Det grønne universitet

NLH er nå inne i en fase hvor erfaringene skal overføres til driftsfasen og bli en del av vårt styringssystem. Det grønne universitet I Norges landbrukshøgskoles (NLH) strategiske plan, er miljø et av tre hovedsatsingsområder. Satsing på miljø kan ha mange vinklinger og enda flere problemstillinger, men felles for de alle er at det er svært viktig for vårt samfunn å finne bærekraftige løsninger på de problemer som negative miljøeffekter fra dagens samfunn skaper. Her ved NLH har vi stor miljøfaglig kompetanse, og den skal vi utnytte til å hjelpe samfunnet med konkrete problemløsninger, samtidig som vi skal bruke våre kunnskaper til å lage et miljøstyringssystem for NLH som gjør oss i stand til å redusere de negative effekter som vår virksomhet tilfører det ytre miljøet. Denne rapporten er den første rapporten etter at Grønn Statprosjektet ble avsluttet. Institutter og avdelinger ved NLH er nå inne i en periode hvor de legger grunnlaget for et miljøstyringssystem ved NLH som skal gjøre oss i stand til på en systematisk måte å kontinuerlig forbedre oss med hensyn på det ytre miljøet. Dette arbeidet er nå blitt en forutsetning for at vi skal opprettholde tillit, rykte og profil som Det grønne universitetet, og for at vi skal nå våre mål om å være et forbilde og en inspirator for andre i universitets- og høyskolemiljøet som ønsker å arbeide for en miljøsertifisering. NLH er nå inne i en fase hvor erfaringene skal overføres til driftsfasen og bli en del av vårt styringssystem. Vi er overbevist om at den kursen vi har lagt oss på vil skape et positivt indre miljø for studenter og ansatte, samtidig som det vil styrke egen forskning og undervisning og gavne samfunnet rundt oss. MILJØRAPPORT NLH 2001 3 Juli 2002 Einar Eriksen Adm. direktør 20030107iaabo-miljorapport3.indd 3 26.02.2003, 13:20:22

4 Innhold 3 Leder 5 Innledning 6 Virksomheten 8 Miljø- og ressursforhold Ressursstrøm Inn Ut Miljøpolitikk og målsetning Miljøstyring Betydelige miljøforhold ved NLH 12 Resultater Energi Spesifikt energiforbruk i bygg Avfall Andel restavfall Innkjøp Transport 22 Utslipp Forbruk av plantevernmidler CO 2 Vannforbruk og avløp Avrenning til Årungen 28 Økonomi 29 Forskning og kandidatutdanning 30 Miljøindikatorer NLH 31 Miljø strategi for NLH 33 Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs) Miljøstrategi for SiÅs Miljøstasjon på Pentagon 20030107iaabo-miljorapport3.indd 4 26.02.2003, 13:20:30

Fokus på ressurser I NLHs visjon heter det at NLH skal være et levende sentrum for kunnskap om landbruk og bruk og forvaltning av natur og miljø. NLH skal gjennom sin virksomhet sikre livsgrunnlaget til dagens og framtidens generasjoner. Vi vet at det er forventet av NLH at overordede strategier følges opp med stadige miljøforbedringer på egen drift. Denne miljørapporten fra NLH er den tredje i rekken. Den dekker enkeltresultater og trender, og tar for seg flere av miljøaspektene hvor Norges landbrukshøgskole påvirker det ytre miljø, samtidig som det fokuseres på ressurser. Miljø har lenge vært et faglig satsingsområde på NLH, og Grønn Stat prosjektet kom som en pådriver til å få fart på miljøarbeidet også på driftssiden. Vi følger nå opp dette arbeidet, og bruker erfaringene fra Grønn Stat til å lage en presentasjon som er best mulig tilpasset vår virksomhet. Denne, og påfølgende rapporter, skal vise omverdenen at vi er i stand til å leve opp til egne og andres forventninger. MILJØRAPPORT NLH 2001 5 20030107iaabo-miljorapport3.indd 5 26.02.2003, 13:20:38

6 Virksomheten Norges landbrukshøgskole (NLH) har som vitenskapelig høgskole et nasjonalt ansvar for høyere utdanning og forskning innen sine fagfelt. NLH ble etablert som høgskole i 1897, og er landets største biologiske forsknings- og utdanningsmiljø, med spesiell fokus på tverrfaglighet og problemløsning.nlhs campus består av ærverdige, gamle bygninger i et av Norges største og vakreste nyklassisiske hageanlegg. NLH er den eneste vitenskapelige høgskolen i sitt slag i Norge. NLH gir en bred utdanning på universitetsnivå og du kan velge mellom 12 bachelor- og 29 masterprogrammer. I tillegg til grundig teoretisk undervisning, legges det stor vekt på praktiske øvelser. Du kan også bli lærer i grunnskole eller videregående opplæring, ved å gjennomføre Praktisk Pedagogisk Utdanning. Det er om lag 2500 studenter, hvor av 150 er fra andre land. Hvert år blir ca 600 studenter innskrevet ved høgskolen. Halvparten av studentene er kvinner. Det er ca 850 ansatte ved høgskolen, hvor av 400 er i vitenskapelige stillinger. NLH har et omfattende samarbeid med institusjoner i inn- og utland. NLH har et eget senter for internasjonale miljø- og utviklings- studier, Noragric. Der tilbyr man to mastergradsprogrammer på engelsk spesielt rettet mot studenter fra u-land. NLH er en av institusjonene som utgjør samarbeidsorganisasjonen NOVA - Nordic Veterinary, Forestry and Agricultural University. NLH har et tett samarbeid med andre forskningsinstitusjoner i Ås-miljøet: Institutt for akvakulturforskning (Akvaforsk), Senter for jordfaglig miljøforskning (Jordforsk), Norsk institutt 20030107iaabo-miljorapport3.indd 6 26.02.2003, 13:21:02

