Grunnskole Elevundersøkelsen Læringsmiljø - Elevundersøkelsen Christi Krybbe skole Vetrlidsallmenningen 1 5014 Bergen Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Offentlig skole Grunnskole 1.-7. trinn christikrybbe.skole@bergen.kommune.no www.bergensskolen.no/christikrybbe Skoleeier: Bergen kommune skoleeier http://www.bergen.kommune.no/
Ingen Vis standardavvik Diagramforklaring Klikk på søylen for en indikator/nøkkeltall for mer detaljer om denne. Symbolforklaring Tall er unntatt offentlighet Tall er ikke publisert på valgt visning av rapporten Tall skal finnes, men mangler Brudd i tidsrekke. Tallene er ikke sammenlignbare med tidligere år Skalaforklaring Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing. Når det gjelder mobbing, betyr lav verdi liten forekomst av mobbing. Hjelp til tolkning
Indeksen Faglig utfordring er endret våren 2011 Indeksen Faglig utfordring ble utviklet i 2009 og første gang publisert i Skoleporten våren 2010. I arbeidet med analysen av resultatene fra Elevundersøkelsen våren 2011 ble det oppdaget at indeksen Faglig utfordring allikevel ikke var faglig forsvarlig. Vi fjernet derfor de to spørsmålene som utgjorde indeksen i 2010, og erstattet dem med kun ett spørsmål våren 2011. Indikatoren Faglig utfordring består fra og med våren 2011 av følgende spørsmål: Får du nok utfordringer på skolen? Elevene får følgende svaralternativ: Ikke i noe fag I svært få fag I noen fag I mange fag I alle eller de fleste fag. Elevene på 10. trinn og Vg1 har svart på dette spørsmålet fra og med våren 2007, og samtlige resultater fra og med våren 2007 blir publisert våren 2011. Spørsmålet er ikke stilt til elever på 7. trinn, og indikatoren er derfor ikke publisert for dette trinnet. Endret beregningsmåte av indekser f.o.m. 2010 Fra og med 2010 er måten indeksene beregnes i Skoleporten og rapportportalen til Elevundersøkelsen endret. Samtlige indekser fra 2007 til 2010 i Skoleporten er beregnet på nytt. Inntil 2010 var utregningen av indeksene basert på at alle svar på spørsmål i en indeks talte med i utregningen uavhengig av om eleven hadde besvart alle spørsmålene i indeksen eller ikke. F.o.m. 2010 forutsetter beregningene av indeksene at elevene har svarer på alle spørsmålene som inngår i disse. Skoleporten viser standardavvik for indekser Konsekvensen av endret beregningsmetode er at det f.o.m. 2010 vises standardavvik for indekser. Standardavviket er et uttrykk for i hvor stor grad elevene er enige. Hvis alle elevene velger samme svaralternativ blir standardavviket null. Jo større standardavvik, jo større spredning i elevenes besvarelse. Rapportportalen viser indekser En annen fordel med endret beregningsmetode er at den gjør det mulig å vise dagens indekser og eventuelle nye indekser i framtiden, uanhengig av hvilke trinn elevene går på. Før 2010 var det ikke teknisk mulig å skille ut elevsvar på trinn som ikke skulle regnes med i indeksen. Endret beregningsmetode gjør det også mulig å håndtere indekser som består av en kombinasjon av tilleggsspørsmål og/eller obligatoriske spørsmål. F.o.m. 2010 er det mulig for skoler som velger å besvare tilleggsspørsmål, som kan presenteres som indeks, å få disse presentert som indekser i rapportportalen. Endret beregningsmåte kan føre til forandring av tidligere resultater i Skoleporten Endring av beregningsmetode fører ikke til store endringer i indeksverdier. En test på indeksen Fysisk læringsmiljø, som består av ti spørsmål, viser et frafall på 2-3 prosent. Det vil si at av et utvalg på 100 respondenter kan to-tre besvarelser falle bort fra grunnlaget. For en gruppe på 20 respondenter kan det noen ganger skje at en besvarelse blir borte. Selv om antallet besvarelser som faller bort er relativt lite, kan gjennomsnittsverdien for indeksen endres. Om diagrammet Diagrammet viser beregnede