Nr. 1-2012 76. årgang Norges første Fairtradefolkehøgskole Inspirasjonsdager Side 4-11 Rektormøte 2012 Side 12-17 Side 23 NKF på nett: www.folkehogskole.no/nkf
andakt Marit Nesse, lærer Bakketun folkehøgskole innhold Kjenner du Guds gave? «Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.» Joh 4:10 Hvorfor er det så mange som ikke kjenner Guds gave? Det foregår en kamp, ja, en åndelig krigføring, der vi jobber med å dele evangeliet. Den onde vil ikke at vi skal nå inn til elevene med Guds Ord. Han setter opp en svær blokade, og i egen kraft kommer vi ingen vei. Vi må kle oss i Guds fulle rustning (Ef 6,10-20). Men ikke nok med rustningen: Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be til enhver tid, i Ånden! (Ef 6,18). Vekkelse begynner med bønn. En enkel sjels bønn og mange sjeler som samler seg i bønn. Ofte, ja, hver dag. Ber dere sammen på skolen din? Bønn er nøkkelen til alt. Den åpner og lukker de dører Gud ser er nødvendig, og den bryter seg igjennom vår motstanders blokader. Så be. Til en hver tid. Stå ennå sterkere ved å gjøre det sammen! Da vil ennå flere bli kjent med Guds gave og be Ham om å få det levende vann. «Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste.» (Joh. 4,14). Forsidefoto: Bildet er fra elevprosjektet Jesus 2010 på Solborg folkehøgskole. Inspirasjon fra: 1.Kor. 13,12: Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut. FOTO: SOLBORG FOLKEHØGSKOLE Andakt..................................... 2 Redaksjonelt................................. 3 Inspirasjonsdager............................. 4-11 Kommentarer.......................... 7 Elevprosjekt på Solborg folkehøgskole Jesus 2012............................ 8 Om kristenarbeid på Fredly folkehøgskole.... 9 Rektormøte.................................12-17 Det levende ord............................ 12 Sylfest Lomheim: Tale er gull.................. 13 Rektorene i møte med politikere..............14-17 Nytt fra NKF................................. 18 Syng livet-songar............................. 19 Nytt fra IKF.................................. 20 Internasjonalt utvalg.......................... 21 Innspill og utspill.............................22-23 Sjøsprøyt....................................24-25 Plukk og mixx................................ 26 Boknytt.................................... 27 Kalenderen.................................. 27 Vintermotiv................................. 28 Kristen Folkehøgskole Utgitt av Noregs Kristelege Folkehøgskolelag og Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Postadresse: Postboks 420 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Øvre Vollgt. 13, 2.etg, 0158 Oslo Telefon: 22 47 43 00 e-post: ikf@ikf.no NKF på nettet: www.folkehogskole.no/nkf Utgivelse: 8 nr. i året Redaksjonsråd JORUNN TVEIT, Danvik HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre RAGNHILD REINSBERG, Hedmarktoppen MARIT ASHEIM, IKF Grafisk formgiver/trykkeri MacPrint, 1764 Halden Tvedestrand Boktrykkeri Abonnement Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Bladpenger kr 150,- Annonser Bankgiro: 3000 16 00873 Helside: kr 5000,- Halvside: kr 2500,- Pris pr. mm. kr 3,- Halv pris for stillingsannonser Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (leder) HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre REIDUN BORØY, Viken ØRNULF MATHISEN, Danvik ODD ERLING HUNNES, Sunnfjord Informasjonskontor for kristen folkehøgskole (IKF) KJELL KONSTALI, Solborg (leder) ANNE APESLAND, Grenland JAN INGE WIIG-ANDERSEN, Nordhordland SVEIN HARSTEN, Rønningen EDGAR FREDRIKSEN, HØGTUN (leder NKF) Sekretariat TOR GRØNVIK daglig leder, tor@ikf.no MARIT ASHEIM informasjonskonsulent/journalist, marit@ikf.no JOHAN SMIT økonomikonsulent, johan@ikf.no ARVID KOPPERDAL organisasjonskonsulent, arvid@ikf.no HILDE HAUGEN administrasjonssekretær, ikf@ikf.no ODD HADDAL pedagogisk konsulent, odd@ikf.no MARIE BRØVIG ANDERSEN informasjonsrådgiver, marie@ikf.no ARILD BØE, redaktør, arild@ikf.no Ingen grenser redaksjonelt Vinterens kanskje sterkeste tv-program i alle fall her i huset er nok Ingen grenser. I seks uker har vi fulgt 11 funksjonshemmede som har ulike funksjonshemninger på en slik måte at det er alltid noen som kan hjelpe en annen. Alle hadde de også et sterkt ønske om å klare seg selv mest mulig. Men de hadde det samme mål: Å komme på toppen av Snøhetta. Med felles innsats hjelper de hverandre så godt de kan slik at alle kommer til toppen. Selv om den fysiske anstrengelsen og hindrene de må passere på veien er i overkant av hva de selv kan mestre, utstråler det en enorm glede og takknemlighet over å få være med på en slik ekspedisjon. De roser hverandres prestasjoner og gleder seg sammen over de små og store seire og lar seg imponere hva de andre får til. Men de er avhengige av hverandre og må stole på hverandre, som vises gjennom et sterkt tillitsforhold. Og med respekt for hverandres svakhet og styrke, klarer de å gjennomføre turen. Gjennom disse felles anstrengelsene vokser et vennskap og et samhold som knytter deltagerne enda sterkere sammen. Å få se at de når målet toppen av Snøhetta etter 30 dagers slit, var virkelig rørende. Men spørsmålet er om de kunne klart turen uten Lars Monsens deltagelse. I et brev til Lars Monsen skriver universitetslektor ved MF, Idun Strøm Sefland, gjengitt på NRK.no: Du ser med et annet blikk enn de fleste. Det ligner et blikk jeg har møtt før. Et blikk som ser sannhet, og som setter fri. Monsen er radikal i sin måte han møter mennesker på, og denne rå tilnærming i møte med folk utfordrer dem og får de til å ta ansvar for eget liv. Det handler om å se hele mennesket. Han er litt som Jesus, skriver Sefland. Han er der hele tiden, viser vei, veileder, trøster, oppmuntrer og får noen til å hjelpe til der hjelpen trengs, men veien må du gå selv. Det er dette som fascinerer Sefland og som er foranledningen til brevet. Mye av det som foregår i dette programmet, kunne vært tatt ut av en folkehøgskolekatalog. - Fellesskap - Hjelpe hverandre - Glede og takknemlighet over å mestre noe - Tillit og respekt - Vennskap - Gå sammen mot et mål - Frihet - Ansvar for eget liv - Se hele mennesket Det dette programmet sier meg, er at du må ikke, og skal ikke være perfekt for å kunne nå dine mål i livet. Men du må kanskje be om hjelp, gå noen tunge skritt, bære noen vanskelige byrder eller gå litt alene. ARILD BØE NKF på nett: www.folkehogskole.no/nkf KRISTENfolkehøgskole - nr 1 SIDE 2 SIDE 3
Kristen folkehøgskole - visjon og hverdag Inspirasjonsdager else for nødvendigheten av å arbeide med trosformidling går også på å gi en felles plattform å arbeide ut fra. Et tilsvarende kurs ble også arrangert i fjor, på samme sted og til samme tid og med samme konklusjon: «Mer av dette, slik at også andre ansatte på vår skole kan få komme på dette kurset». Flere skoler sendte i år dermed like godt både to og tre deltagere. En skole endatil hele seks. 16 skoler var representert i tillegg til representanter fra styret og sekretariatet. Et senmoderne samfunn Som foredragsholder var Morten Holmqvist invitert. Han er cand. theol og stipendiat på Menighetsfaktultetet (MF) og ressursperson på følgende temaer: Forkynnelse, misjon og kultur, ungdomsteologi og populær kultur. For tiden leder han et 3-årig bachelorprogram om Ungdom, kultur og tro (UKT). Hans tema var «Praksisfellesskapet i teori og praksis». For å kunne si noe om temaet, må man også stille spørsmål om hva praksisfellesskap er og hvordan lærer folkehøyskoleelever kristen kunnskap. Kristen kunnskap er i bevegelse: fortid, nåtid og framtid. Den samfunnsmessige konteksten er viktig, mente han. Det er skjedd store endringer i forhold til religion hvor vi de siste årene har beveget oss fra et industrisamfunn til et senmoderne For å starte med konklusjonen først: Mer av dette! Et kurs om formidling av kristen tro til elevene i folkehøgskolen er kanskje noe av det viktigste for en ansatt på en kristen folkehøgskole. Ungdommene forandrer seg, samfunnet forandrer seg, måten å omgås hverandre forandrer seg. Å TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Kristen Folkehøgskole formidle kristen tro til nye generasjoner er kanskje ett av de mest krevende oppgaver en folkehøgskolelærer har. Hva er utfordrende ved å presentere kristne verdier på vår skole? To skoler, Fredly og Solborg fikk denne utfordringen og presenterte sine opplegg på konferansen. Men realiteten slutter ikke der. Det er stadig tilsig av nye lærere også inn i folkehøgskolen, som ikke nødvendigvis har den bakgrunn og historie som den kristne folkehøgskolen representerer. Så det å skape forstå- Det var godt frammøte med 30 deltagere og hvor 16 skoler var representert på konferansen. KRISTENfolkehøgskole - nr 1 SIDE 4 SIDE 5
