Nordlandsbåten i bruk Hverdag og fiske
Disposisjon 1. 2. 3 4 5. 6. 7. 8. Havet - arbeidsplass og ferdselsåre Båttyper og båtenes bemanning Deltakelse i Lofoten - båttyper og mannskap Ulykker på havet - omfang, tilfeller, Årsaksforhold - uttalelser og merknader Konklusjoner I manns minne - de eldre har fortalt En anekdote og dikt om høvedsmannen
HAVET - ARBEIDSPLASS OG FERDSELSÅRE Havet, det har vært og er menneskenes venn og fiende Det er den uuttømmelige rikdomskilden, alfarveien, og gav vår befolkning den nødvendige forbindelsen utad Nordlandsbåten og likn. båter var praktisk talt eneste transportmiddelet
Båten - Nødvendig del av hverdag og fest Mye av arbeidsoppgavene og aktivitetene var sterkt knyttet til havet og da båt Det fantes omtrent ikke veier, sjøen var landeveien En stor del av årets enkelte dager, ble tilbrakt i båten, - under til dels skiftende verforhold Båten og havet var første forutsetning for utnytting av jord
Båttyper Fembøringer og seksroringer de vanligste båttypene bruk i Lofoten Åttringer brukt i sammenheng med fiskeriene og som reisebåt Sexring og trerømming har tre rom og brukes hjemme under fisket/ ærend/noe lengre turer Færing har to rom til daglig bruk hjemme
Forholdet mellom båtstørrelser
Hvilke båttyper ble brukt? Skiftene for perioden 1750 1820 fra Nordbygda (14), Lovund (12) og Kvarøy, Årnes, Aspnes og Måvær hvor båter er nevnt, viser at : Fastlandet med nevnte øyer hadde flere seksringer enn åttringer (3/1), ofte med en færing i tillegg Lovund hadde likt antall åttringer og seksringer (1/1), med færinger/trerømminger i tillegg Kun to fembøringer, Lovund (gml. 1709) og Ytre Kvarøy, Lovund også en seksroring (1854)
Båttyper i skiftemateriellet Åttringer : 18 båter (flest på øyene, få på fastlandet) Seksringer: 37 båter (flest på fastlandet, færre på øyene) Færinger : 28 båter (jevnt fordelt) Seksroringerfembøringer : 4 båter (Lovund og Kvarøy) 38 skifter på 16 gårder, nevnt 89 båter
Deltakelse i Lofoten 1851-55 Båttyper Antall Seksroringer 58-62 Halvfemterømminger 7-11 Trerømminger 4-5 Totalt antall båter 72 73 Mannskap 366 380 Seksroringsbåtene 1/3 5 mann og 2/3 6 mann Halvfemterømmingsbåtene 3 mann Trerømmingsbåtene 2 mann
Lofotfisket 1860-1900 1860 : 50 garnbåter m/161 fiskere ; gj.snitt 10 garn pr. båt, 16 linebåter m/mannskap på 64 fiskere og juksafiske med 42 båter bemannet med 95 personer Totalt 88 båter med et mannskap på 320 fiskere Laveste deltakelse i 1869, økende deltakelse i 1880 årene og høyeste antall med 363 i 1883. Årene 1890-1905 : Varierte mellom 250 305 Flest fiskere i Storvågen, men mange i Ure, Mortsund og Nusfjord
Mannskap plassering, roller og ansvar Høvedsmann båtens øverskommanderende Bakromsmannen å passe brasene og rakketrossa, behjelpelig med skautet og draget Halskaren nestkommanderende, holde utkikk og ansvar for å sette klør Framromsmannen - hjalp halskaren med boglina, penta og seglstikka
Mannskapets plassering
Nordlandsåttring
Bruk av båten i eldre dager Barn helt ned til 5-6 år var med faren på fiske Første Lofotturen tok til med 15-åringene (konfirmert) Mange av barna i Lurøy oppgir at de rodde til/fra skolen (allerede fra 8 årsalderen) Barn og voksne rodde til de fleste ærender, det være seg til lokal handelsmannen, kirketur, besøk, utøvelse av fiske Turer på mer enn 8 nautiske mil rodde de heller ofte enn sjelden Kirketuren hadde mange ganger kapproing Husmannskona rodde til holmene med kua på slep, det var vanskelig med for
Utslått på holmene
Havet ble ofte den store kirkegården For mannfolk over 10 årsalderen, lå den skjebne at 1 av 4 fant sin død i bølgene! I siste del av 1800-tallet, druknet landet sett under ett, 700 mennesker hvert år Sjansen for å omkomme på havet var tre ganger så stor i Nord-Norge (ca. 220) Perioden 1825 1902 i Lurøy, druknet 185 pers.(166 m og 19 kv.) Hver fjerde ulykke skjedde i tilknytning til Lofotfisket 137 personer var i alderen 16 45 år (av 177)
Drukninger - statistikk 1825-34 11 1835-44 26 1845-54 13 1855-64 43 1865-74 20 1875-84 26 1885-94 20 1895-1902(8 år) 28 0 15 år 10 16-30 år 91 31-45 år 46 46-60 år 22 61-75 år 8
Drukninger på havet 1825-1902 40 35 30 25 Antall 20 Druknede 15 10 5 0 Januar Mars Mai Juli September November Måned
Tilfeller og årsaker 16 tilfeller på reise (30 pers.) 1 under vareførsel (1 pers.) 8 på sjøen uten båtforlis (7 omkomne) 47 under fiske 90 omkomne 26 andre udef. tilfeller (41 personer) Drukning på havet utgjorde 8 % av alle dødsfall i kommunen Halvparten av drukningene skjedde ved fiske Like mange druknet hjemme som i Lofoten
Embetsmenns uttalelser Noe likegyldighet med ballasten En anser det for skam å ro, hvor seilet kan gjøre det Bøndene i innlandsområder solgte sine utslitte båter til kystens folk, resultat : dårligere båter hos kystbefolkningen Mange hadde ikke råd til de beste båtene
Uttalelser, forts. Heimveien fra ærender i nabolaget, henting av bruk før uværet slo til, m.m., var ofte farligst med stor ulykkesrisiko En del var dumdristige og med delvis manglende sjømannskap (spesielt unge) Gruppen 15-30 år sto for 50 % av tilfellene
ANEKDOTE Da Ole Tobias Olsen holdt sin preken over emnet Jesus som stiller stormen, og var kommet til stedet hvor disiplene ble redde i uværet og vekket Mesteren, slo han neven i prekestolen :.. Før ein skam. Før ein skandale, tordnet presten. Tænk å vækk ein utsleten main bærre førdi det rauk opp til ein skarve orkan. Nei Guttæ. Hadd dem i tide sørgæ før å kjøp seg ein duelig nordlandsbåt, då ville det hære ha vørre heil unødvendig.
En høvedsmann Sånn sto de gamle høvedsmenn så mangen stormfull dag mens øyne fulgte bråttets renn og båtens hårde jag med føtter stemt mot båtens bunn med skaut og drag ved hand, en høgreist mann i farens stund en nord-norsk høvedsmann På nordlandsbåt i denne tid hver mann som vokset fast var et med båten i dens strid mot brått og stormens kast med sinnets ro de tok sin tørn i vinterstormens skred, dog var de gløgg som havets ørn når for sitt liv de stred