Organisasjons- og personalhåndbok / Retningslinjer og vedtekter / Allmenne retningslinjer for Den Evangelisk Lutherske Frikirke / Til stede. Retningslinjer og prosedyrer for behandling av saker hvor det rettes mistanke om alvorlige forhold mot ansatte, ordinerte og/eller andre frivillige medarbeidere i tjeneste 5.1.2 Til stede. Retningslinjer og prosedyrer for behandling av saker hvor det rettes mistanke om alvorlige forhold mot ansatte, ordinerte og/eller andre frivillige medarbeidere i tjeneste Oppdatert etter Synoden 2008. Til stede. Retningslinjer og prosedyrer for behandling av saker hvor det rettes mistanke om alvorlige forhold mot ansatte, ordinerte og/eller andre frivillige medarbeidere i tjeneste (Til stede)
TIL STEDE Retningslinjer og prosedyrer for behandling av saker hvor det rettes mistanke om alvorlige forhold mot ansatte, ordinerte og/eller andre frivillige medarbeidere i tjeneste DEL I GENERELLE FORHOLD DEL II SEKSUELL GRENSEOVERSKRIDENDE ATFERD DEL III - PROSEDYRER 1
DEL I... 5 GENERELLE FORHOLD... 5 HOLDNINGER... 6 1. INNLEDNING... 6 2. DEFINISJONER OG BEGREPER... 6 a) Ordinerte... 6 b) Ansatte... 6 c) Frivillig tjeneste... 6 d) Medlem... 6 3. VERN OM LÆRE OG LIV... 7 3.1 Hva bestemmelsene om vern om lære og liv skal ivareta... 7 Vranglære... 7 Liv i åpenbar og uoppgjort synd... 7 Forakt for nådemidlene... 7 3.2 Reaksjonsformene i retningslinjene for Vern om lære og liv... 8 Sjelesorgsaspektet... 8 Reaksjoner i forhold til dem som ikke ønsker å endre lære eller livsførsel... 8 4. BORTFALL AV ORDINASJONSRETTIGHETER... 9 5. OPPHØR AV ARBEIDSFORHOLD... 9 Suspensjon... 9 Oppsigelse... 10 Avskjed... 10 6. OM NOEN TYPER FORHOLD... 10 6.1 Straffbare handlinger, herunder økonomiske misligheter... 10 6.2 Misbruk av rusmidler... 11 6.2.1 Alkohol... 11 6.2.2 Narkotiske midler... 12 6.2.3 Piller... 13 6.3 Brudd på taushetsplikt... 13 6.3.1 Den kallsmessige taushetsplikten... 13 6.3.2 Den forvaltningsmessige taushetsplikten... 15 6.3.3 Taushetsplikt i henhold til Frikirkens reglement og retningslinjer... 16 6.3.4 Taushetsplikt i forhold til drøftelser og vedtak i lukkede råds- og styremøter... 17 6.3.5 Informasjonsplikt, vitneplikt... 17 Informasjonsplikt... 17 Vitneplikt... 17 6.4 Samarbeidsproblemer... 18 6.5 Faglige kvalifikasjoner dyktighet... 18 DEL II... 20 SEKSUELL GRENSEOVERSKRIDENDE ATFERD... 20 FRIKIRKENS BRUK AV RETNINGSLINJER FOR SEKSUELLE KRENKELSER, UTARBEIDET AV NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND, INDREMISJONSFORBUNDET OG NORMISJON... 21 KJÆRE DEG SOM LESER DETTE... 22 INNLEDNING... 22 FORMÅL... 22 FORMELL SAK... 23 HOLDNINGER... 24 1. DEFINISJONER... 24 1.1 Seksuelle krenkelser... 24 1.2 Den krenkede og krenker... 24 1.3 Hjelp til avklaring... 25 2. MENNESKESYN... 26 2.1 Bibelsk utgangspunkt... 26 2
2.1.1 Mennesket et relasjonsvesen... 26 2.1.2 Mennesket en helhet... 27 2.1.3 Mennesket en spenningsfylt skapning... 27 2.2 Følger av et kristent menneskesyn... 28 2.2.1 Mennesket er et relasjonsvesen det betyr:... 28 a) Seksuelle krenkelser må ikke forekomme... 28 b) Seksuelle krenkelser må forebygges... 28 c) Vi må ta utgangspunkt i den krenkedes uttalte opplevelse... 28 d) Den skyldige må stilles til ansvar... 29 e) Nye og eldre overgrep... 29 f) Tilgivelse er en mulighet, ikke et krav... 30 g) Krenkeren må bære konsekvensene... 30 2.2.2 Mennesket er en helhet det betyr:... 30 a) Skadevirkninger på det psykiske området... 30 b) Skadevirkninger på det åndelige området... 31 c) Skadevirkninger på det sosiale området... 31 d) Skadevirkninger på det fysiske området... 31 2.2.3 Mennesket er en spenningsfylt skapning det betyr:... 31 a) Vi må ikke være naive... 31 b) Vi må ikke skjule at seksuelle krenkelser skjer... 31 c) Vi må snakke tydelig om synd... 31 d) Vi må gi hjelp til å leve rett... 31 2.2.4 Bearbeiding av seksuelle krenkelser... 31 3. MENIGHETEN DET KRISTNE FELLESSKAPET... 33 3.1 Bibelsk utgangspunkt... 33 3.2 Konsekvenser... 33 3.2.1 Tilhørighet til det lokale fellesskapet... 33 a) Ingen kan ekskluderes fra Guds kirke på jord når synd er bekjent... 33 b) Hensynet til den krenkede kommer først... 33 3.2.2 Lederansvar og gjeninnsettelse... 34 a) Lederansvar er ingen rettighet... 34 b) Det er ingen automatisk sammenheng mellom tilgivelse og gjeninnsettelse... 34 c) Kriterier for eventuell gjeninnsettelse... 34 d) Konsekvensene gjelder uansett hvor krenkelsene ble begått... 34 3.2.3 Det kristne fellesskapets sårbarhet og mulighet... 35 a) Seksuelle krenkelser kan skje i alle fellesskap... 35 b) Innsyn og tilsyn utenfra er viktig... 35 c) Undervisning om sunn seksualitet er forebyggende... 35 d) Det kreves kunnskap og innsikt for å være et helbredende fellesskap... 35 3.2.4 Reaksjoner i det kristne fellesskapet og hvordan møte disse... 35 a) Innledning... 35 b) Forløper/hemmelighets -fasen... 36 c) Oppdagelses/kaos -fasen... 36 d) Bevissthets/polariserings -fasen... 37 e) Bedrings/gjenoppbyggings -fasen... 38 4. SAMFUNN... 38 4.1 Bibelsk utgangspunkt... 38 4.2 Konsekvenser... 39 4.2.1 Aktuelle samfunnsinteresser... 39 a) Forholdet til politiet... 39 b) Forholdet til barnevernet... 39 c) Forholdet til media... 39 d) Forholdet til lokalsamfunnet... 39 4.2.2 Straffelovens bestemmelser... 40 a) Seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd... 40 b) Seksuelle handlinger... 40 c) Seksuell omgang... 40 d) Voldtekt... 40 e) Utnyttelse av avhengighetsforhold... 41 4.2.3 Bruk av suspensjon... 41 DEL III PROSEDYRER... 42 1. ANSVARLIGE ORGANER... 43 Målet er at:... 43 Konfliktråd og Fagetisk råd i overgrepssaker... 43 Ansvarlige organer i Frikirken... 43 3
