ÅRSBERETNING 2010 BP Norge AS eies av BP Global Investments Ltd og Amoco Norway Oil Company. Begge selskapene er en del av BP-gruppen, som igjen er et av verdens største integrerte olje- og gasselskap. BP Norge driver utvinning og leting etter olje og gass på den norske kontinentalsokkelen. Selskapet har vært etablert i Norge gjennom Norsk Brændselolje A/S siden 1920. Virksomhetens lete- og produksjonsdel ble opprettet i 1965, gjennom tidligere Amoco Norways søknad om blokker i den første konsesjonsrunden på norsk kontinentalsokkel. Selskapets hovedkontor ligger i Stavanger. Selskapet har 14 lisenser hvorav ti som operatør. Feltene som for tiden er i produksjon og operert av BP Norge er Valhall, Hod, Ula og Tambar. I tillegg er selskapet operatør for utbyggingen av Skarvfeltet som ble godkjent i 2007 og som er planlagt å komme i produksjon i 2011. Selskapet har også andeler i Draugenfeltet som opereres av A/S Norske Shell. Valhall startet produksjonen i 1982 og det anslås at produksjonen fra feltet vil fortsette til 2050. Feltet er bygget ut med fem sentralt plasserte plattformer og to flankeplattformer som vanligvis er ubemannet og som befinner seg seks kilometer nord og sør for de sentrale innretningene. På grunn av innsynkning av havbunnen og behovet for mer effektiv drift av feltet, vil feltet videreutvikles med en ny integrert prosess- og hotellplattform fra 2011. Samtidig vil hele feltet bli drevet med strøm fra land via en kabel fra Lista. Innretningene på Hod består av en ubemannet plattform 13 km sør for Valhall som fjernstyres fra Valhall. Det pågår for tiden studier for å vurdere muligheten for å øke utvinningsgraden for Hod. Produksjonen fra Ula startet i 1986 og forventes å kunne opprettholdes til 2028 eller lenger. Etter å ha nådd en topproduksjon tidlig på 1990-tallet, og med en påfølgende produksjonsnedgang på midten av 1990-tallet, har Ula fått nytt liv ved hjelp av ny teknologi og mottak av produksjon fra andre felt i området. Tambar og Blane foredler allerede sine hydrokarboner på Ula, mens Oselvar, som er under utbygging og vil komme i drift i 2012, har valgt en utbyggingsløsning hvor hydrokarboner blir prosessert på Ula plattformen. Installasjonene på Tambar består av en ubemannet plattform 16 km sør for Ula som fjernstyres fra Ula. Draugen, som opereres av A/S Norske Shell, startet produksjonen i 1991 og opereres fra Kristiansund. Skarv, som ligger i Norskehavet, bygges ut ved hjelp av en flytende produksjons-, lagrings- og losseenhet (FPSO), med tilhørende undervannssystemer. FPSOen har verdens største gassforedlingsanlegg som finnes ombord på et skip. FPSOen, som ble bygget i Sør Korea, ble ferdigstilt i november 2010. Den er deretter blitt slept til Norge hvor den blir endelig klargjort for oppstart, som forventes i andre halvår av 2011. Side 1
Resultat Petroleumsinntektene for 2010 beløp seg til 7 424 millioner kroner. Dette var en økning fra fjorårets 5 623 millioner kroner. Hovedsaklig skyldes dette høyere priser på petroleumsprodukter, men også en økning i produksjonen på 2% bidro til økningen. Andre driftsinntekter var 129 millioner kroner. Driftsresultatet var på 4 627 millioner kroner. Dette var en økning på 1 850 millioner kroner fra 2009 og skyldes hovedsaklig de økte petroleumsinntektene. Driftskostnadene økte minimalt med 38 millioner kroner. Netto finansposter ga et tap på 548 millioner kroner, sammenliknet med en gevinst på 250 