HOVED SCENEN PREMIERE PÅ HOVEDSCENEN 25. FEBRUAR 2006

HOVED SCENEN PREMIERE PÅ HOVEDSCENEN 25. FEBRUAR 2006

LES MISÉRABLES Huset vårt er stort og flott selv om bemanningen ikke er nevneverdig større enn det gamle teaterhuset der arealet var en fjerdedel av hva det er nå. Det ble tatt harde tak da også, men ingenting så omfattende som Les Misérables. Når dette leses er vi i havn, og i tillegg til andre premierer har vi klart det. Nå vet jeg mer enn for et år siden hva dette teatret makter med faglig kompetanse og innsatsvilje på alle avdelinger. Sammen med en begavet musikalgjeng utenfor det faste personalets dyktighet og erfaring, har vi fullført drømmen: Å dele vår begeistring for kveldens musikal med det trønderske teaterpublikummet. Men teater er selvfølgelig ikke bare volum, antall solgte billetter og budsjetter. Det handler om opplevelse og formidling mellom sal og scene. Det er en sterk historie som formidles: Om soning - EN AV TIDENES STORE og straff, ære og selvrespekt, kjærlighet og trofasthet som vil bevege tilskuerens hjerte og sinn. De emosjonelle berøringspunktene bør ligge som perler på en snor. Derved vil vi kunne gi vårt publikum den teaterkvelden som man vil minnes etter at applausen har forstummet. Det er det vi drømmer om bestandig. Denne musikalens kraft, både i historiefortellingen og det svært krevende musikalske uttrykket, gir oss muligheten til å oppfylle denne drømmen. Men det er bare publikum som avgjør hvorvidt vi har lyktes. Velkommen! Otto Homlung teatersjef

Teatret skal skildre livet og i livet lever det tragiske og det komiske side om side Victor Hugo (1802 1885) var dikter, humanist og politiker. I ettertiden er det dikteren Hugo som huskes best. Han skrev enorme mengder i alle genre: Poesi, dramatikk og romaner. Mest kjent er De elendige Les Misérables om fattigdommen i Frankrike på 1800-tallet. Den ble skrevet på Guernsey i 1862. Hugo startet som konservativ royalist, men ble med tiden radikal republikaner. Da Napoleon gjorde statskupp og gjeninnførte keiserdømmet, forlot han hjemlandet i protest. Han ble i eksil på kanaløya i 20 år. Da keiserdømmet falt i 1870, dro han tibake til Frankrike og ble mottatt som folkehelt.

På scenen Jean Valjean Erik Wenberg Jacobsen Javert Paul Ottar Haga Fantine Evelyn Jons Herr Thénardier Jan Erik Berntsen / Arne O. Reitan Fru Thénardier Helle Ottesen / Marte Stolp Vesle Cosette Synnøve Dalum / Karen Mathilde Heier Hovd / Karianna Sommerro Eponine Ingrid Bergstrøm Cosette Eir Inderhaug Marius Torgeir Reiten Enjolras Stephen Brandt-Hansen Combeferre Stig Krogstad Feuilly Kjetil Støa Courfeyrac Per Arne Vighals Grantaire Bård Steine Joly Ståle Tørring Jean Prouvaire Tore Sergei Myklebust Lesgles Øyvind Brandtzæg Gavroche Theodor Lyngstad / Samuel Lilleberg Suphellen / Even Vesterhus Montparnasse Øyvind Brandtzæg Babet Jan Erik Berntsen / Arne O. Reitan Brujon John Yngvar Fearnley Claquesous Ivar Gafseth Biskopen av Digne John Yngvar Fearnley Formannen Øyvind Brandtzæg Gamla Helle Ottesen Bamatabois Per Arne Vighals Feuchlevent Ivar Gafseth Biskopens søster Helle Ottesen Biskopens hushalderskemarte Stolp Fangar Per Arne Vighals, Ivar Gafseth, Jan Erik Berntsen, Ståle Tørring, Arne O. Reitan,Torgeir Reiten, Bård Steine, John Yngvar Fearnley og Stephen Brandt-Hansen Fangevaktarar og Stig Krogstad, Øyvind Brandtzæg konstablar og Tore Sergei Myklebust Folk hos biskopen Bård Steine, Sunniva Egge Sipus, Per Arne Vighals, Ane Berg Vighals, Ingrid Bergstrøm og Stephen Brandt- Hansen Bonden Ivar Gafseth Landarbeidarar Sunniva Egge Sipus, Per Arne Vighals, Linda Stol, Ane Berg Vighals, Kathrine Strugstad,Torgeir Reiten, Bård Steine, Ingrid Bergstrøm, Jan Erik Berntsen, Arne O. Reitan, Stephen Brandt- Hansen og Kjetil Støa Fabrikkarbeidarar Ivar Gafseth, Ståle Tørring, Per Arne Vighals,Torgeir Reiten, Bård Steine, Stephen Brandt-Hansen, Kjetil Støa, Kathrine Strugstad, Eir Inderhaug, Sunniva Egge Sipus, Ingrid Bergstrøm, Marte Stolp og Ane Berg Vighals Sjømenn Stig Krogstad, Ståle Tørring og Øyvind Brandtzæg Horer Kathrine Strugstad, Eir Inderhaug, Sunniva Egge Sipus, Ingrid Bergstrøm, Marte Stolp og Ane Berg Vighals Ein horekunde Arne O. Reitan