Ansvar for regelverk... 43 Administrativt ansvar... 43 Saksbehandlingen... 44 2. PROSEDYRE FOR INFORMASJONSHÅNDTERING... 46 Målet er at... 46 Ansvar for å gi informasjon... 46 Grunner til å informere... 46 Prosedyre... 47 3. PROSEDYRE FOR BEHANDLING AV ENKELTSAKER... 48 Ansvar for behandling av saken... 48 Målet er at... 49 PROSEDYRE FOR FØRSTEINSTANS DER DET REISES ANKLAGE OM SEKSUELL GRENSEOVERSKRIDENDE ATFERD... 49 Tilsynsmannens rolle... 49 Anmeldelse... 50 Forholdet til krenkede... 50 Forholdet til krenker... 52 PROSEDYRER FOR FØRSTEINSTANS VED ANDRE ANKLAGER OM ALVORLIGE FORHOLD... 54 Behandlende organ skal:... 54 Personalleders rolle:... 55 Tilsynsmannens rolle:... 56 PROSEDYRE FOR KLAGEBEHANDLING... 56 Klager over vedtak... 56 Hvilke forhold kan behandles av klageinstansen... 56 Prosedyre ved klagebehandling... 56 Gjeninntreden i tjeneste... 57 Tjeneste i annen menighet/annen tjeneste enn tidligere... 57 4 SÆRSKILTE PROSEDYRER VED ANKLAGE OM SEKSUELL GRENSEOVERSKRIDENDE ATFERD:... 58 4.1. PROSEDYRE FOR FOREBYGGING OG SKOLERING... 58 Målet er... 58 Prosedyre... 58 4.2 PROSEDYRE FOR MEDARBEIDERE SOM FÅR MISTANKE ELLER MELDING OM SEKSUELLE KRENKELSER... 59 Prosedyre... 59 Kjennskap til krenkelsene kommer via betroelser fra krenkede... 59 Informasjon om krenkelser gjennom fortrolig samtale med krenker... 60 Mistanke om seksuelle krenkelser på andre måter... 61 Den anklagede skal ikke kontaktes... 61 4.3. PROSEDYRE FOR FAGETISK RÅD I OVERGREPSSAKER/FERO... 62 Generelle prosedyrer... 62 FERO... 62 Beskrivelse... 62 FERO skal ivareta... 62 FEROs ansvar i enkeltsaker... 62 FEROs råd til menighetene... 62 FEROs prosedyre i forhold til kristne fellesskap og misjonsfelt... 63 FEROs prosedyre i forhold til skoler, institusjoner og lignende... 64 Kontaktperson for den krenkede... 65 FERO gir følgende råd til det kristne fellesskapet i kirkesamfunnet ut fra egen erfaring siden oppstart i 1998:. 65 4
DEL I GENERELLE FORHOLD 5
HOLDNINGER 1. INNLEDNING Retningslinjene gjelder behandling av saker der det rettes mistanke om alvorlige forhold mot ordinerte, ansatte og/eller personer i frivillig tjeneste for øvrig i menigheten eller kirkesamfunnet. Mistanken kan gjelde ulike forhold, som for eksempel brudd på taushetsplikt, økonomiske forseelser, seksuelle krenkelser, umoralsk livsførsel mv. Frikirken har gjennom Vern om lære og liv gitt retningslinjer for hvordan slike saker skal behandles internt i kirkesamfunnet. I disse bestemmelsene gis det anvisning på hvem som behandler sakene, hvordan behandlingen skal skje, og hvilke reaksjonsformer som kan benyttes. I tillegg må også Frikirken forholde seg til lovbestemmelser som gjelder i ulike forhold. Dette gjelder særlig hvor det rettes anklager mot de som er ansatt i Frikirken. Når det gjelder reaksjonsformer i disse sammenhengene, gjelder arbeidsmiljølovens bestemmelser om vern mot usaklig oppsigelse og avskjedigelse. Når det gjelder mistanke og anklager om seksuelle overgrep (grenseoverskridende atferd), har Frikirken egne retningslinjer for hvordan disse sakene skal behandles. 2. DEFINISJONER OG BEGREPER a) Ordinerte I Frikirken ordineres eldste og pastorer til hyrdetjeneste (tjenesten med ord og sakrament). Samme ordinasjon benyttes uavhengig av om man innsettes som eldste eller pastor. Ordinasjon gjentas ikke; den som er ordinert én gang, kan, etter å ha sluttet i tjeneste som eldste/pastor, gjeninntre uten at det skal foretas ny ordinasjon. Både i forbindelse med ordinasjon og ved innsettelse til hyrdetjeneste avgis løfte om å lære og leve i samsvar med Guds ord og den evangelisk lutherske bekjennelse. b) Ansatte Begrepet ansatte omfatter de som er i lønnet tjeneste, som arbeidstakere, både i menighet, på misjonsfelt og i administrasjonen. Ansatte omfatter både ordinerte og ikkeordinerte. c) Frivillig tjeneste Begrepet frivillig tjeneste omfatter personer som utfører verv og tjenester for menighet og kirkesamfunn uten lønn. Både ordinerte og ikke-ordinerte kan gjøre frivillig tjeneste i menigheten. Mange av Frikirkens oppgaver blir løst av personer som gjør frivillig tjeneste, alt fra å være i menighetens ledelse (eldste og diakoner) til å være leder i ulike grupper i menigheten eller å inneha styreverv i Frikirkens sentraladministrasjon. d) Medlem Frikirken har tre medlemskategorier: 6
- Fullt medlemskap medlem over 15 år som har stemmerett på menighetsmøter, kan velges til eldste og som representant til synodemøtet. - Begrenset medlemskap medlem over 15 år uten stemmerett på menighetsmøter mv. Barn som vokser opp i Frikirken, men ikke velger å gå inn i fullt medlemskap, får begrenset medlemskap etter fylte 15 år. - Barn medlem under 15 år som er døpt og har minst én av sine foreldre som medlem (begrenset eller fullt medlemskap) i Frikirken. 3. VERN OM LÆRE OG LIV 3.1 Hva bestemmelsene om vern om lære og liv skal ivareta Vern om lære og liv er det som vi i vår kirke tidligere kalte kirketukt. Kirketukten har som hensikt å skåne menigheten for vrang lære og bevare menighetens renhet og hellighet. Kirketukten bør helt klart komme til anvendelse overfor kirkens tjenere slik at de både lever og lærer rett. Det er likevel viktig at de som er i menighetens og kirkesamfunnets ledelse, ikke bruker kirketukt som et maktmiddel i forbindelse med uenighet og konflikter i menigheten. Kirketukt og de virkemidler som her er beskrevet, skal benyttes overfor personer som fører vranglære eller lever et liv i uoppgjort synd, og ikke overfor personer som har andre meninger enn menighetens og kirkesamfunnets ledelse. Vranglære Vern om lære og liv skal ivaretas overfor medlemmer i Frikirken som fører lære som er i strid med Guds ord og den evangelisk lutherske bekjennelse. Vranglære er en meget alvorlig sak i Bibelen, Ef 4,14 15; Apg 20,28 30. Foreliggende retningslinjer omhandler imidlertid ikke vern om lære, men vern om liv, og vranglære vil derfor ikke bli nærmere omtalt. Liv i åpenbar og uoppgjort synd Vern om lære og liv skal ivaretas overfor medlemmer i Frikirken som lever i åpenbar og uoppgjort synd. Ef 4,1 minner oss om å leve et liv som er verdig det kall vi har fått. Livet til den som er innsatt som leder for Guds menighet, bør være et forbilde for flokken, 1 Pet 5,3. Denne forbildefunksjonen blir sterkt vektlagt i de bibelske formaninger til kirkens tjenere, Tit 1,6 9 og 1 Tim 3,1 7. Forbildefunksjonen er selvsagt vesentlig for de som er menighetens ledere (pastor, eldste, diakoner), men alle med verv og tjenester i menighet og kirkesamfunn er forbilder for dem man er leder for, og må derfor være bevisst hvilket liv man lever. Forakt for nådemidlene Vern om lære og liv skal også ivareta medlemmer som viser forakt for nådemidlene ved uten grunn å holde seg borte fra menighetens gudstjeneste. 7
