Militær idrett 1953-2003: En sporty femtiåring Militær idrett handler ikke bare om å vinne, forteller tidligere femkamputøver Jan Sverdrup Braathen. CISM Conseil International du Sport Militaire. Grunnlagt: 18. februar 1948, Norge medlem fra 1953. President: Oberst Gianni Gola, Italia Motto: Vennskap gjennom idrett. Medlemmer: 127 land fra Amerika, Europa, Asia og Afrika. Annet: Kong Olav V ble utnevnt til æresmedlem i 1962. Offisielt godkjent av Den internasjonale olympiske komité i 1994. Oberstløytnant Steinar Høgseth er sjef for den norske CISM-delegasjonen. Oberstløytnant Harald Østbye er CISM-president i teknisk komité for orientering. VANT PÅ HJEMMEBANE: Jan Sverdrup Braathen vant VM i marinefemkamp i 1965 og 66. Her klippet ut av Mannskapsavisas reportasje fra Haakonsvern-VM i 1965. Pils til de som slo Frisvold Forsvarssjefen mener militær idrett gir motivasjon og trivsel. Det sørget han også for som bataljonssjef. Det vanket pils til de som slo meg i skiløypa, men det var ikke mange som klarte det. Jeg trente mye og hardt, forteller general Sigurd Frisvold om sin tid som oberst II ved infanteribataljon 2, Brigade Nord. Konkurranseidrett er en viktig faktor for avdelingsfølelse, og for å motivere mannskapet til å komme seg i bedre form. Vi har et ansvar for å legge til rette for toppidrett, og vi ser helt klart verdien av det vi får igjen i form av bedre fysisk fostring. Militær toppidrett har et budsjett på seks millioner kroner til reising, utstyr, bekledning, utdanning og lønn. Ikke et stort beløp, mener Frisvold. Vi bruker ikke mye penger på dette, men får gode sportslige resultater tilbake. At soldatene våre presterer internasjonalt, gir oss bedre anseelse fra folk utenfra og bedre stemning innad. Generalen mener Forsvaret gjør rett i å satse på idretter med militær tilknytning. Og det ligger an til å bli slik framover også. Femkamper, ski og skyting er idretter med direkte tilknytning til den treningen som foregår på leirene. Dessuten gjør vi jo det veldig bra i disse grenene. Det er i idretten som ellers i Forsvaret: Vi vil ha best mulige prestasjoner. Hans VM-gull i marinefemkamp på Haakonsvern i 1965 var en milepæl for norsk militær idrett. For første gang siden Norge ble medlem av det internasjonale militære idrettsforbundet (CISM) 30. oktober 1953, sto vi på toppen av seierspallen i en av de prestisjetunge femkampene. Ennå husker jeg hvor stort det var. Jeg fikk mange gratulasjoner og avdelingen synes det var veldig moro å ha en suksessrik utøver i sine rekker. Og det er det som bør være den militære toppidrettens funksjon: å øke motivasjonen og skape samhold. Året etter gjentok han bragden. Følelsen av å stå på toppen av pallen og høre nasjonalsangen, var eventyrlig. Men det handlet ikke bare om å vinne. Vi hjalp hverandre, også utenlandske utøvere som hadde spørsmål om trening. Idretten var grobunn for samarbeid, sier den pensjonerte kommandørkapteinen, som nå har rukket å bli 63 år. Mindre mediemas De samme tankene har Tore Gullen dobbelt verdensmester på 15 kilometer langrenn med skyting. Etter en karriere som også ga tre VM-gull i patruljeløp og to sivile NM-gull i langrenn, ble han landslagstrener for de norske langrennsdamene, senere Sveits og Sverige. I fjor sommer sluttet han i Forsvaret etter en rekke år som idrettsoffiser. Den militære