Åknes/Tafjord Beredskap IKS årsmelding 2013 Fra Åknes: Sprekken som avgrenser det faste (til venstre) og løse fjellet (til høyre). Kurven viser hvordan sprekken utvidet seg i løpet av 2013, til sammen 16 mm.
80 år siden Tafjordskredet Natten til påskeaften 7. april 1934 ble Tafjorden på Sunnmøre rammet av en tsunami etter at Langhammeren falt i fjorden. Langhammaren som lå like ved Heggursetra, ble brukt til beitemark. 60 år før skredet oppdaget man en sprekk i denne fjellformasjonen. Etter noen år hadde sprekken blitt så brei at man ikke fikk beitedyra over. Da bygde de ei bro over sprekken, men etter noen år til, falt broa ned fordi sprekken stadig utvidet seg. Mars 1934 og videre utover i april var fjellformasjonen svært urolig med hyppige småskred. Natten til 7. april falt Langhammaren i fjorden. Skredet som er estimert til tre mill. m 3, utviklet flodbølger som på det meste nådde 63 høydemeter opp på land. 40 mennesker mistet livet i bygdene Tafjord og Fjørå. Tilsvarende utvikling er referert fra nesten alle de historiske fjellskredne i Norge at skredene varsler seg selv gjennom langvarige forstadier med sakte bevegelser i fjellet. Kilde: Astor Furseth, 2009: Dommedagsfjellet, Det norske samlaget 1
Forord Bakgrunnen for det interkommunale selskapet Åknes/Tafjord Beredskap IKS var et fylkesprosjekt om fjellskred med påfølgende «bekymringsmeldinger» (2003) til Stranda og Norddal kommuner om mulige fjellskred og flodbølger fra Åknes og Hegguraksla. De to kommunene tok opp denne hansken og etablerte «Åknes/Tafjord-prosjektet» i 2004, i samarbeid fylkesmannen, fylkeskommunen, Norges geologiske undersøkelse og sivilforsvaret for å utrede risikoen og de beredskapsfaglige utfordringene. Oppfølgende undersøkelser bekreftet høy risiko for de to fjellpartiene. Overvåking kom i gang 2005-2006, og i 2008 ble Åknes/Tafjord Beredskap IKS (ÅTB) etablert for å drifte overvåking av de to fjellpartiene og tilhørende befolkningsvarsling. I 2010 ble fjellet Mannen i Rauma kommune underlagt tilsvarende overvåking og beredskap. Flodbølger etter et fjellskred fra Åknes kan ramme en rekke kommuner langs Storfjorden og tilgrensende fjorder. Med dette utgangspunktet er sju kommuner rundt Storfjorden eiere av ÅTB (Stranda, Norddal, Stordal, Ørskog, Sykkylven, Ålesund og Ørsta), sammen med Rauma kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune. I 2011 ble Nordnorsk Fjellovervåking IKS (NNFO) etablert for å overvåke Nordnesfjellet i Kåfjord kommune i Troms. ÅTB samarbeider med NNFO om overvåkingen av dette fjellet. ÅTB og NNFO utgjør kjernen i et nasjonalt beredskapsregime mot fjellskred, men mange andre beredskapsaktører er involvert: kommuner, politiet, hovedredningssentralen, fylkesmenn, NVE og mange flere. 2012-2013 var det forhandlinger om statlig overtakelse av ÅTB og NNFO, uten at man kom til enighet. Forhandlingene ble gjenopptatt, og nå foreligger en avtale om statlig overtakelse til godkjenning hos eierkommunene og Olje- og energidepartementet. Planen er at Norges vassdragsog energidirektorat (NVE) overtar de to selskapene 01.01.15 (med unntak av befolkningsvarslingen). Eierkommunene til de to selskapene inkludert de to fylkeskommunene, og videre fylkesmannen i de to fylkene har vist initiativ og samfunnsansvar ved å etablere beredskap mot en svært alvorlig risiko. Samtidig må vi erkjenne at denne risikoen er av slik alvorlig karakter, at staten bør ha det overordnete ansvaret for risikohåndteringen gjennom et nasjonalt beredskapsplanverk, og videre at staten tar ansvaret for selve overvåkingen som medfører store geofaglige og tekniske utfordringer. En statlig overtakelse av fjellskredovervåkingen ønskes velkommen. Stranda, 1. juli, 2014 Kjell Jogerud, daglig leder 2
