Referatsaker Formannskapet 31.03.2011
Tana kommune Lars Smeland RÅdhusveien 3 9845 TANA Statens vegvesen mottatt 1 5 1! 7911 Behandlende enhet: Region nord Saksbehandlertinnvalgsnr: Marit Slungård - 78941664 Vår referanse: 2011/027247-002 Deres referanæ: 2011/141 Vår dato: 14.03.2011 Gang- og sykkelvei langs FV 890 fra Seida - Tana bru og langs E 6 fra Tana bru - Skiippagurra Viser til Deres brev datert 11. februar 2011 angående gang- og sykkelveg langs fv890 Seida - Tana bru og E6 Tana bru - Skiippagurra. Statens vegvesen har med dette registrert Tana kommunes politiske vedtak angående ønsket om å etablere gang- og sykkelveg på overnevnte strekninger. Som vi har sagt tidligere ligger det ikke inne midler til planlegging/bygging av omsøkte gangog sykkelveg i inneværende handlingsprogram, verken for etablering langs fylkesveg eller riksveg. Vi ser dette vedtaket som en ytterligere stadfestelse av Tana kommunes behov for at det etableres gang- og sykkelveg for å ivareta trafikksikkerheten for de myke trafikantene i kommunen. Tana kommunes ønske om etablering av gang- og sykkelveg vil bli registrert, og vurdert, ved rullering av handlingsplan for fylkesveger og handlingsprogrammet for riksveger. Vi gjør oppmerksom på at behovet for etablering av gang- og sykkelveg blir vurdert opp mot en rekke kriterier, og det blir foretatt en prioritering blant alle registrerte behov langs riks- og fylkesveger i Finnmark. Statens vegvesen kan følgelig ikke garantere at Tana kommunes ønske om gang- og sykkelveg blir prioritert i neste handlingsplan/handlingsprogram, men vi vil vurdere dette på linje med andre aktuelle strekninger i fylket. Statens vegvesen takker for Deres engasjement rundt trafikksikkerheten langs fv890 og E6, og vil ta med oss Deres innspill i videre planlegging av gang- og sykkelveger langs fylkesvegnettet i Finnmark. Med hilsen c.- Marit Slun år rådgiver Postadresse Telefon: 06640 Kontoradresse Fakturaadresse Statensvegvesen Telefaks: 75 55 29 51 Båtsfjordveien 18 Statens vegvesen FL.gion nord firmapost-nord@vegvesen.no 9815 VADS3 Wgnskap Postboks 1403 Båtsfjordveien 18 8002 Bodø Org.nr: 971032081 9815 VADad Telefon: 78 94 15 50 Telefaks: 78 95 33 52
Fra: Per Brynjar Austli Sendt: 18. februar 2011 12:46 Til: Jørn Aslaksen Emne: RE: Spørsmål ang Øfas Hei, Vi er i en betydelig bedre situasjon nå enn for et par år siden. Jeg vedlegger et utdrag av balansen på ikke revidert regnskap pr. 31.12.2010, og der ser du tallene. Vi har i dag både en gjeldsbelastning og en likviditet som er akseptable og håndterbar. Revisjonen vil starte sitt arbeid 14. mars, slik at jeg vil ikke kunne ha reviderte tall ferdig til deg til 20. mars. Mvh Brynjar Austli Fra: Jørn Aslaksen Sendt: 17. februar 2011 17:50 Til: Per Brynjar Austli Kopi: Frank Martin Ingilæ Emne: Spørsmål ang Øfas Under behandlingen av omdannelse til AS ble det stilt spørsmål om selskapets økonomi. Tana kommune ønsker å få svar som kan forelegges neste formannskapsmøte 31. mars, noe som innebærer at opplysningene bør være oss i hende 20. mars. Hvor stor er selskapets samlede gjeld? Hvordan er likviditeten per i dag? mvh Jørn Aslaksen, rådmann Deanu gielda - Tana kommune Rådhusveien 3, 9845 Tana Telefon +4746400202,Telefaks +47 78925309 Jørn Aslaksen Rådmann Mobil +47 46400202 E-post ja@tana.kommune.no Web http://www.tana.kommune.no
Regnskapet pr. 31.12.2010 er ikke revidert; tallene her er de bokførte verdiene pr. 31.12.2010. Som du er kjent med setter vi av i regnskapet forpliktelser vi har for avslutning og etterdrift av deponiet. Dette blir hos oss bokført som langsiktig gjeld. Det er denne avsetningen Fylkesmannen krever at vi har på sperret konto ved overgang til aksjeselskap. De langsiktige bankforpliktelsene er på 41 mill kr. Disse nedbetales med ca 3 mill kr. hvert år. Ved overgang til aksjeselskapsformen vil betjeningen av lånene bli for tunge for selskapet, (inklusive betjeningen av et nytt lån for å ha avsetningen på deponiet på sperret konto). Vi har derfor fått et forhåndstilsagn fra banken om et langsiktig lån (10 år + 10 år) på 60 mill kr. Dette lånet vil vi kunne betjene likviditetsmessig. Utdrag av balansen pr. 31.12.2010. IB 1.1.2010 Pr. 31.12.2100 2 100 Pensjonsforpliktelser (2 551 624) (2 551 624) 2 181 Forpliktelse etterkontroll (4 775 100) (5 279 079) 2 182 Forpliktelse avslutning deponi (5 621 137) (6 214 410) 2 190 Forpliktelse miljøtiltak (657 927) - Sum 21 Sum forpliktelser (13 605 789) (14 045 113) 2 243 Lån Gjensidige NOR 12.020.000,- (2 963 250) (2 362 250) 2 244 Lån DnB NOR 15. MILL. (13 125 000) (12 375 000) 2 245 Lån DnB NOR 9.200.000. (8 625 000) (8 165 000) 2 246 Lån DnB NOR 10 mill. Båtsfjord (9 875 000) (9 375 000) 2 247 Lån DnB NOR 10 mill TANA (9 750 000) (8 750 000) 2 248 Finansiell leasing (149 707) Sum 22 Langsiktig gjeld (44 338 250) (41 176 957) Sum langsiktig gjeld (57 944 039) (55 222 070) IB 1.1.2010 Pr. 31.12.2100 Likvid beholdning 7 669 940 7 432 817 Vi har ved årsskiftet ca 7,4 mill kr. på bankkonto. Dette er en tilstrekkelig beholdning til at vi gjennom året vil ha en tilfredsstillende likviditet, selv om det vil bli både en resultatmessig og likvid belastning fra juni 2011 når vi må begynne å eksportere det organiske avfallet.
