Sisters er til for deg som er jente, bosatt i Verdal kommune og har lyst til å være med på noe spennende og gøy! Vi spør oss selv, hvordan er det egentlig å være ungdom idag? Ungdomskontakten tenker at presset på å være jente i dag har vokst. Man skal være good-looking, prestere bra på skolen, lykkes i å være flink pike for familien, være tøffeste jenta i klassen, blir likt av alle og være populær. Ungdomskontakten i Verdal ønsker å gi jenter et pusterom i deres hverdag, og hjelpe dem å stå sammen ved å danne en jentegruppe. Prosjektstart: August 08 Prosjektslutt: Desember 08 1.1. Historie Høsten 2005 fikk Bydel Frogner midler fra daværende Familie- og Barnedepartementet for å sette i gang et jente prosjekt. I samarbeid med Blå Kors ungdom, startet Bydel Frogner, prosjekt; Sisterhood of Oslo. Sisterhood er inspirert av et svenskt jente prosjekt som heter United Sisters. Siden den gang har Sisterhood eksistert på Frogner. De har flere jentegrupper parallelt i forskjellige alderstrinn, og interessen for slike jentegrupper bare vokser. For mer info se www.sisterhood.no. På grunnlag av disse ideene ønsker Ungdomskontakten å starte opp med et lignende prosjekt i Verdal. 2.Bakgrunn: 2.1. Kartlegging av rus og digital mobbing fra 7. til 10.klassen i Verdal I desember 2007 ble det gjennomført to kartlegginger fra 7. 10. klassetrinnet i grunnskolen i Verdal kommune. Undersøkelsene kartla ungdoms bruk av og holdninger til rusmidler og digitale medier som internett og mobil. Undersøkelsen er gjort av Trøndelag forskning og utvikling og svarprosenten er satt til 93%, og det er sannsynlig at hovedtendensene i kartleggingen stemmer godt. Ungdommen på Verdal skiller seg ikke vesentlig negativt ut i forhold til ungdom i landet forøvrig. Likevel er det noen utfordringer å ta tak i, spesielt i forhold til jenter. Undersøkelsen viser at: Det er flere jenter enn gutter som røyker. Av alkohol så er det i 10.klassen en noe større andel jenter som sier de har drukket så mye at de har følt seg beruset. Jenter ser ut til å bli mer utprøvende og grensesprengende enn gutter, og ruser seg ofte på hardere narkotiske stoffer Ved bruk av digitale medier som internett og mobil er det et lite overtall av jenter som bruker dette. Jenter opplevere oftere enn gutter å finne noe negativt om seg selv på nettet, og flere jenter enn gutter opplever mobbing gjennom blant annet chatting.
2.2. Undersøkelser gjort på landsbasis Behovet for slike jentegrupper baseres på blant annet undersøkelsen gjort i Verdal, men også undersøkelser gjort på landsbasis. De viser at jenter er mer grensesprengende og holder på å ta igjen guttene når det kommer til en del områder. I perioden fra 1992 til 2002 har andelen unge jenter som har forsøkt å begå selvmord, økt med nesten 30 prosent, viser en undersøkelse fra NOVA. I følge den samme undersøkelsen sliter 1 av 5 ungdommer med depresjon eller angst. Mange av disse blir ikke fanget opp av systemet og får dermed ikke profesjonell hjelp. Rundt halvparten av alle norske jenter mener de er for tykke. Kropps- og utseende press skaper usikkerhet- og en konkurransesituasjon mellom jentene, som igjen gir grobunn for konflikter. Jenter bruker stadig flere rusmidler og har snart tatt igjen guttene. Mange opplever ubehagelige eller traumatiske opplevelser under påvirkning av alkohol. Den svenske forskeren Katja Andreasson har advart mot "relasjonsvold", det vil si at jenter isolerer eller utestenger andre fra fellesskapet for å vise hvem som er "inne" og "ute". og listen fortsetter.. 