Gielddaságat/Kommunenytt Juovlamánnu 2011 Desember Doaimmaheaddji/redaktør: Marianne Johnsen. Bardin ja govat/layout og foto: Bent Johansen. Giellabargit/språkmedarbeidere: Signe Iversen, Signe E. Store. Ođđa bajásšaddanguovddáš gieldda mánáide ja nuoraide! Nytt oppvekstsenter for kommunens barn og unge! Iluin álmmuhat ođđa aviissa, Gielddaságat, gos beasat lohkat ođđasiid ja dáhpáhusaid Unjárgga gielddas. BUORIT JUOVLLAT JA BUORRE OĐĐAJAHKI! Vi har gleden av å gi ut ny utgave av avisa, Kommunenytt, med nyheter og hendelser fra Nesseby kommune. GOD JUL OG GODT NYTTÅR!
Buorit olbmot Hohppilis čakča lea vássán. Dábálaččat lea Unjárlaččas ollu čakčabarggut, nu go murjen lodde ja ealgabivdu dahje ferte doaimmahit vuođđoealáhusbargguidis. Politihkkáriin maid leamašan oalle hušša ovdal válgga, muhto dál lea sihke ođđa ovdagoddi ja gielddastivra doaibmagoahtán. Jienasteaddjit leat válljen dán áigodahkii ollu ođđa ja nuorra politihkkáriid. Mis šaddá doarvái bargu, go Unjárgga gielddas leat ollu doaimmat. Vuonnabađas lea fargga ođđa bajásšaddanguovddáš gárvvis. Ollu mánát leat riegádan daid maŋemuš jagiid, ja nu lea midjiide gartan uhcán mánáidgárdesajit, eat mii sáhte dán gal gohčodit nu stuorra čuolbman. Doaivvun bajásšaddanguovddáša gártat ávkin sihke mánáide ja ollesolbmuide ja ahte dáppe leat maid doaimmat maiddái maŋŋágaskabeivviid. Nyborggas maid leat huksenbarggut. Dáppe ceagganit njeallje ođđa fuolahusdálu, go dáidda leat leamašan viehka stuorra dárbu. Nyborg helselag ja Unjárgga penšunistasearvi leaba guokte buorredoaibmi searvvi geat lágideaba ja fállaba máŋggalágán doaimmaid vuorrasat olbmuide Unjárggas. Kultuvrra ja valáštallan bealis maid leamašan ollu doaimmat. Mis leat maid guhkkádoaibman valáštallansearvvit ja mun oaivvildan ahte eaktodáhttuvuoigŋa ceavzá bures ain min gielddas. Gazzanjárhámmanis barget olbmot viššalit. Maŋimuš jagiid leat sihke astoáiggefatnasat ja guolástanfatnasat lassánan. Mu mielas lea dát buorre ovdamearka ahte gieldda ássit leat sihke movttegis ja viššalas olbmot. Unjárga geasuha maiddá mátkkošteddjiid. Dalle ii leat jurdagis dušše dat čába biilabisánanbáiki Gorgŋetagas, muhto maiddá idjadanbáikkit ja guokte musea. Boahttevaš jagiid ferte gielda seasttit mealgat, muhto mun doaivvun ahte mii dattetge leat duhtavaččat dainna mii mis lea ja ahte lihkostuvvat maid boahtteáiggis. Sávan buohkaide Buriid juovllaid, ja buorre ođđajagi! Kjære innbygger Da var en travel høst over. Tradisjonelt sett har Nessebyværingen alltid hatt mye å gjøre på høsten, enten det er en ivrig bærplukker, jeger eller primærnæringsutøver. Også for oss politikere er det en hektisk tid før valget, men nå er nytt formannskap og kommunestyre på plass. Dere velgere har valgt inn mange nye og unge politikere for denne perioden. Vi vil få nok å gjøre, for Nesseby er en kommune med stor aktivitet. I Varangerbotn har det vært stor byggeaktivitet det siste året, og oppvekstsenteret er innflyttingsklart før jul. Vi har hatt gledelige fødselstall de siste årene, og det må vel kunne kalles et luksusproblem at det er for liten plass i barnehagedelen. Jeg håper barn og voksne vil få stor glede av det nye bygget, måtte det bli mye aktivitet der også på ettermiddagstid. Også i Nyborg bygges det. Nå er det utbygging av fire nye omsorgsplasser som står for tur, dette gjøres for å dekke den store etterspørselen. Nesseby har to ivrige og aktive foreninger som arrangerer ulike tilstelninger for de eldre, Nyborg helselag og Nesseby pensjonistforening. Det har lenge vært stor aktivitet på kultur og idrettsfronten. Vi har jo idrettslag med veldig lang fartstid. Jeg mener det viser at dugnadsånden fremdeles lever i kommunen vår. På havna er det også stor aktivitet. Det er blitt ganske fullt av både fritidsbåter og fiskefartøy der de siste årene, og det synes jeg er et godt eksempel på at vi har driftige og optimistiske innbyggere i kommunen. Nesseby er også blitt mer attraktivt for turister, og da tenker jeg ikke bare på den flotte rasteplassen vi har i Gornitak, men også det at vi har to museer og flere overnattingsplasser. I de kommende år vil det bli store innsparinger i kommunen, jeg håper likevel vi skal klare å fokusere på det fine vi allerede har og det vi i framtiden skal klare å få til. Ønsker dere alle en riktig god jul og et riktig godt nytt år! Knut Store Sátnejođiheaddji/Ordfører
Bajásšaddanguovddáš Ođđajagis ožžot skuvlamánát ja mánáidgárdde mánát illudit. Dalle besset fárret áibbas ođđa bajásšaddanguovddážii, Vuonnabahtii. Bajásšaddanguovddáža hoavda, Berit Ranveig Nilssen lohká historjjálaš dáhpáhussan go gielda oažžu dál ođđa skuvlla. Maŋimuš go dát dáhpáhuvai lei go Stuorravutnii huksejuvvui skuvlla 1952:s. Oppvekstsenter Fra nyåret kan både skolebarn og barnehagebarn glede seg. Da kan de nemlig flytte inn i et nytt oppvekstsenter. Leder for oppvekstsenteret, Berit Ranveig Nilssen betegner det som historisk at det bygges ny skole i kommunen. Sist det skjedde var når Karlebotn skole ble bygd i 1952. Skuvlamánát ovtta robi vuolde Bajásšaddanguovddážis galget mánát gaskal 0-16 jagi. Sihke gieldda mánáidgárdde mánát ja buot skuvlamánát galget seamma robi vuolde boahtte áiggis. - Šaddá somá fárret ođđa guovddážii. Buot fágagelbbolašvuohta mánáid ja nuoraid dáfus lea čoahkkis. Dat šaddá ođđa ja buoret dillii midjiide buohkaide, lohká Berit Ranveig. Stuorra olgošillju Stuorra olgošillju ja lahka lundui leat nana ovdamonit go mánát ja nuorat fárrejit ođđa dállui. - Meahccái lea skuvllas dušše moadde čuohte- mehter. Dat addá midjiide erenomaš vejolašvuođa geavahit meahci skuvlaárgabeaivvis, lohká Nilssen. Skolebarn under samme tak Oppvekstsenteret vil romme barn fra 0-16 år. Både kommunens barnehagebarn og skolebarn skal være under samme tak i fremtiden. - Gleder meg til å flytte inn i det nye senteret. All fagkompetansen blir samlet under samme tak. Det blir en ny og bedre situasjon for alle, sier Berit Ranveig. Stort uteareal Stort uteareal og nærhet til naturen har store positive fordeler når barn og unge flytter inn i storstuen. - Bare noen hundre meter fra skolen er vi i naturen. Det gir oss gode muligheter til å bruke naturen i skolehverdagen, sier Nilssen. Čállán/tekst: Marianne Johnsen Stuorravuona skuvlla 6. luohkká oahppit leat ovttaoaivilis: Áigi ođđa skuvlii! Enighet blant 6. Klassingene på Karlebotn skole: På tide med ny skole! Aili Johansen - Illudan sakka fárret ođđa skuvllavistái ja oažžut ođđa biergasiid. Illudan fárret ođđa luohkkálatnjii. / Gleder meg til å se den nye skolen og å få nye ting. Gleder meg til det nye klasserommet. Anna Rebekka Mudenia Noste - Illudan hirbmosit álgit ođđa skuvlii. Dolkan boares guohca skuvllas. Áigi lei hukset ođđa skuvlla. Illudan oaidnit dan ođđa luohkkálanja./ Gleder meg veldig til å begynne i ny skole. Er lei av den gamle, råtne skolen. Det er på tide med nytt skolebygg. Gleder meg til å se det nye klasserommet. Eirik Noste - Illudan hirbmadit. Dát skuvlla lea fuotni. Geahča beare dá: -Luovus ja mieskagoahtán listtat. Illudan deaivat iežan skihpáriid Unjárgga skuvllas. Šaddá somá ođđa stoahkanšiljuin. / - Gleder meg veldig. Denne skolen er dårlig. Se bare her: - Listene går i oppløsning og råtner. Gleder meg til å treffe vennene mine fra Nesseby. Det blir fint med nye uteleker også. Ine Marielle Porsanger De illudan. Dát skuvlla lea boaris. Áigi lea fárret ođđa skuvlii. Hirbmat buorre go Esso ja Coop leaba das lahka. Dalle lea álki finadit oastimin njálgáid. Šaddá somá álgit stuorra ođđa skuvlii gos leat ollu oahppit./ Ja, jeg gleder meg. Denne skolen er gammel. På tide med ny skole. Det beste blir at Esso og Coop er i nærheten. Da kan jeg handle godteri. Det blir gøy med ny og større skole og mange elever.