3.2 Reaksjonsformene i retningslinjene for Vern om lære og liv Sjelesorgsaspektet Et viktig aspekt ved kirketukten er å redde overtrederen og vinne tilbake den som har falt. Kirketukten har en viktig sjelesørgerisk omsorgsfunksjon, Matt 18,15 18. Det handler ikke om straff og hevn, men om gjenopprettelse. Vårt ansvar overfor dem som har lidd skade på grunn av et annet menneskes synd, er helt åpenbar. Her kalles vi til omsorg og omtanke. Dette er også et viktig anliggende i den fremgangsmåte som vi anbefaler brukt i slike tilfeller. Den bibelske oppgjørs- og forsoningstenkningen må ligge til grunn for oppfølgingsarbeidet i slike saker. Det endelige mål må være å lege sår og brudd, slik at den enkelte og menighetsfellesskapet kan reise seg av krisen. På den måten kan menigheten gi et enda mer troverdig vitnesbyrd om vår Herre Jesu Kristi gjerning til soning for synd og gjenoppretting av det som synden har ødelagt. Reaksjoner i forhold til dem som ikke ønsker å endre lære eller livsførsel Vern om lære og liv inneholder retningslinjer for hvorledes en anklage om liv i uoppgjort og åpenbar synd skal behandles og søkes løst gjennom sjelesorg og samtaler. Dersom den saken gjelder, ikke endrer sin livsførsel, angir retningslinjene tre mulige reaksjonsformer: Fratakelse av lederverv Fratakelse av fullt medlemskap Utelukkelse fra nattverd Fratakelse av lederverv Fratakelse av lederverv er et virkemiddel som kan benyttes dersom en person ikke vil endre livsførsel etter samtaler og sjelesorg. I denne sammenhengen er hensynet til forbildefunksjonen vesentlig. En leder er et forbilde for dem han/hun er leder for, og hvordan livet leves, er like vesentlig i ledergjerningen som de ord som sies. Å være leder er ingen rettighet, men en tillitserklæring. Menigheten har gjennom å gi en person et lederverv vist vedkommende tillit, og den har en forventning om at vedkommende skal gjennomføre vervet på en måte som samsvarer med Frikirkens retningslinjer og lære. Den som er gitt vervet, kan på sin side forvente at menigheten oppmuntrer og gir nødvendig veiledning til å utføre tjenesten på en god og tjenlig måte. Det er menighetens ledelse som til enhver tid, ut fra menighetens strategi og satsingsområder, har ansvaret for å vurdere hvilke grupper, foreninger mv. som skal være i funksjon i menighetens regi. Det er derfor også opp til menighetens ledelse å vurdere om en forening skal legges ned, uten at dette nødvendigvis skyldes at lederne i foreningen har opptrådt i strid med bestemmelsen i Vern om lære og liv. Nedskriving til begrenset medlemskap Nedskriving til begrenset medlemskap er et virkemiddel som kan benyttes i forhold til en som ikke vil endre livsførsel etter samtale og sjelesorg. Nedskrivning til begrenset medlemskap fører til at man mister medbestemmelsesrett i Frikirken gjennom stemmeretten på menighetsmøter og valgbarhet til synodemøter. 8
Etter norsk lov har vi religionsfrihet, og alle har rett til velge hvilket trossamfunn de skal tilhøre. I henhold til Lov om trudomssamfunn og ymist anna kan imidlertid ingen høyra til eit trudomssamfunn utan han dessutan fyller dei vilkåra som trudomssamfunnet set. Dette innebærer at det er Frikirken som fastsetter hvilke vilkår som må være oppfylt for at en person skal kunne være medlem i kirkesamfunnet. Ved vurderingen av om en person har overtrådt bestemmelsene i Vern om lære og liv, og derfor bør nedskrives i begrenset medlemskap, er det viktig å ha i tankene at vi ønsker at Frikirken skal være et fellesskap der det kan være mangfold og åpenhet for ulikheter både i meninger og væremåter. Nedskriving til begrenset medlemskap må derfor ikke benyttes som et virkemiddel til å fjerne personer som har andre meninger enn menighetens ledelse eller flertall eller for å skape et ensartet fellesskap. Utelukkelse fra nattverden I Vern om lære og liv er også utelukkelse fra nattverden et virkemiddel som kan benyttes i forhold til personer som ikke ønsker å endre livsførsel etter samtaler og sjelesorg. Utelukkelse fra nattverden er et virkemiddel som skal brukes med stor forsiktighet. Nattverden er et av nådemidlene som er gitt oss av Kristus, og vi skal være varsomme med å nekte personer adgang til nådemidlene. 4. BORTFALL AV ORDINASJONSRETTIGHETER Bortfall av ordinasjonsrettighetene innebærer at retten til å være hyrde for menigheten, retten til å inneha tjenesten med Ord og sakrament, som er tillagt en ordinert, blir fratatt vedkommende. En ordinert (eldste eller pastor) kan fratas sine ordinasjonsrettigheter ved særlig graverende tillitsbrudd. Det er synodestyret som til enhver tid fastsetter hva kirkesamfunnet forstår som graverende tillitsbrudd. Menigheten kan ikke fatte vedtak om bortfall av ordinasjonsrettigheter. Vanligvis er det presbyteriestyret som fatter slike vedtak, etter godkjenning fra synodestyret. Avgjørelsen kan eventuelt ankes til synodemøtet. 5. OPPHØR AV ARBEIDSFORHOLD Dersom den som har mistet tillit er en ansatt, kan det være aktuelt å ta vedkommende ut av tjeneste ved suspensjon, oppsigelse eller avskjed. Arbeidsmiljølovens bestemmelser gjelder også for ansatte i Frikirken. Også personer som er ordinert til tjeneste, kan sies opp fra sin stilling. Dette innebærer ikke at vedkommende fratas sine ordinasjonsrettigheter, men at vedkommende må fratre sin stilling i den menighet eller virkegrein hvor vedkommende er ansatt. Etter arbeidsmiljøloven kan en arbeidstaker ikke sies opp av arbeidsgiver dersom det ikke foreligger saklig grunn. Hvorvidt det foreligger saklig grunn, er en skjønnsavgjørelse som treffes ut fra de retningslinjer som lov og praksis har lagt. Suspensjon Suspensjon er omhandlet i arbeidsmiljøloven 15-13. 9
