TÅRNET BARNEHAGE. BRANNTEKNISK KONSEPT

Beregnet til Byggherre, arkitekt, rådgivere, bygningsmyndighet Dokument type Rapport Konsept for sikring mot brann Revisjon 00 Dato 2012-06-14 Oppdragsnummer 1120421 TÅRNET BARNEHAGE. BRANNTEKNISK KONSEPT

TÅRNET BARNEHAGE. DOKUMENTASJON AV BRANN- OG RØMNINGSSIKKERHET Oppdragnummer 1120421 Oppdragsgiver Representant Vikna kommune Svein Erik Lervik for Espen Aursand Arkitektkontor Revisjon Dato 2012-06-14 Utført av Merete Nykrem Kontrollert av Stein Erik Fremo Godkjent av Merete Nykrem Beskrivelse Brannteknisk konsept nivå A (iht. NBI 321.026) Vår ref. \\SCC-OSL-S27\OPPDRAG\1120421\7- PROD\DOK\BRANNTEKNISK KONSEPT 14.06.2012.DOC Rambøll Norge AS Storgata 25 NO-6002 ÅLESUND T +47 70 13 66 00 F +47 70 13 66 01 www.ramboll.no

3 FORORD Rambøll Norge AS er engasjert av Espen Aursand Arkitektkontor AS (EAA) for å utarbeide brannteknisk prosjektering av Tårnet barnehage i Vikna Kommune. Rambøll Norge AS har ansvar for PRO og KPR. Denne rapporten angir overordnede krav, forutsetninger og minimumsytelser til konstruksjoner, bygningsdeler og installasjoner for at funksjonskravene i Teknisk forskrift (TEK 10) til Plan- og bygningsloven skal tilfredsstilles. Prosjekteringen følger i hovedsak preaksepterte løsninger i henhold til Veiledning til Teknisk forskrift (VTEK).

4 INNHOLD 1. GRUNNLAG FOR PROSJEKTERING VALG AV FORUTSETNINGER7 1.1 Innledning... 7 1.2 Dokumenter som grunnlag for prosjektering... 7 1.3 Spesielle krav fra myndigheter og/eller byggherre... 7 1.4 Beskrivelse av prosjektet... 8 1.5 Risikoklasse og brannklasse... 9 1.6 Personbelastning... 10 1.7 Brannenergi... 10 1.8 Brannvesenets innsats og beredskap... 10 2. KRAV OG DOKUMENTASJON... 11 2.1 Regulerende krav... 11 2.2 Metodikk... 11 2.3 Særskilte brannobjekt... 11 2.4 Brannteknisk klassifisering av materialer og bygningsdeler... 11 3. FRAVIK FRA YTELSESNIVÅ ANGITT I VTEK10... 12 3.1 Områder hvor man fraviker fra ytelsesnivå angitt i VTEK... 12 4. 11-4 BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN... 13 4.1 Generelt... 13 4.1.1 Isolasjonsmaterialer... 13 4.2 Beregninger av bæreevne og stabilitet ved brann... 13 5. 11-6 TILTAK MOT BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK.. 14 6. 11-7 BRANNSEKSJONER... 14 11-8 BRANNCELLER... 15 6.1 Brannteknisk oppdeling... 15 6.2 Krav til branncellebegrensende konstruksjoner... 15 6.2.1 Branncellebegrensende bygningsdeler... 15 6.2.2 Dører i branncellebegrensende bygningsdeler... 15 6.2.3 Horisontal brannspredning mellom brannceller... 16 6.2.4 Horisontal brannspredning mellom brannceller... 16 7. 11-9 MATERIALER OG PRODUKTERS EGENSKAPER VED BRANN17 7.1 Branntekniske egenskaper... 17 7.2 Generelle krav... 17 7.2.1 Kledninger og overflater... 17 7.2.2 Isolasjonsmaterialer... 18 8. 11-10 TEKNISKE INSTALLASJONER... 18 8.1 Tekniske gjennomføringer... 18 8.2 Ventilasjonsanlegg... 18 8.3 Vann- og avløpsrør, sentralstøvsuger anlegg... 18 8.4 Elektriske installasjoner... 19 8.5 Funksjon under brann... 19 9. 11-11 GENERELLE KRAV OM RØMNING OG REDNING... 20 9.1 Generelt... 20 10. 11-12 TILTAK FOR Å PÅVIRKE RØMNINGS- OG REDNINGSTIDER... 20

