Analyser av indekser på Skoleporten 2012

Transkript

1 Christian Wendelborg Analyser av indekser på Skoleporten 2012 Analyse av Elevundersøkelsen 2012 på fylkes- og nasjonalt nivå for 7. og 10. trinn, samt VG1 Rapport 2012 Mangfold og inkludering

2

3 Christian Wendelborg Analyser av indekser på Skoleporten 2012 Analyse av Elevundersøkelsen 2012 på fylkes- og nasjonalt nivå for 7. og 10. trinn, samt VG1 Rapport 2012 Mangfold og inkludering

4 Postadresse: 7491 Trondheim Besøksadresse: Dragvoll Allé 38 B Telefon: Telefaks: E-post: kontakt@samfunn.ntnu.no Web.: Foretaksnr. NO NTNU Samfunnsforskning AS Mangfold og inkludering Juni 2012 ISBN (web)

5 FORORD Denne rapporten er en analyse av indeksene som presenteres i Skoleporten ut fra data fra Elevundersøkelsen 2012, samt elevundersøkelsene i perioden Analysene er gjennomført på nasjonalt nivå og på fylkesnivå og for hvert obligatorisk årstrinn. Det vil si 7. og 10. trinn, samt VG1. Resultatene fra årets undersøkelse sammenlignes med tidligere års undersøkelser. Dette er andre rapportering av tre fra årets undersøkelse. Oppdragsgiver er Utdanningsdirektoratet. Vi vil i den forbindelse gjerne takke Petter Haagensen fra Utdanningsdirektoratet for godt samarbeid. Vi vil også takke Jens-Petter Farnes ved Conexus som har gjort dataene fra elevundersøkelsen tilgjengelige for NTNU Samfunnsforskning til rett tid, samt raske tilbakemeldinger og bistand når vi har bedt om det. Ved NTNU Samfunnsforskning er det undertegnende som har gjennomført analysene og skrevet rapporten. Arbeidet er kvalitetssikret ved at Avdelingskonsulent Marthe Fasteraune og Seniorforsker Patrick Kermit har lest gjennom, kommentert og gitt innspill til rapporten. iii Prosjektleder, juni 2012 Christian Wendelborg

6

7 v INNHOLD side FORORD INNHOLD TABELLER iii v vi 1. Introduksjon Om Indeksene Trivsel med lærerne Sosial trivsel Mestring Faglig Utfordring Elevdemokrati Fysisk læringsmiljø Mobbing på skolen Motivasjon Faglig veiledning Medbestemmelse Karriereveiledning Om analysene 5 2. Indekser på nasjonalt nivå 9 3. Fylkesvise analyser Trivsel med lærerne Sosial trivsel Mestring Faglig utfordring Elevdemokrati Fysisk læringsmiljø Mobbing på skolen Motivasjon Faglig veiledning Medbestemmelse Karriereveiledning Oppsummering 47 LITTERATUR 49

8 vi TABELLER Tabell side Tabell 1.1 Antall elever på obligatoriske klassetrinn som har svart på Elevundersøkelsen 2012 og andel av alle elever på trinnet 1 Tabell 1.2 Effektmål og effektstørrelse 6 Tabell 1.3 Eksempel på hvordan tabellene skal leses 7 Tabell 2.1 Indekser nasjonalt nivå 7.trinn. Gjennomsnitt og Standardavvik 9 Tabell 2.2 Indekser nasjonalt nivå 10.trinn. Gjennomsnitt og Standardavvik 11 Tabell 2.3 Indekser nasjonalt nivå VG1. Gjennomsnitt og Standardavvik 12 Tabell 3.1 Trivsel med lærerne 7. trinn fordelt på fylke. Gjennomsnitt, endring i gjennomsnitt og Cohens d. 15 Tabell 3.2 Trivsel med lærerne 10. trinn fordelt på fylke. Gjennomsnitt, endring i gjennomsnitt og Cohens d. 16 Tabell 3.3 Trivsel med lærerne VG1 fordelt på fylke. Gjennomsnitt, endring i gjennomsnitt og Cohens d. 17 Tabell 3.4 Sosial trivsel 7. trinn fordelt på fylke. Gjennomsnitt, endring i gjennomsnitt og Cohens d. 18 Tabell 3.5 Sosial trivsel 10. trinn fordelt på fylke. Gjennomsnitt, endring i gjennomsnitt og Cohens d. 19 Tabell 3.6 Sosial trivsel VG1 fordelt på fylke. Gjennomsnitt, endring i gjennomsnitt og Cohens d. 20 Tabell 3.7 Mestring 7. trinn fordelt på fylke. Gjennomsnitt, endring i gjennomsnitt og Cohens d. 21 Tabell 3.8 Mestring 10. trinn fordelt på fylke. Gjennomsnitt, endring i Tabell 3.9 gjennomsnitt og Cohens d. 22 Mestring VG1 fordelt på fylke. Gjennomsnitt, endring i gjennomsnitt og Cohens d. 23 Tabell 3.10 Faglig utfordring 10. trinn fordelt på fylke. Gjennomsnitt, endring i gjennomsnitt og Cohens d. 24 Tabell 3.11 Faglig utfordring 10. trinn fordelt på fylke. Gjennomsnitt, endring i gjennomsnitt og Cohens d. 25 Tabell 3.12 Faglig utfordring VG1 fordelt på fylke. Gjennomsnitt, endring i gjennomsnitt og Cohens d. 26 Tabell 3.13 Elevdemokrati 7. trinn fordelt på fylke. Gjennomsnitt, endring i gjennomsnitt og Cohens d. 27 Tabell 3.14 Elevdemokrati 10. trinn fordelt på fylke. Gjennomsnitt, endring i gjennomsnitt og Cohens d. 28 Tabell 3.15 Elevdemokrati VG1 fordelt på fylke. Gjennomsnitt, endring i gjennomsnitt og Cohens d. 29 Tabell 3.16 Fysisk læringsmiljø 7. trinn fordelt på fylke. Gjennomsnitt, endring i gjennomsnitt og Cohens d. 30 Tabell 3.17 Fysisk læringsmiljø 10. trinn fordelt på fylke. Gjennomsnitt, endring i gjennomsnitt og Cohens d. 31 Tabell 3.18 Fysisk læringsmiljø VG1 fordelt på fylke. Gjennomsnitt, endring i gjennomsnitt og Cohens d. 32 Tabell 3.19 Mobbing 7. trinn fordelt på fylke. Gjennomsnitt, endring i gjennomsnitt og Cohens d. 33 Tabell 3.20 Mobbing 10. trinn fordelt på fylke. Gjennomsnitt, endring i gjennomsnitt og Cohens d. 34

