1. Hva er det verste du har spist? 2. Hva er din morsomste kulturelle opplevelse? 3. Hvilken historie forteller alltid familien din om deg?

HØSTEN 2011

Partners Bladet Høsten 2011 UTGIVER Stiftelsen Partners Norge VÅR VISJON Frie, fullverdige liv for barna i Burma GRUNNLEGGERE Steve & Oddny Gumaer BIDRAGSYTERE Steve & Oddny Gumaer, Stuart Corlett, Marci Haigh-Toe, Kathryn Charman, I-man Uyeda og Ragnhild Løvset Øverland BILDER Stuart Corlett, Dave Ellem, Steve Gumaer, Ryan, Kris Ryan og Ragnhild Løvseth Øverland ILLUSTRASJONER Carissa Corlett Layout OG design Sacha Olson og Sunniva Vikan Trykt i Norge Partners Relief & Development 2011 Tillatelse til å reprodusere stoff fra våre blad kan tilegnes hos: info@partnersnorge.org 1. Hva er det verste du har spist? 2. Hva er din morsomste kulturelle opplevelse? 3. Hvilken historie forteller alltid familien din om deg? LEAH ROCO 1. I Thailand? Amerikansk mat. Ingen har peiling på hva som skal til for å få laget god Amerikansk mat. 2. Å se Thai damer som trener rokkering utenfor butikkene sine og jazzercise ved kontoret vårt. 3. Hvordan en skuespiller ble bonde. REGISTRERING Partners er en registrert stiftelse i Brønnøysundregisteret. Vårt organisasjonnummer er 984858973. Partners er også en registrert hjelpeorganisasjon i disse landene: USA, Canada, Storbritannia, Australia, New Zealand og Thailand. Partners feltkontor er i: Chiang Mai og Mae Sot, Thailand ABONNEMENT Dersom du ønsker å abonnere på bladet vårt eller ønsker infromasjon om hvordan du kan støtte oss, ta kontakt med oss: Partners Norge Staffeldtsgate 4 0133 Oslo info@partnersnorge.no Giverkonto: 1503.23.62483 Hvis du ønsker flere blad, ta kontakt med oss. FORSIDE Saw Kyie John (38) bor i Karen staten i Burma, og har blitt angrepet av den Burmesiske hæren over 20 ganger. Dette har drevet han vekk fra hjemmet sitt om og om igjen. I 2010 tråkket han på en landmine som den Burmesiske hæren hadde lagt igjen. Fordi han også ble nektet medisinsk hjelp kommer han sannsyneligvis til å miste foten. DOUG GIBBONS 1. Bat, det smaker faktisk ganske godt men det var det mest interessante jeg kom på. 2. Da jeg gikk til frisøren og spurte om de kunne klippe gresset mitt. Jeg mente håret selvfølgelig, men det var feil ord som kom ut. 3. Da jeg var liten brukte jeg en hel sommer på å grave et hull sammen med en venn. I min versjon av historien laget vi et veldig kult underjordisk overvåkningslokale for spioner. MARCI HAIGH-TOE 1. Dårlig rensede geiteinvoller. 2. Å prøve å bade i elven foran en hel landsby med en sarong som ikke ville holde seg på! 3. Da et gammelt Karensk ektepar satte foran meg (deres beste rett) Apehjerne curry - fremdeles i skallen. Og nei, det var ikke det verste jeg har spist. BLADet ER SPONSEt AV: Partners Norge har fått sin egen Facebookside. Følg oss på: www.facebook.com/partnersnorge SHAUNE VINCENT 1. Grisehjerne og griseøre som smakte forferdelig. Katt som var nydelig men trist - jeg liker katter. Kokte gresshopper. 2. Jeg liker klemmer. Det gjør ikke asiatere. Spesielt ikke asiatiske gutter. Beklager alle de brysomme klemmene - selv etter ni år i Thailand så er det mange av dere som fremdeles får de av meg! Noen vaner er vanskelig å vende. 3. De er sjokkert fordi jeg pleide å hyle av små kakerlakker og mikroskopiske ederkopper. Nå anser jeg kakerlakker som kommer farende ned veggene mine som kosedyr som jeg gir navn. Og nå må det en edderkopp på størrelse med en mann for å få meg til å hyle. 2 PARTNERS / Høsten 2011

