Brannvern i kirkebygg

Brannvern i kirkebygg

2 Illustrasjoner copyright: Forsidebilder og side 37: Scanpix Sidene 8, 17, 18, 19 og 34: KA Sidene 10, 11, 13, 15, 16, 20, 26, 28, 30, 32: Norsk brannvernforening

Forord Brannvern i kirkebygg Branner har ødelagt alt for mange av våre flotte kirker. Kirkebranner ødelegger store økonomiske og kulturelle verdier. I tillegg rammer kirkebranner folks følelser sterkt fordi mange er så knyttet til kirkebygget. Kirkebranner har store konsekvenser for de lokalsamfunn som rammes. Gjennom forebyggende arbeid kan vi gjøre noe aktivt for å unngå tragiske kirkebranner. Vi tror at økt kunnskap, gode rutiner, bedre sikring og forebyggende tiltak vil kunne redusere antall kirkebranner. Derfor har vi utarbeidet dette heftet om brannvern i kirkebygg. Heftet er tenkt til alle som bruker kirkebyggene enten de arbeider der eller er deltakere på gudstjenester og andre arrangement. Brannvern i kirkebygg er utviklet gjennom et prosjektsamarbeid mellom KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon og Norsk brannvernforening. Arbeidet er gjennomført i samarbeid med Riksantikvaren. Arbeidsgruppen for prosjektet har bestått av Cathrine Lillo-Stenberg, Oscar Johan Garnes og Øystein Dahle fra KA, Einar Karlsen fra Riksantikvaren, og Håvard Kleppe og Dagfinn Kalheim fra Norsk Brannvernforening. Håvard Kleppe har skrevet det meste av teksten i heftet. Arbeidet med dette heftet er finansiert gjennom tilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet og KAs Kirkebyggforsikring. Vi takker for gode tilbakemeldinger og innspill fra Direktoratet for samfunnssikkerhet v/ Terje Olav Austerheim, KKDs kirkekonsulent Arne Sæther, KNIF v/ Oddvar Vik og kirkeverge på Støren, Brynjar Træthaug. Vi håper at dette heftet blir brukt som utgangspunkt for et bredt lokalt arbeid for å gi større kunnskap om brannfarer og økt bevissthet om aktivt brannvern. KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon Norsk Brannvernforening Brosjyren er utviklet i samarbeid med Riksantikvaren. 3

4

Innholdsfortegnelse z Kirkebranner i Norge... 7 z regelverk knyttet til brannvern i kirken... 8 z Organisering av brannvernarbeidet... 10 Eiers og brukers ansvar... 10 Brannvernlederfunksjonen... 10 Brannsikkerheten må dokumenteres... 11 Risikoanalyse som basis... 11 Skjema for risikoanalyse... 12 Rutiner og instrukser... 13 Informere alle brukere av kirkebygg... 13 Spesielle anledninger med unormalt høy risiko... 14 Brannøvelser... 14 Rømningsveier... 15 Maksimalt personantall... 15 z Forebygging av brann... 16 Elektriske anlegg... 16 Sikringsskap... 16 Elektriske varmeovner... 18 Kirkekontroll 2005 2006... 19 Belysning... 20 Lyd- og lysanlegg... 20 Bruk av elektrisk utstyr... 20 Kirkeorgelet... 21 Lynvern... 21 Påsatt brann... 23 Bruk av levende lys... 24 Bruk av ildsteder til oppvarming... 25 z Grunnleggende brannteori... 26 Prinsipper for å slokke brann... 26 Brannutvikling... 26 Spesielt for kirkebygg... 37 Brannspredning... 37 Brannrøyken... 37 z Redde, varsle, slokke, berge... 28 Branninstruks... 29 Automatisk brannalarmanlegg... 29 Legg til rette for brannvesenet... 29 Brannslokking... 30 Manuelt slokkeutstyr... 30 Ulike typer slokkeutstyr... 31 Automatiske slokkeanlegg... 32 Redning av verdier... 33 z Forsikring av kirkebygg... 34 z Sjekkliste... 35 5