5 10.1 Brannalarmanlegg... 20 10.2 Ledesystem... 20 10.3 Automatisk slokkeanlegg... 21 11. 11-13 UTGANG FRA BRANNCELLE... 22 11.1 Generelt... 22 11.2 Dører i rømningsvei... 22 11.3 Slagretning og plassering av dør til rømningsvei... 22 11.4 Dør til rømningsvei og låsesystem... 22 12. 11-14 RØMNINGSVEIER... 23 12.1 Utforming av rømningsvei... 23 12.2 Vindu som rømningsvei... 23 12.3 Konsept for evakuering... 23 13. 11-16 TILRETTELEGGING FOR MANUELL SLOKKING... 24 14. 11-17 TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAP... 25 14.1 Adkomst... 25 14.2 Brannvesenets innsats og beredskap... 25 14.3 Vannforsyning til brannslokking - brannkummer... 25 14.4 Branntekniske installasjoner, merking og informasjon... 25 14.5 Sikring mot nedfall av bygningsdeler.... 25

6 TABELLER Tabell 1 Grunnlagsdokumenter... 7 Tabell 2 Arealer og virksomheter... 9 Tabell 3 Risikoklasse og brannklasse... 9 Tabell 4 Personbelastning... 10 Tabell 6 Krav til bærende bygningsdelers brannmotstand... 13 Tabell 7 Seksjonering... 14 Tabell 8 Brannmotstand til skillende konstruksjoner... 15 Tabell 9 Brannmotstand til dør til og i rømningsvei... 15 Tabell 10 Krav til overflater og kledninger... 17 Tabell 9 Sjekkliste ARK... 26 Tabell 10 Sjekkliste RIB... 26 Tabell 11 Sjekkliste RIE... 26 Tabell 12 Sjekkliste RIV... 27 FIGURLISTE - VEDLEGG Branntekniske tegninger Forslag til orienteringsplan

7 1. GRUNNLAG FOR PROSJEKTERING VALG AV FORUT- SETNINGER 1.1 Innledning Rambøll Norge AS er engasjert av Espen Aursand Arkitektkontor AS i forbindelse med tiltak på Tårnet barnehage. Prosjektet omhandler: Nytt tilbygg bestående av to avdelinger i 1. etasje. Denne rapporten angir overordnede krav, forutsetninger og minimumsytelser til konstruksjoner, bygningsdeler og installasjoner for at funksjonskravene i Teknisk forskrift (TEK) til Plan- og bygningsloven skal tilfredsstilles. Tiltakene skal prosjekteres iht. Byggteknisk forskrift, TEK10, med tilhørende veiledning (VTEK10). Prosjekteringen følger i hovedsak preaksepterte løsninger i henhold til Veiledning til Byggteknisk forskrift (VTEK10). Rambøll Norge AS er ansvarlig prosjekterende for brannkonsept. Denne rapporten er utarbeidet til igangsettingstillatelse. 1.2 Dokumenter som grunnlag for prosjektering Følgende dokumenter ligger til grunn for prosjekteringen: Tabell 1 Grunnlagsdokumenter Dokument Utarbeidet av Datert Revisjon Plantegninger Espen Aursand Arkitektkontor AS 06.10.2012 Snitt Espen Aursand Arkitektkontor AS 01.03.2011 Fasader Espen Aursand Arkitektkontor AS 01.03.2011 Utomhusplan Espen Aursand Arkitektkontor AS 01.09.2012 1.3 Spesielle krav fra myndigheter og/eller byggherre Barnehagen skal tilfredsstille kravene som stilles i TEK 10. Det er ikke stilt krav til kontroll av brannteknisk prosjektering fra myndighetenes side.

8 1.4 Beskrivelse av prosjektet Tiltaket består av etablering av et tilbygg til eksisterende bygningsmasse for barnehage. Barnehagen er lokalisert i Rørvik, i Vikna kommune. Nytt tilbygg er på 202 m 2 og består av en tellende etasje samt kjeller. Samlet grunnflateareal i bygningen etter utbygging er 502 m 2. Den branntekniske prosjekteringen er utført av Merete Nykrem, og sidemannskontrollert av Stein Erik Fremo, dokumentert med signert kontrollkopi. Brannteknisk konsept og branntegninger er utarbeidet som underlag for utførelse. Kjeller innholder kun teknisk rom (tilleggsdel). Plantegninger 1.5 Avgrensning/grensesnitt Tiltaket avgrenses til å gjelde nytt tilbygg som innholder to nye barnehageavdelinger. Samt en helhets vurdering av rømningssikkerhet for hele bygningen.

9 Brannplan 1etg. Tabell 2 Arealer og virksomheter Etasje Areal (BTA) Virksomhet Tellende etasje 1. etasje Ca 502 m 2 Barnehage Ja 2. etasje ca 40 m 2 Administrasjon/ Personal Ja Kjeller ca 90 m 2 Teknisk rom Nei Dette medfører at bygget har totalt 2 tellende etasjer. Kjeller er oppført som underetasje på tilbygg, innholde kun tilleggsdel og har himling som er laver enn 1,5m over planert terreng. Kjeller defineres derfor ikke som en tellende etasje. 1.6 Risikoklasse og brannklasse Det er risikoen for skade på liv og helse som legges til grunn når byggverk deles inn i risikoklasser. Risikoklassen bestemmes ut fra den virksomheten byggverket er planlagt for og de forutsetningene menneskene i byggverket har for å bringe seg selv i sikkerhet ved brann. Brannklasse bestemmes ut fra hvilken konsekvens en brann i byggverket kan få. Konsekvensen er avhengig av bruken av bygningen (risikoklasse), størrelse og planløsning. Underliggende etasje må i følge VTEK ha brannklasse minst som overliggende etasje. Tabell 3 Risikoklasse og brannklasse