Rapport for 2010 Gáisá Næringshage as, Ringveien 41, 9845 TANA www.gaisa.no +4778929900 1
1 Oppstart Gáisá Næringshage (GN) kom med i Næringshageprogrammet i 2007. Etablering av Næringshage var 23.02.2007 og det hadde tegnet seg 17 eiere Aksjekapitalen er på 435000. Daglig leder startet arbeidet 15. oktober 2007. GN har pr i dag 38 mot 31 medlemmer, en økning på 7 medlemmer i år. 2. 2010 2.1 Nyskapingsaktivitet/prosjekter 2.1.1 Kvinnovasjon Nord På bakgrunn av at det var vanskelig å få til en lokal finansiering på Kvinnovasjonsprosjektet vi hadde sammen med Kirkenes Næringshage (fra 2007), så valgte vi og ikke søke om å fortsette å være med i SIVAs satsning. Damene som var/er mobilisert syntes dette var trist de hadde fått masse individuell oppfølgning og coaching og var veldig motiverte for et felles prosjekt. Gáisá har brukt mye av egne midler og kan ikke lenger prioritere dette. 2.1.1.1 Kvinnovasjon Nord og Kvinnovasjon Barents i Murmansk regionen Høsten 2009 deltok vi på Innovasjon Norge sin Høstjakt-tur til Murmansk. Flere av de som er med i Kvinnovasjonsprosjektet deltok. I etterkant har de vist en stor interesse for bedriftssamarbeid/nettverk mot Murmansk-regionen. I etterkant er det kommet i gang et prosjekt i Sør-Varanger hvor GN deltar med coaching og prosess. Gáisá er sammen med Sivatech as i gang med utredning av en næringshage for kvinner i Terriberka. Til dette har Gáisá søkt om midler til en forstudie for å kartlegge ressurser og knytte kontakter i Terriberka. Her har vi fått midler fra Barentssekretariatet til forstudie. 2.1.2 Ressurssenter for utmarksnæring Sametingets utredning om behov for et utmarksressurssenter er ferdig og konkluderer med at det er behov for et slikt senter. Sametinget har enda ikke behandlet saken og har derfor ikke bestemt hvilken modell og lokalisering som børe velges. GN og Tana kommune jobber med å få til at et slikt senter lokaliseres til Tana. GN er nå i forhandlinger med NINA ( Nat) hovedkontor på Lillehammer om et tettere samarbeid og de ønsker også å ha kontor i tilknytning til GN. Dette er med på å styrke vår målsetting om å være et kompetansesenter for utmark Nå har et rovviltprosjekt for Troms og Finnmark blitt samlokalisert med GN, slik at en er i ferd med å bygge opp et fagmiljø på flere områder rundt utmark. 2
2.1.3 Ressurssenter for reindrift Reinbeitedistriktene i Tana (Reinbeitedistrikt 9 og 7/8) og Polmak flyttsamelag er samlokalisert med GN. De tok initiativ til å søke om midler til å opprette et ressurssenter for reindrift i Tana sammen med Gáisá. Søknadene ble avslått, men vi jobber nå videre med ulike prosjekter. De ser spesielt på den økende interessen for vindmøller som en trussel mot beitemark og ønsker å tilegne seg mer kompetanse på dette feltet. Disse prosjektene må ses i sammenheng med 2.1.2 og 2.1.3 2.1.3.1 Økonomiske konsekvenser av reindrifta i Tana kommune og i sommerbeitekommunene. Vi har her satt i gang et prosjekt som skal synliggjøre reindriftas bidrag til alle næringer i Tana og hvilken uttelling dette også har for deres sommerbeitekommuner. Vi planlegger å avslutte prosjektet med en konferanse i januar/februar 2011. 2.1.3.2 Reindriftas tap av beitearealer Dette blir fase 2 i prosjektet, hvor vi vil få kartlagt og synliggjort hvilke arealtap næringen har hatt siden 1960-årene. Reindrifta har stadig måttet avgi areal til ulike utbygginger og føler sin næring truet. 2.1.4 Lokal forvaltning av Tana vassdraget Det er enda ikke avgjort hvor Lokalforvaltning av Tanavassdraget blir lokalisert, men det er stor mulighet for at den blir lokalisert i Tana. Dette vil gi et enda større fagmiljø rundt den Atlanterhavslaksen som er utrydningstruet. GN har et nært samarbeid og er også samlokalisert med nåværende Laksebreveiere i Tanavassdraget AL (LBT). Det er en viktig kompetanse å bruke i vårt arbeid med å videreutvikle Tanasamfunnet. 2.1.4.1 Samiske ord og uttrykk rundt laksefiske. GN og LBT søkte og fikk midler fra Tana kommune om å lage et hefte med ord og uttrykk fra laksefiske, spesielt i og rundt elva. Dette er viktig å ta vare på og videreføre til neste generasjon. Man ser også at disse ord og uttrykk er i mindre bruk og er fornorsket. GN ser det som viktig å være med på å ivareta det samiske språket som er det viktigste i den samiske kulturen. GN og LBT har overlevert prosjektet til SEG da de har laget et hefte om snøuttrykk, og vi ønsket at lakseheftet skulle lages over samme mal. De er godt i gang og har laget en ressursgruppe rundt tema. 2.1.5 Tana Laks og sjøfarm (TLS) TLS er et det eneste fiskemottak i Tana. Det har mottak for krabbe og fisk. Dette er et viktig bidrag til utviklingen av fiskerinæringen i Tana. Det er økning av medlemmer i fiskemanntallet, flere unge satser. 2 brødre, begge med maritim utdanning, har satset på å kjøpe nye båter i år. I tillegg har 2 stk gått sammen om båt, ingen av dem har noen erfaring fra fiske (flyttsame og lærer). Og vi har stadig besøk av både unge og voksne som vil satse på fiske. GN er i nær kontakt med TLS og de båtene som leverer hos dem for å videreutvikle sjøfiske som et tilbud til turister - da det er etterspørsel om fiske på fjord og sjø. De unge fiskerne ser 3
på dette som et viktig tilskudd til tilleggsnæring til fjordfisket de driver for det meste etter krabbe, torsk, rognkjeks og sei. Noen starter også med linefiske. 3 Reiseliv Reiseliv er blitt en av de viktigste satsningene i GN, så vi ønsker å ha et eget kapittel om dette 3.1 EU-Leader program for reiseliv Gáisá er PL for den norske delen av EU-Leader som på norsk side omfatter Tana og Karasjok og i tillegg er Utsjok og kommune i Estland med. Det jobbes for å få med Svensk Lappland, slik at man kan få definert et Samisk reiselivsprosjekt på Nordkalotten. Det er 6 bedrifter fra Tana (4 som er aktive) som deltar og 4 bedrifter fra Karasjok som deltar. En del har falt fra underveis, noe som er naturlig og det jobbes nå med å rekruttere inn nye. Gruppen har samlinger hvor de jobber med ulike prosesser og utfordringer og de er nå inne i en aktiv produktpakking. Noen har fått et godt samarbeid allerede og dette samarbeidet utvikles i hele gruppen. Gruppen har hatt pakker som er presentert på en Villmarksmesse og en Snescootermesse i Finland, og de har fått en del kunder på dette. Utfordringene for at arbeidet skal kunne resultere i økonomisk vekst er følgende: - Nettverksbygging - Kvalitetsikringsystemer - Produktutvikling - Marked og markedsførings kunnskap - Historie kunnskap - Infrastruktur - system for oppfølging av kunder og andre operatører - samarbeid - Sosiale medier - Salg/bookingkontor Gjennomførte tiltak år 1 av hovedprosjektet: Hva: Hvor: Når: Hvem: Søknad hovedprosjekt Finansiører Juli/aug PA, PL 09 Scootermessa Rovaniemi Rovaniemi Okt/nov Deltakere i prosjektet 2009 Prosjektsamling Polmak, Tana 16.-17./11 2009 Prosjekt deltakere i Norge og Finland Reiselivsmessa Lillestrøm 14.-17./1 PA, PL og deltakere i prosjektet 2010 Reiselivsmessa Helsinki 21.-24./1 PL 2010 Internasjonal Markedsføring, Tromsø 27.-29./1 PL 1. samling 2010 Øst-Finnmark, prosjektmøte Tana 5/3-2010 PL, PA 4
