Gjenfangst av gjenutsatt laks i Otra, Osen Vestre Hyen, Orkla, Gaula, Verdalselva, Ranaelva og Lakselva i 2012-2014

NINA Minirapport 537 Gjenfangst av gjenutsatt laks i Otra, Osen Vestre Hyen, Orkla, Gaula, Verdalselva, Ranaelva og Lakselva i 2012-2014 Ingebrigt Uglem Anders Foldvik Øyvind Solem Eva B. Thorstad Martin R. Johansen Torgeir B. Havn

NINA Minirapport 537 Uglem, I., Foldvik, A., Solem, Ø., Thorstad, E.B., Johansen, M.R. & Havn, T.B. 2014. Gjenfangst av gjenutsatt laks i Otra, Osen Vestre Hyen, Orkla, Gaula, Verdalselva, Ranaelva og Lakselva i 2012-2014. NINA Minirapport 537. Trondheim, februar 2015 RETTIGHETSHAVER Norsk institutt for naturforskning TILGJENGELIGHET Upublisert PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR Prosjektleder Ingebrigt Uglem OPPDRAGSGIVERE Norges forskningsråd, Fylkesmannen i Aust-Agder, Fylkesmannen i Vest-Agder, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Fylkesmannen i Nordland, Statkraft og Lakselv grunneierforening NØKKELORD Laks Salmo salar Fritidsfiske Fang og slipp Gjenutsetting Merking og gjenfangst KEY WORDS Atlantic salmon Salmo salar Recreational fishing Catch and release Mark and recapture NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Minirapporter kan være notater, foreløpige meldinger og del- eller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjons-database, med internt serienummer. Minirapportene er ikke søkbare i de vanlige litteraturbasene, og følgelig ikke tilgjengelig på vanlig måte. Således kan ikke disse uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter. KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor Postboks 5685 Sluppen 7485 Trondheim Telefon: 73 80 14 00 Telefaks: 73 80 14 01 NINA Oslo Gaustadalléen 21 0349 Oslo Telefon: 73 80 14 00 Telefaks: 73 80 14 01 NINA Tromsø Framsenteret 9296 Tromsø Telefon: 77 75 04 00 Telefaks: 77 75 04 01 NINA Lillehammer Fakkelgården 2624 Lillehammer Telefon: 73 80 14 00 Telefaks: 61 22 22 15 www.nina.no 2

Innhold Innhold... 3 1 Forord... 4 2 Sammendrag... 5 3 Abstract... 6 4 Introduksjon... 7 5 Metoder... 9 6 Resultater og diskusjon... 14 7 Oppsummering og konklusjoner... 25 3

1 Forord Hensikten med denne rapporten er å oppsummere resultatene fra prosjektet Survival, behaviour and welfare of Atlantic salmon after catch and release (SalCaRe) vedrørende gjenfangst av gjenutsatt laks Otra, Osen Vestre Hyen, Orkla, Gaula, Verdalselva, Ranaelva og Lakselva i 2012 til 2014. Resultatene som presenteres er en enkel oppsummering, og vil senere bli grundigere analysert og publisert i vitenskapelige tidsskrift. Formålet med denne rapporten er derfor først og fremst å tilgjengeliggjøre hovedresultatene. Aktiviteten som oppsummeres er gjennomført i nært samarbeid med elveeierlagene og lokale fiskere. Undersøkelsen ville ikke vært mulig å gjennomføre uten dette samarbeidet. Vi er svært takknemlig for interessen og innsatsviljen våre samarbeidspartnere har vist, og takker alle for godt samarbeid og god hjelp. Vi vil spesielt takke våre kontakter hos elveeierlagene for de ulike elvene; Harald Endresen og Jostein Mosby i Otra, Helge Anonsen, Mark Taylor og Stein Ove Svardal i Osen Vestre Hyen, Rune Krogdahl i Orkla, Torstein Rognes i Gaula, John Olav Oldren i Verdalselva, Ragnild Brennslett i Ranaelva og Egil Liberg i Lakselva. I tillegg har et stort antall fiskere, fiskeguider og grunneiere deltatt i prosjektet. Vi takker også Norges forskningsråd, Fylkesmannen i Aust-Agder, Fylkesmannen i Vest-Agder, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Fylkesmannen i Nordland, Statkraft og Lakselv grunneierforening for bidrag til finansiering av prosjektet. Ingebrigt Uglem Anders Foldvik Øyvind Solem Eva B. Thorstad Martin Rognli Johansen Torgeir B. Havn Trondheim 15.02.15 4

2 Sammendrag Gjenutsetting av fisk fanget under fritidsfiske er et mye brukt tiltak for å redusere beskatningsnivå og dermed opprettholde bærekraftige fiskebestander. Som følge av minstemålregler for mange fiskearter både i ferskvann og i havet er gjenutsetting av fisk under et gitt minstemål ofte obligatorisk. Gjenutsetting blir i tillegg praktisert i forbindelse med døgn- og sesongkvoter, samt rettet fiske med hensyn på for eksempel art, kjønn eller maksimumsmål. Frivillig fang og slipp av fisk har også blitt mer vanlig. Gjenutsetting er imidlertid et omdiskutert tiltak siden det kan påføre fisken lidelse, stress og økt dødelighet. Det er derfor behov for mer kunnskap om hvordan gjenutsetting påvirker atferd og overlevelse hos fisk. Norsk institutt for Naturforskning (NINA) har gjennomført et treårig prosjekt (2012-2014) der effekter av gjenutsetting av laks er undersøkt. Prosjektet er gjennomført ved å merke laks med spagettimerker i Otra, Osen Vestre Hyen, Orkla, Gaula, Verdalselva, Ranaelva og Lakselva (2012 til 2014, to-tre sesonger i hver elv), samt ved å merke laks med radiosendere i Otra (2012 og 2013), Gaula (2013), Orkla (2013) og Lakselva (2014). Hensikten med prosjektet var å undersøke effekter av gjenutsetting på laksens overlevelse og atferd ved høye vanntemperaturer, i forhold til ulik håndtering av fisk, samt effekter av ulike fiskemetoder. Videre har det blitt undersøkt om, og i hvilket omfang, gjenutsatt laks blir gjenfanget i løpet av fiskesesongen. Hensikten med denne rapporten er å oppsummere hovedresultatene vedrørende gjenfangst av gjenutsatt laks i de sju elvene der merkingen har foregått. Totalt ble det merket 650 laks i løpet av 2012, 2013 og 2014, enten med radiosender eller spagettimerke. Radiomerkestudiene vil bli oppsummert i en egen rapport. Gjenfangstraten av gjenutsatt fisk varierte betydelig både mellom elver og år (0-37 %), og var i gjennomsnitt 13 % for alle elvene og årene sett under ett. Forskjellene i gjenfangstrate mellom år og elver kan skyldes mange faktorer, men ulikheter i beskatningsmønster og miljøforhold forklarer trolig en stor del av variasjonen. Gjenfangsten var blant annet avhengig av hvor mye av fiskesesongen som gjensto etter gjenutsetting ved at fisk fanget tidlig i sesongen hadde størst sannsynlighet for å bli fanget på nytt. Resultatene viser også at gjenfangst av gjenutsatt fisk kan være flere ganger høyere enn det som er registrert tidligere i Norge (4 % i Altaleva), og at gjenfangstandelen varierer mye mellom år innen samme elv. Ni gjenutsatte fisk (1,4 %) ble funnet døde i elva senere i fiskesesongen. Dødeligheten kan for de fleste av disse fiskene knyttes til dårlig håndtering, skader under fangst og høye vanntemperaturer. 5