Innhold: Forord Sammendrag Instrumentering og infrastruktur Målinger av bevegelser, deformasjoner, vanntrykk m.m. Energiforsyning og signaloverføring Status for de overvåkede fjellpartiene Åknes Hegguraksla Mannen Nordnesfjellet (Troms) Beredskap fjellskred Beredskapsplanverk Farenivå Etter et skred Forskning, høyere utdanning og formidling Eksterne oppgaver Radarmålinger av ustabile fjell Kartlegging av skredfare Utvalgsarbeid Organisering og ansatte 3
9. oktober 1963 gikk det et fjellskred ned i et kraftmagasin ved Vajont i de italienske alper. Den påfølgende flodbølgen tok livet av 1910 mennesker. Ved minnemarkeringen 50 år etter, i oktober 2013, ble hendelsen blant annet markert med navnelapper for hver av de omkomne. 4
Sammendrag ÅTB overvåker tre ustabile fjell i Møre og Romsdal, og samarbeider med Nordnorsk Fjellovervåking IKS (NNFO) om overvåkingen av Nordnesfjellet i Troms. De overvåkede fjellpartiene er i sakte bevegelser, fra under én mm til flere cm i året. Erfaringer fra overvåkede fjell i Alpene viser at forut for et fjellskred så akselererer bevegelsene over flere uker eller måneder. Beredskapen bygger på at disse bevegelsene overvåkes og evalueres fortløpende. Måleinstrumentene omfatter strekkstag, lasere, radarer, GPS, totalstasjon, elektroniske vinkelmålere, borehullsensorer, seismiske sensorer, værstasjoner, og dessuten finnes en infrastruktur med energiforsyning og signaloverføring. Hvert fjell overvåkes av tre eller flere uavhengige målesystem. Status for de overvåkede fjellpartiene: Åknes: Et skred inntil 54 mill. m 3 vil utvikle flodbølger som kan ramme inntil ti kommuner. Antall mennesker i faresonen varierer med årstiden, fra et par hundre til fem-seks tusen. Hegguraksla: Et skred inntil 3 mill. m 3 vil utløse flodbølger omtrent som ved Tafjordskredet i 1934, det vil si i hovedsak innenfor Norddal kommune. Antall mennesker i faresonen varierer fra noen ti-talls til noen hundre. Mannen: Et skred inntil 20 mill. m 3 vil krysse Romsdalen og kan føre til oppdemming og flom som vil ramme E-136, Raumabanen og en del bebyggelse. Antall mennesker i faresonen varierer med årstiden, fra rundt ti til et par hundre. Nordnesfjellet: Et skred vil utvikle flodbølger innenfor tre kommuner. Inntil et par tusen mennesker kan befinne seg i faresonen. «Nasjonal beredskapsplan for fjellskred» som ble ferdig i 2013 beskriver ansvar og oppgaver til de mange beredskapsaktørene. Overvåking, varsling og evakuering utgjør hovedelementene i beredskapen. Fra øvelsen «Barents Rescue 2013» i Troms. Øvelsen handlet om et fjellskred fra Nordnesfjellet med påfølgende flodbølger. Øvelsen er en del av Barents-samarbeidet som inkluderer Norge, Sverige, Finland og Russland. Alle disse landene deltok i øvelsen. Fotoet viser sjefgeolog Lars H. Blikra (med ryggen til) som bl.a. informerer kongeparet og fylkesmannen i Troms. 5