Gielddastivra/Kommunestyret 2012-2016 Knut Inge Store, 49 jagi/år (BB/AP) Politihkalaš áigumušat/ Politiske ambisjoner: Ásahit eanet bargosajiid. Dehálaš ahte olmmošlohku lassána. / Jobbe for å etablere flere arbeidsplasser. Øke befolkningsveksten i kommunen. Hanne Iversen, 23 jagi/år (BB/AP) Politihkalaš áigumušat/poilitiske ambisjoner: Nannet mánáid ja nuoraid bajásšaddandili. Eastadit ahte nuorat heitet joatkkaskuvllas. Bisuhit ealáhusaid Unjárggas. Gárvet Gazzanjárgga Káija prošeavtta. Sihkkarastit buori dearvvašvuođa fálaldaga. / Jobbe for gode oppvekstvilkår for barn og unge. Forebygge frafall av elever i videregående skole. Opprettholde og videreutvikle næringslivet i Nesseby. Fullføre prosjekt Kløvnes Havn. Sikre befolkningen et godt helsetilbud. Ina Kristine Store, 23 jagi/år (BB/AP) Politihkalaš áigumušat/poilitiske ambisjoner: Politihkalaš áigumušat/ Politiske ambisjoner: Dehálaš ásahit buriid huksensajiid. Láhčit dili nu ahte ealáhusat ahtanuššet ja gildii ásahuvvojit miellagiddevaš bargosajit. Buoridit ja nannet nuoraid dálá asttuáiggedoaimmaid./ Viktig med attraktive boligtomter. Viktig med næringsutvikling samt å få attraktive arbeidsplasser til kommunen. Viktig med nye fritidsaktiviteter til ungdom og opprettholde de fritidsaktivitetene man har i dag. Magnhild Mathisen, 57 jagi/år (BB/AP) Polititihkalaš áigumušat/politiske ambisjoner: Doalahit Unjárgga sierra gieldan ja lasihit ássiid logu. Lea maid dehálaš addit buriid bálvalusaid álbmogii, sihke čázi, ealáhusaid, mánáid, nuoraid ja boarrásiid ektui. Geahččalit oččodit eanet nuoraid politihkkii, erenoamážit nuorra albmáid./ Jobbe for at Nesseby forblir en selvstendig kommune. Øke innbygger tallet. Det er også viktig å gi gode tjenestetilbud, i forhold til vann, næring, barn, unge og eldre. I tillegg er det viktig å rekruttere flere unge til politikken, spesielt unge menn. Jan Hansen, 52 jagi/år (BB/AP) Politihkalaš áigumušat/politiske ambisjoner: Unjárgga gielda galgá leat geasuheaddji ja oadjebas gielda ássiide. Eanet bargosajit, sihke priváhta- ja almmolaš bargosajit./ Nesseby kommune skal være en attraktiv og trygg kommune å bo i. Jobbe for flere arbeidsplasser, både offentlige og private. Jørn Stefan Opdahl, 33 jagi/år (BB/AP) Politihkalaš áigumušat/ Poilitiske ambisjoner: Unjárgga gielddas galget leat buorit bajásšaddanvejolašvuođat. Gieldda skuvlla galgá leat riika buoremus skuvllaid searvvis. Buorit astoáiggefálaldagat nuoraide ja sii ánssášit iežaset nuoraidvistti. Geasuhit eanet ássiid gildii. / Nesseby kommune skal være et godt sted å våkse opp i. Jobbe for å ha en av landets beste skoler. Ungdom må ha gode fritidstilbud og fortjener et eget ungdomshus. Vil ha flere til å bosette seg i kommunen. Oddvar Betten, 64 jagi/år (SGB/SV) Politihkalaš áigumušat/ Politiske ambisjoner: Čuovvut SGB prográmma nu bures go vejolaš. Son dáhttu leat várrugas politihkalaš lohpádusaiguin gieldda heajos ruhtadili geažil./ Følge opp programmet så godt som mulig. Forsiktig med politiske løfter med tanke på den stramme kommune- økonomien.
Linn Jeanne Muotka, 34 jagi/år (SGB/SV) Politihkalaš áigumušat/ Politiske ambisjoner: Addit buriid fágalaš bálvalusaid, ja dáhkidit ássiide iešmearrideami, rabasvuođa ja demokratiija. Nannet sámegiela gielddas. Gielda galgá leat buorre ja oadjebas bargosadji, maiddái ođasmahttinproseassas. / Yte gode og faglig forsvarlige tjenester til innbyggerne. Sikre innbyggerne medbestemmelse, åpenhet og demokrati. Styrke det samiske språket i kommunen. Nesseby kommune skal være en god og trygg arbeidsplass, også i omstillingsprosessen. Tor Gunnar Henriksen, 44 jagi/år (OB/H) Politihkalaš áigumušat/poilitiske ambisjoner: Ásahit eanet bargosajiid gildii, vai nuorat geat mannet oahppu gazzat ožžot buriid bargosajiid go máhccet ruovttoluotta oadjebas Unjárgii. Luondduresurssat mat leat Unjárggas, sáhttet buktit máŋga bargosaji./ Jobbe for at vi skal få flere arbeidsplasser, slik at ungdommen som må ut å utdanne seg kan komme tilbake til trygge Nesseby. De flotte råvarene vi har i Nesseby kommune kan generere mange arbeidsplasser. Tone Lise Roska, 45 jagi/år (OB/H) Politihkalaš áigumušat/poilitiske ambisjoner: Gieldda boarrásiid dilli lea dehálaš. Ásahit eanet fálaldagaid boarrásiidda, nugo omd. doaibmaguovddáža. Eanet doaimmaid nuoraide, nugo asahit eahket-kafea./ Brenner for eldre i kommunen. Vil ha flere tilbud for eldre i kommunen slik som f.eks. et aktivitetssenter. Viktig å etablere flere aktiviteter for ungdommen, slik som kveldsåpne kafeer. Jarle W. Andreassen, 53 jagi/år (OVD.B/ FRP) Polititihkalaš áigumušat/politiske ambisjoner: Politihkalaš áigumušat/ Politiske ambisjoner: Fállat buriid bálvalusaid álbmogii. Dehálaš doalahit otná bálvalusaid. Sihkkarastit ahte gieldda guorus skuvllat váldojit atnui./ Viktig å ha et godt tjenestetilbud for befolkningen. Viktig å opprettholde det tilbudet vi har i dag. Viktig å sikre etterbruken av de to skolene vi har. Elena Medhus, 28 jagi/år (OVD.B/FRP) Politihkalaš áigumušat/politiske ambisjoner: Gielda galgá doaibmat ássiide buorrin. Boarrásiidda, skuvlamánáide ja mánáidgárdde mánáide galget leat buorit fálaldagat. Gieldda fálaldagat galget leat nu ahte olbmuin lea miella fárret deikke./ Skape en kommune som fungerer for alle. Alle grupper skal ha et tilbud som er tilpasset dem, slik som eldre, skolebarn og barnehage barn. Tilbudet i kommunen skal være slik at folk får lyst til å flytte hit. Marit Kjærstad, 31 jagi/år (BGL/Tverrpolitisk l.) Politihkalaš áigumušat/ Poilitiske ambisjoner: Buhtes čáhci buot gieldda ássiide. Oadjebas ja buorre bajásšaddanguovddáš gielddas./rent vann til alle innbyggerne i kommunen. Trygt og godt oppvekstsenter i kommunen. Berit Ranveig Nilssen, 52 jagi/år (SáB/ SfP) Politihkalaš áigumušat/ Politiske ambisjoner: Sámegielas ja kultuvrras galget leat buorit ovdánahttinvejolašvuođat. Bisuhit ealáhusaid gielddas, ja heivehit dili ođđa ealáhusdoaimmaide. / Jobbe for at samisk språk og kultur skal ha gode utviklingsmuligheter. Ivareta næringene som er i kommunen, og tilrettelegge for ny næringsvirksomhet. Anja K Pedersen Noste, 29 jagi/år (SáB/ SfP) Politihkalaš áigumušat/ Politiske ambisjoner: Buriid fálaldagaid mánáide ja nuoraide, gáhttet vuođđoealáhusaid, ohcat eanet ruhtadeami buoridan dihte káijja, geavahit boares skuvlavisttiid gilivistin mat šaddet guorusin boahtte jagi rájes, nannet ja čalmmustahttit sámegiela ja kultuvrra./ Sikre gode tilbud til barn og unge, verne om primærnæringene, jobbe for å fremskaffe midler til å utbedre kaia i Nesseby, ivareta grendehusfunksjonen i skolebyggene som blir stående tomme til neste år, jobbe for at samisk språk og kultur blir ivaretatt og synliggjort.