INSPIRASJONSDAGER kunnskapssamfunn. Bare de 5-10 siste årene har det skjedd store forskjeller. Holmqvist pekte på noen av stikkordene for det senmoderne: Frihet til å velge, identitet blir et livsstilsprosjekt, forbrukerkultur for å bygge livsstil, globalisering og en surrealistisk kultur. Når det gjelder det senmoderne syn på kirke og religion, trakk Holmqvist fram at religiøse og samfunnsmessige tradisjoner har mye mindre makt en tidligere. Troen kan den enkelte lage selv. Man har et relativistisk og tolerant syn på kirke og religion. Man er åndelig, men ikke religiøs. Morten Holmqvist mente at religion som er under forandring, vil overleve. Man må gripe fatt i praksis, sa han, for synlighet er viktig for at evangeliet skal bli forkynt. NKF arbeider med å styrke arbeidet med skolenes kristne profil, og vurderer blant annet å ansette egen prosjektmedarbeider og lyse ut stipender til forskning på feltet. I den forbindelse er MF aktuell som medspiller i utviklingen av opplegg med fokus på kristent arbeid med dagens ungdom. Evaluering Etter kurset ble deltagerne spurt om hvilket utbytte de hadde hatt av kurset og om forventningene ble oppfylt. Deltagerne fikk et skjema de skulle fylle ut der både forventning og utbytte skulle evalueres på en skala fra 1-5. Resultatet viste at det gjennomgående var meget høy tilfredshet med både kurs og program. Det innslaget det var satt høyest forventning til, var Morten Holmqvists foredrag. Her var det stort samsvar mellom forventning og utbytte. En av øktene var å planlegge kveldens gudstjeneste i grupper der de fikk ulike oppdrag å løse. Denne økten var det ikke store forventninger til, men på utbytteskalaen scoret den meget høyt. Med andre ord, her fikk deltakerne mye mer enn de hadde regnet med. Ingen av programpostene hadde lavere utbytte enn forventningene, noe en vel må tolke som at kurset var meget vellykket. Høyest utbytte hadde verkstedgudstjenesten og skoleinnleggene fra Fredly og Solborg. Her var forventningene også litt høyere enn gjennomsnittet. Forventningene til kurset lå på 72,8 % og når man summer hver enkelt programpost som ble evaluert, lå gjennomsnittlig forventning på 72,9 %. Så her må man si det var et meget stort samsvar. Når det gjelder utbyttet, var tallene henholdsvis 83,2 % og 85,1 %. Så det betyr at enkeltprogrammene scoret litt høyere enn kurset som sådan. Kommentarer Om kurset Nyttig og givende. Lærerikt. Viktig med slike kurs. Å samles og dele er viktig for videre arbeid på skolen. Ideer og tanker rundt kristent arbeid. Fin balanse mellom teori og praksis. Teoretiske modeller gav hjelp til mer målrettede praktiske diskusjoner. Bra metode der alle var aktive. Om progammet Skyhøy kvalitet over foredraget til Morten Holmqvist. Morten var kjempeflink. Fin blanding med teori og praksiserfaring. Flott gudstjeneste. Særs fin verkstedgudstjeneste. Verkstedgudstjeneste var en utrolig fin opplevelse. Verkstedgudstjeneste var kjempekoselig og veldig bra. Gode innspill fra skolene. Positivt med deling av erfaring fra ulike folkehøgskoler i mindre grupper. Skolenes presentasjon veldig interessant. Konkrete og nyttige tips fra skolene. Om utbytte Mer utbytte enn forventet og mer konkret enn forventet. Var usikker på planleggingsøkta, men den ble bra. Altfor kort tid. Mer av skolenes erfaringer og mer av dette kurset. Savner Savner mer tid til erfaringsdeling. Kunne gjort så mye mer når det gjelder erfaringsdeling. Savner enda mer om hvilke muligheter dagens ungdomskultur gir oss. Kan være mer praksisutveksling og fokus på egenutvikling. Ikke så bra Dårlig lyd i kirken. Kunne ikke oppfatte det som ble sagt. Praksis-fellesskap, gruppearbeid kunne vært sløyfet. Kanskje mer tid til å jobbe i grupper med kollegaer fra samme skole. Tendenser til svartmaling av samtiden i noen innlegg. Om fortsettelsen En viktig inspirasjon som bare må forstette. Spent på videre utvikling. Ser fram til neste samling. Kommer gjerne igjen. Dette var spennende. Besøk på skolene er viktig. Få opp en database med praktiske råd om hvordan man skal drive kristent arbeid på folkehøgskolen. Sum Flott kurs. Fine omgivelser. God mat. Morten Holmqvist fra Menighetsfakultetet foreleste om ungdom, kultur og tro. Et av gruppearbeidene var en planleggingsøkt for "verkstedgudstjenesten" senere på kvelden. På bildet: Inger Helen Sunnset Pederstad, Fredly, Magny Barmen, Fredly, Marie Brøvig Andersen, IKF, Leon Haugsbø, Sunnfjord/NKF, Tor Gunnar Stokstad, Molde, Edgar Fredriksen, Høgtun/NKF. KRISTENfolkehøgskole - nr 1 SIDE 6 SIDE 7
INSPIRASJONSDAGER Elevprosjekt på Solborg folkehøgskole Jesus 2012 Du stusser kanskje på tittelen, Jesus 2012. Ikke noe dommedagsprofeti, ikke noe Jesus-figur anno 2012, men kort og godt et prosjekt der elever skal reflektere over sitt forhold til Jesus enten de er kristne eller ikke. S TEKST: HANS PETTER NORDAL Solborg folkehøgskole iden høsten 2000 har Solborg folkehøgskole i Stavanger hatt et årlig prosjekt der alle elevene skal sette av tid til å tenke over hvem Jesus er for dem. Alle har vi gjort oss opp en mening om Jesus og Gud, enten vi kaller oss kristne eller ikke. Disse refleksjonene av tro og tvil skal hver elev dvele over og arbeide med i grupper de selv velger. De kan lage film, billedserier, kunstverk i form av tegning, maling, keramikk, dikt, essay, sang, musikk, dans, drama m.m. Og alt skal til slutt munne ut i en felles presentasjon og forestilling. Bilder og tekst i denne artikkelen er eksempler fra tidligere prosjekt. - Dette er bra, flott at vi får tid til å jobbe med mange dype spørsmål og tanker, sier en på skriveverkstedet som kaller seg mer tvilende enn troende. - Det beste med dette prosjektet er at vi kan sette ord på våre følelser, men jeg vet ikke om jeg tør å dele de med andre, sier en annen. Tankevekkende utfordringer I løpet av de to ukene elevene har til disposisjon til dette prosjektet prøver vi å sette av tid til samtale med hver elev om det de har jobbet med. De skal få utdype mer hvorfor de har valgt å lage sin presentasjon på den måten de har gjort. Det som ofte går igjen i samtalene er at mange synes det er vanskelig å tro på en Gud når det er så mye elendighet i verden. Hvorfor er ikke Gud synlig og griper mer inn? Vi lever også i en pluralistisk verden der vi står overfor mange trosretninger som har de samme verdier og holdninger som kristendommen presenterer, hvorfor skal vi da velge kristendommen? Vi møter også elever som ikke ser noe vits med en ha en Gud å tro på. Vi har det materielt sett utrolig godt, hva skal vi da med Gud? Vi lever i en tidsalder der det er et hav av forlokkende og mer spennende tilbud enn det kirken og kristne samlinger kan oppdrive, hvorfor velge «sånne kjedelige greier»? Vi møter en nytekultur der det skal leves «Her og nå», der «Egoet» er i fokus og hvor Gud, moral og grenser viskes ut. «Gud og Jesus er jo bare en lang festbrems!» Og her noen andre refleksjoner i kortform: Tror på det vitenskapelige for det kan bevises. Tror på mennesket selv, tilfeldigheter i livet og evolusjonen, ikke en Gud. Kjetil Lindfjell Sætre og Hans Petter Nordal snakket om utfordringene ved å presentere kristne verdier på Solborg folkehøgskole. FOTO: ARILD BØE Tror på ingenting, men Solborg-året har fått meg til å tenke. Tror mennesker selv har skapt Gud, så de trenger noe å tro på utenom seg selv. Tror på kjærligheten, men ikke at Gud er kjærlighet. Tror på Gud og Jesus, men ikke at Jesus er Guds sønn. Spørsmålet mitt er; Hvorfor har så mange et så helt annerledes syn på kristendom enn det jeg har? Hvordan har de fått et slikt syn? Hva har de blitt presentert? Hvordan markedsfører vi troen vår? Utfordringene står i kø og vi må møte de med entusiasme og engasjement. Jeg tror de kristne folkehøgskolene lykkes i stor grad med å presentere kristne verdier og holdninger, men lykkes vi med å presentere vår kristne tro? Her ligger utfordringen. Spennende. Vi har en viktig jobb å gjøre. Respekt og toleranse Hvordan skal vi så presentere Jesus og evangeliet for våre elever? Om nødvendig med ord. Elevene leser oss som en åpen bok. Det handler om liv og lære. Vise Jesu nestekjærlighet og lære i praksis. Vi må være ekte og ærlige i vår kommunikasjon. Og det viktigste av alt, vi må starte en prosess i oss selv. Selv leve nær til Gud. Sette av tid til Gud. Og skape et godt kristent fellesskap med kollegaer på jobb. Be for hverandre og med hverandre. Skape en trygghet i det vi formidler. Tørre å være tydelige, men samtidig vise respekt og toleranse overfor andres trossyn. Tørre å ta opp temaer som ikke klør i øret og som folk synes er vanskelige å prate om. Så oppfordringen er klar: Bruk den unike muligheten du har til å formidle et fantastisk budskap. Lykke til! I forbindelse med Jesus 2010 skrev undertegnede et dikt som åpnet prosjektet dette året: Jesus 2010, hva skal vi si? To uker med tankespinneri for å få en samtale på gli. Jesus 2010 - skal gi oss litt ti til å lage drama, kunst, skrive sang og poesi. Eller uttrykke tanker med bilder, film og maleri. Jesus 2010 - du tenker kanskje fri, men mange bruker også ti på å grave dypt i sjela si. Hvem er nå denne Jesus Krist? En legende, en Gud, en moralist? Eller en som tenner din åndelige gnist når en lengsel sniker seg inn sånn ubevisst? Hva er tvil? Hva er tro? Hva skaper en indre ro? Hva vil i mitt hjerte bo? Hva må til for å skape en bro mellom meg og Jesus, oss to? Ja, for troen er en personlig sak i en verden jeg føler meg liten og svak. Trenger jeg en kraft som gir meg nye tak og en trygghet jeg kan skjule meg bak? Intellektet spør etter troens bevis, men er ikke tro og nåde noe som gis? Og belønnes med en evighetspris? Hvis svaret er JA, hva har jeg da å tape på å tro på en Gud som ville skape en Frelser som bare elsker meg inn i døden. Det er dette Jesus ønsker; Hjertenøden! Hvorfor Gud? Hvorfor er media fulle av dramatiske titler? Hvorfor skapte DU Behring Breivik og Hitler? Hvorfor hører vi om lidelser og nød, og at mennesker får en altfor tidlig død? Hvorfor tillater DU krig og urett på vår jord? Det er ikke forenlig med dine kjærlige ord. Hvorfor gjør DU ikke noe med det onde? Hvorfor tillater DU alt det vonde? Hvorfor gjør DU det så vanskelig å tro? Hvorfor må vi streve med vår indre ro? Hvorfor bygger DU ikke en synligere bro som gjør det lettere for oss mennesker å tro? Hvorfor påfører DU livet så mye smerte? Hvorfor må jeg streve for å få et rent hjerte? Hvorfor er det så vanskelig å be? Hvorfor kan DU ikke lære oss å se? Hvorfor ga du meg livet? Takker jeg JA til initiativet; At DU gikk i døden for meg, et bevis på evighetens vei? Hvorfor må jeg være en kristen? Hva er oppskriften? Når er fristen? Hva med livet etter jeg ligger i kisten? KRISTENfolkehøgskole - nr 1 SIDE 8 SIDE 9