FOR ORD HÅPET HAR ET ANSIKT "HERRE! GJØR MEG TIL ET REDSKAP FOR DIN FRED. HJELP MEG Å SPRE KJÆRLIGHET DER HATET HERSKER, TRO DER TVILEN RÅDER, HÅP HVOR DER ER ANGST OG NØD. HJELP MEG Å BRINGE FORLATELSE DER URETT ER BEGÅTT, Å SKAPE ENIGHET DER DET ER STRID, Å SPRE LYS HVOR DER ER MØRKE, Å BRINGE GLEDE DER SORGEN TYNGER." - FRANCIS OF ASSISI Hvordan ser håpet ut? I august besøkte jeg tre grupper Kachin flyktniger som siden juni har rømt landsbyene sine etter angrep fra den burmesiske hæren. I disse områdene fylt med fortvilelse fant jeg likevel to grunner til å håpe. Jeg møtte en liten jente. Hun hadde et blendende smil og et åpent nysgjerrig fjes. Hun var trygg på seg selv og så meg inn i øynene. Hun poserte mens jeg flere ganger trykket på utløserknappen på jakt etter det perfekte bildet. Jeg justerte f-stoppen. Moren kom bort og dro henne opp på fanget. Jeg tok flere bilder. Både mor og datter smilte så fritt og så vakkert at øyeblikket kjentes hellig. Jeg snudde meg til min reisekompis og sa Brad, ser du det smilet? Brad ble også fengslet og kunne ikke gjøre annet enn å smile. Jeg spurte den unge moren hvor gammel datteren hennes er. Med et forlegent smil holdt hun hånden opp mellom armene til datteren og viste med peacetegnet. To, hun er to, fortalte fingrene. Jeg møtte en eldre kvinne. Jeg sa hei og hennes ansikt forvandlet seg til et smil. Hun så inn i øynene mine og kniste. Jeg følte varmen fra ansiktsutrykket hennes, de store runde øynene og latteren. Landsbyen hennes ble angrepet av den burmesiske hæren klokken halv fire om natten den 9. juni. Hun gjemte seg i jungelen til morgengry. Så gikk hun i tre dager sammen med 47 andre familier. Den 1. august ankom de stedet der jeg møtte henne. Der bodde de under en blå presenning strukket over bambuspåler. Sammen med 140 andre håper hun at dette er en midlertidig løsning. Etter å ha vært gjennom dette og mye mer smiler hun fremdeles. Hun leker med de mange barna som løper rundt i gjørmestiene mellom presenningteltene. Hun trøster en nybakt mor, en sorgfull tenåring og har et vennlig ord til kvinnen som rører i gryten ved bålet. Håp har et ansikt. I de unge er håpet utestet. Like fullt er det rent og synlig. Vår utfordring er å nære det. I de gamle, hvor det har blitt testet til det ytterste, er det en av de mest sjeldne og vakreste tingene man kan skue. Teamet vårt jobber hardt for å formidle medisinsk hjelp og helse, så vel som mat og husly under akutte kriser. Like viktig, spør du meg, er det at våre team dyrker håp og at vi jobber mot en tid hvor menneskene i Burma nyter den samme friheten og fullverdigheten som jeg ønsker mine egne barn skal ha. Gjennom disse to menneskenes liv, og de mange andre du vil lese om i dette bladet, tror jeg du vil få en sterkere nærhet til de menneskene vi tjener. Og jeg ber: Gud gjør oss til dine redskaper for fred. Der det er hat, hjelp oss å plante kjærlighet, der fortvilelsen råder, la oss dyrke håpet. Din bror, Steve Gumaer, Grunnlegger & CEO WWW.PARTNERSNORGE.NO 3