KOM I FOKUS! Kulturskuvllat Unjárggas ja Deanus oktan UNTAK-koarain ja revy joavkkuin leat ovttasbargoguoimmit gelbbolašvuođaprográmmas KOM I FOKUS, mii lea bistán fargga 3 jagi. Prošeakta loahpahuvvo 2012 stuorra čájálmasain gos buohkat leat mielde. Čájálmasa bajilčála lea Før verden gaar under. Lagamus áiggis bargojuvvo sisdoaluin. Geahččit berrejit dál juo illudit premierii mii lea miessemánus 2012. KOM i FOKUS! Kulturskolene i Nesseby og Tana med UNTAK-koret og revyen som samarbeidspartner har i snart tre år vært med i kompetansehevingsprogrammet KOM i FOKUS. Prosjektet skal avsluttes i 2012 med en stor forestilling der alle bidrar. Forestillingen har for tiden arbeidstittelen Før verden gaar under, og i løpet av de kommende månedene skal innholdet snekres sammen. For publikum betyr dette at det bare er å glede seg til mai 2012 og premiere! Kulturskuvla lea ožžon 275.000 kr. Oahpahus-direktoráhtas álggahit drámáfálaldagaid. Fálaldat álggahuvvui golggotmáno 5.beaivve Stuorravuona skuvllas. Oahpaheaddjit leaba Ann-Jorid ja Jørgen. Maŋŋá juovllaid lea vejolaš buot ohppiin ( 5-10 luohkkái) dieđihit iežaset mielde. Juovllaid rádjai bargat máidnasiin Állanguhkkosašáddjá, ja čájehat bihttá jáhkkimis ovdal juovllaid! Ođđajagis leat drámáprošeavttat eaktodáhtolaččat, ja buohkain geain lea beroštupmi fertejit dieđihit iežaset dasa mielde. Jus dus leat mánát geat háliidivčče mielde, de lea dát erenoamáš fálaldat sidjiide. Mii álgit gárra ja dipma dujiin. Jus dat orru leamen miellagiddevaš, de dáhttut buohkaid vuosttas ceahkis gitta penšunáhkáid searvat. Jus doarvái oasseváldit, de álgit ođđajagimánus. Dipmaduodje- oahpaheaddji gártá Katrine Trane Nilsen ja garraduodje- oahpaheaddji lea fas Per-Inge Olsen. Ohcanskovi gávdná gieldda ruovttusiiddus, skovit dahje gieldda bálvaluskontuvrras. ohcanáigemearri: Ođđajagi 15.b.2012. Kulturskolen har fått 275.000 fra Utdannings-direktoratet til å starte opp med dramatilbud. Med Ann-Jorid og Jørgen som lærere startet vi opp tilbudet i oktober med 5. klasse på Karlebotn skole. Etter jul vil det være mulig for alle elever (fra 5.-10. klasse) å melde seg på. Frem mot jul jobber vi med eventyret Állanguhkkosašáddjá, og satser på forestilling før jul! Etter nyttår vil dramaprosjektet være basert på frivillighet, og da må alle som er interesserte melde seg på. Hvis du har barn som kunne tenke seg å være med, så er dette en unik sjanse for dem. Meld dem på! Vi vil starte med myk- og hardduoddji. Hvis dette er interessant ber vi så mange som mulig, fra 1. klasse til pensjonistalder, om å melde seg på. Hvis nok påmeldte, starter tilbudet fra januar. Lærere vil være Katrine Trane Nilsen på mykduoddji og Per-Inge Olsen på hardduoddji. Søknadsskjema finner du på kommunens hjemmeside under skjemaer eller på kommunens Servicekontor. Søknadsfrist: 15 januar 2012. Čállán/tekst: Jørgen Betten
Girjebusse Bokbussen Golggotmánu 25.b. 1982 lei vuosttaš beaivi go Deanu/Unjárgga girjebusse vuoddjái. Busse bisánii buot báikegottiin ja ovttaskas olbmuid luhtte geat dáhttu busse bisánit. Álggus lei oaivvilduvvon ahte fálaldat lei Unjárgga ja Deanu várás, muhto 2006 rájes oažžugohte maid gilit Mátta-Várjjagis, Njávdámis ja Buođggáin girjebusse fálaldaga. Fitnat boarrásiid ja lámis olbmuid gallestaddamin lea dehálaš doaibma masa geavaheaddjit leat hirbmadit liikon. Dábálaččat fitnat guossis oktii mánus, muhto soapmásat leat ožžon min guossái juohke nuppi váhkus. Báikkálaš historjjágirjjit leat eanemusat luoikkahuvvon girjjit. Maiddái suoma girjjit, ráidogirjjit ja jietnagirjjit lea girjjit mat lohkkojit dávjá, ja soađeáiggi birra lohket soapmásat hui ollu. Skuvllat ja mánáidgárddit Mii fitnat buot skuvllain ja mánáidgárdin, unnimus oktii mánnui. Eanáš skuvllat ja mánáidgárddit leat viššal geavahit girjebusse, váikko mii muhtomin vuoruhat iešguđege láhkai guđe skuvlii mannat goas. Luoikkaheaddjit leat hui movtta ja viššal luoikkahit, buktit girjjiid ruovttoluotta ja ožžot girjerávvagiid go bohtet guossái. Lohkangilvu Girjebusse bargá ovttas Den kulturelle skolesekken lágidit lohkangilvu 5- ja 8- luohkká mánáide dán guovtti gielddas. Ulbmil lea movttáskahttit ohppiid lohkat eanet girjjiid. Vuosttaš jagiid 2004-2008 go lágideimmet gilvvu, serve dušše 5.luohkká mánát, muhto maŋŋá go skuvllat sávve fálaldaga maiddái 8.luohkká mánáide, besse sii mielde 2009s. Mii geasuhat čáppa vuoittuin ja dáid beivviin leat máŋga áŋgiris lohkki lohkamin olles leavttuin, go gilvu bistá 50 beaivve skábmamánus ođđajagimánnui. 25. OKTOBER 1982 var første dag på veien for Bibliotekbussen Tana/Nesseby. Bussen stopper i alle bygdene og ved enkeltpersoner som ønsker besøk. Opprinnelig var dette en tjeneste for de to kommunene Nesseby og Tana, men fra 2006 fikk også Sør-Varangerbygdene Neiden og Bugøyfjord bokbusstjeneste fra oss. Girjebusse bargit / Ansatte på bokbussen: Liv Nilsen, Frøydis Betten, Jan Hansen og Synnøve Nilsen. Hjemmebesøk til eldre og uføre er et svært viktig tiltak som blir behørig satt pris på av brukerne. Som oftest er det besøk en gang i måneden, men noen har også fått besøk hver 14. dag. Bøker fra og om lokale forhold er nok de mest populære. Også finske bøker, seriebøker og lydbøker er etterspurt, og krigslitteratur får enkelte aldri nok av. Skoler og barnehager Alle skolene og barnehagene har jevnlig besøk, minst en gang i måneden. Det varierer litt med prioriteringen av bokbuss på de forskjellige skolene, men de fleste skoler og barnehager er ivrige brukere. Ved disse besøkene er det livlig aktivitet på bussen med både innleveringer av gamle lån og utlån av nye og bokanbefalinger Lesekonkurranse Bokbussen samarbeider med Den kulturelle skolesekken om å arrangere lesekonkurranse for 5. og 8. klassene i de to kommunene. Dette er et tiltak for å øke leselysten hos elevene. De første årene 2004-2008 var det kun for 5. klassene, men etter ønske fra skolene ble også 8. klassene med i ordningen i 2009. Vi lokker med flotte premier og i disse dager er mange i full gang med å lese, for konkurransen varer i 50 dager fra november til januar. Vi bestreber oss å aktivt bruke mottoet: Service til alle våre brukere. Mii áŋgiruššat geavahit iežamet mihttu: Bálvalus buot min lohkkiide. Čállán/tekst: Frøydis Betten Govva/foto: Bent Johansen