Instrumentering og infrastruktur Fjellets hastighet er den viktigste faktoren for å fastsette farenivå. Målinger av hastighet er derfor en nøkkeloppgave, men vi måler også andre parametere som relateres til fjellets stabilitet. Oppbyggingen av overvåkingsutstyr og tilhørende infrastruktur i det enkelte fjellparti (energiforsyning, signaloverføring og varslingssystem) følger kravene i byggeforskriften (TEK10) med veileder. Tabellen neste side viser hva slags instrumenter og målinger som finnes i de forskjellige fjellpartiene. Målinger av bevegelser, deformasjoner, vanntrykk m.m. GPS-antenner som er etablert på Åknes, Mannen, Jettan og Indre Nordnes, måler fortløpende 3Dposisjonen til punkter fjellet, med en presisjon på noen få mm. Etter hvert som målepunktene forskyver seg, beregnes bevegelsens retning (3D) og hastighet. På Åknes er det en totalstasjon, en laser som måler avstander og vinkler til et stort antall prismer. Dette gir grunnlag for å beregne 3D-posjoner og -bevegelser med en presisjon på noen få mm. Avstander mellom punkter i det faste og bevegelige fjellet måles med strekkstag over sprekker (få meter), laser mot reflektor (inntil noen få hundre meter) og radar mot reflektorer eller bergflater (inntil 3-4 km). Presisjonen varierer fra under én mm (strekkstag) til noen få mm (radar og laser). Ved Åknes, Mannen og Jettan er det installert sensorer i 130-170 m dype borehull. Disse måler skjærdeformasjoner, vannivå og temperatur. Noe av instrumenteringen for målinger i fjellet: GPS, totalstasjon, laser og DMS borehullsensorer. 6
Elektroniske vatre (tiltmetre) måler størrelse og retning på vertikale vinkelforandringer, det vil si rotasjoner. På Åknes er det et nettverk av seismiske sensorer måler rystelser i fjellet (mikroskjelv). På Åknes, Mannen og Jettan er det fullverdige, automatiske meteorologiske stasjoner. Målesystemer i de overvåkede fjellpartiene Møre og Romsdal Troms Åknes Hegguraksla Mannen Jettan Indre Nordnes Bevegelsesmålinger: Totalstasjon X GPS X X X X Laser X X X Strekkstag X X X X X Radar mot reflektorer X Radar mot terreng (x): periodisk (x) X (x) (x) Borehullsinstrument (DMS) Elekroniske vatere (tiltmetre) Seismiske sensorer X X X X X X X X X Met. stasjon X X X Web-kamera X X X X Energiforsyning og signaloverføring Instrumentene som overvåker de ustabile fjellpartiene i Møre og Romsdal bruker likestrøm (12/24/48 volt) fra store batteripakker som lades av dieselgeneratorer og solcellepanel. Brenselceller brukes også. Måledataene overføres til overvåkingssenteret på Stranda og evalueres av vakthavende geolog. Av hensyn til driftssikkerheten har alle de overvåkede fjellpartiene duplisert (redundant) signaloverføring. 7
I 2013 ble det bygget en radiolinkstasjon på toppen av Høgstolen (1739 moh.) nord for Valldalen. Denne stasjonen dupliserer signaloverføringen fra Mannen til overvåkingssenteret på Stranda. 8
Status for de overvåkede fjellpartiene Åknes/Tafjord Beredskap IKS (ÅTB) overvåker tre fjell i Møre og Romsdal: Åknes og Hegguraksla som er lokalisert innenfor Storfjorden med sidefjorder, og Mannen i Romsdalen (røde trekanter på kartet). Overvåkingen skjer fra et senter på Stranda (rød sirkel). Eierkommunene til ÅTB (unntatt Møre og Romsdal fylkeskommune) er markert med blå navneskilt. Åknes i Stranda kommune Den ustabile fjellsiden ved Åknes ligger på vestsida av Sunnylvsfjorden, 200-900 moh., 15 km sør for Stranda og 55 km sørøst for Ålesund. Den ustabile delen av fjellsida dekker et areal i underkant av én km 2. Volumet er estimert til maksimum 54 mill. m 3 (700-800 ganger større enn fylkeshuset i Molde). Et skred