Tilskodarar Bård Steine, Stephen Brandt-Hansen, Jan Erik Berntsen,Torgeir Reiten og Kjetil Støa Gutungar Theodor Lyngstad / Samuel Lilleberg Suphellen / Even Vesterhus Jentungar Synnøve Dalum / Karen Mathilde Heier Hovd / Karianna Sommerro / Maria Steinholt Fosnes / Karoline Kjærvik / Marte Steinholt Dommarar Jan Erik Berntsen,Arne O. Reitan og Ivar Gafseth Tiltalte Per Arne Vighals Sjukepleier Ane Berg Vighals Vesle Eponine Maria Steinholt Fosnes / Karoline Kjærvik / Marte Steinholt Krogjestar Ivar Gafseth, John Yngvar Fearnley, Tore Sergei Myklebust, Øyvind Brandtzæg, Bård Steine, Sunniva Egge Sipus, Ingrid Bergstrøm, Eir Inderhaug, Linda Stol, Kathrine Strugstad, Ståle Tørring,Torgeir Reiten, Per Arne Vighals, Stig Krogstad, Ane Berg Vighals og Kjetil Støa Gammel hore i Paris Ane Berg Vighals Hallik i Paris Ståle Tørring Folk i Paris Evelyn Jons, Linda Stol, Kjetil Støa, Per Arne Vighals, Bård Steine, Jan Erik Berntsen, John Yngvar Fearnley, Ivar Gafseth og Arne O. Reitan Offiseren John Yngvar Fearnley Kvinnfolka som blei att Kathrine Strugstad, Ane Berg Vighals, Sunniva Egge Sipus, Linda Stol, Marte Stolp, Evelyn Jons og Ingrid Bergstrøm Major Domo Ivar Gafseth Bryllaupsgjestar Sunniva Egge Sipus, Linda Stol, Ane Berg Vighals, Kathrine Strugstad, Ingrid Bergstrøm, Øyvind Brandtzæg, Bård Steine, Ståle Tørring og Kjetil Støa Understudies Stephen Brandt-Hansen i rollen som Jean Valjean Kjetil Støa i rollen som Javert Linda Stol i rollen som Fantine Stig Krogstad i rollen som Herr Thénardier Kathrine Strugstad / Eir Inderhaug i rollen som Eponine Ane Berg Vighals i rollen som Cosette Bård Steine i rollen som Marius Ståle Tørring i rollen som Enjoulras I orkestret Kapellmester / keyboard Åsmund Flaten / Trond Hustad Sopransax / altsax / fløyte / akk. gitar / el.gitar Kåre Kolve Obo / engelsk horn Kåre Sture Aambø Horn Stein Villanger Trompet / flygelhorn Torgeir Andresen Trombone Espen Andersen Keyboard Åsmund Flaten / Trond Hustad Keyboard Lars Olav Berg Trommer / perkusjonsinstrumenter Trond Kopperud Bass Mattis Kleppen Fiolin / bratsj Hans Petter Mæhle Cello Stine Dillner Fagerthun