6 Holmenkollen kapell brenner ned til grunnen 24. august 1992. Foto: Olav Urdahl / Aftenposten / SCANPIX

z Kirkebranner i Norge Store konsekvenser En kirkebrann får store konsekvenser for både menigheten og lokalsamfunnet. Menigheten mister sitt faste møtested og lokalsamfunnet mister et samlingspunkt av stor symbolsk og følelsesmessig betydning. Kirkebranner kan også ha nasjonale konsekvenser. Et flertall av kirkebyggene er verneverdige kulturminner og mange inneholder uerstattelige gjenstander som er en del av vår nasjonale kulturarv. Fem kirkebranner hvert år I snitt rykker brannvesenet ut til rundt fem kirkebranner hvert år. Brannene fører ofte til store materielle skader. I noen tilfeller brenner kirkebyggene helt ned. De fleste brannene skyldes ildspåsettelse eller feil i det elektriske anlegget. Påsatt brann 40,0 % Elektrisk årsak 28,6 % Bruk av bar ild 8,6 % Lynnedslag 5,7 % Annet 2,9 % Ukjent årsak 14,3 % Ukjent årsak 14,3% Annet 2,9% Lynnedslag 5,7% Bruk av bar ild 8,6% Påsatt brann 40% Elektrisk årsak 28,6% Diagram: Brannårsaker i kirkebygg, 1996-2005 (kilde: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Tidenes verste brannkatastrofe i Norge 26. mai 1822 var over 500 mennesker samlet i Grue kirke i Hedmark for å delta i gudstjenesten 1. pinsedag. Midt under prekenen slo flammer og røyk inn gjennom et av vinduene. Kirken sto i brann. Folk løp mot utgangene i panikk. Siden begge dørene slo innover var det vanskelig å komme seg ut i trengselen som oppsto. Mange ble sperret inne i det brennende kirkebygget. Minst 113 mennesker omkom. Over 100 av dem var kvinner og barn. Etter brannen kom en ny forordning som krevde at alle dører i offentlige bygg skulle vende utover. 7

z REGELVERK KNYTTET TIL brannvern i kirken Flere lover, forskrifter og veiledninger gir føringer for brannvernarbeidet i kirkebygg både ved normal drift og under ombygging og restaurering: Lov om Den norske kirke Lov om kulturminner Plan- og bygningsloven Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og med brannvesenets redningsoppgaver (Brann- og eksplosjonsvernloven) Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn med veiledning Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) Teknisk forskrift (TEK) og veiledning til teknisk forskrift (REN) rundskriv om forvaltning av kirke, kirkegård og kirkens omgivelser som kulturminne og kulturmiljø (T-3/2000) Regelverket setter krav til både organisatoriske, bygningsmessige og tekniske brannsikringstiltak i kirkebyggene. Vakre Vilnes kirke i Askvoll er en av godt og vel 1600 kirker det er verd å sikre mot brann. Brannvesenets tilsyn De fleste kirker registreres som særskilte brannobjekter, på lik linje med andre forsamlingslokaler, skoler, helseinstitusjoner, hoteller og lignende. Dette medfører at det lokale brannvesenet skal føre jevnlig tilsyn med kirkebygget, for å sikre at eier tar ansvar og imøtekommer de kravene som settes til brannsikkerheten. 8 Dersom kravene ikke overholdes har brannvesenet anledning til å gi pålegg om utbedringer. Brannsjefen har myndighet til å gi dagbøter eller stenge kirkebygget dersom feil og mangler ikke blir rettet opp.

Kirkebygg som kulturminner Den lokale kirkemyndigheten må i tillegg ta hensyn til kirkeloven, som blant annet sier at biskopen må godkjenne alle bygnings- og interiørmessige endringer i kirkebygg. I medhold av kulturminneloven og kirkeloven har Miljøverndepartementet og Kirkedepartementet utarbeidet et felles rundskriv om forvaltning av kirke, kirkegård og kirkens omgivelser som kulturminne og kulturmiljø (T-3/2000). Rundskrivet innebærer blant annet at Riksantikvaren må foreta en vurdering før alle bygnings- og interiørmessige endringer i fredede og vernevernige kirker. Disse kirkene har særlige behov for god brannsikring, samtidig må brannsikringstiltakene gjennomføres på en antikvarisk forsvarlig måte. Dette er detalj fra sprinkleranlegget i Eidsborg stavkirke, Tokke i Telemark. Røropplegget her er plassert på innsiden av koret og ikke synlig for menigheten. Foto: Tokke kyrkjelege fellesråd. 9