indekser fra Elevundersøkelsen på temaene: sosial trivsel, trivsel med lærerne, trivsel, mestring, faglig utfordring, elevdemokrati, fysisk læringsmiljø, mobbing på skolen, motivasjon og faglig veiledning. I tillegg svarer 10. trinn og Vg1 på spørsmål om medbestemmelse og karriereveiledning. Indeksene er basert på en del av de obligatoriske spørsmålene i Elevundersøkelsen. På videregående opplæring har du mulighet til å se tall enten for all videregående opplæring samlet, for studiespesialiserende eller yrkesfaglige utdanningsprogram, eller for de enkelte utdanningsprogrammene. Hvis du klikker deg inn på en indeks, har du mulighet til å se svarprosent på enkeltspørsmålene ved å huke av for 'vis svarprosent'. Svarprosent er beregnet ut ifra andel av elevene som har besvart hvert av spørsmålene sett i forhold til antall påmeldte til undersøkelsen. Svarprosent vises ikke for de enkelte kjønn, kun for begge kjønn samlet. Elevundersøkelsen gir tilbakemelding om elevenes subjektive oppfatning av egen læringssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen gir skolene et viktig utgangspunkt for videre utvikling av et godt læringsmiljø i samarbeid med lærere og elever. Den som svarer, oppgir ikke navn, og det er lagt opp til svært strenge regler for visning av resultater fra undersøkelsene både til skolene selv, skoleeierne og de statlige utdanningsmyndighetene. Dette er gjort for å redusere faren for indirekte gjenkjenning av personer som har svart. Indeksene er basert på kvalitative indikatorer som i etterkant er gitt en tallverdi. Det er derfor ikke mulig å sammenlikne resultatene på tvers av indekser ved for eksempel å regne ut et gjennomsnitt for alle indeksene. Utdypende veiledning Til hvert spørsmål har elevene som besvarer undersøkelsen, valget mellom fem svaralternativ. En del av de obligatoriske spørsmålene i Elevundersøkelsen er sortert i temaer. Temaene presenteres i Skoleporten som indekser. En indeks som er satt sammen av to eller flere spørsmål, kalles en additiv indeks. Ved å summere elevenes svar på en slik gruppe spørsmål som omhandler samme tema, får man et mål for temaet eller indeksen. Alle indeksene i Skoleporten, unntatt indeksen om mobbing på skolen, er additive indekser. Indeksen mobbing på skolen bygger på ett enkelt spørsmål.
Indeksenes verdi Verdien på en additiv indeks bestemmes ved å summere poengene på de enkelte spørsmålene som inngår i indeksen. Indeksene som brukes her har alle verdiene 1 5. Poengsummen på de ulike indeksene vil variere med hvor mange spørsmål som inngår i indeksen. Dersom en indeks består av 4 enkeltspørsmål der hver enkelt variabel har fem mulige svaralternativer, vil laveste mulig poengsum på indeksen være 4, mens høyeste vil være 20. Det forutsettes da at elevene har svart på alle de fire enkeltspørsmålene. Indeksenes oppbygging Indeksene er konstruert på grunnlag av et pedagogisk og statistisk fundament. Indeksene består av spørsmål som gjennom teori og forskning antas å måle et og samme fenomen eller tema. For eksempel er indeksen motivasjon konstruert på bakgrunn av følgende enkeltspørsmål: Gjør du leksene dine? Er du interessert i å lære på skolen? Hvor godt liker du skolearbeidet? Følger du med og hører etter når læreren snakker? I tillegg baseres indeksene på et statistisk krav. Det innebærer at det skal være en indre konsistens i de variablene som inngår i indeksen. For å måle den indre konsistensen har det blitt brukt et statistisk mål (Cronbachs alpha større enn 0,70). Videre er det brukt faktoranalyse for å undersøke om variablene som inngår i indeksen gir statistisk holdbarhet for nettopp en slik gruppering. Et tredje element som har vært med på å avgjøre om et spørsmål kan inngå i indeksen eller ikke, er omfanget av elever som har svart på spørsmålet. Dersom bare en mindre andel av