3 Abstract Catch and release is a common management measure to reduce exploitation and maintain sustainable breeding stocks for a range of fish species, while at the same time allowing for recreational fisheries to continue. Because of minimum size legislations for many fish species, release of fish below a certain size is often mandatory. Catch and release is also practiced in combination with the use of bag limits or seasonal quotas, sex/species selective fisheries or maximum size rules. In addition, voluntary catch and release has become more common. Catch and release is a controversial management tool since it may cause pain, stress and mortality for the fish. Better knowledge on how catch and release may affect fish behavior and survival is therefore needed. The Norwegian Institute for Nature Research (NINA) has conducted a three-year project (2012-2014) aimed at examining effects of catch and release on Atlantic salmon. In this project, salmon were tagged with external spaghetti tags in the rivers Otra, Osen Vestre Hyen, Orkla, Gaula, Verdalselva, Ranaelva og Lakselva (2012-2014), and with radio transmitters in Otra (2012 and 2013), Gaula (2013), Orkla (2013) and Lakselva (2014). The overall aims were to examine if and how behavior and survival of released salmon is affected by catch and release angling at high water temperatures, and also by different angling and handling methods. In addition, recapture rates of released fish and how these recaptures were distributed were quantified for the various rivers. The aim of this report is to summarize the main results regarding the recapture rates of released fish. In total, 650 salmon were caught in the regular recreational fisheries and tagged with either external spaghetti tags or radio tags before being released in seven Norwegian rivers. The average recapture rate was 13%, but varied significantly among rivers and years (0-37%). The large variation in recapture rates may be explained by several factors, including variation in fishing patterns and environmental variables. For instance, the recapture rates seemed to depend on the length of the remaining fishing season, with the probability for recapture being highest for fish caught and released early in the season. The results also suggest that recapture of released fish might be several times higher than previously recorded in Norway (4% in the River Alta), and that the variation among rivers and years could be considerable. Nine caught and released fish (1.4%) were found dead in the rivers later in the fishing season. The bulk of the mortalities were related to handling or injuries during capture, as well as high water temperatures. 6

4 Introduksjon Mange laksebestander har i løpet av de siste tiårene blitt betydelig redusert på grunn av en rekke menneskeskapte påvirkningsfaktorer, både i ferskvann og i havet (Anon. 2014; ICES 2014). Et av forvaltningsverkøyene som har blitt brukt for å bidra til å opprettholde bærekraftige bestander av laksefisk har vært å innføre begrensninger for fritidsfiske i ferskvann. Eksempler på tiltak for å begrense uttak av fisk i elver inkluderer døgnkvoter eller andre tidseller størrelsesrelaterte kvoter, minste- og maksimumsmål, rettet beskatning med hensyn på kjønn eller art, nedkorting av fiskesesongen og gjenutsetting av fisk (fang og slipp). Gjenutsetting innebærer at fisk fanget med sportsfiskeredskap settes levende ut igjen etter fangst. Dersom fisken ikke er vesentlig skadet antas det at den vil overleve og bidra til å opprettholde gytebestanden (Arlinghaus mfl. 2007). Gjenutsetting har i mange land blitt brukt som et forvaltningstiltak så lenge bestemmelser om minimumsstørrelse for lovlig fangst har eksistert (Policansky 2002). Da rekreasjonsfiske ble mer populært i løpet av siste århundre ble frivillig gjenutsetting mer vanlig for å kunne opprettholde attraktive sportsfiskebestander. I dag blir gjenutsetting praktisert over hele verden og anses ofte som et effektivt forvaltningstiltak, selv om velferdsaspektet er omdiskutert (Arlinghaus mfl. 2008). Globalt sett blir anslagsvis 60 % av all fisk fanget under fritidsfiske gjenutsatt, og andelen gjenutsatt fisk antas å øke i framtiden (Cooke & Cowx 2004). I Skottland, Canada, Russland, England, Nord Irland og Danmark har over halvparten av all laks fanget under fritidsfiske de senere årene blitt gjenutsatt. Dette tilsvarte totalt omlag 135 000 laks i disse landene i 2013 (ICES 2014). Gjenutsetting av laks har i Norge vært debattert, hovedsakelig på grunn av betenkeligheter knyttet til fiskevelferd og overlevelse, samt sterke tradisjoner knyttet til at fanget fisk skal spises. Det siste tiåret har det imidlertid skjedd en holdningsendring, og andelen laks som gjenutsettes har økt. Økt bruk av tiltak som døgnkvoter og andre kvoter i mange lakseelver har trolig bidratt til mer frivilling gjenutsetting, fordi fiskerne velger å sette ut fisken for å kunne fortsette å fiske. I 2014 ble 79 tonn laks rapportert gjenutsatt i Norge, noe som tilsvarer som 22 % av den totale fangsten av laks i elvene (Statistisk sentralbyrå). Andelen fisk som ble gjenutsatt i 2014 var mer enn dobbelt så høy som i 2009 (9 %), da registrering av gjenutsetting ble satt i gang. Det er vist at gjenutsetting kan ha positive bestandseffekter målt som økt tetthet av ungfisk og økt antall gytegroper under gyteperioden (Whoriskey mfl. 2000; Thorstad mfl. 2003). Det 7

er imidlertid også vist at overlevelse hos gjenutsatt laks kan variere mye. Selv om dødeligheten generelt er lav (0-11 %) ved vanntemperaturer under 18 ºC og ved optimal behandling av fisken (Webb 1998; Mäkinen mfl. 2000; Whoriskey mfl. 2000; Dempson mfl. 2002; Thorstad mfl. 2003, 2007; Halttunen mfl. 2010; Lennox mfl. til trykking), er det også rapportert om opptil 80 % dødelighet under helt spesielle forhold og ved høye vanntemperaturer (Anderson mfl. 1998). Mye av den internasjonale forskningen som har blitt utført angående effekter av fang og slipp hos laks har blitt utført under laboratorieforhold, samt også med laks tilpasset andre forhold enn det som er aktuelt her i landet. Det er derfor behov for mer kunnskap om overlevelse etter gjenutsetting ved høyere temperaturer under naturlige forhold. Ny kunnskap tyder på at dødeligheten etter gjenutsetting kan øke ved vanntemperaturer over 17-18 ºC (Havn mfl. til trykking). Andre faktorer som kan påvirke fysiologi, stress og overlevelse etter gjenutsetting er fiskens størrelse, hvor lenge fisken kjøres og holdes i luft, krokningssted, skader, tid i elva og fangstmetode (Tufts mfl. 2000; Thorstad mfl. 2008). Det er videre også vist at gjenutsetting kan påvirke og forsinke oppvandring hos laks (Webb 1998; Mäkinen mfl. 2000; Tufts mfl. 2000; Thorstad mfl. 2003, 2007; Richard mfl. 2014; Lennox mfl. til trykking), men det er uklart i hvilken grad dette kan påvirke fordelingen av laks i elva under gytesesongen og reproduksjon. Det kan tenkes at eventuelle skadelige effekter som følge av fang og slipp forsterkes ved repetert gjenfangst, det vil si i forhold til hvor mange ganger én og samme fisk fanges og slippes. Det å fange og slippe de samme individene mange ganger i løpet av en fiskesesong kan også oppfattes som etisk betenkelig. Undersøkelser i Altaelva viste at kun 4 % av fisken ble fanget mer enn én gang i løpet av fiskesesongen (Thorstad mfl. 2003; 2008). Siden dette anslaget er basert på studier i én enkelt elv over to år, er resultatet imidlertid ikke nødvendigvis representativt for andre norske elver og år. Nyere undersøkelser har også vist at repetert gjenfangst kan være betydelig høyere enn det resultatene fra Altaelva tyder på (Uglem mfl. 2012; 2013). Gode estimat på antall fisk som fanges mer enn én gang kan også være viktige for å vurdere om gytebestandsmålene oppfylles, det vil si om det ved sesongslutt er mange nok fisk i elva til å sikre en bærekraftig bestand. For å vurdere om gytebestandsmålet er nådd trenger en å vite hvor mange fisk som er i elva. Dette kan estimeres ved å anta at antall fisk som fanges i sportsfiske representerer en gitt andel av bestanden. Med fangst menes her antall som fanges og avlives pluss antall som gjenutsettes. Dersom mye av fisken fanges (og registreres) mer enn én gang vil den reelle fangsten være lavere enn antatt, noe som kan bety at det er færre fisk i elva enn forventet, og at gytebestandsmålet kanskje likevel ikke er nådd. 8

