Trondheim Lufthavn Værnes Biologiske miljøkonsekvenser av at rullebanen forlenges m ut i sjøen ved Langøra Stjørdal kommune, november Utarbeidet av Aqua Kompetanse A/S Flatanger tlf: tlf: (mobil) e-post: post@aqua-kompetanse.no Organisasjonsnr.
Rapporttittel: Biologiske miljøkonsekvenser av at rullebanen ved Trondheim Lufthavn Værnes forlenges m ut i sjøen ved Langøra Forfattere: Gyda Arnkværn, Otto K. Sandnes Oppdragsgiver: AVINOR Dato for feltarbeid:.. Rapportdato:.. Rapp.nr.:-- Antall sider og bilag: Prosjektleder: Feltarbeid: Otto K. Sandnes Arnkværn/Olsen Oppdragsgivers ref.: Arthur Høyem Sammendrag: Aqua Kompetanse AS er bedt om å vurdere miljømessige konsekvenser i forbindelse med utvidelse av rullebanen på Trondheim Lufthavn, Værnes. Målet med undersøkelsen er å kartlegge hva som finnes av marine organismer i området og hvilke konsekvenser utbyggen vil ha for det biologiske mangfoldet i området. Høyskolen i Nord-Trøndelag har undersøkt i hvilken grad vannlevende fugl benytter utfyllingsområdet og Aqua Kompetanse AS har sett på bunnfaunaen som matressurs for vannlevende fugl samt gjort hydrografiske målinger. Aqua Kompetanse AS fant lavt antall og små individer av potensielle næringsdyr for vannfugl i utfyllingsområdet. Dette samsvarer godt med at Høyskolen i Nord-Trøndelag fant at det aktuelle utfyllingsområdet ikke har noen særlig betydning for beitende vannfugler eller deres bevegelsesmønster. En forlengelse av rullebanen vil ikke ha betydning for utbredelsen av brakkvannet i området. Otto K. Sandnes Kvalitetssikring: Gyda Arnkværn Prosjektleder Marinbiolog Side av
Innledning Aqua Kompetanse AS er bedt om å vurdere miljømessige konsekvenser i forbindelse med utvidelse av rullebanen på Trondheim Lufthavn, Værnes. Målet med undersøkelsen er å kartlegge hva som finnes av marine organismer i området og hvilke konsekvenser utbyggen vil ha for det biologiske mangfoldet i området. Kartleggingen består av tre deler: En marinbiologisk undersøkelse av bunnen i hele oppfyllingsområdet, tellinger av vannlevende fugl på sjøen rundt enden av flystripa og hydrografiske målinger mellom utløpet av Stjørdalselva og Sutterøya. Metodikk og feltarbeid Innsamling av bunndyrsprøver og hydrologiske data ble gjort... Det var kaldt og klart vær med noe frostrøyk og et svakt vinddrag fra øst. Det var fallende sjø hele tiden mens prøvetakingen foregikk. Fugletellingene foregikk over flere dager i november og er nærmere beskrevet i egen rapport fra Høgskolen i Nord-Trøndelag (Husby ). Bunndyrsundersøkelser De marinbiologiske undersøkelsene er gjennomført med grabb som tar opp sediment fra bunnen i et område på cm. Prøvestasjonene er vist på figur. Prøvene ble overført til poser og tatt med til laboratoriet for sortering og identifisering. Hovedvekten ble lagt på dyr som utgjør mat for fuglelivet i området. Alt biologisk materiale er lagret hos Aqua Kompetanse AS. Figur : Oversikt over vestenden av flystripa (rød strek) og plssering av grabbstasjoner Side av
Hydrografiske undersøkelser Saltholdighet og temperatur ble målt i hele vannsøylen på utvalgte stasjoner i indre fjordområde. Dette for å få en indikasjon på størrelse og utbredelse av brakkvannsområdet som er spesielt produktivt og dermed attraktivt for vannfugler. Stasjonene er merket med CTD - på figur. Målingene ble utført med en mini STD/CTD modell SD- levert av SAIV AS. Instrumentet var innstilt for måling hvert. sekund når det senkes ned og hales opp gjennom vannsøylen. Målingene blir overført til datamaskin på land og de registrerte data blir bearbeidet av et dataprogram. Alle rådata er lagret elektronisk hos Aqua Kompetanse AS. Figur : Kart med CTD-stasjoner tatt... Dagens rullebane strekker seg lenger ut enn på kartet og er omtrentlig markert med en rød linje. (Kartkilde Olex) Fugletellinger Det er gjennomført tellinger