10 Etasje Risikoklasse Brannklasse 1.etasje 3 1 2.etasje 2 1 Kjeller* 1 1 Risikoklasse 3- Barnehage Risikoklasse 2- Kontor/Adm. Risikoklasse 1- Teknisk rom Brannklasse 1 legges til grunn for videre prosjektering. 1.7 Personbelastning Tabell 4 Personbelastning Etasje Dimensjonerende persontall 2. etasje 12 1 og 2. etasje 72 Kjeller Sporadisk opphold Dette medfører et totalt antall personer i bygget på 84 personer. Persontallet er opplyst fra brannteknisk dokumentasjon fra E. Aursand Arkitektkontor. 1.8 Brannenergi Byggforsk Byggdetaljblad 520.333 Brannenergi i bygninger, angir statistisk verdi for mobil brannenergi lik 347 MJ/m 2 pr golvflate for klasserom i skole. Barnehage vurderes å ha lik brannbelastning som barneskole. Spesifikk brannenergi omregnet til brannenergi pr omhyllingsflate vurderes derfor å være mindre enn 400 MJ/m 2, hvilket er i samsvar med krav gitt i NS 3491-2. 1.9 Brannvesenets innsats og beredskap Tiltaket er lokalisert til Rørvik brannstasjon, avstanden mellom brannstasjon og barnehage er ca. 2km, dette gir en innsats tid på ca 10 minutter.

11 2. KRAV OG DOKUMENTASJON 2.1 Regulerende krav De branntekniske forhold reguleres av Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 1. juli 2009 nr 71 med endringer. Videre fastlegges brannsikkerhetsnivået av Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver av 14. juni 2002. Funksjonskrav til sikringsnivå stilles i Byggteknisk forskrift 2010 (TEK10). Prosjektet er vurdert etter TEK10 med veiledning på www.be.no. Paragrafhenvisninger i dette konseptnotatet referer til disse. Følgende forskrifter og veiledninger regulerer for øvrig de branntekniske løsningene: Temaveiledning: Melding HO-2/1998 Brannalarmanlegg. Forskrift for elektriske bygningsinstallasjoner. 2.2 Metodikk De branntekniske forutsetningene i dette notatet er i hovedsak i henhold til preaksepterte løsninger gitt i VTEK. I tilfeller hvor andre løsninger er valgt, vil disse bli dokumentert i form av en kvalitativ analyse. Det er i hovedsak valgt preaksepterte løsninger for den branntekniske prosjekteringen. Det foretas egen- og sidemannskontroll av den branntekniske prosjekteringen, som dokumenteres ved signert kontrollkopi og sjekkliste. Det er ikke krevd uavhengig kontroll av brannteknisk prosjektering. 2.3 Særskilte brannobjekt Tårnet barnehage vil bli vurdert som særskilt brannobjekt i henhold til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (Forebyggendeforskriften). Det må derfor utarbeides brannteknisk dokumentasjon for bygget iht. brann og eksplosjonsvernlovens 13 og Forebyggendeforskriften. Innen bygget tas i bruk må det derfor utarbeides brannteknisk dokumentasjon. Brannvernorganisasjonen skal ivareta ettersyn og kontroll av brannteknisk sikringsutstyr, foreta opplæring av personell, holde brannøvelser, samt sørge for at brannsikkerheten ved daglig drift ivaretas. Det må også innarbeides rutiner og instrukser som regulerer personellets oppgaver ved brann. 2.4 Brannteknisk klassifisering av materialer og bygningsdeler I denne rapporten benyttes nye og gamle branntekniske betegnelser for bygningsdelers brannmotstand og branntekniske egenskaper. Gamle betegnelser iht. NS 3919 er angitt i klammeparentes. Alle produkter og løsninger som benyttes i byggverket må være godkjente. Bruk og montasje forutsettes ivaretatt iht. godkjenningene for produktene.

12 3. FRAVIK FRA YTELSESNIVÅ ANGITT I VTEK10 3.1 Områder hvor man fraviker fra ytelsesnivå angitt i VTEK Det er valgt å ikke fravike fra ytelsesnivået angitt i VTEK.