Det er derfor av flere årsaker behov for økt kunnskap om gjenfangst av gjenutsatt fisk, og om andelen fisk som fanges og slippes flere ganger i samme sesong varierer mellom elver og år. Hensikten med denne rapporten er i første rekke å oppsummere hovedresultater fra undersøkelsene av gjenfangst av gjenutsatt laks som er gjennomført i sju norske elver fra 2012 til og med 2014. Resultatene som presenteres er en enkel oppsummering, og mer detaljerte statistiske analyser og publisering vil bli fortatt senere. Hensikten med rapporten er dermed i første rekke å tilgjengeliggjøre hovedresultatene. 5 Metoder Repetert fangst ble undersøkt ved å merke laks fanget under ordinært sportsfiske med synlige eksterne merker i totalt sju elver: Otra, Osen Vestre Hyen, Orkla, Gaula, Verdalselva, Ranaelva og Lakselva (Figur 1). Merkingen ble utført av lokale laksefiskere og fiskeguider som før fiskesesongen deltok på organiserte kurs i praktisk merkemetodikk holdt av personell fra NINA. Merkerne ble rekruttert og organisert av representanter for elveeierlagene. Totalt har mer enn 70 personer blitt kurset i merkemetodikk. Det ble brukt eksterne «spagettimerker» (http://www.hallprint.com, også kalt ankermerker eller T-merker). Merkene består av tynne plaststrimler av ulike farger med et horisontalt «anker» på enden av merket som sørger for at merket sitter fast i kroppsvevet (Figur 2). På hvert merke var det trykt et unikt nummer, samt epostadresse (500kr@nina.no) og telefonnummer til en kontinuerlig bemannet vakttelefon. Fisk fra ulike elver ble utstyrt med merker med ulike farger. Merket ble satt inn like under fiskens ryggfinne ved hjelp av en spesiell merkepistol (Figur 2). Ankeret på merket ble forsøkt plassert mellom finnestrålebeinene for å sikre maksimalt feste. Det ble lagt vekt på at fiskemetoder og håndtering av fisk skulle være representativ for en vanlig fiskesituasjon, og det ble oppfordret til å behandle fisken i henhold til retningslinjer utarbeidet av Norges Jeger- og Fiskerforbund og Norske Lakseelver (http://www.lakseelver.no/). 9

Figur 1. Oversikt over elver der laks ble merket med spagettimerker under gjenutsetting i 2012, 2013 og 2014. Figur 2. Bildet til venstre viser spagettimerkets plassering, og bildet til høyre viser to merker på en nylig gjenfanget laks. Det innfelte bildet i midten visen en merkepistol. (Foto: Stian Stensland & Norwegian Flyfishing Club) 10

Ved merking ble noen av fiskene holdt i en knuteløs håv eller i en spesiell veievugge. Siden fisken generelt ikke reagerer på merkingen, for eksempel ved å sprelle eller rykke til, ble også en del fisk merket mens den ble holdt i elva uten bruk av håv eller annet redskap for å holde fisken i ro. Det ble rapportert at det nesten uten unntak ikke kunne spores reaksjoner hos fisken som tydet på smerte eller betydelig ubehag under merkingen. Et standardisert skjema ble fylt ut for hver merket fisk, med informasjon om fangststed og tidspunkt, hvordan fisken ble landet, tilstand ved slipp, størrelse og mål på fisken, fiskeredskap og vanntemperatur ved fangst. Vanntemperatur ble også registrert i hver elv ved hjelp av temperaturloggere. Fisk fra Gaula, Verdalselva og Lakselva ble i 2012, med noen unntak, merket med to spagettimerker, ett på hver side av ryggfinnen. Hensikten med dobbelmerkingen var å estimere merketap. Dersom fisk som i utgangspunktet ble merket med to merker blir gjenfanget med kun ett merke tyder dette på tap av merker. Det er dermed mulig å estimere merketap. Resultatene fra 2012 viste at merketapet kan være rundt 20 %, og tilnærmet all fisk ble derfor merket med to merker i 2013 og 2014. I tillegg til eksterne spagettimerker ble også radiosendere brukt i Otra (2012 og 2013), Orkla (2013), Gaula (2013) og Lakselva (2014). Hensikten med radiomerkingen i Otra var i første rekke å undersøke atferd og overlevelse etter gjenutsetting ved relativt høye vanntemperaturer (16-21 ºC). I Orkla og Gaula ble radiosendere brukt for å undersøke effekter av gjenutsetting på overlevelse og atferd i forhold til en kontrollgruppe med fisk som ble radiomerket ved overvåkningsfiske i sjøen (kilenot ytterst i Trondheimsfjorden ved Agdenes). I Lakselva ble radiomerking brukt for å se om og i hvilken grad gjenutsatt laks benyttet innsjøene i vassdraget. Gjenfangst av radiomerket fisk kan brukes til å evaluere rgjenfangst av gjenutsatt fisk på samme måte som spagettimerker. Resultatene fra Otra, Orkla, Gaula og Lakselva ble derfor basert på både spagetti- og radiomerket fisk. Radiosenderne ble festet med to gjennomgående ståltråder under ryggfinnen, som beskrevet av Økland mfl. (2001) (Figur 3). Merking med radiosendere ble kun utført av NINA-personell, siden dette er en mer omfattende merkeprosedyre enn merking med spagettimerker. 11

Figur 3. Laks med radiosender. (Foto: Torgeir B. Havn) Registering av gjenfangster ble organisert i nært samarbeid med representanter fra elveeierlagene. Det ble hengt opp mer enn 500 plakater med informasjon om prosjektet på relevante steder ved elvene. Det ble også delt ut over 6000 brosjyrer om prosjektet (Figur 4). Informasjon om prosjektet ble også formidlet via lokale media. Rapportering om gjenfanget fisk ble honorert med en betydelig dusør (500 kr for spagettimerker og 500-1000 kr for radiosendere). Vi har derfor god grunn til å tro at underrapporteringen av gjenfangst har vært minimal. De som har rapportert om gjenfangster har blitt ringt opp eller kontaktet per epost av NINA slik at standardisert informasjon om hver gjenfangst ble innhentet. Denne informasjonen omfattet fiskested og tid, redskap, kontaktdata til fisker og informasjon om eventuelle skader på fisken, også i forhold til merket. Med unntak av et fåtall fisk, som hadde små sår eller rødlige merker i nærheten av merkets festepunkt, ble det ikke rapportert skader i forbindelse med merkene hos spagettimerket fisk. Det ble i noen tilfeller rapportert om skader og rifter ved festepunktet for radiosendere, trolig på grunn av at fiskesnøret hadde hektet seg fast i senderen under kjøring av fisken. Utover dette ble det ikke rapportert om vesentlige skader eller sår som kunne relateres til merking med spagettimerker eller radiosendere. De er derfor sannsynlig at merkingen per se ikke i vesentlig grad påvirket fiskens velferd. 12

