1/1 Godkjenning av innkalling Alle innkallinger ble sendt innen fristene fastsatt i vedtektene. Innkalling ble godkjent. 1/2 Saksliste 1. Konstituering 2. Fylkesprogrammet 2015-2019 3. Beretning 4. Landsmøte prinsipprogrammet 5. Innkomne forslag 6. Arbeids- og organisasjonsplan 7. Regnskap og budsjett 8. Vedtekter 9. Valg 1/3 Godkjenning av dagsorden Lørdag Tid Program 09:00 10:00 Innsjekking og kaffe 10:00 10:15 Åpning og konstituering 10:15 10:30 Tale ved stortingsrepresentant Bård Vegar Solhjell 10:30 11:15 Fylkestingsprogrammet 2015-2019 framlegg og debatt 11:15 11:30 Pause 11:30 12:30 Debatt fortsetter 12:30 13:30 Lunsj 13:30 14:05 Beretninger 14:05 14:15 Framlegg av saker til landsmøte 14:15 15:45 Debatt 15:45 16:00 Pause m/enkel servering 16:00 16:15 Tale ved leder Rannveig Andresen 16:15 17:45 Framlegg og debatt rundt uttalelser og andre innkomne forslag 17:45 18:00 Pause 18:00 19:00 Framlegg og debatt rundt Arbeid- og organisasjonsplan 20:00 Middag Søndag Tid Program 08:00 09:30 Frokost, utsjekking og tid til å lese redaksjonskomiteenes innstillinger 09:30 11:00 Politiske påfyll og debatt Tema: ytringsfrihet med innledning av 1
Gjermund Skaar 11.00 11:15 Pause 11:15 11:35 Framlegg regnskap og budsjett, samt debatt 11:35 11:55 Framlegg og debatt rundt vedtekter 11:55 12:05 Framlegg av redaksjonskomiteens innstilling til arbeids- og organisasjonsplan, samt vedtak 12:05 12:35 Framlegg av redaksjonskomiteens innstilling til uttalelser mulighet for å opprettholde forslag og stille spørsmål. Vedtak uttalelser 12:35 13:00 Framlegg av redaksjonskomiteens innstilling til fylkesprogram og prinsipprogram, samt vedtak 13:00 14:00 Lunsj 14:00 14:10 Hilsningstale fra SU 14:10 14:30 Vedtak: Regnskap, budsjett og vedtekter 14:30 14:55 Valg: Fylkesstyre, vedtektskomité, revisor, valgkomité til årsmøtet i 2016 og landsmøtedelegater 14:55 15:00 Avslutning 1/4 Forretningsorden 1. ÅPENT MØTE 1.1. Årsmøtet er åpent. 2. DELTAKERNES RETTIGHETER 2.1. Alle medlemmer av Akershus SV har full tale- og forslagsrett. 2.2. Stemmerett er forbeholdt delegatene fra lokallaga, Akershus SU og fylkesstyret. 2.3. Årsmøtet kan i tillegg godkjenne at medlemmer som ikke er valgt fra lokallaget får delegatstatus med fulle rettigheter i tråd med 2.4 i Akershus SVs vedtekter. 2.4. Medlemmer av fylkesstyret kan ikke stemme over beretning (årsmelding) og regnskap. 3. KONSTITUERING 3.1. Etter forslag fra Fylkesstyret velger årsmøtet to møteledere for hver dag og to referenter. Referent kan være ansatt sekretær. Dernest behandles forretningsorden og dagsorden. Det foretas valg av komiteer som er nevnt i forretningsorden og evt. andre komiteer som er nevnt i innkallinga. 3.2. Det velges en redaksjonskomité med 5 personer, hvorav en velges av SU. 3.3. Det velges en fullmaktskomité på to personer. 3.4. Møteledere foreslår passende antall tellekorps. Disse trer i funksjon når møteledere ber om det. 4. DEBATTEN 4.1. Taleren skal holde seg til den sak eller den del av saken som debatten gjelder og unngå en atferd som kan oppleves som hersketeknikk. Møtelederen skal se til at det blir gjort. 4.2. Det må ikke sies noe som krenker forsamlingen, noen av medlemmene eller andre. Det er heller ikke lov å lage uro i salen. 4.3. Overtrer noen reglementets ordensbestemmelser, påtaler møtelederen dette, om nødvendig to ganger. Retter vedkommende seg likevel ikke etter reglementet, kan 2
møtelederen ta fra henne/ham ordet eller ved avstemning la forsamlingen avgjøre om vedkommende skal stenges ute fra resten av møtet. 5. FORSLAG 5.1. Alle forslag må leveres skriftlig til dirigentbordet. Alle forslag skal være underskrevet med forslagstillers navn og delegatnummer. 5.2. Det er ikke mulig å sette fram forslag etter at strek er satt. 6. AVSTEMNINGER 6.1. Avstemninger foregår ved håndsopprekking. En stemmer ved å rekke delegatkortet i været. Kun de med delegatkort har stemmerett. 6.2. Ved personvalg med flere enn én kandidat kan det kreves skriftlig avstemning. 6.3. Etter annen gangs stemmelikhet ved personvalg foretas avgjørelsen ved loddtrekning. Etter annen gangs stemmelikhet i votering over sak foretas avgjørelsen ved loddtrekning. Før endelig avstemning i en sak, kan forsamlingen vedta prøveavstemninger som ikke er bindende. 6.4. Hvis det vedtas prøveavstemning over en innstilling eller et forslag i flere poster eller paragrafer, bør det vanligvis stemmes foreløpig over hver post eller paragraf, og deretter til slutt over hele innstillingen eller hele forslaget. 7. TALETID 7.1. Taletiden er tre minutter for første innlegg og to minutter for andre innlegg, dersom ikke annet bestemmes. Minoritetsspråklige kan få ett minutt ekstra tid hvis de ber om det. 7.2. Det gis anledning til en replikk og en svarreplikk, hver på ett minutt, dersom ikke annet bestemmes. De første som tegner seg får replikken. 7.3. "Ordet til forretningsorden" må ikke overskride ett minutt. 7.4. Ordet til innlegg kreves ved å rekke delegatkortet i været. Ordet til replikk kreves ved å holde delegatkortet i været med to fingre foran kortet. 7.5. Møteleder kan til en hver tid foreslå begrensa taletid. Taletida blir begrensa hvis flertallet av delegatene ønsker det. 7.6. Ordstyrer kan velge å prioritere de som tidligere ikke har hatt innlegg i debatten. I debatter med lav kvinneandel kan kvinner prioriteres på talelista. 8. ORDEN I SALEN 8.1. Møtelederen skal sørge for å opprettholde god orden i møtesalen. Hun/han skal se til at talerne ikke blir avbrutt eller forstyrret. Hvis en tilhører ved meningsytringer eller på annen måte forstyrrer forhandlingen eller for øvrig opptrer på en måte som strir mot god orden, kan møtelederen vise ut vedkommende tilhører. 1/5 Ordstyrere, referenter, komiteer og protokollunderskrivere Ordstyrere lørdag: Kjersti Marie Stensrud Edvard Bjørnson Bærum SV SU Ordstyrere søndag: 3
Eline Sæta Woxen Christian Hintze Holm Referenter: Ronja Andresen John Harald Sand Redaksjonskomité: Ingvild Bø Moberg (leder) Marianne Moltke-Hansen Helle Linné Eriksen Bård Hogstad Anders Ekeland Helga Hustveit Fullmaktskomité: Gjermund Skaar (leder) Anne Jordhus-Lier Protokollunderskrivere: Rannveig Kvifte Andresen Marianne Moltke-Hansen Skedsmo SV Nesodden SV Fylkessekretær Fylkesstyret, SU Bærum SV Fylkesstyret Nittedal SV Ski SV Fylkesstyret Sosialistisk Ungdom Fylkesstyret Aurskog-Høland SV Fylkesstyret Fylkesstyret Sak 2 Fylkesprogram Fylkesstyret har fullmakt til å gjennomføre redaksjonelle og språklige endringer i tillegg til korrektur. Forside side 1: Overskrift: Frihet i fellesskap Tema side 2: Vi velger kollektivtrafikken Hjørneside: Milliarder til E18 i Asker og Bærum eller kollektivsatsing i hele fylket? Mål 1: 4