9 Tabell 3.21 Mobbing VG1 fordelt på fylke. Gjennomsnitt, endring i gjennomsnitt og Cohens d. 35 Tabell 3.22 Motivasjon 7. trinn fordelt på fylke. Gjennomsnitt, endring i gjennomsnitt og Cohens d. 36 Tabell 3.23 Motivasjon 10. trinn fordelt på fylke. Gjennomsnitt, endring i gjennomsnitt og Cohens d. 37 Tabell 3.24 Motivasjon VG1 fordelt på fylke. Gjennomsnitt, endring i gjennomsnitt og Cohens d. 38 Tabell 3.25 Faglig veiledning 7. trinn fordelt på fylke. Gjennomsnitt, endring i gjennomsnitt og Cohens d. 39 Tabell 3.26 Faglig veiledning 10. trinn fordelt på fylke. Gjennomsnitt, endring i gjennomsnitt og Cohens d. 40 Tabell 3.27 Faglig veiledning VG1 fordelt på fylke. Gjennomsnitt, endring i gjennomsnitt og Cohens d. 41 Tabell 3.28 Medbestemmelse 10. trinn fordelt på fylke. Gjennomsnitt, endring i gjennomsnitt og Cohens d. 42 Tabell 3.29 Medbestemmelse VG1 fordelt på fylke. Gjennomsnitt, endring i gjennomsnitt og Cohens d. 43 Tabell 3.30 Karriereveiledning 10. trinn fordelt på fylke. Gjennomsnitt, endring i gjennomsnitt og Cohens d. 44 Tabell 3.31 Karriereveiledning VG1 fordelt på fylke. Gjennomsnitt, endring i gjennomsnitt og Cohens d. 45 vii

10

11 1. Introduksjon Alle elever i grunnskoler og videregående opplæring har i følge 9a i opplæringslova rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Med denne paragrafen skal elever og foreldre ha fått større brukermedvirkning og bedre klagerett, samtidig som skolen har fått tydeligere plikter, særlig når det gjelder det psykososiale miljøet. Elevundersøkelsen er et viktig verktøy for videreutvikling og kvalitetssikring av læringsmiljøet til elever i grunnskolen og videregående opplæring. Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor elever fra 5. trinn til videregående opplæring skal få si sin mening om forhold som er viktige for å lære og å trives på skolen. Det er obligatorisk for skolene å gjennomføre Elevundersøkelsen for 7. og 10. trinn, samt for VG1, mens det er frivillig å delta for øvrige trinn. Det er Utdanningsdirektoratet som er ansvarlig for gjennomførelsen av Elevundersøkelsen, mens NTNU Samfunnsforskning er ansvarlig for analyser og rapportering. Tabell 1.1 Antall elever på obligatoriske klassetrinn som har svart på Elevundersøkelsen 2012 og andel av alle elever på trinnet Klassetrinn Antall svart Prosent av alle på trinnet 7. trinn trinn VG Tabell 1.1 viser at særlig på 7. trinn er det en stor andel av samtlige 7. trinnselever i landet som har deltatt, 91 prosent. Det er litt mindre andel 10. trinnselever som har deltatt rundt 84.5 prosent, mens andelen elever på VG1 som har svart er 76.5 prosent. Denne rapporten er en analyse av hvordan elevene har svart på spørsmål som inngår i indeksene på Skoleporten ( Analysene inkluderer bare de årstrinn der det er obligatorisk for skolene å gjennomføre Elevundersøkelsen. Rapporten gir en analyse av hvordan elevene på disse årstrinnene har svart på de elleve indeksene som presenteres i Skoleporten. I tillegg rapporteres det her forskjeller mellom fylker og utvikling over tid fra 2007 til Indeksene i Skoleporten er: Trivsel med lærerne Sosial trivsel Mestring (kun ) Faglig utfordring (kun for 10. årstrinn og VG1 fram til 2012 ) Elevdemokrati Fysisk læringsmiljø Mobbing på skolen Motivasjon Faglig veiledning Medbestemmelse (kun 10. årstrinn og VG1) Karriereveiledning (kun 10. årstrinn og VG1)