1. AKT DIGNE 1815 Jean Valjean blir løslatt på prøve etter å ha sittet 19 års fengsel for å ha stjålet et brød. Han har meldeplikt, og fangekortet må fremvises overalt. Dermed er det umulig å skjule hans kriminelle fortid, som vil stemple ham for livet. Han er bitter etter den lange, urettferdige frihetsberøvelsen. Da biskopen av Digne gir ham husly og mat, takker han for seg ved å stjele sølvtøy. Han blir tatt av politiet, som konfronterer ham med biskopen, som sier at sølvet var en gave og gir Valjean to verdifulle lysestaker. Etter denne barmhjertighetshandling bestemmer Valjean seg for å vie livet sitt til å hjelpe andre og gjøre godt. MONTREUIL-SUR-MER 1823 Åtte år er gått og Valjean, som har brutt meldeplikten, har arbeidet seg sosialt opp med en ny identitet. Han er fabrikkeier og borgermester i byen. Fantine, som jobber for ham, har et uekte barn som ingen vet om. Da det blir kjent blant de andre fabrikkarbeiderne, krever de at hun skal sies opp. Formannen, som ikke har fått viljen sin med Fantine, gir henne sparken. Datteren hennes, Cosette, er syk. For å få penger til medisiner selger hun det siste smykket hun eier og håret sitt og prostituerer seg. I en krangel med en mann som vil kjøpe tjenester av henne holder hun på å bli arrestert av politimannen Javert. Jean Valjean kommer til, og beordrer Fantine sendt til hospitalet. Han berger en mann som er overkjørt av en kjerre ved å løfte den opp ved sin egen styrke. Dette ser Javert, og det får ham til å tenke på de enorme kreftene til fange 25601. Han har aldri holdt meldeplikten sin, og Javert har vært på jakt etter denne mannen i mange år. Nå har han endelig funnet ham 25601 Jean Valjean. Men en mann som det påståes er fange 25601 står for retten.valjean føler han ikke kan være vitne til at en uskyld mann blir dømt i stedet for ham. Han tilkjennegir sin identitet for at den andre skal gå fri. Fantine ligger for døden på sykehuset.valjean lover henne at han skal finne Cosette og ta seg av henne. Javert kommer for å arrestere ham, men Valjean kommer seg unna. Cosette har bodd hos ekteparet Thénardier som driver et vertshus. Hun blir utnyttet av dem og blir behandlet som en tjenestepike. Deres egen datter, Eponine, blir dullet og degget med.valjean finner Cosette, og betaler ekteparet rikelig for å få henne med seg. De reiser til Paris med Javert i hælene. PARIS 1832 Det er stor uro i byen fordi general Lamarque er syk. Han er den eneste i regjeringen som har talt de fattiges sak. Fattiggutten Gavroche lever i bakgatene blant horer og tiggere.thénardier har leid en av bybandene til å finne Valjean og Cosette. De blir stoppet av Javert, uten at han kjenner dem igjen før de har kommet seg unna. Eponine lover Javert motvillig å hjelpe ham med å finne Cosette, som studenten Marius såvidt har sett. I en liten kafé holder en idealistisk studentgruppe møte og forbereder

revolusjon som vil bryte ut hvis Lamarque dør. Ledet av opprøreren Enjolras drar studentene ut i gatene for å piske opp stemningen og verve tilhengere etter at de får høre at Lamarque er død. Bare Marius er i en annen verden. Han tenker på Cosette. Det var kjærlighet ved første blikk. Cosette sitter hjemme og drømmer om Marius som hun har forelsket seg i. Valjean merker at datteren har forandrer seg, men vil ennå ikke si noe om fortiden. Eponine fører Marius og Cosette sammen til tross for sine varme følelser for ham. Hun forhindrer også at faren og banden hans plyndrer Valjeans hjem. Men Valjean tror det er Javert og politiet som har sneket seg rundt huset, og forbereder Cosette på at de må rømme landet. Cosette og Marius sørger over at de kanskje må skilles for alltid. Eponine klager over tapet av Marius og Valjean ser for seg en trygg fremtid i et annet land.thénardier drømmer om det han kan rane til seg i kaoset som han vet vil komme. Og Javert forkler seg som revolusjonær. 2. AKT Studentene bygger barrikader og gjør seg klar til kamp. Marius ser at Eponine har kledd seg ut som gutt for å få være med i opprøret, og ber henne gå til Cosette med et brev.valjean får tak i brevet før Cosette, og leser det. Opprørerne nekter å lystre ordren da en offiser fra hæren ber dem om å overgi seg eller dø. Gavroche har funnet ut at Javert er politispion. På veien tilbake til barrikaden etter å ha levert brevet, blir Eponine skutt og dør.valjean leter etter Marius. Han får sjansen til å drepe Javert, men lar ham gå. Studentene slår seg ned for natten.valjean ber Gud om å skåne Marius for soldatenes kuler. Det blir morgen, og studentene har for lite ammunisjon. Gavroche springer for å hente mer, men blir skutt. Alle på barrikaden blir drept, også opprørslederen Enjolras. Valjean bærer Marius, såret og bevisstløs, gjennom kloakksystemet som går under byen. Der treffer de Thénardier, som driver med likplyndring, før de finner veien ut av kloakken. Utenfor står Javert og venter på dem.valjean ber om tid til å bringe Marius til sykehuset. Javert lar dem gå. Han har kommet i konflikt med sitt urokkelige syn på rettferdighet etter at Valjean sparte hans liv. Nå tar hans sitt eget. Han drukner seg i Seinen. Det snakkes om nederlaget og om alle som er døde. Marius friskner til hjemme hos Cosette, uten å vite hvem som reddet ham.valjean forteller om sin fortid og om grunnen til at han må reise bort etter bryllupet. Han vil ikke ødelegge ved å vanære dem og ekteskapet. I bryllupet prøver Thénardier å presse Marius for penger. Han sier at faren til Cosette er morder. For å bevise det tar han frem en ring han hadde stjålet i kloakken den dagen barrikaden falt. Det er ringen til Marius, og han skjønner at det er Valjean som reddet ham den gangen. Han og Cosette oppsøker Valjean, og han forteller datteren om livet sitt før han dør - idet han igjen får være sammen med åndene : Fantine, Eponine og alle de unge som døde på barrikadene.