et av fem BARN DOR før de fyller 5 AR * Mitt navn er Naw Moo Lay. Jeg bor i landsbyen Haw Ta. Helt siden jeg var barn har jeg fryktet de Burmesiske soldatene. Min landsby ligger i fjellene, og jorden vi dyrker er fattig. Vi har ingen veier, elektrisitet eller rennende vann. Alt jeg har kjent til har vært hardt arbeid. Jeg står opp tidlig og lager mat til mannen min og barna. Jeg hjelper til på gården, og vasker klærne til barna. Alt vannet vi har må jeg bære opp fra bekken, dag etter dag. Jeg må bære nok til at vi kan drikke, lage mat, vaske oss og rengjøre huset. Ved middagstid er jeg ofte tomhendt. Det er ikke så mye mat å få tak i. Jeg blir glad hvis sønnen min kommer hjem med en fugl han har skutt med sprettert men, det gir oss ikke god ernæring. Hadde det ikke hadde vært for den burmesiske hæren så hadde vi greid å fø oss selv. Hadde det ikke vært for den burmesiske hæren så kunne vi levd i fred og utviklet hjemmet vårt. I fjor angrep den burmesiske hæren landsbyen min. De skjøt naboen min mens hun bar babyen sin, og babyen døde. Jeg har også mistet barn. Ti graviditeter, ti liv født litt for tidlig. Jeg så med smerte på de små babyene som kjempet for livet, men som ikke hadde en sjanse. De sa at livmoren min var svak, at jeg var svak. Etter jeg mistet den siste babyen vår ba mannen min en av helsearbeiderne om å ta meg med til en klinikk. De hjalp meg å komme til Tee Mu Ta klinikken, men helsearbeideren der sendte meg videre. Partners vil hjelpe sa han. Jeg kom hele veien til Mae Sot og det føltes uvirkelig biler, mennesker som snakket andre språk, telefoner som ringte og høylytt støy. Jeg var redd, men tolken la armene sine rundt meg, spøkte og fikk meg til å le. Partners hjalp meg med behandling og rådet meg til å komme tilbake og være i byen under min neste graviditet. Jeg gråt mye da jeg var borte fra familien min, og var glad når jeg kunne returnere etter tre uker. 4 PARTNERS / Høsten 2011

WWW.PARTNERSNORGE.NO 5 *Statistikken er hentet fra: http://www.ibiblio.org/obl/docs3/chronicemergencye-ocr.pdf "Chronic Emergency" Published 2006.