12 2 1.1 Om Indeksene Indeksene består av et eller flere spørsmål som er slått sammen. Da indeksene ble utarbeidet ble det gjort reliabilitetstester og faktoranalyser for å undersøke om at spørsmålene målte aspekter ved det samme fenomen. (For eksempel Trivsel med lærerne). Samtlige indekser har fått tilfredsstillende resultater på disse testene. Når det gjelder indeksen Mobbing på skolen og Faglig utfordring består de kun av ett spørsmål. Vi kan dermed ikke gjøre slike reliabilitetsanalyser på dem, men vi må stole på at spørsmålsformuleringen er så presis og god at de måler de begrep de er ment å måle. Samtlige spørsmål har fem kategorier som går fra en til fem. Når en indeks er satt sammen av flere spørsmål er verdiene elevene har gitt på hvert spørsmål i indeksen summert og delt på antall elever som har svart og deretter delt på antall spørsmål det er i indeksen. Det vil si at også indekser som er slått sammen av flere spørsmål går fra en til fem. Bare elever som har svart på samtlige spørsmål i en indeks er tatt med i analysene Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad eleven opplever at lærerne er hyggelige. Indeksen består av følgende spørsmål og graderinger: Trives du sammen med lærerne dine? Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene? Disse to spørsmålene har svaralternativene: I alle eller de fleste fag (5) - I mange fag (4) - I noen fag (3) - I svært få fag (2) - Ikke i noen fag (1) Er lærerne dine hyggelige mot deg? Her er svaralternativene: Svært ofte eller alltid (5) Ofte (4) - Av og til (3) Sjelden (2) Aldri (1) Sosial trivsel Indeksen viser elevenes sosiale trivsel på skolen, inkludert trivsel med medelever. Indeksen består av følgende tre spørsmål: Trives du godt på skolen? Trives du sammen med elevene i gruppa/klassen din? Trives du i friminuttene/fritimene? Disse tre spørsmålene har svaralternativene: Trives svært godt(5) - Trives godt(4) - Trives litt(3) - Trives ikke noe særlig(2) - Trives ikke i det hele tatt(1) Mestring Indeksen viser hvor ofte elevene opplever å mestre ulike oppgaver de møter i skolearbeidet. Indeksen består av tre følgende spørsmål:

13 3 Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egen hånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? Hvor ofte greier du de oppgavene du har som lekse uten å be om hjelp? Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer? Disse tre spørsmålene har svaralternativene: Alltid (5) Ofte (4) Noen ganger (3) Sjelden (2) Aldri (1) Faglig Utfordring Faglig utfordring består kun av ett spørsmål. Får du nok utfordringer på skolen? Her er svaralternativene: Svært ofte eller alltid (5) Ofte (4) - Av og til (3) Sjelden (2) Aldri (1) Elevdemokrati Indeksen viser elevenes vurdering av elevrådsarbeidet ved skolen og om skolen hører på elevrådet sine forslag. Indeksen består av følgende to spørsmål og gradering: Hvor godt arbeid synes du elevrådet gjør på skolen? Her er svaralternativene: Svært godt (5) Godt (4) - Litt godt (3) Dårlig (2) - Svært dårlig (1) Hører skolen på elevenes forslag? Her er svaralternativene: Svært ofte eller alltid (5) Ofte (4) - Av og til (3) Sjelden (2) - Aldri(1) Fysisk læringsmiljø Indeksen viser elevenes vurdering av 10 forhold tilknyttet det fysiske læringsmiljøet. Indeksen består av følgende spørsmål: Er du fornøyd med følgende forhold på skolen? Luften i klasserommene Temperaturen i klasserommene Klasserommene ellers Lærebøker og utstyr Skolebibliotek Toaletter Garderobe og dusj Skolebygget Renhold/vasking Uteområdet elevene kan bruke i friminuttene På hvert av disse punktene er svaralternativene: Svært fornøyd (5) Fornøyd (4) - Ganske fornøyd (3) - Litt fornøyd (2) - Ikke særlig fornøyd (1)

14 Mobbing på skolen I Elevundersøkelsen er begrepet mobbing tillagt følgende betydning: Med mobbing mener vi gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing. I spørreskjemaet ble først elevene forklart hva mobbing er (jfr. definisjonen) og deretter fikk de følgene spørsmålsformulering: Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Her er svaralternativene: Ikke i det hele tatt (5) - En sjelden gang (4) - 2 eller 3 ganger i måneden (3) - Omtrent 1 gang i uken (2) Flere ganger i uken (1) Merk at denne variabelen blir snudd i analysene. Det betyr at jo nærmere gjennomsnittsverdien er 1 jo mindre mobbing på skolen opplever elevene Motivasjon Indeksen viser elevenes generelle motivasjon for skolearbeid og inkluderer ulike mål på motivasjon som interesse og lærelyst. Indeksen består av følgende fire spørsmål: Gjør du leksene dine? Er du interessert i å lære på skolen? På disse to spørsmålene er svaralternativer: I alle eller de fleste fag (5) - I mange fag (4) - I noen fag (3) - I svært få fag (2)- Ikke i noen fag (1) Hvor godt liker du skolearbeidet? Her er svaralternativene: Svært godt (5) Godt (4) - Nokså godt (3) - Ikke særlig godt (2) - Ikke i det hele tatt (1) Følger du med og hører etter når læreren snakker? Her er svaralternativene: Svært ofte eller alltid (5) Ofte (4) - Av og til (3) Sjelden (2) Aldri (1) Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler de får god veiledning i forhold til hvordan de kan forbedre seg og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Indeksen består av følgende to spørsmål: Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Her er svaralternativene: I alle eller de fleste fag (5) - I mange fag (4) - I noen fag (3) - I svært få fag (2) - Ikke i noen fag (1) Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene?