Ei sone for hele Oslo og Akershus Problembeskrivelse: Dagens sonesystem er verken rasjonelt eller rettferdig. Oslo-suksessen med ei sone for alle må gjelde også i Akershus. Det bør innføres samme billettsystem i hele landet slik at det blir enkelt og billig for alle som reiser kollektivt. 350 kr for studenter og unge opp til 23 år, samt for honnør i hele Oslo og Akershus Ei sone for alle kollektivreiser i hele Oslo og Akershus Ivareta trafikksikkerhet, miljø og transportarbeidernes pensjon og andre rettigheter gjennom langsiktige avtaler Felles billettsystemet i hele østlandsområdet Mål 2: Effektiv buss- og båttransport Problembeskrivelse: En leddbuss kan erstatte 1 km bilkø. Men det hjelper lite når bussene forsinkes av kø. Bussene må fram! Og fjorden ligger der til fri bruk. Få flere båter inn i kollektivtrafikken! Sammenhengende kollektivfelt på alle hovedvegene Egne busstraséer til togstasjoner, med bedre bussmating til viktige knutepunkter. Hyppige avganger Styrke skolebusstjenesten og sikre en god korrespondanse mellom buss og tog i hele fylket Mer kollektivtrafikk på tvers Flaskehalsene som skaper kø for bussene skal fjernes. Veiarealet må omfordeles fra bil til buss, trikk, sykkel og gående Gratis Internett på busser og båter, flere båtruter på fjorden Tema side 3: Mer bane, sykkel og gange Hjørnetekst: Vi får bedre framkommelighet på veiene når flere reiser kollektivt. Sykling og gåing er miljøvennlig! Mål 1: Framtida er bane - metro til folket! 5
Problembeskrivelse: Ett t-banetog kan erstatte 10 km med bilkø. Tog og bane er de eneste transportmidlene som har stor nok kapasitet til å dekke behovene for kollektivreiser og samtidig bidra til at vi når miljømålene våre. Romerikesbane til Ahus, Lillestrøm, Kjeller, Olavsgård og Groruddalen Follobanen må forlenges til Moss, metro til Kolbotn Bedre kollektivtransport fra Follo til Ahus Fornebubane nå, ingen flere forsinkelser! Kolsåsbanen videre til Rykkinn, Bærums Verk og Sandvika Østeråsbanen videre til Hosle og Bekkestua Ny bane Jessheim Gardermoen med togtilbud fra Jessheim Eidsvoll Mål 2: Grønn transport - mer sykkel og gange Problembeskrivelse (150-250 tegn): De største klimautslippene i Akershus kommer fra transportsektoren. Vi må legge til rette for det vi vil ha: Færre fossilbiler. Folk skal kunne sykle og gå trygt. Egne sammenhengende sykkeltraséer for trygg og rask sykling til jobb. Velostradaer over motorveiene Flere ladepunkter for el-biler og flere hydrogenstasjoner El-ferger på fjorden. Ingen bro over Oslofjorden Forpliktende planlegging og finansiering av trygge gang- og sykkelveger til alle skoler og i sentrale områder der folk ferdes Tema side 4: Videregående skole Hjørnetekst: Et variert, godt og mangfoldig skoletilbud for alle elever i hele Akershus Mål 1: En skole med trivsel og læring Problembeskrivelse: Trygghet og tilhørighet er grunnpilarene for å tilegne seg kunnskap og bli ansvarlige samfunnsborgere. Slik aksepterer vi krav, blir i stand til å yte innsats og tar ansvar 6
for oss selv og andre. En skole med mindre testing. Vi vil fjerne eksamensordning og erstatte den med en helheltig mappevurdering Det faglige tilbudet skal dekke samfunnets og næringslivets behov Rett til å gå på nærskolen, mulighet til å søke andre skoler Maksimal reisetid skal være 2 timer per dag, ikke 3 timer som i dag Sikre en bedre og bredere seksualundervisning Et støtteapparat som er der når elevene trenger det. Minst én helsesøster per 400 elever Elevkantiner med billig, god og sunn mat. Gratis frukt og grønt Mål 2: Lærere skal oppleve at de får være lærere Problembeskrivelse: Dyktige lærere er det aller viktigste vi kan tilby våre elever. Mange elever etterlyser en bedre pedagogisk IKT-kompetanse. Datamaskinen skal være et verktøy for læring, ikke en tidstyv. Arbeidsgiver og ledelse skal legge til rette for at lærerne kan utføre arbeidet sitt på en fleksibel og god måte Avbyråkratisere lærerrollen Systematisk etterutdanning for lærere, spesielt innenfor IKT Et godt og velfungerende støtteapparat med rådgivere, assistenter, helsepersonell og miljøarbeidere Vaktmestere, renholdere og kantine som bidrar til et godt fysisk miljø Tema side 5: Yrkesfag Hjørnetekst: Gjennom et yrkesfagløft skal Akershus rekruttere og utdanne de beste fagarbeiderne i landet Mål 3: Yrkesfag skal være attraktivt og gi arbeidsglede Problembeskrivelse: Fagarbeidere bygger landet og gir oss velferd. Vi trenger flere, dyktige fagarbeidere som trives med arbeidet, og som ønsker å utvikle faget sitt. 7
Eget lærlingeombud i Akershus Rekruttere ved å tilby praksis til ungdomsskoleelever på yrkesfaglige linjer Styrke rådgivingen om yrkesfag og arbeidsliv i ungdomsskolen Eget utstyrsfond for å sikre moderne og oppdatert utstyr på skolene Bygge og beholde gode og kreative fagmiljøer på skolene Gi et godt og variert fagskoletilbud. Fagarbeidere skal se muligheter for videreutdanning og karriere Mål 4: Å være fagarbeider skal gi stolthet Problembeskrivelse: Kortsiktig lønnsomhet kombinert med import av billig arbeidskraft har satt yrkesfagsutdanningen under press. Krav til virksomheter som arbeider for fylkeskommunen om alltid å ha lærlinger Samarbeide med kommuner og lokalt næringsliv for å opprette flere læreplasser Samarbeide med fagforeninger, bransjer, kommuner og næringsliv for å gi grunnlag for gode lønns- og arbeidsvilkår for fagarbeidere Etablere en heltidskultur for fagarbeidere også der kvinner er i flertall Ekstra lærlingtilskudd til kommuner som tilbyr 100 % jobb til fagarbeiderne Tema side 6: Natur og miljø Hjørnetekst: På lag med framtida for å sikre gode livsbetingelser for mennesker og natur Mål 1: Arealutviklingen skal være bærekraftig Problembeskrivelse: Akershus hører til landets tettest befolkede områder. Befolkningen kan øke med 30 prosent fram til 2030. Dette er ikke bærekraftig. Presset på arealene er stort. Kortsiktige utbyggingshensyn truer livsgrunnlaget vårt. Helhetlig og samordnet bruk av areal Et forpliktende regelverk som sikrer varig vern dyrka mark, friluftsområder, naturmangfold, kulturminner og allemannsretten 8