INSPIRASJONSDAGER Om kristenarbeid på Fredly folkehøgskole Hva er utfordrende ved å presentere kristne verdier på vår skole? På NKFs pedagogiske konferanse Kristen folkehøgskole - praksisfellesskapet 9.-10. januar 2012 ble vi ved Fredly Folkehøgskole utfordret på å si noe om hva som er utfordrende ved å presentere kristne verdier på vår skole. TEKST: INGER HELEN SUNNSET PEDERSTAD OG MAGNY BARMEN Lærere Fredly folkehøgskole F ør vi svarer på spørsmålet vil vi si litt om rammene vi har på skolen. Fredly Folkehøgskole ligger i Sør- Trøndelag og har 132 elever. I den grad vi i det hele tatt kan si noe om hvem som er kristne, så oppfatter vi det slik at største delen av elevflokken har relativt lite kjennskap til kristen tro og aktiviteter. Mange elever er konfirmert og synes at det kan være fint med Gud og Jesus og sånn, men det har lite eller ingen konsekvens for livet deres. Dette er noe av kristenarbeidet vi har ved Fredly: Morgensamlinger: For alle. Som de fleste folkehøgskolene har også vi morgensamling. Her kommer det små drypp av kristen tro og lære. Leir: Frivillig. To ganger i året reiser de som vil av elevene på leir. Her har vi med en person utenfra som har bibelundervisning og andakt. Vi er borte fra skolen en natt, i underkant av ett døgn. Samtalegruppe: Frivillig. Annenhver mandag er grupper på 6-8 elever samlet og har samtaler om tro, livet og det som opptar oss. Gjerne hjemme hos en lærer. Stippe-gruppe: Stippene har egen samtalegruppe. I denne gruppen blir stippene mer utfordret på tanker rundt tro enn i elevgruppene. Korssamlinger: Annenhver mandag er det Korssamling. Her er det blant annet sang, andakt, bønnevandring, forbønn og lystenning. Dette ledes av lærere og stipper. Salem i Trondheim: Salem har et godt og stort studentarbeid i Trondheim. Vi legger til rette for mulighet til å delta på lørdagsmøtene når det ikke er elevkveld på skolen. Dette er et tilbud spesielt for å ivareta de elevene som er kristne. Så til spørsmålet: Hva er utfordrende ved å presentere kristne verdier på vår skole? Vi opplever at det å formidle kristne verdier ikke er så utfordrende og at det skjer ganske naturlig. Da tenker vi på kristne verdier som for eksempel omsorg, medmenneskelighet, synge bordvers og andre kristne sanger. Vi formidler gjennom det livet vi lever. Elevene gjennomskuer oss hvis ikke teori stemmer med praksis. Det er viktig med ærlighet og troverdighet. Å formidle kristen tro er derimot utfordrende. Noen av utfordringene er: Vi ønsker ikke å skremme noen, men samtidig være tydelige. Noen ganger lurer vi på om vi er for utydelige. Har de forstått hva dette egentlig gjelder eller pakker vi budskapet for mye inn? Tro er i dag en privatsak og vi ønsker å trå varsomt. Men vi tror vi gjerne kan bli tøffere og utfordre elevene mer direkte. Inger Helen Sunnset Pederstad og Magny Barmen. På Inspirasjonskonferansen var det verkstedgudstjeneste i Nikolai-kirken, som er en av søsterkirkene på Gran. Å ta vare på de få elevene som er kristne, støtte dem og gi dem vekst. Hvorfor trenger ungdommene Jesus? Noe av utfordringen er å formidle Jesus til noen som ikke vet/ forstår hvorfor de trenger Jesus. Elevene har ofte det meste av det de trenger materielt sett, og på den måten har de det bra som de har det. Noen kan nok tro litt, men det skal helst ikke få noen konsekvenser i livet til den enkelte. Så hvordan få dem til å forstå at et personlig liv med Jesus gir et rikt liv? At de trenger Jesus? Så hva har de egentlig fått med seg av kristen tro når året er slutt. Å ha en slags måling eller statistikk kan være vanskelig på dette området. Vi vet lite om hvor mange som oppsøker kristne miljøer når de er ferdige som elever hos oss. Det vi ser er at gjennom året kommer flere og flere elever på korssamlingene. Når vi har elevtreff/volleyballhelg for de tidligere elevene, så er korssamlingsrommet overfylt. Da får vi også mange kommentarer om at det er noe på Fredly. Her er det en fred, en godhet, en trygghet, her kan de være seg selv, det er noe i veggene og skuldrene senker seg når de kommer inn på skoleplassen.. Så kanskje har vi lykkes med noe? KRISTENfolkehøgskole - nr 1 SIDE 10 SIDE 11
REKTORMØTE 2012 Det levende ord Rektormøtet 2012 ble avholdt på Rica Nidelven Hotell i Trondheim. Å TEKST: ARILD BØE Redaktør Kristen Folkehøgskole rets rektormøte var lagt til Rica Nidelven Hotell i Trondheim. Som vanlig har rektormøtet meget god oppslutning, men så er jo dette møtet ett av de viktigste i folkehøgskolesammenheng. På programmet vises det ikke minst ved hvem som er invitert som foredragsholdere. Dette er også en samling som politikerne prioriterer, og i de fleste tilfeller kommer statsråden, eller kanskje en statssekretær til åpningsdagen. Statsministeren er også blitt invitert. I år kom ingen av dem, men siste dag var avsatt til en politikerdebatt og der stilte alle partier opp, bortsett fra Senterpartiet som brått måtte melde avbud. Ellers var Michael Tetzschner, Sylfest Lomheim, folkehøgskolefolk fra Sverige og Danmark i tillegg til flere andre til stede. To meget beslektede temaer på konferansen var Dannelse og Allmenndanning med foredrag av Michael Tetzschner og innlegg fra representanter fra Norge, Sverige og Danmark. Disse temaene vil bli tatt omtalt i et senere nummer av Kristen Folkehøgskole. Edgar Fredriksen, leder av Folkehøgskolerådet, åpnet konferansen med et ønske om større dynamikk i skolelandskapet. Vi har de senere år opplevd at skoler har måttet stenge, FOTO: ØYVIND KRABBERØD, FOLKEHØGSKOLEN men vi har også en lang liste av nye søkere som vil opprette nye skoler. Totalt sett ser vi at elevtallet i folkehøgskolen øker, men vi får ingen flere skoler. I Danmark er dynamikken mye større, skoler forsvinner, men det kommer også nye skoler. Han berørte også prosjektet Ny Giv og viste til at dette skal tas opp i en senere debatt. - Nytt i folkehøgskolen er at det er blitt utarbeidet en forskningsrapport om betydningen av et folkehøgskoleår. Vi er meget glad for at vi har fått til dette og også fått mye ros for å ha fått til forskning, men vi er usikre på hvordan vi skal komme videre, sa Fredriksen. - Samarbeidet mellom NF og NKF er nå absolutt inne i en meget god fase. Med forståelse og respekt for hveran- dres egenart kan man øke kraften i fellesskapet. Fredriksen gledet seg til den politiske debatten senere i kurset og håpet at folkehøgskolen kunne komme i god dialog med politikerne, slik at de tar ansvar for det de har vedtatt. Elevstipendiater Bruken av elevstipendiater - eller 2.-årselever som de også blir kalt - i folkehøgskolen har økt den siste tiden. Men bruken av stipendiatene varierer veldig fra skole til skole. Dette er et forhold man i folkehøgskolen ønsker å gripe fatt i, slik at forståelsen rundt begrepet elevtipendiat blir likt tolket. Det er mange fordeler for både elevene og skolene med slike stipendiater som vanligvis er tidligere elver, gjerne fra året før. I den kristne folkehøgskolen ligger snittet på rundt sju stipendiater på hver skole. Stipendiatene er innskrevet som elever, og de får undervisning som andre elever. Pedagogisk kan de prøve seg som assistenter både når det gjelder undervisning og sosialpedagogisk arbeid. Dette vil fint gå inn i en ledertreningsopplæring, men skolene må være oppmerksomme slik at stipendiatene ikke går ut over statusen som elever og overtar ansvar som lærere eller andre ansatte har. I en pedagogisk avhandling om elevstipendiater, skrevet av Kristian Abelsen, sier han at noen skoler har gjort seg avhengige av ordningen med elever som miljøarbeidere. For øvrig legger Abelsen fram et forslag til læringsopplegg for slike elever. Det er særlig ordninger for godtgjøring for fri kost og losji, og lommepenger man ønsker å se på, samt hvilke praktiske oppgaver som vil være naturlige. Stipendiatene har ofte et visst ansvar for sosialpedagogisk tiltak på skolen. Noen deltar i undervisning, planlegging av elevkvelder, leder måltider og er med på tilsyn. Fra skolens side er det ordninger for oppfølging, veiledning og undervisning for stipendiatene. Skolene