NLH er landets største biologiske forsknings- og utdanningsmiljø, med spesiell fokus på tverrfaglighet og problemløsning. for næringsmiddelforskning (Matforsk), Norsk institutt for jordog skogkartlegging (NIJOS), Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) og Norsk institutt for planteforskning (Planteforsk). I 2001 ble samarbeidet med Matforsk ytterligere forsterket gjennom opprettelse av Matalliansen. Matalliansen har som formål å utføre forskning, undervisning og oppdragsvirksomhet til beste for matvareindustrien og den norske forbrukeren. Nøkkeltall NLH. Norges landbrukshøgskole er underlagt Utdannings- og forskningsdepartementet. NLH har ca. 2.500 studenter og utdanner årlig ca. 600 kandidater på universitetsnivå og driver forskning innen en rekke fagområder. I 2001 ble det avlagt 35 doktorgrader ved vårt lærested. Av de 850 ansatte var det ca. 400 vitenskapelige årsverk. NLH er organisert i 12 institutter og 4 sentre/avdelinger. NLH har et totalbudsjett på ca. 500 million kr/år. Av dette er 1/3 finansiert av eksterne kilder. Vi holder til 30 km sør for Oslo i Ås kommune, nær innsjøen Årungen. NLH har 170 bygninger med til sammen 147.000 m 2 gulvflate. Parkanalegg og veier utgjør 550 dekar. Høgskolen driver eget gårdsbruk på 2.400 dekar med et stort og allsidig husdyrhold. Dyra benyttes i ulike typer forsøk. Flere institutter har egne forsøksarealer. Skogen utgjør 1.800 dekar og samlet areal er over 5000 dekar. MILJØRAPPORT NLH 2001 7 20030107iaabo-miljorapport3.indd 7 26.02.2003, 13:21:07

8 Miljø- og ressursforhold Ressursstrøm Inn Ut. NLHs påvirkning på det ytre miljø kan enkelt illustreres slik: Studenter Energi Materiell og utstyr Varer og tjenester Rent vann Luft Informasjon Norges landbrukshøgskole Kandidater Utslipp Avfall Forskningsresultater Informasjon Kompetanse Miljøpolitikk og målsetning. NLH skal gjennom sin virksomhet bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og framtidens generasjoner. Dette skal gjenspeiles og dokumenteres i drift, forskning, undervisning og etterutdanning. Det legges vekt på å fremme en bedriftskultur som tar hensyn til det indre og ytre miljø, hvor mangler avdekkes og raskt rettes opp, og hvor individuelle bidrag til fellesskapets og miljøets beste verdsettes og stimuleres. NLH forplikter seg til å bidra til at virksomheten ikke forårsaker skader på liv og helse, eller på det indre eller ytre miljø. NLH forplikter seg også til å overholde egne krav, samt aktuelle lover 20030107iaabo-miljorapport3.indd 8 26.02.2003, 13:21:12

NLH skal gjennom sin virksomhet bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og framtidens generasjoner. NLH har som overordnet mål å være miljøvennlig i all sin aktivitet. og forskrifter. NLH vil kontinuerlig arbeide for å forbedre alle vesentlige miljøaspekter. NLH har som overordnet mål å være miljøvennlig i all sin aktivitet som omfatter drift, forskning og undervisning. NLH skal redusere sine utslipp til jord, vann og luft, og være et forbilde for andre universiteter og høyskoler hva gjelder arbeid for det ytre miljøet. NLH skal også arbeide for å fremme miljømessig forståelse hos studenter og ansatte, samt i lokalsamfunnet. Miljøstyring. I september 2000 vedtok Høgskolestyret Miljøstrategi for NLH. Dermed ble NLH den første høyere undervisningsinstitusjonen i Norge med en miljøstrategi. NLH tar sikte på å sertifiseres i 2003 etter NS-EN ISO 14001 miljøstyringsstandard. Dette betyr at NLH forplikter seg til å stadig forbedre sin miljøinnsats. Vi skal lage årlige miljøhandlingsplaner, og resultatene skal måles i form av indikatorer og dokumenteres i en miljørapport med miljøregnskap. Sertifiseringen innebærer at NLHs miljøinnsats vil bli gått etter i sømmene av et eksternt sertifiseringsorgan. Det ble tilsatt egen miljøkoordinator i 2001 og under hans ledelse har NLH arbeidet med tilrettelegging av miljøstyringssystemet. Det ble i den forbindelse også oppnevnt egen prosjektgruppe og styringsgruppe hvor også studentene er representert, og enhetene har utpekt sin egen miljøkontakt. For Høgskolen sentralt er det utarbeidet en foreløpig miljøhåndbok, og enhetene har startet arbeidet med utarbeiding av sin lokale miljøhåndbok etter samme mal som den sentrale. Den sentrale miljøhåndboken beskriver hele miljøstyrings-systemet og har henvisninger MILJØRAPPORT NLH 2001 9 20030107iaabo-miljorapport3.indd 9 26.02.2003, 13:21:40