Figur 4. Brosjyre med informasjon om prosjektet. 13

6 Resultater og diskusjon Det har i 2012, 2013 og 2014 blitt merket 503 laks med spagettimerker og 147 laks med radiosendere, det vi si totalt 650 laks (Tabell 1). Laksen som ble merket var fanget ved bruk av flue, flue og dupp, flue og søkke, mark, wobbler eller sluk (Tabell 2). Det ble fanget flest fisk på flue og sluk. Tabell 1. Oversikt over antall merket fisk i 2012, 2013 og 2014. Elv Radio Spagetti Totalt Gaula 27 123 150 2012 54 54 2013 27 18 45 2014 51 51 Lakselva 39 81 120 2012 59 59 2013 21 21 2014 39 39 Orkla 6 82 88 2012 39 39 2013 6 22 28 2014 21 21 Osen 103 103 2013 79 79 2014 24 24 Otra 75 20 95 2012 52 9 61 2013 23 11 34 Ranaelva 65 65 2013 39 39 2014 26 26 Verdalselva 30 30 2012 23 23 2013 5 5 2014 2 2 Totalt 147 503 650 14

Gjennomsnittslengden på laksen som ble merket varierte mellom elvene. Den gjennomsnittlig største fisken ble merket i Gaula og Lakselva, mens den minste ble merket i Otra (Tabell 3). Med unntak av Gaula og Verdalselva var gjennomsnittsstørrelsen på den merkede fisken forholdsvis lik mellom årene. Siden det kun ble merket et lavt antall fisk i Verdalselva i 2013 og 2014 er trolig gjennomsnittsstørrelsen for disse årene ikke representativ. I Gaula ble mesteparten av den merkede fisken gjenutsatt tidligere i sesongen i 2012 enn i 2013 og 2014, noe som medførte at det ble merket et høyere antall små- og mellomlaks de to siste årene enn i 2012. Tabell 2. Oversikt over antall merket fisk fordelt på fiskeredskapen de ble fanget med når de ble merket i de ulike elvene. Elv Flue Flue & dupp Flue & søkke Mark Sluk Wobbler Ikke oppgitt Totalt Gaula 98 20 30 1 1 150 2012 43 2 8 1 54 2013 27 12 6 45 2014 28 6 16 1 51 Lakselva 107 1 11 119 2012 58 1 59 2013 11 10 21 2014 38 1 39 Orkla 73 11 4 88 2012 26 10 3 39 2013 26 1 1 28 2014 21 21 Osen 83 18 2 103 2013 65 12 2 79 2014 18 6 24 Otra 25 32 1 4 32 1 95 2012 18 26 17 61 2013 7 6 1 4 15 1 34 Ranaelva 45 3 12 5 65 2013 27 7 5 39 2014 18 3 5 26 Verdalselva 27 3 30 2012 20 3 23 2013 5 5 2014 2 2 Totalt 458 32 4 35 100 1 20 650 15

Tabell 3. Størrelse (gjennomsnittlig totallengde og kalkulert vekt) på den merkede fisken. Elv Snittlengde Standardavvik Min-lengde Max-lengde Estimert kg Gaula 2012 (N = 54) 92,9 8,6 62 113 8,0 2013 (N = 45) 84,4 13,9 50 108 6,3 2014 (N = 51) 80,1 14,8 55 107 5,4 Lakselva 2012 (N = 59) 88,2 15,8 53 119 7,3 2013 (N = 21) 86,1 15,3 54 100 6,8 2014 (N = 39) 89,5 16,4 62 121 7,7 Orkla 2012 (N = 39) 76,6 13,3 50 100 4,7 2013 (N = 28) 78,3 15,8 54 117 5,2 2014 (N = 21) 71,6 10,3 55 92 3,6 Osen 2013 (N = 79) 75,7 11,1 39 100 4,4 2014 (N = 24) 78,2 7,9 63 94 4,7 Otra 2012 (N = 61) 67,4 10,5 43 90 3,1 2013 (N = 34) 64,5 13,3 46 114 2,9 Ranaelva 2013 (N = 39) 78,9 16,6 46 121 5,4 2014 (N = 26) 81,0 15,0 54 105 5,6 Verdalselva 2012 (N = 23) 76,9 13,6 50 90 4,7 2013 (N = 5) 90,8 9,7 75 101 7,5 2014 (N = 2) 88,5 12,0 80 97 6,9 Totalt 79,7 15,4 39,0 121,0 5,4 Tidspunktet for merking varierte både innen og mellom elver (Figur 5). I Gaula ble det nesten bare merket fisk i juni i 2012, mens det i 2013 og 2014 ble merket mest fisk i juli og august, noe som delvis skyldes variasjoner i innsats og miljøforhold. I Lakselva ble det hovedsakelig merket fisk i august, siden oppgangen i denne elva er senere enn i de andre elvene. I Otra ble det hovedsakelig merket fisk i juli og i første halvdel av august, siden det i denne perioden ble gjennomført radiomerkeforsøk både i 2012 og 2103. Den begrensende merkeperioden i Verdalselva skyldes den korte fiskesesongen i denne elva. 16

Figur 5. Antall merket laks i de ulike elvene i forhold til tid i sesongen (ukenummer). 17

Gjenfangsten av gjenutsatt laks varierte betydelig mellom de ulike elvene og mellom år (Tabell 4). Den høyeste gjenfangsten var i Gaula i 2012 (37 %), mens gjenfangsten i Gaula i 2014 kun var 4 %. Den nest høyeste gjenfangsten var i Osen Vestre Hyen i 2013 (23 %), mens ingen merkede fisk ble gjenfanget i elva i 2014. Sett under ett ble 17 % av den gjenutsatte fisken som ble merket i alle elvene i 2012 gjenfanget under sportsfisket samme sesong. I 2013 var dette tallet 14 % og i 2014 9 %. Variasjonen i gjenfangst mellom år og elver er trolig relatert til variasjon i fisketrykk og miljøparametere. For eksempel skyldes lav gjenfangst i Gaula og Osen-Vestre Hyen vassdraget i 2014 trolig lav vannstand og generelt dårlige forhold for fiske, noe som videre medførte lavt fisketrykk. I Gaula ble dessuten mye av laksen i 2014 merka mot slutten av fiskesesongen, noe som trolig også påvirket gjenfangstraten (se nedenfor). Gjenfangsten var 13 % for all gjenutsatt laks i prosjektperioden (Tabell 4). Sammenlignet med tidligere undersøkelser i Altaelva (4 %, Thorstad mfl. 2003) viser våre resultater at gjenfangstraten av gjenutsatt fisk kan være flere ganger høyere enn det som er registrert tidligere, noe som kan ha betydning både for lokal og nasjonal forvaltning av villaksen. Tre av fiskene ble gjenfanget i en annen elv enn de ble merket. Dette var en fettfinneklippet laks som ble merket i Verdalselva i 2012 og gjenfanget i Nidelva ved Trondheim, en laks som ble merket i Orkla i 2013 og gjenfanget i Verdalselva, og en fisk som ble merket i Lakselva i 2013 og gjenfanget i Stabburselva. I tillegg ble tre fisk gjenfanget i kilenøter i Trondheimsfjorden og Porsangerfjorden, mens to fisk merket i Osen Vestre Hyen ble gjenfanget i fjorden like utenfor elva med dorg. Av totalt 87 gjenfangster på sportsfiskeredskap i elv ble 29 fisk gjenutsatt på nytt (sju i 2012, 15 i 2013 og sju i 2014), mens resten ble avlivet. Kun èn av de 29 gjenutsatte fiskene ble rapportert gjenfanget en tredje gang. 18