Da jeg kjente det lille livet bevege seg i magen min ble jeg fylt med håp, frykt og blandede følelser. Hvordan kunne jeg forlate mannen min og to barn alle disse månedene? Jeg håpet at behandlingen jeg hadde fått, på en eller annen måte, hadde gjort livmoren min sterkere. Mannen min bestemte seg for å flytte meg nærmere klinikken. Han bygget meg et lite hus og byttet på å være der sammen med meg og å være hjemme og drive gården og passe barna. En dag da jeg bar vann så jeg sykepleieren fra Partners i døråpningen min. Jeg ble så overrasket! Jeg så etter noe i det bittelille huset som jeg kunne gi henne, men alt jeg hadde var lunken te. Hun prøvde å overbevise meg om å bli med til Mae Sot, men jeg hadde allerede bestemt meg. Dagen etter besøkte hun meg igjen sammen med landsbyens helsearbeider. De laget en plan om å gi meg vitaminer og jerntabletter for å kontrollere min anemi (blodmangel). Hun hadde også med en vannslange slik at jeg kunne få vann helt frem til døren min. Etter den dagen kom helsearbeideren på besøk til meg hver dag. Hun delte til og med maten sin med meg og fikk meg bestandig til å le. Dag etter dag uten tungt arbeid og bedre ernæring ble jeg sterkere. Da 9 måneder begynte å nærme seg slutten var jeg full av glede, men bekymret meg fremdeles for at noe skulle gå galt. Men dagen som jeg hadde ventet på kom endelig. I armene mine bærer jeg nå et sunt barn som kom til termin. Jeg kjenner meg så velsignet! Naw Moo Lay viser oss utfordringene kvinner i Øst Burma har. På grunn av den politiske situasjonen i Burma står over én million mennesker i Burma uten tilfredsstillende helsetjenester. Én av 12 kvinner dør på grunn av komplikasjoner som oppstår under svangerskap. En av fem barn dør før de fyller fem år i områder med internt fordrevne flyktninger. Partners støtter 8 mobile helseklinikker, en av dem er klinikken Naw Moo Lay refererte til. Partners gir konsultasjoner og behandling til noen få personer som blir henvist videre. Nå når Naw Moo Lay er tilbake i landsbyen sin har hun bare én mulighet til å få medisinsk oppfølging. Det er gjennom den lokale helsearbeideren. Partners opplæringsprogram for lokale helsearbeidere gir nå hjelp i 47 avsidesliggende landsbyer. Vi gir menneskene i landsbyen både medisin og rådgiving. Vi forsøker å gi en hjelp som er så helhetlig som mulig. av Marci Haigh-Toe Marci Haigh-Toe er en travel mamma til en skjønn liten toåring. Hun har jobbet med Karenfolket i over sju år for å fremme helse og forbedre medisinsk hjelp. Hun oppfant nylig en populær wok oppskrift som bruker en bitter type squash som er nyttig i behandling av diabetes, forkjølelse, malaria og hjelper fordøyelsen. 1 av 12 kvinner DOR AV SVANGERSKAPS- RELATERTE komplik asjoner * 6 PARTNERS / Høsten 2011

HVOR VIL DU AT BARNA DINE SKAL BO? 65kr BURMA 41375kr NORGE HELSEBUDSJETT PER INNBYGGER (NOK) 240kr INDIA 910kr THAILAND 915kr KINA 12765kr NEW ZEALAND 17740kr STORBRITANNIA 20880kr AUSTRALIA 23650kr CANADA 40000kr USA Satistikken er hentet fra Verdens Helse Organisasjon 2011: http://www.who.int/en/