kan ramme inntil ti kommuner i Storfjordregionen. Hellesylt og Geiranger er de mest utsatte bygdene med flodbølger som kan rekke 70-80 høydemeter opp på land. Fire kommunesentre kan bli hardt rammet: Stranda, Sylte/Norddal, Stordal og Sjøholt/Ørskog, men bølgene kan gjøre skade lenger utover i fjordsystemet - mot Skodje, Sykkylven, Ålesund, Sula, Hareid og Ørsta. Flere veier og ferjesamband ligger innenfor faresonen. Boringer har dokumentert at de aktive deformasjonene finner sted minst ned til 80 m under overflaten. De øvre 40-55 m av fjellet er drenert, mens fjellet er mettet av grunnvann lenger nede. 9
Bevegelsene varierer fra under én cm pr år i den østlige og nedre delen av fjellsida, til 5-7 cm pr år i den øvre, vestlige delen som vi ser på fotoet nedenfor. Hele det løse fjellpartiet kan gå ut i ett skred, men mest sannsynlig er et skred fra den mest aktive flanken i den øvre og vestlige delen av den ustabile fjellformasjonen. Et slikt skred kan få et volum på 10-12 mill. m 3, det vil si 3-4 ganger større enn Tafjordskredet i 1934. Vi ser mot den øvre hovedsprekken som avgrenser det løse fjellpartiet. Sprekken går diagonalt i bildet, fra hjørnet øverst til venstre - til hjørnet nederst til høyre. Blå stiplet linje på fotoet viser en avstand som måles over denne sprekken, med en laser. Utvidelsen av denne sprekken som er vist med kurven nedenfor, var på knapt fem cm i 2013. Den økte hastigheten som inntreffer i slutten av mai og som holder seg på et høy nivå utover høsten, gjentar seg årlig. Foto: 360 O. 10
Hegguraksla i Norddal kommune Hegguraksla ligger 64 km ØSØ for Ålesund, på østsida av Tafjorden, rundt én km fra stedet hvor Tafjordskredet gikk i 1934. To ustabile fjellblokker, 700-800 meter over fjorden, overvåkes. Begge blokkene er avgrenset av dype, vertikale baksprekker. Den øvre blokka har et volum på to millioner m 3, den nedre én million m 3. Nedfall av disse blokkene vil også ta med seg urmasser i fjellsida. Skred fra Hegguraksla vil lage flodbølger som forventes å bli like store eller noe mindre enn ved hendelsen i 1934. Målinger med strekkstag og radar over fem år, viser at den øvre blokka beveger seg sakte. Sprekken som avgrenser denne blokka har en årlig syklus ved at den utvider seg 1,5 mm fra tidlig høst (august/september) til tidlig vår (april), for så å trekke seg sammen igjen. Men sprekken har en akkumulert utvidelse på et par tiendels mm i året. Den akkumulerte utvidelsen viser en mulig økning fra og med våren 2013. Kurven over viser endringene ved den øvre blokka som ligger noe få hundre meter vest for den nedre blokka, dvs. like utenfor (til venstre for) fotoet av den nedre blokka. Målinger de siste fem åra viser at denne blokka har en liten akkumulert årlig utvidelse med et par tiendels mm (grå linjer), med en mulig økning fra 2013 til 2014. Den nedre blokka ved Hegguraksla ligger 700 m rett over Tafjorden. Denne blokka er avgrenset av en svært dyp baksprekk som er åpen mot vest (til venstre i fotoet), men som lukker seg gradvis mot øst. Foto: 360 O. 11