13 4. 11-4 BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN 4.1 Generelt Følgende tabell for krav til bæresystemer gjelder for brannklasse 1: Tabell 5 Krav til bærende bygningsdelers brannmotstand Bygningsdel Krav BKL 1 Hoved- og sekundært bæresystem R 30 [B30] Trappeløp - Balkonger og utkragede bygningsdeler o.l. må ha forsvarlig innfesting for å hindre nedfall som kan skade rednings- og slokkemannskapene og deres materiell under førsteinnsatsen. Balkonger må forankres i byggets hovedbæresystem. Tak konstruksjonen er å anse som sekundær bærende bygningsdel når den ikke er en del av byggets hovedbæresystem, eller medvirker til å stabilisere dette. I bygning uten loft eller med loft som bare benyttes til lager, kan takkonstruksjonen oppføres uten brannmotstand, forutsatt at denne ikke har avgjørende betydning for bygningens stabilitet i rømningsfasen og ett av følgende kriterier er til stede. takkonstruksjonen er skilt fra underliggende plan med branncellebegrensede bygningsdel dimensjonert for tosidig brannpåkjenning. Bygningen er i brannklasse 1 og takkonstruksjonen er beskyttet nedenfra med kledning K2 10 Bs-1,d0 [K1] Bygningen er i brannklasse 1 og takkonstruksjonen er utført i A2-s1,d0 [ubrennbart materiale] 4.1.1 Isolasjonsmaterialer Isolasjon må generelt tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [ubrennbar/begrenset brennbar], med mindre konstruksjonselementet oppfyller kravet til brannmotstand og isolasjonen er utført på en slik måte at den ikke bidrar til brannspredning. I praksis betyr det at hver eneste del av isolasjonen dekkes til, mures eller støpes inn. Isolasjonen må ikke gå gjennom branncellebegrensende konstruksjoner. For nærmere informasjon om isolasjon på tak henvises det til informasjonsskrivet TPF informerer Nr. 6 rev 2006, distribuert av norske takprodusenters forskningsgruppe. 4.2 Beregninger av bæreevne og stabilitet ved brann Dokumentasjon av bæreevne ved brann utføres av RIB. Brannmotstand må dokumenteres for alle konstruksjonselementer.

14 5. 11-5 SIKKERHET MOT EKSPLOSJON 5.1 Sikkerhet ved eksplosjon Det er ikke opplyst om at det lagres brann og eksplosjonsfarlig vare i bygningen. For oppbevaring av brannfarlige og eksplosive varer vises det til brann- og eksplosjonsvernloven med forskrifter. 6. 11-6 TILTAK MOT BRANNSPREDNING MELLOM BYGG- VERK Faren for spredning av brann fra en bygning til en annen er normalt til stede når avstanden mellom bygningene er < 8 m. Situasjonsplan viser at avstand til annet bygg er > 8 meter og det er ikke behov for å iverksette spesielle tiltak for å hindre brannspredning til nabobygninger. Søppelrom utføres som egen branncelle dersom avstanden til barnehagebygningen er mindre enn 8m. 7. 11-7 BRANNSEKSJONER Bygninger skal deles inn i brannseksjoner slik at en brann innen en seksjon ikke gir urimelig store økonomiske eller materielle tap. En brann skal, med påregnelig slokkeinnsats, kunne begrenses til den brannseksjonen der den startet. Tabell 6 Seksjonering Spesifikk brannenergi [MJ/m 2 ] Største bruttoareal pr. etasje uten seksjonering [m 2 ] Normalt Med brannalarm Med sprinkler Med røykventilasjon Over 400 800 1200 5000 Uegnet 50-400 1200 1800* 10 000 4000 Under 50 1800 2700 Ubegrenset 10 000 * For barnehage er det krav om seksjonering pr 600 m 2, dvs. ingen krav til intern seksjonering for Tårnet barnehage.

15 11-8 BRANNCELLER 7.1 Brannteknisk oppdeling Byggverk skal deles opp i brannceller på en hensiktsmessig måte. Områder med ulik risiko for liv og helse og/eller ulik fare for at brann oppstår, skal være egne brannceller med mindre andre tiltak gir likeverdig sikkerhet. Brannceller skal være slik utført at de forhindrer spredning av brann og branngasser til andre brannceller i den tid som er nødvendig for rømning og redning. Følgende rom må skilles ut som egne brannceller: - Barnehage avdelinger - Administrasjonsdel - Tekniske rom - Sjakter og hulrom Hulrom over nedforet himling i rømningsvei hvor det er kabler som utgjør en brannenergi på mer enn 50MJ pr.løpemeterhulrom/korridor Det henvises for øvrig til branntegninger som viser den branntekniske inndelingen. Søppelrom oppføres mindre enn 50 m 2 og plasseres med en avstand > 2m til hovedbygning og kan derfor utføres uten krav til brannmotstand. 7.1.1 Trapperom Trapp er utført som interntrapp mellom etasjene. 7.2 Krav til branncellebegrensende konstruksjoner 7.2.1 Branncellebegrensende bygningsdeler Tabell 7 Brannmotstand til skillende konstruksjoner Skillende konstruksjoner BKL 1 Branncellebegrensende konstruksjon EI 30 [B 30] 7.2.2 Dører i branncellebegrensende bygningsdeler Generelt skal dører i branncellebegrensende vegg utføres med samme brannmotstand som veggen. Dører til rømningsvei kan utføres med halve veggens brannmotstand, men aldri lavere enn EI 2 30-CS a [B30 S med terskel]. Tabell 8 Brannmotstand til dør til og i rømningsvei Plassering av dør BKL 1 Branncelle rømningsvei EI 2 30-CS a [B 30 S] Tekniske rom EI 2 30-S a [B 30] Branncelle -branncelle EI 30 [B30S] Krav til brannmotstand for dører vil bli påført branntekniske tegninger. Generelt skal alle dører utføres med terskel, eller tilsvarende som gir likeverdig røyktetthet.