NTW-kurs Oslo 15.-16./3 2010 Internasjonal Markedsføring Bodø 24.-26./3 2.samling 2010 Norwegian Travel Workshop Molde 26.-30./4 2010 Villmarksmessa Rovaniemi Rovaniemi 13.-16./5 2010 Kurs, Opplevelses produksjon Vadsø 20.-21./5 2010 Prosjektsamling Ravnastua 28.-29./08 fjellstue, 2010 Karasjok Internasjonal Markedsføring Alta 1.-3./9 3.samling, Eksamen 2010 Studiereise m/sametinget Inare/Ivalo 20.-22./9 2010 Vertskapskurs Syltefjord 25.-26./10 2010 PL PL PL Bedrifter i prosjektet Bedrifter i prosjektet Prosjekt deltakere i Norge PL PL PL, Bedrifter i prosjektet Det er i tillegg til de nevnte aktiviteter har det vært flere møter med den finske delen av prosjektet. Disse møtene er gjennomført når det har vært behov for det. 3.1.5 Prosjekt innlandsfiske nettverk GN og NINA er prosjektledere for å utvikle et nettverk for innlandsfisketurisme. Her er 5 bedrifter fra Finnmark med. Disse bedriftene har allerede sendt kunder til hverandre og er i gang med å lage felles pakker for salg. 3.1.6 7 kaffekok - Lapland the land beyond De 7 Kaffekok kom i gang gjennom etter en lang prosess med Esther Utsi og Polmakmoen gjestegård. 2010 ble det samlet en rekke bedrifter fra regionen for å lage et felles produkt mot Hurtigruta. I den forbindelse ble Gaisa Næringshage (GN) forespurt om å overta ansvaret for fremdrift av prosjektet som en uavhengig part, som alle bedriftene hadde tiltro til. GN utformet søknader til Tana kommune, Sametinget og Innovasjon Norge. For salg og distribusjon av produktet mot Hurtigruta kom gruppa frem til at Lapland The land beyond var et best mulig navn for å beskrive regionen og innholdet til produktet. Eierskapet til navnet De 7 Kaffekok var heller ikke avklart da søknadene ble sendt slik at det har medført noe lang behandlingstid fra Innovasjon Norges side, samt at Sametinget avkortet sin andel betraktelig i forhold til omsøkte midler, Tana kommune har støttet utviklingsprogrammet fullt ut. En avklaring rundt valg av navn på prosjektet videre jobbes med, da det er stor enighet blant aktørene og fortsette samarbeidet med felles utvikling av produkter fra området. Prosjektet har avholdt i snitt 2 felles møter pr mnd, samt at det har vært mye kontakt med finansiører. GN har heletiden hatt stor tro på prosjektet og utviklingen. Det har av den grunn vært lagt ut ganske betydelig beløp for å hold prosjektet i gang da vi ikke har fått svar fra Innovasjon Norge. 5
Det er laget femdriftsplan for å nå målsettingen om kunne selge produktet til store aktører som Hurtigruta. Planen bygger på de tilbakemeldingene som er fremkommet gjennom sesongen 2010. Vi hadde da brukt mye av egne midler og bestemte oss for å avslutte prosjektet i 2011. 3.1.3 Reisebrosjyrer for Tana kommune Tana kommune Har tatt kontakt og ønsker at Gaisa Næringshage skal komme med tilbud på brosjyrer for kommunen. Det skulle være brosjyrer som omhandlet overnatting steder, serverings steder, samt om fiske og jaktregler for kommunen og opplevelsesmulighetene som tilbys her. Dette er et ønske som kommunen har i forbindelse med sesongen 2011. Det er på nåværende tidspunkt ikke utferdiget tilbud til kommunen på disse brosjyrene. Brosjyrene skal også fornyes hvert år der det bør fremkomme et beløp på slike oppdateringer før endelig tilbud sendes inn. 3.1.4 Opplæring gjennom IN sine seminarer Deltakerne i prosjektene vi kjører har fått tilbud om å delta på ulike opplæringsprogram som In har kjørt. 3.1.4.1 Markedsføring 3.1.4.2 Pakking av opplevelser 3.1.4.2 Vertskapsrollen 4.0 KURS/seminarer 4.1 Mikrokreditt 4.1.1 Mikrokreditt i nordvest i Russland Sammen med Samisk nærings- og utredningssenter (SEG) har GN fått etablert 3 mikrokreditt grupper i Lovozero. Deltakerne er bare fra Lovozero da kommunikasjonen er dårlig og det blir vanskelig for deltakere fra de andre samiske samfunn å komme seg til opplæring i Lovozero. DL i Gáisá er innleid som rådgiver/prosessleder i prosjektet. Det er nå innvilget tre lån. 4.1.2 Grundergruppe i Nesseby DL har startet opp en ny mikrokredittgruppe i Nesseby. Det er 5 unge kvinner med ulike forretningsideer. 4.1.3 Grundergrupper i utmarksnæring og duoddje DL har sammen med SEG as tatt kontakt med Sametinget for å få starte opp med mikrokrditt/grundergrupper for utøvere av utmarksnæring og duoddje. 6
5.0 Etablererhjelp GN har en avtale med Tana kommune om å være deres 1.linjetjeneste for nyetablerere og andre som trenger veiledning, coaching og rådgivning. GN er også behjelpelig med klargjøring for utfyllelse av søknader. Den jevne strømmen med personer som ønsker veiledning på ulikt nivå i bedriftsetablering og utvikling har fortsatt med økt styrke. Bedriftene de ønsker å starte er ikke direkte innovative, men alle er viktige for Tana samfunnet. Det er mye fokus på reiseliv. Andelen etablerte bedrifter har økt jevnlig siden oppstart i 2007 GN har hatt stor økning i antall henvendelser siden oppstart i 2007 År Nyetablere Søknader Etablerte Andre 2007 2008 2009 2010 Hva gjør GN 2007 2008 2009 2010 Kommentar Informasjon om etablering eller næringsliv 4 5 5 7 Henvendelser om nytt hotell(2), forelesning for HiF, fra skoler, Bedriftsforbundet Hjelp til søknader 2 10 17 17 Noen trenger lite, andre opptil 1 uke Etablerte bedrifter 1 3 7 9 Også fra andre kommuner Medlemmer 17 24 30 33 Kompetansetiltak 2 3 4 FRAM, HMS, Skattefunn, reiseliv Møter med finansiører 4 6 7 Møter med kommunen 2 7 8 8 Reiselivsnettverk 4 12 6.0 Bedrifter nye og knoppskyting 6.1 Thai pub og Spisested Denne etableringen er en gjenganger, men den utvikles sakte ut fra eiernes økonomi. Det gis ikke tilskudd til etablering av spisested så begge to jobber, legger av penger og smått om senn vokser bedriften fram. De har et gatekjøkken som de leverer fra på ulike arrangement i løpet av året, de leverer ut mat som catering - og de får gode tilbakemeldinger. Det er beundringsverdig hvor mye de står på og vi håper at de lykkes. 6.2 Kjøp av båt og oppstart av sjøfisketurisme Han har drevet litt som turistguide, spesielt på innlandsfiske og jaktturer. Nå ønsker han også å utvide til å ta i bruk en innkjøpt sjark til sjøfiske for turister. Dette er det stor etterspørsel etter, særlig fra Finland. Han vil satse på fiskeyrket ved siden av turismen. 7