Suspensjon innebærer at en ansatt tas ut av tjeneste under behandlingen av en sak. Suspensjon er en alvorlig reaksjon overfor den det gjelder, og skal derfor brukes med varsomhet. Kun i de tilfeller hvor det kan være aktuelt å gå til avskjedigelse dersom mistankene om tillitsbrudd viser seg å være riktige, kan suspensjon brukes. Arbeidstaker beholder sin lønn under suspensjonen. Det skal fortløpende vurderes om suspensjon fortsatt er nødvendig, og suspensjon utover tre måneder må være begrunnet i forholdets særlige art. Dersom undersøkelser viser at mistanken ikke innebar riktighet, må den ansatt straks gis tilbake sin stilling. Oppsigelse Den vanligste måten å bringe et arbeidsforhold til opphør på, er gjennom oppsigelse. Oppsigelsesretten er gjensidig dvs. at både arbeidstaker og arbeidsgiver kan si opp stillingen. I Frikirken er den gjensidige oppsigelsestiden normalt på 3 måneder. En arbeidsgiver kan i henhold til arbeidsmiljøloven kun si opp en ansatt dersom det foreligger saklig grunn, jf. arbeidsmiljøloven 15-7. Arbeidsmiljøloven kap. 15 gir bestemmelser om formelle regler i forbindelse med oppsigelse. Ved oppsigelse har en arbeidstaker rett til å bli stående i stillingen i oppsigelsestiden. Dersom det reises sak om oppsigelsens gyldighet, har arbeidstakeren rett til å stå i stillingen inntil rettskraftig dom foreligger, selv om oppsigelsesfristen er overskredet. Dersom pastor sier opp sin stilling skal presbyteriet i henhold til Frikirkens forfatning godkjenne oppsigelsen. Avskjed Avskjed er behandlet i arbeidsmiljøloven 15-14. Dersom det foreligger grovt pliktbrudd eller vesentlig mislighold av arbeidsavtalen fra arbeidstaker, kan vedkommende avskjediges. Avskjedigelse innebærer at arbeidstakeren må forlate sin stilling umiddelbart, uavhengig av oppsigelsestid. Arbeidstaker har i disse tilfellene heller ikke rett til å stå i sin stilling under en tvistesak. Avskjedigelse av pastor kan i henhold til Frikirkens forfatning ikke skje uten at presbyteriet har avsagt kjennelse for det. 6. OM NOEN TYPER FORHOLD 6.1 Straffbare handlinger, 1 herunder økonomiske misligheter Enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg. For det finnes ingen myndigheter som ikke er fra Gud, og de som finnes, er innsatt av Gud. Den som setter seg opp mot dem, står derfor imot det Gud har bestemt, og de som gjør det, skal få sin dom. Rom 13,1 2 Vi er i Guds ord oppfordret til å underordne oss de myndigheter vi er satt under, og dette innebærer bl.a. å følge de lover og regler som er fastsatt i norsk lov. Det forutsettes at en 1 Se eget kapittel om brudd på taushetsplikt og eget kapittel om rusmidler. 10
som er i tjeneste i Frikirken, det være seg som ordinert, ansatt eller i frivillig tjeneste, innordner seg etter norsk lov og fører et liv som er i samsvar med norsk lovgivning. Dersom en person anklages for å bryte norsk lov, vil ikke dette automatisk være grunnlag for å ta vedkommende ut av tjeneste i Frikirken. Det er her nødvendig å vurdere både tjenestens art og lovbruddets art. At en person ikke kan møte til sin stilling fordi vedkommende må sone fengselsstraff, kan imidlertid være saklig grunn til oppsigelse i henhold til arbeidsmiljøloven. Dersom det begås straffbare forhold i forbindelse med tjenesten, vil dette normalt være grunnlag for oppsigelse/fratakelse av verv. Straffbare forhold som kan bli begått i forbindelse med tjeneste, kan for eksempel være underslag eller hærverk på eiendom. Dersom det begås straffbare forhold utenfor tjenesten, må det foretas en vurdering av om dette bør tilsi at vedkommende fratrer. Det er viktig i denne sammenheng å være klar over at den som har en ledertjeneste i en menighet, også er et forbilde når vedkommende ikke utøver ledervervet/tjenesten. Ved en vurdering av reaksjon må det derfor tas hensyn til både forholdets art og holdningene hos den personen dette gjelder. Tilgivelse og mulighet til å gå videre er vesentlig i en kirkesammenheng. Samtidig er det viktig at Frikirken også utad viser at vi ikke aksepterer lovbrudd, og at vi underordner oss de regler som lovlig valgte myndigheter fastsetter. Det er derfor viktig å legge stor vekt på holdninger hos den som har begått lovbruddet, og om det ut fra dette er grunnlag for å la vedkommende fortsette i sin tjeneste. 6.2 Misbruk av rusmidler Rusmisbruk skaper store samfunnsmessige problemer, og skaper også store problemer for den enkelte som er avhengig av rusmidler og for familiene til de rusavhengige. Dette gjelder både for misbruk av narkotika, misbruk av piller og misbruk av alkohol. Det er derfor viktig at vi som kirkesamfunn har en avklart holdning til rusmisbruk og også i disse sakene søker å ivareta de som blir skadelidende. Når det gjelder rusmidler generelt bør det legges vekt på forebyggende arbeid. Ut fra helse- og sosialmedisinske forhold vil vi i denne sammenheng peke på følgende punkter: - utsette alkoholdebuten - begrense alkoholforbruket - fokusere på holdninger vedrørende narkotika 6.2.1 Alkohol Alkohol er å anse som et rusfremkallende middel. Befatning med narkotiske midler og ulovlig befatning med medisiner som har rusfremkallende virkning, er straffbart i Norge. Alkohol er imidlertid et lovlig rusmiddel som omsettes og nytes offentlig. Dette vil også ha betydning for Frikirkens holdninger til dette rusmidlet i forhold til andre rusmidler. Dersom en ansatt, ordinert eller i annen frivillig tjeneste i kirkesamfunnet har ulovlig befatning med alkohol, for eksempel salg eller formidling av alkohol til personer under 18 år, eller ulovlig fremstilling og salg av alkohol, vil dette måtte føre til alvorlige reaksjoner fra kirkesamfunnet side. I utgangspunktet må dette føre til at vedkommende tas ut av tjenesten. Misbruk eller overdrevent bruk av alkohol er et stort samfunnsmessig problem, og er grunnlag for familietragedier og personlige tragedier for enkeltmennesker. Misbruk av alkohol er også ofte bakgrunn for voldshandlinger eller andre ulovlige handlinger i det 11
offentlige rom. Det er også på det rene at alkoholmisbruk fører til problemer i arbeidslivet i form av økt sykefravær. Frikirken bør derfor være bevisst i forhold til holdningsskapende og forebyggende arbeid i forhold til misbruk av alkohol. Det skal være rom for forskjellige syn og holdninger til alkohol. Hovedfokus bør være å høyne debutalder, og deretter både akseptere avhold og et moderat forbruk. Dersom en ansatt, en ordinert eller en i annen frivillig tjeneste viser tegn på avhengighet av alkohol, bør kirkesamfunnet være behjelpelig i forhold til behandling og hjelp til å komme ut av misbruket. Man skal imidlertid være klar over at det skal mye til å innrømme avhengighet av alkohol, og at det oftest vil være nødvendig med profesjonell hjelp for å få bukt med avhengigheten. Dersom en ansatt, ordinert eller en i annen frivillig tjeneste i kirkesamfunnet er avhengig av alkohol, bør det vurderes hvilke reaksjoner som skal iverksettes. Normalt bør en som misbruker alkohol tas ut av tjenesten. 