Vuolgán Várjjagis Gielda- ja guovlodepartemeanta lea Unjárgga gildii juolludan prošeaktadoarjaga mii lea jurddašuvvon čađahuvvot 2012 2014 áigodagas. Prošeakta galgá movttidahttit olbmuid ássat gielddas ja bargat gieldda nana duodje- ja borramuš árbevieruiguin. Olbmuide galgá leat álki fáhtet sihke borramuš- ja duodjebuktagiid, ja buvttadeddjiide galgá leat dát gánnáhahtti. Movttidahttit nuoraid bargagoahtit árbevirolaš dujiiguin ja bargguiguin ja dan láhkái ain seailluhit árbevieru buolvvas bulvii. Prošeavttas leat njeallje oasseprošeavtta: -Profileren ovttasbargu allakvalitehta duodje dahje buktagiid buvttadeddjiiguin, ja ásahit gánnáhahtti ođđa márkanfievrridan vejolašvuođaid, ja vuovdit daid sihke báikegottis, miehtá riika ja olgoriikkain. -Rekrutteren ovttasbargu báikkálaš ja regionálalaš skuvllaiguin ja oahppoásahusaiguin gávdnat čovdosiid ja vejolašvuođaid nuoraide geat áigot álggahit duodji ja borramušbuvttadeami ásahusaid. -Fierpmádat ovttas ámmátlaš bargiiguin ráhkadit fágalaš fierpmádaga lokten dihte oktasaš hástalusaid ja ovdánahttinvejolašvuođaid. Ovttas bargat singuin geain leat árbevirolaš máhttu sihke duojis ja borramušas, ja ásahit birrasa gos geavahit dán árbevirolaš máhtu. -Vuonnamárkanat: Nannet bures ásahuvvon márkana vai ain stuorru ja šaddá guovllu dehálaš márkan ja fierpmádat smávvafitnodat buvttadeddjiide. Made in Varanger Kommunal- og regionaldepartementet har gitt Nesseby kommune tilskudd til prosjektet som er tenkt gjennomført i perioden 2012-2014. Prosjektet skal skape bolyst og sysselsetting forankret i kommunens sterke tradisjoner i duodji, handverk og lokal mat. Tilgjengelighet til både mat- og håndverkprodukter må forbedres, lønnsomheten økes, rekruttering av unge aktører i feltet styrkes samt formidling av tradisjonskunnskap fra generasjon til generasjon sikres. Prosjektet har fire delprosjekter: -Profilering i samarbeid med produsenter av høykvalitetsvarer å skape lønnsomme, nye kanaler til markedsføring, salg og distribusjon både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. -Rekruttering i samarbeid med skoler og utdanningsinstitusjoner lokalt og regionalt å finne løsninger og muligheter til unge aktører å etablere seg innenfor håndverk og matproduksjon -Nettverking i samarbeid yrkesaktive utøvere å skape et faglig nettverk for å løfte frem felles utfordringer og utviklingsmuligheter, og i samarbeid med tradisjonsbærere i duodji, håndverk og mat å skape et miljø for formidling av tradisjonskunnskap. -Vuonnamarkanat: Styrke det veletablerte markedet til å vokse til et regionalt viktig arrangement og nettverkingssted for småskalaproduserte varer og småprodusenter. Čállán/tekst: Jørgen Betten Ođđa sámegielat mánáidgirji: Mánugánda ja Heike Girjji čállán: Signe Iversen, govat: Sissel Horndal Girji lea Heike birra gii oažžu ođđa duhkaraddanskihpára go Mánugánda gahččá olggos áhčis girdintállearkkas go lea girdimin Heike ruovttu badjel. Mánugánda skoalkkiha Heikke latnjaglása njeaiga muhtun maŋŋágaskabeaivvi go Heike lea skuvlabargguiguin bargamin lanjastis. Heike viežžá su sisa latnjii, ja nu soai oahpásmuvvaba.. Girjji lea Iđut lágádus prenten. Girjji sáhttá ea.ea. tiŋgot dás; http://www.haugenbok.no/ Ny samisk barnebok: Mánugánda ja Heike (Månegutten og Heike) Forfatter: Signe Iversen, illustrasjon: Sissel Horndal Boka handler om Heike som får seg en lekekamerat når Mánugánda faller ut av farens flyvende tallerken idet de flyr over hjemmet til Heike. Mánugánda støter mot Heikes vindu en ettermiddag når han sitter med skolearbeidet sitt. Han henter Mánugánda inn til seg, og slik blir de kjent med hverandre.. Boka er utgitt av Iđut forlag. Boka kan også bestilles fra; http://www.haugenbok.no/
IL Ilar 75 jagi Lassin dasa ahte Ilar lea aktiiva valáštallan searvi, lea Ilar maid áiggiid čađa lágidan iešguhtege kulturdoaluid, nugo omd. revya. Searvi lea maid viidásat fievrridan kulturárbbi go huksiimet Ilar goađi mii geavahuvvo iešguhtege doaimmaide. Ilar máid sáhttá čevllohallat go muhtumat leat šaddan hirbmat buorit valáštallit. Mii leat nagodan dikšut máŋga buori valáštalli. Sii geat leat beassan guhkimus valáštallan oktavuođas, lea Henning Dahl Holti (vuoitán máŋga medáljja Norgga meašttir gilvvuin, ja dasa lassin lea leamašan riikajoavkkus bođufálaštallamis) ja Aslaug Dahl (Norgga meašttir čuoigamis ja OLbronsa sáttatčuoigamis Sapporos).- Dáid birra ja ollu eanet, sáhttit lohkat Ilar ávvugirjjis mii álmmuhuvvo juovllaide. IL Ilar 75 år Utover å være et lag for aktiv idrett, har Ilar i alle perioder organisert ulike kulturaktiviteter, som f.eks revy. Dessuten har laget tatt vare på en kulturarv ved å bygge Ilargammen som blir brukt i forskjellige sammenhenger. Ilar kan også være bekjent av å ha fostret flere toppidrettsutøvere. Og de som har nådd lengst, er nok Henning Dahl Holti (flere medaljer i norske mesterskap, samt landslagsutøver i friidrett) og Aslaug Dahl (med norske mesterskap på ski og OL-bronse stafett i Sapporo). Dette, og mye annet, kan du lese om i Ilars jubileumsbok som kommer ut til jul. VTF gilvvut Čáhcesullos 2010/VTF lekene i Vadsø 2010 Dasa lassin go ávvudeimmet vuosttaš 75 jagi, beasaimet maid illudit árra čavčča go searvi oaččui gieldda kulturbálkkašumi. Dat čájeha ahte min bargu atno árvvus máŋgga dáfus; Ilaris lea dehálaš doaibma, loaktindoaimmaid oktavuođas, duddjot sosiála oktavuođaid, oadjebas bajásšaddanbiras ja lea ealli báikkálaš servodat. I tillegg til å feire de første 75 årene, fikk vi også anledning til å juble tidligere i høst da laget ble tildelt kommunens kulturpris. Det viser at vårt arbeid blir vurdert som svært verdifullt på mange måter; at Ilar har en viktig funksjon, gjennom trivselsfremmende aktiviteter, å skape et sosialt fellesskap, et trygt oppvekstmiljø og et levende lokalsamfunn. Meahccedádjadeapmi 2011/Orientering 2011 Valáštallansála/ gilivisti geavahuvvo dávjá min ollu doaimmaide. Giitit ovddeš čeahpes valáštallan jođiheddjiid geat 1974:s juo láhče dili vai mis lea čuvges boahtteáigi aktivitetaid ja eará deaivvademiid oktavuođas. Dalle šiehtadii searvi dalá ráđđealbmáin ahte Ilar galggai beassat geavahit valáštallansála/gilivistti nuvttá 99 jagi. Dáinna buriin muittuhusain dáhtun loahpas giitit buohkaid geat iešguhtege láhkai leat dagahan ahte Ilar áin beassá joatkit buriin doaimmain boahtte 75 jagi. Som base for mange av aktivitetene har vi gymsalen/ grendehuset. Og takket være framsynte idrettsledere i 1974, ser det lyst ut for fortsatt stor aktivitet og trivelige stunder i nærmiljøet vårt; da ble det inngått avtale med daværende rådmann om at Ilar skulle få bruke gymsal/ grendehus vederlagsfritt i 99 år. - Med denne hyggelige påminnelsen vil jeg avslutningsvis takke alle som på ulike måter har bidratt til at 75-åringen Ilar fortsatt framstår som svært aktiv og ivrer etter å ta fatt på de neste 75. Čállán/tekst: Kjell-Harald Erichsen, jođiheaddji/leder. Govva/foto: ILAR