til interne og eksterne miljødokumenter. NLHs miljøstyringssystem skal være en del av NLHs ordinære styringssystem, og miljøarbeid skal bli en del av det daglige arbeidet til alle ansatte ved NLH. Erfaringene fra Grønn Stat viser at systematisk miljøarbeid sparer både miljøet og pengesekken. 10 Betydelige miljøforhold ved NLH. En omfattende kartlegging som ble foretatt i 1998-1999, viste at NLHs virksomhet generer betydelige miljøbelastninger innenfor hovedområdene: energi, avfall, utslipp, innkjøp, transport og vannforbruk. NLHs drift påvirker det ytre miljø innenfor disse områdene både direkte og indirekte, og det er store miljø- og økonomigevinster å hente ved tiltak innen: energiforbruk vannforbruk avløpskontroll avrenning til Årungen transport, inkl. varetransport, reiser og sykkelbruk avfallsminimering og gjenvinningsordninger innkjøpsordninger og krav til leverandører luftforurensning, særlig KFK-gasser, CO 2 og ammoniakk forbruk av plantevernmidler forbruk og handtering av kjemikalier i laboratorier papirforbruk 20030107iaabo-miljorapport3.indd 10 26.02.2003, 13:21:56

11 MILJØRAPPORT NLH 2001 En omfattende kartlegging som ble foretatt i 1998-1999, viste at NLHs virksomhet generer betydelige miljøbelastninger innenfor hovedområdene: energi, avfall, utslipp, innkjøp, transport og vannforbruk. 20030107iaabo-miljorapport3.indd 11 26.02.2003, 13:22:23

Resultater Deltakelse i Grønn Stat bidrog til å få i gang over 20 miljøprosjekter ved NLH.En god del av prosjektene er gjennomført og avsluttet, og flere er overført til ordinær driftsfase. Nedenfor er vist oppnådde resultater for de siste årene for et utvalg av indikatorer. 12 Energi. Energiforbruket ved NLH er høyt, og det er gode muligheter for fortsatt innsparing. Vårt totale energiforbruk har gått ned 12% fra 1998 til 2001, og 5,3% fra 2000 til 2001(graddagskorrigerte tall). Bruk av biopellets har økt, men hadde en driftsstopp i 2001som måtte kompenseres med økt el.- og oljeforbruk. Oljeforbruket har gått ned, og ser ut til å ha flatet ut på et stabilt, lavt nivå, noe som gir reduserte utslipp av CO 2. NLH deltar med 10 bygg i et ENØK-nettverk med de fire universitetene. Her har mange av de energimessig verste byggene på NLH vært med. Resultatet så langt er at det i flere av ENØK- -bygningene er oppnådd stor energireduksjon i perioden 1998 2001. Dette gjelder GG-hallen (53 %), Aud Max/Samfunnet (21 %), Meieribygningen (18%), Sørhellinga (14 %) og Urbygningen (13 %). Ett av de mest effektive tiltakene som brukes for å få ned 2001 2000 1999 1998 Energiforbruk NLH 40000 energiforbruket, er Sentral 30000 drifts-kontroll. Ved hjelp av 20000 denne datastyres temperaturen 10000 i en del bygninger fra kontoret 0 til NLHs automasjonselektriker. El Olje Biopellets Totalt 1000 kwh 20030107iaabo-miljorapport3.indd 12 26.02.2003, 13:22:46

Deltakelse i Grønn Stat bidrog til å få i gang over 20 miljøprosjekter ved NLH. 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Energiforbruk ENØK-byggene 2001 2000 1999 1998 AudMax+Sa. GG-hallen Meieriet NLM Cirkus Saghellinga Urbygningen Tårnbygning Husdyrbygg Sørhellinga Anlegget gjør det mulig å fjernavlese målerne i bygningene, samtidig som bygningene holdes under konstant oppsyn. Et annet virkemiddel er energioppfølging. Her benyttes ukentlig manuell måleravlesning for å fange opp uregelmessigheter, og det er gjort tiltak for å senke nattetemperaturen og regulering av radiatorpumper. Videre har det i flere bygninger vært satset på ENØK-analyse med fokusering på utbedringstiltak og rehabilitering. I Aud Max/Samfunnet og GG-hallen er det installert CO 2 -følere som starter og stopper ventilasjonsanlegget etter behov. Dette har ført til store besparelser begge steder. MWh MILJØRAPPORT NLH 2001 13 Spesifikt energiforbruk i bygg. Spesifikt energiforbruk i bygg NLHs bygningsmasse består av 350 i alt 170 bygninger, og ca. 104 340 330 000m2 oppvarmet areal. De er 320 310 av svært varierende alder og 300 tilstand, og har ulike funksjoner 290 280 fra å være rene kontorbygninger 2001 2000 1999 1998 til bygninger med forelesningssaler, laboratorier, lagerfunksjoner, verksteddrift, veksthus og husdyrrom. Energiforbruket varierer naturlig nok mye mellom bygningene. kwh/m 2 20030107iaabo-miljorapport3.indd 13 26.02.2003, 13:22:54

