GIVER- GLEDE Avis for Norges Blindeforbunds givere

Førerhunden blindes firbente veiviser Møt labradoren Heiko, og opplev hvordan han forvandlet seg fra en bedårende valp til en hardt arbeidende førerhund på snaue to år. side 4 GIVER- GLEDE Avis for Norges Blindeforbunds givere NR. 3 2003 Få synshemmede i arbeid 7 av 10 synshemmede er uten betalt arbeid. Og 9 av 10 som mister synet i arbeidsfør alder mister også jobben. Les arbeidsminister Victor D. Normans kommentar til disse nedslående tallene. side 3 Det «lønner» seg å støtte blindesaken! Nye, gunstige skatteregler gir deg skattefradrag for din støtte til Norges Blindeforbund. Les mer på side 8

2 AVIS FOR NORGES BLINDEFORBUNDS GIVERE NR. 3 2003 «Passer det for deg å følge meg ut en tur?» Mange blinde og svaksynte sitter heller hjemme, enn å stille dette lille spørsmålet til familie eller venner. De vil ikke være til bry. Heiko en av våre førerhunder som du kan lese om i Giverglede denne gangen synes ikke det er til bry i det hele tatt når «hans» Eva har lyst til å stikke ut en tur. Heiko blir tvert imot hoppende glad han, for å få lov til å gjøre jobben sin. Som leder for Norges Blindeforbunds Førerhundutvalg har jeg anledning til å følge nøye med på førerhundarbeidet vårt. Vi har høye kvalitetskrav. Allerede før valpen kommer til verden, har vi vurdert om «mamma» og «pappa» er bra nok. Likevel blir det ikke førerhund av mer enn hver tredje hund. Vi kan ikke eksperimentere med en førerhundbrukers sikkerhet, så hunden må være god nok og vel så det. For tiden dekker Rikstrygdeverket det meste av kostnadene som er direkte knyttet til hundens opplæring. Men NBFs førerhundarbeid er mer enn dette. Før opplæringen i det hele tatt kan starte, har vi brukt tre år på å lære opp førerhundtrenere. Dette er en høyskoleutdannelse uten offentlig støtte(!). Vi får heller ingen offentlig støtte til våre lokale førerhundklubber der hunder og brukere holder sine ferdigheter ved like. Hvert år bruker vi drøyt 3,5 millioner innsamlede kroner til å sikre at alle blinde som trenger det, får en førerhund. Dette er mye penger. Men førerhunden er det beste hjelpemiddel en blind kan få. Tenk på at du som giver gjør det mulig for en blind eller svaksynt å si: «Jeg stikker ut en tur. Har du lyst til å være med?» Det er frihet du gir. Tusen takk. Norges Blindeforbunds Førerhundutvalg Arild Øyan Leder Hønen Gård takker for støtten «Redd Blindehjemmet», «Viktig tilbud», «Ordføreren i møte med ledelsen på Hønen Gård!» Dette er meldinger hentet fra aviser og radio etter at vår artikkel om Hønen Gård sto i Giverglede nr. 1. Daglig leder ved Hønen Gård, Jorun Ås Johansen, er glad for all den positive omtalen: Lag, foreninger og enkeltpersoner har alle vist oss sin støtte. Andre har vært her og laget litt hygge for oss og nye frivillige har meldt seg som ledsagere. På vegne av oss alle vil jeg si tusen takk til alle sammen, sier en fornøyd og glad daglig leder. Vi ønsker lykke til med oppussingen og lover å komme tilbake med en rapport så snart arbeidet er ferdig. Adresse: Norges Blindeforbund Postboks 341 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 23 00 06 66 Telefax: 23 00 06 01 e-post: giver@nbf-ma.no Design og produksjon: Reclamo grafisk senter as Forsidefoto: Ragnar Bøifot Øvrige foto: Thomas Barstad og Blindeforbundet Kongelig beskytter H. M. Kong Harald V er Norges Blindeforbunds beskytter som sin far, Kong Olav V og bestefar Kong Haakon VII var. Norges Blindeforbund er stolte av at vi helt siden 1909 har hatt kongelig beskyttelse. Fotograf Sturlason, Oslo