15 5 Her er svaralternativene: Flere ganger i uken (5) - 1 gang i uken (4) ganger i måneden (3) ganger i halvåret (2) - Sjeldnere enn 2-4 ganger i halvåret (1) Medbestemmelse Indeksen viser elevenes opplevelse av å få være med å bestemme arbeidsmål, arbeidsplaner, arbeidsmåter og hva som skal vektlegges ved vurderinger i forhold til fag. Indeksen består av følgende seks spørsmål: Får du være med å bestemme hva det skal legges vekt på når ditt arbeid skal vurderes? I hvor mange fag får du være med på å: lage arbeidsplaner (ukeplan, periodeplan, årsplan) i fagene? velge mellom ulike oppgavetyper i fagene? velge arbeidsmåter i fagene? Har lærerne forklart hvordan elevene kan være med på å bestemme hvordan dere skal arbeide med fagene? Oppmuntrer lærerne til at elevene kan være med på å bestemme hvordan dere skal arbeide med fagene? På disse spørsmålene og på underpunktene til spørsmål to er svaralternativene: I alle eller de fleste fag (5) - I mange fag (4) - I noen fag (3) - I svært få fag (2) - Ikke i noen fag (1) Karriereveiledning Denne indeksen viser elevenes vurdering av den informasjonen de får i forhold til utdanningsvalg. Indeksen består av følgende to spørsmål: I hvilken grad er du fornøyd med informasjonen fra ungdomsskolen i forhold til å velge type videregående opplæring som passer for deg? I hvilken grad er du fornøyd med informasjonen du får på skolen om ulike utdannings- og yrkesvalg? På disse to spørsmålene er svaralternativene: Svært fornøyd (5) Fornøyd (4) - Verken fornøyd eller misfornøyd (3) Misfornøyd (2) - Svært misfor-nøyd (1) 1.2 Om analysene Når vi presenterer og analyserer indeksene og ser på forskjeller mellom fylker og endring over tid ser vi på gjennomsnittsverdiene på årstrinn og gjennomsnittsverdiene i hvert enkelt fylke. Når vi leser gjennomsnittsverdiene må vi relatere de til de skalaene som er brukt. Disse skalaene går i positiv retning. Det vil si at skalaene går fra en til fem. Jo høyere gjennomsnittsverdi jo bedre er det. Hvis vi ser på indeksen Trivsel med lærerne tolker vi det slik at jo mer gjennomsnittsverdien nærmer seg fem, jo bedre trivsel med lærerne er det. Her er det som nevnt et viktig unntak. For

16 6 indeksen Mobbing på skolen er skalaen motsatt. Det vil si jo nærmere gjennomsnittsverdien er en, jo mindre mobbing er det. I analyser av forskjeller i resultat over tid, og mellom grupper, bruker vi ofte begrepet statistisk signifikante forskjeller. Når vi bruker begrepet statistisk signifikant resultat mener man, enkelt sagt, at forskjellen ikke skyldes tilfeldigheter. Det vil si at det er ikke tilfeldigheter eller målefeil som gjør at vi finner forskjeller eller sammenhenger, men noen egenskaper i gruppene eller det vi måler som gjør at vi finner disse forskjellene. Et statisk signifikant resultat er altså et mål på hvor sikker vi kan være på at resultatene vi finner i et utvalg kan generaliseres og hvor sikkert vi kan si at resultatene også gjelder en større populasjon. Nå er det slik at Elevundersøkelsen er en populasjonsundersøkelse for trinn 7, trinn 10 og Vg1. Det vil si at samtlige elever i prinsippet skal delta og det er ikke en utvalgsundersøkelse for disse trinnene. Det betyr at det ikke er nødvendig med slutningsstatistikk og signifikanstester for disse trinna i og med at vi ikke skal generalisere fra et utvalg til en populasjon. De forskjellene vi finner, er i populasjonen i og med at vi har målt hele populasjonen. Men vi vil gjerne si noe om størrelsen på forskjellene mellom fylker eller størrelsen på forskjellene i resultat over tid. Er det store og betydningsfulle forskjeller eller er forskjellene små, trivielle og ikke av praktisk betydning. Derfor vil vi benytte oss av et effektmål som heter Cohens d for å se på størrelsen på forskjeller mellom fylker og endringer over tid. Når det i denne rapporten refereres til signifikante resultat refereres det ikke til generalisering, men til størrelsen på forskjeller. Cohens d benyttes dermed her som et signifikans mål og er et mål på effektstørrelse. Den beregnes som forskjellen i gjennomsnittsverdi mellom to grupper delt på samlet standardavvik i de to gruppene (Cohen, 1988). Standardavvik er et mål på spredning. Det vil si i hvilken grad svarfordelingen klumper seg rundt gjennomsnittet eller er mer spredt over hele skalaen. Cohens d er derfor et mål som viser om forskjellen mellom gruppene er betydningsfull, triviell eller om den har noen praktisk betydning. Tabell 1.2 Effektmål og effektstørrelse Effektmål Ingen/svak effekt Liten effekt Moderat effekt Stor effekt Cohens d >0.8 Tabell 1.2 viser hvordan vi tolker Cohens d. Når det gjelder Cohens d må vi ta noen forbehold. Cohens d er hensiktsmessig å bruke når det er naturlig å bruke gjennomsnittsverdi som mål på sentraltendens og når variablene/indeksene ikke er for skjevfordelt/bryter forutsetningen for normalfordeling. Enkelte indekser er svært skjevfordelt. Dette gjelder spesielt Sosial trivsel og Mobbing på skolen. Vi må derfor være forsiktig med å tolke for mye ut fra Cohens d særlig for disse indeksene, men dette effektmålet vil likevel gi oss en indikasjon på størrelsen på forskjellene.