14 Avfall Avfall. På Campus er det satt 2001 2000 1999 ut containere og miljøhus for 350 300 papp og papir, og containere 250 for glass og restavfall. Ved noen 200 institutter og avdelinger sorteres avfallet i flere fraksjoner, 150 100 50 og noen enheter har som en 0 prøveordning satt inn miljøskap hvor kontoravfall sorteres etter bestemte systemer. I miljøskapet på Cirkus sorteres avfall i fraksjonene metall, glass, drikkekartonger, mykplast, hardplast, organisk avfall og restavfall. Papir sorteres ut på kontorene. Det er ført regnskap for avfallet i perioden fra september 2000 til september 2001. NLH har siden 1997 arbeidet intenst med å bedre fraksjoneringen av avfallet vi genererer. Resultatet for de tre siste årene er satt opp nedenfor, og selv omresultatet er som forventet er det likevel svært gledelig. Alle enheter på NLH sorter nå ut EE-avfall. Ved NLHs egen Miljøstasjon skilles det mellom hvitevarer, metaller, glass, dekk, batterier, treverk og plast. I tillegg går landbruksplast som egen fraksjon. Noen av fraksjonene som treverk og jern vil variere fra år til år, alt etter om det er rivningsarbeider eller større omgjøringsarbeider på gang. Mengde og fraksjoner av avfall registreres av renovatør når det hentes. Det jobbes kontinuerlig for å oppnå en stadig bedre sortering av avfallet i hensikt å øke gjenvinningsprosenten. Tonn Restavfall Papir og papp Glass Treverk Jern Elektrisk avfall Plast 20030107iaabo-miljorapport3.indd 14 26.02.2003, 13:23:01

Resultatet begynner så smått å Spesialavfall vise seg gjennom en reduksjon i 8000 mengde restavfall. 6000 4000 Spesialavfall samles inn fra instituttene vår og høst, og leveres 0 2000 2001 2000 1999 1998 til godkjent mottak. Mengdene som leveres er svært avhengige av aktiviteten ved de enkelte instituttene, og kan derfor variere ganske mye. En relativt stor mengde spesialavfall må ses i sammenheng med en mer sunn holdning til behandling av slikt avfall ved NLH. Andel restavfall. Nedgang i 60 mengde restavfall er som nevnt 40 20 indikator på at en større del av 0 avfallet går til gjenvinning. Ved 2001 2000 1999 NLH ble ca. 56% av avfallet gjenvunnet i 2001. I tillegg gikk også en god del av restavfallet til energigjenvinning. Med etter hvert bedre mulighet for fraksjonering av avfallet, ser en fram til ytterligere reduksjon av restavfallsmengden. kg % % Restavfall MILJØRAPPORT NLH 2001 15 Innkjøp. NLH har utviklet en innkjøpsstrategi, og på bakgrunn av den er det laget en behovsprøvingsbrosjyre og en sentral innkjøpsprosedyre som begge er gjort tilgjengelig på NLHs intranettside NLHs rammeavtaler med leverandører inneholder betingelser om miljø. Leverandøren skal kunne dokumentere miljøtiltak 20030107iaabo-miljorapport3.indd 15 26.02.2003, 13:23:03

16 i egen bedrift, rutiner for å redusere miljøbelastningen i produksjon, transport og avfallshåndtering, samt at produktene tilfredsstiller miljøkrav i forhold til anerkjente standarder. Leverandørene skal også kunne legge frem miljøvaredeklarasjon på forespørsel. Så langt har kun et fåtall av de ca. 50 leverandørene med rammeavtale fått slik forespørsel. Norges Landbrukshøgskole har som én av 14 pilotvirksomheter deltatt i en etableringsfase for Program for elektronisk handel i det offentlige. NLH har fulgt utviklingen og vært deltager i Programmets aktiviteter fra mai 2000. Høsten 2001 ble operatør av den elektroniske markedsplassen valgt, og etableringsfasen ble påbegynt desember samme år. Frem til 31. mai 2002 skal NLH samle erfaringer, og samtidig produsere et beslutningsgrunnlag som skal danne grunnlaget for om hvorvidt høgskolen ønsker å implementere løsningen fullt ut i egen organisasjon. Erfaringene fra pilotperioden viser at løsningen tilfredstiller NLH s behov for et elektronisk bestillingsverktøy mot rammeavtaleleverandører. Elektronisk handel gir redusert ressursbruk ved innkjøp, bedre tilgang på miljøinformasjon om produkter og leverandører, og større muligheter til å styre produktvalg. En sammenstillingen av lønnsomheten ved bruk av elektronisk bestillingsverktøy, viser at den direkte gevinsten for 2001 ligger på over 1mill. kroner. I tillegg kommer indirekte gevinster som redusert tidsbruk, redusert lagerhold og redusert kapitalbinding. 20030107iaabo-miljorapport3.indd 16 26.02.2003, 13:23:06

Norges Landbrukshøgskole har som én av 14 pilotvirksomheter deltatt i en etableringsfase for Program for elektronisk handel i det offentlige. Årlig kopimengde. NLH er en Kopier vitenskapelig høyskole, og med 7000 hovedaktivitetene undervisning 6000 og forskning. Dette medfører et 5000 stort forbruk av papir, ikke minst 4000 når det gjelder kopivolumet! 3000 2001 2000 1999 Vi har de siste årene hatt en jevn og fin nedgang i forbruket. Tallene for 2001 viser en fortsatt nedgang, men antyder en stabilisering av forbruket. Vi forventer imidlertid at reduksjonen i papirforbruket fortsetter når institutter og avdelinger får satt i gang med nye tiltak for å få ned dette forbruket. 1000 kopier MILJØRAPPORT NLH 2001 17 Andel leverandører som er Miljøsertifiserte leverandører miljøsertifisert. Blant annet på 8 grunn av en meget desentralisert bestillingsstruktur, har NLH 4 6 2 så mye som i underkant av 3000 0 leverandører. Det er derfor 2001 2000 1999 vanskelig for oss å ha oversikt over hvilke av alle disse som er miljøsertifiserte. Vi har imidlertid 50 leverandører som vi har et kontraktsmessig forhold til, og av disse er nå 7 stykker miljøsertifiserte. Vi forventer at antall miljøsertifiserte leverandører vil øke de nærmeste årene. Antall 20030107iaabo-miljorapport3.indd 17 26.02.2003, 13:23:09