JEG ER ELSKET HISTORIEN OM HVORDAN DET HELE 8 PARTNERS / Høsten 2011

OG IKKE GLEMT BEGYNTE KOMMER JANUAR 2012 WWW.PARTNERSNORGE.NO 9

HISTORIEN OM SAI BOI 10 PARTNERS / Høsten 2011

Jeg møtte Sai Boi for første gang i 2009. Han lå krøllet sammen på sengen sin med store smerter. Han led fra hva de kaller spastisistet. I dag kan Sai Boi på mirakuløst vis gå, men han drar føttene sine like mye som en Polio pasient. Hjernen hans har lidd ødeleggelser fra en overdose av giftstoffer i kroppen som var et resultat av nyrefeil. Sai Boi har ingen mor eller far begge ble brutalt drept av det Burmesiske regimet. Shan opprørsstyrker fant han for noen år siden og tok han med til grensen hvor han ble huset i et barnehjem med 100 andre foreldreløse barn. En dag i 2009 fikk Sai Boi skabb, en vanlig infeksjon på verdensbasis, men spesielt vanlig i flyktningeleirer. Han fikk behandling, men siden skabb (et lite innsekt som legger seg i sengetøy) er ganske smittefarlig, infiserte det Sai Boi en andre gang. Denne gangen, som en hvilken som helst annen 11åring, trodde han at medisinen ikke hadde virket første gang og bestemte seg for å dra tilbake til klinikken. Infeksjonen ble raskt verre. Immunforsvaret hans lærte å bekjempe sykdommen, men uheldigvis tok det også for seg nyrene noe som forårsaket kronisk nyresvikt. Legene i leiren visste ikke hva de skulle gjøre og sendte ham til et sykehus langt unna. Der fikk han feil antibiotika som forårsaket enda større skader før de sendte han tilbake til flyktningeleiren. for å dø. Jeg var sammen med Dr. Stuart Hockey fra Gisborne, New Zealand da vi fant Sai Boi. Etter å ha undersøkt han trodde vi helt ærlig at han kom til å dø. Vi prøvde å gi han best mulig behandling med den antibiotikan vi hadde tilgjengelig, ba for han og forlot leiren. Etter å ha fryktet det verste så kan du se for deg gleden vi følte da vi mottok nyhetene som at han fremdeles levde. Og ikke bare det, han viste tegn til bedring. I månedene som kom kunne han begynne å bruke rullestol og etter hvert lærte han å gå igjen. Det som skjedde med Sai Boi var et sant mirakel. ÅRSAK OG LØSNING Det er enkelt å fokusere på det åpenbare problemet en skabbinfeksjon. Men vi må se på de underliggende årsakene. For det første, Sai Bois foreldre ble drept og sønnen frastjålet foreldrene både for tidlig og på urettferdig vis. For det andre er det ikke nok leger i flyktningeleirene bare to (som ikke er utdannet leger) til å ta seg av 5000 mennesker. Sai Boi ble dødssyk av det som begynte som en veldig legbar sykdom. Sai Bois historie er bare en av tusenvis i Shan staten i Burma. Det er tydelig at det er nødvendig med langsiktige løsninger til disse plagsomme problemene. I 2009 startet Partners Relief and Development Shan prosjektene, et femårig prosjekt for å adressere noen av disse spørsmålene. Med hjelp av en sjenerøs giver bygde Partners en ny utdanningsklinikk i Loi Taileng. Siden den gang har vi utdannet 106 helsearbeidere for lokalsamfunn og 18 leger (som jobber med en annen organisasjon). Vi utdanner 60 helsearbeidere innen utgangen av 2011. Helsearbeiderne sin hovedoppgave er å undervise lokalbefolkningen i en rekke helsespørsmål fra god håndhygiene og matlaging til familieplanlegging og forebyggende forhåndsregler. I dag er helseindikatorne i flyktningeleirene forbedret som et resultat av mennesker som jobber hardt og dedikert. Hovedbilde til venstre: Bah Thay er den andre legen ved klinikken. Hovedbilde til høyre: Vår medisinske rådgiver og lærer Doktor Bert White fra New Zealand som bruker to uker hver måned ved Loi Taileng klinikken. Øverst til venstre: Dr Bert underviser i vårt provisoriske klasserom. Øverst til høyre: Paw Hser Gay har ansvaret for utdanningsprogramet og er en fantastisk lege som gjør alt med en overstrømmende kjærlighet. Midten: Under pasientvisitt observerer studentene Dr. Berts evaluering og diagnose. Nederst: Studentene på egne pasientvisitt. HVA ER FREMTIDEN? Sai boi er bare et barn i en befolkning på 5000 i flyktningeleiren, og 10 millioner i Shan staten. Partners kunne hjelpe denne gutten, men vi har en mye større visjon om å kunne bety en forskjell i Shan staten. Gjennom utdanningsklinikken håper vi å forebygge at mennesker som Sai Boi blir syke av kurerbare sykdommer. Med støtte av flotte mennesker som Paw Hser Gay og Dr. Bert (på bildene) og sjenerøse støttespillere verden rundt, kan vi gi håp og forbedre livene til mennesker i Shan staten. Partners ser også etter godt kvalifisert medisinsk personell som kan jobbe sammen med oss. For mer informasjon ta kontakt med oss på getinvolved@partnersworld.org by Stuart Corlett Stuart Cortlett en mann med mange talent som jobber utrettelig og lidenskaplig for å tjene mennesker i Shan staten i Burma. Han oppretter relasjoner hvor en han ferdes, med unge og gamle, og forteller gjennom kameralinsen overbevisende historier om livets utfordringer og seire. WWW.PARTNERSNORGE:NO 11