Synshemmede utestengt fra arbeidslivet «Det er samfunnsmessig sløseri å ikke inkludere funksjonshemmede i arbeidslivet.» Arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman Arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman viste stor forståelse for problemene funksjonshemmede har med å få seg jobb. Allerede før sommeren fremmer han forslag til tiltak for Stortinget. Tidligere i år arrangerte Norges Blindeforbund og Aetat konferansen «Arbeid for alle penga». 200 engasjerte deltagere var tilstede på konferansen for å diskutere funksjonshemmedes tilgang til arbeidsmarkedet. Blant de inviterte var statsråd Victor D. Norman, trygdedirektør Arild Sundberg, NHO-direktør Helge Fredriksen og arbeidsdirektør Inger-Johanne Stokke. Alle var enige om at arbeidsledigheten blant funksjonshemmede er skammelig høy. De funksjonshemmede selv er lei av å bli satt på tiltak og trygd. De vil ha jobb og vanlig lønn. Det er også Aetats uttalte målsetning at alle som vil, skal få prøve seg i arbeidslivet. Men da må det først bli enklere å ansette funksjonshemmede. I løpet av konferansen lovte statsråd Norman å utarbeide en handlingsplan slik at flere synshemmede skal få arbeid. Kort tid etter konferansen inviterte statsråden funksjonshemmede til idédugnad. Idéer fra denne idédugnaden danner nå 7 av 10 synshemmede er uten jobb. Blant seende har 9,5 av 10 jobb. Utdanningsnivået er langt høyere blant synshemmede enn blant seende. 7 av 10 synshemmede er arbeidsledige: grunnlag for forslag til tiltak som statsråden fremmer for Stortinget før sommeren. 0,5 av 10 seende er arbeidsledige: Byråkratisk rot gjør vondt verre Synshemmede Sven Terje Garmo var en av deltagerne og innlederne på konferansen «Arbeid for alle penga». Han er blant de heldige få synshemmede som har en jobb å gå til, men selv da er ikke alle problemer løst. Sven Terje har studert økonomi og administrasjon, og jobber nå med reiseliv i Lom kommune i Oppland. Den første tiden fikk han lønnstilskudd gjennom Aetat men dette tilskuddet er nå blitt gjort om til 50% uføretrygd. Dette gjør at Sven Terje mister mange pensjonspoeng og muligheten til årlige lønnsjusteringer. Han ønsker at det skal bli enklere regler og bedre samarbeid mellom de ulike etater slik at det blir lettere å ansette funksjonshemmede. Likevel er Sven Terje tross alt glad for å ha en jobb å gå til, så får det heller være at halve lønnen blir betalt som uføretrygd. Men han håper at myndighetene kan gjøre det litt enklere for funksjonshemmede arbeidssøkere i fremtiden. Sven Terje Garmo er synshemmet arbeidstaker. I sitt innlegg på konferansen sa han at det vil være nyttig for alle parter å inkludere funksjonshemmede i arbeidslivet.

AVIS FOR NORGES BLINDEFORBUNDS GIVERE NR. 3 2003 5 Heiko fra valp til førerhund En ferdig trent førerhund er resultatet av langvarig og målrettet arbeid: Avl, oppvekst hos fôrvert, testing, helsekontroller og trening og atter trening. Ytterst få hunder slipper gjennom nåløyet og ender som førerhunder. Labradoren Heiko klarte det og er i dag i fullt arbeid som veiviser og kompanjong for sin synshemmede bruker. Her kan du følge Heikos lange reise fra søt labradorvalp til pliktoppfyllende førerhund. 1. AVL Norges Blindeforbund har en egen førerhundskole. Her drives det også avl, og det fødes stadig nye kull med potensielle førerhunder. Heiko tilhører H-kullet som ble født 14. oktober 2000. Han kom til verden sammen med sine fem søsken, Helmer, Hakan, Hennie, Hettie og Hemmeli. VOFF VOFF: Heiko. Er han ikke søt? 2. FÔRVERT 8 uker gamle ble alle i H-kullet levert til hver sin fôrvertsfamilie. Hundene er hos fôrvert hele det første leveåret. Heiko ble nødt til å bytte vertsfamilie i juni 2001, på grunn av allergi i den første familien. Heldigvis gikk dette fint, og Heiko fant fort tonen med sin nye familie. Rundt samme tid ble Heiko kastrert. Dette blir gjort med potensielle førerhunder, for at hunden skal være mer forutsigbar. AKTIVT FAMILIEMEDLEM: Heiko sammen med sin andre fôrvertsfamilie, ca. 8 måneder gammel. For eksempel må de tåle at busser og lastebiler passerer bare en meter unna... 3. TESTEN I desember 2001 var hele H- kullet inne til test på førerhundskolen. Tiden var nå kommet for å finne ut hvem som var egnet til å bli førerhund. Hundene ble testet både psykisk og fysisk. Veterinæren fastslo raskt at fysikken var på topp hos alle seks. De psykiske testene kartla hundens reaksjon på uventede hendelser og stressfaktorer. For eksempel må de tåle at busser og lastebiler passerer bare en meter unna, eller at en katt løper over veien foran dem. Også her besto hele kullet testen. Det siste nåløyet var det vanskeligste: Konsentrasjonsevne i trening, og evnen til å ta imot instruksjon. Her strøk alle hundene utenom Heiko! Heiko hadde alle egenskaper som skulle til. Han var trygg, pålitelig, lærevillig og konsentrert. JEG KLARTE DET: En stolt student klar til å ta fatt på utdannelsen. Fortsetter neste side Heiko markerer at de nå har kommet til en fortauskant ved å stanse.