z Organisering av brannvernarbeidet For at brannvernarbeidet skal fungere etter hensikten i lover og forskrifter, er det viktig at arbeidet organiseres på riktig måte. Eiers og brukers ansvar For alle bygninger er det til en hver tid eieren av bygget som er hovedansvarlig for brannsikkerheten. De fleste kirkebygg i Norge eies av det enkelte sokn og forvaltes av et kirkelig fellesråd. Fellesrådet er dermed ansvarlig for at organisatoriske, bygningsmessige og tekniske krav til brannsikkerhet etterleves. Kirkelig fellesråd må sørge for å etablere gode samarbeidsordninger, slik at alle forhold som har betydning for brannsikkerheten blir ivaretatt og dokumentert. Brukere av et bygg har også et ansvar. De skal se til at eiers rutiner og instrukser følges og innrette sin virksomhet slik at brann ikke oppstår. Med brukere menes alle personer og virksomheter som benytter kirkebygget, enten det er prester, speidergrupper, kor, pensjonistlag eller andre. Bruken av kirkebygget styres av menighetsråd og prest i samarbeid med kirkelig fellesråd. Brannvernlederfunksjonen Alle særskilte brannobjekter skal ha en ansvarlig brannvernleder. Kirkelig fellesråd plikter å utpeke en brannvernleder som skal ivareta brannvernet. Det er naturlig og formålstjenlig at kirkevergen som fellesrådets daglige leder innehar denne funksjonen. Oppgaven kan også delegeres til en bygnings- og eiendomsansvarlig i fellesrådet. Brannvernlederen skal være til stede og representere eieren av kirkebygget når brannvesenet gjennomfører tilsyn. Brannvernlederen er også den som til daglig koordinerer og tilrettelegger brannsikkerhetsarbeidet. Han eller hun må ha dokumentert kunnskap om grunnleggende brannteori, hvordan brannvernet er organisert og om de lover og forskrifter som gjelder (jf s. 6). Typiske oppgaver for en brannvernleder er blant annet å vedlikeholde kirkebyggets branntekniske dokumentasjon, gjennomføre enkle risikoanalyser, utarbeide rutiner og instrukser, initiere brannøvelser og informere alle brukere av bygget om de regler som gjelder. 10

Brannsikkerheten må dokumenteres For kirker som er registrert som særskilte brannobjekter, må det utarbeides dokumentasjon av organisatoriske, bygningsmessige og tekniske brannsikringstiltak. Dokumentasjonen brukes gjerne som utgangspunkt under brannvesenets tilsyn. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn gir klare regler for hva denne dokumentasjonen skal inneholde, blant annet: Beskrivelse av bygningsteknisk utforming. Beskrivelse av tekniske brannsikringstiltak. Beskrivelse av ansvarsfordeling og samarbeidsordninger. Rutiner for egenkontroll, ettersyn og vedlikehold, og dokumentasjon på at dette er utført. Dokumentasjon på brannvernlederens kompetanse, myndighet og plikter. Beskrivelse av og planer for opplæring og brannøvelser, samt oversikt over hvem som har deltatt og hvem som ikke har deltatt. Virksomhetens egne risikoanalyser. Instrukser og planer basert på risikoanalyser. Dokumentasjonen skal oppbevares lett tilgjengelig og må derfor ordnes systematisk i permer eller i en elektronisk database. Dokumentasjonen må vedlikeholdes og oppdateres kontinuerlig. Risikoanalyse som basis Som basis for utarbeidelse av planer, rutiner og instrukser skal det gjennomføres risikoanalyser. En risikoanalyse er en systematisk framgangsmåte for å beskrive og beregne risikoen for små og store uhell. Mulige uønskede hendelser skal kartlegges og årsaker til og konsekvenser av disse hendelsene skal vurderes: Hva kan gå galt? Hva er gjort og hva kan ytterligere gjøres for å hindre dette? Hva er gjort og hva kan ytterligere gjøres for å redusere konsekvensene av dette? På bakgrunn av risikoanalysen kan man lage en handlingsplan og prioritere tiltak i forhold til risikoen for ulike hendelser. En handlingsplan skal være skriftlig og inneholde opplysninger om hva som skal gjøres, av hvem og når. 11