2.3. Uttalelser fra personer innen fagfeltet som jobber med ungdom i Verdal Ida Gulliksen ved NAV Verdal, oppfølgingsavdelingen Rus/Psykiatri: Jeg mener det ikke er noen grunn til å tro at det er annerledes her i Verdal enn andre stedet i landet. Undersøkelser gjort i Verdal sammenlignet med resten av landet ift bla rus viser at vi stemmer godt overens med landsgjennomsnittet. Når det gjelder jenter og rus så viser faktisk undersøkelser at jentene har passert guttene, og at de faktisk ruser seg tidligere og oftere på hardere narkotiske stoffer enn guttene... Når det gjelder utviklingen i Verdal... iallefall ift rus, så går de tilbakemeldingene vi får fra rusmiljøet ofte på bekymring ift unge jenter. Brukerne våre sier at det er en stor økning ift bla bruk av amfetamin blant unge jenter. Dette kan man jo tenke seg har en sammenheng med både selvmordsproblematikk, spiseforstyrrelser, depresjoner, angst osv. Tenker det ville vært et svært viktig forebyggende tiltak med jentegrupper! Ada Rotmo, helsesøster ved Helsestasjonen, Verdal Kommune: En av mine oppgaver de siste årene er skolehelsetjeneste ved Verdalsøra ungdomskole. Undersøkelsen som du viser til, stemmer nok delvis med ungdom i Verdal. Mine erfaringer er at ungdommen har mange spørsmål til normalitet, seksualitet, kropp, prevensjon, psykisk helse og annet. Enkelte jenter er usikker på sin identitet og det forkommer utestenging og mere. I de siste 3 årene har sosiallærer og jeg satt av en skoletime til 9 klasser, delt klassene inn i gutte- og jentegruppe. Temaet er Det å være ungdom. Bruker Historien som metode, d.v.s. leser en kort historie som handler om ungdom. Kommer så inn på forskjellige temaer. Denne timen er 9. klasse elever nysgjerrig til.
Jeg har stor tro på primærforebyggende arbeid rettet mot både gutte- og jentegruppe. Så her kan vi samarbeide dersom det er av interesse. Bente Nestvold, Barnevernleder, Verdal kommune: I de siste årene har barneverntjenesten opplevd en økende mengde bekymringsmeldinger som gjelder ungdom og i perioder har det vært en overvekt av jenter i ungdomsskolealder og i overgangen grunnskole/videregående skole. Problematikken til disse jentene har mange fellesnevnere og det er store utfordringer i forhold til å yte bistand. Av problemområder kan nevnes skoleskulk/skolefravær, konflikter hjemme, vagabondering, konflikter med andre jenter, depresjon, likegyldighet, atferdsvansker/grensesprenging, rus, tilhold i belastede miljøer, selvskading, spiseforstyrrelser, dårlig selvbilde m.v. Lista er uutømmelig og problemene er av varierende alvorlighetsgrad. Barnevernets tankekors er at en del av vanskene blir identifisert svært sent og at veien tilbake til en normaltilværelse derfor blir arbeidskrevende både for ungdommen selv, familien og hjelpeapparatet. Ved at jentene får streve alene med sine problemer såpass lenge blir de også mer etablert og endringsarbeid vanskeliggjøres. Gjennom å starte opp jentegrupper kan en ha håp om å fange opp noen av disse jentene på et tidligere stadium. De får muligheten til å komme inn i et felleskap, bevisstgjøre seg i forhold til mange av de utfordringene ungdomstida byr på samt at slike grupper vil være en arena for de gode opplevelsene. Barneverntjenesten synes igangsetting av jentegrupper er et svært spennende prosjekt som sannsynligvis vil fange opp noen av de jentene som det kanskje ellers ville blitt sendt en bekymringsmelding på til barneverntjenesten på. Samtidig vil det helt sikkert være en støtte og styrke til mange av de jentene som lider i det stille og som aldri kommer i posisjon til å få hjelp. 3. Målsetting Hovedmålsettingene for jentegruppen Sisters er : at den skal virke primærforebyggende i forhold til en rekke tema/adferder (rus, vold, kriminalitet, psykiske lidelser etc). å styrke det alminnelige jentemiljøet og gjøre det lettere å fange opp jenter som befinner seg i risikosonen. å ha holdningskapende arbeid og relasjonsbygging i sentrum. at jentene skal utvikle et godt selvbilde, en meningsfull tilværelse og evnen til å ta egne valg. å styrke jentene sin selvtillit og vise at de har muligheter. å skape mestringsfølelse. å være en arena for dannelse av nye og gode venninnerelasjoner. å vise likheter, ulikheter og toleranse mellom jentene. å bryte ned fordommer som finnes mellom jenter og de forskjellige jentemiljøene.