6.3 Oppstart av overnattingssted på nedlagt militærleir + sjøørretfiske/jakt Tana Musikk og Maskin as har kjøpt kaserna på det nedlagte Tanahus. Her har han laget et overnattingstilbud som mangler helt på vestsiden av elven i nedre Tana. Han har brukt en god del egne midler og har søkt og fått midler fra IN og Sametinget. I tillegg tar han turister med på sjøørretfiske i Tanaelv- munningen samt fiske i sjøen. Dette prosjektet har krevd mye ressurser da det er et stort prosjekt med mange grener. Utøveren deltar ivrig i reiselivsprosjektene som GN driver, han ønsker å lære denne nye næringen han nå vil bli en del av. 6.4 Gårdsturisme/utmarksnæring Han driver gårdsdrift og ønsker flere ben å stå på. Han vil starte med Inn på tunet, samt utmarksnæring som vedsalg, fiske, transport og utleie til turister. 6.5 Oppstart av rørleggerbedrift Med god støtte fra NAV kunne ha starte opp bedriften sakte og hadde derfor tid til å drive personlig markedsføring. Han har nå fått fast kontrakt med kommune og Tine meieri. 6.6 Hyttebygging med et samisk snitt Han har fått etablert bedriften og har satt opp prøvemodell samt fått 2 oppdrag som han starter på i løpet av vinteren. 6.7 Utmarksnæring Han starter helt på bar bakke, han er en tørrlagt alkoholiker med masse kunnskap om natur og utmarksressurser. Det er vanskelig for slike å få stipend og støtte for de trenger så mye investeringer. GN håper derfor å få til mikrokreditt hvor slike kan delta og alge arbeidsplass av kompetansen sin. 6.8 4 snekkerbedrifter Det har vært 4 ulike ungdommer som har fagbrev, 1 har mesterbrev som ønsker å starte egen virksomhet. Disse kan ikke få stipend, men trenger masse oppstartshjelp. De er et viktig bidrag til at unge familier finner et utkomme for seg, sin familie og kanskje og kan ansette en person til. 6.9 Fiskebil En har startet med fiskebil. Han trengte også mye oppstartshjelp. Han fikk ingen etablererstøtte fra kommunen, venter svar fra sametinget. 6.10 Turiststed ved sjøen/ Sjøsamisk senter Et lærerpar kjøpte et tidligere misjonsted med 2 hytter (8 overnattingsplasser i hver) samt et hus med kjøkken, stor sal og en del rom i kjelleren. De har arrangert Sjøsamiske dager i 3 år og skal ha det som en del av konseptet. De vil ha båtturer ut til kongekrabbeteiner, fiske på sjøen, ulike aktiviteter, utstillinger og konserter- fordelt på hele året. 6.11 Duoddjeverksteder, 2 stk Ei som holder på med master i duoddje skal nå ta spranget å etablere eget verksted hjemme. Hun har drevet litt på hobbybasis, men det ble så mange oppdrag at hun start egen bedrift. Ei russisk dame som er utdannet duojar på yrkesskolen i Lovozero. Hun lager en del produkter, men etterspørselen er så stor at hun nå ønsker å etablere bedrift. 8
6.12 Fiskebåt En flyttsamedreng og en lærer med fagbrev i duoddje har kjøpt fiskebåt, har fått seg en mentor og er i full drift. 6.13 Vaskeribedrift En tilflytter starter opp vaskeribedrift med spesialisering på rundvask av hus og fjøs. Han har drevet vakeribedrift i Vardø. 7.0 Fusjon Gáisá Næringshage- Indre Finnmark Utviklingsselskap (IFU) Det jobbes fremdeles med fusjon mellom IFU og Gáisá. Styret i Gáisá er positiv til dette. Det har vært avholdt møte (okt) mellom ny styreleder og ny daglig leder i IFU/IFI og SL og DL i GN. Det skal nå avholdes felles styremøte hvor nytt Næringshageprogram presenteres - og for å prøve å få en avklaring på hvordan dette skal jobbes med videre. 8.0 Fellesprosjekt 8.1 Innovasjonsteam Finnmark/Næringshagenettverk i Finnmark Gáisá NH er med her. IN har tatt dette initiativet for å få til samarbeid mellom de ulike reiselivsprosjektene i Øst Finnmark. Dette har resulter i felles deltakelse på 2 messer i Finland 8.2 Næringsforeninga i Tana GN og Næringsforeninga har et nært samarbeid. Vi jobber sammen om ulike prosjekt GN og Næringsforeninga bidratt til å starte LOSA (Lokal Opplæring Dette startet sist skoleår og har 25 deltakere. GN har 1 elev i praksis. Vi spanderer julelunsj på LOSA og Tana vg skole. Vi planlegger å utvikle dette samarbeidet til å lage en sammenkomst for ungdommen fra Tana som kommer hjem på jule/sommerferie la dem få møte næringslivet og se hva som finnes i Tana 8.3 Advokattjeneste GN har inngått avtale med advokatfirma Hegg as om å bruke våre lokaler gratis. De har nå kontordag her hver fredag og det er Anne Marit Pedersen (samisktalende) som for det meste betjener kontoret. Vi markedsfører dette til våre eiere og medlemmer. I tillegg er dette et tilbud til hele Tanas befolkning. 8.4 Bedriftsrådgivning/ økonomirådgivning Vi har og avtaler med Kjetil Langslet Bedriftsrådgivning, Tana Regnskapskontor as (TRK) og SEG as om bedriftsrådgivning. TRK har også en fadderordning for nystartede bedrifter, en ordning kommunen betaler. 9. Annet GN deltar mye sammen med Tana kommune på ulike oppdrag og deltar i samtaler. Dette bruker GN en del tid på men ser det som veldig viktig å ha tett dialog med kommunen. Vi deltar også på ulike arenaer og prøver hele tiden å utvikle nettverket for senere å dele det med medlemmene. 9