20 år med UNTAK Stiftelsesmøte for et kor og teaterlag ble holdt i Varangerbotn 5. juni 1991. I romjula samme år ble det arrangert en kabaret på Varangerbotn samfunnshus kalt Hoff det holder Revya UNTAK 20 jagi Koara ja teáhtera vuođđudančoahkkin dollojuvvui geassemánu 5.b.1991 Vuonnabađas. Gaskal juovllaid ja ođđajagi seamma jagi lágiduvvui kabarea Vuonnabađas man namma lei Hoff det holder. Fra 1994 Kulturleger alle sår. Gurut bealde/fra venstre ser vi Frøydis Betten, Grete Osvoll, Irma Trane, Solveig Johnsen, Magnhild Mathisen, Eli Vara, Anne-Karin Fjelleng, Reidulf Olsen, Oddvar Betten, Jane Juuso ja/og Jørn Aslaksen Første avdelig besto av Trygve Hoffs tekster fremført av koret og flere solister. Derav navnet på forestillinga. Etter pausen kom revygjengen på scenen og presenterte 13 numre fordelt på 14 skuespillere. Tema for revyen var lokalpolitikk, kulturprisutdeling til VBK, det nye gamlehjemmet som snart var ferdig og reindrift. I 1993 ble Ann Jorid Henriksen instruktør etter lang fartstid i Beaivvas Sámi Teahter og kom inn med mye nyttig kunnskap for lokalrevyen. Siden da har hun vært instruktør med unntak av 2010, da Kjelfrid Kjølås hadde denne oppgaven. Vuosttas oasis ovdanbuvtti koara Trygve Hoff teavsttaid, ja dan vuođul gárttai ge maid namma. Nuppi oasis lávkii revyjoavku lávddi ala ja 14 neavttára čađahedje 13 bihttá. Revya fáddá lei báikkálaš-politihkka, kulturbálkkašupmi VBK:ii, ođđa boarrásiidsiida mii dalle lei ođas ja boazodoallu. 1993 šattai Ann Jorid Henriksen bagadallin maŋŋá go leamašan máŋga jagi Beaivváš Sámi Teáhteris ja báikkálaš revya oaččui čeahpes ja áŋgiris bagadalli. Dan rájes leamašan son bagadallin earret jagi 2010, dalle doaimmai Kjelfrid Kjølås bagadallin. Det er ingen opptaksprøve for å være med i revyen. Det er vel heller slik at flere er blitt lurt til scenen med løfte om at de bare skal være inni elgen eller til hjelp bak scenen, men så plutselig så tør de å spille også. Her er alle like mye verd, både vaskehjelp og ordfører. Opp igjennom årene har det til sammen blitt 16 forestillinger med hundrevis av humoristiske nummer, ispedd enkelte alvorlige tekster og til og med dans! Revyen har planlagt ny revy i 2012. Čállán/tekst: Frøydis Betten Govva/foto: Frøydis Betten Ođđasat šloahttas 2007, gonagas lea vuolgaleamen oaggut, muhto ferte vuordit dassážii go dronnet geargá duogŋamis su buvssaid. / Nyheter fra slottet i 2007, der kongen venter på at dronningen skal bli ferdig å lappe buksene til fisketuren. G.b./F.v.: Lene Johnsen, Erik Strand, Oddvar Betten, Bent Johansen, Frøydis Betten ja/og Jane Juuso. Eai dárbbaš geahččaleamit beassat revyii, muhto soitet soapmásat fillehallon lávdái. Dáinna lohpádusain ahte galget leat ealgan gárvodan, dahje veahkkin lávddi duogábealde. Fáhkkestaga dušše duostagohtet neaktit. Dáppe leat buohkat seamma árvosaččat sihke bassi ja sátnejođiheaddji. Oktiibuot dássážii leat lágiduvvon 16 čájálmasa, čuđiid miel ollu somás bihtáiguin ja maiddái muhtun duođalaš áššit, ja dánsun! Dál lea revyjoavku plánemin 2012 revya.
Prošeakta árra intervenšuvdna Unjárggas Árra intervenšuvnna lea fuomášit mánáid ja nuoraid geat sáhttet sorrot gárrenmirkko birrasiidda, ja ahte leat doarvái máhtolašvuohta ja duostilvuohta dahkat juoidá dainna. Prošeakta galgá nanosmahttit čehppodaga ja máhtolašvuođa buohkain geat barget mánáiguin/nuoraiguin. Unjárgga gieldda veahkkebálvalus álggahii ovttas Finnmárkku Fylkkagielddaiin ja Davvi Norgga gárrenmirkkuid gelbbolašvuođaguovddážiin jođiha prošeavtta árra intervenšuvnna mánáide ja nuoraide geain leat gárrenmirkováttisvuođat. Prošeavtta ulbmiljoavku lea mánát ja nuorat gaskal 0-18 jagi, geain leat dakkár láhttenvuogit dahje ellet dakkár dilis masa ollesolbmot fertejit fuolastuvvat. Prošeavttas lea maid eastadan ulbmil; eastadit ahte váttisvuođat čuožžilit. Prošeavtta váldoulbmil lea addit gieldda mánáide ja nuoraide oadjebas bajásšaddanbirrasa gos buohkat oidnojit ja gullojit. Nannen dihte dán, de lea dehálaš buriin ja ovttastahtton bálvalusaiguin. Prošeakta lea plánejuvvon bistit golbma jagi. Birgit Länsman lea olles áiggi prošeaktavirgái biddjon. Su deaivvat kontuvrras ráđđevisttis tlf. 40440533. E-poasta: birgit@nesseby.kommune.no Mii háliidat bargat ovttas buohkaiguin geat beroštit dán fáttás ja leat cealkámušat/ideat bargui. Váldde áinnas oktavuođa! Isak Saba guovddáža ođđaseamos girjji Sávza Girjjis váldit ovdán ulluid, dovdomearkkaid ja veaháš sávzza luonddu birra. Leat čohkken sávzii gullevaš sániid ja doahpagiid. Girji leat jurddašan mánáide ja olbmuide geat hálidit eanet sávzza birra oahppat. Heasta Girji muitala heastta birra; mo heastta dikšu, heastta lihkadanvuogit, namahusat ja heastanálit. Girjjis čilget sihke govain ja teavsttain iešguđetlágan doaimmaid, ja muhtun geavahanvugiid. Dán girjjis oahppá ea.ea. heastadoahpagiid sámegillii. Girji galgá leat ávkin ja veahkkin sidjiide geain lea heasta ja geavahit heastta. Prosjekt tidlig intervensjon i Nesseby Tidlig intervensjon handler om å identifisere barn og ungdom i risiko, og å ha nok kunnskap og mot til å gjøre noe med bekymringen. Derfor må de som er i en oppdagerposisjon ha kjennskap til signaler og kritiske faser i barns og unges utvikling, forstå sin egen rolle i arbeidet med å oppdage og gripe inn, og kjenne til rutiner og prosedyrer på eget arbeidssted og i det øvrige tjenesteapparatet. I samarbeid med Fylkesmannen i Finnmark og kompetansesenter for rus i Nord-Norge driver Nesseby kommune ved hjelpetjenesten et prosjekt i tidlig intervensjon hos barn og unge på rusområdet. Fokusgruppen for prosjektet er barn og ungdom mellom 0-18 år som har en atferd og/eller lever under forhold som vekker bekymring hos de voksne. Prosjektet har også et forebyggende formål; å unngå at problemer oppstår. Hovedmålet med prosjektet er at barn og unge i kommunen skal ha et trygt oppvekstmiljø der alle blir sett og hørt. For å sikre et godt og trygt oppvekstmiljø for alle, er det viktig med gode tilbud og tjenester lokalt. Prosjektet planlegges å ha en varighet på 3 år. Birgit Länsman er ansatt i 100 % prosjektstilling. Hun har kontor på rådhuset og har tlf 404 40 533. E-post: birgit@ nesseby.kommune.no Vi ønsker samarbeid med alle som er interessert i temaet eller har innspill/ideer til arbeidet. Ta gjerne kontakt! Nye bøker fra Isak Saba senteret Bok om sauen I boken tar vi for oss ull, kjennetegn og litt om sauen generelt. Vi har samlet ord og uttrykk som hører til sauen. Boken er tenkt for barn og andre som har lyst til å lære mer om sauen. Bok om hesten Bok om stell av hesten, om hestens bevegelser, begreper og hesteraser. I boka er det bilder og tekst om forskjellige aktiviteter og bruk av hest. Her er også samisk terminologi om hesten. Boken er nyttig for deg som er hesteeier og som bruker hesten.