millioner kroner i 2009. Forverringen fra 2009 skyldes en kombinasjon av valutatap på 155 millioner kroner sammenlignet med en gevinst på 345 millioner kroner i 2009, samt en økning i netto rentekostnader på 298 millioner kroner fra året før. Resultatet før skatt ble 4 079 millioner kroner mot 3 027 millioner kroner i 2009. Økningen skyldes høyere inntekter delvis oppveid av et dårligere resultat for finansposter. Tilsvarende tall etter skatt var 1 426 millioner kroner og 1 634 millioner kroner. Skattekostnaden for året økte med 1 260 millioner kroner hvorav 627 millioner kroner relaterer seg til årets resultat. Balanse Eiendeler økte fra 20 016 millioner kroner i 2009 til 26 920 millioner kroner i 2010. Dette skyldes kjøp av tilleggsandeler på Valhall og Hod feltene og fortsatt høye investeringer i utbyggingene av Skarv og nytt feltsenter på Valhall. Investeringene er finansiert ved hjelp av lån fra BPs konsernselskap og midler fra den operasjonelle driften. Øvrige balanseposter hadde bare mindre endringer som følge av normale driftsmessige forhold. Egenkapitalen ved slutten av året var 2 742 millioner kroner, mot 2 066 millioner kroner ved slutten av 2009. Produksjon I 2010 hadde BP Norge produksjon fra følgende felt: Valhall (eierandel 36,0% * ), Hod (eierandel 37.5% * ), Ula (eierandel 80%), Tambar (eierandel 55%), Tambar Øst (eierandel 46,2%) Draugen (eierandel 18,4%). *) BP Norge økte i 2010 andelene i Valhall og Hod feltene fra henholdsvis 28,1% og 25,0% etter å ha overtatt eierandeler fra Total. BP Norges andel av produksjonen i 2010 utgjorde 42 700 fat oljeekvivalenter pr. dag mot 41 900 i 2009. Dette skyldes en økning på Ula med 5 100 fat oljeekvivalenter pr. dag, tilsvarende 46%. Dette var andre året på rad med økt produksjon på Ula som resultat av et vellykket bore- og brønnreparasjonsprogram. Draugen hadde en Side 2
nedgang i produksjon med 3 700 fat oljeekvivalenter, tilsvarende 31%. På øvrige felt var det kun mindre endringer. Investeringer BP Norge investerte 7 819 millioner kroner i 2010. Dette er 2 076 millioner høyere enn i 2009, og dermed et nytt rekordår for BPs investeringer i Norge. Hovedinvesteringene er knyttet til utbyggingen av Skarv, aktiviteter rundt det nye feltsenteret på Valhall og boring på Skarv, Valhall og Ula. BP Norge overtok, med virkning fra 1. januar 2010, halvparten av Totals eierandeler på Valhall og Hod feltene. De nye eierandelene er henholdsvis 36,0% og 37,5%. Skarvprosjektet har fortsatt å holde fremdrift i henhold til plan. I november 2010 var byggingen av FPSOen ved verftet i Sør-Korea ferdig. Skipet ble deretter slept til Norge hvor det ankom i slutten av februar for ferdigstilling og klargjøring. På selve Skarvfeltet i Norskehavet fortsatte den betydelige aktiviteten med boreaktivitet gjennom hele året og installasjon av undervannssystemer i sommerperioden. I tillegg ble basen for driftsstøtte i Sandnessjøen åpnet i august. Boringen av letebrønn 6507/5-6S, Snadd nord, i første halvdel av 2010 indikerte et betydelig gassfunn to kilometer vest for Skarvfeltet. Planen er å gå tilbake til brønnen i 2011 for videre boring og testproduksjon. Fremdriften av det nye feltsenteret på Valhall nådde en avgjørende milepæl med installasjon offshore av dekk og boligkvarter i juli 2010. De nye fasilitetene vil gradvis bli tatt i bruk frem til endelig overføring av produksjonsprosessen i slutten av 2011. Strømkabel og fiberoptisk kabel