Page 1 of 2 Til: Unjargga gielda/nesseby kommune, Nesseby Deatnu gielda - Tana kommune, Tana Vadsø og Nesseby fiskarlag v/halvar Thomassen, Vadsø Gamvik kommune, Mehamn Båtsfjord kommune, Båtsfjord Bivdi, Russenes Magnhild Mathisen, Nesseby Vedrørende dere innspill om forbud mot seifiske i indre del av Varanger- og Tanafjorden. Grunnprinsippet i Sametinget fiskeripolitikk er at de som bor der ressursen er og som er avhengig disse, skal ha en fortrinnsrett ved høsting og beskatning av ressursene. Sametinget har derfor i hele perioden 1999-2011, årlig foreslått en begrensning i fiske for de store og havgående båter innenfor fjordlinjene. Sametinget vil også i fremtiden arbeide for at store og havgående fiskefartøyene ikke kan eller skal drive fiske helt inn i fjærsteinene på kysten eller i fjordene. I møte mellom Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen og Sametingspresident Egil Olli den 8. desember 2011, uttalte statsråden at spørsmålet om å flytte fisket til de store båtene ut av fjordene, var et element som departementet ville komme tilbake til i forbindelse med sluttføringen av Kystfiskeutvalgets arbeid. Fra Sametingets side kan vi konstatere at loddefiske i 2011 ikke er tillatt innenfor 4. n.mil fra land, og at det kun i visse tilfeller gis særskilt dispensasjon til å drive loddefiske innenfor denne grensen. Jeg vil på vegne av Sametinget takke for deres engasjement i saken. Mvh. Inge Arne cid:image001.png@01c9a87c.c80b88e0 SÁMEDIGGI SAMETINGET Inge Arne Eriksen Seniorráddeaddi /Seniorrådgiver Avdeling for rettigheter, næring og miljø Ávjovárgeaidnu 50, N-9730 Karasjok telefuvdna. telefon +47 78 47 40 00 telefáksa. telefaks +47 78 47 40 90 http://www.samediggi.no mobiila. mobil +47 91 52 02 02 e-boasta. e-post: inge.arne.eriksen@samediggi.no file://\\ephorteweb\dokumentlager\prod\2011\01\24\55835.html 24.01.2011
Page 2 of 2 file://\\ephorteweb\dokumentlager\prod\2011\01\24\55835.html 24.01.2011
Hei Bill Sørensen Takker for hyggelig samtale i dag onsdag 9 mars og sender som avtalt en søknad om støtte til Bellona sitt Russlandsarbeid. Som jeg nevnte på telefonen ble vi alle her i Bellona informert om at Fredric Hauge stilte opp på Kirkenes- Konferansen og at det var et meget bra arrangement. Det er viktig for nord-regionen at Bellona er der, "konstruktiv og kunnskapsrik vaktbikkje" når det gjelder eksempelvis Russlandskompetansen. Se vedlagte lenke: http://www.bellona.no/nyheter/nyheter_2011/norilsknikel_ny_rapport Jeg vet at dere ser hvor viktig det er både for dagens,men også for fremtidige generasjoner at Bellona fortsetter å legge press på myndigheter både her i Norge og i Russland vedrørende forurrensnigsproblematikken fra våre naboer i øst. Et bidrag fra Tana Kommune vil være av betydning for Bellona sin langsiktige miljøkamp i denne regionen, og i den sammenheng forespør vi Tana Kommune om kr 10.000,- for å dekke utgifter til dette viktige arbeidet/ formålet. Dette beløpet kan for eksempel deles opp med 2 faktureringer. Som takk for hjelpen tilbyr vi å legge ut Tana Kommune sin logo på vår hovedtemaside i seks måneder: http://www.bellona.no/ For å se andre støttespillere. se denne lenken: http://www.bellona.no/bellona.no/partnere/#1138832730.81 Med vennlig hilsen Hans Petter Bergheim Key Account Manager Miljøstiftelsen Bellona Maridalsveien 17 b 0175 Oslo Postboks 2141 Oslo T. 23 23 46 94 F 23 23 46 23 M. 99 16 50 14 www.bellona.no P Before printing, think about the environment file:///h /Frode/Ref.saker_Vedlegg_Forslag/FSK/2011/310311/bellona.htm[23.03.2011 09:23:30]
Amathe Veiledningstjeneste for gravide Tana kommune Rådhusveien 3 9845 Tana Stiftelsen Amathea Administrasjonen Pilestredet Park 7 0176 Oslo Telefon 22 47 80 10 Telefax 22 47 80 20 E-post: post@amathea.no Internett: www.amathea.no Bankgiro 8200.01.78639 Foretaksregisteret NO 971 495 464 STIFTELSEN AMATHEA VEILEDNINGSKONTORET TROMS/FINNMARK SØKNAD OM DRIFTSTILSKUDD Tromsø 21.12.2010 Stiftelsen Amathea - Veiledningstjeneste for gravide i Troms/Finnmark søker med dette om kr 2.500 - i driftstilskudd for år 2011 Gjennom 32 år har Amathea opparbeidet seg spesialkompetanse for den aktuelle målgruppen, og er i dag den eneste instans i Norge som har abortveiledning som sin primæroppgave. Våre tjenester er et lavterskeltilbud og er lett tilgjengelig og gratis for brukerne. Årlig gjennomfører Stiftelsen Amathea brukerundersøkelse som viser svært stor grad av tilfredshet blant våre brukere. I 2006 ble Stiftelsen Amathea evaluert av SINTEF Helse på oppdrag fra Helse-og omsorgsdepartementet. Rapporten " Evaluering av stiftelsen Amathea en rådgivningstjeneste for gravide" forelå i august 2006. SINTEF Helse konkluderer i sin evalueringsrapport med at Stiftelsen Amathea gir et kvalitativt godt veiledningstilbud og fremhever de ansattes spesialkompetanse og solide modeller og metoder for tjenestetilbudet. Her er en kort oversikt over de tjenester vi tilbyr: Veiledning/samtale i forbindelse med ikke planlagt graviditet og abort En landsdekkende telefontjeneste, åpen alle hverdager mellom kl 08-20 Samtaler etter abort Gratis graviditetstester og kondom Fødselsforberedende kurs for kvinner som blir alene med omsorgen Alta - Arendal - Bergen - Bodø - Drammen - Fredrikstad - Førde - Hamar - Haugesund - Kristiansand - Lillehammer - Oslo - Skien - Stavanger - Tromsø - Trondheim - Tønsberg - Alesund
Amathe Velledningstjeneste for gravide Mor- barn grupper Undervisning/ Utadrettet forebyggende og helsefremmede virksomhet til ungdom og studenter Informasjon/undervisning/dialogmøter med helsepersonell i det offentlige Minoritetshelse I 2009 ble det gjennomført 9365 konsultasjoner på landsbasis, med henholdsvis 550 i Troms/Finnmark. Brukere fra Finnmark benytter seg av vårt veiledningstilbud som gis på vår landsdekkende telefontjeneste eller ved samtaler i Tromsø. Kvinnehelse forebyggende og helsefremmende arbeid: Regionale forskjeller og utfordringer: Finnmark, Troms, Telemark og Oslo er de fire fylkene med høyest forekomst av tenåringsaborter pr 1000 kvinner i 2009. Med unntak av Finnmark hadde disse fylkene i tillegg til Hordaland og Vestfold en relativt stor nedgang i andel pr 1000 kvinner fra 2008. Vest-Agder hadde lavest hyppighet av aborter blant tenåringer.