6.2.2 Narkotiske midler Misbruk av narkotika er et stort samfunnsproblem og fører til personlige tragedier for en stor gruppe mennesker i Norge. Narkotikamisbruk kan ha store skadevirkninger for misbrukeren og være ødeleggende for familien til misbrukeren. Videre vil ofte narkotikamisbruk føre med seg en rekke andre straffbare og samfunnsnedbrytende forhold, bl.a. fordi misbrukeren gjør alt for å skaffe narkotika når vedkommende har blitt avhengig. Med narkotika mener vi stoffer som hasj/marihuana, opium, kokain, LSD, heroin, ecstasy, amfetamin, GHB, løsemidler som brukes til sniffing, morfin og andre. Alle disse midlene er enten fysisk eller psykisk avhengighetsdannende og rusfremkallende på ulike måter, og all oppbevaring, omsetning og annen befatning med disse midlene er straffbart etter norsk lov. For personer som misbruker narkotika, er det viktig at den kristne nestekjærligheten preger vårt forhold til disse. Dersom det dreier seg om personer som eksperimenterer, som for eksempel har prøvd ut hasj i en eller noen sammenhenger, bør kirkesamfunnet være tydelig i forhold til den store faren for den psykiske avhengigheten og skadevirkningene som er en følge av bruk av hasj. Dersom det dreier seg om en person som alt er i et avhengighetsforhold, bør kirkesamfunnet søke å hjelpe vedkommende ut av misbruket, bl.a. ved å hjelpe vedkommende til selv å innse at han er avhengig, og at han trenger behandling for å komme ut av misbruket. Det er viktig å være klar over at avhengighet av narkotika oftest er et komplekst problem, og at det som oftest vil være nødvendig med hjelp av profesjonelle innen rusmiddelomsorgen for å redusere avhengigheten. Fordi misbruk av narkotiske stoffer bryter ned mennesket, både kropp og sjel, og fører med seg en rekke uheldige omstendigheter, bør Frikirken reagere strengt i forhold til ansatte, ordinerte eller andre i frivillig tjeneste som har befatning med narkotika. Dette gjelder uansett om vedkommende har befatning med narkotika i forbindelse med tjenesten eller utenfor tjenesten. Hvilke reaksjoner som iverksettes, vil avhenge av forholdets art og situasjonen for øvrig. Dersom det dreier seg om befatning med narkotika i forbindelse med tjenesten i menighet/kirkesamfunn, bør det alltid føre til at vedkommende tas ut av sin tjeneste. Det samme gjelder dersom det dreier seg om omsetning av narkotiske stoffer til andre. 12
6.2.3 Piller En rekke medisiner som utskrives av lege som kur mot sykdom, kan misbrukes som rusmidler. En del personer som begynner å bruke slike piller til medisinsk bruk etter anvisning fra lege, kan utvikle misbruk og avhengighet av stoffene, slik at bruken går utover hva legen foreskriver. Det er også noen som skaffer seg lovlige legemidler på ulovlig vis for å bruke disse som rusmidler. Ulovlig befatning med slike lovlige medisiner er straffbart i henhold til norsk lov. Ulovlig befatning omfatter både oppbevaring, bruk og omsetning av midlene. Dersom en person har utviklet pilleavhengighet etter først å ha fått foreskrevet pillene som medisin av lege, bør Frikirken søke å hjelpe vedkommende ut av avhengigheten. En skal imidlertid være oppmerksom på at det ofte kan være enda vanskeligere for en person med en slik avhengighet å innrømme dette, enn for en som er avhengig av andre narkotiske midler. Det krever derfor tid, omtanke og stor visdom for å hjelpe en person som har utviklet en slik avhengighet, og det vil som oftest være behov for profesjonell hjelp i prosessen. Kirkesamfunnet må vurdere om det er nødvendig å ta ut av tjenesten en person som har utviklet avhengighet av piller. Det må også vurderes om det er aktuelt å iverksette andre reaksjoner. I denne sammenheng bør man ta hensyn til - hvordan pillemisbruket påvirker tjenesten. - hvilke holdninger vedkommende uttrykker i forhold til bruk/overforbruk av piller. - om vedkommende selv er villig til å innrømme eget overforbruk/misbruk. 6.3 Brudd på taushetsplikt Definisjon: Brudd på taushetsplikt innebærer åpenbaring av forhold som en ansatt eller en i frivillig tjeneste har fått kjennskap til i kraft av sin tjeneste og som ikke skulle føres videre. Det må skilles mellom - den kallsmessige taushetsplikten. - den forvaltningsmessige taushetsplikten. - den moralske taushetsplikten. 6.3.1 Den kallsmessige taushetsplikten Den kallsmessige taushetsplikten er hjemlet i straffeloven 144. Bestemmelsen lyder: Prester i statskirken, prester eller forstandere i registrerte trossamfunn, advokater, forsvarere i straffesaker, meklingsmenn i ekteskapssaker, leger, psykologer, apotekere, jordmødre og sykepleiere samt disses betjenter eller hjelpere, som rettsstridig åpenbarer hemmeligheter som er dem eller deres foresatte betrodd i stillings medfør, straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder. Den kallsmessige taushetsplikten er streng, og den som har taushetsplikt etter denne bestemmelsen kan heller ikke avgi vitneforklaring til retten med mindre den som har betrodd seg, har løst vedkommende fra taushetsplikten. For mange er det ønskelig å kunne beskytte seg mot å måtte fortelle ting videre, og det er derfor mange som har ønsket å være omfattet av den taushetsplikt som er beskrevet i bestemmelsen. Bestemmelsen tolkes imidlertid snevert; det er kun de grupper som eksplisitt er nevnt i bestemmelsen som 13
omfattes av taushetsplikten. Dette er grupper som i kraft av sin stilling nyter en særlig tillit, og som man derfor skal kunne betro seg til uten frykt for at det man forteller skal bringes videre. Taushetsplikt etter denne bestemmelsen er uformelt betegnet som kallsmessig taushetsplikt. Det er i denne sammenheng viktig å skille mellom Frikirkens kallsordning og hvilke personer som er omfattet av bestemmelsen. Selve bestemmelsen nevner ikke noe om hvorvidt man er kalt eller ikke til en stilling, men nevner en rekke stillingsgrupper som har en streng taushetsplikt. Av ansatte i Frikirken er det kun pastorer som er omfattet av de yrkesgrupper som er nevnt i bestemmelsen. Taushetsplikten gjelder kun pastorer som er i tjeneste som pastor, eller opplysninger som er gitt vedkommende mens han var i tjeneste. Dersom en person som har vært pastor, går over til en annen type stilling i kirkesamfunnet, for eksempel i sentraladministrasjonen, vil vedkommende ikke lenger være underlagt denne strenge taushetsplikten. Etter lovens ordlyd gjelder taushetsplikten hemmelige forhold som blir betrodd pastor eller pastors hjelpere i tjenesten. Nedenfor følger en definisjon av begrepene slik disse er å forstå etter denne lovbestemmelsen. Pastor: Ansatt pastor i en menighet. Menighetsarbeidere, barne- og