17 7 Når det gjelder de fylkesvise analysene vil det for hvert år markeres hvilket fylke som skårer høyest på indeksen og hvilket fylke som skårer lavest. Fylket som har skåret høyest markeres med grønt, mens fylket som skårer lavest markeres med rødt. For hvert år blir Cohens d beregnet for fylket som skårer høyet og lavest. I nederste rad i hver tabell vises denne effektstørrelsen og om det er ingen, liten, moderat eller stor forskjell mellom de to fylkene. I hver tabell blir også det markert hvilket fylke som har endret seg mest fra 2007 til Dette fylket blir markert i gult i siste kolonne med overskrift I nederste rad i denne kolonnen er Cohens d beregnet for denne endringen. Det vil si effektstørrelsen på forskjellen fra 2007 og 2012 og om det er ingen, liten, moderat eller stor endring. Tabell 1.3 Eksempel på hvordan tabellene skal leses Trivsel med lærerne Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Total Cohens d max min Tabell 1.3 viser at i 2012 var det Sogn og Fjordane som skåret høyest på indeksen med en gjennomsnittsverdi på Dette er markert med grønt. Elevene i Finnmark skåret lavest med en gjennomsnittsverdi på Dette er markert med rødt. I nederste rad

18 8 ser vi at denne forskjellen får en Cohens d på 0.38 som betyr en signifikant forskjell, men forskjellen er liten. Totalraden er nest nederste rad og er uthevet med fet skrift. Den viser gjennomsnittsverdien for samtlige fylker for hvert år og endringen fra 2007 til I tabell 1.3 ser vi at den totale gjennomsnittsverdien har økt med 0.07, fra 3.71 til Videre ser vi at Møre og Romsdal er markert i gult i siste kolonne. Det betyr at det er Møre og Romsdal som har endret seg mest på denne indeksen fra 2007 til Det vil si fra en gjennomsnittsverdi 3.65 i 2007 til 3.83 i 2012, altså en økning på Nederste rad i siste kolonne viser en Cohens d på 0.23 som betyr at endringen i Møre og Romsdal i perioden 2007 til 2012 er signifikant, men endringen er liten. Dersom endringene eller forskjellene ikke er signifikante, markeres dette med is i tabellen istedenfor en Cohens d-verdi.

19 2. Indekser på nasjonalt nivå Når vi nå skal gå gjennom resultatene begynner vi med hvordan alle elevene i landet på 7. og 10. årstrinn og VG1 har skåret på indeksene i årene 2007 til Tabell 2.1 Indekser nasjonalt nivå 7.trinn. Gjennomsnitt og Standardavvik Trivsel med lærerne Gjennomsnitt Standardavvik Sosial trivsel Gjennomsnitt Standardavvik Mestring Gjennomsnitt Standardavvik Faglig utfordring Gjennomsnitt Standardavvik Elevdemokrati Gjennomsnitt Standardavvik Fysisk læringsmiljø Gjennomsnitt Standardavvik Mobbing Gjennomsnitt Standardavvik Motivasjon Gjennomsnitt Standardavvik Faglig veiledning Gjennomsnitt Standardavvik Medbestemmelse Gjennomsnitt Standardavvik Karriereveiledning Gjennomsnitt Standardavvik Tabell 2.1 viser gjennomsnittsverdiene for samtlige elever på 7. årstrinn på alle indeksene i Skoleporten og for årene 2007 til Indeksene Medbestemmelse og Karriereveiledning er ikke målt på 7. årstrinn. Det første vi kan legge merke til er at

20 10 for hver indeks er det ikke stor endring fra år til år. Beregninger gjort av Cohens d viser at ingen endringer fra 2007 til 2012 er store nok til å kunne si at den er av betydning/signifikante, selv om vi ser at det er en tendens til økning i gjennomsnittsverdi for Trivsel med lærerne, fra 3.98 i 2007 til 4.12 i Videre ser vi at på 7. årstrinn skårer elevene høyt på særlig Sosial trivsel og Motivasjon og rapporterer lite mobbing. For en nærmere analyse av mobbing i Elevundersøkelsen 2012, se Wendelborg (2012). Elevene på 7 årstrinn skårer lavest på indeksen Fysisk læringsmiljø og Faglig veiledning hvor gjennomsnittsverdien ligger på henholdsvis 3.21 og 3.38 i 2012, som er litt over midt på treet.