6 AVIS FOR NORGES BLINDEFORBUNDS GIVERE NR. 3 2003 BEINTØFF TRENING: Under utdannelsen lærer Heiko å motstå de aller største fristelser... Hva HUNDE- EIERE bør tenke på når de møter en førerhund: Helst ikke la hunden din nærme seg førerhunden mens den er på jobb Befinner du deg på en typisk lufteplass for hunder, spør gjerne brukeren om du kan hjelpe til med luftingen av førerhunden FIRBENT VEIVISER: Hver eneste dag gjør Heiko det mulig for Eva å komme seg ut og rundt, og gir henne muligheten til å leve et aktivt og meningsfylt liv. Hva DU bør tenke på når du møter en førerhund: En førerhund som har på seg selen, er på jobb og skal ikke forstyrres Ønsker du å hjelpe ekvipasjen, henvend deg til brukeren Ønsker du å klappe førerhunden, spør brukeren først (ikke bli lei deg hvis det passer dårlig når du spør - kanskje det passer bedre en annen gang) GODKJENT: Her ser du Norges stolteste førerhunder, rett etter bestått eksamen. Hvem betaler? I fjor brukte Norges Blindeforbund 10,8 millioner kroner på førerhundhundarbeidet. 3,58 millioner av dette ble betalt av innsamlede midler hentet fra NBFs Førerhundfond. Resten ble betalt av det offentlige. Foto: Ragnar Bøigfot

Arne Husveg hedret! Tidligere generalsekretær i Norges Blindeforbund, Arne Husveg, gikk nylig inn i pensjonistenes rekker. Dette, sammen med Husvegs 70- års dag, ble markert med en mottakelse i Oslo. Her var 80 gjester tilstede, blant dem statsminister Kjell Magne Bondevik og tidligere Oslo-ordfører Albert Nordengen, mens Gro Harlem Brundtland sendte en videohilsen til jubilanten. Bondevik understreket i sin tale Husvegs kamp for at Etter 32 år i tjenesten for NBF blir nå Arne Husveg pensjonist. Vi sender våre gratulasjoner, og ønsker 70- åringen lykke til i den nye rollen som pensjonist. Annonse: blinde og svaksynte både i Norge og internasjonalt skal ha et verdig og godt liv. Norges Blindeforbund opplevde en fantastisk vekst i Husvegs 25 år som formann og generalsekretær. Fra å ha vært en paraplyorganisasjon for flere selvstendige regionale blindeorganisasjoner siden starten i 1909, ble Blindeforbundet i 1975 reorganisert som en landsdekkende interesseorganisasjon. Husveg har alltid hatt et sterkt engasjement for blinde i fattige land, og da han i 1994 gikk av som generalsekretær, overtok han som leder for Internasjonal avdeling i NBF. Høsten 2000 ble han også valgt til 1. visepresident i Verdens blindeunion (World Blind Union, WBU). Husveg ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1985, og han har blant mange utmerkelser mottatt Verdens blindeunions høyeste utmerkelse, Louis Braillemedaljen. Foto: BBC News Med førerhund i regjeringen Å være innenriksminister er en tøff jobb. Det at han er blind i tillegg gjør det bare enda mer imponerende. Hjemme ble det ikke tatt hensyn til mitt handikap, og skrubbsår og brukne bein var en del av oppveksten, sier David Blunkett. 55-åringen har vært innenriksminister siden valget i 2001, og han fikk nylig sin femte førerhund. Førerhunden er ikke bare en fantastisk hjelper i mitt daglige virke, den er også en kjær venn og kompanjong. Derfor var det tungt da jeg nylig måtte bytte ut pensjonisten Lucy (10 år). Samtidig er jeg svært glad for å bli kjent med min nye førerhund, Sadie. Hun har faktisk allerede «deltatt» på flere kabinettmøter i regjeringen, avslutter ministeren. Innenriksministeren i Storbritannia, David Blunkett, her med sin nye førerhund Sadie (til venstre), som nylig tok over for Lucy. Blindeforbundet i Nepal! Ved Norges Blindeforbunds øyesykehus i Dang, Nepal har man drevet med øyeoperasjoner og rehabilitering i 5 år. I løpet av disse årene er det blitt utført 5172 grå stær operasjoner, mens 18000 pasienter har fått medisinsk behandling Her læres den edle kunst, å lese blindeskrift. ved våre mobile feltsykehus ellers i Nepal. Vårt rehabiliteringsprosjekt i Dang driver også et lite internat for blinde barn. Her går barna i vanlig skole sammen med seende barn, samtidig som de får muligheten til å lære blindeskrift. En av de blinde elevene er faktisk den flinkeste eleven på skolen i Dang! Det høye aktivitetsnivået, kombinert med de gode resultatene, gjør at Den Nepalesiske Blindeorganisasjonen i dag blir møtt med langt mer respekt og støtte fra lokale myndigheter enn tidligere. Noe som lover godt for fremtidens blindesak i dette fattige asiatiske landet.