til de nye plattformene ble også koblet opp sommeren 2010. Når Valhall slår av gassturbinene i 2011 blir feltet ett av de første elektrifiserte oljefelt til havs. Boreoperasjonene på vanninjeksjonsplattformen på Valhall fortsatte i 2010 med ferdigstilling av en produsent og brønnvedlikehold. I forbindelse med installeringen av det nye feltsenteret ble det tatt en pause i boreoperasjonene. Det er forventet oppstart igjen i første halvdel av 2011. I tillegg har et flotell har vært knyttet til Valhall feltet gjennom hele året for å muliggjøre den høye aktiviteten. En studie ble gjennomført for Hod feltet i 2010 for å identifisere muligheter for å forlenge levetiden og videreutvikle feltet med bl.a. nye brønner. Denne studien videreføres nå gjennom 2011 som Hod Redevelopment (HRD) prosjektet hvor en mulig feltutbyggingsbeslutning forventes å tas i 1 halvår 2012 På Ula ble det boret to brønner i løpet av året. Den ene brønnen er en alternerende vann- og gassinjeksjonsbrønn (WAG) som vil gi økt injeksjonskapasitet. Den andre brønnen ble boret i reservoarbergarter av Trias alder og vil, i tillegg til daglig produksjon, også gi viktige bidrag for å forstå potensialet av langsiktig produksjon på Ula fra denne formasjonen i fremtiden. Oselvar PUD, operert av Dong, ble godkjent i 2009 hvor utbyggingsløsningen innebærer at Ula skal ta i mot og behandle produksjon fra Oselvarfeltet. Oselvar skal Side 3
bygges ut med havbunnsløsning som skal knyttes tilbake til Ula med rørledning. Byggingen av modulene som skal installeres på Ula startet i 2010 og vil installeres offshore i 2011 med produksjonsstart i 2012. Gassen fra Oselvar kjøpes av Ulagruppen og skal brukes som injeksjonsgass for å øke reservene på Ula og dermed forlenge Ulas levetid. Det ytre miljø BP Norges miljøstyring er sertifisert i hht. NS-EN ISO 14001. BP Norge fortsetter å få gode tilbakemeldinger på sin miljøstyring i forbindelse med den årlige gjennomgangen, og sertifiseringen ble fornyet i 2009. Neste resertifisering er i 2012. Utslipp til sjø Produsert vann har blitt reinjisert både på Ula og Valhall, om enn i mindre grad på Valhall (14 %). Vi startet opp reinjeksjon av produsert vann på Valhall i 2006, men reinjeksjon har vært en utfordring og levert lav injeksjonsmengder siden da. BP som selskap har ambisiøse interne målsetninger for reinjeksjon av produsert vann, derfor er det kun felt med spesielt ugunstige forhold eller med et høyt risikobilde som får intern godkjenning for avvik. BPN har vært igjennom en grundig intern prosess og har støtte eksternt hos lisenspartnerne. Vi har kommet frem til at reinjeksjon på Valhallfeltet fører til en signifikant økt risiko for reservoarforsuring og korrosjon. BPN har derfor i 2010 søkt Klif om endret nullutslippsstrategi for Valhall feltet. Ula hadde en reinjeksjonsrate av produsert vann på 64 % i 2010 da flere "vannproduserende" brønner ble tilgjengelige. Det årlige gjennomsnittet for olje i produsert vann var henholdsvis 12,3 mg/ltr for Ula og 8,6 mg/ltr for Valhall, som er langt under myndighetskravet på 30 mg/l. Når det gjelder bruk av kjemikalier, fortsetter BPN å arbeide systematisk for å redusere bruken av miljøskadelige kjemikalier, og erstatte disse med andre (grønne, gule) produkter. På Valhall og Ula har vi bare en håndfull røde kjemikalier igjen, men ingen av disse går til utslipp til sjø. Når det gjelder utilsiktede utslipp, har Valhall hatt tre