lov om endringer i vergemålsloven mv. Vergemålsloven med endringer vil tre i kraft 1. juli 2013, og innebærer at vergemålsordningen blir statlig. Kompetansen skal deles mellom særlige enheter hos fylkesmannen som lokal myndighet og en sentral vergemålsmyndighet som skal behandle klager over fylkesmannens vedtak og ellers føre tilsyn med fylkesmannens virksomhet etter vergemålsloven. Ved ikrafttredelsen vil lov 28. november 1898 om umyndiggjørelse og lov 22. april 1927 nr. 3 om vergemål for umyndige bli opphevd. Den nye vergemålsloven nødvendiggjør derfor en rekke endringer også i annen lovgivning. Endringene som er foreslått i annen lovgivning, er i stor grad av teknisk art ved at begreper som «umyndig», «umyndiggjøring», «hjelpeverge» og «overformynderiet» mv. skal erstattes av begreper som innholdsmessig er i samsvar med den nye vergemålsloven. Videre vil henvisninger til bestemmelser i umyndiggjørelsesloven 1898 og vergemålsloven 1927 erstattes av henvisninger til den nye loven. Slike endringer omtales ikke i det videre. I 101 er det gitt viktige overgangsbestemmelser. Blant annet at en tidligere beslutning om opprettelse av hjelpevergemål etter vergemålsloven av 1927 også 4. Eldbjørg Kluften har gjort rede for hovedtrekkene i denne loven i FAB nr. 1 for 2012, se s. 51 64. 25
aslak syse gjelder etter ikrafttredelsen av ny lov. Hjelpevergemålet regnes etter lovens ikrafttredelse som et vergemål uten fratakelse av den rettslige handleevnen etter reglene i ny vergemålslov, og med det innhold som er besluttet i mandatet for hjelpevergemålet. Oppdraget som hjelpeverge fortsetter altså etter lovens ikrafttredelse som et oppdrag som verge etter ny vergemålslov. Av viktige lover som endres er avtaleloven, skifteloven, arveloven, arveavgiftsloven, adopsjonsloven, ekteskapsloven, straffeloven av 2005 og tvisteloven. Barneloven 33 er foreslått endret til å få denne ordlyden: «Foreldra skal gje barnet stendig større sjølvråderett med alderen og fram til det fyller 18 år.» Her er ordet «myndig» erstattes av en direkte henvisning til myndighetsalderen (18 år). I pasient- og brukerrettighetsloven er det foreslått endringer i 4-3 første ledd, og i 4-6, 4 7 og 4 9; også disse endringsforslagene må anses som stort sett av lovteknisk karakter. I nåværende 4-7 er det fastslått at personer som er umyndiggjort, i så stor utstrekning som mulig, selv skal samtykke til helsehjelp. Hvis dette ikke er mulig, skal vergen samtykke. Forslaget er at dette i framtida skal gjelde personer som er «fratatt rettslig handleevne på det personlige området». Det framheves i Prop. L at samtykke til helsehjelp typisk vil være en disposisjon som faller innenfor begrepet «personlige forhold» etter ny vergemålslov 22 tredje ledd. En fratakelse av handleevnen bare på det økonomiske området, trenger derfor ikke å ha betydning for vedkommendes evne til å bestemme over helsemessige forhold. Og uansett vil bestemmelsen i pbrl. 4-3 andre ledd kunne anvendes hvis personen mangler evne til å forstå hva samtykket omfatter. I helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 om bruk av tvang overfor personer med utviklingshemning er det foreslått en rekke endringsbestemmelser. Pårørendes prosessuelle rettigheter etter de aktuelle bestemmelsene vil kreve at slike tvangsspørsmål er omfattet av det aktuelle vergemålet. En enstemmig komité sluttet seg til forslagene, se Innst. 187 L (2012 2013). Fordi dette er en stor lovsak, var frist for avgivelse av komiteinnstilling satt til 5. februar 2013. 10.2 Ratifikasjon av FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter Regjeringen la rett før sommeren fram Prop. 105 L (2011 2012) Endringer i diskrimineringsombudsloven (tilsyn med gjennomføring av FN-konvensjonen om ret- 26
rødgrønn politikk på velferdsrettens område tighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne). Lovforslagene skal behandles i løpet av vårsesjonen. Arbeids- og sosialkomiteen skal avgi sin innstilling innen 21. februar 2013. Det er foreslått endringer i likestillings- og diskrimineringsombudsloven, ved at Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) får ansvar for å føre tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med de forpliktelser Norge påtar seg ved ratifikasjon av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Lovendringen er nødvendig for tilstrekkelig gjennomføring av konvensjonens krav i artikkel 33 andre ledd. Det følger av denne artikkelen at det skal utpekes en eller flere uavhengige nasjonale instanser for å fremme, verne om og overvåke gjennomføringen av konvensjonen. Det vises til Prop. 106 S (2011 2012) punkt 4.2.18, som gjelder selve ratifikasjonen. Departementet viser til at arbeidsoppgavene i stor grad faller sammen med oppgaver ombudet allerede har etter lov 10. juni 2005 nr. 40 om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven) 1 andre ledd nr. 3 og 3 andre ledd, og lov 20. juni 2008 nr. 40 om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) 16 første ledd. Ombudet har også tilsvarende oppgaver med hensyn til FNs kvinnediskrimineringskonvensjon og FNs rasediskrimineringskonvensjon. Ansvaret innebærer at ombudet skal gjøre selvstendige og uavhengige vurderinger av status for gjennomføring av rettighetene i konvensjonen, og myndighetenes etterlevelse av pliktene etter konvensjonen. Departementet understreker at ombudet skal være pådriver og overvåker, mens ansvaret for gjennomføringen av konvensjonen skal ligge hos de politiske myndigheter og forvaltningen. BLD fastslår i Prop. 106 S (2011 2012) at ny vergemålslov bør ha trådt i kraft før konvensjonen ratifiseres av Norge. Det er derfor foreslått en felles dato, 1. juli 2013, for både ikrafttredelse av vergemålsloven (punkt 10.1), og for ratifikasjon av konvensjonen. I ratifikasjonsproposisjonen gis det en full gjennomgang av konvensjonens enkelte artikler. I forslaget til Stortinget har regjeringen foreslått at ratifikasjonen skal følges av to erklæringer, som skal avgis i forbindelse med ratifikasjon. Erklæringen til artikkel 12 er foreslått med følgende ordlyd: Norge anerkjenner at personer med nedsatt funksjonsevne har rettslig handleevne på lik linje med andre, i alle sammenhenger. Norge anerkjenner også forpliktelsene 27