understreker sterkt at det verken er ønskelig eller tiltenkt å bruke elever for å lette arbeidssituasjonen for de ansatte. Sylfest Lomheim Tale er gull TEKST: ARILD BØE Redaktør Kristen Folkehøgskole Det her vært tradisjon på rektormøtene å invitere en kjendis, gjerne innen kultur og underholdning eller personer som har satt sitt preg på den offentlige debatt. I år var Sylfest Lomheim, mest kjent som direktør i Språkrådet og programleder i radioprogrammet Språkteigen i NRK, invitert. At han har bakgrunn fra Sportsrevyen og politikken, ikke minst statssekretær i regjeringen Jagland har kanskje også noen fått med seg. I fjor utgav han en bok kalt: Tale er gull. Dette var også tittelen på hans foredrag på rektormøtet. Han poengterte at Tale er gull handler ikke om språk, men om mennesker, og ganske naturlig startet han med å snakke om skole, studenter og undervisning. - Jeg har tre stikkord, sa han: Ferske avisoppslag, Jesus og Tyske studenter. Tyske studenter De som har hørt på Lomheims programmer i radio, vet jo at han er en språkets mann, og at han er opptatt av hva som skjer når mennesker snakker sammen. Etter et foredrag han hadde for tyske studenter, ble han takket fordi han kun snakket, ikke noe power point, ikke noe papirer, kun muntlig formidling. Jeg er her for å snakke til dere, sa han. Dere ser så mye på skjermer og i bøker at nå skal dere på møte et snakkende menneske. - Det skjer mye dramatisk i skolen, sa Lomheim og siterte Grundtvig: I skolen skal man trede varsomt - ti der blir mennesker til. - Vi lever nå i informasjonssamfunnet, der Internett har tatt sin plass. I Korea kan du møte robotlærere. Det for- Sylfest Lomheim. FOTO: ØYVIND KRABBERØD, FOLKEHØGSKOLEN KRISTENfolkehøgskole - nr 1 SIDE 12 SIDE 13
REKTORMØTE 2012 skes også på morgendagens klasserom som vil være uten lærer, fortalte han. - Undervisningen blir derfor koblet til teknologien som gir stor fleksibilitet, men hva med kvaliteten? Og hva med det levende ord, møtet mellom mennesker, var Lomheims bekymring. - Ingenting kan sammenlignes med den fysiske forelesning. På Blitz-huset i Oslo står det skrevet: Actions speaks louder then words. Og som Per Egil Hegge kommenterte: Hvorfor skriver de da? - Talen står over ordet. Hva med å ha fastlegekontakt på nett, undret Lomheim og slo fast at en krisesamtale kan redde liv. Jesus Så kom Lomheim over på sitt neste tema: Jesus. - På Jesu tid var det ingen skriftkultur, sa Lomheim. - All kommunikasjon var muntlig. Jesus var en stor snakker, sa han. - Jesus brydde seg ikke så mye om å skrive. Han hadde en gjerning å gjøre og en tilmålt tid. Dessuten var det det levende ord som betydde noe. Lomheim viste til Bergprekenen, der Matteus avslutter Bergprekenens siste kapitlet med: Då Jesus hadde fullført denne talen, var folket fulle av undring over læra hans. For han lærte dei med myndig tale og ikkje som deira skriftlærde. Ferske avisoppslag Lomheims siste tema var "Ferske avisoppslag" som dreide seg mest om Sosiale og usosiale medier - som også var undertittelen på hans foredrag. Igjen viste han til boka si der han går i forsvar for talen og dermed i angrep på alt det som ødelegger denne. - Utviklingen vi er inne i er ikke tilfeldig, hevdet Lomheim. - Utviklingen skjer fordi noen er tjent med det. Det skjer så glupt at ingen protesterer på å bruke penger, vi kaller det teknokapitalisme. - Å kalle skjermkontakt for sosial kontakt, mente Lomheim var en omdefinering av ordet sosial. Det er å ta ordet i bruk med nye meninger. Du sitter alene i sofaen, har teknisk kontakt med andre, men det er ikke sosialt. Å være sosial, er å være fysisk sammen med andre mennesker. - Stortinget vedtok 2005 at Norge skulle bli best i verden når det gjelder bruk av pc i skolen. Det ble oppfylt i 2008, men samtidig har nivået gått ned. Bruk av nett i skolen tar 50 prosent av tiden. Og når samtale med elevene foregår på facebook, gjør man lærerens fysiske tilstedeværelse unødvendig. I Tyskland kaster de ut datamaskinene. De ønsker ikke la teknologien styre. Mennesket må styre maskinene, ellers styrer maskinene menneskene, understreket Sylfest Lomheim. Stemmebruk Menneskets historiske suksess er språket. Neandertalene kunne ikke tale. Utviklingen av taleorganet sammen med en stor hjerne skiller oss fysisk fra dyrene. - Det essensielle for mennesket er å snakke og taleevnen eksploderer de første 4-5 år. Unger kan lære språk på kort tid. Vi er altså genetisk programmert til å snakke, sa Lomheim. - I tiden etter terrorangrepet 22. juli, ble det holdt mange minnesamvær hvor statsministeren var en selvskreven aktør. Bare det å høre statsminister tale, var en stor trøst i seg selv. Ingen av Stoltenbergs taler kom ut på Internett, han var der og talte med de sørgende og pårørende. Han holdt sine taler muntlig, han snakket rolig og han snakket tydelig, for bruken av stemmen er viktig. Vi kom til et stemmeskifte der statsministeren satte standarden, sa Lomheim. Det er derfor viktig hvordan man snakker. Politikere forandrer stemmen, fordi når du har et budskap må det være klart og tydelig. Legg stemmen ned i et lavere leie og finn punktet der stemmen hviler. Det er tre former for å samtale: Monolog, dialog og intralog- altså snakke med seg selv (men da helst uten å bruke stemme!) Jeg har hatt mange gode samtaler med meg selv, sa han. - Stemme er helse. Korsang burde vært på helsebudsjettet. Folk som synger i kor er mindre utsatt for depresjon. Syng sammen med andre, var Lomheims oppfordring til slutt. Rektorene i møte med politikere Det er ikke de store ord som mangler når politikerne skal forsøke å beskrive sitt partis forhold til folkehøgskolen. Dette skoleslaget har levd side om side med det offentlige skolesystem i 150 år i Norge. Men fremdeles er situasjonen den at til tross for både stortingsmeldinger og gode løfter, må folkehøgskolen hvert år kjempe for å opprettholde sin økonomiske status i den politiske hverdag. D TEKST: ARILD BØE Redaktør Kristen Folkehøgskole ette er faktisk et forhold som gjentar seg hvert år. Som det ble påpekt fra Folkehøgskolerådet, hadde regjeringen ved årets statsbudsjett valgt å se bort fra elevtallsutviklingen når støtten til folkehøgskolen skulle beregnes. Daglig leder i NKF/IKF Tor Grønvik. FOTO: ARKIV Dette betydde i virkeligheten et reelt kutt på 14 millioner kroner. I Grundtvigs ånd Siste dag på konferansen var det lagt opp til en politikerdebatt med noen av de mest profilerte politikerne for hvert sitt parti. At vekkelsens tid ikke er forbi, kunne man få et glimt av på dette møtet. Det var tydelig at Grundtvigs ånd var til stede, denne gang representert ved en av hans disipler, Tor Grønvik, daglig leder i Noregs Kristelege Folkehøgskolelag. Han holdt en engasjerende tale om folkehøgskolens tilblivelse, vekst og betydning, og det på en slik måte at man kunne tro at politikerne var blitt omvendt på dette møtet. Det var så overbevisende at alle ville være med på lovprisningen. At Dagrun Eriksen fra Krf var tydeligst i sitt innlegg, overrasket kanskje ikke så mange. Men det de andre partiene sa i ord, var tydelig språk om at folkehøgskolens rolle var av største betydning, særlig når det gjelder å ta ungdom på alvor. Innlegg fra politikerne - Vennskap er det mest nyttige som finns for god helse, sa Bård Vegard Solhjell, SV. Samhold og solidaritet er nyttig for et samfunn og det som driver samfunnet framover. Dette er verdier som folkehøgskolen kan formidle og som gjør skoleslaget unikt. Dagrun Eriksen, Krf kom først med en anklage til regjeringen som ikke har villet godkjenne søknadene fra de som vil starte nye folkehøgskoler. - Folkehøgskole er viktig, sa hun. - Menneskelig utvikling kan ikke måles med en karakterbok. Folkehøgskolen er et skoleslag som Dagrun Eriksen, Krf. utfordrer samfunnet og har en selvstendig tyngde. Mange endrer karrierevalg gjennom å bli utfordret i folkehøgskolen. Stine Renate Håheim, Ap, kom inn Bård Vegard Solhjell, SV og Elisabeth Aspaker, H. FOTO: ØYVIND KRABBERØD, FOLKEHØGSKOLEN på den betydning folkehøgskolen har i forbindelse med frafallselever i den videregående skole. - Folkehøgskolen gir livskompetanse og ser muligheter der andre ser problemer, sa hun. FOTO: ØYVIND KRABBERØD, FOLKEHØGSKOLEN KRISTENfolkehøgskole - nr 1 SIDE 14 SIDE 15