Grenseløst vennskap Stor aktivitet på kjøkkenet på Karlebotn skole når 6 klasse elever fra Petsjenga skole besøker vennskapsskolen i begynnelsen november i år. Rájákeahtes verddevuohta Ollu doaimmat Stuorravuona skuvlakievkkanis go Petsjenga skuvlla 6.luohkká oahppit gallestaddet verddeskuvlla skábmamánu álggus. Karlebotn skole startet samarbeidet med Petsjenga skole i 1996. Målet med samarbeidet var å bryte ned de negative holdningen mange hadde til russere og Russland. I Nesseby denne november dagen blir elever, lærere og foreldre kjent med samisk og norsk kultur og samfunnsliv. Vi møter noen spente og fornøyde elever og lærere på Karlebotn skole. 6.klassingene er delt i to grupper. Noen er på kjøkkenet og forbereder lunsj. Den andre gruppa er på duodji rommet hvor samisk duodji står på timeplanen. Am Alya (11 år) er en av 6. klassingene som er på besøk. - Jeg liker å være her, sier Am Alya. Det er hennes første tur til Norge. Hun forstår bare litt engelsk, men får god hjelp av lærer Jelena som tolker fra russisk til engelsk. Selv om språket er vanskelig, så finner elevene hverandre. Am Alya og Veronika Paltto fant hverandre. - Det er fint med besøk og fint med ny venninne, sier Veronika. Hun gleder seg til de skal besøke skolen til sine russiske skolevennene i Petsjenga i mars neste år. Redd for fordommer Lærer Jelena Konovla har vært med i prosjektet siden starten i 1996. - Jeg husker vi var redd første gang vi var her. Redd for hvordan folk ville reagere på at det kom russere til Nesseby. Men det var den gangen. I dag er frykten erstattet med gode opplevelser. - Vi er så godt tatt i mot her. Et av de viktigste målene med prosjektet er å få venner på hver side av grensen. Det skjer ofte på hjemmebesøkene. -På den måten kommer vi tett inn på lokalsamfunnet og da etableres det ofte nære vennskapsrelasjoner, sier Jelena. Petsjenga skuvlla oahppit gallestaddamin Stuorravuona 6.luohkká ohppiid skábmamánus 2011/ Lærere og elever fra Petsjenga skole besøkte 6.klassingene på Karlebotn skole november 2011. Stuorravuona skuvla álggahii ovttasbarggu Petsjenga skuvllain jagis 1996. Ulbmil ovttasbargguin lei hilgut/njeaidit negatiiva guottuid mat olusiin ledje ruoššalaččaide ja Ruššii. Unjárggas dán skábmamánu beaivve oahpásmuvvet sihke oahppit, oahpaheaddjit ja vánhemat sámi ja dáru kultuvrii ja servodateallimii. Mii deaivat muhtun movttegis ja áŋgiris ohppiid Stuorravuona skuvllas. 6-luohkkálaččat leat juhkkon guovtti jovkui. Muhtumat leat kievkkanis ráhkadeamen lunšša. Nubbi joavku lea duodjelanjas gos sámi duodji lea diibmoplánas. Am Alya (11 jagi) lea okta dain 6.luohkkálaččain gii lea boahttán guossái. - Mun liikon leat dáppe, lohká Am Alya. Dát lea su vuosttaš mátki Norgii. Son ádde dušše veaháš eŋgelasgiela, muhto oažžu buori veahkki oahpaheaddjis Jelenas gii tulko ruoššagielas eŋgelasgillii. Vaikko vel leat giellačuolmmat, de gávnnadit oahppit bures. Am Alya ja Veronika Paltto leaba juo skihpáraččat. - Lea somá go guossit bohtet ja ain somát gávdnat ođđa ustibiid, lohká Veronika. Son illuda jo dál vuolgit gallestaddet Petsjenga skuvlla njukčamánus boahtte jagi. Balai ovdagáttuin Oahpaheaddji Jelena Konovla lea leamašan mielde prošeavttas álggu rájes 1996s. - Muittán mii balaimet go bođiimet deikke vuosttaš geardde. Mii balaimet mo olbmot dáppe Unjárggas válde min, ruoššalaččaid vuostá. Muhto dat lea vássán áiggit. Dál lea ballo šaddan buorrin vásáhussan. - Olbmot dáppe leat min bures váldán vuostá. Okta dain deháleamos ulbmiliin prošeavttain lea oažžut skihpáriid guktui beal rájá. Dat dáhpáhuvvá dávjjimusat go gallestaddat olbmuid sin ruovttuin. - Gálastaddamiid oktavuođas beassat oaidnit mo olbmot ellet ja orrot dáppe. Dalle maid šaddet dávjá lagas oktavuođat olbmuid gaskii, lohká Jelena. Buoret áddejupmi Ruoššabeale prošeaktajođiheaddji, Tatiana Tugarian deaivat duodjelanjas. - Ovttasbarggu prošeavtta olis oahppat- ja oahpásmuvvat guđet guimmiideamet kultuvrii, dadjá Tatiana. Forstår hverandre Prosjektleder på russisk side, Tatiana Tugarina møter vi på skolens duodjirom. - Vi lærer å forstå hverandre på en bedre måte, gjennom samarbeidet. I tillegg kommer vi nær hverandres kulturer, sier Tatiana. Govas/På bilde: Edle Pleym, Eirik Noste ja/og Jelena Konovla. Čállán/tekst: Marianne Johnsen Govva/foto: Bent Johansen - Lea somá go guossit bohtet ja ain somát gávdnat ođđa ustibiid, lohká Veronika Paltto, gii šattai buorre skihpár Am Alya Petsjengas eret / -Det er fint med besøk og fint med ny venninne, sier Veronika Paltto, som ble venninne med Am Alya fra Petsjenga.