Tabell 4. Gjenfangst av merket og gjenutsatt fisk, samt antall fisk funnet døde i elva i fiskesesongen. Elv Antall merket Gjenfangst samme elv (#) Gjenfangst i samme elv (%) Gjenfangst annen elv (#) Gjenfangst i sjø (#) Funnet døde (#) Gaula 2012 54 20 37,0 1 2013 45 7 15,6 1 2014 51 2 3,9 1 Lakselva 2012 59 6 10,2 2013 21 1 4,8 1 2014 39 9 23,1 Orkla 2012 39 7 17,9 1 1 2013 28 1 3,6 1 1 2014 21 1 4,8 Osen 2013 79 16 20,2 2 2014 24 0,0 Otra 2012 61 6 9,8 4 2013 34 2 5,9 2 Ranaelva 2013 39 3 7,7 2014 26 2 7,7 Verdalselva 2012 23 1 4,3 1 2013 5 0,0 2014 2 0,0 Totalt 650 84 12,9 3 5 9 Av fisk som ble gjenfanget i 2012 var det 21 fisk som i utgangspunktet var merket med to spagettimerker hver. Fem av disse fiskene ble gjenfanget med kun ett merke, det vil si at de hadde mistet ett av merkene. Dette tilsvarer et merketap på 23 %. I Orkla i 2012 ble det benyttet bare ett merke per fisk, og gjenfangstraten i Orkla dette året var dermed trolig noe underestimert som følge av merketap. Fisken ble merket med to merker i Gaula, Verdalselva og Lakselva i 2012, mens det i hovedsak ble merket med radiosendere i Otra. Dette betyr at gjenfangsten trolig ikke var særlig underestimert for disse elvene på grunn av merketap i 2012. Sannsynligheten for at fisken mister radiosendere er svært liten. I 2013 og 2014 ble nesten all spagettimerket fisk merket med to merker. Estimatene for 2013 og 2014 er dermed trolig ikke særlig underestimert på grunn av merketap. 19

På grunn av ulik lengde på fiskesesongen og tidspunkt for gjenutsetting varierte det hvor lenge en fisk var tilgjengelig for gjenfangst, det vil si hvor mange dager det foregikk fiske i elva etter gjenutsetting (Figur 6). For eksempel, siden merkingen i Gaula i 2012 hovedsakelig foregikk i juni var fisken tilgjengelig for gjenfangst i nesten 80 dager i gjennomsnitt. Videre, siden sesongen i Verdalselva var kort var fisken i denne elva tilgjengelig for gjenfangst over en kortere periode enn de fleste andre elvene. Resultatene tyder på at sannsynligheten for gjenfangst økte for fisk som var gjenutsatt tidlig i sesongen (Figur 6). Den sammenhengen er ikke nødvendigvis gjeldende for alle elver og år siden dårlige fiskeforhold, som i Osen Vestre-Hyen i 2014, kan medføre generelt lav fangst av fisk. Figur 6. Gjenfangstrate i forhold til gjenstående tid til sesongslutt ved merking, det vil si tiden den gjenutsatte fisken var «tilgjengelig» for gjenfangst. Gjennomsnittlig tid fra fangst og merking til gjenfangst var 22 dager (± 16 dager standardavvik) for alle elvene kombinert i 2012, 33 dager (± 20,1) i 2013 og 15 dager (± 10) i 2014. To fisk ble gjenfanget innen et døgn etter merking. Begge var imidlertid krøket i enten hodet 20

eller siden ved gjenfangst, noe som tyder på at de ikke hadde bitt aktivt på kroken. Den første gjenfangsten der fisken bet på kroken skjedde to dager etter merking. Det var ikke noe tydelig mønster i hvordan gjenfangstene fordelte seg over tid som enten tydet på at fisken var mest bitevillig etter å ha vært kort tid i elva, eller at den ble mindre bitevillig som følge av å ha blitt fanget en gang tidligere (Figur 7). Dersom det første var tilfelle (at fisken var mest bitevillig etter å ha vært kort tid i elva) ville kurven i figur 7 vært brattest den første tiden etter gjenutsetting for så å avta etter forholdsvis kort tid. Dersom fisken ble mindre bitevillig som følge av å ha blitt fanget én gang ville den kumulative kurven vært slak den første tiden for så å bli brattere. Det er imidlertid ikke utenkelig at disse to effektene utligner hverandre, noe som kan forklare den relativt lineære kurven i figuren. Med andre ord er det mulig at nygått fisk er mer bitevillig generelt, men at fang og slipp delvis begrenser denne bitevilligheten. Andre faktorer, som for eksempel variasjon i fisketrykk, har sannsynligvis også vært bestemmende for den observerte gjenfangsten i forhold til tid etter merking. Figur 7. Kumulativt antall gjenfanget fisk i forhold til tid etter merking og gjenutsetting for alle elvene totalt og for hvert av de tre årene 2012, 2013 og 2014. Figuren er kun basert på fisk som ble gjenfanget innen fire uker etter gjenutsetting, og som ble definert som nygått ved merking og gjenutsatt minst fire uker før sesongslutt. Fisk som ble gjenutsatt etter å ha stått lenge på elva er ikke inkludert i figuren siden disse fisken ikke vil være relevante i forhold til å evaluere bitevillighet i forhold til tid etter oppvandring. 21

Gjenutsatt fisk ble gjenfanget både oppstrøms og nedstrøms stedet der de ble merket (Figur 8). For fisk der både fangst og gjenfangststed er oppgitt, og gjenfangststedet var i samme elv som fisken ble merket, ble 19 %, 22 % og 14 % fanget nedstrøms merkestedet i henholdsvis 2012, 2013 og 2014, mens 74 %, 56 % og 57 % ble fanget oppstrøms. Videre ble 8 %, 22 % og 29 % gjenfanget like ved merkestedet i 2012, 2013 og 2014. Gjennomsnittlig avstand fisken forflyttet seg før de ble gjenfanget var 3,0 km, 1,5 km og 1,4 km for fisk fanget nedstrøms merkestedet, og 15,9 km, 8,1 km og 6,1 km for fisk fanget oppstrøms i henholdsvis 2012, 2013 og 2014. Gjennomsnittlig tid til gjenfangst var 14, 16 og 13 dager for fisk fanget nedstrøms merkestedet, og 24, 37 og 13 dager for fisk fanget oppstrøms. Disse resultatene tyder blant annet på at en del av den gjenutsatte fisken vandret noe nedover elva etter gjenutsetting før de etter en viss tid fortsatte oppvandringen. Dette er i overenstemmelse med tidligere resultater fra Altaelva (Thorstad mfl. 2003; 2008) og foreløpige resultater fra peiling av radiomerket gjenutsatt fisk i Otra og Gaula i 2012 og 2013 (Lennox mfl. til trykking). Forholdet mellom forflytningsavstand og tid fra merking til gjenfangst varierte mellom 2012 og 2013 alle elvene sett under ett (Figur 8). Dette er i hovedsak et resultat av ulikheter mellom årene i Gaula. I 2012 ble det meste av laksen merket langt nede i Gaula fordi høy vannføring hindret fisken i å vandre forbi Gaulfossen i juni. I 2013 ble mesteparten av fisken merket langt opp i elva og senere i sesongen enn i 2012. En stor andel av fisken ble med andre ord merket i sluttfasen av oppvandringen i 2013, og avstand mellom merkested og gjenfangststed var derfor kortere enn i 2012. I 2014 ble det gjenfanget forholdsvis færre fisk enn i de to foregående årene, men det var fortsatt en tendens til at tid til gjenfangst økte med avstand til gjenfangststed. Den lave gjenfangsten av merket fisk i 2014 var trolig et resultat av dårlige fiskeforhold med lav vannstand og høy vanntemperatur, merking sent i sesongen, samt redusert fisketrykk generelt. 22

Figur 8. Sammenheng mellom tid fra gjenutsetting (merking) til gjenfangst og avstand fisken hadde forflyttet seg fra gjenutsetting til gjenfangst. Negative verdier for forflytning betyr gjenfangst nedstrøms utsettingsstedet og positive verdier betyr gjenfangst oppstrøms utsettingsstedet. 23