16 7.2.3 Vertikal brannspredning mellom brannceller Spredning av brann fra vinduer eller annen åpning i yttervegg til fasade eller brennbart tak er ofte en vanlig årsak til rask brannspredning. Det samme gjelder spredning av brann fra underliggende vindu til brennbar takfot/gesims og videre til kaldt loft. Utluftning må da ordnes andre steder, eller det kan benyttes lufteventiler med brannmotstand. Takfoten må i hele lengden utføres som branncellebegrensede konstruksjon for brannpåvirkning neden fra. Faren for brannspredning mellom nytt tilbygg og eksisterende tårn i 2.etasje må reduseres. dette gjøres ved å utføre tak konstruksjonen med brannkrav EI 30 i en avstand på 4m fra fasade i tårn. Alternativt er å utføre fasade i tårn mot nytt tilbygg som brannskillevegg. Det henvises for øvrig til branntegninger som viser den branntekniske inndelingen. 7.2.4 Horisontal brannspredning mellom brannceller Innvendige hjørne må ha branncelle begrensede funksjon, disse er merket på brannplan. Tabell 11 Krav til vindu Lokalisering Avstand Krav Vinduer i innvendige hjørner i BKL1 L < 2,0 2,0 < L < 4,0 L > 4,0 Ett vindu EI 30 eller begge EI 15 Ett vindu E 30 [F30] eller begge EI 15 Uspesifisert 7.2.5 Brannceller over flere plan Det er åpen branncelle mellom plan 2 i tårn og rømningsveg i plan 1,arealet i er under 800 m 2 og det kreves ingen branntekniske tiltak utover branncelleinndeling.

17 11-9 MATERIALER OG PRODUKTERS EGENSKAPER VED BRANN 7.3 Branntekniske egenskaper Det må velges materialer med egenskaper som forutsatt. Valg av materialer har betydning for hvor raskt et materiale antennes og for varmeavgivelsen og røykutviklingen når materialet brenner. Videre forutsettes det at montasjeanvisninger og føringer i produktdatablad følges. 7.4 Generelle krav 7.4.1 Kledninger og overflater Følgende krav til ytelser for kledninger og overflater gjelder for brannklasse 1 (BKL 1): Tabell 9 Krav til overflater og kledninger Overflater og kledninger BKL 1 Overflater i brannceller som ikke er rømningsvei Overflater på vegger og tak i branncelle D-s2,d0 [In2] Overflater i sjakter og hulrom B-s1,d0 [In1] Overflater i brannceller som er rømningsvei Overflater på vegger og tak B-s1,d0 [In1] Overflater på gulv D fl -s1, [G] Kledninger Kledninger i brannceller som ikke er rømningsvei. K 2 10 D-s2,d0 [K2] Kledning i branncelle som er rømningsvei K 2 10 B-s1,d0 [K1] Kledning i sjakter og hulrom K 2 10 B-s1,d0 [K1] Utvendige overflater generelt Overflater på ytterkledning D-s3,d0 [Ut 2] Taktekking B roof (t2) [Ta] Rør- og kanalisolasjon Rør- og kanalisolasjon PII Rør- og kanalisolasjon i rømningsvei PI 1 1 Isolasjon kan ha klasse PII dersom rør og kanaler er lagt bak himling med branncellebegrensende funksjon. Overflater over nedforét himling må ha minst like gode egenskaper som overflater i rømningsvei, unntaket er dersom himling har branncellebegrensende funksjon.