elevene har svart på spørsmålet, har denne variabelen ikke blitt inkludert i indeksen til tross for at de andre kriteriene er oppfylt. En indeks er altså konstruert statistisk ut fra elevens svar på flere spørsmål. Det innebærer blant annet at dobbel så høy verdi ikke er ensbetydende med et dobbelt så godt resultat. Imidlertid kan høy verdi på en indeks indikere at elevenes avkrysninger har vært entydig positive (høyverdi) på de spørsmålene som inngår i indeksen. Publiseringsregler (prikking) Publiseringsregler for åpen del av Skoleporten Enkeltspørsmål Regel 1: Spørsmål besvart av færre enn 10 elever unntas offentlighet i sin helhet, på grunn av fare for indirekte identifisering. Dette gjelder også for visning av svarfordelingen mellom gutter og jenter. Unntas for eksempel guttenes resultater fra offentlighet fordi færre enn ti har besvart, vil det samme gjelde jenter. I de tilfellene hvor ingen gutter har svart prikkes ikke jentenes svar hvis 10 eller flere jenter har svart. Tilsvarende for guttene. Regel 2: Gjennomsnittsverdier som er mindre eller lik 1,1, gitt at 1 er negativ ekstremverdi, vil unntas offentlighet. Tilsvarende skjules gjennomsnittsverdier som er større eller lik 4,9, gitt at 5 er negativ ekstremverdi (gjelder kun mobbing på skolen). Indekser Regel 3: Indeksen unntas offentlighet hvis færre enn 10 elever har besvart totalt. Regel 4: Hvis svarprosenten er lavere enn 50 prosent for hele trinn, for grupper av utdanningsprogram (studiespesialiserende/yrkesfaglige), eller for de enkelte utdanningsprogrammene, vil alle indikatorene unntas offentlighet. Svarprosenten Regel 5: Andel påmeldte som har deltatt i undersøkelsen skal ikke unntas offentlighet. Regel 6: Svarprosent på enkeltspørsmål skal unntas offentlighet dersom tall for spørsmålet den er knyttet til er unntatt offentlighet Publiseringsregler for pålogget del av Skoleporten Enkeltspørsmål Regel 1: Spørsmål besvart av færre enn 5 elever unntas offentlighet i sin helhet, på grunn av fare for indirekte identifisering Dette gjelder også for visning av svarfordelingen mellom gutter og jenter. Unntas for eksempel guttenes resultater fra offentlighet fordi færre enn 5 har besvart, vil det samme gjelde jenter. I de tilfellene hvor ingen gutter har svart prikkes ikke jentenes svar hvis 5 eller flere jenter har svart. Tilsvarende for guttene. Regel 2: Gjennomsnittsverdier som er mindre eller lik 1,1, gitt at 1 er negativ ekstremverdi, vil unntas offentlighet. Tilsvarende skjules gjennomsnittsverdier som er større eller lik 4,9, gitt at 5 er negativ ekstremverdi (gjelder kun mobbing på skolen). Indekser Regel 3: Indeksen unntas offentlighet hvis færre enn 5 elever har besvart totalt. Regel 4: Andel påmeldte som har deltatt i undersøkelsen skal ikke unntas offentlighet. Svarprosent Regel 5: Svarprosent på enkeltspørsmål skal unntas offentlighet dersom tall for spørsmålet den er knyttet til er unntatt offentlighet. Tolking av resultater fra Elevundersøkelsen Et hovedmål med å presentere undersøkelsesresultater er at man skal kunne tolke resultatene mest mulig pålitelig. Spørsmålene i Elevundersøkelsen, kalt variabler, får verdier som kan rangeres. Rekkefølgen mellom verdiene har betydning, men ikke avstanden. Det innebærer for eksempel at en kan si at en verdi på variabelen er større enn en annen verdi, uten at man kan si hvor mye større denne er. På en fempunkt skala er fire større enn tre, men man kan ikke si at avstanden mellom tre og fire er lik avstanden mellom to og tre. Man kan heller ikke si at verdien fire er dobbelt så stor som verdien to. Eksempelet under fra Elevundersøkelsen, tydeliggjør dette. På et av spørsmålene kan elevene krysse av for følgende alternativer: ikke i det hele tatt en sjelden gang 2-3 ganger i måneden Omtrent én gang i uka flere ganger i uken