12 PARTNERS / Høsten 2011

EN KVINNE MED STOR TRO Den som virkelig er enke og står alene, har satt sitt håp til Gud og ber og kaller på ham natt og dag. - 1 Tim. 5,5 Det var en stor glede for oss i Partners å møte 76 år gamle Khun Aza tidligere i år. Hun selv hadde vært enke i flere år og brukte dagene sine på å oppmuntre andre enker og sydde vesker og kjoler for å tjene penger. Hun var selv barnløs og fungerte nå som sjelesørger for unge kvinner som led under det samme. Hun oppmuntret dem og ba om Guds mirakel: liv. Hun ble bønnhørt og mange barn ble unnfanget. Khun Aza flyttet fra Burma til grenseområdet ved Thailand da hun var 40 år gammel, men sammen med mange andre forble hun papirløs. Sent i fjor falt hun stygt og knakk ankelen to steder, hun hadde ingen medisinsk hjelp tilgjengelig - og var for fattig til å betale slike regninger. I to og en halv måned måtte hun holde seg i ro og var i konstant smerte. Hun ble avhengig av barmhjertige naboer for alt. På et senere tidspunkt da hun møtte Partners fortalte hun oss at den morgenen hun hadde falt hadde hun lest historien om Daniel i løvehulen. Hun ba regelmessig og minnet Gud på at han var trofast og tok vare på Daniel, så hun ville også stole på Hans godhet og trofasthet. Hun visste at Han også ville beskytte og forsørge henne. Aza ventet i to og en halv måned før hun møtte "Guds engler", som hun kalte staben fra Partners. En dag hørte et stabsmedlem om Aza og dro raskt på besøk. Det hun så sjokkerte henne. En skjør, tynn og eldre dame med hjemmelagede bandasjer for å dekke de brutte kantene av ben som stakk ut gjennom huden. Likevel var det tydelig at Aza hadde indre styrke og tro. Raskt sørget arbeiderne for at hun ble transportert til sykehus. Helsepersonellet responderte med barmhjertighet. De var sjokkert over at Aza hadde lidd så sterke smerter så lenge. Foten hennes var infisert og sårene verket. Hun var undervektig, hadde en lungeinnfeksjon og liggesår etter å la ligget i månedsvis på tresengen sin. Hun hadde overlevd så lenge takket være omsorgen hun hadde fått av vennenne sine og Guds nåde. Normalt ville amputasjon være ideelt, men det betydde at hun måtte bli overført til et sykehus som lå to timer unna. Men ville hun overleve operasjonen? Rekonvalenstiden ville være lang og hun ville være alene, langt fra venner. Hun ville muligens leve lenger, men også lide mer? Staben i Partners tilbød Aza og vennene hennes tre fullfinansierte muligheter og forklarte fordelene og ulempene med hvert alternativ. Vi foreslo en overførsel til et regionalt sykehus for amputasjon, bli på det lokale sykehuset for videre behnadling eller å returnere til landsbyen sin med en lønnet omsorgsperson. I to dager tenkte og ba Aza og hennes venner. Konklusjonen deres var å ta Khun Aza hjem med en lønnet omsorgsperson. Takket være godheten til Partners sine givere kunne vi ta med laken, en pute, en myk madrass, mat, medisiner, bandasjer etc for å hjelpe henne å ha det behagelig. Vi gav en liten sum penger til Azas nabo for å vise at vi var glad for at hun tok seg av Aza. Staben vår dro regelmessig på besøk for å bidra med medisinsk hjelp og bønn. Gleden i Khun Azas ansikt var genuin. Da hun kom hjem fortalte hun historien sin til alle som ville høre! Gud var hennes beskytter og forsørger. Det var en historie om håp. Der lå hun, en gammel eldre dame uten mulighet til å betale for medisinsk hjelp. Hun var i uutholdelige smerter og kunne hverken gå, lage mat eller jobbe. Gud hadde hørt hennes bønner og sendt fremmede for å hjelpe henne. To unge menn kom for å høre historien hennes. De drakk mye alkohol og var avhengige av narkotika. Gjennom Aza sin historie hørte de om Guds nåde og barmhjertighet. Hun ba sammen med dem og de møtte den Gud som Aza snakket om. Utrolig nok går de begge nå på en lokal bibelskole. Fem uker etter at Khun Aza kom hjem reiste hun fra jorden til himmelen. Aza gav regelmessig takk til Gud for Partners og våre støttespillere. Men mest av alt takket hun Gud for Hans trofasthet i få henne ut av løvehulen. Farløses far og enkers forsvarer er Gud i sin hellige bolig. - Salme 68,6 av Kathryn Charman & Sarah Lapa Kathryn Charman & Sarah Lapa er fantastiske kvinner med store hjerter. Som fødte omsorgsgivere, bruker de utallige dager og netter i sykehus og på barnehjem hvor de tar seg av syke og møter barnas fysiske, psykiske og følelsesmessige behov med kjærlighet. WWW.PARTNERSNORGE.NO 13