Befolkningsveksten må lokaliseres til områder hvor kollektivtilbudet er godt. Potensialet for fortetting må utnyttes betre Follomarka må innlemmes i markaloven Barneskoler må bli omfattet av den «naturlige skolesekken» Mål 2: Naturmangfoldet skal bevares Problembeskrivelse: Akershus har svært mange sjeldne og truede arter og viktige naturområder. Naturmangfoldet må sikres for framtida. Naturmangfoldloven skal brukes aktivt for å sikre truede arter og deres leveområder Viktige områder for biologisk mangfold skal beskyttes. Gammelskog, myrer og våtmark samt jordbrukets kulturlandskap er spesielt utsatte Trappe opp skogvernet og legge til rette for en skogsdrift som ivaretar områder som er spesielt viktige for naturmangfoldet Hindre at svartlistede og fremmede arter blir spredd i naturen Tema side 7: Klima og forbruk Hjørnetekst: Klimakampen er en kamp om samfunnsmakt. Det dreier seg om hvilket samfunn vi vil ha. Mål 3: Forbruket skal ikke skade natur og miljø Problembeskrivelse: Vann og vassdrag forurenses av sur nedbør, avløpsvann, punktutslipp og avrenning fra jordbruket. Biltrafikken forurenser og plager folk med støy. Vårt høye forbruk øker avfallsmengden. Grenseverdiene for god luftkvalitet skal overholdes. Vinterstid bør det innføres kjøretøyrestriksjoner i byene Fylkeskommunen skal ha strenge miljøkriterier for sine innkjøp. Fylkekommunens egne biler skal gå på fossilfritt drivstoff Mest mulig kortreist og økologisk mat i offentlige kantiner og kjøkken. Kjøttfri 9
mandag Minst mulig bruk av veisalting, ingen sprøyting av veikanter Økt innsats for å bedre vannkvaliteten og følge opp vanndirektivet Mål 4: Akershus skal være klimanøytralt innen 2030 Problembeskrivelse: De menneskeskapte klimaendringene truer livsgrunnlaget vårt. Vi må både redusere utslippene og tilpasse oss endringene. Akershus skal ha en forpliktende klima- og miljøplan for å bli klimanøytralt innen 2030 Fylkeskommunen skal bli miljøfyrtårn Befolkningsveksten skal ikke føre til økt bilbruk Fylkeskommunen skal støtte kommunene i deres arbeid med klimaplaner Effektiv og miljøvennlig energibruk i bygg. Vi skal bygge aktivhus, passivhus og plusshus, fjerne oljefyrer og legge til rette for grønn energi Tema side 8: Kultur Hjørnetekst: Kultur handler om livskvalitet, for liten og for stor Mål 1: Levende kulturelle fyrtårn og lokale muséer Problembeskrivelse: Kunst og kultur forklarer, reflekterer, inspirer, irriterer og utvikler oss som mennesker. Kunnskap om røttene våre gir oss innsikt i den kreativiteten og oppfinnsomheten mennesker har utvist. Videreutvikle Oscarsborg som et kulturelt fyrtårn i Follo Videreutvikle Eidsvoll Verk som et kulturelt fyrtårn på Romerike Støtte Henie Onstad-senteret som et kulturelt fyrtårn i Vestregionen Bidra til at de lokale muséene har økonomi til godt vedlikehold, stor aktivitet og god formidling Styrke den kulturfaglige og museumspedagogiske kompetansen Kulturminnene i Akershus skal ivaretas 10
Mål 2: Alle skal kunne oppleve og utøve idrett, kunst og kultur Problembeskrivelse: Idrett, kunst og kultur fremmer integrering på tvers av generasjoner og på tvers av kulturer. Bidra til at kommunene bygger nærmiljøanlegg for idrett og fysisk aktivitet Opprette en integreringspris til frivillige som bidrar særskilt til integrering og kulturforståelse Et sterkt fylkesbibliotek som støtter opp om de lokale bibliotekenes virksomhet Aktivitetskort for barn og unge for å gjøre deltakelse for alle mulig Styrke den kulturelle skolesekken både i grunnskolen og i videregående skole og sikre den kulturelle spaserstokken Tema side 9: Næring Hjørnetekst: Akershus skal ha en grønn næringsutvikling med gode og varierte arbeidsplasser Mål 1: Akershus skal være ledende innen grønn teknologi og miljøvennlig landbruk Problembeskrivelse: Framtidas næring blir ikke til av seg selv. Vi må støtte kunnskapsmiljøene våre og bidra med såkornkapital til nyskapende næringsutvikling. Spille på lag med kunnskapsmiljøene på Kjeller og Universitetet i Ås (NMBU), og støtte det innovative og grønne klyngesamarbeidet Bidra til grønn såkornkapital (Akershus Teknologifond) Ha en innkjøpspolitikk som fremmer grønn innovasjon og lokal næringsutvikling Stimulere til et aktivt landbruk og produksjon av lokal mat Økologisk landbruk skal ha gode vilkår i Akershus Mål 2: Follo, Romerike og Vestregionen skal ha et godt, framtidsretta og variert arbeidsmarked Problembeskrivelser: 11
Det er et mål å utjevne sosiale forskjeller. Et variert næringsliv innen hver av fylkets regioner er avgjørende for å lykkes. Med lokale arbeidsplasser utnytter vi motstrømstrafikken i kollektivnettet. Aktiv bruk av planer for et mer bærekraftig og godt lokalisert næringsliv Offentlige arbeidsplasser legges til knutepunkter i Akershus Det skal være lett og effektivt å reise kollektivt til jobb Legge til rette for mer kunnskapsbaserte arbeidsplasser, spesielt i tilknytning til Oslo lufthavn, og slik bidra til et mer variert arbeidsmarked i denne regionen Tema side 10: Helse Hjørnetekst: Grunnlaget for god helse legges utenfor helsevesenet Mål 1: Vi skal styrke det forebyggende og helsefremmende arbeidet Problembeskrivelse: Arealplanlegging og tilrettelegging av bo- og oppvekstsvilkår er viktig for å utvikle og bevare god helse. Fylkeskommunen har ansvaret for å samordne planer som er viktige for folkehelsa i kommunene. Nærmiljøanlegg for folk i alle aldre, som for eksempel turstier, lysløyper, ballbinger og lekeplasser ved alle større boområder, Idrettsanlegg, fotballbaner, skileikanlegg og svømmehaller ved alle skoler Redusere helseskadelig støy. Boområder må være klart adskilte fra næringsområder og trafikkerte veier Universell utforming før 2025 Mål 2: Befolkningens behov skal styre helsetilbudet, ikke kortsiktige økonomiske hensyn Problembeskrivelse: Målstyring sammen med nye økonomiske styringsmodeller, har ødelagt mye av vårt helsevesen, vi trenger en tillitsreform i offentlig sektor. Lommeboka avgjør i for stor grad folks bruk av tannhelsetjenesten. God styring fordrer tillit til de ansatte 12