Ørjan Trane Liiko guolásteame friddjavuođa Guolástanfanas Anna Eline lea Ørjan Trane (20 jagi) ođđa ráhkesvuohta. Son lea okta máŋgasiin Unjárggas gii lea álgán guolásteaddjin. Otne lea badjel 30s geain lea guolásteapmi eallenláibin gielddas. Moatti maŋimuš jagis leat guhtta ođđa guolásteaddji álgán guolástit. Guolástanfatnasa namain Anna Eline háliidii Ørjan gáimmástahttit áhkuidis. Fanas lea okta dain ođđaseamos guolástan fatnasiin Unjárggas. Stuorra loanain ja doarjagiin ostii Ørjan fatnasa oktan 30 tonna guolleeriin 2011 geasi. -Guolásteaddjit tinejit bures, lohká Ørjan. 30 tonna mearraguolleearis lea árvu sullii 300 000 kruvnnu. Dasa lassin boahtá vel tienas gonagaskrabba bivddus, mii dagaha unnimusat seamma mađe tietnasa. Bajásšaddan guollefatnasis Son álggii guolástit ovttas áhčiinis, Trond Traniin 17 jahkásažžan. Nu lea Ørjan goalmmát buolvva bivdi sin bearrašis. -Mun lean leamašan ollu áhčči mielde bivddus juo mánnávuođa rájes, muitala Ørjan. Fargga sáhttá son maid fágalaččat gohčodit iežas guolásteaddjin, go dalle čađaha maŋimuš guolástanfága eksámena. Son geahččalii vázzit joatkkaskuvlla, muhto heittii jagi maŋŋá. Guolásteddjiin son háliidii šaddat. Friddjavuohta leat guolásteaddjin -Mun in jáhke iežan heivet dábálaš beaive- bargui. Friddjavuohta ja leat iežan hoavdan ja čuovvut guolásteame jahkerieggá lea bargu masa mun liikon, muitala Ørjan Trane. Ørjan Trane Liker friheten som fisker Fiskebåten Anna Eline er Ørjan Trane (20 år) sin nye kjærlighet. Han er en av mange i Nesseby som satser på fiskeryrket. I dag er det over 30 som har fiskeri som levevei. I løpet av par år er fiskerinæringen i kommunen økt med seks nye fiskere. Anna Eline er oppkalt etter begge bestemødrene til Ørjan. Båten er en av de nyeste i fiskeflåten i Nesseby. Med lån og tilskudd fra kommunen på til sammen 1,7 millioner kroner kjøpte Ørjan båt og en kvote på 30 tonn fisk sommeren 2011. - Det er gode penger å tjene som fisker, sier Ørjan. 30 tonn fisk utgjør i dag rundt kr 300 000 kroner. I tillegg utgjør inntekten av kongekrabbe fiske minst like mye. Vokste opp i fiskebåten Han begynte å fikse sammen med sin far, Trond Trane som 17-åring. Dermed er Ørjan tredje generasjon fisker i familien. - Jeg har vært mye i fiskebåten fra barnsben av, kan Ørjan fortelle. I løpet av kort tid kan han også titulere seg som fagmann, for da tar han eksamen i fiskerfaget. Han prøvde seg som student på videregående skole, men droppet ut etter et år. Det var fisker han ville bli. Friheten som frisker -Jeg tror ikke jeg hadde greid en vanlig åtte til fire jobb. Det er friheten som egen sjef og sesongfiske jeg liker med fiskeryrket, forteller Ørjan Trane. Čállán/tekst: Marianne Johnsen Govva/foto: Bent Johansen Gazzanjárgga kaia divodeapmi Dán jagi leat káijastoalppuid molsun ja muđui nanusmahttán káija. Káija bajildusoassi ja siidu lea ođasmahtton ja ođđa gorgŋehagat leat sajis. Oktiibuot leat geavahan 790 000 kruvnnu káija divodeapmái. Plánejuvvon viiddideapmi Unjárgga gielda lea ohcan 1,5 milliuvnna kruvnnu sturrosaš doarjaga kystverketis ođasmahttit káijja. Ollislaš bušeahtta lea 2,7 milliuvnna kr. Lassin leat ohcan 300 000 kr. ođđa govdokáijii gos galgá leat sadji molsut bivdosiid fatnasiidda. Govdokáija lusa lea dál sadji guđa ođđa fatnasii, de oktiibuot čáhket dál govdokáijii 24 fatnasa. Utbedring av Kløvnes kai I år er kaipeler/stolper skiftet ut og kaia ble forsterket. Toppdekket er skiftet ut og det ble bygd ny front, og satt opp nye leidere. I alt ble det brukt 790 000 kroner i renovering av kaia. Planlagt utvidelse Nesseby kommune har søkt om midler fra kystverket på kr. 1,5 millioner kroner til renovering av kaia. Total budsjett er på kroner 2,7 millioner. I tillegg er det søkt om 300 000 kroner til ny flytebrygge som skal brukes til å omrigge båter. Flytebrygga er blitt omorganisert, slik at det nå er plass til 6 nye båter. I dag er det plass til 24 båter ved flytebrygga.
Njeallje ođđa fuolahusdálu Unjárgii Unjárgga gielda huksen njeallje ođđa fuolahusdállui Nyborgii. 93 jahkásaš Bávvál Bigga lohká gal dat lea jo áigi ahte gieldda boarrásat ožžot ođđa fuolahusdáluid. - Hui buorre go huksejit ođđa ásodagaid. Vuorrasat olbmot geat dárbbašat fuolahusdálu leat lassánan ja ollosat háliidit deikke, muhto ii leat sadji, muitala Bávvál Biggá, gii lea orron fuolahusdálus golbma jagi. Dikso- ja fuolahusossodaga jođiheaddji, Lene Johnsen Bergmo lea ovttaoaivilis Bávvál Biggáin. - Mii leat váillahan eanet fuolahusdáluid go dáidda leat leamašan guhká dárbu. Mis leat olbmot institušuvnnaš, geat livčče leat galgan fuolahusdálus, muhto ii leat leamašan vejolaš go buot fuolahusdáluin orrot olbmot, lohká Lene. Ođđa fuolahusdálut leat gárvá 2012 geassit. Dalle lea gielddas oktiibuot 9 fuolahusdálu. - Buorre orrot dáppe Dan dadjá movttegis Bávvál Biggá. - Mus lea nu buorre dilli dáppe. Mun oaččun dan divššu maid dárbbašan ja oađán nu njálgát. Dáppe lea nu ráfi. Stuorámus boaresolbmuide lea go lea ráfi, lohká movttegis 93 jahkásaš, gii illuda oažžut ođđa siidaguimmiid 2012 geasi. - Mii leat váillahan eanet fuolahusdáluid guhká. / - Nye omsorgboliger har vært et savn lenge sier/lohká Lene. 93 jahkásaš Bávvál Biggá illuda oažžut ođđa siidaguimmiid/ 93 årige Margit Bigga Mathisen gleder seg til å få nye naboer. Fire nye omsorgsboliger i Nesseby Nesseby kommune bygger 4 nye omsorgsboliger i Nyborg. Margit Bigga Mathisen (93 år) sier det er på tide med flere boliger for kommunens eldre. - Det er bra at det bygges nytt. Vi er blitt mange flere som trenger omsorgsboliger. Det er mange som ønsker seg hit, men det er ikke plass til alle, sier Margit Bigga Mathisen som har bodd på omsorgsbolig i 3 år. Virksomhetsleder for pleie og omsorg, Lene Johnsen Bergmo er enig med Margit Bigga. - Nye omsorgboliger har vært et savn lenge. Vi har folk som er plassert på institusjon, men som skulle ha vært på omsorgbolig, men på grunn av plass så har ikke det vært mulig, sier Lene. De nye omsorgsboligene er ferdige i løpet av sommeren 2012. Da har kommunen i alt 9 omsorgsboliger. - Godt å bo her Det sier en fornøyd Margit Bigga Mathisen. - Jeg har det så godt her. Får den pleien jeg trenger og sover så godt her. Her er det så fredelig. Det viktigste for eldre er at det er fredelig der de bor, sier en blid 93 åring, som gleder seg til nye naboer i løpet av sommeren 2012. Čállán/tekst: Marianne Johnsen Govva/foto: Bent Johansen Duhkoratta! Joatká ođđajagemánus nu go dábálaččat, juohke nuppi maŋŋebárgga Isak Saba guovddážis tii. 17.30-19.00 jus eat leat soahpan maidege eará. Joatkit ain sámegiel lohkankurssain ja álgit fas gaskavahkku ođđajagemánu 18.b. 2012 tii.12.00. Isak Saba guovddáš lágida sámegielkurssa olbmuide geat háliidit oahppat sámegiela. Kursa álgá ođđajagemánu 2.b. 2012 Vuonnabađas. Ohcanáigemearri lea: Juovlamánu 19 b. 2011. Eanet dieđuid oaččut; marianne. johnsen@nesseby.kommune.no dahje tlf. 40 44 05 45 Duhkoratta! Fortsetter som vanlig på nyåret, annen hver tirsdag fra kl.17.30-19.00 på Isak Saba senteret, hvis annet ikke er avtalt. Samisk lesekurs starter opp igjen etter jul 18. januar 2012 på Isak Saba senteret. Isak Saba senteret starter med samisk nybegynnerkurs 2. januar 2012 i Varangerbotn. Påmeldingsfrist 19.desember 2011. For flere detaljer, ta kontakt med marianne.johnsen@ nesseby.kommune.no tlf: 40 44 05 45.