fordelt på dager i november. Tellingene er utført fra land ved hjelp at teleskop (Swarovski HD), og antall individ av hver enkelt art er notert i forhold til i hvilken sone de ble observert. Se for øvrig egen rapport fra HiNT. Resultat av grabbundersøkelsene Dyregruppene som ble funnet er listet opp i tabell. For det meste var det små dyr som ble funnet. De største individene var utelukkende gravende former som lever godt beskyttet nede i leire eller mudder. Det ble ikke registrert hardbunn utenom selve steinfyllinga til eksisterende rullebane. Dette innebærer at området har svært lite blåskjell, som er viktig mat for eksempelvis ærfugl. Side av
Tabell. Oppsummering av grabbstasjoner i utfyllingsområdet vist på fig.. St.nr. Dyp m Substrat Dyregrupper Mudder, silt Polychaeta (rørbyggende og frittlevende), Echinoidea, Amphiuroidea Leire og silt Polychaeta (rørbyggende og frittlevende), Gastropoda, Holothuroidea, Amphiuroidea Sand Polychaeta, Bivalvia Silt, leire Polychaeta (rørbyggende og frittlevende), Bivalvia, Echinoidea, Amphiuroidea, Leire, silt Polychaeta (rørbyggende og frittlevende), Holothuroidea, Amphiuroidea Silt Bivalvia, Polychaeta (rørbyggende og frittlevende) Hardbunn Intet innhold Sand og grus Polychaeta, Crustacea Grus Crustacea, Bivalvia, Asteroidea Sand Crustacea, Bivalvia, Grus Bivalvia Grus Bivalvia Grus Polychaeta, Crustacea Fin sand Polychaeta, Crustacea, Bivalvia, Fin sand Crustacea, Bivalvia, Gastropoda, Asteroidea Fin sand Polychaeta, Bivalvia, Fin sand Polychaeta (rørbyggende og frittlevende), Crustacea, Bivalvia, Silt og sand Polychaeta (rørbyggende og frittlevende), Bivalvia Fin sand Crustacea, Bivalvia, Fin sand Polychaeta, Crustacea, Bivalvia Fin sand Polychaeta, Crustacea, en småsil (Ammodytes tobianus) Figur : Utvalg av organismer fra stasjon cm Side av
Den mest tallrike dyregruppa var børstemark. I tillegg var det en del snegler og muslinger, men alle var svært små og utgjør neppe noen betydelig matkilde for fuglefaunaen i området. Rett ut for enden av flystripa er det mye grus og grovere bunn. Her var det mest små muslinger (Fig.). Denne type bunn er ofte i bevegelse ved bølgeslag, og dermed er det få arter som er i stand til å leve her. Det marine artsmangfoldet i oppfyllingsområdet domineres av små og gravende arter som ikke utgjør noen betydelig direkte matressurs for vannfuglene i området. Resultat av hydrografiske undersøkelser Resultatene er presentert som figurer i vedlegg. Stasjonene er plassert med hensyn på å finne ut om det er stor transport av ferskvann fra Stjørdalselva inn mot nordsiden av Langøra. Dette for å få en indikasjon på størrelse og utbredelse av brakkvannsområdet som er spesielt produktivt og attraktivt for vannfugler. Hovedstrøm i fjorden, tidevann, vindforhold og vannføring i elva er de parameterne som vil påvirke utbredelsen av dette brakkvannsområdet mest. Ved undersøkelser gjort en enkelt dag vil dette bare være et øyeblikksbilde og ikke et statisk svar. Ved prøvetaking var det fallende sjø og østlig svak vind. Dette skal i teorien drive ferskvannet fra Stjørdalselva vestover og nordover, da Coriolis-kraften fungerer godt i denne delen av Trondheimsfjorden (Bakken, T., Holthe, T. og Sneli, J-A, ). Dette ser vi igjen i salinitetsmålingene hvor brakkvannslaget blir dypere og tykkere jo lenger nordvest stasjonen ligger (Figur og ). Det vil si at ved denne værtypen blir det transportert minimalt med ferskvann i retning av dagens og fremtidig rullebane. Hovedstrømmen til elvevannet etter at det er kommer ut i fjorden er vist på figur. Det meste av elvevannet fortsetter nordvestover fjorden, slik at det samles ikke opp store mengder brakkvann i området Langøra nord Vikanbukta. En forlengelse av flystripa med m vil dermed ikke ha betydning for brakkvannets utbredelse i området. Utsnitt av salinitetsdiagram -m, - - - - Utsnitt av temperaturdiagram, - - - - -,,, Dyp [m],dyp,,,, Sal Sal Sal Sal Sal Sal Sal Sal Sal Stasjon Stasjon Figur : Grafisk fremstilling av salinitet (t.v.) og temperatur (t.h.) for CTD-stasjon til for de øverste metrene. Målingene ble gjort.. på fallende sjø og med østlig bris. Grafene kan ikke leses som kart da det er lang og varierende avstand mellom stasjonene. Side av