18 7.4.2 Isolasjonsmaterialer Isolasjon må generelt tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [ubrennbar/begrenset brennbar], med mindre konstruksjonselementet oppfyller kravet til brannmotstand og isolasjonen er utført på en slik måte at den ikke bidrar til brannspredning. I praksis betyr det at hver eneste del av isolasjonen dekkes til, mures eller støpes inn. Isolasjonen må ikke gå gjennom branncellebegrensende konstruksjoner. For nærmere informasjon om isolasjon på tak henvises det til informasjonsskrivet TPF informerer Nr. 6 rev 2006, distribuert av norske takprodusenters forskningsgruppe. 8. 11-10 TEKNISKE INSTALLASJONER 8.1 Tekniske gjennomføringer Installasjoner (elektro-, rør- og ventilasjonstekniske anlegg) som føres gjennom branncellebegrensende i konstruksjoner må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Alle gjennomføringer i brannklassifiserte konstruksjoner må tettes med klassifiserte produkter med minst samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Arbeidet utføres iht. godkjente monteringsanvisninger. Rørgjennomføringer i brannskillende konstruksjoner må ha dokumentert brannmotstand. Generelt skal rør- og kanalisolasjon være ubrennbar. 8.2 Ventilasjonsanlegg Ventilasjonsanlegget skal normalt gå ved utløst brannalarm. Ved deteksjon av røyk i ventilasjonsanleggets tilluftsinntak, skal ventilasjonsanlegget stanses. Det anbefales at deteksjonen i tilluftsinntaket er plassert etter aggregatet for å stanse anlegget ved en røykutvikling i selve aggregatet. Ventilasjonsanlegg må utføres slik at de ikke bidrar til brann- og røykspredning. Det må branntettes og brannisoleres med godkjente produkter når ventilasjonskanalene bryter branncellenbegrensende konstruksjoner. Det må ikke være overstrømningsventilasjon mellom brannceller. Eventuelle omluftsspjeld må stenges ved brannalarm. Avtrekkskanaler fra kjøkken i avdelingene må utføres med brannmotstand EI 15 A2-s1,d0 [A 15] hvis de ikke ligger i sjakt. Tilknytning mellom komfyrhette og avtrekkskanal kan være fleksibel kanal som er typegodkjent for slik bruk. Kjøkkenavtrekk bør ha fettfilter, og avtrekkskanalene må kunne rengjøres i hele sin lengde for å redusere faren for antennelse og brann. 8.3 Vann- og avløpsrør, sentralstøvsuger anlegg Plastrør med diameter inntil 32mm kan føres gjennom murte /støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil EI 90A2-s1,d0 [A 90] og isolerte lettvegger med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2-s1, d0 [A 60], når det tettes rundt rørene med tettemasse. Støpejernsrør med diameter inntil 110mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil EI 60 A2-s1, d0 [A 60] når det tettes med tettemasse, eller støpes rundt og konstruksjonen har tykkelse minst 180mm. Avstand fra rør til brennbart materiale må være minst 250mm.

19 8.4 Elektriske installasjoner Kabler som utgjør liten brannenergi (< 50 MJ/løpemeter) kan føres ubeskyttet gjennom rømningsvei. Hvis energien overstiger dette må det iverksettes tiltak. 8.5 Funksjon under brann Strømforsyning til installasjoner som skal ha en funksjon under brann og slokking må sikres ved: ved at kabler legges i innstøpte rør med overdekning minimum 30 mm, eller ved at det brukes kabler som beholder sin funksjon/driftsspenning minimum 30 minutter. Dette gjelder brannalarmanlegg og nødlysanlegg.

20 9. 11-11 GENERELLE KRAV OM RØMNING OG REDNING 9.1 Generelt Bygningen må tilrettelegges og utføres slik at menneskene som oppholder seg i eller på byggverket under brann kan rømme eller bli reddet til et sikkert sted uten at de påføres alvorlige helseskader. Bygningen skal tilrettelegges for rask og sikker rømning. Tilgjengelig rømningstid er tiden fra en brann oppstår til forholdene blir kritiske, mens nødvendig rømningstid er tiden det tar å rømme en bygning. Tilgjengelig rømningstid skal være større enn nødvendig rømningstid og det et skal legges inn tilfredsstillende sikkerhetsmargin. Bygningen er vurdert i risikoklasse 3 og brukerne (personalet) er i stand til å bringe seg selv i sikkerhet. Det vurderes derfor å ikke være nødvendig å gå utover preaksepterte løsninger for å oppnå tilfredsstillende rømningssikkerhet. Dette fordrer at det utarbeides organisatoriske rutiner som ivaretar krav mht. rømning og sikkerhet iht. Forebyggende forskriften Kap. 3 10. 11-12 TILTAK FOR Å PÅVIRKE RØMNINGS- OG REDNINGSTIDER 10.1 Brannalarmanlegg Det er krav om at det installeres brannalarmanlegg kategori 2 i bygget. Dvs. heldekkene brannalarmanlegg med optiske røykdetektorer i alle områder. Det er installert brannalarmanlegg i bygningen i dag av typen Autronica BX 40. Anlegget kontrolleres opp i mot dagens krav og det forutsettes at anlegg for nytt tilbygg knyttes til det eksisterende. Det henvises til RIE for prosjektering og plassering av brannalarmanlegg. 10.2 Ledesystem Barnehagen må ha ledesystem, og dette må fungere i den tiden som er nødvendig for rømning og redning, og i minimum 30 minutter etter utløst brannalarm eller bortfall av kunstig belysning (strømbrudd). Ledesystem som prosjekteres i samsvar med NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk. Del 1, 2 og 3, vil tilfredsstille forskriftens krav til ledesystem. 10.3 Røykventilering Det er ikke krav til røykventilering av trapperom som er etablert over to etasjer.