toppidretten ga mye positivt tilbake til Forsvaret. Sjøl om bare noen få ble plukket ut til å delta internasjonalt, var det ofte rundt femti deltakere på uttakene. At så mange av de beste konkurrerte mot hverandre, ga ringvirkninger i de forskjellige leirene, sier Gullen. Det var stor forskjell på sivil og militær toppidrett når det gjelder fokus og press. Som soldater kunne vi fokusere på det sportslige, og det var ikke medier å forholde seg til. Det er både positive og negative sider ved det, men jeg trivdes veldig bra som militær utøver, sier Gullen. Seks millioner Kaptein Jon Kirknes er leder for militær konkurranseidrett ved Forsvarets institutt på Norges Idrettshøgskole. Norge har i dag det minste budsjettet for militær idrett av de nordiske landene rundt seks millioner kroner. Kirknes er likefullt fornøyd med at idrettssatsingen står i stil med målet om internasjonalt engasjement. Forsvaret ønsker å delta mer ute, og da er internasjonale idrettskonkurranser en veldig fin måte å knytte bånd på. Dessuten får vi vist at vi har flinke soldater, noe som er bra for anseelsen både i inn- og utland, sier Kirknes. Aslân W. A. Farshchian awaf@fofo.no I anledning femtiårsjubileet for norsk militær idrett har vi på de neste fire sidene samlet et utvalg klipp og bilder fra Mannskapsavisa og Forsvarets Forum de siste femti år. Bla om! 16
FLYING START: Birger Garberg satser på en knallstart på 15 kilometer infanteriløp! Garberg var med på det første VM-laget i militær femkamp, og er norgesmester i orientering, infanteriløp og feltidrett. Han er fortsatt en aktiv orienteringsløper på internasjonalt veterannivå.
Bjørn Nilsen (i midten) ble Norges første militære verdensmester 1958: da han løp inn til 10,6 på 100 meter i 1958. Han tok også gull på 200 meter med tida 21,7. De andre på bildet er Willy Rasmussen (t.h.) (nummer fire i spyd i samme mesterskap) og Tor Torgersen. Han vant 10 000 meter med tida 30.36,2 og ble nummer to på 5000 meter ett sekund bak vinneren. Han ble også verdensmester i terrengløp samme år. 1968: Magne Landrø (t.v.) ble verdensmester i 1966, tok sølv i 66 og 69, samt en bronsemedalje i 68. Han har også sivile medaljer fra europa- og verdensmesterskap. Mannskapsavisa brakte videre konkurrentenes hyllest av nordmannen under militært VM i Fontainebleu 1968: «Landrø til Mexico, Landrø til Mexico! Den rumenske skytteren og OL-deltakeren Sandor reiste seg fra bordet under avsluttende banketten ved verdensmesterskapet. De andre klappet, og den amerikanske lederen Keiffer mumlet til Mannskapsavisas medarbeider: Dere må ha godt med skyttere hvis dere har råd til å la en mann som Magne Landrø bli hjemme under Mexico-OL.» Ragnar Tveiten er en av våre mest suksessrike utøvere. Skiløperen ble 1963: militær verdensmester i 1963, 65 og 66, mens det ble sølv i 62 og 70. I patruljeløp har han gullmedaljer fra 62-65 og i 67. Det ble sølv i 1969, 70 og 73, mens han innkasserte bronse i 66. Sivilt har han fem VM-gull i langrennsstafett. På bildet leder han det norske laget i patruljeløp inn til VM-gull i Chamonix 1963. Bakfra ser vi er patruljefører Olav Storli, Magne Ingebrigtsli, Kjell Haugen og Ragnar Tveiten. 18 Mannskapsavisa fortalte i 1958 om Arne 1958: Landfall ved ingeniørkompaniet brigade nord, som satte norgesrekord i press for fjærvektere med 82,5 kilo.