ENKELTGIVERE: Tusen takk til alle enkeltgivere som forandrer liv i Burma hver dag SKOLER/BARNEHAGER: Tusen takk til Frosta skole for overskudd fra elevbedriften. TUSEN TAKK Vi er utrolig takknemlige for innsatsen til alle våre støttespillere. Har du bilder/historier fra noe du/andre har gjort eller trenger du ideer til hva du kan gjøre i ditt nærmiljø? Ta kontakt med oss på info@partnersnorge.no Høstens tips: Strikk sokker, bak pepperkaker, lag julekort eller gjør andre hobbyaktiviteter. Samle så små og store og arranger en liten julemesse i ditt nærmiljø til inntekt for flyktningene i Burma LOPPEMARKED/TOMBOLA: Kjell og Øydis Lund, Ingun Haugskott som holdt loppemarked på Mule, Levanger Andrine, Sigrid, Randi Oline og Liv Cecilie som solgte lopper på Berkåk. JUBILEUMSGAVER: Tusen takk til disse som ba om penger til Partners i stedet for gave: - Tor Oluf Kjølen som ble 50 år - Asmund Wandsvik som ble 60 år - Tiril (10), Marius (20), Trine (30) og Olav (60) Nordberg som feiret 120 årsdag - Hallbjørg Furuset og hennes mann som feiret gullbryllup - Tordis Brende som ble 90 år MENIGHETER/FORENINGER/ORGANISASJONER: Tusen takk til gaver fra menigheter, foreninger og organisasjoner: - Den norske baptistsamfunns kvinnelag - Elihu menigheten - Frosta sokn - Stiklestad sokneråd - Vegusdal sokneråd - Ytterøy menighetsråd - Familiekirken, Sandnes - Skatval sokn NÆRINGSLIV/FOND: Tusen takk til SpareBank1 Midt-Norge for hjelp til mat til Kachinfolket TUSEN TAKK Disse 4 jentene sto på torget på Berkåk lørdag 25.juni, og de solgte lopper for Partners! Vi jobber for at barna i diktaturet Burma skal få det bedre, og de fikk inn kr 1512! Fra venstre på bildet: Andrine Øverland, Sigrid Kjeka Øverland, Randi Oline Øverland og Liv Cecilie Haugen Rise. Tusen takk! Semsløkka barnehage i Tønsberg samlet ifjor inn mange tusen kroner på FN dagen til Partners "Styrk familien". Det er vi utrolige takknemlige for og vi er enda mer glad for at de har bestemt seg for å gjøre det samme i år. Tusen takk!