Skjema for enkel risikoanalyse a) Sett ett kryss under sannsynlighet og ett kryss under konsekvenser for hver risiko. b) Multipliser tallene over kryssene og skriv summen under produkt. c) Sett prioritet i forhold til produkt (jo høyere produkt, jo høyere prioritet). d) Overfør til handlingsplanen i prioritert rekkefølge. Forhold som kan medføre risiko: Har skjedd flere ganger Sannsynlighet Har skjedd Tenkelig Kan føre til død Konsekvenser Kan føre til varig skade på personer eller eiendom Kan føre til forbigående skade på personer eller eiendom 3 2 1 3 2 1 Produkt Prioritet Eks: Uhell med levende lys X X 9 1 Eks: Påsatt brann X X 6 2 Handlingsplan Utarbeidet av: Dato: Planen gjelder for perioden: Forhold som kan medføre risiko Tiltak Frist for gjennomføring Ansvarlig for gjennomføring Kvittering for gjennomført tiltak Eks: Uhell med levende lys Eks: Påsatt brann Lage instruks for bruk av levende lys Se punkter på egen handlingsplan 1. august Per Hansen OK, Per Hansen 31. oktober Per Hansen + Grete Nilsen 12

Rutiner og instrukser Alle instrukser og rutiner skal være tilpasset det bygget de er tiltenkt. Disse må minimum dekke ansvarsforhold før og under brann, varsling, generell branninstruks og bruk av brannvernmateriell. Alle innarbeidede rutiner må nedskrives, slik at man til en hver tid dokumenterer det arbeidet man utfører. Eksempel: Før man forlater kirken skal man se til at alle vinduer er stengt, kaffetraktere er avslått, dører stengt, alle levende lys slokkes, lydanlegg og andre elektriske produkter er avslått osv. Der man har innleid hjelp til rutineoppgaver (vakthold, vask, vedlikehold og lignende) bør disse ha egne instrukser. Informere alle brukere av kirkebygg Det bør jevnlig avholdes større møter der man informerer om sikkerhetsarbeidet i kirken og diskuterer problemområder. Ved disse møtene bør alle brukerne av kirken delta, inkludert ansatte, innleid hjelp og ledere av frivillig arbeid. Her informerer man om de instrukser som er utarbeidet og eventuelle endringer. Det er viktig at man noterer spørsmål og diskusjoner rundt sikkerheten og gjennomfører risikoanalyser rundt spørsmålene etter møtet. Slik kan innspill fra brukerne av kirkebygget gi kontinuitet i sikkerhetsarbeidet. Ill. foto. KA/S.M. Weston 13

Spesielle anledninger med unormalt høy risiko Med henvisning til brann- og eksplosjonsvernlovens 7 skal store arrangementer meldes til lokal tilsynsmyndighet dersom arrangementet skal avholdes i et byggverk som normalt ikke benyttes til denne type arrangementer. Arrangementer som samler ekstra mange mennesker, for eksempel større konserter, julegudstjenester, lysmesser og skolegudstjenester, kommer i denne kategorien. Sikkerheten ved denne type arrangementer bør drøftes med lokal tilsynsmyndighet på egne sikkerhetsmøter der involverte i staben deltar. Det samme gjelder dersom kirkebygget brukes til overnatting og ved større ombygninger som krever særlige tiltak for å opprettholde sikkerhetsnivået. Ved spesielle anledninger: Kartlegg problemer som kan oppstå og gjennomfør tiltak som kan redusere risikoen. Engasjer egne brannvakter for å passe på at rømningsveier holdes åpne. Husk at brannvesenets grense for antall personer i kirkebygget ikke må overskrides. Brannøvelser Kirkelig fellesråd er ansvarlig for at alle ansatte og ledere av frivillig arbeid som foregår i kirkebygget, får delta i brannvernopplæring og brannøvelser. I følge regelverket skal man øve i forhold till byggets og virksomhetens risiko. Dette vil si at man må gjennomføre risikoanalyse også med tanke på opplæring og øvelse. Risikoanalysen vil normalt vise at ulike funksjoner trenger ulik opplæring. Nøkkelpersoner som er mye i kirken og som leder arrangementer, vil ofte ha behov for mer opplæring og øvelse enn andre. Ettersom man skal øve på grunnlag av risiko stilles det ikke noe krav til hyppighet. Allikevel er det satt et minimumsnivå for hyppighet. Alle ansatte og ledere skal minimum øves én gang per år, og nyansatte og vikarer skal gjennomgå opplæring før de settes i arbeid. En brannøvelse kan gjennomføres på flere måter. Den mest kjente er evakueringsøvelse. Her får man testet hvordan rømningsveier fungerer og hvor lang tid man bruker på å tømme kirken. Det er imidlertid viktig å variere i øvelsene. Gjennomfør for eksempel teoriøvelser, papirøvelser, rollespill, sikkerhetsrunder i kirkebygget eller krisehåndteringsøvelser. Slike øvelser kan ofte oppfattes som mer realistiske og lærerike enn evakueringsøvelser. 14