REKTORMØTE 2012 i folkehøgskolen med noen ideer eller problemer. Folkehøgskolen er et fritt skoleslag, og denne friheten må det ikke rokkes ved. Da er man ikke folkehøgskole lenger, mente de. Spørsmål er ikke om folkehøgskolen skal ta imot drop-outs, men hvordan man best mulig kan legge til rette for dem. Et sommerkurs er ikke så veldig god løsning for skoletrøtte elever. Får vi midler, vil vi starte opp med lange kurs, på våre premisser, slik at de også kan få et godkjent skoleår, ble det sagt. Politikerne så også problemet med at skolene møter stadig flere ungdommer med tung ballast. I det perspektivet er det viktig at folkehøgskolen ikke må redusere på voksenkontakten. Skoleslaget må beholde sitt særpreg, slik at ikke politikerne bruker folkehøgskolen instrumentelt. Flere folkehøgskoler er lagt ned de siste årene, og svært få nye er kommet til. Et spørsmål til politikerne var hva de vil gjøre for å bedre situasjonen for folkehøgskolen, slik at antallet igjen kan øke. Solhjell kommenterte ønsket om flere folkehøgskoler. Han var først og fremst tydelig på at vi må utvikle kvaliteten på de eksisterende skolene. Han var også opptatt av at det må forskes mer i folkehøgskolen. Det er for lite forskningsbasert materiale om folkehøgskolen. Fremskrittspartiet kunne være med på å støtte opprettelsen av nye skoler. Dette er det beste tilbudet for de som ikke ønsker å gå rett inn på videregående skole. Da representanten ble møtt med partiets tidligere uttalelser om folkehøgskolen, svarte hun at det må være lov å forandre mening etter å ha satt seg inn i en sak. I politikernes avslutningsrunde ble det blant annet sagt at vi må bli flinkere til å kommunisere alle de positive effektene som folkehøgskolen representerer. Det er viktig å forklare nyttegrunnlaget i folkehøgskolen, sa Solhjell og la til at den viktigste veksten er oppveksten. Venstre understreket at de vil også bli enda tydeligere på sin satsing på folkehøgskolen. - Jeg har ennå ikke møtt en politiker som ikke er blitt superhekta etter et møte med folkehøgskolen, kommenterte Dagrun Eriksen. Bård Vegard Solhjell likte godt utformingen og plasseringen av stoler i salen hvor han fikk være i sentrum. FOTO: ØYVIND KRABBERØD, FOLKEHØGSKOLEN - Politikere bør få med seg det positive som skjer i folkehøgskolen. Med begeistring fortalte hun at hun også melder seg inn i fanklubben. - Venstre har alltid vært en forkjemper for folkehøgskolen opp gjennom tidene, sa Ina Roll Spinnanger, V. - Der mange mister lysten til skole, kan folkehøgskolen hjelpe de på vei og være en viktig arena for videre utdanning og et viktig pusterom for skoletrøtte. Det er viktig at det offentlige ser behovet og at bevilgningene er tilstrekkelige. Venstre vil arbeide for å opprette nye skoler samt å bevare de eksisterende så de han gode livsvilkår, sa Roll Spinnanger. - Folkehøgskolen står sterkt i utdanningsbildet fordi dere står på et grunnlag som går på utvikling av hele mennesket, sa Bente Thorsen, Frp. Skolen er viktig for elever som er i tvil, og slik at de som faller utenfor systemet også har et tilbud. Hun kom inn på at folkehøgskolen har også betydning for lokalsamfunnet, fordi mange små samfunn nyter godt av skolens tilstedeværelse, både som Advokat Bjørn Bråthen orienterte om bruk av personale i forbindelse med sosialpedagogisk arbeid. "Hva sier loven?" var hans utgangspunkt. FOTO: ØYVIND KRABBERØD, FOLKEHØGSKOLEN arbeidsplass og at de kan være vandrerhjem om sommeren. Elisabeth Aspaker, H, fortalte at det i Stortinget ikke er uenighet om folkehøgskolens betydning. Mange leter etter løsninger som folkehøgskolen allerede sitter på. Folkehøgskolen er god til å fange trender. Hun hadde fire momenter på m som hun mente var viktig: Mangfold. Folkehøgskolen er en viktig del av utdanningsmangfoldet, er ikke A4-skoler, men skole for hode og hjerte. Mening. Dyrke sine interesser, arbeide med det en mener er verdifullt. Modning. Det er tøft å ta viktige beslutninger, mange nye horisonter skal oppdages. Motivasjon. Gir drop-out-elever en time-out for å gjenvinne balansen og komme seg videre. Debatt Fra deltagerne ble det kommentert at mange skoler var usikre på den modellen som nå ble brukt om dropouts. Det er ikke bare å kjøpe seg inn Ny Giv Hvordan møter vi dagens ungdom? Prosenttallet av frafallselever i den videregående skolen er stor. Hele 30 % av elevene har ikke fullført videregående skole. Det koster samfunnet 900 000 kroner for hver enkelt elev som ikke fullfører videregående skole. Regjeringens svar på dette er prosjektet Ny Giv. Hva er grunnen til elevens frafall? I hovedsak pekes det på at de er faglig svake, de har valgt feil og de kommer fra miljøer med vanskelig sosial bakgrunn. Folkehøgskolene er ett av tiltakene som regjeringen ønsker å bruke i denne sammenheng, gjennom et motivasjonstilbud. Ordningen som til nå har vært praktisert, er sommerkurs på et par uker. Dette har vist seg å fungere meget bra på mange steder, mens andre steder var det praktisk umulig å komme i gang med kurset. Men det var klart at de midler som var avsatt til folkehøgskoletiltakene, ikke er tilstrekkelige for å kunne gi et fullverdig tilbud. Slik det er nå, er det kun midler til én skole per fylke. Elevene bruker folkehøgskole til blant annet å gi seg tid til å vurdere sine utdanningsvalg. Det viser seg at 30-40 % av elevene gjør andre utdanningsvalg etter folkehøgskolen. To skoler avla rapport om sin erfaring fra sommerkursene. De fortalte at det er tydelig at det skjer en forandring hos elevene, selv på denne korte tiden. En skole kunne rapportere at en elev måtte hentes i bilen ved ankomst til kurset. Når kurset var slutt, måtte foreldrene inn i peisestua og hente gutten hjem. En annen skole rapporterte at alle deres Ny Giv-elever nå er i videregående opplæring. Vi kan ikke gjøre undere på to uker, men gi dem en pekepinn på muligheter videre i livet, ble det sagt. Det var også de som mente at dette skal folkehøgskolen ikke drive på med, for det er første skrittet mot oppdragsdrivende folkehøgskole. Vår oppgave er ikke å hjelpe myndighetene med å ta inn elever som faller utenfor videregående skole. Skal folkehøgskolen bidra her må kursene gjennomføres på folkehøgskolens premisser. Vi skal drive med det vi kan for å gjøre dem til gagns mennesker. Dannelse, samtale og sosialpedagogikk. Vi må få dem inn på skolen og ikke inn på korte sommerkurs, ble det hevdet. Men det var også de som mente at det skulle bare mangle at vi ikke stiller opp når vi blir bedt om det. Det er flaut å si nei. Vi skal være glad for hver ungdom som blir motivert til utdanning. Vi må ikke være opptatt av å ha bare de perfekte elevene. Daglig leder i NKF/IKF, Tor Grønvik ønsket å belyse endringen som har skjedd når det gjelder aldersgrensene i folkehøgskolen. - Gjennomsnittsalderen i folkehøgskolen har steget år for år, sa han. - Studentene var i mindretall for noen år siden. Hvem har bestemt at de unge elevene skal fases ut? Nå er det en liten prosent igjen med unge elever. Skolene kunne fange opp disse elevene tidligere. Folkehøgskolen er ikke alternativ for unge elever lenger, understreket Grønvik. TEKST: ARILD BØE Redaktør Kristen Folkehøgskole KRISTENfolkehøgskole - nr 1 SIDE 16 SIDE 17
Nytt fra -songar NKF-landsmøtet i 2012 Inspirasjonskveld om Hans Nielsen Hauge Landsmøteprogrammet begynner å ta form. Den første kvelden under årets NKF-landsmøte på Haugetun Folkehøyskole 29. mai 1. juni blir det «Haugekveld» ved Sigbjørn Ravnåsen (bilde), lederen i det norske Haugeinstituttet. Vaktmesterkurs på Sunnmøre folkehøgskule 19.-20. mars Kurset ble omtalt i forrige nummer av bladet. Nå er programmet klart, og vi håper mange vaktmestere/vedlikeholds ansatte melder seg på det vi tror blir et godt faglig kurs! Program og påmelding finnes på NKFs nettsted: www.folkheogskole.no/nkf. Godt i gang med vervekampanje NKF har ganske mange medlemmer på en god del av de kristne folkehøgskolene. Det er likevel satt i gang en vervekampanje for å få enda flere! NKF-medlemmer utfordres til å verve ansatte på sin egen skole. Vervekampanjen finner sted i perioden 1. januar 1. april 2012. Det er lagt opp til premiering både for den som verver nye medlemmer og for den som lar seg verve. Den enkelte verver får et gavekort på bøker til en verdi av kr. 300 for hver person vedkommende verver. Gavekortet kan brukes i nesten alle landets bokhandler. Den som lar seg verve/melder seg inn i løpet av kampanjeperioden, får et tilsvarende gavekort på bøker til en verdi av kr. 300. Innmeldingene begynte å komme fra midten av januar. Vi håper vervekampanjen skaffer NKF mange nye medlemmer! NKF-sekretariatet ønsker innspill til ny handlingsplan Alle medlemmer og lokallag har fått en utfordring om å komme med innspill og forslag til ny handlingsplan for NKF for perioden 2012-2013. Vi håper mange på «grasrota» benytter denne anledningen til å påvirke organisasjonens fremtidige prioriteringer. Yrkesetikk i skolehverdagen Under NKF-landsmøtet i 2011 vedtok årsmøtet i NKF et yrkesetisk ideal både for IKV-personale og for lærere på en kristen folkehøgskole. Det ble også vedtatt «å fremme dette for skolens ledelse». Det er ikke bare i folkehøgskolen man er opptatt av yrkesideal og yrkesetikk. I bladet Utdanning (nr. 2 i 2012) står en artikkel av Kari Mogstad. Hun understreker at poenget med å ha et yrkesetisk ideal må være å praktisere yrkesetikk i hverdagen. På en kristen folkehøgskole må også yrkesetisk praksis hvile på verdigrunnlaget, i den kristne folkehøgskolebevegelsen og på den enkelte folkehøgskole. Kari Mogstad skriver blant annet følgende (med utgangspunkt i skolehverdagen i den offentlige skole): Arbeid med profesjonsetikk er at hver lærer, alene og i fellesskap med andre, reflekterer over disse grunnleggende verdiene og så legger dem til grunn når han skal utforme sin lærerrolle og utføre sin praksis. Den enkelte lærer står overfor utallige små og store valgsituasjoner/ dilemmaer hver dag, både i og utenfor klasserommet. Å inneha yrkesetisk kompetanse betyr at læreren vurderer de alternativene han har i slike situasjoner, og så gjør sine valg ut fra opplæringens