En sjelden gang gis verdien to, 2-3 ganger i måneden gis verdien tre og omtrent en gang i uka gis verdien fire. En kan ikke si at den matematiske avstanden mellom en sjelden gang (2) og 2-3 ganger i måneden (3) er den samme som 2-3 ganger i måneden (3) og omtrent en gang i uka (4). Tallene forteller altså bare noe om rekkefølgen eller rangeringen. Hva påvirker resultatene i en spørreundersøkelse? Tilfeldige forhold er mer vesentlige ved små utvalg. Tilfeldige forhold som kan påvirke resultatene er av større betydning dersom utvalget er lite. I Elevundersøkelsen kan resultatene brytes ned til enkeltskoler. Resultatene fra grupper med få elever må derfor tolkes med større forsiktighet enn ved resultater basert på hele utvalget for undersøkelsen. Tilfeldigheter, sammensetting i utvalg og kontekst Ikke planlagte hendelser, sammensetting i utvalg og andre tilfeldige forhold rundt undersøkelsen bør det også tas hensyn til i tolkingen av resultatene. Noen svar kan fremkomme på et noe tilfeldig grunnlag, uten at det reflekterer elevens reelle synspunkt (for eksempel avkrysning i feil rute, ikke-tilsiktet tolking av spørsmål, spørsmålsformulering eller svaralternativ som ikke fanger opp elevens faktiske mening). Sammensetning av utvalget kan også påvirke resultatene. Hvordan unngå tilfeldige påvirkninger I Elevundersøkelsen har man forsøkt å unngå tilfeldige påvirkninger ved at undersøkelsen gjennomføres innenfor et tverrsnitt av elevmassen (bestemte årskull svarer på obligatoriske spørsmål). Undersøkelsen gjentas årlig med samme trinn. Lokale forhold som kjønn, geografi og by/land har liten effekt på resultatene for det samlede undersøkelsesutvalget. Når resultatene brytes ned i mindre enheter (kommuner/skoler), bør lokale forhold tas i betraktning når resultatene vurderes. Organisatoriske og ressursmessige forhold kan spille inn. Spesielle begivenheter kan også ha betydning. Arbeidet med skolens læringsmiljø bør ikke bare baseres på elevenes opplevelse av skolehverdagen. Informasjon fra andre sentrale aktører i skolen, som lærere og foreldre, bør også innhentes. For disse gruppene finnes det egne undersøkelser der flere av de samme spørsmålene som tas opp i Elevundersøkelsen, belyses. Bruk av både Elev- Foreldre- og Lærerundersøkelsen gir gode muligheter for å belyse ett og samme tema ut i fra flere synsvinkler. Fordi spørsmålene innenfor samme tema er rettet mot ulike målgrupper, vil det forekomme variasjoner i spørsmålsformulering og i noen tilfeller også i svaralternativene. Det kan derfor være vanskelig å sammenlikne resultater mellom gruppene direkte. Ved tilnærmet identiske spørsmål stilt til ulike målgrupper vil det imidlertid være gode muligheter for å undersøke resultatene i retning av mer overordnede tendenser. Forståelse og bruk av resultater over år Sammenligning av resultater over tid er sentralt i arbeidet med kvalitet i opplæringen. Størrelsen på utvalget og antallet elever som har deltatt i Elevundersøkelsen, påvirker resultatene som fremkommer i de statistiske analysene. Det er større spredning eller variasjon i svarene jo mindre utvalget er. Resultatene i små utvalg påvirkes dermed i større grad av tilfeldigheter enn det som er tilfelle i større utvalg. Det betyr at jo mindre utvalg, desto større forskjeller må det være for at man skal kunne feste lit til at det har skjedd en reell endring i resultatene. Det vil si at dersom man på landsbasis avdekker ulikheter i resultater over tid, vil dette oftere reflektere at det har skjedd en reell endring enn dersom det avdekkes en forskjell i resultater på skole- eller klassenivå. Dette betyr imidlertid ikke at man skal bagatellisere ulikheter i resultater som oppstår i mindre grupper. Et hvert tegn til ulikhet i resultater kan reflektere en utvikling i ønsket eller ikke-ønsket retning. For med økt sikkerhet å kunne si