Mannen i Rauma kommune Mannen ligger 44 km sørøst for Molde og 13 km sør for Åndalsnes, på vestsida av Romsdalen. Mannen er en del av det tre kilometer lange Børa-Mannen-komplekset som det største ustabile fjellpartiet i fylket og et av de største i Norge. Mesteparten av dette komplekset er uten målbare deformasjoner, men ved Mannen er det årlige bevegelser på et par cm i en fjellformasjon (700-1300 moh.) på 15-20 millioner m 3. Overvåkingsutstyr ble installert 2009-2011. Boringer dokumenterer at fjellet er godt drenert, uten at det står vann i sprekker ned til bunn av borehullene (130 m under overflaten). Et skred fra Mannen truer noe bebyggelse, E-136 og Raumabanen. Et skred kan også føre til neddemming av Rauma over en strekning på 5-6 km oppover dalen, og videre et påfølgende dambrudd med katastrofeflom nedover dalen. Et slikt flomscenario kan ramme bebyggelse med flere hundre mennesker. Ved Mannen har et parti av toppflaten glidd ned 10-15 m, illustrert med gul pil. Denne forskyvningen er på 2-3 cm i året. Kurven nedenfor viser forskyvningen i 2013, målt med laser. Hastigheten var størst om våren og sommeren, og dessuten i en periode seint på høsten. Dette mønsteret gjentar seg årlig. 12
Nordnesfjellet i Kåfjord kommune (Troms) Nordnesfjellet ligger 60 km øst for Tromsø, i Kåfjord kommune, på østsida av Storfjorden. Denne fjellsida består av flere løse parti hvorav to overvåkes, Jettan 100-700 moh. (nordlig trekant på kartet) - og Indre Nordnes 500-700 moh. (sørlig trekant). Overvåkingen skjer fra et senter i Manndalen 6 km øst for Nordnesfjellet (rød sirkel på kartet). Nordnorsk Fjellovervåking IKS (NNFO) drifter overvåkingen teknisk, mens ÅTB evaluerer bevegelser, geologisk tilstand og farenivå. De tre eierkommunene til NNFO (utenom Troms fylkeskommune) er markert med blå skrift på kartet. De to overvåkede fjellpartiene utgjør hver for seg mellom 5 og 10 mill. m 3. Jettan beveger seg inntil 4-5 cm i året, mens Indre Nordnes har en årlig bevegelse i underkant av én cm. Det er lokal permafrost i fjellet, og vi tror at prosesser knyttet til smelting og variasjoner i is-temperatur og lokale vannivå er hovedårsaken til årstidsvariasjonene. Skred fra dette fjellpartiet vil utløse flodbølger mot tre kommuner og tilhørende kommunesentre. Av disse er Lyngseidet i Lyngen mest utsatt. Dette området er kjent med fjellskred. I 1810 gikk det et skred fra Pollfjellet 16 km sørvest for Nordnesfjellet, på vestsida av Storfjorden. Påfølgende flodbølger tok livet av 14 mennesker. 13
Det ustabile fjellpartiet Jettan. En flodbølge etter skred vil bl.a. ramme Lyngseidet, (kommunesenteret i Lyngen) som vi ser tvers over fjorden. Kurve nedenfor viser en lasermåling på Jettan fra september 2008 til juni 2014, med en samlet forskyvning på 24 cm, det vil si et snitt på 4,2 cm pr år. Øvelsen «Barents Rescue» i september 2013 handlet om et fjellskred fra Nordnesfjellet. 14
Fjellskred beredskap Beredskap kan defineres som tekniske, operative og organisatoriske tiltak for å minimalisere skader av uønskede hendelser, i dette tilfellet fjellskred fra overvåkede fjell. Beredskapsplanverk Fylkesmannen i Møre og Romsdal tok for noen år siden initiativet til «Nasjonal beredskapsplan for fjellskred». Denne planen som NVE har overtatt ansvaret for, beskriver hvordan beredskap mot fjellskred fra overvåkede fjell skal etableres og driftes. Planen skal sikre at beredskapen for de overvåkede fjellpartiene blir ensartet og gjenkjennelig for alle aktører. Objektplaner skal samordne beredskapen og krisehåndteringen for det enkelte overvåkede fjell. Aktørplaner beskriver hvordan den enkelte beredskapsaktør skal håndtere situasjonen under ulike farenivå. Aktørplanene skal være forankret i den nasjonale beredskapsplanen, aktuelle