Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Oslo Militære Samfund 16. oktober 2006 Forsker Truls H. Tønnessen FFI
Program Afghanistans betydning for internasjonal terrorisme Hovedtrekk ved utviklingen av den irakiske opprørsbevegelsen Fare for spredning av terrorisme utover Iraks grenser Irak som inspirasjon nye trender FFIs terrorismeforskning Sjekk nettsida vår www.ffi.no/terra TERRA-prosjektet ved FFI: Brynjar Lia Laila Bokhari Thomas Hegghammer Petter Nesser Truls H Tønnessen
Internasjonal terrorisme og væpnede konflikter Internasjonal terrorisme oppstår ofte i forbindelse med væpnede konflikter. Konflikten kan sprees på ulike måter: Direkte Symbolsk GIAs logo Tilretteleggende Voldssosialiserende 1985: Kapringen av Achille Lauro
Afghanistan og framveksten av en internasjonal terrorismebevegelse Afghanistan: Frigjøring av muslimsk territorium. Leirene i Afghanistan særdeles viktig for framveksten av internasjonal terrorisme. Trening i Afghanistan Afghanistan ga opphav til verdensomspennende nettverk av jihadister. Abdullah Azzam
Jakten etter arenaer for jihad Mange jihadister forlot Afghanistan etter Sovjetunionens tilbaketrekning, men kom tilbake igjen da Taliban overtok. Etter angrepet på Afghanistan i kjølvannet av 11. september var det nødvendig å finne et nytt land for å bedrive jihad. 11. september USAs planer om å invadere Irak gjorde landet til et potensielt nytt område for jihad. Irak velegnet land for jihad - hjertet av den arabiske verden. Bush erklærer seier i Irak
Lokale versus internasjonale grupper i Irak Ulike mål og ulik sammensetning av de lokale og internasjonale gruppene i Irak. Utlendingene utgjør ca. 10% av opprørerne, men spiller kvalitativ viktig rolle. Den islamske hæren i Irak De internasjonale ønsker å spre konflikten utover Iraks grenser. Turbulent forhold mellom de lokalt og globalt gruppene i Irak. al-tawhid wa al-jihad
Islamiseringen av den irakiske opprørsbevegelsen 2002-2003: Internasjonale jihadister i irakisk Kurdistan. Kraftig islamisering av opprørsbevegelsen etter arrestasjonen av Saddam desember 2003. Det gamle regimets fall 2004: Taktisk allianse mellom de lokale og internasjonale opprørsgruppene. De internasjonale jihadistene dominerte i økende grad. Høsten 2004 ble Zarqawis gruppe med i al- Qaida. Kamper i Falluja
Polarisering av opprørsbevegelsen 2005: Konflikt mellom de lokale og internasjonale opprørsgruppene. Konflikten dreide seg hovedsakelig om synet på shiamuslimene og om politisk deltagelse. De internasjonale jihadistene samlet seg i en paraplyorganisasjon. Politisk modning blant de lokale opprørerne. Økt irakifisering av opprørsbevegelsen. Logoen til Mujahidin-rådet
Betydning av et friområde: al-zarqawi Al-Anbar: Friområde for al-zarqawi og hans internasjonale brigade. Al-Anbar grenser til Syria, Jordan og Saudi-Arabia og sentrum for motstanden mot okkupasjonen. al-zarqawi ble drept av amerikanske styrker i juni i år al-zarqawi ble støttet av ledende stammer i al-anbar, men mistet gradvis denne støtten på grunn av hans blodige taktikk. Dette bidro sannsynligvis til hans død 7. juni i år.
Kan Irak bli et nytt Afghanistan? Nei, I Afghanistan fikk de arabiske mujahedin på 1980-tallet støtte fra mange hold, både fra USA, Pakistan og arabiske stater. I Irak mye større bevissthet om hva slik støtte kan føre til og opprørsbevegelsen er dermed langt mindre en statsstøttet bevegelse. Opprørsgruppene i Irak har opprettet mindre treningsbaser ol i Irak, men i langt mindre omfang enn i Afghanistan. Dette, sammen med den massive motstanden fra amerikanske og irakiske styrker gjør det vanskelig å utvikle en terroristbevegelse i den skalaen vi så i Afghanistan.
Potensiell spredning fra Irak-konflikten Europeiske muslimer i Irak, men flest fra Midtøsten. al-qaida i Irak har gjennomført angrep i Jordan og Libanon (og tatt på seg ansvar for et angrep i Israel). Etter Amman Zarqawi: Vi kjemper i Irak, men våre øyne er rettet mot Jerusalem. Hva skjer med de utenlandske jihadistene hvis den irakiske jihad tar slutt? Saijda Rishawi, den mislykkede selvmordsbomberen fra Amman
Ideologisk og strategisk utvikling i lys av Irak-konflikten Irak som den avgjørende kampen mellom korsfarerne og muslimene. Interne konflikter innad i jihadistmiljøet: Hvor viktig er Irak i forhold til andre land? Reaksjonen på Muhammad-karikaturene et eksempel på hvordan Irak preger debatten. Økt legitimitet for brutaliserte metoder som kidnappinger og halshugninger, men også sentrale ledere som tar avstand fra dette. Forsiden av Madrid-dokumentet Yusuf al-ayyeri: Iraks og den arabiske halvøys framtid etter Baghdads fall
Jihad Online og individualiseringen av terrorisme Internett meget viktig informasjonskanal for opprørsbevegelsen i Irak. Til en viss grad har Internett erstattet de afghanske leirene som steder for opplæring og indoktrinering. Virtuelt jihadist-miljø : Internett viktig for propaganda og rekruttering. Men Internett også kanal for kritikk kan svekke enheten innad i bevegelsen. Internett forsterket tendensen mot en desentralisert individualisert jihad. Global Islamic Media Front, en av de fremste mediekanalene for jihadistene
Irak-konflikten som motivasjon Ikke gjennomført angrep i Europa av hjemvendte jihadister. Flere angrep i Europa motivert av konflikten i Irak: Madrid tydeligst kobling til Irak. Irak-konflikten viktig for målutvegelse. Irak har skapt sterke symboler: Abu Ghraib og Falluja. Forsiden av Madrid-dokumentet
Konklusjon Irak kommer ikke til å bli så viktig for internasjonaliseringen av terror som Afghanistan var. Det er imidlertid stor spredningsfare utover Iraks grenser, men uvisst hva dette kan føre til. Mer bevissthet og kontroll nå enn etter Afghanistan. Mer sannsynlig at Irak-konflikten blir spredd på andre måter : Irak som motivasjon for angrep i de land som deltar/deltok i okkupasjonen. Irak som den første internett-baserte jihad.