21 11 Tabell 2.2 Indekser nasjonalt nivå 10.trinn. Gjennomsnitt og Standardavvik Trivsel med lærerne Gjennomsnitt Standardavvik Sosial trivsel Gjennomsnitt Standardavvik Mestring Gjennomsnitt Standardavvik Faglig utfordring Gjennomsnitt Standardavvik Elevdemokrati Gjennomsnitt Standardavvik Fysisk læringsmiljø Gjennomsnitt Standardavvik Mobbing Gjennomsnitt Standardavvik Motivasjon Gjennomsnitt Standardavvik Faglig veiledning Gjennomsnitt Standardavvik Medbestemmelse Gjennomsnitt Standardavvik Karriereveiledning Gjennomsnitt Standardavvik Tabell 2.2 viser gjennomsnittsverdiene på indeksene i Skoleporten for 10. årstrinn. Heller ikke her er det noen positiv eller negativ utvikling på skåringen på indeksene over tid. Gjennomsnittsverdiene er stabile fra år til år. Elevene på 10. trinn skårer høyt på Sosial trivsel og lavest på Medbestemmelse.

22 12 Tabell 2.3 Indekser nasjonalt nivå VG1. Gjennomsnitt og Standardavvik Trivsel med lærerne Gjennomsnitt Standardavvik Sosial trivsel Gjennomsnitt Standardavvik Mestring Gjennomsnitt Standardavvik Faglig utfordring Gjennomsnitt Standardavvik Elevdemokrati Gjennomsnitt Standardavvik Fysisk læringsmiljø Gjennomsnitt Standardavvik Mobbing Gjennomsnitt Standardavvik Motivasjon Gjennomsnitt Standardavvik Faglig veiledning Gjennomsnitt Standardavvik Medbestemmelse Gjennomsnitt Standardavvik Karriereveiledning Gjennomsnitt Standardavvik Tabell 2.3 viser at elevene VG1 skårer høyt på Sosial trivsel, mens de skårer lavest på Medbestemmelse. Som for 7 og 10. årstrinn er det ingen signifikante endringer over tid. Men det er en gradvis tendens til økte gjennomsnittsverdier for særlig Trivsel med lærerne og Elevdemokrati. Dersom vi ser tabell 2.1 til 2.3 under ett ser vi at elever på 7. trinn skårer høyere i 2012 på Trivsel med lærerne enn både elever i 10 trinn og VG1, med en Cohens d på

23 13 henholdsvis 0.44 og Dette tilsvarer en signifikant, men liten forskjell. Det betyr at elever på 7. trinn trives bedre med lærerne enn både elever på 10. trinn og elever på VG1. Likeledes viser beregninger av Cohens d for Elevdemokrati signifikante forskjeller mellom 7. og 10. trinn og 7. trinn og VG1, samt mellom 10. trinn og VG1. Størrelsen på samtlige Cohens d tilsier en liten forskjell. Ved å se på gjennomsnittsverdiene i 2012 ser vi at elever på 7. trinn opplever mer elevdemokrati enn de øvrige elevene, mens elever på VG1 skårer høyere enn elever på 10. trinn. Elever i VG1 skårer høyere på Faglig utfordring enn både elever på 10. trinn og 7. trinn, men forskjellen er verken signifikant eller av betydning. Videre viser beregninger av Cohens d at elever på 10. trinn skårer lavere på Fysisk læringsmiljø enn elever på 7. trinn og VG1. Cohens d er 0.52 mellom både 10. trinn og 7. trinn og VG1. Dette tilsvarer en signifikant forskjell med moderat effekt som betyr at elever på 10. trinn er betraktelig mindre fornøyd med det fysiske læringsmiljøet enn elever på både 7. og VG1. Når det gjelder Motivasjon så er størrelsen på Cohens d også stor at det er snakk om signifikante og moderate forskjeller. Forskjellen på gjennomsnittsverdiene mellom elever på 7. trinn og 10. trinn gir en Cohens d på 0.66, mens forskjellen mellom 7. trinn og VG1 er Det er ingen forskjell mellom 10. trinn og VG1 når det kommer til Motivasjon. Dette betyr at elever på 7. trinn er klart mer motiverte enn eldre elever på 10. trinn og VG1. Når det gjelder Faglig veiledning skårer elever på 7. trinn også her bedre enn elever på 10. trinn og VG1, med henholdsvis en Cohens d på 0.27 og Den siste indeksen som har signifikante forskjeller er Medbestemmelse. Elever på 10. trinn skårer signifikant lavere på denne indeksen enn hva elever på VG1 gjør med en Cohens d på Denne indeksen er ikke målt på 7. trinn. For de øvrige indeksene er det ingen signifikante forskjeller. Alle beregninger er gjort ut fra resultatene i 2012.