grunnleggende verdier. I folkehøgskolen er det mye elevkontakt, og mange muligheter til å være en praktisk yrkesetiker. Lykke til! Oppnevning av medlemmer til råd og utvalg i NKF og i samarbeidsutvalg Folkehøgskolerådet Edgar Fredriksen, Kjell Konstali. Vara: Hilde Maria Espelid, Gunnar Birkeland. Økonomiutvalget Erling Helland, Johan Smit (sekretær). Internasjonalt utvalg Marte Skauen. Vara: Turid Fagerli. Skoleutviklingsutvalget Morten Serkland, Ingvild Gran Ulset, Jan Einar Roos, Odd Haddal. Vara: Sollaug Klevstad, Randi Stige Øvstebø. Redaksjonsrådet for Kristen Folkehøgskole Hilde Maria Espelid, Jorun Tveit, Ragnhild Reinsberg, Marit Asheim (sekretariatet). Nordisk folkehøgskoleråd Edgar Fredriksen. «Kyrie» Ingenting kan riste menneskje så godt saman som det å få synge i lag, både unisont og gjerne i kor! Og det gjæve: Tekster og tonar som slik vert sunge inn i sinn og tankar har ei eiga evne til å bli noko som hjarta tek vare på, og minner ein om verdiar i gode som i tunge stunder: Dette skriv høgskolerektor Harald Myklebust i ein tidlegare artikkel i denne spalta. Han har vore rektor og musikklærar i folkehøgskulen i ein menneskealder. Songen har alltid hatt ein stor plass i den kristne folkehøgskulen. Derfor har Noregs Kristelege Folkehøgskolelag til alle tider hatt si eiga songbok. Den som vert brukt no, heiter Syng Livet, og songar frå denne boka vert presentert av folkehøgskulefolk som vil anbefale sin song frå boka. «Nye» Syng livet er ei skattkiste med over 700 songar i ulike genre. På Høgtun folkehøgskole introduserer vi kvar veke ein ny «ukens sang» henta frå Syng livet. Dette skjer på morgonsamlinga kl 8. Vi åpnar den rosa boka og stemmer i ein sang som ein elev eller lærar har valgt. På Høgtun brukar vi boka mykje bl.a. på møter, i pianotimar og i kor. Det er mange songar som apellerer til meg i Syng livet. Eg er glad for det store utvalget og den gode blandinga Bjarte Grøteide ved pianoet i stua. BJARTE GRØTEIDE Høgtun folkehøgskole av genre, norsk tekst/utanlandsk tekst og kristne/ikkjekristne songar. Ein song som betydde mykje for meg i ungdomstida er Kyrie tekst og melodi av Bjørn Eidsvåg. Melodien er flott nesten som ein ballade. Og med siste delen i songen der ein repeterer «Kyrie eleison» i kanon kan ein få ei flott koroppleving! Men teksten er nok det flottaste! Her har Bjørn Eidsvåg skreve ein tekst som handlar om Jesus sine siste timar. Samtidig vever han inn ein parallell der «eg» skulle tenkt, reagert og handla annleis enn disiplane. «Eg» skulle ha kjempa saman med Jesus dei siste timane slik Peter først planla at han skulle gjere det. Men i 3. verset og siste refreng oppsummerer han slik: «Men eg vett at eg og svikte, fornekte og bedrar. Eg gjer`kje det eg vett eg plikte, e hjartelaus og hard, likasel for andres nød ofte blind for venners sorg. Ka bryr det meg dei andres død, min kulde e så fast ein borg.» Refr: «Likavel e du lika glad i meg, tilgir meg alle feilå mine. Stille tar du kappå di av deg tar te å vaska beinå mine. Kyrie eleison.» KRISTENfolkehøgskole - nr 1 SIDE 18 SIDE 19
Nytt fra Folkehøgskolekatalogen 2012/2013 - QR-koder er årets vri TEKST: MARIT ASHEIM, Informasjonskonsulent IKF Vi er midt inne i den travleste perioden i året for IKF. Det er skolebesøk, utdanningsmesser og mange henvendelser daglig fra potensielle elever. Det er givende å oppleve den store interessen for folkehøgskolene! Vi startet også året temmelig synlige. På alle busser, trikker og t-baner i Oslo hadde vi reklameplakater for folkehøgskolene hengende i hele uke 1. I samme periode kjørte vi også en reklamekampanje på TV2. Og det er tydelig at annonseringen har gitt resultater! I forhold til samme uke i fjor gikk henvendeleser til kontoret og bestillinger av kataloger opp med hele 24 prosent. Folkehøgskolene er også i år representert med en felles stand på alle de elleve utdanningsmessene. Så langt har vi hatt mye besøk, og det går unna med kataloger! Det er tydelig at mange allerede har søkt om skoleplass, og at de venter spent på svar. Kjekt er det også med samtaler hvor den videregående eleven finner ut at et år på folkehøgskole er akkurat det han eller hun trenger! På Utdanningsmessa i Stavanger hadde vi god hjelp fra elever på Solborg. I Kristiansand får vi med oss elever fra Folkehøgskolen Sørlandet, og i Oslo stiller elever fra Rønningen opp for å hjelpe til. Til messa i Tromsø låner vi også med oss en stipendiat fra Hurdal Verk. Det er flott å ha med seg flinke elever som ivrer for at andre skal få oppleve noe av det samme som de nå gjør gjennom sitt folkehøgskoleår! Vi er også snart i havn med et nytt avisbilag, som kommer ut med Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen i midten av februar. Nok en gang har vi fått mange fine folkehøgskolehistorier på trykk, og vi tror de er med på å speile noe av bredden i skoleslaget. På grunn av mitt år på folkehøgskole har jeg vokst sååå mye som menneske. Og kanskje blitt litt høyere også, sier en av fjorårets elever ved Follo Folkehøgskole i årets TV-reklame. Reklamefilmen ble vist på TV2 i uke 1, og kommer tilbake på TVNorge i uke 15. Norges første Fairtrade-folkehøgskole! TEKST: BRITA PHUTHI Internasjonal sekr. i folkehøgskolen Tirsdag 20. desember fikk Ringerike folkehøgskole overlevert diplom som Norges første Fairtrade-folkehøgskole. Det var en stolt rektor som tok imot diplomet under markeringen like før juleferien. Takket være god innsats fra blant andre ass. rektor Morten Eikenes gikk det bare ett par uker fra skolen fikk kriteriene til Ringerike Folkehøgskole ble godkjent som Fairtrade folkehøgskole. Internasjonalt Utvalg i folkehøgskolen (IU) har i løpet av høsten 2011 samarbeidet med Fairtrade Norge for å utarbeide kriterier for å bli sertifisert som Fairtrade folkehøgskole. Det fantes kriterier for å bli Fairtrade barne- og ungdomsskole, Fairtrade videregående skole og Fairtrade kommune, men altså ikke Fairtrade folkehøgskole. Brita Phuthi, internasjonal sekretær i Folkehøgskolerådet, var på besøk hos Ringerike folkehøgskole i forbindelse med undervisning i «Pedagogikk for de rike» i oktober og utfordret skolen på å bli Fairtrade-folkehøgskole. Skolen tok utfordringen med en gang, men kriteriene var ikke på plass enda da, og skolen nærmest trippet etter å få kriteriene slik at skolen kunne bli godkjent som den første Fairtrade-folkehøgskolen i Norge. Prosessen for å bli Fairtrade-folkehøgskole ble lettere da skolen allerede er Miljøfyrtårnsertifisert. Både ass. rektor Morten Eikenes og kjøkkenpersonalet fikk mye av æren for det gode arbeidet for at Ringerike folkehøgskole så raskt ble godkjent som Fairtrade-folkehøgskole. Etter en høytidelig diplomoverrekkelse kunne alle nyte en kopp rettferdig kaffe, te eller kakao. IU tok initiativ til samarbeid med Fairtrade Norge da vi ønsker å fremme gode handlingsalternativer for en mer rettferdig verden, og det å satse på Fairtrade merkede produkter er en av mange gode veier å gå. Ved å kjøpe Fairtrade merkede varer sier vi klart fra om at arbeidere skal få minimum nasjonal minstelønn, organisasjonsfrihet, demokrati på arbeidsplassen, tryggere arbeidsforhold og at kvinners posisjon blir styrket. Fairtrade driver også utvikling av produkter og har sosiale tiltak Henning Johansen og rektor Einar Westheim. gjennom Premium ordningen. Ved å handle rettferdige varer er vi med på å bekjempe fattigdom og utrygge leve- og arbeidsvilkår ved stabil råvarebetaling, direkte handel og tryggere arbeidsforhold. Kriteriene for å bli Fairtrade folkehøgskole består blant annet av at elever og ansatte ved folkehøgskolen bruker minst 3 Fairtrade merkede varer på skolekjøkkenet og på personalrommet. Folkehøgskolen skal også fremme at de er en Fairtrade folkehøgskole ved minst to anledninger pr år. IU er veldig fornøyd med responsen til denne sertifiseringen, og flere folkehøgskoler er allerede i gang med prosessen for å bli godkjent som Fairtrade-folkehøgskole. FOTO: KJERSTI HOVLAND KRISTENfolkehøgskole - nr 1 SIDE 20 SIDE 21