Rømningsveier Rømningsveiene er et av kirkens viktigste sikkerhetstiltak. Går noe feil ved en evakuering kan sperrede eller galt utformede rømningsveier skape kritiske situasjoner og liv gå tapt. Instrukser må sikre at ingen løse eller fastmonterte gjenstander (stoler, bord, benker og så videre) er til hinder for sikker og rask rømning. Det må innføres rutiner for jevnlige egenkontroller av rømningsveiene. Rømningsveier skal være tilstrekkelig merket og opplyst i henhold til gjeldende regelverk. For vernede kirkebygg har Riksantikvaren utarbeidet egne retningslinjer for forenklet markering av rømningsveier som sikrer at markerings- og ledelys ikke virker forstyrrende på interiøret. Maksimalt personantall Ved større arrangementer må det organiseres telling av antall personer som slippes inn. Farlige situasjoner kan oppstå dersom kirken ikke overholder det maksimale personantall i bygget. Dette tallet fastsettes bl.a. på bakgrunn av kirkebyggets areal og samlet bredde på rømningsveier. Beregningen kan utføres av en brannteknisk rådgiver enten i prosjekteringsfasen før bygging eller ombygging, eller i driftsfasen. Beregningen må dokumenteres for brannvesenet ved tilsyn. 15

z Forebygging av brann Elektriske anlegg Rundt en tredjedel av alle kirkebranner starter i det elektriske anlegget. Slitasje, dårlig kontakt i koplingspunkt, overbelastning, mangelfullt vedlikehold, tildekking av ovner og feilmontering, er vanlige årsaker til branner. Brann i det elektriske anlegget starter i de fleste tilfeller med at det elektriske materiellet først antennes ved at feilen i kontaktpunktet tørker ut og smelter ned og til slutt antenner isolasjonsmaterialet i kunststoff. Dette er en prosess som tar litt tid, så mye kan avdekkes med regelmessige inspeksjoner av anlegget. Ofte må deksler skrus av for å komme til kontaktpunktet. Uregelmessigheter som at sikringer går ofte, uvanlige lyder (som f.eks. freselyder fra dårlig kontakt/lysbuer materiell og utstyr) og høy varmeutvikling i elektrisk materiell, er faresignaler som må tas alvorlig. Man skal dog huske på at litt brunsvidd treverk i nærheten av elektrisk utstyr som f.eks. lysutstyr, ikke nødvendigvis utvikler seg til en brann med en gang, men det er en indikasjon på at treverket er overbelastet temperaturmessig og står i fare for uttørking. Ytterligere varmereaksjon kan da føre til antennelse. Det kan lønne seg å få fagpersonell til å kontrollere og termografere kirkens elektriske anlegg jevnlig. Slik kan man avdekke kritiske feil (spesielt dårlige kontaktpunkt) før det oppstår en lokal oppvarming i det elektriske materiellet. En slik kontroll bør gjennomføres hver gang det er foretatt nye installasjoner og deretter minst hvert fjerde år på anlegget i sin helhet. Sikringsskap En vanlig feil i kirkebygg er utette sikringsskap montert direkte på trevegg. Sikringsskapet er først og fremst det stedet der sikringer er plassert som beskyttelse mot jordfeil, kortslutning og overbelastning på det elektriske anleggets kurser. Her kan det imidlertid oppstå varmgang fordi det er mange kontaktpunkter med høy effektgjennomgang. Sikringsskapet må derfor være brannsikkert (være i metallutførelse) med tette kabelgjennomføringer dvs nipler av metall. 16