objektplaner, og videre risiko- og sårbarhetsanalyser for egen virksomhet. Farenivå I områder med lav jordskjelvaktivitet (som i Norge) varsler fjellskredene seg selv gjennom langvarige forstadier (årtier århundrer) med sakte bevegelser (mm - cm pr år). I forkant av et fjellskred akselererer bevegelsen. Denne fasen varer fra noen uker til flere måneder. Bevegelsene i de ustabile fjellpartiene overvåkes fortløpende i «sann tid», det vil si uten særlige forsinkelser av måledataene. Ut fra internasjonale erfaringer med overvåkede fjell som har utviklet fjellskred, er det for hvert av de overvåkede fjellpartiene etablert kurver over forventet hastighetsutvikling fram mot et skred. Den nasjonale planen definerer fire farenivå gradert etter fjellets hastighet: lavt/grønt, moderat/gult, høyt/oransje, og ekstremt/rødt som utgjør selve skredvarselet, se figur neste side. Overvåkingssenteret fastsetter til en hver tid farenivået for de overvåkede fjellpartiene og melder endringer i farenivå til alle beredskapsaktørene, og publiserer samtidig gjeldene farenivå over 15
nettsiden. Aktørplanene beskriver hvilke tiltak de forskjellige beredskapsaktørene (kommuner, politiet, fylkesmannen, NVE, sektormyndigheter m.fl.) skal iverksette under de ulike farenivåene. Farenivå som funksjon av fjellets hastighet (stiplet linje) Selve skredvarslet (rødt farenivå) vil i tillegg til publisering over nettsiden, også kunngjøres gjennom «befolkningsvarsling», noe sivilbeskyttelsesloven pålegger alle kommuner å ha system og rutiner for. ÅTB håndterer denne varslingen på vegne av eierkommunene gjennom: Telefonvarsling til alle beboere og virksomheter innenfor definerte evakueringssoner. Talemeldinger på flere spår over tyfoner. Talemeldinger på flere språk til alle mobiltelefoner som befinner seg i evakueringssonene og tilgrensende områder. Byggeforskriften (TEK10) med veileder krever at fjellskred og tilhørende flodbølger fra overvåkede fjell skal varsles (rødt farenivå) senest tre døgn før hendelsen inntreffer. Etter et skred Noen ganger faller hele det ustabile fjellpartiet ned i ett skred. Andre ganger faller deler av det ustabile fjellet ned, mens ustabile fjellmasser blir liggende igjen i fjellsiden. Da kan det være fare for ett eller flere påfølgende skred, som i Loen i 1936. Etter ulykkes-skredet 13. september (74 omkomne), gikk det i løpet av de to neste månedene, tre nye og til dels like store skred. På grunn av denne risikoen, må fjellsiden etter en skredhendelse, undersøkes og evalueres, før man kan sette fare- og beredskapsnivået til bake fra rødt til grønt/lavt nivå. Dette vil ta tid fordi store deler av instrumenteringen og infrastrukturen trolig er slått ut og ødelagt. Dessuten må man på grunn av sikkerhetshensyn, utvise forsiktighet med personell i fjellsiden. Derfor er det viktig å ha tilgang til mobilt utsyr som hurtig kan installeres og måle fjellet fra trygge posisjoner. 16