at det skjer en endring, bør resultatene følges opp over flere år. Det tar tid å oppnå endringer, ikke minst når det gjelder holdningsskapende arbeid i forbindelse med læringsmiljø. Merk Elevundersøkelsen har blitt revidert. Resultatene fra 2003-2006 kan derfor ikke sammenlignes med resultatene fra skoleåret 2006-2007 og fremover. Resultatene presenteres derfor hver for seg i Skoleporten. Om Læringsmiljø Alle elever i grunnskolen og videregående skole har rett til et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Jf kap. 9a i Opplæringsloven. Elevundersøkelsen er en årlig nettbasert undersøkelse om elevenes læringsmiljø. Undersøkelsen er utviklet av Utdanningsdirektoratet i samarbeid med elev- og lærerorganisasjoner, KS, FUG og ulike fagmiljøer. De beregnede indeksene for Læringsmiljø baserer seg på de obligatoriske spørsmålene i Elevundersøkelsen på 7., 10. og 11. trinn. Indeksene vises på skole-, kommune-, fylkes- og nasjonalt nivå. Elevundersøkelsen har blitt revidert. Resultatene fra 2003-2006 kan derfor ikke sammenlignes med resultatene fra skoleåret 2006-2007. Resultatene presenteres derfor hver for seg i Skoleporten. Mer informasjon om læringsmiljø finner du på udir.no - Elevundersøkelsen Om Elevundersøkelsen Skoleporten presenterer data om læringsmiljø hentet fra Elevundersøkelsen som gjennomføres om våren. Elevundersøkelsen ble revidert ved årsskiftet 2006/2007. Resultatene fra 2003-2006 kan derfor ikke sammenlignes med resultatene fra våren 2007 og senere. Resultatene presenteres derfor hver for seg i Skoleporten. Elevundersøkelsen kartlegger elevenes opplevelse av hvordan de trives på skolen, deres motivasjon for å lære, hvordan de opplever lærernes faglige veiledning, hvor tilfredse de er med elevdemokratiet på skolen og med det fysiske læringsmiljøet. I tillegg svarer elevene på spørsmål om utbredelse av mobbing på skolen. Elevene på 10. trinn og i VG1 uttaler seg også om sin mulighet for medbestemmelse i fagene og om utdannings- og yrkesveiledningen de får. Mer informasjon om Elevundersøkelsen finner du på udir.no/undersokelser
Om Sosial trivsel Om sosial trivsel Indeksen viser elevenes sosiale trivsel på skolen, inkludert trivsel med medelever. - Trives du godt på skolen? - Trives du sammen med elevene i gruppa/klassen din? - Trives du i friminuttene/fritimene? Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt Om Trivsel med lærerne Om trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. - Trives du sammen med lærerne dine? - Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene? I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag - Er lærerne dine hyggelige mot deg? Svært ofte eller alltid Ofte Av og til Sjelden Aldri Om Mestring Om mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. - Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egen hånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? Alltid - Ofte Noen ganger Sjelden Aldri - Hvor ofte greier du de oppgavene du har som lekse uten å be om hjelp? - Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer? Aldri Sjelden Noen ganger Ofte - Alltid Om Faglig utfordring Om faglig utfordring Indikatoren viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer på skolen. Indikatoren består av følgende spørsmål: - Får du nok utfordringer på skolen? Ikke i noe fag I svært få fag I noen fag I mange fag I alle eller de fleste fag Om Elevdemokrati Indeksen viser elevenes vurdering av elevrådsarbeidet ved skolen og om skolen hører på elevrådet sine forslag. - Hvor godt arbeid synes du elevrådet gjør på skolen? Svært godt Godt - Litt godt Dårlig - Svært dårlig - Vet ikke - Hører skolen på elevenes forslag? Svært ofte eller alltid Ofte - Av og til Sjelden - Aldri Om Fysisk læringsmiljø Indeksen viser elevenes vurdering av 10 forhold ved det fysiske læringsmiljøet.