( www.fhi.no; abortstatistikk 2009). Forebygging av uønsket svangerskap og abort er et viktig ledd i folkehelsearbeidet og Stiftelsen Amathea ønsker Samhandlingsreformens invitasjon mellom organer velkommen og er en viktig medaktør på den forebyggende arena. Som et ledd i det forebyggende arbeidet har Amathea i samarbeid med en prosjektgruppe utarbeidet studiemateriellet "Et vanskelig valg". DVD-film og studiemateriellet inviterer til refleksjon og dialog rundt valg, prevensjon, grensesetting og seksuell helse. Materiellet gir støtte og inspirasjon i planlegging og gjennomføring av undervisning med særlig fokus på å forebygge uplanlagt graviditet. Vi har nå fått midler fra Helsedirektoratet slik at den vil på sikt bli tilgjengelig på internett, både på norsk, samisk, somalisk og engelsk. I regi av Fylkesmannen i Finnmark arrangeres i Alta i januar 2011 kurset - Seksuell helse i Finnmark for helsesøstre og lærere. Her vil Amathea Troms/Finnmark være en deltakende aktør i et fellesansvar om hvordan nå målgruppen og styrke deres positive handlingsmuligheter og strategier for å ta kontroll over sin fertilitet og seksuelle helse. Stiftelsen Amathea drives i all hovedsak gjennom bevilgninger fra det offentlige, Helse- og omsorgsdepartementet, de regionale helseforetakene (RHF), fylkeskommunene og kommunene. Midler tildelt fra Helse- og omsorgsdepartementet blir brukt til lønnsmidler for alle ansatte i Stiftelsen Amathea og til drift av hovedkontoret i Oslo. Det enkelte lokalkontor har ansvar for å skaffe midler til drift lokalt. Disse midlene går til husleie, strøm, kontormateriell, kjøregodtgjørelse, porto og ulike aktiviteter i regi av lokalkontoret. Vedlagt er Stiftelsen Amathea årsrapport for 2009 med årsregnskap, revisjonsberetning og styrets årsberetning. Vi håper på en positiv behandling av søknaden. Overføring av driftstilskudd: Bankkontonr. 8200.01.78639 Vennlig hilsen Alta - Arendal - Bergen - Bodø - Drammen - Fredrikstad - Førde - Hamar - Haugesund - Kristiansand - Lillehammer - Oslo - Skien - Stavanger - Tromsø - Trondheim - Tønsberg - Alesund
Amathe Veiledningstjeneste for gravide 4161)(_"-- Hildegunn Å. Bomnes Direktør qr Pedersen sykepleier/veileder Vedlegg Alta - Arendal - Bergen - Bodø - Drammen - Fredrikstad - Førde - Hamar - Haugesund - Kristiansand - Lillehammer - Oslo - Skien - Stavanger - Tromsø - Trondheim - Tønsberg - Alesund
I Årsrapport 2009 www.amathea.no
Stiftelsen Amathea Stiftelsen Amathea er en landsdekkende helsetjeneste' som arbeider i henhold til Lov om svangerskapsavbrudd. Stiftelsen Amathea tilbyr: informasjon og veiledning ved valg knyttet til svangerskap og abort samtale underveis og etter fullført svangerskap samtale før og etter abort tjenester som bidrar til samfunnets arbeid med å forebygge uønsket svangerskap og abort Stiftelsen Amathea bidrar videre til utvikling av ny kunnskap og økt kompetanse i samfunnet knyttet til kvinnehelse og psykososiale utfordringer ved uønsket svangerskap og abort. (Vedtekter for Stiftelsen Amathea 2) Stiftelsen Amatheas tjenestetilbud er en del av de regionale Verdigrunnlag helseforetakenes arbeid med å oppfylle retten kvinner har til informasjon og veiledning med hjemmel i lov om svangerskapsavbrudd. Stiftelsen Amathea er den eneste virksomheten i Norge som har veiledning overfor kvinner, som har blitt uplanlagt gravide, som primæroppgave. Driften finansieres hovedsakelig gjennom tilskudd fra Helse- og omsorgsdepartementet. Det fremgår av Regjeringens "Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort 2004-2008" at Stiftelsen Amathea skal inneha en sentral rolle i dette arbeidet. Handlingsplanen var i 2009 under evaluering. Stiftelsen Amathea har i 2009 effektivisert og tilpasset driften etter statsbudsjettets tildeling og fusjonert fra 18 til 13 veiledningskontorer. Dette var en krevende prosess for organisasjonen. Visjon: Gjennom veiledning, styrke kvinner til å gjøre egne valg Motto: Gravid og usikker? Ditt valg dine verdier. Verdi: Brukerne blir møtt med respekt og anerkjennelse av profesjonelt helsepersonell. Den samme respekt og anerkjennelse skal også gjennomsyre organisasjonen innad. 3 verdigrunnlag i vedtektene for Stiftelsen Amathea) Stiftelsens administrasjon er lokalisert i Oslo og ledes av direktør Hildegunn Bomnes. I direktørens fravær andre halvår var Marianne Kjelsvik konstituert direktør. Trenciøsp " Veiledernes kompetanse Ved utgangen av 2009 er det 27 ansatte fordelt på 22 årsverk som arbeider i henhold til helselovgivningens krav. Veilederne har helse/sosialfaglig høyskoleutdannelse med videreutdanninger. Organisasjonen blir faglig kvalitetssikret gjennom løpende videre- og etterutdanninger. I 2009 fikk vi en Master i helsefag ved UiB ved ansatt Marianne Kjelsvik. Tittelen på oppgaven: Å ha valget og selv ta avgjørelsen. Kvinnens opplevelse av beslutningsprosessen ved usikkerhet knyttet til å fullføre eller avbtyte en graviditet i første trimester. En kvalitativ fenomenologisk studie. Veilederne er inndelt i 5 regionale team som får faglig veiledning hos ekstern psykiater eller psykolog. ' :." <",+ 01~d pwr Statistikk2 I 2009 ble det gjennomført 9365 konsultasjoner med 3052 klienter. 96 % av klientene var kvinner. 308 av konsultasjonene var parsamtaler3. US ' I fig. Sosial og Helsedirektoratet, brev datert 1.12.2006 2 Fra Pasientadministrativt system HsPro 3Menn som kom sammen med den gravide er ikke registrert med egen journal, men som parsamtale
Gruppetilbud Det ble i 2009 gjennomført 1612 gruppekonsultasjoner. Amatheas gruppetilbud omfatter blant annet svangerskapskurs for enslige gravide. Gruppene videreføres som mor/ barn-grupper etter at barna er født. Ved flere av kontorene arrangeres det egne grupper for unge gravide. Frivillige Noen av kontorene tilbyr avlastning for enslige foreldre ved hjelp av frivillige barnevakter og besøkshjem. I 2009 utgjorde dette 4176 timer med frivillig innsats. Antall 600 500 400 300 200 100.(1; tis. Brukerundersøkelsen 2009 Simon Øverland ved UiB (Psykolog, PhD) har tilrettelagt for innføringen av informasjonen fra brukerundersøkelsen til statistisk programvare, rensking av data og produksjon av deskriptive resultater og analyser samt produksjon av rapporten. Øverland skriver i oppsummering av rapporten: Nesten alle rapporterte at det var satt av nok tid til samtalen og at de hadde tillit til personen de snakket med. De opplevde også gjennomgående at personen de traff hadde god innsikt i problemene som ble presentert. Svarene som er gitt gir et klart inntrykk av at samtalene oppleves som å være til hjelp, og kvinner synes å oppleve dette i enda større grad enn de mennene som har gitt tilbakemelding. Opplevelsen av samtalen synes ikke å være avhengig av hvilken alder brukeren har. Videre ville nær alle anbefale Amathea til andre i liknende situasjoner. Utvalget i undersøkelsen er 383 kvinner og menn som har møtt til samtale på et av Amatheas kontor. De fleste som svarte på undersøkelsen var i 20 årene; 32% var mellom 20-24 år og nær 20% var mellom 25-29 år. 22% var i aldersgruppen 16-19 år. 83,5% (antall = 309) var fra kvinner og 16,5% (antall= 61) fra menn. 13 skjema manglet informasjon om kjønn. Halvparten var ugifte (51%), drøyt en fjerdedel var samboende (27%) og en mindre andel var gifte (7 %). Omtrent 10 % svarte at de ikke passet i noen av kategoriene siden de var kjæreste eller single. Blant nyregistrerte klienter i 2009 kjenner vi alderen til 65% (n=1773). 