Av totalt 650 merkede laks ble 9 (1,4 %) funnet døde i elva senere i fiskesesongen. I Gaula ble to gjenutsatte laks funnet døde. Begge var kroket svært dypt, og for en ble kroken ikke tatt før gjenutsetting. I Otra ble seks gjenutsatte laks funnet døde senere i fiskesesongen; fire i 2012 og to i 2013. Av de som ble funnet i 2012 var det én som blødde ved krokingsstedet, én hadde en gammel skade ved halefinnen og var i generelt dårlig tilstand, og én ble funnet med ferske sår rundt radiomerket ovenfor merkestedet, noe som tyder på at den hadde blitt krøkt i merket av fiskeredskap og muligens dødd av skader påført på grunn av dette og ikke som en årsak av gjenutsetting. De to som ble funnet i Otra i 2013 ble merket ved en vanntemperatur på over 20 C og virket forholdsvis slappe umiddelbart etter gjenutsetting. I Orkla ble én gjenutsatt laks funnet død senere i fiskesesongen. I tillegg ble to døde laks funnet året etter gjenutsetting i Gaula, noe som tyder på at de har dødd etter gytingen. Det er normalt at en del av laksen dør etter gyting, slik at for disse to fiskene knytter vi ikke dødeligheten til effekter av gjenutsetting. Den totale dødeligheten etter gjenutsetting er trolig høyere enn estimert ved funn av død laks fordi det er lite sannsynlig at alle de døde spagettimerkde fiskene blir funnet. Ved å se kun på radiomerkede fisk er det imidlertid mulig å vurdere hvor mange fisk som dør etter gjenutsetting uten å bli funnet, siden en har mulighet til å observere bevegeser og atferd uten visuelt å se fisken. Av totalt 11 fisk som ble definert som døde i radiomerkeforsøkene i Otra, Gaula og Lakselva ble seks funnet døde i elva (Havn mfl. in press, Lennox mfl. in press, Lennox pers medd.). Dersom funnene av død fisk fra radiomerkeforsøkene er representative for all merket fisk vil total dødelighet for de 650 fiskene som ble merket i løpet av prosjektperioden være anslagsvis 3-4 %. Det er her viktig å poengtere at dette anslaget er usikkert siden det er vanskelig å vurdere om andelen død fisk som blir funnet er representativ for samtlige elver og år. Resultatene fra radiomerkeforsøkene tyder på at dødeligheten som følge av gjenutsetting for alle elver og år var 7,5 % (147 radiomerket og 11 døde) (Havn mfl. til trykking, Lennox mfl. til trykking, Lennox pers medd.). Noen laks kan dø i elva før gyting av andre årsaker enn gjenutsetting, men for de ni fiskene som ble funnet døde i eva i løpet av fiskesesongen kan vi ikke utelukke at dødeligheten er knyttet til behandling og skader ved fangst og utsetting, samt større sårbarhet ved høye vanntemperaturer. Disse resultatene understreker derfor at det er viktig å behandle fisken skånsomt og å være sikker på at den er uskadd dersom den skal gjenutsettes, spesielt ved høye vanntemperaturer. 24

7 Oppsummering og konklusjoner o Totalt 650 laks ble fanget i ordinært sportsfiske, merket og gjenutsatt i Otra, Osen Vestre Hyen, Orkla, Gaula, Verdalselva og Lakselva i samarbeid med elveeierlag, lokale fiskere og fiskeguider i 2012, 2013 og 2014. Ingen vesentlige problemer ble rapportert i forbindelse med merkingen. o Totalt ble 13 % av den merkede fisken gjenfanget i ordinært sportsfiske i samme sesong som de ble merket. Kun én fisk ble fanget en tredje gang i løpet av fiskesesongen. o I 2012 var gjenfangstraten høyest i Gaula (37 %) og Orkla (18 %), mens den var 10 % i Otra,10 % i Lakselva og 4 % i Verdalselva. o I 2013 var gjenfangsten høyest i Osen Vestre Hyen (20 %) og Gaula (16 %). Det ble merket kun fem fisk i Verdalselva og ingen av disse ble gjenfanget. I de andre fire elvene varierte gjenfangsten mellom 4 % og 8 % (Otra, Orkla, Ranaelva og Lakselva). o I 2014 var gjenfangsten høyest i Lakselva (23 %), mens gjenfangsten i Gaula var kun 4 %. Ingen av de gjenutsatte laksene ble gjenfanget i Osen Vestre Hyen vassdraget, mens gjenfangsten i Orkla og Ranaelva var henholdsvis 5 og 8 %. o Forskjellene i gjenfangstrate mellom elver og år kan skyldes mange faktorer, men ulikheter i beskatningsmønster og miljøforhold (vanntemperatur og vannføring) forklarer trolig en stor del av variasjonen. Videre statistiske analyser er nødvendig for å vurdere om og i hvilken grad ulike faktorer påvirker gjenfangstraten. o Gjenfangstraten var blant annet avhengig av hvor mye av fiskesesongen som gjenstod etter gjenutsetting. Dette kan med andre ord bety at fisk fanget tidlig i sesongen har størst sannsynlighet for å bli fanget på nytt. o Gjennomsnittlig tid mellom første fangst og gjenfangst var 22, 33 og 15 dager i 2012, 2013 og 2014, men enkelte fisk ble gjenfanget kun få dager etter at de ble fanget den første gangen. o Om lag to tredjedeler av gjenfangstene fant sted oppstrøms gjenutsettingsstedet, mens en femtedel av fisken ble gjenfanget nedstrøms. Resultatene tyder på at en del av fisken vandret nedover elva etter gjenutsetting, før de gjenopptok oppvandringen. o Totalt ble 1,4 % av den merkede fisken (9 individer) funnet døde i elva senere i fiskesesongen. For de fleste av disse kan dødeligheten trolig knyttes til behandling under og etter fangst, dypt krokingssted, blødninger i gjelleområdet og høy vanntemperatur. o Resultatene understreker at det er viktig å behandle fisken skånsomt og å være sikker på at den er uskadd dersom den skal gjenutsettes, spesielt ved høye vanntemperaturer. 25

Litteratur Anon. 2014. Status for norske laksebestander i 2014. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 6: 1-225. Arlinghaus R, Klefoth T, Kobler A, Cooke SJ. 2008. Size selectivity, injury, handling time and determinants of original hooking mortality in recreational angling for northern pike: the influence of type and size of bait. North American Journal of Fisheries Management, 28, 123-134 Arlinghaus R, Cooke SJ, Lyman J, Policansky D, Schwab A, Suski C, Sutton SG, Thorstad EB. 2007. Understanding the complexity of catch-and-release in recreational fishing: an integrative synthesis of global knowledge from historical, ethical, social, and biological perspectives. Reviews in Fisheries Science 15, 75-167. Cooke SJ, Cowx IG. 2004. The role of recreational fisheries in global fish crises. BioScience, 54, 857 859. Dempson B, Furey G, Bloom M. 2002. Effects of catch and release angling on Atlantic salmon, Salmo salar L., of the Conne River, Newfoundland. Fisheries Management and Ecology 9, 139-147. Havn TB, Uglem I, Solem Ø, Cooke SJ, Whoriskey F, Thorstad EB (til trykking). The effect of catchand-release angling at high water temperatures on behavior and survival of Atlantic salmon during spawning migration. Journal of Fish Biology. Halttunen, E, Rikardsen, AH, Thorstad, EB, Næsje TF, Jensen JLA, Aas Ø. 2010. Impact of catchand-release practices on behaviour and mortality of Atlantic salmon (Salmo salar L.) kelts. Fisheries Research 105, 141-147. ICES. (International Council for the Exploration of the Sea) 2014. Report of the Working Group on North Atlantic Salmon (WGNAS). ICES CM 2014/ACOM 09, 433 s. Lennox RJ, Uglem I, Thorstad EB, Cooke SJ, Næsje TF, Whoriskey FG, Havn TB, Ulvan E, Solem Ø. (til trykking). Does catch-and-release angling alter the behavior and fate of adult Atlantic Salmon Salmo salar during upriver migration?.transactions of the American Fisheries Society. Mäkinen TS, Niemelä E, Moen K, Lindström R. 2000. Behaviour of gill-net and rod-captured Atlantic salmon (Salmo salar L.) during upstream migration and following radio tagging. Fisheries Research 45, 117-127. Policansky D. 2002. Catch and release recreational fishing: A historical perspective. S. 74-94 i Pitcher T, Hollingworth, C. red. Recreational Fisheries: Ecological, Economic and Social Evaluation. Blackwell Science (Oxford). Richard, A, Bernatchez, L Valiquette, E, Dionne, M. 2014. Telemetry reveals how catch and release affects prespawning migration in Atlantic salmon (Salmo salar). Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 71, 1730-1739. Thorstad EB, Næsje TF, Fiske P, Finstad B. 2003. Effects of hook and release on Atlantic salmon in the River Alta, northern Norway. Fisheries Research 60, 293-307. Thorstad EB, Næsje TF, Mawle GW, Policansky D. 2008. The Atlantic salmon C&R story. In: Aas, Ø. (red.) Global Challenges in Recreational Fisheries, Chapter 11.4., s. 219-222. Blackwell Publishing. Thorstad EB, Næsje TF, Leinan I. 2007. Long-term effects of catch-and-release angling on Atlantic salmon during different stages of return migration. Fisheries Research 85, 330-334. Tufts BL, Davidson K, Bielak AT. 2000. Biological implications of catch and release angling of Atlantic salmon. I: FG Whoriskey & KE Whelan (red.) Managing wild Atlantic salmon. St. Andrews, New Brunswick: Atlantic Salmon Federation, s. 195-225. Uglem I, Solem Ø, Thorstad EB, Havn T. 2012. Merking av laks under gjenutsetting i Otra, Orkla, Gaula, Verdalselva og Lakselva i 2012; en foreløpig oppsummering. NINA Minirapport 399, 26 s. 26