Forskning, høyere utdanning og formidling For å opprettholde en høy faglig standard prioriterer ÅTB forskning og utvikling. Dette skjer gjennom deltakelse i vitenskapelige fora med publiseringer og foredrag, og videre med nasjonal og internasjonal nettverksbygging mot forskningsmiljøer og overvåkingssentre. ÅTB samarbeider med Høgskolen i Sogn og Fjordane om et bachelor-studium i geofarer. Som en del av dette studiet ble det i 2013, for fjerde året på rad, arrangert et kurs ved ÅTB om overvåkingsteknologi, feltarbeid og dataanalyser knyttet til ustabile fjell og fjellskred. ÅTB er videre sterkt involvert ved universitetet i Tromsø, blant annet med veiledning av masterstudenter. I oktober 2013 var ÅTB representert på en internasjonal skredkonferanse i Italia, i forbindelse med 50-års minnesmarkeringen for en fjellskred- og flodbølgehendelse i Vajont i Italia (1963) som kostet 1910 mennesker livet. Det er stor interesse for ÅTB, og vi prioriterer å informere om virksomheten. I 2013 har vi hatt besøk av (eller besøkt) Hovedredningssentralen for Sør-Norge, AMK-sentralen for Helse Møre og Romsdal, Statens vegvesen sitt skredforum, Miljøverndepartementets planavdeling, Fiskeridirektoratet, bransjeforeningen for fiskeoppdrett, NVE region Vest, Tafjord Nett, og videre flere skoleklasser, seniorsentre og rotary-foreninger. Eksterne oppgaver Foruten overvåkingen av de ustabile fjellpartiene som et ÅTBs kjerneoppgave, så utfører vi også noen andre oppgaver. Radarmålinger av ustabile fjell ÅTB har i 2013 utført deformasjonsmålinger av fjell med radar på følgende lokaliteter: Nordnesfjellet i Kåfjord i Troms (oppdrag for Nordnorsk Fjellovervåking). Fjellparti ved E-16 i Vaksdal øst for Bergen, i samarbeid med Cautus Geo AS. Bakgrunnen var en skredhendelse mot europaveien (for Statens vegvesen). Fjellpartiet Stampa ved Flåm i Sogn og Fjordane (for NVE). Kvitfjellet i Rauma (for NVE). For de to siste lokalitetene vil resultatene inngå i grunnlaget for NVEs nasjonale risikoklassifisering av ustabile fjellparti. Kartlegging av skredfare ÅTB har gjennomført flere oppdrag med kartlegging av skredfare i forhold til sikkerhetskravene i den tekniske byggeforskriften (TEK10). Oppdragsgiverne er kommuner og private aktører. Dette inkluderer analyser av ulike skredtyper (snøskred, steinsprang, jordskred). 17
Utvalgsarbeid ÅTB er med i ei arbeidsgruppe (2013-1015) som evaluerer og gir innspill til veilederen til den tekniske byggeforskriften (TEK10) innenfor bestemmelsene rundt flom, skred og flodbølger. Organisering og ansatte Ansatte pr 1. april, 2014 Daglig leder Kjell Jogerud IKT-sjef Svein Gulbrandsen Åknes/Tafjord Beredskap IKS som ble opprettet i 2008, eies av åtte kommuner Stranda, Norddal, Stordal, Ørskog, Sykkylven, Ålesund, Ørsta og Rauma, og Møre og Romsdal fylkeskommune. Økonomisjef Kontorleder Drifts- og vedlikeholdsleder Ingeniør Ingeniør Sjefgeolog Geolog Geolog (permisjon) Geolog Geolog (vikar) May Elin Vangen Leslie Lohse Åge Kjølås Tore Bergeng Steffen Häger Lars Harald Blikra Jarle Hole Lene Kristensen Einar Anda Ingrid Skrede Frank Sve er styreleder i selskapet med Bjørn Inge Ruset som nestleder. Selskapet har kompetanse innenfor geologi, risikoanalyser, overvåking og varsling, IKT, anlegg, økonomi, administrasjon og ledelse. Vi kjøper tjenester innenlands og utenlands, og vi samarbeider med norske og utenlandske vitenskapelige institusjoner. For å kvalitetssikre det geologiske og risikofaglige arbeidet, har ÅTB i samarbeid med NVE, opprettet et internasjonalt ekspertpanel (fra Canada, Italia og Norge) som skal «se oss i kortene» og gi faglige råd. Hele eller deler av denne gruppen vil også mobiliseres ved kritiske situasjoner. Åknes/Tafjord Beredskap IKS er lokalisert på Ødegård, 2 km fra Stranda sentrum 18
Åknes/Tafjord Beredskap IKS Ødegårdsvegen 176, N-6200 Stranda, post@aknes.no tlf. 930 74 100 Org.nr. NO 893 276 882 MVA 19