18 20030107iaabo-miljorapport3.indd 18 26.02.2003, 13:23:13

MILJØRAPPORT NLH 2001 19 20030107iaabo-miljorapport3.indd 19 26.02.2003, 13:24:07

20 Transport. Tidligere er det igangsatt flere prosjekter for å redu- 2001 2000 1999 Antall reiser bestilt gjennom reiseselskap 1500 sere transport på NLH rettet 1000 både mot ansatte, studenter og innkjøpsansvarlige. Dette har 500 resultert i nedgang i antall reiser 0 med tog og båt. For flyreiser, både innenlands og utlands, har det vært stigning fram til år 2000, men ser ut til å ha stabilisert seg i 2001. Vi håper at vi oppnår en reduksjon i antall reiser med fly og bil ved at tilbudet med videokonferanser blir bedre utnyttet, og ved at flere går over til å bruke tog på innenlandsreiser. Fly innland Fly utland Tog Båt Videokonferanser. Bioparken har et eget rom innredet for videokonferanser og som har alle nødvendige fasiliteter. Her kan det arrangeres videokonferanse med flere studioer koplet sammen. Studioet egner seg for 4-12 deltakere, men det kan håndteres konferanser med inntil 40 stykker. Møterommet synes å være både effektivt og billig. Rommet er i år benyttet til 49 konferanser. Sett ut fra at denne møteformen er relativt ny og mange sannsynligvis er lite fortrolig med den, må aktiviteten så langt sies å ligge på et akseptabelt nivå. Antall km tjenestekjøring med privat bil. Etter flere år med nedgang i antall tjenestereiser med bil, er det for 2001 en liten økning til 657 kjørte km pr årsverk. Tallet er relativt høgt og må på den ene side ses som positivt ut fra den kontakt og virksomhet 20030107iaabo-miljorapport3.indd 20 26.02.2003, 13:24:54

Vi håper at vi oppnår en reduksjon i antall reiser med fly og bil ved at tilbudet med video-konferanser blir bedre utnyttet, og ved at flere går over til å bruke tog på innenlandsreiser. NLH-ansatte har utad. På den annen side kjenner en ikke til hvor vidt slike reiser kan erstattes av videokonferanser eller kollektiv transport. Bioparken kan imidlertid i tillegg til konferanserommet bidra med oppdatert liste over hvor i landet andre videostudioer finnes. km 700000 600000 500000 400000 300000 200000 100000 0 Kjørte kilometer med bil 2001 2000 1999 1998 MILJØRAPPORT NLH 2001 Antall tjenestereiser pr. videokonferanse. Som nevnt ovenfor er det et mål å redusere antall reiser gjennom økt bruk av konferanserommet. Diagrammet viser sammenhengen mellom konferanser/reiser. Reisene som er tatt med her er flyreiser i inn- og utland, og det er reiser som er bestilt gjennom reiseselskapet (Via flyspesialisten) som har egen filial på NLH. Reiser som er bestilt direkte på internett, eller på annen måte, er ikke med her. Her tror vi det ligger et stort uutnyttet potensiale som NLHs institutter og avdelinger bør dra nytte av. ll Anta tall 60 50 40 30 20 10 0 Antall tjenestereiser (fly)/videokonferanse 2001 2000 1999 21 20030107iaabo-miljorapport3.indd 21 26.02.2003, 13:25:09

Utslipp 22 Forbruk av plantevernmidler. Forbruk plantevernmidler Forbruket av plantevernmidler 160 Ugrasmiddel varierer fra år til år, alt etter 140 Soppmiddel Vekstregulerende middel hvordan værforhold påvirker 120 Insektregulerende middel 100 utviklingen av ugrasmengde 80 og angrep av sopp og insekter. 60 Siste året var gunstig både for 40 ugrasutvikling og soppangrep, 20 noe som vises igjen på et relativt 0 2001 2000 1999 1998 stort forbruk av midler til bekjempelse av disse. Det var ikke nevneverdig insektangrep og det ble ikke brukt insektmidler. Trenden er en nedgang i forbruket av plantevernmidler. En påvirkende faktor er at det benyttes stadig mer lavdosemidler som i seg selv tilsier mindre mengder, men også at en går over til mer mekanisk ugrasbekjempelse der det er mulig. Samtidig aksepteres en høyere skadeterskel for ugrasmengder og skadeangrep i planteproduksjonen. 260 dekar av jordbruksarealet drives etter økologiske prinsipper. I Høgskolens parkanlegg benyttes plantevernmidler bare unntaksvis. Liter CO 2. Som det framgår i avsnittet om Energi, benytter høgskolen tre typer energiforsyning; elektrisk kraft, biopellets og olje. CO 2 tonn (fra olje) 3000 Det er et mål å redusere bruken 2000 av fossile energikilder, og derved oppnå redusert utslipp av 1000 0 2001 2000 1999 1998 CO 2 som et bidrag til bedring 20030107iaabo-miljorapport3.indd 22 26.02.2003, 13:25:25