Døren til sikringsskapet må alltid holdes tett lukket, og det må aldri oppbevares brennbare ting i skapet. Skapet bør dessuten være låst, slik at uvedkommende ikke kan gjøre skade. Nøkkelen må likevel oppbevares lett tilgjengelig for ansvarlige brukere av kirkebygget. Ledninger og stikkontakter I mange kirker består el-anlegget av en kombinasjon av gamle og nye kabler, ledninger og tilhørende installasjonsmateriell. Over tid utsettes ledninger, brytere og stikkontakter for slitasje, spesielt hvis de er under overbelastning strømmessig. Et tegn på dette er at sikringene går ofte. Andre årsaker kan være mye bevegelse ut og inn av stikkontakter, fuktighet i koplingsbokser osv. Skader på el-materiell som brune svimerker på selve materiellet er en indikasjon på at den mekaniske og termiske levetiden til materiellet er over og bør skiftes ut. Brudd og skader på ledninger og kabler kan starte en brann ved at lysbue oppstår på skadestedet som en vanlig sikring ikke detekterer. Overbelastning Flere og flere nye elektriske installasjoner og apparater monteres i kirken. Dersom kirkebygget har et gammelt elektrisk anlegg, er det en fare for at anlegget ikke er dimensjonert for dagens el-forbruk. Dette kan føre til overbelastning og brannfare. Sørg for at el-anlegget er tilpasset dagens behov fra kraftinntak i bygget, via sikringsskap og ut i kirken. I stedet for å bruke skjøteledninger og dobbeltkontakter, bør man heller få montert et tilstrekkelig antall stikkontakter, eller også flere og nye kurser ut av sikringskap for å forsyne f.eks. varmeapparater (ovner) eller annet effekt krevende utstyr. I dag skal jordfeilbryter benyttes på nye kurser ut av sikringskap. Dette er en beskyttelse som ikke bare beskytter mot farlig berøringspenning, men også mot begynnende branner der en elektrisk feil brenner seg til jord. Det er fornuftig å vurdere å ettermontere jordfeilbrytere også på eksisterende eldre kurser i sikringsskapet. Ny teknologi som kopler ut elektriske kretser/kurser ved begynnende farlige feil med lysbue og stort brannpotensiale som resultat, er også på veg inn i markedet. Dette bør være spesielt interessant for bruk i trekirker. 17

Bruk autorisert installatør Dugnadsarbeid er ikke uvanlig når det gjelder vedlikehold av kirker. Arbeid på det elektriske anlegget skal kun utføres av faglærte elektrikere. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har et eget register over elektroinstallatører tilgjengelig på sine nettsider. Feil på nyinstallasjoner Svikt i nyinstallasjoner er dessverre ikke en uvanlig brannårsak. Dette kan ha sammenheng med både materiell/utstyrssvikt samt feil i utførelsen. F.eks. at kritiske koplingspunkt er dårlig utført slik at stor varmegang i kontaktforbindelser kan oppstå. Sørg for å få samsvarserklæring fra installatøren før nyinstallasjonen tas i bruk. Bruk en uavhengig tredjepart til å kontrollere el-anlegget gjerne etter at ny-installasjon er utført. Elektriske varmeovner Elektriske ovner er en potensiell brannkilde. I kirkebygg er rørovner og panelovner de vanligste varmekildene. Elektriske varmeovner er et typisk arnested for branner i alle bygninger hvis ikke installasjonen er utført korrekt eller hvis ovnene tildekkes. Når installasjon og valg av varmekilde for formålet er gjort riktig, er det liten mulighet for at feil i selve apparatet senere skal skape en brann. Alle varmekilder bør være fastmonterte og med egen strømkurs. Flyttbare ovner bør kun brukes unntaksvis som et supplement til annen oppvarming og bare under konstant oppsyn. Rørovner under benker med en overflatetemperatur over 90 C kan utgjøre en fare for forbrenning av hud, skotøy og tekstiler. For å unngå forbrenningsskader som følge av berøring bør overflatetemperaturen ikke overstige 70 C. Det representerer en brannrisiko hvis papir, tekstiler eller annet brennbart materiale blir liggende inntil en ovn med høy overflatetemperatur. I tillegg vil treverk som over tid utsettes for sterk varme bli ekstremt tørt, porøst og lettantennelig (pyrofort). Pyrofort treverk kan selvantenne ved temperaturer ned mot 100 C. Det bør derfor være god avstand til treverk over ovnen og på sidene (7 10 cm). 18