Uglem I, Foldvik A, Solem Ø, Thorstad EB, Havn TB. 2013. Merking av laks under gjenutsetting i Otra, Osen Vestre Hyen, Orkla, Gaula, Verdalselva, Ranaelva og Lakselva i 2012 og 2013; en foreløpig oppsummering. NINA Minirapport 478, 28 s. Webb JH. 1998. Catch and release: the survival and behaviour of Atlantic salmon angled and returned to the Aberdeenshire Dee, in spring and early summer. Scottish Fisheries Research Report 62, 1-15. Whoriskey FG, Prusov S, Crabbe S. 2000. Evaluation of the effects of catch-and-release angling on the Atlantic salmon (Salmo salar) of the Ponoi River, Kola Peninsula, Russian Federation. Ecology of Freshwater Fish 9, 118-125. Økland F, Erkinaro J, Moen K, Niemelä E, Fiske P, Mckinley RS, Thorstad EB. 2001. Return migration of Atlantic salmon in the River Tana: phases of migratory behaviour. Journal of Fish Biology 59, 862-874. 27

Vedlegg 1a, Detaljert oversikt over gjenfanget fisk i 2012 Elv Merkedato Merkested Lengde (cm) Redskap Gjenfanget dato Gjenfangststed Retning vandret GjenfangstRedskap Tid fra merking Otra 14.08.12 Sone 5b 74 Flue&Dupp 08.09.12 Sone 4 Ned Sluk 25 Otra 24.07.12 Sone 5b 62 Flue&Dupp 24.07.12 Sone 5b rød Samme sted Mark 0 Otra 09.07.12 Sone 3a 57 Sluk 27.07.12 Sone 4a, Skjebua Opp Mark 18 Otra 22.07.12 Sone 3a 60 Sluk 28.07.12 Sone 3a, Haus Ned Mark 6 Otra 09.07.12 Sone 3a 55 Sluk 25.07.12 Sone 3, ved Jernbanebru Opp Sluk 16 Otra 15.07.12 Sone 5a, Sagjordet 74 Flue&Dupp 14.08.12 Sone 5a heiselhølen Samme sted Sluk 30 Orkla 18.06.12 Blåsmo 69 Flue 20.06.12 Ljøkel, Vormstad camp Opp Mark 2 Orkla 04.07.12 Bakka 70 Flue 20.07.12 Byneset, kilenot i sjøen NA Kilenot 16 Orkla 22.07.12 Blåsmo 50 Mark 12.08.12 Midtre Ekli Opp Mark 21 Orkla 24.06.12 Øverhølen 75 Flue 08.08.12 Mærk Opp Flue 45 Orkla 14.07.12 Prestgårdsvaldet 88 Mark 26.08.12 Vella Rikstad Opp Flue 43 Orkla 04.07.12 Meldal, Resell 77 Flue 07.07.12 Kløvsteinhølen Ned Mark 3 Orkla 14.08.12 Igdhølen 77 Sluk 21.08.12 Rennebu Opp Sluk 7 Orkla 06.06.12 Eriksen 94 Mark 23.06.12 Hovedvaldet, Storbåtsrommet, Opp Flue 17 Gaula 29.06.12 Gaulfossen 94 Flue 12.07.12 Stasjonshølen, Støren Opp Flue 13 Gaula 01.06.12 Sandbrøta 96 Flue 18.07.12 Håggån Opp Sluk 47 Gaula 11.06.12 Sandbrøta 96 Sluk 11.07.12 Støren Vald Opp Mark 30 Gaula 14.06.12 Sandbrøta 93 Sluk 08.08.12 Haltdalen Opp Mark 55 Gaula 01.06.12 Gaulfossen 88 Flue 24.07.12 Bua, løkkesmo Opp Mark 53 Gaula 02.06.12 Gaulfossen 93 Flue 23.06.12 Ivervaldet, Horg JFF Ned Mark 21 Gaula 06.06.12 Gaulfossen 94 Flue 26.06.12 Ivervaldet, Horg JFF Ned Mark 20 Gaula 06.06.12 Gaulfossen 86 Flue 21.07.12 Dragåsen, Haltdalen Opp Sluk 45 Gaula 06.06.12 Gaulfossen 88 Flue 24.06.12 Ivervaldet, Horg JFF Ned Mark 18 Gaula 07.06.12 Gaulfossen 93 Flue 13.07.12 Reitstøen Opp Flue 36 Gaula 13.06.12 NFC E3 87 Flue 27.06.12 Kåsen Opp Mark 14 Gaula 31.07.12 Bogen søndre 62 Mark 11.08.12 Hessdalen Opp Sluk 11 Gaula 13.06.12 NFC E2 89 Flue 30.07.12 GFF Stadion, Rognes Opp NA 47 Gaula 01.06.12 NFC Kvål 92 Flue 05.06.12 Kåsen Opp Mark 4 Gaula 10.06.12 NFC E1 92 Flue 14.06.12 Borten Losen Opp Mark 4 Gaula 11.06.12 NFC Kvål 85 Flue 07.07.12 Valdum, Lunamo Opp Sluk 26 Gaula 12.06.12 NFC E2 95 Flue 17.07.12 GFF/Kroken Opp Flue 35 Gaula 12.06.12 NFC E3 99 Flue 12.07.12 Borthen og Losen Opp Flue 30 Gaula 29.06.12 Nedre kåsen 85 Mark 10.07.12 Lundamo Opp Flue 11 Verdalselva 01.07.12 Tingvoll 65 Flue 05.07.12 Prestgården Opp Mark 4 Verdalselva 01.07.12 Berre 65 NA 21.08.12 Nidelva NA Sluk 51 Lakselv 03.08.12 Sone 3, Repakoski 92 Flue 04.08.12 Bergkulpen Samme sted Wobbler 1 Lakselv 31.07.12 Sone 2, Outasuanto 88 Flue 03.08.12 Repokoski Opp Flue 3 Lakselv 22.07.12 Sone 2, Outasuanto 102 Flue 29.08.12 Ikke oppgitt NA Flue 38 Lakselv 22.07.12 Sone 3, Kovokoski 119 Flue 16.08.12 Kairanen Opp Flue 25 Lakselv 04.08.12 Nesset 95 Flue 07.08.12 Leppasarenpua Ned Sluk 3 28