En realisering av disse planene vil øke andelen fornybare energikilder for hele området betydelig. av den globale miljøeffekten. En bevisst satsing på fornybare energikilder, har ført til at oljeforbruket ved NLH gått betydelig ned de siste årene. Den lille oppgangen i oljeforbruket som kan registreres for 2001, skyldes i hovedsak at en lengre driftsstans i biopelletsanlegget delvis ble erstattet med kraft fra oljefyren. Det arbeides med å få til ytterligere reduksjon i oljeforbruket og det vurderes nå å bygge ny energisentral basert på bioenergi som kan levere varme også til andre institusjoner i høgskoleområdet som i dag benytter fossile energikilder. En realisering av disse planene vil øke andelen fornybare energikilder for hele området betydelig. På Senter for klimaregulert planteforskning, en av NLHs enheter, er det gjort betydelige reduksjoner i oljeforbruket. Der var årlig oljeforbruk i 1996 på 500 000 liter. Ved sanering av bygninger og hjelp av ny teknologi er forbruket av olje i 2001 redusert til 300 000 liter pr år. Det kan også nevnes at i denne enheten er årlig energiforbruk redusert fra 5 mill. kwh i 1996 til 3 mill kwh i 2001. MILJØRAPPORT NLH 2001 23 Vannforbruk og avløp. Vannforbruket for 2001 hadde en synkende tendens de tre første kvartalene, men vesentlige lekkasjer siste kvartal (ca. 25% økning) ødela den statistikken, og vi får i stedet en økning på ca. 5% for hele Vannforbruk ved NLH året. 360000 Bortsett fra en mindre vannmengde som tas ut fra Årungen 350000 340000 330000 til irrigasjon og kjølesystem i 320000 310000 veksthus, kjøpes alt vann fra Ås m3 2001 2000 1999 20030107iaabo-miljorapport3.indd 23 26.02.2003, 13:25:38

24 kommune. I prisen som betales pr. kubikkmeter ligger også inne kostnad til avløp og rensing. Samme pris betales også for vann til husdyra, selv om ikke dette havner i avløpsnettet, og er derfor en dårlig ordning økonomisk sett. Innkjøpt vann registreres gjennom en hovedmåler og videre gjennom separate målere i noen av bygningene. Det er mistanke om lekkasjer på nettet, men det har vært vanskelig å registrere slike gjennom registrering av forbruket. Sammen med kommunen er det ved hjelp av lytteutstyr søkt etter lekkasjer, men ingen lekkasjer er funnet. Det har likevel vært en løpende oppfølging av vannforbruket med sikte på reduksjon av forbruket. På bakgrunn av indikasjoner om høgt vannforbruk ved NLHs laboratorier, ble det i 2000 noen steder satt inn små elektriske vakuumpumper til erstatning for vannstrålepumper. Undersøkelsen viste imidlertid at slike tiltak hadde små utslag for totalforbruket. Det store vannforbruket må ha andre årsaker som så langt er ukjente. Mye kan sannsynligvis gjøres ved å få til en større bevissthet om vannbruk på de enkelte enhetene. Det er i hele tatt behov for å bedre kartleggingen av vannforbruket ved NLH, og det må søkes etter enkeltårsaker som bidrar til høgt forbruk. Som et ledd i dette arbeidet er det derfor kjøpt inn vannmålere til de av høgskolens bygninger som mangler dette i dag, og montering av disse er på det nærmeste fullført. Til å dekke vannforbruket til husdyra, og for å spare kostnader, vil det etableres 3 borehull på høgskolen, hvert med forventet kapasitet på 10-15 000m3 vann. Som resultat av denne boringen antas en total besparelse på rundt 1 million kroner pr år. 20030107iaabo-miljorapport3.indd 24 26.02.2003, 13:25:47

Et resultat av det gjennomførte prosjektet er reduksjon i avrenning av totalt fosfor fra landbruksområdene på til sammen over 900 kg i perioden fra 1997 til 2000. Dette er mer enn det som var målsatt. Avrenning til Årungen. Landbruk. Høsten 1997 startet Årungenprosjektet Rent Vann, et kommunalt tiltak i regi av Landbrukskontoret i Follo. Prosjektet ble avsluttet i 2001. En del av målsettingen var å motivere gårdbrukerne i nedslagsfeltet til Årungen til å gjennomføre tiltak for redusert arealavrenning. Det har lenge vært dokumentert at Årungenvassdraget er forurenset som følge av store tilførsler av plantenæringsstoffene fosfor og nitrogen. Dårlig vannkvalitet har også begrenset bruken av vassdraget. I planleggingsarbeidet med prosjektet ble forskningsmiljøet ved Norges landbrukshøgskole trukket med mht rådgivning og informasjon for gjennomføring av aktuelle tiltak. Studenter ved NLH deltok også gjennom oppgaver tilknyttet prosjektet. Et resultat av det gjennomførte prosjektet er reduksjon i avrenning av totalt fosfor fra landbruksområdene på til sammen over 900 kg i perioden fra 1997 til 2000. Dette er mer enn det som var målsatt. Som stor grunneier i området var også NLH med og tok sin del av utbedringsarbeidet. Det ble bl.a. planlagt og senere gjennomført i overkant av 40 utbedringstiltak for drenering og avløp rundt på NLHs jordbruksarealer. NLH har også over noe tid endret jordarbeidingsmetodene med en sterk reduksjon i areal som høstpløyes. Som det går fram annetsteds i rapporten er bruken av plantevernmidler også sterkt redusert. MILJØRAPPORT NLH 2001 25 Fangdammer. I prosjektperioden anla NLH to fangdammer; en i Vollebekken og en i Norderåsbekken. Fangdammene er konstruerte våtmarker hvor naturens selvrensningsprosess er forsøkt optimalisert, og som her skal rense overflatevann fra et 20030107iaabo-miljorapport3.indd 25 26.02.2003, 13:25:52