21 10.4 Rømningsplaner Det er krav til å utarbeide evakueringsplaner for bygningen, disse skal være på plass før bygget taes i bruk. 10.5 Automatisk slokkeanlegg Tiltaket krever ikke installasjon av sprinkleranlegg.

22 11. 11-13 UTGANG FRA BRANNCELLE 11.1 Generelt Utgang fra branncelle skal lede direkte til sikkert sted eller korridor/brannsluse med utganger til minst to uavhengige rømningsveier. Brannceller beregnet for mindre enn 150 personer kan ha bare en utgang til sikkert sted forutsatt at maksimal avstand ikke er mer enn 30m. Det er tilgang til to uavhengige rømningsveger fra alle avdelinger i plan 1 og fra administrasjon i plan 2. Det henvises til branntegninger. I risikoklasse 3 kan utgang være rømningsvindu som har underkant til og med 2.0m over terreng. Rømningsvindu må ha høyde minimum 0,6m og bredde minimum 0,5m. summen av høyde og bredde må være minimum 1,5m. Rømningsvinduer må ha markeringsskilt. Det må tiltrettelegges for rømning via vindu fra ny barnehageavdeling, se forslag til plassering på brannplan. 11.2 Dører i rømningsvei Fri bredde på dører i rømningsvei skal iht. preakseptert løsning være minst 1,2 m for bygg i RKL 3. Fri bredde på dører i rømningsveg for bygninger i RKL 2 skal være minst 0,9m 11.3 Slagretning og plassering av dør til rømningsvei Dører til og i rømningsvei må ha slagretning ut i rømningsretningen. Dører kan slå mot rømningsretning hvis ønskelig med bakgrunn i lavt personantall. (dvs. rom beregnet for mindre enn 10 personer) 11.4 Dør til rømningsvei og låsesystem Dører til rømningsvei i risikoklasse 2 og 3 må ha fri bredde minimum 0,9m Dører i rømningsvei skal ha et låsesystem som sikrer at dørene lar seg åpne ved rømning, og som gjør det mulig å vende tilbake dersom det er røyk i rømningsveien. Dør til rømningsveg må ha fri høyde minimum 2,0m Selvlukkede dør benevnt C [S], kan settes i åpen stilling ved hjelp av elektromagnetiske holdere som utløses og lukker døren ved brannalarm. Døren må kunne åpnes igjen med dørautomatikk eller manuelt med åpningskraft på maksimum 20N Avstand til hvilket som helst sted i branncellen til nærmeste utgang skal ikke være lenger enn 30m, ingen avstander oversiger dette. Dører til rømningsvei fra branncelle beregnet for et lite antall personer kan slå mot rømningsretning. Med et lite antall personer menes inntil 10.

23 12. 11-14 RØMNINGSVEIER 12.1 Utforming av rømningsvei Samlet fri bredde i rømningsvei må minimum være 1 cm pr. person og minimum 90 cm. Det skal ikke være innsnevringer i rømningsvei. Rekkverk inntil 10 cm ut fra vegg aksepteres. 12.2 Vindu som rømningsvei Fra branncelle i byggverk i risikoklasse 3 (barnehage) kan en av rømningsvegene være rømningsvindu som har underkant mindre enn 2,0 m over planert terreng. Det må minst være ett vindu for hvert undervisningsrom og hver 100 m 2. Vinduer som regnes som rømningsvei bør være sidehengslete for å gi god brukbarhet ved rømning. Rømningsvindu må ha høyde minimum 0,6m og bredde 0,5m. Summen av høyde og bredde må være minimum 1,5m. Rømning gjennom vindu inngår ikke som en del av rømningsstrategien for barnehagen. 12.3 Konsept for evakuering Rømning fra 1.etg:(jfr, også illustrasjonstegninger) I Plan -1 forutsettes rømning å skje: Det er rømning direkte til terreng fra hver avdeling samt at hver avdeling har rømning til terreng via fellesrom ved hovedinngang. Rømning fra 2.etg:(jfr, også illustrasjonstegninger) I Plan -2 forutsettes rømning å skje: Det er tilgang til trapperom med utgang i plan 1 samt at det er utgang direkte til terreng fra terrasse. Avstand fra terrasse til terreng er under 5m, dette er ok da det er det i andre etasje er virksomhet i risikoklasse 2. Utgang fra kjeller etasje må avklares.