Er du fornøyd med følgende forhold på skolen? - Luften i klasserommene - Temperaturen i klasserommene - Klasserommene ellers - Lærebøker og utstyr - Skolebibliotek - Toaletter - Garderobe og dusj - Skolebygget - Renhold/vasking - Uteområdet elevene kan bruke i friminuttene Svært fornøyd Fornøyd Ganske fornøyd Litt fornøyd Ikke særlig fornøyd Om Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Indikatoren består av følgende spørsmål: - Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Ikke i det hele tatt En sjelden gang - 2 eller 3 ganger i måneden - Omtrent 1 gang i uken - Flere ganger i uken I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Merk: I rapportportalen der man ser resultater fra alle spørsmål i Elev- Foreldre- Lærer- Instruktør og lærlingundersøkelsen, er skalaen omvendt. Der er et gjennomsnitt som nærmer seg 5 et tegn på lite mobbing i skolen. Til brukerundersøkelser på udir.no Om Motivasjon Indeksen viser elevenes generelle motivasjon for skolearbeid. Den inkluderer ulike mål på motivasjon som interesse og lærelyst. - Gjør du leksene dine? - Er du interessert i å lære på skolen? I alle eller de fleste fag - I mange fag - I noen fag - I svært få fag - Ikke i noen fag - Hvor godt liker du skolearbeidet? Svært godt Godt - Nokså godt - Ikke særlig godt - Ikke i det hele tatt - Følger du med og hører etter når læreren snakker? Svært ofte eller alltid Ofte - Av og til Sjelden - Aldri Om Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning om hvordan de kan forbedre seg og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. - Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? I alle eller de fleste fag - I mange fag - I noen fag - I svært få fag - Ikke i noen fag - Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Flere ganger i uken - 1 gang i uken - 1-3 ganger i måneden - 2-4 ganger i halvåret - Sjeldnere Om Medbestemmelse Denne indeksen viser elevenes følelse av å få være med på å bestemme arbeidsmål, arbeidsplaner, arbeidsmåter og hva det skal legges vekt på ved vurdering. - Får du være med å bestemme hva det skal legges vekt på når ditt arbeid skal vurderes? I alle eller de fleste fag - I mange fag - I noen fag - I svært få fag - Ikke i noen fag I hvor mange fag får du være med på å: - lage arbeidsplaner?
- velge mellom ulike oppgavetyper? - velge arbeidsmåter i fagene? - Har lærerne forklart hvordan elevene kan være med på å bestemme hvordan dere skal arbeide med fagene? - Oppmuntrer lærerne til at elevene kan være med på å bestemme hvordan dere skal arbeide med fagene? I alle eller de fleste fag - I mange fag - I noen fag - I svært få fag - Ikke i noen fag Om Karriereveiledning Denne indeksen viser elevenes vurdering av den informasjonen de får om utdanningsvalg. - I hvilken grad er du fornøyd med informasjonen fra ungdomsskolen i forhold til å velge type videregående opplæring som passer for deg? - I hvilken grad er du fornøyd med informasjonen du får på skolen om ulike utdannings- og yrkesvalg? Svært fornøyd Fornøyd - Verken fornøyd eller misfornøyd Misfornøyd - Svært misfornøyd