ungdomsarbeidere mv. er ikke omfattet av denne kallsmessige taushetsplikten. Hjelpere: Hjelpere kan være eldste som har sjelesorgstjeneste i menigheten, eller som gjennom rådsmøter mv. får kjennskap til forhold som pastor har fått kjennskap til i sin stilling. Det kan også være kontoransatte som gjennom korrespondanse og dokumenter eller annet, får kjennskap til forhold som hører inn under kategorien betrodd hemmelighet. Innsatte sjelesørgere i menigheten vil antakelig også være omfattet av dette begrepet, fordi disse har en tjeneste i menigheten som avhjelper pastor i det som er hans sjelesorgsarbeid. Blir betrodd: Den kallsmessige taushetsplikten gjelder forhold som blir betrodd pastoren eller hans hjelpere. I utgangspunktet er det derfor ikke alle forhold som pastoren/hjelperen får vite som omfattes av taushetsplikten. Spørsmålet om når et forhold skal anses som betrodd, kan imidlertid være vanskelig å avgrense. Forhold som blir gjort kjent under en sjelesorgssamtale eller en annen form for fortrolig samtale, vil alltid falle inn under bestemmelsen. Men også ting som kommer fram i en vanlig samtale med pastoren, kan være å anse som forhold som blir betrodd, fordi en pastor i kraft av sin stilling er en person mange opplever det naturlig å snakke med om ting de ikke vil fortelle andre. Mange tenker også at de kan fortelle ting til pastoren fordi han jo har denne taushetsplikten. Utgangspunktet er derfor at en pastor bør være svært varsom med å meddele videre forhold ikke er alminnelig kjent, og som han har fått kjennskap til gjennom samtaler. Hemmelige forhold: Dette er alle forhold som ikke er alminnelig kjent. I denne sammenheng har det ingen betydning hva slags forhold det dreier seg om (personlige forhold, andre typer forhold, forhold som gjelder den som betror seg eller andre). Det har heller ikke betydning om enkelte andre kjenner til forholdet, så lenge dette forholdet ikke er alminnelig kjent. Etter bestemmelsen gjelder taushetsplikten også etter at vedkommende har sluttet i sin tjeneste. Det innebærer at en pastor heller ikke kan gi videre opplysninger han har fått betrodd mens han var pastor, etter at han har avsluttet sin tjeneste som pastor, uten at dette medfører straffeansvar. 14
Brudd på den kallsmessige taushetsplikten må alltid anses som alvorlige forhold som vil kunne føre til tiltak overfor den som har begått bruddet. Dette fordi de personer som har en kallsmessig taushetsplikt, har blitt betrodd en tjeneste fra kirkesamfunnet som tilsier at vedkommende er gitt en særlig tillit. Brudd på taushetsplikten er brudd på denne tilliten. Det gjelder først og fremst overfor den som har betrodd seg til vedkommende, men har også virkninger utover i menighet og kirkesamfunn. Det er derfor viktig at kirkesamfunnet ser alvorlig på slike taushetsbrudd og reagerer adekvat, slik at tilliten til sjelesørgere og pastorer kan opprettholdes. Den som opplever brudd på taushetsplikt fra pastor eller hans hjelper, har rett til å få kirkesamfunnets støtte og hjelp. Det er viktig å huske at det kun er den som betror seg, som kan avgjøre hvor alvorlig et brudd på taushetsplikten oppleves. Det som anses som en bagatellmessig sak for noen, kan være en alvorlig sak for andre. Dette handler om hvilken bakgrunn vi har, hva vi har opplevd tidligere, hvilken mennesketype vi er, mv. Når det foreligger et brudd på den kallsmessige taushetsplikten, er det derfor ikke eldsteråd, personalleder eller andre som skal avgjøre hvor alvorlig dette er for den som har betrodd seg. I denne sammenheng er det også viktig at det kun er den som er utsatt for tillitsbruddet, som kan gi tilgivelse for dette. Vi som kirkesamfunn skal oppmuntre til både å be om og å gi tilgivelse. Det er viktig at både den som har betrodd seg, og den som har brutt taushetsplikten, gjennom samtaler og oppfølging oppmuntres til å bearbeide det som har skjedd, for om mulig å kunne komme til et punkt der tilgivelse blir naturlig. Vi vil imidlertid ikke kunne kreve at tilgivelse gis. Det betyr ikke at det er den som har betrodd seg, som skal avgjøre hvilken reaksjon kirkesamfunnet skal iverksette i forhold til den som har brutt taushetsplikten. I denne sammenheng vil flere forhold komme inn i vurderingen, for eksempel arten av opplysning som er gitt videre, og holdningen til overtredelsen hos den som har brutt taushetsplikten. Det er også viktig å huske at det er forskjell på tilgivelse og tillit. Den som har begått brudd på taushetsplikten, har begått et grovt tillitsbrudd. Det er derfor ikke en selvfølge at vedkommende skal kunne fortsette i sin tjeneste, selv om den som er utsatt for bruddet, er villig til å tilgi. Tillit må bygges opp, og dette er forhold som kan ta tid. 6.3.2 Den forvaltningsmessige taushetsplikten Etter forvaltningsloven vil alle i offentlig tjeneste ha taushetsplikt når det gjelder opplysninger de får om noens personlige forhold. En pastor i Frikirken har den samme forvaltningsmessige taushetsplikt som en prest i Den norske kirke når det gjelder opplysninger vedkommende får gjennom de oppgaver som er pålagt i lov. Dette innebærer bl.a. føring av kirkebøker, begravelser og vigsler. De opplysninger en pastor i denne sammenheng får om noens personlige forhold dvs. navn, telefonnummer, fødselsnummer, helseforhold, slektskapsforhold mv. er underlagt taushetsplikt. Det gjelder ikke bare opplysninger som oppfattes som betroelser, men alle opplysninger vedkommende får kjennskap til når han eller hun utfører disse oppgavene. Denne taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene brukes til det de er gitt for, er tilgjengelig for ansatte eller menighetens ledelse, eller bringes videre til andre organer når det er nødvendig for å løse de oppgavene kirken er pålagt. En pastor må imidlertid være oppmerksom på at forhold som blir tatt opp for eksempel i en begravelsessamtale, kan bli 15