Vedlegg 1b, Detaljert oversikt over gjenfanget fisk i 2013 Elv Merkedato Merkested Lengde (cm) Redskap Gjenfanget dato Gjenfangststed Retning vandret GjenfangstRedskap Tid fra merking Gaula 10.07.13 Junction 80 Flue 26.09.13 Willmannsøia,Bjørgen Opp Sluk 78 Gaula 10.07.13 Eggfossen 50 Mark 15.07.13 500 m nedenfor merkestedet Ned Flue 5 Gaula 02.06.13 Kvegnes Felleseie 93 Flue 11.06.13 Stendal/gravrokk - litt ned for kregnes Ned Mark 9 Gaula 03.06.13 Gaulfossen 100 Flue 10.07.13 Horg JFF, Gylløyen Ned Mark 37 Gaula 29.06.13 Kroken 70 Flue 12.07.13 Engesvaldet, Singsås Opp Spinner 13 Gaula 17.06.13 Kvål Øvre 83 Mark 28.06.13 Kotsøy Opp Flue 11 Gaula 08.07.13 Kjellfloan/Kotsøy 70 Flue 21.08.13 Fjeseth Opp Flue 44 Lakselv 29.07.13 Matarakenita 54 Flue 19.08.13 Slåttenes Ned flue 21 Lakselv 08.08.13 NA 60 NA 25.08.13 Stabburselva NA Flue 17 Orkla 11.06.13 Brushølen 96 Flue 16.06.13 Ulbergshølen OPP Sluk 5 Orkla 19.06.13 Bakka 80 Flue 15.07.13 Verdalselva NA Flue 26 Orkla 11.07.13 Øvre Honslo 95 Flue 23.07.13 Sjø NA Kilenot 12 Osen-Vestre Hyen 02.06.13 Hammerhølen 83 Flue 13.07.13 Kvenneshølen, Osa/før vannet Opp Spinner 41 Osen-Vestre Hyen 08.06.13 Middagshølen 81 Flue 27.06.13 Bruhølen, Svardalen Opp Spinner 19 Osen-Vestre Hyen 10.06.13 Kasthølen 83 Flue 14.07.13 Over Blåmannavannet/størebru Opp Sluk 34 Osen-Vestre Hyen 14.06.13 Langhølen 76 Flue 10.08.13 Langhølen Samme sted Flue 57 Osen-Vestre Hyen 14.06.13 Lenningen 83 Flue 24.08.13 Lenningen Samme sted Flue 71 Osen-Vestre Hyen 06.07.13 Eikevoll vald, saghølen 60 Sluk 13.08.13 Storebru, sone Embestad Opp flue 38 Osen-Vestre Hyen 15.06.13 Lenningen 93 Flue 19.06.13 Svardalsvatnet Opp Sluk 4 Osen-Vestre Hyen 21.06.13 Kvernhus 80 Flue 14.08.13 Lenningen Opp Flue 54 Osen-Vestre Hyen 30.06.13 Nedre Bjørk 75 Flue 23.08.13 Bjørkhølen Samme sted Flue 54 Osen-Vestre Hyen 05.07.13 Lenningen 75 Flue 26.07.13 Svardalselva Opp Sluk 21 Osen-Vestre Hyen 04.06.13 Middagshølen 81 Flue 17.06.13 Kasthølen Ned Flue 13 Osen-Vestre Hyen 18.06.13 Middagshølen 72 Flue 02.08.13 Svardalen, Svardalselva Opp Mark 45 Osen-Vestre Hyen 18.06.13 Middagshølen 82 Flue 08.08.13 Storebru, ved sagbruk Opp Sluk 51 Osen-Vestre Hyen 12.08.13 Rydningen 84 Flue 11.10.13 Osen i kastehølen Opp Sluk 60 Osen-Vestre Hyen 15.08.13 Kasthølen 85 Flue 11.10.13 Osen i lenningen Opp Sluk 57 Osen-Vestre Hyen 15.06.13 Deirin, Svardalsvannet 83 Sluk 19.07.13 Steinstøa Opp mark 34 Osen-Vestre Hyen 07.07.13 Granden, Svardal 45 Sluk 02.08.13 Svardalen, Granden Samme sted Mark 26 Osen-Vestre Hyen 12.07.13 Holmane, Svardal 52 Flue 03.08.13 Svardalen, Svardalselva Ned Mark 22 Osen-Vestre Hyen 17.06.13 Bjørkhølen 83 Flue 19.06.13 Sjø NA Sluk 2 Osen-Vestre Hyen 05.06.13 Grønnebanken 89 Flue 25.06.13 Sjø NA Sluk 20 Otra 03.08.13 3a 60 Sluk 09.09.13 Like ovenfor jernbanebrua Opp Sluk 37 Otra 03.09.13 Ø sone 3 57 Mark 13.09.13 Sone 2 Ned Sluk 10 Rana 03.07.13 Forsbø 83 Flue 16.06.13 Kjerrforsen Ned Flue 13 Rana 07.07.13 Pilaberget 75 Flue 25.08.13 Åenget, Storfallaulen Samme sted Sluk 49 Rana 08.08.13 Meforsen 72 Flue 29.08.13 Båtbakkea/Trolldalen Samme sted Spinner 21 29

Elv Merkedato Merkested Lengde (cm) Redskap Gjenfanget dato Gjenfangststed Retning vandret Gjenfangst redskap Tid fra merking Gaula 10.08.14 Brende-Gilseth-Ler, Haltdalen 63 Flue 24.08.14 Brende-Gilseth-Ler, Haltdalen Samme sted Mark 14 Gaula 20.06.14 Railway pool, Winsnes 88 Flue 27.06.14 Railway pool, Winsnes Samme sted Flue 7 Lakselva 14.07.14 Corner pool, sone 1 97 Flue 02.08.14 Bjørnekulpen, sone 1 Ned Flue 19 Lakselva 15.07.14 Olderøy, sone 1 98 Flue 20.07.14 Holmen bru, sone 1 Opp NA 5 Lakselva 16.07.14 Bjørnekulpen, sone 1 91 Sluk 22.07.14 Telegrafstryket, sone 1 Ned Flue 6 Lakselva 17.07.14 Telegrafstryket, sone 1 80 Flue 29.07.14 Slåttenes, sone 2 Opp Flue 12 Lakselva 31.07.14 Slåttenes, sone 2 103 Flue 10.08.14 Sone 2, 50 m ned for sone 3 Opp Flue 10 Lakselva 09.08.14 Ratamer, sone 1 67 Flue 31.08.14 Uojoensuu, sone 3 Opp Flue 22 Lakselva 14.08.14 Telegrafstryket, sone 1 84 Flue 31.08.14 Slåttenes, sone 2 Opp Flue 17 Lakselva 15.08.14 Telegrafstryket, sone 1 76 Flue 28.08.14 Bjørnekulpen, sone 1 Opp Flue 13 Lakselva 17.08.14 Bjørnekulpen, sone 1 102 Flue 06.09.14 Bjørnekulpen, sone 1 Samme sted Flue 20 Orkla 03.07.14 Øverhølen, Meldal 76 Flue 19.07.14 Resell, Meldal Opp Spinner 16 Ranaelva 18.07.14 Kommunegarasjen 61 Flue 26.07.14 Skugghei Opp Flue 8 Ranaelva 17.07.14 Meforsen 78 Flue&Søkke 01.09.14 Meforsen Samme sted Sluk 46 Vedlegg 1c, Detaljert oversikt over gjenfanget fisk i 2013 30