24

25 3. Fylkesvise analyser Dette kapittelet fokuserer på forskjeller mellom fylker og utvikling over tid for 7. og 10. trinn samt VG1. Det anbefales å lese kapittel 1.3 og særlig leseveiledningen for tabeller (se tabell 1.3) Trivsel med lærerne Tabell 3.1 Trivsel med lærerne 7. trinn fordelt på fylke. Gjennomsnitt, endring i gjennomsnitt og Cohens d. Trivsel med lærerne Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Total Cohens d max min I tabell 3.1 kan en legge merke til at elever på 7. trinn i Sogn og Fjordane skårer jevnt over høyt på indeksen Trivsel med lærerne, fire av seks år høyest i landet, mens elever på 7. trinn i Finnmark legger seg lavest på indeksen fem av seks år. I 2012 er det elever i Sogn og Fjordane, Buskerud og Østfold som skårer høyest på Trivsel med lærerne, mens elevene i Finnmark skårer lavest. Forskjellen mellom det fylket som

26 16 skårer høyest og det som skårer lavest er signifikant i hvert år, men forskjellen er i følge Cohens d liten. For det andre ser vi at samtlige fylker har en positiv endring fra 2007 til 2012, foruten Finnmark. Den totale gjennomsnittsverdien har økt med 0.14, fra 3.98 til Denne totale endringen er riktignok ikke signifikant på nasjonalt nivå. Dette ble rapportert i forrige kapittel hvor det ble vist at ingen av indeksene, verken på 7. eller 10. trinn eller VG1, hadde en signifikant endring fra 2007 til Imidlertid viser tabell 3.1 at endringen er signifikant, om enn liten, for Møre og Romsdal og Troms, som er fylkene som har størst endring fra 2007 til 2012 med en økning i gjennomsnittsverdi på 0.19 og en Cohens d på Tabell 3.2 Trivsel med lærerne 10. trinn fordelt på fylke. Gjennomsnitt, endring i gjennomsnitt og Cohens d. Trivsel med lærerne Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Total Cohens d max min Tabell 3.2 viser elever på 10. trinns gjennomsnittsverdier på indeksen Trivsel med lærerne. Sogn og Fjordane utmerker seg positivt, mens de to nordligste fylkene veksler mellom å ligge lavest på indeksen. Forskjellen mellom det høyest og lavest skårende fylket er signifikant for hvert år, men verdien på Cohens d viser at

27 17 forskjellen er liten. Møre og Romsdal er det fylket som har størst endring fra 2007 og denne endringen er signifikant, men svak med en Cohens d på Tabell 3.3 Trivsel med lærerne VG1 fordelt på fylke. Gjennomsnitt, endring i gjennomsnitt og Cohens d. Trivsel med lærerne Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Total Cohens d max min is 0.29 is = ikke signifikant For VG1 viser tabell 3.3 at det i 2012 er elever i Vest-Agder som skårer best på Trivsel med lærerne. Elever i Aust-Agder og Troms legger seg lavest på denne skalaen. Forskjellen mellom høyest og lavest skårende fylke er svakt signifikant for hvert år, unntatt i 2012 hvor forskjellen ikke er signifikant. Vest-Agder er det fylket med størst endring og denne endringen er svakt signifikant.

28 Sosial trivsel Tabell 3.4 Sosial trivsel 7. trinn fordelt på fylke. Gjennomsnitt, endring i gjennomsnitt og Cohens d. Sosial trivsel Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Total Cohens d max min is is = ikke signifikant I tabell 3.4 ser vi at elever på 7. trinn i Oppland skårer gjennomgående svært høyt på indeksen Sosial trivsel, mens det i 2012 er elever i Vest-Agder som skårer høyest. Med en gjennomsnittsverdi på nærmere 4.5 så betyr det at de aller fleste elever trives svært godt på skolen sammen med sine medelever. Elever på 7. trinn fra Finnmark ligger gjennomgående lavest på denne indeksen og forskjellen mellom høyest og lavest skårende fylke er signifikant, men av relativ svak betydning. Samtidig må vi huske på at gjennomsnittsverdien for elevene i Finnmark ligger rundt 4.2, som tilsier at de også trives svært god på skolen. Når det gjelder utvikling over tid så er det liten endring. Møre og Romsdal er det fylket med størst endring, men endringen i gjennomsnittsverdien er kun på 0.07 fra 2007 til 2012, som tilsier ingen signifikant endring og heller ingen endring i praksis.

29 19 Tabell 3.5 Sosial trivsel 10. trinn fordelt på fylke. Gjennomsnitt, endring i gjennomsnitt og Cohens d. Sosial trivsel Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Total Cohens d max min is is = ikke signifikant Også i tabell 3.5 er det signifikante forskjeller mellom gjennomsnittsverdier på 10. trinn i fylket som skårer høyest på Sosial trivsel og fylket som skårer lavest. Forskjellen er signifikant, men svak. Det er særlig de tre nordligste fylkene som skårer lavest, mens i 2012 er det Sogn og Fjordane og Østfold som skårer høyest. I 2012 er det Nordland som skårer lavest. Imidlertid må vi igjen huske på at gjennomsnittsverdien er godt over fire, som indikerer at de aller fleste elever trives på skolen. Når det gjelder endring over tid, så er det ingen signifikante endringer og vi ser at Østfold har størst økning på skalaen, mens Vestfold har tilsvarende reduksjon i gjennomsnittsverdier.