Kirkekontroll 2005 2006 Termografering av rørovner var en viktig del av Kirkekontroll 2005 2006. Ovnenes overflatetemperatur ble sjekket. Temperatur over 90 C ga feilanmerkning. Rapportene fra kontrollene viser at i ca 40 % av kirkene var det for høy overflatetemperatur, noen steder helt opp mot 170 C. Dette er termograferingsbilde av en rørovn med overflatetemperatur opp mot 200 C (gule felter). Det er ikke kjent at rørovner har vært årsak til store brannskader. Dette tilsier at det normalt ikke vil være behov for omgående utbedring, men risikoen for store og små skader på grunn av høy overflatetemperatur er likevel såpass betydelig at det er nødvendig å gjennomføre tiltak. Følgende tiltak er aktuelle: Montering av beskyttelsesgitter som hindrer berøring og at brennbart materiale kommer i kontakt med ovnen. Utskiftning til andre typer rørovner med lavere overflatetemperatur (f.eks. rørovner med riller). investering i andre oppvarmingskilder, f.eks. benkevarmer plassert under setet. På kort sikt anbefales beskyttelsesgitter over rørovner med for høy overflatetemperatur. Disse må utformes slik at ikke papir og barnefingre får kontakt med selve ovnen. De må også kunne rengjøres på en enkel måte. God gjennomstrømning av varmen er også viktig. Montering av slike gitter krever godkjenning av biskopen hvis det innebærer inngrep/endringer i kirkebenker, gulv e.l., jf rundskrivet om Forvaltning av kirke, kirkegård og kirkens omgivelser som kulturminne og kulturmiljø fra Kultur- og kirkedepartementet. På lengre sikt er det ønskelig at kirker har en oppvarming med høy effekt med en varmekilde som ikke har for høy overflatetemperatur. Dette gjør det mulig å heve temperaturen på relativt kort tid uten risiko for brann eller skader. På denne måten kan kirken ha en lav temperatur når kirken ikke er i bruk, noe som bidrar til lavere energikostnader og bedre inneklima for bygning og inventar. KA vil i løpet av 2007 komme med ytterligere informasjon og råd for gjennomføring av tiltak i forhold til høy overflatetemperatur på rørovner. 19

Belysning Både eldre og nyere elektrisk belysning må etterses og vedlikeholdes jevnlig for å sikre at det ikke oppstår feil som kan føre til brann. Lysutstyr kan også i ekstreme tilfeller skape brann hvis lyskilden kommer i direkte kontakt med treverk eller annet lett antennelig materiale. Dette gjelder spesielt halogenpærer med høy effekt både i 12 V og 230 V versjon, (antenner treverk ved direkte kontakt over tid) men også vanlige lyspærer hvis tildekket med lettantennelig materiale som tekstiler og papir. Lysutstyr bør være fastmontert med korrekt avstand spesielt fremfor lyskilden til brennbart materiale. Det er ellers svært viktig at rett lyskilde i maks Watt (og varmestråleretning) for armatur velges. Det er viktig at alle lysarmaturer som benyttes i kirken er beregnet på treverk når de skal monteres på treverk. Se også DSBs faktaark om korrekt installasjon og bruk av belysning. Lyd- og lysanlegg Kirken som kulturarena har de siste årene fått større utbredelse. Kirkerommets spesielle utforming gjør det egnet til ulike arrangementer som konserter og annet. Dette stiller krav til at det elektriske anlegget i kirken er dimensjonert til å tåle større belastninger. Lyd- og lysutstyr bør derfor kobles til egne spesialtilpassede strømuttak. Slikt utstyr bør slås helt av når det ikke er folk til stede. Bruk av elektrisk utstyr Mange kirkebygg har egne kjøkken med alt fra komfyr, kjøleskap og oppvaskmaskin til elektriske småartikler som kaffetraktere, vannkokere og vaffeljern. Siden det er mange ulike brukere av slikt elektrisk utstyr, bør det utarbeides retningslinjer for bruken av denne typen utstyr. Komfyren Glemte gryter på komfyren er en vanlig brannårsak. Det finnes tekniske hjelpemidler som kan forebygge komfyrbrann. En komfyralarm varsler med lyd når temperaturen blir for høy, mens en komfyrvakt bryter strømmen automatisk ved for høy temperatur. 20