innspill og utspill IDAR REMMEREIT Utgått på dato? om tidas tann, trendar og tradisjonar Fire personer fra ulike skoler vil i hvert nummer av Kristen Folkehøgskole dette året skrive hver sin artikkel. Temaene er selvvalgte, men vil være relatert til arbeidet i folkehøgskolen. IDAR REMMEREIT lærer Høgtun folkhøgskole HILDE STAVNEM BØRUD lærer/inspektør Fredtun folkehøyskole OLE PETTER HANSSON rektor Lundhem folkehøgskole ELIZABETH ROSEVEARE studierektor Øytun folkehøgskole Alt har si tid. Det er ein kjent sak at endringar kan vere smertefulle. Det stabile skaper ro og tryggleik. Når det stabile brest, kan det skape usikkerheit, sorg, uro og ulike former for angst og bekymring. Ein kan få identitetskrise. Dei som har fylgt den kristne folkehøgskulen i nokre år, har vore med på mange store endringar, både for skuleslaget, samfunnet generelt, og den einskilde skule. Mange skular har endra både på profil, fagfelt og gode gamle tradisjonar, utan at alle endringar er blitt mottatt med like stor glede for alle. Mange har følt at skulen sin identitet er blitt svekka, og mange tilsette er etterkvart, rett og slett blitt overflødig. Utviklinga har gått fort, og mange har fått følt og merka at dei manglar kvaliteten og kompetansen som krevjast på nye fagfelt og områder. Utgått på dato. Alt har si tid, og alle har si tid. Den kristne folkehøgskulen er inga statisk og verna bedrift. Endringar må til for å vere levekraftig, både når det gjeld fag, profil og personell. Likevel er det eit godt prinsipp å verne om både dei tilsette, og skulen sine mål, visjonar og verdiar, på ein klok og god måte. Ein annan ting som kan vere verd å verne er skulane sine tradisjonar og ritual. Sjølv om dei fleste elevane berre går eit år på skulen, kan det vere av verdi å få oppleve det same som tidlegare elevar har vore med på. Gjennom tradisjonar og ritual kan ein bli ein del av noko større. Tradisjonar kan såleis gi identitet, fellesskap og meining. Men også tradisjonar har si tid. Her på Høgtun var det «i alle år» vanleg at ein hadde skulekor, og øvde inn eit 4-stemt arrangement av songen «Med Jesus vil eg fara». Det var nærast eit heilagt ritual at elevar og personalet framførte denne songen saman som avslutningsnummer på avslutningsfesten. Men av ulike grunnar fall denne tradisjonen bort, og mange følte det som eit stort tap, både verdimessig og rituelt. Ein annan gammal og rik tradisjon vi lenge hadde på Høgtun, var å avslutte omtrent alle samlingar med songen «Bred dina vida vingar». Det vart det også slutt med. Men vi fekk ny tradisjonar. Etterkvart overtok «Velsignelsen», til melodi av Tore Aas, plassen til både «Med Jesus vil eg fara», og «Bred dina vida vingar». Så no avsluttar vi dei aller fleste samlingar og festar, med at vi står i ein ring, held kvarandre i hendene, og syng Velsignelsen. Og skulle ein gløyme det, eller prøve med ein vri, så er det alltid elevar som grip ordet og insisterar på at vi må synge Velsignelsen. På juletrefesten vår, 7. januar 2012, hadde ansvarlege i festkomiteen, bestemt at vi høgtideleg skulle avslutte festen og juletregangen med «Deilig er jorden». Men kort tid etter at piano og song hadde stilna, var det ei sped og usikker pikestemme som spontant stemte i med «Herren velsigne deg og bevare deg», og fekk med seg resten av flokken. Sjølv var eg tidlegare motstandar av rutiner, tradisjonar og ritual. Eg ville heller ha variasjon, nytenking og fridom. Ritual, rutinar og tradisjonar stod for meg som noko dødt og kvelande. No ser eg at rutinar og tradisjonar kan skape identitet, meining, tryggleik og fellesskap, både for familie, kyrkjelyd, og i eit skulemiljø. Likevel må også tradisjonar evaluerast. Dersom tradisjonane har mista noko av sin funksjon, kan det vere på tide å tenke nytt. Ein annan gammal tradisjon vi har hatt her på tunet, er at personalet umeldt har servert elevane frukost på senga, den siste søndagen før jul. Elevane har fått ferdig påsmurt mat, og har kunne sove vidare utover dagen, medan personalet har inntatt matsalen til ein felles julefrukost for seg og sine. Vi trur at mange av elevane framleis setter stor pris på opptrinnet, men vi har av forskjellige grunnar bestemt at vi til neste år skal slutte med eller endre litt på denne tradisjonen. Ein av grunnane er rett og slett at mange av elevane er både svært aktive og kosthalds- Utgått på dato? bevisste. I staden for å sove lenge, vil dei heller ut på tur, eller opp og trene. Då passar det dårleg med ein påsmurt baguette og ein kopp kakao, når neste måltid er langt ut på dag. Eit anna vektig argument er eleven sin integritet, og potensielt ubehagelege situasjonar. Så til neste skuleår har vi i staden planlagt å Nytt styre Inter-folk har vært folkehøgskolenes bistandsorganisasjon siden 1986. Gjennom Inter-folk kan norske folkehøgskoler søke Norad om prosjektstøtte til prosjekter i sør. Inter-folk hadde årsmøte i slutten av november 2011. Blant sakene var valg på nytt styre, og Inter-folks prøve ut noko som vi håper kan bli ein ny tradisjon. Men den er hemmeleg. Kva så med deg, er du trendy eller føler du at du nærmar deg utløpsdato? Eg trur at alle skular treng både ny og gamal vin. På eit lag treng ein ulike komplementære kvalitetar, som Ole-Petter Hansen styre har nå følgende sammensetning: Karin Suizu, Holtekilen Folkehøgskole, styreleder (2011-2013) Erlaug Benjaminsen, sekretær, Lofoten folkehøgskole (2011-2013) Asbjørn Tufto, kasserer (2011-2013) Eivind Hiorth, styremedlem, Lundheim Folkehøgskole (2010-2012) Arvid Kopperdal, NKF-sekretariatet, FOTO: ARILD BØE skreiv om i denne spalta. Sjølv er eg nok over utløpsdato. Eller kva skal ein kalla nokon som er totalt digital analfabet, og korkje har smarttelefon eller Ipad, og aldri har vore på Facebook eller Twitter. Eg har nettopp lært meg å sende sms. Alt tar sin tid, og alle har sin tid. Også Arne Scheie. Norad-kontakt (2010-2012) Ny giv Inter-folk har vært gjennom en prosess med avklaringer i forhold til sin plass i folkehøgskolelandskapet og sin rolle som samarbeidspartner med Norad. Inter-folk er nå klar for en ny giv, og vil vinteren 2012 arbeide for å bli tydelig i folkehøgskolemiljøet som bistandskanal for Norad-støtte til prosjekter i sør og som pådriver for solidaritetsengasjement på norske folkehøgskoler. KRISTENfolkehøgskole - nr 1 SIDE 22 SIDE 23
Sjøsprøyt Kim Gulbrandsen valgte bort et liv med rus og kriminalitet, og ble med Jarle Andhøy ut på et eventyr for livet. TEKST: ARILD BØE Redaktør Kristen Folkehøgskole S lik står det å lese på NRKs hjemmeside hvor de presenterer tv-serien Sjøsprøyt. Norges mest erfarne ekstremseiler Jarle Andhøy tar med seg Kim Gulbrandsen og ni andre ungdommer ut på tur i tvserien Sjøsprøyt 2. Videre kan man lese: Kim ønsket selv en ny retning i livet, og takket ja til å bli med. De ni neste månedene bød på store utfordringer. - Jeg hadde store forventinger da jeg reiste opp, og det ble vel litt annerledes enn jeg hadde trodd. Jeg forventet vel et litt mer urbant sted, ler Kim når NRK.no treffer ham. (Sitat fra NRK.no). Stor suksess Folkehøgskolen 69 grader nord har gjort stor suksess gjennom deltagelsen i programmet Sjøsprøyt som nylig avsluttet sin andre sesong. - Vi ønsket å promotere folkehøgskoleideen gjennom vår skole, og fortelle seerne hva et folkehøgskoleår kan være. Samtidig ønsker vi også å framheve seiling som en fantastisk sport. Og ikke minst: Vise fram Nord- Norge med sin fantastiske natur, sier rektor ved skolen Pål-E. Færøvig. I følge NRK.no mener Jarle Andhøy Sjøsprøyt 2 er en reise i tid og sted med vakker nordnorsk natur. Jarle Andhøy og Kim Gulbransen. Men vel så viktig som den fysiske reisen er også reisen i menneskesinnet. Der den forrige sesongen av Sjøsprøyt viste mer overfladiske konflikter går vi her mer i dybden og ser på utviklingen av unge mennesker. Det er vel så interessant som den konkrete reisen, sier Andhøy til NKR.no. - Vi var heldige som fikk Jarle Andhøy med i serien, sier rektor Færøvig. FOTO: RUNE BRAADLAND, FOLKEHØGSKOLEN 69 GRADER NORD - Hvordan er elevene i serien plukket ut? - Dette er vanlige elever som har søkt skolen og blitt tatt opp på vanlig måte. Før de ble tatt opp som elever ble de orientert om prosjektet og måtte finne seg i å bli filmet dersom de ville være elever. - Og det syntes de var greit? - De aller fleste tok utfordringen. Dette var også en utfordring for oss, for vi kjente jo ikke elevene på forhånd. Dette var de elevene vi hadde. Det var ikke snakk om noe topping av laget. - Så dette var altså ingen realityserie? - Nei, absolutt ikke. Kravet vårt var at alle skulle være vinnere. Dette er også selve grunnlaget i hele folkehøgskoleideen, mener Færøvig. Til NRK.no foreller Andhøy at i en slik situasjon blir man veldig avkledd. Det er ett fett hvilken bakgrunn du har, man fjerner alt av fasade, og det eneste som teller er hvordan man som enkeltmenneske forholder seg til hverandre, sier Andhøy til NRK.no. Lærerikt prosjekt Det var på en skitur julen 2008 at rektor Pål-E. Færøvig og produsent Anders Sæther kom på ideen om En sammensveiset gjeng ved skoleårets slutt! Sjøsprøyt. Først ble det satt i gang en prosess mot NRK som i første omgang ikke førte fram. Først sommeren 2009 ble det klart at det ville bli fjernsynsopptak. Det ble dannet et eget produksjonsselskap, Medvind Media, med ekstern finansiering, og serien ble så solgt til NRK. Første episode av Sjøsprøyt ble sendt høsten 2010. NRK likte serien så godt at det ble laget en ny sesong 2: Sjøsprøyt 2, som ble sendt året etter. - Vi hadde lært ganske mye det første året, så Sjøsprøyt 2 ble en mye bedre produksjon, forteller Pål-E. Færøvig. Selv om det skal være en dokumentarfilm, er det lagt inn en del spenningstopper for å gjøre serien severdig og spennende. Og spennende ble det også, ikke minst for elevene, bare det å delta. - Blir det noen ny serie? - Nå er det slik at TVNorge har kjøpt opp rettighetene til Jarle sin tvserie om Berserk-ekspidisjonen. Dette gjelder også Sjøsprøyt-prosjektet", så det er litt usikkert akkurat nå hva som kommer til å skje der, sier Færøvig. - Jarle Andhøy ble hentet inn til serien blant annet fordi NRK ville ha ham, og som vel var en av grunnene til at de tok inn prosjektet. Men samarbeidet mellom skolen og FOTO: RUNE BRAADLAND, FOLKEHØGSKOLEN 69 GRADER NORD Andhøy vil fortsette, selv om det ikke blir noen ny tv-serie, legger han til. Konklusjon fra Kim Gulbrandsen til NRK.no, sier ganske mye om virkningen og betydningen av oppholdet på skolen. Der forklarer han at rus og kriminalitet er noe som tilhører fortiden, og at han er ferdig med alt det der. - Året i Malangen var veldig lærerikt. Det er deilig å være tilbake i byen igjen, men samtidig har jeg fått tilbake lysten på å være på vannet og ute i naturen, sier han til NRK.no. Å se Kim stå og styre skuta for første gang var stort, understreker Jarle Andhøy. KRISTENfolkehøgskole - nr 1 SIDE 24 SIDE 25