Vi vil styrke de fylkeskommunale tilbudene, ikke privatisere helsetjenestene Kommunene og fylkeskommunen må samarbeide om et godt og tilstrekkelig behandlingstilbud innen rus og psykiatri. Tilbudet for barn og unge må styrkes Styrke den offentlige tannhelsetjenesten. Gratis tannhelse for alle under 25 år Etablere en full stilling som voldskoordinator som systematisk arbeider med fysiske, psykiske og seksuelle overgrep Avskaffe foretaksmodellen og tilbakeføre sykehusene til politisk kontroll Tema side 11: Arbeidsliv Hjørnetekst: Fylkeskommunen skal være en attraktiv arbeidsplass og vi skal ha et inkluderende arbeidsliv Mål 1: Trygge ansettelser og et godt arbeidsmiljø Problembeskrivelse: Høyresidas politikk svekker arbeidsmiljøloven. Vi vil få ned bruken av midlertidige ansettelser og ufrivillig deltidsstillinger, spesielt for kvinnedominerte yrker. Rett til hele stillinger. Ingen ufrivillig deltidsansatte i fylkeskommunen Rett til faste stillinger og lik lønn for arbeid av lik verdi Ingen utvidelse av adgangen til å opprette midlertidige stillinger, og ingen omgjøring av faste til midlertidige stillinger Nei til anbud og konkurranseutsetting av offentlige stillinger* *Fylkesstyret fikk fullmakt til å se på setningen over og finne formulering som ivaretar årsmøtets intensjon. Mål 2: Et inkluderende arbeidsliv plass til alle Problembeskrivelse: Det er viktig å komme inn i arbeidslivet og beholde jobben når man blir syk. Fylkeskommunen skal legge til rette for et inkluderende arbeidsliv for å bevare god helse, motvirke utstøting og hindre diskriminering. Fylkeskommunen skal bidra med førstegangsstillinger til unge arbeidstakere og bosatte innvandrere som ikke har fått seg annen jobb Fylkeskommunen skal aktivt legge til rette arbeidsplasser for mennesker med 13
nedsatt funksjonsevne Fylkeskommunen skal ha stillinger for mennesker som for kortere eller lengre tid har nedsatt arbeidsevne Unødvendig søn- og helgedagsarbeid skal unngås. Skift- og turnusplaner skal legges opp slik at de er mest mulig skånsomme for arbeidstakerne Uønskede arbeidsbelastninger skal unngås. Det systematiske arbeidet med helse, miljø og sikkerhet må videreutvikles Bakside side 12: Hjørnetekst: Velferdssamfunn er velfungerende samfunn. Samfunn med små forskjeller er best for alle. På siden: Lokaldemokrati Nei til tvangssammenslåing av kommuner (Bilde: kart over fylket som bakgrunn) Nederst: Enig, men ikke medlem i SV? Meld deg inn på www.sv.no eller på epost til akershus@sv.no Sak 3 Beretning Beretningen ble tatt til orientering Sak 4 Landsmøtet Endringforslag fra Akershus SV til prinsipprogrammet: Linje 595 tillegg: Der miljøhensyn ikke kan forenes med hensynet til arbeidsplasser, må miljøhensyn prioriteres foran arbeidsplasser. 14
Sak 5 Innkomne forslag Eksterne uttalelser Flere EU-dommer, nye direktiv og forordninger og nytolking av tidligere direktiv innskrenker stadig handlingsrommet for både fagbevegelse og myndigheter. Utestasjoneringsdirektivet, som bestemmer rammene for allmenngjøring, er forvandlet fra et minimumsdirektiv til et maksimumsdirektiv. EØS-avtalen brukes mot at lov om offentlige anskaffelser stiller krav om tariffavtale og like pensjonsvilkår. SV og fagbevegelsen kan ikke godta at allmenngjøringsordningen reduseres til rene minimumskrav, slik flere EU-dommer peker mot. Vi kan aldri godta at det utvikler seg en egen og lavere standard for lønns- og arbeidsvilkår for utestasjonerte arbeidere fra utlandet. LO-kongressen 2013 krevde: at norske myndigheter går imot begrensinger i retten til kollektive kampmidler, det kollektive forhandlingssystemet og retten til nasjonal lønnsdannelse. ILO konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU- regler. En slik forrang må avklares mellom EØS- avtalens parter. Regjeringen må stanse innføring av nye direktiv og EU-vedtak som undergraver velferdsordninger og norsk lov- og avtaleverk. SV krever at EØS-avtalen blir erstattet med en handelsavtale. Årsmøte krever at: 1. Det legges ned veto mot Jernbanepakke IV. 2. Det legges ned veto mot Håndhevingsdirektivet. 3. Veto mot EUs tredje postdirektiv opprettholdes. 4. Det innføres i lov om offentlige anskaffelser at det skal være landsomfattende tariffavtale, at det ikke skal kunne konkurreres på lavere lønns- og pensjonsvilkår og at kontrakter kan heves når bedrifter motsetter seg krav om tariffavtale ifølge arbeidstvistloven, jfr. ILO 94. Lønn i henhold til tariff må gjelde for alle bransjer ved offentlige anbud og oppdrag. Ved alle offentlige og private anbud må bedriften være godkjent som opplæringsbedrift og ha lærlinger. Ved anbud i offentlig sektor innføres en ordning med prekvalifisering. 5. Likebehandlingsprinsippet og lov om virksomhetsoverdragelse utvides til å gjelde pensjonsvilkår. 6. All kollektivtrafikk drives i offentlig egenregi slik at anbud kan unngås. 7. ESAs krav om at offentlig virksomhet ikke kan konkurrere med private firmaer avvises 8. Privat utleie av arbeidskraft forbys, offentlig monopol på arbeidsformidling gjenopprettes. 9. Det innføres et midlertidig forbud mot kabotasje inntil bransjeprogrammet om veitransport er ferdig. 15
10. EU må ha konkrete planer for hvordan møte terror fra alle fronter. Hevn og gjengjeldelse kan ikke være farbar veg. EU må stå for demokrati og frihet for alle borgere. Frykt skal ikke føre til mer overvåking og bevæpning. Det er for lite penger til nødvendige investeringer i offentlig infrastruktur, som skoler, sjukehus, veier, baner og andre offentlige bygg. Særlig når det er rask vekst i befolkningen eller stort behov for omlegginger, blir det umulig å få fullgode løsninger når alt skal finansieres direkte over offentlige budsjetter og/eller ved brukerbetaling. Pengemangelen lager åpninger for varianter av offentlig-privat samarbeid, som samfunnet ikke er tjent med på lengre sikt. Den gjør det også vanskeligere å ta nødvendige samfunnsøkonomiske hensyn, og tvinger ofte fram dårlige og mer kortsiktige utforminger på offentlige prosjekter. Det er meningsløst at vi skal ha slike tilstander i Norge, så lenge det finnes enorme økonomiske ressurser på Statens hånd i Oljefondet. Dette bør brukes varsomt, men det kan brukes til lånefinansiering i form av langsiktige lån som gis til lav eller null rente. Problemet med infrastrukturinvesteringene er ikke nedbetalingen, men finansieringen og rentebelastningen. Subsidieelementet som ligger i lav eller null rente regnes som uttak fra Oljefondet i det året investeringene gjøres, og regnes sammen med øvrige uttak inn i den generelle handlingsregelen. Med det beskjedne investeringsnivået som er aktuelt, for eksempel sammenliknet med de nåværende oljeinvesteringene, vil dette ikke gi nevneverdige problemer for