26 nedslagsfelt på ca 2000 dekar. Storparten av dette feltet ligger på NLHs eiendom. Fangdammene har først en sedimentasjonsgrop hvor jordpartikler og fosfor bunnfelles, videre et våtmarksfilter for oppfanging av nitrogen. Dammene vil først oppnå full effekt når planter dekker våtmarksfilteret. I Norderåsbekken er et slikt plantedekke i ferd med å etablere seg, mens dammen i Vollebekken viser seg å være et yndet tilholdssted for andefugler som trolig vegeterer det som skal bli plantedekke. Det tas regelmessige prøver av vannet som renner inn og ut av fangdammene, og analysene viser som forventet rensing av fosfor, men med mindre utslag for nitrogen. Det er også en tydelig bunnfelling av jordpartikler begge steder. Måleresultat tas med i neste års miljørapport. Med full effekt forventes 75% oppfanging av jordpartikler, ca 50% renseevne for fosfor og ca 20% for nitrogen. Komposteringsplass. Planleggingsarbeidet for ny komposteringsplass startet opp i 2001 med målsetting å ha plassen i funksjon fra høsten 2002. Komposteringsplassen skal ta mot parkavfall og rester fra planteproduksjon og husdyrproduksjon (fôrrester, skjemt fôr og noe husdyrgjødsel). I dag legges mye av dette i haug på jordet, hvor det til tider gir avsig og forurenser grunnen. Målet er å få omgjort komposteringsmaterialet til kompost og i tillegg ta vare på og nyttiggjøre eventuelt avsig fra massen. 20030107iaabo-miljorapport3.indd 26 26.02.2003, 13:25:56

27 MILJØRAPPORT NLH 2001 Målet er å få omgjort komposteringsmaterialet til kompost og i tillegg ta vare på og nyttiggjøre eventuelt avsig fra massen. 20030107iaabo-miljorapport3.indd 27 26.02.2003, 13:26:33

Økonomi Noe av betingelsene for å lykkes med miljøarbeidet, er at det også er god økonomi i dette. Det viser all erfaring, og slik er det også med NLH. Et økonomisk positivt resultat, gjøre det lettere for både sentrale ledere og instituttledere å gå inn for dette og få rutiner og håndbøker på plass. Det bør også kunne være en impuls til engasjement blant alle ansatte for å finne nye tiltak som kan redusere negative miljøeffekter og institutters og avdelingers driftsbudsjetter. Fokusering på energiforbruk, innkjøp og vannforbruk viser tydelig at det med relativt enkle grep er mulig å styrke NLHs budsjett med ikke uvesentlige tall. 28 20030107iaabo-miljorapport3.indd 28 26.02.2003, 13:27:08

Noe av betingelsene for å lykkes med miljøarbeidet, er at det også er god økonomi i dette. Miljø er et av tre hovedsatsningsområder i Høgskolens strategiske plan. Forskning og kandidatutdanning NLH påvirker det ytre miljø indirekte gjennom forskning og kandidatutdanning. Miljø er et av tre hovedsatsningsområder i Høgskolens strategiske plan, og det må antas at NLH bidrar positivt til en bærekraftig utvikling og miljøbevissthet gjennom store deler av forsknings- og utdanningsaktiviteten. NLH har ikke noe å skamme seg over når det gjelder miljøaspekter ved undervisning og forskning. Miljøinnholdet i studiene er tilstede i stor grad, både som egne anvendte miljøkurs, og integrert i andre generelle kurs. De fleste instituttene fokuserer på kunnskap om registrering og måling, metoder for å analysere og forstå prosesser og systemer, forebygging og hindring av miljøskader og miljøvennlig produksjon. Kunnskap som styrker kulturelt grunnlag, konsekvensvurdering, systemanalyse og ressursfordeling varierer i større grad. Undersøkelsen viste også at miljøengasjementet til studentene generelt hadde økt mens de gikk på NLH. En fullstendig gjennomgang av NLHs miljørelevante forskning eksisterer ikke, men det er klart at det meste av forskningen ved NLH på en eller annen måte er miljørelatert, og at det på enkelte av instituttene er potensial for å styrke miljøundervisningen ved hjelp av forskning. MILJØRAPPORT NLH 2001 29 20030107iaabo-miljorapport3.indd 29 26.02.2003, 13:27:51

Miljøindikatorer NLH Hovedområde Miljøindikator Resultat 2001 Resultat 2000 Energi Energiforbruk pr m 2 305 kwh 322 kwh Energiforbruk/årsverk 38 390 kwh 40 250 kwh Andel fornybare energikilder 92,6% 93,5% Avfall Mengde restavfall 281 tonn 310 tonn Restavfallsmengde pr årsverk 341 kg 373 kg Mengde spesialavfall levert til mottak 2735 kg 3858 kg 30 Utslipp Utslipp av CO 2 909 tonn 684 tonn Utslipp av CO 2 /årsverk 1101kg 823 kg Forbruk av plantevernmidler 131 kg 56 kg Innkjøp Antall leveranser/fakturaer 22 065 fakturaer 23 449 fakturaer Antall miljøsertifiserte leverandører 7 4 Innkjøp kontorrekvisita 3 157 630 3 287 600 Kopimengde (ant. kopier) 5 893 400 5 911 700 Innkjøpsmengde kjemikalier 3 605 108,- Andel miljømerkede renholdsmidler 5 % 5% Transport Kjørte km/årsverk 658 km/årsverk 605 km/årsverk Antall flyreiser/årsverk (inn/utland) 2,3 stk 2,3 stk Antall videokonferanser 49 stk 32 Vann Vannforbruk pr m 2 2,35 m 3 2,0 m 3 Vannforbruk/årsverk 419 m 3 397 m 3 20030107iaabo-miljorapport3.indd 30 26.02.2003, 13:27:55