P L U K K O G M I X X P L U K K ØYTUN Alaska på tvers Stein Tore Svendsen var datanerd og hadde ingen friluftsinteresse. Men det var før han begynte på Øytun folkehøyskole. Nå skal Grimstad-mannen gå Alaska på tvers. - Da jeg kom til Alta var min friluftslivserfaring lik null. Men året på Øytun ble et av mine beste år og jeg fikk bygd opp en enorm interesse for friluft, forteller Svendsen. Nå er treningen i gang for å gå Alaska på tvers. - Planen er å krysse villmarksstaten Alaska på tvers, fra kyst til kyst. Vi vet ikke om andre nordmenn enn Lars Monsen og Marit Holm som har krysset Alaska før, sier han til Grimstad Adressetidende. Svendsen har ifølge lokalavisa i Grimstad ingen problemer med å innrømme at han var en skikkelig datanerd før han begynte på hundekjøringslinja for skoleåret 2008-2009. Nå går han med tung sekk til og fra jobben ved Langemyr skole. 1. juni må han være i toppform. Altaposten FOLKEHØGSKOLE Pauseår 1.februar gjev Romsdals Budstikke ut ein temaseksjon om jobb, karriere og utdanning. I den samanheng søkjer vi etter romsdalingar som har hatt eit pauseår etter vidaregåande skule, og som kan tenkje seg å intervjuast om erfaringar knyt til dette året og korleis det var å starte oppatt på studiane etterpå. Pauseåret kan ha bestått i folkehøgskole, reising eller jobbing. Ta kontakt med oss. Romsdals Budstikke SUNNFJORD Ros av presidenten President Ståle Johansen i Volleyballforbundet rosa innsatsen til Sunnfjord Folkehøgskule under laurdagens cupfinale. Førde tapte begge cupfinalane på bana, men med god hjelp frå Sunnfjord Folkehøgskule tok dei knock-out på både Nyborg og Oslo Volley på tribuna. Kring 400 sunnfjordingar hadde teke turen til cupfinalen. Under banketten takka volleyballpresident Ståle Johansen spesielt folkehøgskulen for den flotte råma cupfinalane fekk. Spesielt stemninga som Sunnfjord folkehøgskule stod for vart trekt fram under banketten laurdag. Firda DANVIK The final countdown Mayaindianere, eplekonspirasjoner og kommunehumor. Spekteret er stort når jordens undergang er humoristisk tema. «The Final Countdown». 1986- hiten fra det svenske bandet Europe ljomer ut av høyttaleranlegget på studioscenen på Drammens Teater. Denne gangen med norsk tekst og kvinnestemme «Dagen er spådd av mayaindianerne. I 2012 er det dommedag». Det er elever ved Danvik folkehøyskole som står på scenen. Årets revy har det lystige temaet «The final countdown - jorden går under, dø av latter». Drammens Tidende BAKKETUN Samlet inn over 100 000 kroner Elevene ved Bakketun folkehøgskole samlet inn over 100.000 kroner på innsamlingsdagen de arrangerte. Elevene samlet inn penger ved at de fikk venner, familie og kjente til å sponse dem som deltakere av forskjellig aktiviteter. En av aktivitetene gikk ut på at man skulle spise så mange Marie-kjeks som mulig på to minutter uten vann, sier medlem av bistandsteamet Malinn Hellen Sele. Hun forteller at folk kunne sponse dem for en viss sum per kjeks de spiste. Andre aktiviteter vi hadde var å springe så mange ganger rundt skolen vi klarte på 12 minutter, forteller Sele. Pengene som ble samlet inn skal gå til to bistandsprosjekter Bakketun O G M I X X P L U K K O G M I X X samarbeider med, barnehjemmene i Bolivia og Thailand. Verdalingen Sagavoll Mål: En million kroner Elevene ved Sagavoll folkehøgskole har satt seg et solid mål for årets store solidaritetsinnsamling. Innsamlingen går til et prosjekt som heter «CRO Jinja» - et prosjekt rettet mot gatebarn i Jinja i Uganda. Et tjuetall elever ved folkehøgskolen på Gvarv har prosjektet som valgfag og øremerker tid til prosjektet gjennom hele skoleåret. Det er to store arrangementer i løpet av året som bidrar til å skaffe mye penger i veldedighetskassen. Det ene er et sponsorbeløp. Det andre er en arbeidsuke hvor lokalt næringsliv blir tatt i bruk og elevene utgjør arbeidskraften. I fjor fikk Sagavoll-elevene inn imponerende 768.000 kroner til sitt solidaritetsprosjekt. I år er målet å runde én million kroner. Varden BAKKETUN Jostein Solberg - Kandidat til lederverv i Normisjon Nåværende landsstyreleder, Kurt Hjemdal, gir seg etter to perioder når Normisjon i begynnelsen av juli arrangerer generalforsamling i Stavanger. En av kandidatene til å overta er tidligere rektor på Bakketun folkehøgskole, Jostein Solberg. Sammen med Tormod Kleiven er han foreslått av valgkomiteen som kandidat til det ledige ledervervet i organisasjonen. Jostein Solberg er nylig blitt pensjonist etter flere år som fylkesdirektør i Nav Nord-Trøndelag. Han har også erfaring som statssekretær. Solberg har vært rektor ved Bakketun folkehøgskole og styreleder for Normisjon Trøndelag de to første periodene av den fusjonerte organisasjonens historie. Vårt Land Boknytt Reint eventyr D TEKST: MARIE BRØVIG ANDERSEN Informasjonskonsulent a jeg leste boka «Reint eventyr» fikk jeg følelsen av selv å dra på eventyr. Jeg drømte meg bort til Vestlandsnaturens mangfold, til å være lenge på tur, til å være en del av en folkehøgskoleklasse og til å bryte egne grenser. Forfatter Arve Sandal fra Førde og fotografene Simone Stibbe og Arve Ullebø var høsten 2010 med ekspedisjonslinja ved Nordfjord folkehøgskule på en tre ukers lang tur. Ved hjelp av egen muskelkraft krysser de Norge gjennom naturreservat, landskapsvernområder og nasjonalparker fra øyene vest for Florø til Norges høyeste fjell Galdhøpiggen. Inspirasjonen til boka fikk forfatteren da riksantikvar Jørn Holme i juli 2010 sa i et intervju med Aftenposten at vernet natur og kulturminner er en parallell til det norske oljefondet på over 3000 mrd kroner. «Det er ei investering for generasjoner som kommer etter oss,» sa han. Formålet med den store reisa fra vest mot øst, fra hav til bre, fra fjord til tind var å la dagens unge generasjon få nærkontakt med naturarven. Fantastiske bilder er gjennomgående i hele boka. Fotografene har klart å fange storheten i den varierte naturen, kontrastene, de små detaljene, enkeltpersoner og samholdet blant turfølget. Gjennom ord og bilder får leseren en opplevelse av selv å være med på turen og oppleve de endringer i naturen og været som møter gruppa gjennom de tre ukene. Boka gir også en spennende fremstilling av folkehøgskolen og tydeliggjør en del av verdiene ungdommene får med seg gjennom folkehøgskoleåret generelt og denne turen spesielt. Leseren blir kjent med hver enkelt elev i hvert sitt avsnitt og får høre noen av deres historier om hva folkehøgskolen betyr og har betydd for dem. De oppleves ærlige og ekte, og synliggjør at mestring, nye opplevelser, venner, sosial kapital og teamarbeid er viktige ingredienser i et folkehøgskoleår. Elevene som er med på turen går på friluftslivslinje og trekker også frem den verdifulle erfaringen de får av å oppleve, leve i og være menneske i naturen gjennom året på denne linja. Som stipendiat Thea Holt Hovemoen (21) så bra sier: «For meg er ikke tida på Nordfjord folkehøgskule et friår. For meg er det en investering i livet.» Også som turbok og faktabok er boka spennende. I starten finner man et kart der ruta er tegnet inn, så man kan følge turen også på kartet. Boka er krydret med gode ideer til turforslag, egne opplevelser og matoppskrifter. Samtidig har boka med en del lokalhistorie, beskrivelse av verneområdene, kultur og geologi som gir en utvidet leseropplevelse og gode tips til selv å besøke dette området. Og gjennom hele boka går forfatterens Reint eventyr Tekst: Arve Sandal Fotografier ved Arve Ullebø og Simone Stibbe Forlag: Skald 2011 mange spørsmål og nysgjerrige undring igjen som en rød tråd, om hvilken virkning sterke møter mellom natur og mennesker har på oss. NKF IKF Kalender Kurs og konferanser 2012 Kristen folkehøgskole: Visjon og hverdag 9.-10. januar Sanner Hotell, Gran Konferanse om reisens pedagogikk (med NF) 28. februar Rica Hotel, Oslo Kurs for sommerdrifts-/ utleieansvarlige 6. mars Sanner Hotell, Gran Hadeland Konferanse for økonomiledere 5.-7. mars Sanner Hotell, Gran Hadeland Vaktmesterkurs 19.-21. mars Sunnmøre Folkehøgskule, Ulsteinvik 3D-veiledning: Erfaring og fornyelse (med NF) 26.-27. mars Hurdalsenteret, Hurdal Fagdag om arbeidsveiledning 16. april Rica Hotel, Gardermoen Kurs for tekstillærere (med NF) Våren 2012 Natadal/Seljord folkehøgskole NKFs landsmøte 2012 29. mai- 1.juni Haugetun Folkehøyskole, Rolvsøy Kurs for pensjonister 29. mai- 1.juni Haugetun Folkehøyskole, Rolvsøy Mer opplysninger på NKFs hjemmeside http://nkf.folkehogskole.no KRISTENfolkehøgskole - nr 1 SIDE 26 SIDE 27
B-BLAD Retur: IKF Postboks 420 Sentrum 0103 Oslo Vinternatt Vinternatt over Søsterkirkene på Gran, Hadeland. FOTOI: MORTEN RØSÅS, RISØY FOLKEHØYSKOLE KRISTENfolkehøgskole - nr 1 SIDE 28