Odd Mjelde ble verdensmester i flyfemkamp både 1972: i 1972 og 75, og tok sølv i 1968. «De norske seierene var meget populære ikke minst fordi man endelig klarte å bryte svenskenes seierrekke. Siden 1954 har Sverige vunnet samtlige mesterskap,» skrev Mannskapsavisa etter at Norge vant både individuelt og for lag på Rygge i 1972. Tore Gullen ble militær verdensmester i 15 ilometer langrenn med skyting i 1974 og 82, og tok 1980: militært VM-gull i patruljeløp i 1975, 81 og 84. Det ble sølv i 1982, og bronse i 1983 og 86. I tillegg ble han sivil norgesmester på ski to ganger, og var med i flere internasjonale sivile mesterskap. Her er et bilde fra Forsvarets Forum 1980, hvor Gullen ble omtalt som Forsvarets store håp i OL i Lake Placid. De norske FN-soldatene i Libanon går 1980: på rulleski i gatene. Trond Kjøll ble verdensmester i både 1980: presisjons- og hurtigskyting i 1980. Har også ti nordiske mesterskapstitler og ble skytterkonge i Landsskytterstevnet i 1995. Her er han avbildet under amerikansk uttagning til VM 1992. «Du kan skrive flere bøker om hva som rører seg i hodet til hver enkelt skytter akkurat nå,» sa trener Robert Larsen før avgjørelsen ble tatt. 19
Kay Jørgensen er uten tvil 1986: Norges mest deltakende militæridrettsutøver, og har spesielt utmerket seg i feltidrett. Her får han Forsvarets Forums vandrepokal som årets beste utøver i 1985. Jeg pleier å trekke fram ham som et godt eksempel på en ekte militæridrettsutøver. Han har viet store deler av sitt liv til de militære øvelsene, sier pensjonert oberstløytnant Per Veiby i dag. Veiby var sjef for militær idrett fram til 1997. 1991: Forfra: Wendy Gusland Jenssen, Helga Espeland, Inger S. Hansen og Liv Lundstein. Espeland tok gullet første gang kvinner fikk være med i militær femkamp. På Linderud i 1991 fikk hun endelig kjempet mot verdens beste, etter å ha dominert norsk og nordisk femkamp lenge. «Ikke snakk fornuft til meg, jeg er for glad!» strålte en lykkelig vinner til Forsvarets Forum. Sigurd Dæhli har ingen 1988: internasjonale meritter, men heimevernssoldaten blir likevel godt husket for sin innsats i orientering. Bildet er fra NM i 1988, hvor «elgen fra Hedmarks dype skoger» vant langdistansen. Virkelig en staut kar, som var med mye. Jeg husker han veldig godt som en flott representant for militær idrett, sier pensjonert oberstløytnant Per Veiby. 20 1990: Mannskapet på minerydderen M/R 1 vant tautrekkingskonkurransen under marinemesterskapet i Haugesund i 1990. «Mannskapet på minerydderskvadronen har alltid vunnet mye under marinemesterskapet. Det er blitt et godt idrettsmiljø på disse båtene,» sa arrangementssjefen, kapteinløytnant Hans Hannevig fra Rogaland Sjøforsvarsdistrikt til Forsvarets Forum.
Tidligere sportssjef for 1980: hopplandslaget, Hroar Stjernen, avgjorde Forsvarscupen i fotball 1980, med tre mål i finalen. Pål Hembre er den 1991: norske utøveren som har tatt flest poeng i internasjonal sammenheng (CISM opererer med poeng for plasseringer i konkurranser). Hembre ble militær verdensmester i den svært harde pistolkonkurransen i 1991 og 92. Det ble sølv i 94 og bronse i 2001. Hembre har tre sivile EM-gull, ett VM-gull og to VMbronser. I tillegg var han OL-deltaker i Sydney 2000. Fenrik Gunhild 2002: Berntsen vant EM i militær femkamp i 2003. I VM håpet hun å forbedre sin fjerdeplass fra året før, men ble til slutt nummer fem bare slått av kinesiske jenter, som de siste årene har vært i en klasse for seg. Illustrasjonen var på forsiden av Forsvarets Forum før VM i 2002. 2003: Løytnant Øystein Sylta er en av de største utøverne i dag. I sommer ble han både nordisk og europeisk mester i militær femkamp. Sylta hadde mål om å bli første norske herreutøver med gullmedalje i VM, men ødela sjansene i kasteøvelsen. 21