DAGLIG LEDERS HJØRNE Siden 22 July har Norge endret seg. Gatene våre har vært fylt av roser og samhold. Av omsorg og omtanke. Grunnen: 77 personer omkom i det verste angrepet på norsk jord siden krigen. Og angrepet kom fra en av våre egne. Det har vært hjerteskjærende. Jeg har lest uttallige historier om hvor kaldblodig morderen var og hvordan mange overlevde på mirakuløst vis. Hvordan kommer de seg videre? spør vi oss selv. De overlevende - familiene og vennene til de som mistet sine kjære. Vi ble alle enige om å hjelpe, elske og støtte de i lang tid. Så lenge de trenger det. Det gleder meg. Det er utfordrende for oss å innse i trygge lille Norge hvor politiet ikke bærer våpen og statsministeren går eller sykler til jobb at terror som denne er noe millioner av mennesker verden over møter daglig. At det å løpe for livet er en hverdagshendelse og søvnløse netter normen. Men slik er det altså for våre venner i Burma. Og det er grunnen til at det er så viktig at vi står sammen med de i bønn, i å gi noe av den rikdommen vi har blitt velsignet med, og ta ansvar for å fortelle historien til de som ikke har en stemme. For frie, fullverdige liv for barna i Burma, Sunniva Vikan PARTNERS NORGE Lukk opp din munn for dem som er tause, tal saken for dem som holder på å gå til grunne. ORDSP. 38,10 TAKK GUD AT DU ER VÅR STORE HELBREDER DU KAN LEGE KROPPER OG HJERTER DU KAN LEGE DE SYKE OG DE SØNDERKNUSTE Vi ber for HELBREDELSE for Burma som nasjon. Vi ber om at de lederne i landet som er PREGET AV GRÅDIGHET, korrupsjon, vold, løgner og arroganse. Vi ber om legedom for sårene som er forårsaket av krigen og den pågående konflikten. Vi ber for mødre som skal føde og for barna som skal bli født inn i de etniske områdene i Burma. Beskytt dem i de primitive forholdene de lever under. For mange er døde allerede. For mange har lidd. Send LEGER, SYKEPLEIERE OG JORDMØDRE til de avsidesliggende områdene! Vi ber for barna som risikerer å dø før de fyller fem år. Som alltid er unge barn de mest sårbare i et land i krig. De trenger næringsrik mat, medisiner, leger, rent drikkevann, en trygg plass å bo, myggnetting og andre nødvendigheter for å HOLDE SEG SUNNE OG FRISKE. Gi det til dem Herre! Vi ber for menn, kvinner og barn som er syke men som ikke får medisinsk hjelp Send din OVERNATURLIGE HELBREDELSE inn i jungelen og i landsbyene i Burma. Vi ber for HELSEARBEIDERNE som er utdannet og støttet av Partners. Gi dem mot, visdom, utholdenhet og utstyr til å hjelpe tusenvis av mennesker. Vi ber for staben i Partners som utdanner, utruster og noen ganger går sammen med helsearbeiderne. OPPRETTHOLD dem i arbeidet deres. Vi ber om at du må forsørge alt som Partners trenger for å FORBEDRE helsesystemet i Burma. Vi trenger økonomiske ressurser, mennesker og relasjoner for å greie det. Amen WWW.PARTNERSNORGE.NO 15

Partners Norge Staffeldsgate 4 0133 Oslo info@partnersnorge.no www.partnersnorge.no VI HAR FLYTTET For å bedre hjelpe barna i Burma har vi valgt å flytte vårt kontor til Oslo. Vi ønsker alle hjertelig velkommen til vårt nye kontor i Staffeldtsgate 4, 0133 Oslo. Vår e-post og webadresse er den samme. Steve og Oddny Gumaer som nå begger jobber ved vårt internasjonale kontor vil fortsatt jobbe fra Frosta. For barna i Burma, Partners Norge Send en SMS med "Burma mellomrom beløp til 2377" og redd et barn i Burma i dag