24 13. 11-16 TILRETTELEGGING FOR MANUELL SLOKKING Bygninger i risikoklasse 3 skal ha brannslanger. Det installeres formstabile brannslanger i bygningen. Brannslangene må ha en rekkevidde som sikrer at alle rom nås. Brannslangene må ikke være mer enn 30 m ved fullt uttrekk. Brannslangene skal ikke plasseres i trapperom. I tillegg skal det monteres egnet slokkemiddel i de rom hvor slokking med vann ikke er det beste. Dette kan være CO 2 -apparat, pulverapparat, branntepper o.l. For å gi brukerne nødvendig informasjon slik at de kan utføre en effektiv slokkeinnsats, må branntekniske installasjoner og slokkeutstyr være tilfredsstillende merket. Merking må være i henhold til NS 4054 og NS 4210.

25 14. 11-17 TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAP 14.1 Adkomst Det skal være kjørbar adkomst frem til bygningen for brannvesenets innsatsbiler. I tilknytning til bygningen må det være biloppstillingsplass spesielt for brannvesenets biler. Spesielle krav fra Vikna brann- og redningstjeneste som min. kjørebredde, stigning, svingradius og tilfredsstillende understøtting ift. punktbelastning og akseltrykk, forutsettes ivaretatt i detaljprosjekteringen. Adkomst som forutsettes benyttet for rednings- og slokkeinnsats må lett kunne åpnes av brannvesenet. 14.2 Brannvesenets innsats og beredskap Tiltakets lokalisering faller inn under arbeidsområdet for Vikna brannvesen, med eventuelt bistand fra nærliggende brann og redningstjenester. Brannstasjonen Innsatstiden er < 10min 14.3 Vannforsyning til brannslokking - brannkummer Avstand til nærmeste brannkum er 45m, det er kun en brannkum innen for denne avstanden til bygningen i dag. I forbindelse med tiltaket må det etableres tilstrekkelig antall brannkummer slik at alle deler av bygget dekkes. Slokkevannskapasiteten må være minst 50l/s, fordelt på minst to uttak. Se også vedlagte forslag til plan som viser adkomstveier og plassering av nye vannkilder, plane må godkjennes av Vikna brannstasjon. Branntekniske installasjoner, merking og informasjon Tekniske installasjoner skal merkes slik at rednings- og slokkepersonell får informasjon så effektivt som mulig, og dermed kan utføre sine oppgaver raskt. Det forutsettes montert orienteringsplaner ved brannsentral/ brannvesenets angrepspunkt. 14.4 Sikring mot nedfall av bygningsdeler. Eventuelle vinduer, fasadeplater og utkragede bygningsdeler bør festes med ubrennbare festemidler for å hindre nedfall som kan skade rednings- og slokkepersonell.

26 15. TEKNISKE SJEKKLISTER - PROSJEKTERING ØVRIGE FAG Under gis generelle sjekklister over viktige og kritiske områder øvrige fag må kontrollere. 15.1 ARK Tabell 10 Sjekkliste ARK Tiltak Branncellebegrensende konstruksjoner iht. konsept og branntekniske planer? Klassifiserte materialer og sertifiserte løsninger benyttet i branncellebegrensende vegger? Klassifiserte dører i branncellebegrensende konstruksjoner som angitt? Rømningsveier iht. konsept vedr. krav til bredder, lengder, utforming? Dører til og i rømningsvei vedr. slagretning, bredde, utforming, låsesystem som angitt? Overflater og kledninger iht. konsept? Brennbar isolasjon er ikke benyttet? Krav til dører overført til dørskjema og beslagslister? Ivaretatt 15.2 RIB Tabell 11 Sjekkliste RIB Tiltak Bærende konstruksjoner iht. brannteknisk konsept? Klassifiserte materialer og sertifiserte løsninger? Ivaretatt 15.3 RIE Tabell 12 Sjekkliste RIE Tiltak Kabelgjennomføringer i brannklassifisert konstruksjon utført slik at konstruksjonens branntekniske egenskaper ikke svekkes? Installasjoner som skal fungere under brann har sikker strømtilførsel i forutsatt tid, eller to uavhengige strømkilder? Brannalarmanlegg kategori 2 Detektor tilpasset bruk? Røykdetektor i tilluftinntak for ventilasjonsanlegget? Markeringslys, nødlys og ledelys er montert i henhold til gjeldende regelverk? Dører i rømningsvei som er låst til daglig har sluttstykker forriglet til alarmanlegget eller tilsvarende løsning innarbeidet? Branntekniske installasjoner merket iht. NS 4954 og NS 4210? Ivaretatt

27 15.4 RIV Tabell 13 Sjekkliste RIV Tiltak Rør- og kanalisolasjon i henhold til brannteknisk konsept? Ventilasjonsanlegg skal gå ved utløst alarm. Røykdetektor i tilluftinntak stopper anlegget. Gjennomføringer i brannklassifiserte konstruksjoner tettes med klassifiserte produkter i henhold til monteringsanvisninger? Kanalgjennomføringer isoleres? Brannskap/brannslanger som dekker hele bygningen? Tekniske rom skal ha egnet slokkemiddel. Branntekniske installasjoner og slokkeutstyr merkes iht. NS 4054 og NS 4210 Røykventilering av sjakter og trapperom? Ivaretatt