30 20 Tabell 3.6 Sosial trivsel VG1 fordelt på fylke. Gjennomsnitt, endring i gjennomsnitt og Cohens d. Sosial trivsel Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Total Cohens d max min is is = ikke signifikant Når det gjelder Sosial trivsel for elevene på VG1, viser tabell 3.6 at det er elevene i Finnmark som gjennomgående skårer lavest, unntatt i 2012 hvor det er elever i Aust- Agder som legger seg lavest på skalaen. Det er en signifikant, dog liten forskjell, mellom elvene i Oppland og Aust-Agder (Cohens d=0.25). Vest-Agder utmerker seg med en forbedring sett i forhold til øvrige fylker. en i gjennomsnittsverdiene er 0.13 fra 2007 til 2012, men endringen er ikke signifikant.

31 Mestring Tabell 3.7 Mestring 7. trinn fordelt på fylke. Gjennomsnitt, endring i gjennomsnitt og Cohens d. Mestring Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Total Cohens d max min is is = ikke signifikant Indeksen Mestring ble først målt i Tabell 3.7 viser at det på 7. trinn er det elevene i Oslo, med Akershus tett opptil som skiller seg positivt ut. Forskjellen mellom Oslo som skårer høyest og Nordland og Finnmark som skårer lavest på indeksen er signifikant, men forskjellen er liten. Det er ingen endring fra 2010 til 2012 for noen fylker, selv om Sør-Trøndelag har den største endringen med en reduksjon i gjennomsnittsverdien på 0.05.

32 22 Tabell 3.8 Mestring 10. trinn fordelt på fylke. Gjennomsnitt, endring i gjennomsnitt og Cohens d. Mestring Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Total Cohens d max min is is = ikke signifikant På 10. trinn skiller også elevene i Oslo seg positivt ut, mens elevene i Finnmark og Aust-Agder skårer lavest på indeksen Mestring. Forskjellen er svak signifikant. Tabell 3.8 viser ingen signifikante endringer fra 2010 til 2012, men Telemark og Aust-Agder har størst reduksjon i gjennomsnittverdi på indeksen.

33 23 Tabell 3.9 Mestring VG1 fordelt på fylke. Gjennomsnitt, endring i gjennomsnitt og Cohens d. Mestring Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Total Cohens d max min is is = ikke signifikant Tabell 3.9 viser at også på VG1 skiller elevene i Oslo ut ved at de skårer høyest på indeksen Mestring. I 2012 skårer elevene i Aust-Agder lavest, mens Finnmark er det fylket med størst endring fra Forskjellen mellom høyest og lavest skårende fylke er svakt signifikant begge år, mens det er ingen signifikante endringer for noen fylker fra 2010 til 2012.

34 Faglig utfordring Tabell 3.10 Faglig utfordring 10. trinn fordelt på fylke. Gjennomsnitt, endring i gjennomsnitt og Cohens d. Faglig utfrodring 1 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Total Cohens d max min is = ikke signifikant Tabell 3.10 viser at elever i Vest-agder skårer høyest på indeksen Faglig utfordringer, mens elever i Oslo skårer lavest. Denne forskjellen er svakt signifikant med en Cohens d verdi på Det er første gang elever på 7. trinn får dette spørsmålet.

35 25 Tabell 3.11 Faglig utfordring 10. trinn fordelt på fylke. Gjennomsnitt, endring i gjennomsnitt og Cohens d. Faglig utfrodring Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Total Cohens d max min 0.23 is is 0.21 is is is is = ikke signifikant Tabell 3.11 viser gjennomsnittsverdiene på 10. trinn og det er ingen klare mønstre her utover at kanskje Oppland og Vest-Agder skårer høyt på indeksen. I 2012 skårer Oppland høyest og Telemark lavest. Det er ulike fylker som skårer lavest for hvert år og bare en svak signifikant forskjell i 2007 og 2010, mens det er ingen signifikante forskjeller mellom det høyest og lavest skårende fylke de øvrige årene. Det er heller ingen signifikante endringer for noen fylker fra 2007 til Imidlertid er det Aust- Agder som har størst positiv endring.

36 26 Tabell 3.12 Faglig utfordring VG1 fordelt på fylke. Gjennomsnitt, endring i gjennomsnitt og Cohens d. Faglig utfordring Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Total Cohens d max min is is 0.24 is 0.22 is 0.27 is = ikke signifikant Heller ikke for VG1 kommer det klare mønstre fram i forhold til Faglig utfordring i følge tabell Det er bare signifikante forskjeller mellom høyest og lavest skårende fylke på Faglig utfordring i 2009 og 2011 og disse forskjellene er små. Elever i Oslo skårer lavest på indeksen i 2012, mens elever i Vestfold skårer høyest. Det er imidlertid få og små forskjeller mellom fylkene. Vest-Agder har en signifikant forbedring på indeksen fra 2007 til 2012.

37 3.5 Elevdemokrati Tabell 3.13 Elevdemokrati 7. trinn fordelt på fylke. Gjennomsnitt, endring i gjennomsnitt og Cohens d. Elevdemokrati Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Total Cohens d max min is is = ikke signifikant Tabell 3.13 viser at det er signifikante forskjeller på 7. trinn mellom høyest og lavest skårende fylke hvert år på indeksen Elevdemokrati. Cohens d viser at disse forskjellene er små. Finnmark kommer lavest ut i 2012, mens det er flere ulike fylker som skårer høyest de ulike årene. Elever i Vest-Agder skårer høyest på Elevdemokrati i 2012 og er også det fylket sammen med Troms som har en størst endring fra 2007 til Denne endringen er positiv, men ikke signifikant.