rapporteringspliktige oljeutslipp og ett kjemikalieutslipp i 2010, mens Ula har hatt 2 oljeutslipp og ett kjemikalieutslipp. Ingen av utslippene inneholdt røde eller sorte kjemikalier. De fleste av utslippene har vært i størrelsesorden fra 15 til 500 liter bortsett fra ett utslipp av oljeholdig vann på 1500 liter fra closed drain pumpe. Antall akutt utslipp har gått ned sammenlignet med fjoråret. Utslipp til luft BPN har tillatelse fra Klif (Klima- og forurensningsdirektoratet) til klimakvotepliktig utslipp og har kjøpt CO2 kvoter for henholdsvis 275 662 tonn Co2 ekvivalenter på Valhall feltet og 190 513 tonn Co2 ekvivalenter på Ula. Det har vært ett rapporteringspliktig hydrokarbonutslipp til luft (Valhall) på mer enn 0,1 kg/s i 2010. Sikkerhet BP Norge hadde i 2010 en hendelse med høyt potensial, vi fikk en hydrokarbon lekkasje som er resultat av å operere close drain systemet utenfor design kriteriene, Side 4
noe som resulterte i vibrasjon og pumpefeil. Hendelsen ble gransket og har vært gjenstand for tett oppfølging for å unngå lignende hendelser igjen. I 2010 hadde BP Norge til sammen 20 rapporterbare personskader, sett i forhold til arbeidstimer gir dette en TRIF verdi (total registrerbar skadefrekvens) på 0,51 pr 200.000 timer. Svært høy aktivitet med store prosjekter som VRD og Skarv har vært utfordrende for å redusere personskadene i forhold til tidligere år. Det har også i 2010 vært et omfattende HMS arbeid for å redusere risiko, bla - over 63 000 STOPP kort er innrapportert for on- og offshore organisasjonen - mer en 10 000 SOC samtaler er utført og registrert (SOC Safety Observation Conversations) - nesten 4 000 personer har deltatt på HMS kurset HSE basic - mer enn 700 offshoremedarbeidere har gjennomgått "Faregjenkjenningstrening" Helse BP Norge hadde også i 2010 et svært lavt sykefravær på rett over 2 % noe som ligger langt lavere enn sykefraværsprosenten i Norge. God oppfølging fra helseavdelingen er en sentral faktor for å oppnå dette. BP i lokalmiljøet BP prioriterer utdanning, kompetanseutvikling og bedriftsutvikling i sitt samfunnsengasjement. Interessen for realfagene stimuleres gjennom samarbeidet med Universitetet i Oslo og nettstedet www.matematikk.org. Samarbeid med Universitetet i Stavanger (UiS), bidrag til nytt konserthus, støtte til ansattes samfunnsengasjement og bidrag til veldedige organisasjoner utgjør BP Norges største engasjement i Stavangeregionen. Nytt tiltak i 2010 var at BP åpnet en interaktiv utstilling i Norsk Oljemuseum under temaet Ny teknologi- nytt liv. Utstillingen presenterer blant annet teknologier BP anvender for å utvinne mer olje og vil vare frem til desember 2011. ONS gikk av stabelen i august og som vanlig deltok med en betydelig stand. I Nordland fylke bygger vi opp ny virksomhet i Sandnessjøen for å støtte driften av Skarvfeltet. Bemanningen av Skarvskipet er ferdig og over 20% av de eksternt rekrutterte er fra Nordland. Til selskapets nye kontorer på forsyningsbasen på Horvnes er alle lokalt ansatte og flesteparten av de16 stillingene allerede besatt. Andre aktiviteter med lokale ringvirkninger: Skolebesøk på Helgeland (10. klassetrinn, videregående skoler) er fullført i samarbeid med lokal industri. Hensikten er blant annet å orientere om karrieremulighetene i oljebransjen. Sammen med Nordland fylkeskommune finansieres en doktorgradsstipendiat på Mo. Formålet er å belyse aspekter som kan få frem hvordan den lokale industrien reagerer og handler i forhold til olje- og gassnæringens vedlikeholds - og modifikasjonsbehov. Tilrettelagt for at lokal industri kan konkurrere om kontrakter knyttet til utbygging og drift av Skarvfeltet. Flere viktige kontrakter er tildelt lokal industri, blant annet ble vedlikeholdskontrakten for Skarvskipet vunnet av Side 5