30% var i aldersgruppen 21-25 år. 26% var 16 20 år og 17% var mellom 26 og 30 år. Konsultasjonene De fleste konsultasjonene er personlig frammøte med Kontakt via SMS dreler seg ofte om avtaler om oppfølging 5Annen kontaktmåte kan være hjemmebesøk, brev eller lignende 44 prosent hadde ikke vært i kontakt med annen helsetjeneste før de kontaktet Amathea. 46 prosent av de som deltok i undersøkelsen møtte til samtalen hos Amathea sammen med noen. De fleste av disse (samlet 67 %) hadde med seg kjæreste, samboer eller ektefelle. Rundt 40 prosent forventet at samtalen ville hjelpe dem å komme fram til et valg i forbindelse med graviditeten. Nesten alle (97 %) opplevde at det var satt av nok tid til samtalen og at de i høy grad (72 %) eller ganske høy grad (22 %) fikk snakket om det som var viktig for dem. 96 % svarte at de fikk tillit til den personen de snakket med "i ganske høy" eller "i høy grad". De fleste rapporterte at den personen de snakket med "i høy grad" (67%) eller "i ganske høy grad" (28%) hadde god innsikt i den type problem som ble presentert
Deltagerne kunne på dette spørsmålet indikere flere svar, noe de fleste gjorde. Det ble avgitt 777 svar som indikerer at samtalene hos Amathea dreier seg om flere forhold for de fleste. Svarene i tabellen over viser at 56 % av samtalene var knyttet til ulike aspekt rundt valg om å avbryte eller fullføre svangerskapet. Økonomiske rettigheter og forholdet til barnefaren/barnemoren gikk igjen i over 40 % av samtalene. Primærforebyggende arbeid I februar 2009 ble filmen og undervisningsopplegget "Et vanskelig valg" ferdigstilt og sendt ut til alle Amatheakontorene. Filmens målsetting er å øke kunnskapen om bruk av prevensjon og forebygge uplanlagt graviditet. Den er rettet mot elever i 10. klasse og første klasse på videregående. Våre veiledere har i 2009 samlet erfaringer fra det nye undervisningsopplegget. Totalt har 4507 elever og studenter fått undervisning. Filmen er også vist på informasjonsmøter for helsesøstre og andre samarbeidspartnere.
Satsning på minoritetshelse Stiftelsen Amathea har i 2009 økt satsningen på primærforebyggende arbeid. Vi fikk tildelt prosjektmidler fra Barne- og likestillingsdepartementet for å øke fokus på kvinnehelse i et minoritetsperspektiv. Målet er å søke å forebygge kjønnslemlestelse. Safia Y. Abdi er prosjektleder. Hun tilfører organisasjonen både kulturkompetanse og kompetanse innen kvinnehelse og kjønnsbasert vold generelt, og kjønnslemlestelse spesielt. Hun har hatt et spesielt fokus på Østfold og etablert integreringsnettverket INNE med fokus på å organisere kvinnegrupper med minoritetsbakgrunn. Somaliske pionerer (se bildet under) var initiativtakere til en felles markering mot kjønnslemlestelse 25.11.2009. Les mer fra markeringen på www.amathea.no Det drives grupper som tilpasses behovene lokalt. Eksempel på dette er fødselsforberedende kurs for gravide asylsøkere og flykninger. Lokalkontorene i Østfold og Telemark har arbeidet aktivt med å gi svømmetilbud til kvinnergrupper med minoritetsbakgrunn. På denne måten har de kommet i posisjon til å undervise unge jenter med minoritetsbakgrunn om temaet kvinnehelse, egne grenser, prevensjon og kunnskap om forebygging av kjønnslemlestelse. De ansatte i Amathea har deltatt på regionale fagseminar om kjønnslemlestelse. Fra venstre: Kadra Noor, Ayaan Yasiin og Zahara A. Osman. Foran: Safia Y. Abdi
Styrets årsberetning 2009 Stiftelsen Amathea driver et landsomfattende kvinnehelsetilbud med 13 kontorer og administrasjon i Oslo. Tjenestetilbudet supplerer de regionale helseforetakenes arbeid med å oppfylle retten kvinner har til informasjon og veiledning med hjemmel i Lov om svangerskapsavbrudd. Virksomheten finansieres hovedsakelig gjennom tilskudd over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. I Regjeringens "Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort 2004-2008" fremgår det at Stiftelsen Amathea skal inneha en sentral rolle i dette arbeidet. Ny handlingsplan er under utarbeidelse. Styrets arbeid Det er i 2009 avholdt 5 styremøter og behandlet 25 saker. Stiftelsen Amathea fikk store utfordringer i 2009 på grunn av reduksjon av bevilgninger over statsbudsjettet samt tap av momskompensasjon. Styret fikk gjennomført en strategisk analyse i forkant av omstillinger og fusjonering av fem kontorer og reduksjon av stillinger. De økonomiske utfordringene har vridd styrets fokus mer mot økonomi og omstrukturering enn mot det som initialt var styrets ønske, nemlig å gjøre tjenestene mer kjent og nå flere brukere. I 2010 ble det ikke avholdt samling med alle ansatte. Rådsmøte ble avholdt i juni. Amathea har siste år hatt fokus på å møte innvandrerkvinner, særlig med fokus mot reproduktiv helse, også innbefattet kjønnslemlestelse. Amathea hadde en sentral rolle i markeringen av den internasjonale dagen mot vold mot kvinner med fagseminarer. Styret ser denne aktiviteten som viktig fordi det bidrar til å spre kunnskapen om kvinners rettigheter innenfor dette feltet i samfunnet. Fortsatt drift; Styret legger til grunn at fortsatt drift fortsatt skal kunne skje. Spesielle forhold; Det har ikke forekommet skader som skyldes ulykker eller andre skader som skyldes forhold som har tilknytning til virksomheten. Sykefraværet i 2009 var 19.2 %. Stiftelsen Amathea har kun kvinnelige ansatte. Dette har sammenheng med virksomhetens art. Oslo, 25. mars 2010 h i ind Jensen st releder mor Andersen Eide nestleder th- Lars ørnstad sty medlem 4,1 et Samale Adan Mahammed styremedlem 8.t1,7hAle, Maria B. Kvinge.-) styremedlem.kj~e l`4(naitc~ Marianne Kj svik kst. direktør Styret for Stiftelsen Amathea; Samale Adan Mahammednd, John Eivind Jensen, Maria B. Kvinge og Lars Bjørnstad. Rigmor A. Eide var ikke tilstede da bildet ble tatt.