4. Målgruppe Ungdomskontakten mener at noe av problemutviklingen vi ofte konstaterer hos jenter oppstår allerede fra sent på barneskolen, tidlig på ungdomskolen. Vi tror det er viktig å komme inn på ungdomskolen så tidlig som mulig, hvis prosjektet skal ha en god primærforebyggende virkning. Dette bunner også i tall fra ovenfornevnte undersøkelse i forhold til rus og digital mobbing blant ungdommene i Verdal. Forbruk og testing av rusmidler har en svært stor økning i de tre årene ungdommene går på ungdomskolen, noe som tyder på at dette er en svært utsatt tid i ungdommen sitt liv. Hos mange jenter er dette tiden for hvor de skaffer seg sin identitet, og i denne perioden av livet tas mange valg på arenaer som skole, fritid og hjem. Ungdomskontakten ønsker derfor i første omgang i dette prosjektet å satse på jenter fra 12-15 år. 5. Hva er jentegruppen Sisters Sisters skal være et pusterom for jentene. Ungdomskontakten ønsker at Sisters i likhet med Sisterhood skal være et politisk og religiøst uavhengig prosjekt. Vi ønsker å fremme mangfold og bevisstgjøre jenters muligheter i livet. Alle mennesker er ulike og har alle forskjellige historier og utfordringer med seg. Innimellom er jenter snille og hyggelige vesen som er flinke i skolen. På andre siden kan ingen være så slem som jenter innimellom er mot hverandre, med baksnakking og konkurrering. Vi tror på å få lov å være seg selv og att det å være tøff ikke uteslutter å være hyggelig. Ja takk, begge deler! Vi ønsker å vise på hva gevinsten ved å stå sterke sammen faktisk er og inspirere til å bryte ned fordommerne som finnes mellom jenter. Vi ønsker å inspirere til økt selvtillit, mot, respekt, nysgjerrighet og glede. 5.1.Hvordan? Jentene treffes 1 gang i uka med varighet på ca 2 timer hver gang. Prøveperiode på ca ½ år, med planlagt oppstart høsten 2008. Antall gruppemedlemmer: fra 10-12 stk (er her beregnet med at det til en hver tid vil være frafall på noen). I perioden skal ca 50 % være temakvelder og 50 % aktivitetskvelder. Eksempler på tema og aktiviteter: Aktuelle tema: Vennskap og tillit Fordommer Mobbing og vold Respekt, mot og Empati Kropp og utseende Kjærlighet og sex Religion Abort og graviditet Mamma for et døgn Alkohol og rusmidler Min psykiske helse Selvbilde og selvtillit Kroppen min Aktuelle aktiviteter: Kickboksing Paintball Selvforsvarskurs Besøk av stylist Matlagingskurs Kino/film Mamma-datter aktivitet Bowling Yoga Førstehjelpskurs Juv-kicking Gokart Klatring/rapellering piknik
Tema og aktiviteter vil variere litt avhengig av hvordan sammensetningen i gruppen er. Det som er viktigst er at jentene får snakket om det som opptar dem mest. Kveldene er ment skal holdes i koselige lokaler gjerne med litt snacks og drikke, slik at kveldene blir så uformelle som mulig. For høsten 2008 er kinokjellern fritidsklubb tenkt som lokaler for Sisters En mer konkret plan i forhold til hver enkelt kveld vil bli utarbeidet i egen plan. 5.2. Gruppesammensetning Sisters er ment å skulle være et primærforebyggende tiltak. Gruppesammensetningen vil derfor bli en viktig ting. Evalueringer fra tidligere prosjekter viser at jentene bør være jevnaldrene. Det er også uheldig dersom deltagelse i en slik gruppe gir lav sosial status i ungdomsmiljøet. Dette kan være negativt for den enkelte ungdom og videre føre til at denne typen tilbud blir assosiert med taperne i ungdomsmiljøet. Neste gang det er ønskelig å benytte seg av en slik metode kan både foreldre og ungdommene være forutinntatt, og ikke ønske deltagelse. Ungdomskontakten ser derfor at det i Sisters bør være en fin blanding av jenter. Noen jenter med mange ressurser og kanskje noen med ikke fullt så mange ressurser og på den måten skape en smitteffekt i positiv retning for begge parter. En mix er i de fleste tilfeller best. Etter at gruppen har hatt et par-tre møter er det anbefalt å ikke ta inn nye medlemmer. Dette for å få til en trygg og stabil gruppe som stoler på hverandre. Sisters er ment som et primærforebyggende tiltak, og jenter med svært etablerte og alvorlige problemer trenger en helt annen oppfølging, hjelp og mindre grupper enn det Sisters kan tilby. 