Personell og organisasjon Antall ansatte økte noe i 2010 fra 1023 til 1045 ansatte (inkludert BP ansatte fra utlandet som holder posisjoner i Norge) primært grunnet bemanning til den faste operasjonen av Skarv-FPSOen samt personell til basen i Sandnessjøen. Dette antallet inkluderer også innleide konsulenter. Arbeidsmarkedet har fortsatt vært noe stramt for enkelte faggrupper. 17 faste ansatte valgte å forlate selskapet i løpet av året. 10 medarbeidere ble pensjonister. BP Norge rekrutterte 88 nye medarbeidere i 2010, hvorav 9 tidligere lærlinger. 18 av de nyansatte er kvinner. Vi tok også inn 5 nye lærlinger. BP Norge hadde totalt 9 medarbeidere utstasjonert ved slutten av året. Omtrent halvparten av de 711 fast ansatte medarbeidere har høyere utdannelse. Det brukes store beløp hvert år på å opprettholde og videreutvikle kompetansen i organisasjonen. Mangfold Selskapet har en aktiv personalpolitikk i forhold til mangfold og inkluderende arbeidsmiljø (IA). BP Norge er IA-bedrift og har hatt god nytte av samarbeidet med NAV de siste årene. Selskapet har fleksible arbeidstidsordninger som mange benytter seg av. Prosentandelen av kvinner er 17%. Selskapet er opptatt av å øke denne andelen og søker spesielt å få til dette ved rekruttering av Challengers og lærlinger, men også i den ordinære rekrutteringsaktiviteten. Andelen kvinner i Challenge - programmet er 45%. Kvinner og menn behandles lønnsmessig identisk. 15 personer arbeider deltid, hvorav 3 er menn. Selskapet følger BP-gruppens retningslinjer ( Code of Conduct ) som legger føringer for lik behandling av ansatte uavhengig av kjønn, rase, religion og etnisitet. Selskapets fremtidige utvikling I løpet 2011 vil BP Norge ferdigstille sine to store utbyggingsprosjekter på Skarv og Valhall, som sikrer en langsiktig og stabil aktivitet for selskapet og en betydelig økning av produksjonen i neste tiår. De gode resultatene innen HMS og driftsregularitet sikrer at utbyggingene er basert på et sunt driftsmiljø. For Ula har strategien med å være prosesseringssenter for felt i området bidratt til at feltets langsiktige posisjon er styrket. Som en følge av de store investeringene skjer det en oppbygging av kapital i selskapet. Selskapet følger BP gruppens retningslinjer og prosesser for styring av ulike finansielle risikoer, så som valutakurs- og råvareprisrisiko, for å sikre at investeringene blir forvaltet på en stabil og effektiv måte. Side 6
Regnskap BP Norge kjenner ikke til noen avgjørende og vesentlige forhold som vil kunne påvirke vurderingen av fortjenesten for 2010 eller selskapets generelle stilling pr. 31. desember 2010, ut over det som er beskrevet ovenfor eller i regnskapene generelt. Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift i samsvar med regnskapsloven 3-3. Disponering av årets overskudd Overskudd for BP Norge AS fordeles slik: KR. Resultat 1 425 537 000 Utbytte 750 000 000 Overført til annen egenkapital 675 537 000 I Styret for BP Norge AS Stavanger 30. mars 2011 Peter J. Mather R. L.F. Wiles C. I. Minos K. Ekroll O. Fjellsaa C. Birknes A. Kloster O. Henriksen Side 7