å regne som betroelser og derfor ikke skal bringes videre etter den kallsmessige taushetsplikten. Brudd på den forvaltningsmessige taushetsplikten er straffebelagt i henhold til straffeloven 121. Mistanker om brudd på den forvaltningsmessige taushetsplikten må tas på alvor. Selv om dette ikke er brudd på tillitsforhold i samme grad som når det gjelder den kallsmessige taushetsplikten, vil det innebære et brudd på den tillit pastor gis av offentlige myndigheter og av kirkesamfunn til å innhente opplysninger om personer til bestemte formål som den enkelte ellers har rett til å holde for seg selv. Også brudd på den forvaltningsmessige taushetsplikten er av slik art at det må vurderes om det skal iverksettes tiltak mot vedkommende. Gjentatte brudd på den forvaltningsmessige taushetsplikten bør føre til at vedkommende sies opp fra sin stilling, idet dette er alvorlig pliktforsømmelse. 6.3.3 Taushetsplikt i henhold til Frikirkens reglement og retningslinjer Etter Frikirkens reglement for eldsteråd og diakoner, har både eldste og diakoner taushetsplikt. Dette er ikke en lovpålagt taushetsplikt, og det er derfor ikke forbundet med straffeansvar å bryte denne taushetsplikten. Brudd på taushetsplikten kan, og bør, likevel medføre reaksjoner fra kirkesamfunnet. For personer som har andre verv og tjenester i Frikirken på frivillig basis enn eldste- og diakontjeneste, er det ikke fastsatt bestemmelser om at vedkommende har taushetsplikt. Moralsk vil personer som gjennom sin tjeneste får kjennskap til personlige forhold eller andre hemmeligheter, ha en plikt til ikke å fortelle det videre. Det må anses som en tillitserklæring å inneha tjeneste i menighet eller kirkesamfunn for øvrig, og det vil være et brudd på denne tilliten om betroelser eller personlige forhold man fikk kjennskap, til ble fortalt videre. For eldste og diakoner er det utarbeidet et taushetserklæringsskjema som skal undertegnes av alle som går inn i tjenesten. Alle andre som har tjeneste i menighet eller kirkesamfunn som medfører at de kan få kjennskap til forhold av personlig karakter, som kan komme i situasjoner hvor de vil få betroelser eller på annen måte vil kunne få kjennskap til forhold som ikke skal gjøres kjent for andre, bør også gjøres kjent med hvilke forhold som er taushetsbelagt. Eldsterådet bør vurdere om noen av disse også skal undertegne en erklæring om taushetsplikt. Alle ansatte bør undertegne en slik erklæring. Brudd på taushetsplikt når det gjelder forhold som er betrodd en person som har tjeneste i menigheten i en fortrolig samtale, bør anses som alvorlig. Det bør alltid vurderes om det er grunnlag for å gjennomføre tiltak i forhold til vedkommende, og om den som har brutt taushetsplikten, bør bli fratatt sin tjeneste i kirkesamfunnet. Dersom et brudd på taushetsplikten har funnet sted, bør kirkesamfunnet og de ansvarlige arbeide for at den som har blitt utsatt for tillitsbruddet, kan få bearbeidet de sår som skapes, og at den som har begått taushetsbruddet, får en forståelse av hva handlingen innebærer. Tilgivelse og forsoning bør være siktemålet. Det er imidlertid den som har betrodd seg, som kan vurdere hvor alvorlig taushetsbruddet oppleves. Det er forskjellig hvilke 16
opplysninger som oppleves sensitive, og hvilke som kan bli fortalt videre. Det er derfor viktig at den som blir utsatt for brudd på taushetsplikt, ikke blir presset til å tilgi, eller at andre tilgir på vegne av vedkommende. Tilgivelse innebærer ikke at den som har begått brudd på taushetsplikten, nødvendigvis skal kunne fortsette i sin tjeneste eller at vedkommende skal få gjeninntre i tjenesten. Å være i en tjeneste i menigheten er en tillitserklæring. Menigheten må ha tillit til at den som er i tjenesten, utfører denne på en riktig måte. Det er også viktig for kirkesamfunnet at de som er i tjeneste, utad fremstår som tillitvekkende personer, og det må derfor foretas en konkret vurdering av om det er riktig å la en som har begått taushetsbrudd, fortsette i tjeneste eller gjeninnsettes i tjeneste. 6.3.4 Taushetsplikt i forhold til drøftelser og vedtak i lukkede råds- og styremøter Når det gjelder behandling av saker i råd og styrer, vil utgangspunktet være åpenhet. Frikirken ønsker åpenhet i forhold til hvilke saker som drøftes, og hva som blir vedtatt. For å kunne ha en åpen drøftelse i råd og styrer kreves likevel at det er en taushetsplikt i forhold til de sakene som tas opp. En slik taushetsplikt kan for eksempel gjelde: - vurdering av personer som er foreslått til verv/tjenester. - saker som er i startfasen og derfor ikke bør gjøres kjent for alle ennå. - enkeltpersoners meninger. Dersom det forekommer brudd på taushetsplikten i en slik sammenheng, må graden av bruddet vurderes. Et enkelt brudd på en slik taushetsplikt vil ikke nødvendigvis måtte føre til reaksjoner. I visse tilfeller kan imidlertid også slikt taushetsbrudd gi grunnlag for fratakelse av tjeneste fordi vedkommende ikke lenger har tillit i menighet eller i det råd som vedkommende er medlem av. 6.3.5 Informasjonsplikt, vitneplikt Informasjonsplikt I enkelte tilfeller vil taushetsplikten måtte vike for meldeplikt til offentlige myndigheter. Alle har plikt til å melde fra dersom de får kjennskap til at det vil bli begått alvorlige lovbrudd mot liv, helse eller av allmennfarlig art, for ved dette å forhindre at slike lovbrudd blir begått. Dersom det gjelder forbrytelser mot barn, vil melding kunne gå til barnevernet eller politiet. For øvrig vil det normale være å gi melding til politiet om de opplysningene man får kjennskap til. Denne informasjonsplikten går foran alle former for taushetsplikt. Det er imidlertid viktig å huske at dette gjelder for å forhindre nye lovbrudd. Dersom man blir betrodd at det tidligere er blitt begått et lovbrudd av denne art, men ikke har noen grunn til å anta at det vil bli begått nye lovbrudd, har man ingen meldeplikt. Vitneplikt Etter norsk lov har alle plikt til å møte for retten når de blir innkalt som vitne. Dersom det man skal forklare seg om, er forhold som omfattes av den kallsmessige taushetsplikten, har man likevel ikke plikt til å avlegge vitnemål for retten. Forklaring kan kun gis dersom den som har betrodd seg, løser pastoren eller andre som er underlagt taushetsplikten fra denne. 17