økonomien. Denne finansieringen kan jamne ut svingninger i økonomien og skape større forutsigbarhet for bygningsindustrien og flere andre næringer. Fordi investeringene skal nedbetales over et avtalt tidsrom, vil denne formen for støtte i svært liten grad fremme prosjekter som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomme, noe som også kan legges inn i kriteriene for støtte. Tvert imot vil en slik støtteform kunne bremse prosjekter som ikke er i stand til å betale for seg gjennom bruken, blant annet dyr motorveiutbygging i sentrale strøk som ikke kan finansieres av veiprising på de aktuelle strekningene. De siste 15 åra har det norske privatforbruket (som allerede var høyt) økt svært mye mer enn fellesforbruket. Dette på tross av at behovet for fellesforbruk har økt betydelig hele tida. Det blir stadig flere oppgaver innen helsestell og omsorg, det er behov for bedre kvalitet både i barnehagene og i utdanningssystemet, innsatsen innen forskning og kultur bør økes osv. Dermed har forholdet mellom privat rikdom og (relativ) offentlig fattigdom blitt stadig forverra, og SV har i regjering vært med på dette. 16
Denne utviklingen må snus. Vi må øke fellesforbruket betydelig for å ta igjen det tapte og komme på riktig tur i forhold til utfordringene som møter oss. Vi har kommet over i en fase der forholdet mellom forsørgede og yrkesaktive vil øke i overskuelig framtid, og vi trenger å bruke midler på å sysselsette alle som ønsker å bidra, men som ikke kan være på det vanlige arbeidsmarkedet. I mange år har finansieringen av økningene i fellesforbruket vært basert på økende skatteinntekter og uttak fra Oljefondet. Dette er uansvarlig framover, inntektene må sikres både med fornuftig avgiftsnivå og avkastning fra offentlige eierandeler. Arbeidsmiljøloven er en vernelov som skal sikre gode arbeidsvilkår for arbeidstakere. Den tar utgangspunkt i at det ikke er likevekt mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Høyre/FrP-regjeringa har lagt fram forslag til forverringer av loven- forverringer som flytter makt fra arbeidstakerne til arbeidsgiver. SV vil forsvare loven mot alle svekkelser og forringelser. Faste ansettelser Forslaget om økt adgang til midlertidige ansettelser fjerner grunnholdningen om at arbeidsgiver må ha saklig grunn for å ansette midlertidig. Endringen vil medføre en kraftig økning av bruken av midlertidige ansettelser. Flere vil oppleve utrygge arbeidsplasser, og mange vil få vanskelig med å få boliglån. Sammen med økt adgang til innleie av arbeidskraft vil vi få et arbeidsliv preget av arbeidstakere uten trygghet for jobb og inntekt. I tillegg til store negative konsekvenser for den enkelte arbeidstaker, vil dette ha stor innflytelse på helse-, miljø- og sikkerhetsforholdene på arbeidsplassene. Arbeidstid Regjeringas forslag åpner for lengre arbeidsdager, forverring av hjemmevaktsordninger og mer overtid den enkelte dag. Makt flyttes fra fagforeninger til arbeidsgivere ved at den sentrale godkjenningsretten for forbund fjernes. Selv om totalrammene for arbeidstid gjennom året ikke endres, vil arbeidshverdagen for mange arbeidstakere forringes. En ansatt i en butikk kan ikke selv velge egen arbeidstid- og vil fort miste jobben hvis du sier nei til å jobbe lengre den enkelte dag. All forskning viser at ulykkesfrekvensen øker dramatisk ved lenge arbeidstid og fravær av tilstrekkelig hvile. Resultatet blir økt fare for arbeidsulykker og ulykkeshendelser som rammer tredjeperson, økte helseplager og flere uføre. Seriøst arbeidsliv 17
Regjeringa snakker om å ivareta det seriøse arbeidslivet, samtidig som de fjerne alle virkemidlene som bidrar til et seriøst arbeidsliv. Regjeringa vil fjerne den kollektive søksmålsretten ved ulovlig innleie som ble innført av SV i regjering. Det er også varslet svekkelse av likebehandlingen av fast ansatte og innleide arbeidstakere. Resultatet blir en ytterligere økning av innleid arbeidskraft. Vikarer har som hovedregel ikke lønn mellom oppdrag, og ikke trygghet for jobb i morgen. Dette bidrar til et brutalt arbeidsliv preget av bruk og kast av arbeidstakere. Søndagsarbeid Søn- og helligdagsarbeid som kollektive fridager er et gode både for den enkelte og for samfunnet. Regjeringa åpner nå opp for at det skal bli lovlig å arbeide flere søndager etter hverandre uten å endre de årlige grensene. Det hjelper ikke den arbeidstakeren som fratas muligheten til et ordinært familieliv over lang tid. Sammen med forslagene om å åpne for søndagsåpne butikker vil ansatte i varehandelen, renholdere og andre bli utsatt for mer press om søndagsarbeid. En samlet butikknæring, fagbevegelse og miljøbevegelse går mot søndagsåpne butikker- det vil være skadelig for de ansatte, for virksomheten, drive prisene oppover og føre til ytterligere miljøbelastninger. Økte aldersgrenser Regjeringa øker grensa for når arbeidstaker kan sies opp fra 70 år til 72 år, og varsler videre økning av grensa framover. Samtidig vil de innføre begrensninger på retten til å fastsette lavere bedriftsinterne aldersgrenser. Dagens aldersgrense på 70 år bidrar til at mange arbeidstakere får en verdig avslutning av arbeidslivet, uten at de presses til å stå i arbeid lengre enn ønskelig. Samtidig er det flere arbeidstakere som ønsker å stå lengre i arbeid. Vi vil forsvare retten til alderspensjon fra 67 år! Interne uttalelser: Det er et sterkt behov for at SV fremmer og utdyper et sikkerhetsbegrep som viser hva slags sikkerhet menneskene trenger og hva de ikke trenger Menneskene trenger naturlig nok å sikre forsyninger av mat og vann, energi, flere typer naturressurser,helse, utdannelse, arbeidsplass, bolig og en natur som fungerer og kan gi grunnlag for overlevelse for fremtidige generasjoner mennesker. Disse behov for sikkerhet må prioriteres framfor såkalt militær sikkerhet. 18