Isak Saba guovddáš 10 jagi Isak Saba guovddáš lea sámi giellaguovddáš. Unjárgga gielda eaiggáduššá ja jođiha guovddáža. Giellaguovddáža rabai dalá sámediggepresideanta Sven Roald Nystø almmolaččat 01.09.2001. Isak Saba guovddáš ávvuda logi jagi dán jagi. Guovddáža bargu lea ovddidit sámegiela ja kultuvrra Várjjagis. Gudnejahttin dihte Isak Saba (1875-1921), Unjárgalaš gii lei ea.ea. vuosttáš sápmelaš guhte válljejuvvui Stuorradiggái, de lea giellaguovddáža namma Isak Saba guovddáš. Isak Saba guovddážis leat fálaldagat mánáide, nuoraide ja ollesolbmuide. Giellaguovddáža váldodoaimmat: Giellakurssat, ráhkadit ja prentehit sámegiela oahppaneavvuid/ girjjiid, fálaldat skuvlamánáide ja smávvamánáide, teavsttaid/áššebáhpáriid jorgaleapmi ja prošeaktabarggut. Isak Saba guovddáža ruovttusiidu neahttas: www.isaksaba.no Isak Saba Isak Saba senteret 10 år Isak Saba senteret er et samisk språksenter som eies og drives av Unjárgga gielda/nesseby kommune. Språksenteret ble offisielt åpnet den 01.09.2001 av daværende Sametingspresident Sven Roald Nystø. Isak Saba senteret feirer i år 10-års jubileum. Språksenterets oppgave er å fremme det samiske språket og kulturen i Varanger. For å hedre samenes første stortingsrepresentant, Isak Saba (1875-1921) som var fra Reppen i Nesseby, har språksenteret fått sitt navn etter han. Isak Saba senteret har tilbud for barn, ungdom og voksne. Hovedtilbudene er: Språkkurs, lage og få trykt samiske bøker/læremidler, temadager skoleelever, aktiviteter for småbarn, oversettinger og prosjekter. Isak Saba senterets nettadresse er: www.isaksaba.no Čáhcerusttet ođas 2012 rájes lea gielddas plána bijahit ođđa čáhcerevrriid Nyborgii. Ođđa ássanguovllu oktavuođas mii lea plánejuvvon gaskal Nyborgga ja Vuonnabađa lea ovttastahttit čáhcekummaid. Maŋimuš jagiid leamašan Unjárgga čáhcerusttegis heajos čáhci. Gielda lea bálkáhan konsuleantafitnodaga mii galgá gávdnat buriid ja gánnáhahtti čovdosa Unjárgga čáhcedillái. Gielda álggaha doaimmaid 2012s mat galget buoridit čáhcerusttega. Čáhcebuhtistan- čoavddus lea dat seammá maid ovdal leat geavahan, muhto plánet maid sihkarastit buorebut gáivvuid ja čáhcebasseaŋŋa. Plánii gullá maid nubbi(2) huksenceahkki gos buoridat klorarusttega. Nytt om vannverket For 2012 har kommunen planer om å bygge ny vannledning til Nyborg. Sammenslåing av kummer som en følge av planer om nytt boligfelt mellom Nyborg og Varangerbotn. Čállán/tekst: Jan-Inge Johansen De siste årene har vi vært plaget med varierende vannkvalitet fra Nesseby vannverk. For å utbedre situasjonen har kommunen engasjert et konsulentfirma for å finne en god og kostnadseffektiv løsning for å få en bra vannkvalitet. Kommunen vil i løpet av 2012 iverksette tiltak for å utbedre vannverket. I all hovedsak er løsning basert på dagens renseløsning, men det er planlagt en del forbedringer med sikring av brønner, høydebasseng. Det er også planlagt et byggetrinn 2 hvor vi forbedrer kloranlegget slik at det blir mer stabilt.
Várjjat lottit vuvdet! Destinasjon Varanger lea ovttas earáiguin vuovdigoahtán vásáhusmátkkiid Hurtigrutai. Dát lea fálaldat maid earát geavahit jagiid ollášuhttit. Dan maid Hurtigruten háliida čájehit iežaset turisttaide lea daid ollu ja erenoamáš lottiid dáppe, ja seammá fálaldagas beassá maid vásihit sámi- ja kvena kultuvrra. Mátki vuolgga lea Čáhcesullos ja vuosttažettiin galledit Unjárgga girkui, gos guossit besset váccašit Unjárgeažis geahččamin lottiid valljodaga. Viidásat manná mátki ruovttoluotta Čáhcesullui gos galledat Toumainen gárdima. Dan boares Suoma gárdimis guossuhuvvo káffe ja gáhkut. Čáhcesullos manná mátki viidásat Várggáide. Bisánat maid Ihkkutis ja geahččat lottiid loddebávttis. Várggáin boradat Várggát hoteallas. Dasto manná mátki Hornøyai vásihan dihte arktalaš lottiid. Mátki loahpahuvvo noaideáhkuid -monumeanttas. Hurtigrutá mielčuovvut ja muđui guossit geat ledje mielde geahččalan mátkkis ledje hirbmat duhtavaččat ja sis ledje aivve positiiva sánit midjiide maŋŋá! De leš oaidnit lea go doarvái ollu berošteapmi dakkár mátkkiide nu ahte lea vejolaš šaddet fásta doaibman ja buktet Várjjat fitnodagaide buori tietnasa. Ja ahte maid márkanfievrrideapmi lihkostuvvá okta dain Norgga stuorámus máilmmi viidosaš mátkekonsearna bokte. Fuglene i Varanger selger! Destinasjon Varanger har, sammen med flere aktører i Varanger, klart det vågestykke å selge inn en utflukt til Hurtigruten. Dette er noe mange bruker år på å få til, ofte uten å lykkes. Varanger klarte det på første forsøk! Og det Hurtigruten ønsker å vise verden er det unike fuglelivet her, sammen med samisk og kvensk kultur. Turen som starter i Vadsø, tar gjestene med til Nesseby kirke, der de får besøke kirka og vandre på kirkeneset for å se på det yrende fuglelivet der. Videre går turen tilbake til Vadsø, og Toumainengården med omvisning etter kaffe og kake i den gamle finske gården. Her i fra setter vi kursen mot Vardø etter et stopp på Ekkerøy og fugleflåget. I Vardø spiser de lunsj på Vardø Hotel, så tar de båten ut til Hornøya for å oppleve arktiske fugler på nært hold. Turen avrundes med en omvisning på Heksemonumentet. Hurtigruten og gjestene som var med på prøveturene i sommer var veldig begeistret, tilbakemeldingene var udelt positive! Så gjenstår det å se om vi får solgt såpass mye av turene at dette kan bli en fast utflukt, og gi bedriftene i Varanger inntjening og markedsføring via en av Norges største reiselivskonsern ut mot verden. Kate Utsi Destinasjon Varanger AS Ishavssenteret Deatnulaš Alfred Larsen lea vuovdán Ishavssenteret Vuonnabađas Kåre Ballarii ja Egil Nilssenii. Guktot ássaba Unjárggas. Guovddáš galgá divoduvvot ja ođasmáhttot nu ahte geasuha láigolaččaid ja muđui olbmuid, lohká Kåre Ballari. Son muitala ahte máŋgasat leat juo jearran láigohit lanjaid guovddážis. Son ii hálit dađe eanet muitalit makkár doaimmain lea sáhka. Viidásat muitala son guovddáža ođasmahttin mearkkašit olu Vuonnabahtii. Min áigumuš lea dahkat gávpeguovddáža ja Vuonnabađa geasuheaddjin nu ahte eambbosat bisánit gielddaguovddážii, muitala Kåre Ballari. Ishavssenteris leat otne Coop Marked borramušbuvda ja gielda láigoha kánturlanjaid doppe. Ishavssenteret Alfred Larsen fra Tana har solgt Ishavssenteret i Varangerbotn til Kåre Ballari og Egil Nilssen fra Nesseby. Senteret skal oppgraders og fornyes slik at det blir attraktivt for leietakere og publikum, sier Kåre Ballari. Han forteller at de allerede har flere interesser som vil leie lokaler i senteret. Men om hvilke interesser det er snakk om, vil han ikke si noe om. Videre sier han at det vil bety mye for Varangerbotn at Ishavssenteret fornyes og oppgraderes. Vårt mål er å gjøre forretningssenteret og Varangerbotn attraktivt slik at flere vil stoppe ved kommunesenteret, forteller Ballari. Ishavssenteret rommer i dag matvarebutikken Coop Marked og kommunen leier kontorlokaler på senteret.