Miljøstrategi for NLH Visjon. NLHs virksomhet skal være miljøvennlig. Dette skal gjenspeiles og dokumenteres i drift, forskning og etterutdanning. NLH skal medvirke til, og være en pådriver for, bærekraftig utvikling. NLH skal være forbilde og inspirator for andre universiteter og høgskoler når det gjelder miljøsatsing. Overordnede mål Hensyn til det ytre miljø integreres i styringssløyfen. Miljøhensyn integreres i drift av virksomheten. Det forventes og legges opp til at ansatte og studenter strekker seg etter å handle miljøriktig. Negativ miljøpåvirkning minimeres. NLH vil arbeide kontinuerlig for å ta i bruk de mest miljøvennlige løsningene. Bærekraftig utvikling fremmes gjennom forskning, utdanning og etterutdanning. Det vil bidra til å styrke menneskers evne til å forstå og løse miljø- og utviklingsproblemer. MILJØRAPPORT NLH 2001 31 NLH skal Dokumentere og være åpen om miljøsaker. Være premissleverandør til myndighetene og sette miljøkrav til egen virksomhet på områder der det ikke finnes offentlige krav Skape miljøbevissthet blant ansatte og studenter gjennom informasjon om den enkeltes miljøpåvirkning og gjennom veiledning i miljøriktig adferd. Gjøre miljøperspektivet fremtredende i faglig virksomhet og eksplisitt vektlegge miljøhensyn ved beslutningstakning. 20030107iaabo-miljorapport3.indd 31 26.02.2003, 13:27:56

32 Styrke tverrfaglig studietilbud i miljørelaterte emner for kan didat- og etterutdanning. Utnytte miljørelaterte forskningsresultater i egen drift. Koordinere innkjøp Stille miljøkrav til leverandører av varer og tjenester. Velge miljøvennlige råvarer, materialer og emballasje. Så langt det lar seg gjøre, sette miljøhensyn foran kostnadshensyn ved innkjøp. Redusere energi- og vannforbruk, minimalisere foruren sende utslipp til jord, vann og luft, og i størst mulig grad bruke fornybare energikilder. Redusere avfallsmengder og legge til rette for gjenbruk av ressurser. Legge til rette for at ansatte og studenter velger miljøvennlig transport til og fra Campus. 20030107iaabo-miljorapport3.indd 32 26.02.2003, 13:27:57

Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs) Miljøstrategi for SiÅs. Hensikten med en miljøstrategi for SiÅs skal være å bevisstgjøre studenter ved NLH og ansatte i SiÅs med hensyn til miljømessige konsekvenser av de valg disse foretar seg i forbindelse med innkjøp og bruk av varer og tjenester. Prosjektet ble avsluttet i 2001, og miljøtiltakene som ble kartlagt er nå innarbeidet i den daglige drift. Som en forlengelse av dette ble det høsten 2001 etablert et 2-årig prosjekt kalt ENØKog MILJØ. Dette er et samarbeidsprosjekt sammen med 9 andre studentsamskipnader som har gått sammen om å danne et ENØK--nettverksprosjekt. Prosjektet er støttet fra NVEs byggeoperatør og skal gå fra medio 2001 til medio 2003. ECO-Smart er organisator for prosjektet. MILJØRAPPORT NLH 2001 33 Formålet med å bli med i nettverket er bl.a. å få hjelp til å systematisere eget ENØK--arbeid få en bedre oversikt over energiforbruket i egne bygg få et bedre grunnlag for vurdering av ENØK--tiltak få nøkkel tall for energibruk i studentboliger utveksle erfaring på tiltak prøve ut informasjonstiltak rettet mot beboere gjennomføre opplæring av ansatte Som deltaker av prosjekter har SiÅs forpliktet seg til å behandle prosjektet i samskipnadens styre 2 ganger i løpet av prosjektperioden. rapportere energiforbruk for 3 bygg til Statistisk Sentralbyrå, også utover prosjektperioden 20030107iaabo-miljorapport3.indd 33 26.02.2003, 13:28:02

oppnå minst 10 % besparelse for disse byggene i løpet av prosjektperioden gjennomføre foreslåtte tiltak i ENØK-analyser med inntjeningstid på mindre enn ett år så raskt som mulig gjennomføre obligatoriske aktiviteter i prosjektet 34 SiÅs mål skal være å redusere energiforbruk ved å skape gode holdninger hos leietakerne (informasjon, bruk av studenter, etc.) å øke kompetansen til ansatte i SiÅs (erfaringsutveksling, kurs, etc.) å etablere struktur og planer på ENØK-arbeidet (ENØK-- plan å etablere energioppfølging i det daglige arbeidet å kartlegge og planlegge ENØK--tiltak i arbeid med vedlikehold/renovering Miljøstasjon på Pentagon. Miljøstasjonen på Pentagon ble ferdig etablert med reaktor 01.11.99. Kompostreaktoren ble avviklet grunnet materialsvikt kompostering og rutiner fungerte bra når kompostreaktoren var i drift. Det er videre etablert et samarbeid med FolloRen om kompostering av matavfall på Langhus som igangsettes høsten 2001. FolloRen er mottaker av alt avfall og ansvarlig for videre behandling av avfallet. 20030107iaabo-miljorapport3.indd 34 26.02.2003, 13:28:03