Resultatregnskap 2009
Balanse pr. 31.12.09 EIENDELER Anleggsmidler Varige driftsmidler Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner og lignende Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Andel i Sameiet Meierigården Tønsberg Depositum husleie Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Fordringer Kundefordringer og andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENSKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Stiftelseskapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum total egenkapital GJELD Annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Skyldige offentlige avgifter Andel i sameiet Meierigården Tønsberg Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum total gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Oslo, 25.3.2010 I styret for STIFTELSEN AMATHEA mor Andersen Eide nestleder h i ind Jensen st releder Lars jørnstad sty medlem cåtkf ce a cht41 ()4Ilti knei - Samale Adan Mahammed styremedlem frikt, Maria B. Kvinge styremedlem KNAItc\AAA,i. Marianne Kjefsvik kst. direktør
Noter til regnskapet Note 1 Re nska s rin i er Generelt Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk i Norge. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er samme kriterier lagt til grunn. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskort. Dersom virkelig verdi av anleggsmidler er lavere enn bokført verdi og verdifallet forventes å ikke være forbigående, er det foretatt nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Omløpsmidler vurderes til laveste anskaffelseskost og virkelig verdi. Bankinnskudd, kontanter o.l. Bankinnskudd, kontanter o.i., inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse. Merverdiavgift Stiftelsen Amathea har ikke rett til MVA-kompensasjon. Inntekter Stiftelsens inntekter består i hovedsak av offentlige tilskudd og private pengegaver. Inntektene regnskapsføres når de er opptjent, altså når stiftelsen har en juridisk rett til inntekten, når det er rimelig sikkert at den vil bli mottatt, og den kan måles med tilstrekkelig pålitelighet. Kostnader Kostnader sammenstilles med utgangspunkt i aktivitetene som medfører forbruk av midlene, og regnskapsføres når aktivitetene utføres. I de tilfeller det ikke er en klar sammenheng mellom utgifter og utførte aktiviteter, fastsettes fordelingen etter skjønnsmessige kriterier. Pensjoner Innskuddsplaner periodiseres etter sammenstillingsprinsippet. Årets innskudd til pensjonsordningen kostnadsføres. Forpliktelse knyttet til fremtidig AFP-uttak balanseføres ikke. Stiftelsen er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og har pensjonsordning som tilfredsstiller kravene i denne loven. Ordningen omfatter 30 ansatte. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene.
Noter til regnskapet Note 2 L nsk nader antall ansat e odt relse e. Lønnskostnader 2008 2009 Lønninger 9 428 085 8 146 796 Arbeidsgiveravgift 1 319 453 1 285 585 Pensjonskostnader 536 577 1 512 671 Andre ytelser 251 189 193 551 Sum 11 535 304 11 138 603 Gjennomsnittlig antall ansatte 31 27 Antall årsverk 24 22 Revisor Kostnadsført godtgjørelse til Deloitte AS for revisjon utgjør i 2009 kr 71 250 inkl. mva og kr 12 500 inkl. mva for særattestasjoner. Note 3 Dri smi I r Bygninger Inventar EDB Sum Anskaffelseskost 1.1.09 704 000 580 817 1 181 617 2 466 434 Tilgang i året 0 0 0 - Avgang i året 0 0 0 Anskaffelseskost 31.12. 704 000 580 817 1 181 617 2 466 434 Akk. avskrivninger 31.12. 70 160 450 373 1 181 617 1 702 150 Balanseført verdi 31.12. 633 840 130 444 0 764 284 Årets avskrivninger 14 080 116 163 147 886 278 129 Økonomisk levetid 50 år 5-7 år 3 år Avskrivningssats 2% 15-20% 33% Note 4 Bundn inn kudd Bundet bankinnskudd vedrørende ansattes skattetrekk: 368 974 Bundne bankinnskudd vedrørende depositum kontorer: 904 462 Det refererer seg i sin helhet til solidaransvar for den samlede gjeld i Sameiet Meierigården Tønsberg. Vår andel gjeld er 10 044,-. Andel omløpsmidler i Sameiet er inntatt i Oversikt Eiendeler og Gjeld.
Revisors beretning 2009 Deloitte. Deloitte AS Karenslyst alle 20 Postboks 347 Skøyen N-0213 Oslo Notway flf +47 23 27 90 00 Faks: +47 23 27 90 01 www.deloitte. no Til styret i Stiftelsen Amathea REVISJONSBERETNING FOR 2009 Vi har revidert årsregnskapet for Stiftelsen Amathea for regnskapsåret 2009, som viser et overskudd på kr 896.335. Vi har også revidert opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet og forutsetningen om fortsatt drift, og forslaget i årsregnskapet til anvendelse av overskuddet. Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger. Regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge er anvendt ved utarbeidelsen av regnskapet. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av stiftelsens styre og direktør. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens og stiftelseslovens krav. Vi har utført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder revisjonsstandarder vedtatt av Den norske Revisorforening. Revisjonsstandardene krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av god revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av stiftelsens formuesforvaltning og regnskaps- og intern kontrollsystemer. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse. Vi mener at årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av stiftelsens økonomiske stilling 31. desember 2009 og av resultatet i regnskapsåret i overensstemmelse med god regnskapsskikk i Norge ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge opplysningene i årsberetmingen om årsregnskapet og forutsetningen om fortsatt drift, og forslaget i årsregnskapet til anvendelse av overskuddet, er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter stiftelsens forvaltning og utdelinger er foretatt i samsvar med lov, stiftelsens formål og vedtektene for øvrig. Oslo, 25. mars 2010 Deloitte AS NbiLL, 0.-1LP \ Grete Elgåen statsautorisert revisor Delortte refers to one Of more of Defoitte Touche Tohmatsu, a Swess Verein, and its network of member firms. each of which sa tegalty separate and indepandent entity_ Please see vnvwdelottle.caminolomoss for a detailed description of the legal structure of Delottte Touche Tohmatsu and its member firms. Member of Delorde Touche Tohmatsu Mediemmer av Deo Norske Resesorforening orgor 980 211 282