Akershus SV ber ledelsen og stortingsgruppa om å ta et initiativ til en bred debatt om den norske utenriks og sikkerhets politikken og NATO. Dette må gjøres i partiet, i mediene og i Stortinget. I Norge finnes det fire forskjellige diskrimineringslover. - Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. - Lov om likestilling mellom kjønnene - Lov om forbud mot diskriminering på bakgrunn av seksuellorientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk - Lov om forbud mot diskriminering på bakgrunn av nedsatt funksjonsevne Alle disse fire lovene er viktige lover som skal gi individer som er blitt diskriminert mulighet til å klage inn til Likestillings- og diskrimineringsombudet. Den mest sentrale effekten av lovverket er imidlertid ikke muligheten til å straffe i etterkant av et lovbrudd, men heller insentivet som ligger i lovene knyttet til forebyggende arbeid. Flere av lovene har forskjellige krav til forebyggende og proaktiv innsats som gjelder for alle offentlige institusjoner, inkludert norske kommuner. Forebyggende arbeid er nødvendig for en effektiv diskrimineringspolitikk. Levekårsforskning viser at mange minoritetsgrupper fortsatt skiller seg negativt ut. Noe av dette kommer av stress i hverdagen knyttet til å tilhøre en minoritet og være "de andre". For å få bukt med dette og unngå diskrimineringssituasjoner, må mer forebyggende arbeid til. Først når det jobbes proaktivt og i forkant, kan disse stressfaktorene fjernes, og vi kan ha håp om å redusere levekårsforskjellene. I noen av lovene finnes det lite krav til rapportering, og få eller ingen kommuner jobber i dag systematisk og godt med mangfold og antidiskriminering på tvers av gruppene og lovene. Spesielt dårlig kan resultatet bli hvis virksomhetene innenfor samme kommune ikke samarbeider. I lys av den kommende revideringen og sammenslåingen av de fire diskrimineringslovene forslår vi derfor at SV jobber for å få følgende punkter inn i lovverket: A) Alle kommuner plikter å ha forebyggingsplaner knyttet til inkludering og antidiskriminering på tvers av alle de fire kategoriene som beskyttes i lovverket. B) Alle kommuner plikter å rapportere om tilstanden og oppdatere sine planer minst hvert fjerde år. 19
Oversendt representantskapet: I klimapolitikken er det ingen mangel på faresignaler fra naturvitenskapen og klimaet selv. Det som mangler er en politikk som tar disse faresignalene på alvor. Siden sammenbruddet i de internasjonale klimaforhandlingene i København i 2009 er det blitt klart for alle at maktelitene ikke makter å komme fram til en felles strategi. Deres profitt, makt og jet-set-liv er viktigere for dem enn klimaet. Bare et massivt press nedenfra, kan gi håndfaste resultater i Paris. SV mener Norge må fremme følgende forslag til tiltak på Paris-toppmøtet i desember: Innføre karbonavgift til fordeling Det legges en avgift på alt fossilt brensel som blir produsert eller importert. Avgiftsinntektene betales tilbake med en lik andel til alle innbyggere. Halv sats for personer under 18 år. Avgiften stiger jamt og trutt. Dette må til for å fase ut fossilt brensel og starte en kraftig reduksjon av CO2-utslippene. Import fra land uten en tilsvarende avgift blir ilagt toll basert på karboninnhold. De som eksporterer til markeder uten avgift får refusjon for å kunne konkurrere på like vilkår. SV mener at en slik karbonavgift til fordeling må være helt sentral for Grønn skattekommisjon. En slik ordning krever minimalt med administrasjon og vil fungere som en progressiv skatt. Innføre karbonavgift på internasjonal transport CO2-utslippene fra internasjonal skips- og flytransport er større en hele Tysklands samlede utslipp. Altså på femteplass i verden og øker raskt og er utenfor Kyotoregimet. Skattlegging av fossilt brensel brukt i internasjonal flytransport vil ikke skape vesentlig økning på import, men på grunn av det enorme omfanget gi store avgiftsinntekter som kan brukes til grønn vekst og utvikling. Avgiften kan starte på 25 USD per tonn CO2, og bør øke med en dollar i måneden. Dermed vil en på en veldig enkel måte kunne støtte grønn utvikling og få has på en veldig viktig utslippskilde. Alle som mener at noe bør gjøres internasjonalt, bør i det minste støtte karbonskatt på internasjonal transport. SVs klimamål nullutslippssamfunnet Den viktigste saken på de siste klimatoppmøtene har vært å få landene til å forplikte seg til utslippsreduksjoner. Men siden reduksjoner som virkelig tar føre-var-prinsippet på alvor, truer maktelitene i verden, vil de fortsatt motsette seg slike forpliktelser. Derfor må miljøbevegelsen, religiøse og humanistiske organisasjoner og fagbevegelsen være drivkreftene for å sette rettferdige mål. SV mener at Norge med sine vannkraftsressurser børe være et foregangsland. SV mener at Norge bør ha faset ut all 20
bruk av fossilt brensel i 2030. SV mener at innenlandsk transport skal være fossilfri i 2025. Både karbonavgift til fordeling og bilavgiftssystemet kan innrettes slik at disse målene nås. I et føre-var- perspektiv er det mye viktigere å ta utgangspunkt i hvor raskt et samfunn kan bli fossilfritt og gjennomføre det, enn en endeløs diskusjon av hvor mye hvert land har rett til å slippe ut. 2030 siste år i oljealderen! Før eller siden vil oljealderen ta slutt. Klimaet krever at det blir så fort som mulig. Det er mulig å konvertere oljebransjen til å produsere andre ting i løpet femten år. Havvind, høyhastighetstog, plusshus, fossilfrie skip osv. osv. Dagens CO2-avgift må stige jamt og trutt, og finansiere omleggingen som må være planmessig og forutsigbar. Fagbevegelsen må ha en nøkkelrolle i å utforme en realistisk plan. Karbonavgift til fordeling (KAF) er et tiltak som kan innføres både nasjonalt og internasjonalt, som et effektivt og sosialt riktig klimatiltak. Det kan både komme i tillegg til og istedenfor klimakvoter, og størrelsen kan tilpasses situasjonen i hvert enkelt land. Det fungerer som en flat avgift på alle karbon- eller klimagassutslipp fra (helst) ikke-fornybare kilder. Den kreves inn på samme måte som andre CO2-avgifter, men deles deretter ut igjen likt fordelt på innbyggerne i landet der avgiften er betalt inn. Fordeling mellom land er også mulig, f.eks. som støtte til bærekraftig energiproduksjon og infrastruktur. Ved import fra land som ikke har slike eller tilsvarende avgifter, eller for lavt nivå på dem, kan avgiften legges på som en importavgift. Slik reduseres også problemet med «karbonlekkasje», at produksjon som gir store utslipp flyttes til land med lave avgifter. KAF løser et av de viktigste problemene ved karbonavgifter. Dette problemet er at karbonavgiftene ikke kan settes så høyt som det trengs for å skape endringer, fordi dette vil føre til uakseptable sosiale konsekvenser da mange fattige ikke vil ha råd til å betale. Med KAF vil de med lavt forbruk kunne gå i pluss, de får utbetalt mer enn de har betalt inn i avgifter, og kan derfor lettere bære de økte kostnadene som avgiftene medfører. En kan også redusere subsidiene som trengs for å fase inn fornybar energi, fordi KAF gjør de fornybare alternativene mye mer attraktive. KAF-satsene kan settes slik at fornybare alternativer er konkurransedyktige, og utslippene kan reduseres så fort som disse alternativene bygges ut. Dermed gjør KAF også at omleggingen til null/lavutslippssamfunn blir mye mindre avhengig av politiske hensyn enn den er i dag. KAF kan både komplettere og erstatte klimakvoter som klimatiltak. Klimakvotene har vist seg uegna og upålitelig som eneste tiltak for å drive fram de nødvendige omleggingene fort nok, men de kan være hensiktsmessige hvis det er vesentlig å sette et 21