Andre vil ha plikt til å forklare seg i retten til tross for at de normalt vil være underlagt taushetsplikt. Dette gjelder både i sivile saker, som barnefordelingssaker, nabotvister mv. og straffesaker. 6.4 Samarbeidsproblemer Når det oppstår samarbeidsproblemer i en stab, vil det fort rettes anklage fra ulike hold om at en person er vanskelig å samarbeide med. Det er viktig at det organ som har ansvar for staben, først og fremst søker å skape enhet og samarbeid i staben, fremfor å finne en person som er ansvarlig for problemene. Som oftest vil samarbeidsproblemer ikke skyldes en person alene, men en rekke omstendigheter, og at det i situasjoner med samarbeidsproblemer fort blir reist ubegrunnede beskyldninger og anklager. Samarbeidsproblemer i et lederskap kan skape store problemer for menigheten eller virkegreinen, og det er derfor viktig å ta slike problemer på alvor. De bør i første omgang søkes løst gjennom å søke bistand fra tilsynsapparat eller personalleder, eller fra en utenforstående instans, som kan være med å definere hva som skaper problemene, og skissere løsninger for å kunne komme videre. I enkelte situasjoner er det på det rene at det er en eller to personer som skaper problemer i staben med manglende samarbeidsvilje. Det er da det ansvarlige organet som må vurdere om dette er grunnlag for å ta en person ut av tjeneste, flytte vedkommende, eller om det er andre reaksjoner som kan gjennomføres. Fortrinnsvis bør man i en slik situasjon forsøke å komme til enighet med de som skaper problemene, om hva som er den beste løsningen, og om det er mulig med endring i tjeneste mv. for å kunne gå videre. Samarbeidsproblemer kan være grunnlag for oppsigelse etter arbeidsmiljøloven. Det stilles imidlertid strenge krav til dokumentasjon om at vedkommende skaper problemer i samarbeidet i staben, og at dette går ut over arbeidet som skal gjennomføres. Oppsigelse kan ikke skje uten forutgående samtaler med vedkommende der han gjøres oppmerksom på de aktuelle problemene. Han skal også ha fått konkret mulighet og hjelp til å endre atferd. Dersom slik endring ikke skjer etter gjentatte oppfordringer, helst samtaler med en skriftlig dokumentasjon, kan man gå til oppsigelse. 6.5 Faglige kvalifikasjoner dyktighet Det kan også rettes anklager mot en ansatt, ordinert eller en i frivillig tjeneste om at vedkommende ikke har de rette kvalifikasjoner i forhold til den tjenesten vedkommende er i. Når det gjelder personer i frivillig tjeneste, er det viktig å ha åpenhet for at mange, særlig unge mennesker, har behov for å få prøve ulike typer tjenester for å se hva som er deres tjeneste, og hva slags oppdrag de passer til. Det er derfor viktig å være åpen for at enkelte personer i noen perioder kan være i tjenester hvor de ikke fungerer optimalt. Det bør gis mulighet til veiledning i forhold til hva som fungerer, og hva som ikke fungerer i tjenesten, slik at både kirkesamfunnet og den enkelte ser hva som er evner, gaver og nådegaver som kan brukes til gagn for mennesker og kirkesamfunn. Dersom det er åpenbart at en person er i, og selv ønsker å være i, en tjeneste der vedkommende ikke har de rette kvalifikasjoner, bør det organet som har ansvar for tjenesten, ta dette opp med vedkommende. Det er ingen rettighet å ha en frivillig tjeneste i kirkesamfunnet, dette er en tillit som vises den enkelte. Dersom veiledning og samtaler ikke fører til at vedkommende selv ser at han ikke utfører tjenesten på tilstrekkelig god måte, må det vurderes å ta vedkommende ut av tjenesten mot hans vilje. 18
Når det gjelder ansatte, må det stilles andre krav til at vedkommende er faglig kvalifisert til den jobben vedkommende skal utføre. Den som ansetter, skal i utgangspunktet gjennom å lese søknad og CV, samt gjennom samtaler med den som ansettes, og eventuelle referanser, vurdere om vedkommende har de faglige kvalifikasjoner som kreves til jobben. Det er imidlertid ikke bare de faglige kvalifikasjonene som er viktig i de fleste jobbene i kirkesamfunnet. Personlig egnethet til stillingen kan være vel så viktig, og dette kan være vanskelig å vurdere gjennom korte samtaler og ved å lese papirer. Ansettelse skal normalt skje med seks måneders prøvetid, og det er viktig at arbeidsgiver bruker denne prøvetiden aktivt for å vurdere om den som er ansatt, er egnet til den jobben vedkommende skal ha. Det bør derfor gjennomføres jevnlige medarbeidersamtaler (minst hver annen måned) i prøvetiden, hvor det blir foretatt en evaluering av arbeidet som utføres. Dersom det er forhold arbeidsgiver mener at vedkommende ikke viser den nødvendige egnethet til, skal det i prøvetidsperioden legges til rette for at den ansatte får mulighet til å tilegne seg de evnene vedkommende trenger til jobben. Det bør konkretiseres hva som ikke fungerer, og den ansatte bør få mulighet til å forsøke å gjøre jobben slik arbeidsgiver ønsker. Det vil i denne sammenheng også være viktig å se på hvilke oppgaver andre i menigheten har nådegaver til og kan utføre. Dette gjelder særlig i et eldsteråd, der det etter retningslinjene for eldsteråd fremgår at rådet skal dele de oppgaver som skal utføres etter de nådegaver den enkelte har. Selv om pastor er ansatt og får lønn for den tjeneste han utøver, er det ikke meningen at han skal gjøre alle oppgaver som er tillagt eldsterådet. Dersom det gjennomføres samtaler i løpet av prøvetiden, og det henvises til forhold som bør endres, og den ansatte ikke følger oppfordringene, eller ikke i tilstrekkelig grad endrer måten arbeidsoppgavene løses på, kan dette være grunnlag for oppsigelse. Oppsigelsen må da skje før prøvetiden utløper. Dersom det i løpet av prøvetiden ikke blir gjennomført samtaler, og den ansatte fortsetter i stillingen, skal det svært mye til at en oppsigelse på grunnlag av at vedkommende ikke er egnet til jobben, blir ansett som saklig begrunnet i henhold til arbeidsmiljøloven. Dette innebærer at manglende kvalitet på arbeidet normalt ikke er lovlig grunnlag for oppsigelse etter at prøvetiden er utløpt. Dersom en ansatt etter at prøvetiden er utløpt, viser seg ikke å være egnet til arbeidet, må dette tas opp med vedkommende. Det organ som har ansvaret for vedkommende, må gjennom samtaler med den ansatte forsøke å finne måter som kan hjelpe vedkommende til å kunne øke sine kvalifikasjoner og bedre sine evner til å gjennomføre jobben på en best mulig måte. Det må også legges til rette for at den som er ansatt, skal få bruke sine gaver og evner der vedkommende er best, og at andre kan utføre de oppgavene vedkommende ikke evner like godt. Om en ansatt får gjentatte oppfordringer til å endre prioriteringer mv., og ikke etterkommer dette, vil man kunne vurdere om det er grunnlag for oppsigelse. Det må i midleritid være dokumentert at vedkommende ikke etterkommer arbeidsgivers pålegg, og at det er forsøkt å finne andre løsninger. 19