Elektriske småartikler Kaffetraktere, vannkokere, vaffeljern og andre elektriske kjøkkenartikler er som regel utstyrt med en termostat. Svikt i termostaten kan forårsake brann. Støpselet til termostatstyrte elektriske artikler bør derfor trekkes ut når de ikke er i bruk. Montér gjerne tidsbrytere som slår av strømmen automatisk etter en viss tid. Oppvaskmaskiner I likhet med vaskemaskiner og tørketromler utvikler oppvaskmaskiner sterk varme. Maskinene bør derfor alltid være avslått når det ikke er mennesker til stede i bygningen. Gammelt utstyr Elde og slitasje på elektrisk utstyr øker sjansen for teknisk svikt. Gammelt og utrangert utstyr bør skiftes ut. Kirkeorgelet Feil på det elektriske anlegget i kirkeorgelet kan føre til brann. Kirkeorgelet må vedlikeholdes jevnlig på lik linje med andre elektriske installasjoner. Støv og smuss må fjernes, og slitte elektriske ledninger og komponenter må skiftes ut. Et særlig problem er knyttet til elektro-pneumatiske orgler der bunter med tynne ledninger forbinder spillepulten og orgelpipene. Når isolasjonen blir gammel, kan den bli sprø og falle av og føre til kortslutning. Lynvern Kirker er ofte utsatt for lynnedslag. Det kan skyldes at mange kirkebygg er utrustet med tårn, samtidig som de ligger høyt og fritt i terrenget. Med lynvernanlegg og overspenningsvern reduseres risikoen for brann og skader på elektriske anlegg i kirker. Lyn som fenomen Lyn er gnister som dannes ved for stor spenning mellom områder med positiv elektrisitet og områder med negativ elektrisitet i atmosfæren. Lynet kan utløses mellom to områder innenfor samme sky, mellom to skyer, eller mellom en sky og bakken. Utsatte områder Om sommeren lyner og tordner det mest i Agder, Telemark og på Østlandet. Om vinteren er det Lynkartet fra SINTEF viser lyntettheten i Norge i perioden fra 1. januar 2001 til 31. desember 2006. I denne perioden var det 809 558 nedslag. Det kraftigste røde tilsvarer mer enn 100 nedslag pr. 100 km 2 /år. Det er områdene øst for Langfjella som har den største tettheten med Eidskog kommune på topp med 296 nedslag. 21

kystområdene fra Lindesnes i sør til Finnmark i nord som er mest utsatt for lyn og torden. Det kan imidlertid være store lokale forskjeller. Brann ved lynnedslag For bygninger som treffes direkte av lyn kan manglende eller mangelfullt lynvern føre til splintringsskader og brann. Lynet kan antenne et materiale direkte, eller ved at smeltet metall drypper og tenner på noe lettere antennelig. Lyn og overspenninger Elektrisitet fra lyn kan også trenge inn i bygninger via strømledninger, telefonkabler etc. Det fører til overspenninger som kan ødelegge elektrisk utstyr og skade elektriske anlegg. Skader på elektriske anlegg som følge av overspenninger kan resultere i brann direkte, men også lenge etter at tordenværet har passert. Derfor bør det elektriske anlegget kontrolleres etter å ha vært utsatt for kraftig påkjenning under tordenvær. Lynvernanlegg Lynvernanlegg for bygninger av tre eller mur utføres med elektriske ledere som monteres utvendig på bygningene. Mest utbredt er Franklinanlegg og Faraday-anlegg. Franklinanlegg har navn etter Benjamin Franklin som i 1752 viste at lyn kan ledes til jord ved hjelp av en ledning av metall. Anlegget består av en oppfangerstang med en nedleder til jord. Konstruksjonen er enkel og gir en begrenset beskyttelse av kirkebygg. Faradayanlegg består av et maskenett i ledende materiale med flere nedledere til jord. Maskenettet monteres utenpå bygningen og fungerer som et beskyttende bur. Konstruksjonen har navn etter Michael Faraday. Han viste i 1831 at mennesker som befant seg inne i et metallbur, unngikk skader av lynnedslag dersom de ikke berørte buret. Anlegget gir god beskyttelse for store og høye bygninger, og er det mest effektive for de fleste kirkebygg. Faradayanlegg anbefales ved ny installasjon av lynvern. For kirker som har Franklinanlegg fra før, og som ligger i spesielt lynutsatte strøk, bør det vurderes å skifte til Faradayanlegg. Lynvernanlegget bør dessuten ha utjevningsforbindelser til platekledde tak, takrenner og annet metall. Lynvernanlegg i norske kirker Franklin-anlegg Faraday-anlegg Andre løsninger Ingen lynvernanlegg ca. 53 prosent ca. 22 prosent ca. 3 prosent ca. 22 prosent (Kilde: KAs kirkekontroll, 2005 2006) 22