tak for samlede utslipp. KAF gjør avgifter til redskap for omfordeling, dette prinsippet kan også brukes på andre områder, f.eks. El-avgifter. Norge har gjort sin framtidige velferd delvis avhengig av verdiutviklingen/avkastningen til Oljefondet (Statens pensjonsfond utland), og trolig kan avkastningen i en lang periode bli langt mindre enn de 4% som har vært forutsatt. Med lavere forventa avkastning, blir det også forretningsmessig riktig å gå inn på investeringer med relativt lav, men desto sikrere og mer langsiktig, forventa avkastning. Prosjekter innen fornybar energi er ofte av denne typen. Ved prosjekter som bruker kjente teknologier er risikoen for store tap ofte minimal, men investeringsnivået høyt i forhold til årlig avkastning, og en kan ikke forvente høy profitt på kort sikt. For det norske samfunnet er det økonomisk sett mye bedre med en akseptabel og sikker avkastning over lang tid, enn med en mer usikker avkastning som kan svinge fra høy til meget lav. Ved å utnytte den gode tilgangen på billige lån som nå gjelder over store deler av verden, for eksempel ved å garantere for lånefinansiering av fornybarprosjekter en er medeier i, kan Oljefondet få en relativt høy avkastning på sine egne investerte midler. Et europeisk solkraftverk som over tid gir 6% avkastning på investert kapital kan for eksempel tenkes finansiert med 80% lån til 2% rente og 20% egenkapital. Da blir avkastningen på egenkapitalen hele 22%. Dette er meget gunstig, men likevel er slike prosjekter erfaringsmessig ofte vanskelige å finansiere, fordi investorene ønsker raskere og større avkastning. Som eiere av Oljefondet, er slike kortsiktige hensyn av mindre betydning for oss, og dermed er det sammenfall mellom vårt behov for sikker langsiktig avkastning og verdens behov for finansiering av fornybarprosjekter. En mulig handlingsregel for fornybarinvesteringer kan være at fondet årlig investerer minst 4% (tilsvarende ønsket avkastning) i fornybar energi, i form av store og langsiktige eierandeler i miljøsertifiserte prosjekter. Dette vil over tid omforme Oljefondet til Fornybarfondet. Det vil også et stykke på vei sikre nødvendig kapitaltilførsel for å øke takten i overgang til fornybar energi i store deler av verden. Dette fordi fondet er stort i forhold til investeringene som gjøres i fornybar energi, og derfor kan en oppnå merkbare effekter uten å binde mye av fondet til slike formål. For eksempel vil 150 milliarder kroner investert i fornybar energi svare til 5-10% av de samlede årlige globale investeringene i fornybar energi, og 20-35% av de samlede årlige europeiske investeringene. En kapitaltilførsel i denne størrelsesorden vil derfor ha betydning for tempoet i verdens nødvendige fornybarovergang. 22
I praksis integreres kommunenes lovpålagte og ikke lovpålagte oppgaver, slik at de utgjør en enhet ved utformingen av politikk. Men i prinsippet må det gjøres et klart skille, for de lovpålagte oppgavene må til enhver tid fullfinansieres. Det er statens ansvar at for eksempel sviktende skatteinngang ikke fører til at lovpålagte oppgaver forsømmes. Det må også være budsjettert for et visst omfang av ikke lovpålagte oppgaver, slik at kommunene ikke er helt henvist bare til egne inntekter som blant annet eiendomsskatt. Disse prinsippene må også gjelde for finansiering av infrastruktur som skoler, aktivitetsanlegg, omsorgsboliger, sykehjem mv. Kommunene får stadig større utfordringer på omsorgs- og helseområdet, men politikken står ikke på trygg grunn. Samhandlingsreformen overfører eller pålegger en rekke oppgaver uten å være fullfinansiert. Særlig er midlene som er tenkt til forebygging så små at de ikke gir noen muligheter til å oppfylle oppgavene. Dermed kan riktige og nødvendige satsinger føre til alvorlige økonomiske problemer, og usikkerheten gjør det umulig for lokalpolitikerne å satse offensivt og langsiktig. Det samme gjelder for omsorgstjenestene. Disse må utformes ut fra lokale behov og muligheter, dermed kan løsningene variere. Men alle trenger vilkår som gjør at de kan prioritere ut fra hva som er faglig riktig, ikke ut fra hva som er budsjettmessig trygt. «Verdighetsgarantien» har vist seg å ha temmelig lite innhold. Den må erstattes av reelle garantier for tilbud og behandling som uavhengige instanser kan gå god for. For eksempel bør de over 90 være garantert sykehjemsplass dersom helsefaglige grunner tilsier det. Det nåværende inntektssystemet er ikke godt nok for å sikre helse- og omsorgsfinansiering som svarer til behovene. Norge har en altfor svak og defensiv energipolitikk. Ved å stille absolutte krav om kalkulert lønnsomhet har svært mange gode tiltak blitt lagt til side eller underdimensjonert, og gang på gang viser det seg i ettertid at det burde vært gjort mer 23
og at dette over tid også ville vært lønnsomt. Det bør legges mye mer vekt på hva som er teknisk og miljømessig riktig, og hva som gir god energieffektivitet. Norges svar på EUs energi- og klimamål for 2030 bør være: - Minst 50% reduksjon i CO2-utslippene - Minst 87% andel fornybar energi - Minst 35% økt energieffektivitet Disse målsetningene kunne og burde vært enda mer ambisiøse, men det er viktigere å sette omforente mål og arbeide raskt mot dem, enn høye mål som ikke blir fulgt opp. For raskere innfasing av fornybar energi, er det viktigere med gunstige låne/finansieringsordninger med garantert lav rente i 10-20 år, enn mye direkte støtte. Dette fordi de aktuelle prosjektene vil være lønnsomme over tid, men ofte gi for lav garantert avkastning til å være særlig attraktive som investeringsprosjekter. Ikke minst vil dette gjelde for utnyttelsen av solenergi i Norge både til oppvarming og strømproduksjon. Produksjon av norsk 2. og 3. generasjons