8 AVIS FOR NORGES BLINDEFORBUNDS GIVERE NR. 3 2003 Øyeforskning uten offentlig støtte Vi gir aldri opp håpet om nye og bedre medisiner og behandlingsmetoder mot synshemming. Derfor støtter NBFs forskningsfond mange ulike prosjekter innen øyeforskning. På tross av dette, er det et faktum at ikke nok blir gjort. Øyelege og professor Bjørn Nicolaissen ved Ullevål Sykehus er ikke akkurat optimistisk på vegne av fremtiden for øyehelsefaget: Det er en skandale at det offentlige ikke støtter Ullevål, Nord-Europas største sykehus, med midler til forskning som kan hjelpe blinde og svaksynte. St. Eriks Hospital i Sverige har i løpet av de siste årene utarbeidet over 50 vitenskapelige forskningsarbeider, her hjemme har ikke det offentlige støttet et eneste forskningsprosjekt! Vi har både fagkompetansen og lokalene, men mangler penger til utstyr og personell for å komme opp på et internasjonalt nivå, sier Bjørn Nicolaissen oppgitt. Slik sparer du 1680 kroner på skatten i år! Støtt Norges Blindeforbund med 6000 kroner Minstebeløp som kan trekkes fra er 500 kroner Trekk fra gavebeløpet du har gitt i egen post i selvangivelsen (inntil 6000 kroner) Du mottar kvittering fra oss i januar 2004 som du kan bruke til selvangivelsen Hvis vi har ditt fødselsnummer vil fradraget komme automatisk med på selvangivelsen din De nye reglene gjelder både for bedrifter og privatpersoner Hva har førerhunden betydd for deg? Hans Lund, 59 år. Førerhundbruker siden 1991. «Trampe» er hans andre førerhund. Svar: Førerhunden gjør at jeg selv kan bestemme tempo og trenger ikke være avhengig av andre, så vi får masse mosjon og frisk luft. Hanne Beate Misund, 41 år. Førerhundbruker siden 1987. «Hippie» er hennes fjerde førerhund. Svar: I Oslos bygater er det mange hindringer. Førerhunden gir meg trygghet til å gå alene i byen. Hege Norset Blichfeldt, 37 år. Førerhundbruker siden 1982. «Khaki» er hennes tredje førerhund. Svar: Jeg føler meg faktisk ikke blind når jeg er sammen med førerhunden min. Helge Leif Flo, 36 år. Førerhundbruker siden 1988. «Ritzi» er hans andre førerhund. Svar: Jeg er veldig glad i naturen. Førerhunden min gjør det mulig for meg å dra på fisketur alene. Tone Mathisen, 29 år. Førerhundbruker siden 1990. «Doffen» er hennes fjerde førerhund. Svar: Jeg har alltid likt å reise mye. Med førerhund kan jeg reise når jeg vil og på egenhånd.