5.3.Rekruttering Ungdomskontakten tenker her i samarbeid med ungdomsskolene i Verdal kommune å presentere tilbudet for jentene. Svært enkle søknadskjema deles ut, hvor jentene må skrive litt om seg selv og sitt. Ungdomskontakten tar deretter i samarbeid med enten miljøterapeut, sosiallærer eller lærer og prøver å sy sammen en gruppe som man har tro på kan gå sammen. Foreldre skal også informeres underveis i form av skriv og/eller på eksempelvis et felles foreldremøte. 6. Hvorfor kjønnsdelte grupper? Forskning om jentesosialisering viser at relasjoner har en særlig stor betydning for jenter. For jenter er relasjonen en forutsetning for felles aktivitet, mens det motsatte ofte gjelder for guttene. For dem er felles aktivitet en måte å opprette relasjon på (Savannah Marie Frenning, prosjektleder for jenteprosjektet Sisterhood i Oslo). Jenters identitet ser ut til å stå sterkere i sammenheng med relasjoner til andre, enn hva saken er for gutter. Jentegrupper kan derfor, ved å legge til rette for å skape venninnerelasjoner, være en vellykket forebyggende metode. Sisters kan være et fristed fra alle arenaer hvor jentene ellers må prestere, og de kan sammen dele tanker, meninger og erfaringer på hvordan det er å være jente.
7. Gruppeledere Heidi Thommessen og Astrid E. Henriksen forfattere av boken Jentesnakk utgitt av Borgestadklinikken mener at jentegrupper bør helst ledes av kvinner, og guttegrupper helst av menn. De kvinnelige lederne fungerer som rollemodeller for jentene og bør derfor ha et avklart kvinneperspektiv på hva dette innebærer. Det er også alltid en fordel å være to gruppeledere per gruppe. Da kan de to veilede og supplere hverandre, og det er fint for jentene å ha flere rollemodeller. En jentegruppeleder må være en trygg og engasjert voksenperson, som kan by på seg selv uten å være privat. For prøveperioden høsten 2008 vil jentegruppeleder være June Vatne ved Ungdomskontakten, sammen med barn - og ungdomsarbeiderlærling Nina Carlsson. 8. Jentegruppeavtale En jentegruppeavtale er en ikke juridisk avtale som først og fremst fungerer som en bevisstgjøring for jentene på det å holde på hemmelighetene til hverandre. Jentene får en mulighet til å betro seg/snakke i en sosial sammenheng som skiller seg fra ungdomsmiljøet ellers, og får en opplevelse av at gruppa har hemmeligheter som ikke sies videre. Gruppetilhørighetsfølelsen blir styrket gjennom en slik avtale, og blir oppfattet som en type taushetserklæring. Ved gjennomgang på første møte bør gruppeledere gå igjennom hvilke retningslinjer som gjelder: Eks: - Samtaler som ikke er for personlige, og ikke er sladder. - Om en deltager har alvorlige problemer tas dette opp utenfor gruppen med en av gruppelederne. Avtalene oppbevares i en egen gruppeperm. 9. Samarbeidspartnere Naturlige samarbeidspartnere vil i første omgang være skole og helsestasjon.
Kilder: Henriksen, Astrid E. og Thommesen Heidi: Jentesnakk en håndbok i hvordan jobbe med jenter i gruppe, Borgestadklinikken, Skien, 2006. Byréus Katrin: Bella Grus og Glitter 2 för tjejgrupper, KSAN Kvinneorganisationeranas Samarbetsråd i Alkohol och Narkotikafrågor, 2006, KST råd og resultat United Sisters Fryshuset: Tjejgruppskompass 1 og 2 Teman at använda i grupper Övningar, aktiviterer m.m. at använda i grupper, 2006, Stockholm. Börjesson, Mia: "Mästerverk och Mirakel - om att arbeta med tjejgrupp", 2008, Argument Förlag. www.sisterhood.no