Salinitetsdiagram -m - eraturdiagram -m - - - - - - - - - - - Dyp [m] Dyp [m] Sal Sal Sal Sal Sal Sal Sal Sal Sal Stasjon Stasjon Figur : Grafisk fremstilling av saliniteten for CTD-stasjon til. Målingene ble gjort.. på fallende sjø og med østlig bris. Det brune feltet representerer havbunnen. Grafen kan ikke leses som et kart da det er lang og varierende avstand mellom stasjonene. Fig.. Hovedstrøm i Stjørdalsfjorden. Ferskvann fra Stjørdalselva med blå piler. Side av
Resultater av fugleundersøkelsene Husby () konkluderer i sin rapport med at en utvidelse av flystripa på Værnes m utover i Stjørdalsfjorden ikke vil ha noen særlig betydning for verken antall fugler eller deres bevegelsesmønster. Det skyldes at det er få fugler som henter næring i dette området i dag. Konklusjon Aqua Kompetanse AS fant lavt antall og små individer av potensielle næringsdyr for vannfugl i utfyllingsområdet. Dette samsvarer godt med at Høgskolen i Nord-Trøndelag fant at det aktuelle utfyllingsområdet ikke har noen særlig betydning for beitende vannfugler eller deres bevegelsesmønster. En forlengelse av rullebanen vil ikke ha betydning for brakkvannets utbredelse i området. Litteratur Husby, M.. Konsekvenser for fugl ved en forlengelse av flystripa utover fjorden ved Trondheim Lufthavn Værnes. Høgskolen i Nord-Trøndelag. Utredning nr. s. Sakshaug, E. og Sneli, J-A. (red). Trondheimsfjorden. Tapir forlag Side av
Vedlegg : Bilder av sedimentprøvene Stasjon Stasjon Stasjon Stasjon Stasjon Stasjon Side av
Stasjon Stasjon Stasjon Stasjon Stasjon Stasjon Side av
Stasjon Stasjon Stasjon Stasjon Stasjon Stasjon Side av
Stasjon Stasjon Stasjon Side av
Vedlegg. Hydrografi File name: CTD nov.sd Interval: seconds Measurement series number: SD, Serial No: Data displayed from: :: -.Nov- (No. ) To: :: -.Nov- (No: ) erature ( C),,,,, -, -, -,,,,,,,, Figur CTD File name: CTD nov.sd Interval: seconds Measurement series number: SD, Serial No: Data displayed from: :: -.Nov- (No. ) To: :: -.Nov- (No: ) erature ( C),,,,, -,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Figur CTD,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Side av
File name: CTD nov.sd Interval: seconds Measurement series number: SD, Serial No: Data displayed from: :: -.Nov- (No. ) To: :: -.Nov- (No: ) erature ( C),,,,,,,,,,,,,,,, Figur : CTD File name: CTD nov.sd Interval: seconds Measurement series number: SD, Serial No: Data displayed from: :: -.Nov- (No. ) To: :: -.Nov- (No: ) erature ( C),,,,,,,,,,,,,,,,,, Figur : CTD Side av
File name: CTD nov.sd Interval: seconds Measurement series number: SD, Serial No: Data displayed from: :: -.Nov- (No. ) To: :: -.Nov- (No: ) erature ( C),,,,,,,,,,,,,,,, Figur : CTD File name: CTD nov.sd Interval: seconds Measurement series number: SD, Serial No: Data displayed from: :: -.Nov- (No. ) To: :: -.Nov- (No: ) erature ( C),,,,,,,,,,,,,,, Figur : CTD Side av
File name: CTD nov.sd Interval: seconds Measurement series number: SD, Serial No: Data displayed from: :: -.Nov- (No. ) To: :: -.Nov- (No: ) erature ( C),,,,,,,,,,,,,,,,, Figur. CTD File name: CTD nov.sd Interval: seconds Measurement series number: SD, Serial No: Data displayed from: :: -.Nov- (No. ) To: :: -.Nov- (No: ) erature ( C),,,,,, -,,,,,,,, Figur : CTD Side av
File name: CTD nov.sd Interval: seconds Measurement series number: SD, Serial No: Data displayed from: :: -.Nov- (No. ) To: :: -.Nov- (No: ) erature ( C),,,,,,,,,,,,,,,,, Figur : CTD Side av