biodrivstoff vil både kunne bidra til karbonnøytralitet, gi bedre utnyttelse av skogressursene og bedre økonomi i primærnæringene. For å kunne bygge ut fornybar energi i større skala, er det viktig at en samarbeider med den energiforedlende industrien som kan garantere avsetning. Produksjon av metaller og silisium på rein norsk energi kan gi et stort bidrag til å redusere verdens samlede utslipp. Den rollen Norge har spilt og spiller med å muliggjøre innfasing av fornybar energi i Danmark og på kontinentet, bør videreføres og utvikles på en offensiv og forretningsmessig gunstig måte. Sak 6 Arbeids- og organisasjonsplan Hovedprioriteringer for Akershus SV i 2015 Forberede og gjennomføre en god valgkamp Støtte lokallaga i fylket Være et spennende og engasjerende parti å være medlem i Mye av arbeidet til Akershus SV i 2015 vil gå med til lokalvalget. Både ved å støtte lokallag i deres planlegging og gjennomføring av valget, men ikke minst for å sikre synlige fylkestingskandidater og sikre minimum samme representasjon som i 2011. 24
Politisk og organisatorisk skolering skal prioriteres. Videre skal det sørges for at alle nye medlemmer blir kontakta med invitasjon til å bli et aktivt medlem. Det skal jobbes for å rekruttere SUere inn i SV. For å engasjere medlemmene og også sørge for politikkutvikling, fortsettes tilbudet med politiske verksted. Det søkes også samarbeid med Oslo SV for å kunne gi et bredere tilbud om politiske møter gjennom året. Arbeidet med alliansebygging skal videreutvikles i 2015. Det foreligger en forpliktende samarbeidsavtale med Fagforbundet og tilsvarende tett kontakt med andre fagforeninger og interesseforeninger vil gi gode innspill og mulighet for å spre informasjon om SV. LO, Utdanningsforbundet, Bondelaget, miljøorganisasjoner og kvinneorganisasjoner er naturlige alliansepartnere. Også i 2015 vil vi invitere samarbeidspartnere til å komme med konkrete, eller generelle innspill til våre folkevalgte både i fylket og i kommunene. For å være synlige utad skal mediearbeidet ha en viktig plass. Det er viktig å knytte kontakter med journalister i regionsavisene, samt med Østlandssendinga. Fylkestingsgruppa og fylkesstyret skal jevnlig spille inn saker. Det skal være et dedikert ansvar for sosiale medier sånn at det opprettholdes en god aktivitet der. I forkant av valgkampen skal nettsidene til fylkeslag og lokallag rustes opp slik at dette kan være et verktøy i valgkampen. Alle lokallag skal ha en kontaktperson i fylkesstyret gjennom fadderordningen. Fylkessekretær og fylkesstyret skal være en støtte til lokallag som trenger det. I tillegg til lokallederskolering og samling for folkevalgte, kan dette være gjennom hjelp til å planlegge og mobilisere til møter, hjelp til å skaffe innledere, hjelp til konkrete saker, deltakelse på møter og SMS-utsendinger. I tillegg vil fylkesstyret sørge for at det tas initiativ til å gjennomføre regionale samlinger. 2015 vil handle mye om lokalvalgkampen. For fylkeslaget blir det viktig å hjelpe lokallagene til å få stilt lister i alle kommuner og utarbeide en fullverdig valgkamp. Fylkeslaget nedsetter en valgkampgruppe for fylkesvalgkampen, denne tar utgangspunkt i vedtatt politikk for å utarbeide politiske saker i valgkampen. Årshjul for Akershus SV Måned Februar Mars Mars Mars Aktivitet Fylkesårsmøte Representantskapsmøte Forberedelse landsmøtet Lokallagslederskolering 25
April April Mai Mai/juni Juni Juni Juni August September Oktober Oktober Oktober Oktober November November Desember Ny i SV Politisk verksted Representantskapsmøte Valgkampkonferanse Faglig seminar Politisk verksted Kampanjeuke 1.-7. (hele landet) Valgkamp Valgkamp/valg Representantskapsmøte Ny i SV Dialogmøte med de folkevalgte Folkevalgtsamling Representantskapsmøte Ideologiseminar Politisk verksted Årshjul for SV sentralt (arrangementer som påvirker Akershus SV) Måned Aktivitet Januar Kvinnepolitisk konferanse Januar Landsstyremøte Mars Kandidatsamling Mars Landsmøtet Mai Landsstyremøte Sommer Sommerleir Oktober Landsstyremøte November Folkevalgtsamling (14.-15) November Landsstyremøte Sak 7 Regnskap Inntekter Regnskap Budsjett Partistøtte stat 341 440,31 350 000 Kontingent 65 128,00 72 000 Autogirogaver 84 136,00 100 000 Partiskatt 37 299,83 40 000 Sekretærhjelp 220 000,00 220 000 Salgsinntekter 1 853,50 Fra lagene til årsmøte 117 830,00 Annen inntekt 2 910,01 Renter 2014 19 351,98 10 000 26
Inntekter 889 949,63 792 000 Kostnader Regnskap Budsjett Samlede lønnskostnader 452 198,96 535 000 Representantskap 8 587,50 12 000 Årsmøte 153 949,27 50 000 Landsstyret 7 200,00 7 500 Kurs/seminar arrangør 15 488,54 40 000 Kontor 61 285,51 66 500 Valgkamp/kampanjer 5 000 Kostnader 698 709,78 716 000 Balanse Inntekter 889 949,63 792 000 Kostnader 698 709,78 716 000 Årets resultat 191 239,85 76 000 Egenkapital 31.12.2013 682 760,18 Egenkapital 31.12.2014 874 000,03 Kontobevegelser Kontonavn Startsaldo Posteringer i perioden Sluttsaldo Inn Ut Bevegelser Brukskonto 79 101,09-16 117,30-16 117,30 62 983,79 Pensjonskonto 0,00 0,00 0,00 Skattetrekk 16 143,00 15 881,58 15 881,58 32 024,58 Kapitalkonto 645 914,82 157 264,96 157 264,96 803 179,78 Fordringer 2 162,65 56 133,18 56 133,18 58 295,83 Gjeld -28 372,92-27 290,61-27 290,61-55 663,53 Offentlige avgifter -32 188,46 6 404,63-1 036,59 5 368,04-26 820,42 Egenkapital 682 760,18 191 239,85 874 000,03 27
Sak 7 Budsjett Inntekter Regnskap 2014 2015 2016 Statsstøtte 341 440 345 000 350 000 Kontingent 65 128 70 000 70 000 Avtalegirogaver 84 136 90 000 100 000 Partiskatt 37 300 40 000 40 000 Sekretærkjøp fra fylkestingsgruppa 220 000 220 000 220 000 Støtte fra sentralt 0 0 0 Salgsinntekter 1 854 0 0 Andre inntekter 2 910 0 0 Renteinntekter 19 352 20 000 20 000 SUM 772 120 785 000 800 000 Kostnader Lønn 452 199 540 000 555 000 Kontor/Drift Regnskap 20 000 22 000 Kontormateriell 15 000 15 000 Porto 500 500 Fylkessekretærsamlinger 2 500 2 500 Avtalegirokampanje 0 0 Facebookannonser 3 000 3 500 SMS-utsendinger 6 000 4 000 Gaver 2 000 2 000 Reisedekning lokallagsbesøk 1 500 1 000 Fylkesstyrets fullmakt 5 000 5 000 Nominasjonsmøte 0 0 Sum kontor 61 286 55 500 55 500 Representantskapsmøtene Lokaler 14 000 15 000 Servering 3 000 3 000 Sum representantskapsmøtene 8 588 17 000 18 000 Årsmøtet 36 119 50 000 55 000 Landsstyremøtene 7 200 8 000 8 000 Landsmøte 40 000 0 Seminarer Ideologiseminaret 10 000 10 000 28