Foto: Erik Johansen Bjørn Sæter - regissør Har flere musikaler på sin merittliste: West Side Story (Riksteatret), Crazy for you (Oslo Nye Teater), Annie get your gun (Riksteatret), Draumen om Narnia. Har også bred erfaring innen TV, radio og taleteater. Mia Runningen - kostymedesigner Er fast ansatt som scenograf ved Det Norske Teatret. Har jobbet mest med klassikere og moderne dramatikk både som scenograf og kostymedesigner: Piaf (to ganger), Ungen og Pippi (Riksteatret) for å nevne noe. Har også hatt kostymeansvaret for musikalene West Side Story og Annie get your gun, begge for Riksteatret. Lindsay Dolan - koreograf Har en lang internasjonal karriere bak seg. Har gjort store koreografijobber i Amerika, Australia, Japan og i London (Royal Shakespeare Theater og Royal Opera House Covent Garden): Showboat, Kiss me Kate, Trollmannen fra Oz for å nevne noen. Mottok prisen Director of the year både i 1995 og 1996 for forestillingene Little shop of horrors og Dames at sea i London. Dolan har gjort over 40 koreografioppgaver på Londons West End. Per-Olav Austdahl - scenograf Har gjort ca. 90 scenografijobber: Loppen i øret (Trøndelag Teater), Crazy for you (Oslo Nye Teater), Annie get your gun (Riksteatret), Brødrene Karmasov og Idioten av Dostojevski (Oslo Nye Teater) og Ronja Røverdatter både på Det Norske Teatret og Oslo Nye Teater for å nevne noe. Trond Hustad - musikalsk ansvarlig Har bred musikalsk erfaring fra både Trøndelag Teater, NRK og Stage Dolls. Musikalske oppgaver for Trøndelag Teater har vært Bør Børson jr., Spelemann på taket, Forever Plaid, Esther og Comedian Harmonists. Åsmund Flaten - musikalsk ansvarlig Har flere musikaler/musikkspill for Trøndelag Teater på sin CV: Vårres jul, Festaften for Brecht, Rent, Thank you for the music, Jesus Christ Superstar, Bønder i solnedgang, Esther, Piaf, Gro (24 mislykte nordmenn) og Purpur og gull.

Trøndelag Teater etter avtale med CAMERON MACKINTOSH LTD presenterer BOUBLIL og SCHÖNBERGS En musikal av Alain Boublil og Claude-Michel Schönberg bygget på Victor Hugos roman Musikk Claude-Michel Schönberg Sangtekster Herbert Kretzmer Oversatt av Bjørn Endreson Tilleggsmateriale av James Fenton Fransk originaltekst av Alain Boublil og Jean-Marc Natel Original orkestrering John Cameron Musikalsk ledelse / orkesterarrangement Åsmund Flaten / Trond Hustad Regi Bjørn Sæter Koreografi Lindsay Dolan Scenografi Per-Olav Austdahl Kostymer Mia Runningen Lysdesign Eivind Myren Lyddesign Mikael Gullikstad Masker Anne Wickstrøm / Else Lisø / Maren Togstad Regiassistent Line Verndal Repetitører Åsmund Flaten / Trond Hustad Sangpedagog Sissel Høyem Aune og Anna Rennemo Inspisient Bjørn Olufsen Sufflør Gerd Aaker Rekvisitør Turid Bjørnsen Teknisk koordinator Jan Erik Nilsen / Gudmundur Bergmann Foto fra prøvene Lasse Berre Program May Selmer / Geir Schønberg Ansvarlig utgiver Otto Homlung Originalproduksjon i London ved Cameron Macintosh og The Royal Shakespeare Company Kulisser og kostymer er produsert i teatrets egne verksteder. Fotografering og lydopptak under forestiling er ikke tillatt Tid: 3 t 10 min med pause Norsk lisens etter overenskomst med Josef Weinberger Ltd på vegne av Music Theatre International etter avtale med CAMERON MACKINTOSH Billetter: 73 80 50 00 www.trondelag-teater.no