Rapport. Prøvetakings- og analysemetoder beste praksis (STAMI)



Like dokumenter
Rapport. Innkjøpte kjemikalier - Fellesdatabasen (STAMI)

Prøvetakings- og analysemetoder Beste praksis. STAMI rapport Nr. 2 Årgang 12 (2011) ISSN nr

Prøvetakings- og analysemetoder

Hvorfor kjemisk arbeidsmiljø er viktig framover

Kjemikalieprosjektet

Kjemikalieprosjektet i olje- og gassindustrien

Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no

Kjemisk arbeidsmiljø. Sikkerhetsforums årskonferanse 12.juni 2008

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil

Kjemisk/biologisk arbeidsmiljø ved rensing av boreavfall

Oppfølging av stillasarbeidere som en risikoutsatt gruppe

KJEMISK ARBEIDSMILJØ I PETROLEUMSINDUSTRIEN. Kjemisk arbeidsmiljø i den norske petroleumsindustrien. Rapport

Sikkerhetsforum, presentasjon av medlemmene og vår strategiske agenda

Pilotprosjekt Kjemisk arbeidsmiljø offshore. Janne Lea Svensson Petroleumstilsynet

Eksponering for kjemikalier i norsk olje- og gassindustri Dagens eksponeringsbilde. Nr. x, Årgang 1x (201x), STAMI-rapport ISSN nr.

Eksponering for kjemikalier i norsk olje- og gassindustri Dagens eksponeringsbilde. Nr. 3, Årgang 14 (2013), STAMI-rapport ISSN nr.

Biologisk monitering Analytiske utfordringer

Metoder for måling av forurensninger i arbeidsatmosfæren

Kjemisk arbeidsmiljø i olje- og gassindustrien Handlingsplanen

Prosjekt STØY. Sikkerhetsforum Aud Nistov Oljeindustriens Landsforening (OLF)

Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien

Kjemisk arbeidsmiljøoppfølging i BPN

Hva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien

Industriens støyprosjekt hva er det vi vil oppnå?

Sikkerhetsforum som trepartsarena for HMS i petroleumsvirksomheten

Kan vi spore forbedring?

Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag

Kjemisk arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten To år i forbedringsmodus hva er oppnådd?

Støv, asbest, heksesot vurderinger og konsekvenser

Kurs:Arbeidsmedisin i olje og gassindustrien Bjørnefjorden Gjestetun i Os

Systematisering av yrkeshygieniske måledata fra olje- og gassindustrien, Nr. 9, Årgang 12 (2011), STAMI-rapport ISSN nr.

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef

Aerosoler -skal vi fortsatt bry oss?

Veileder for undersøkelse av jordforurensning i barnehager og på lekeplasser på industristeder NGU Rapport

THC og alifater er olje olje. Eirik Aas, Sivilingeniør Miljøkjemi

Eksamensoppgave i KJ Analytisk miljøkjemi

STØVEKSPONERING VED BERGBORING I DAGEN

Tilsyn Risikoreduksjon på kjemikalieområdet. Petroleumstilsynet 2. desember 2009

Hva er det å være eksponert?

Kartlegging og vurdering av eksponering for kjemiske og biologiske forurensninger i arbeidsatmosfæren

Sluttrapport for prosjektet: Isocyansyres (ICAs) egenskaper som mulig problemkjemikalie i norsk olje- og gassindustri

Referat, møte i Regelverksforum

Rutine for revisjon av administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære

Referat, møte i Regelverksforum

Nye visjoner for HMS? Helhetlig perspektiv på HMS i norsk arbeidsliv - Om arbeidet med ny St melding

P I L O T P R O S J E K T

Kjemisk arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten Skråblikk fra hovedstaden

HAPPA Delrapport nr. 2:

Samarbeidsprosjektet Støy i petroleumsindustrien

Kjemikaliedagene OELs grenseverdier; oppklarende innlegg. Elizabeth Ravn

Biologisk overvåking under Shut-down. Trond M. Schei ConocoPhillips

Grunnlag for fastsettelse av grenseverdi Grunnlagsdokument for amitrol. Kommisjonsdirektiv 2017/164/EU

Partssammensatte grupper. Mandat gitt av Sikkerhetsforum Oppfølging av tiltak etter forarbeidsrapport til Stortingsmelding

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

Statens arbeidsmiljøinstitutt

Oppdragsavtale om NORSOK-standardisering

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel

Høringsdokumentene ligger også på våre nettsider

Proaktiv KPI Eksponeringskontroll (E-verdier) Erik Dahl-Hansen, Fagsjef Arbeidsmedisin

i en grenseløs næring?

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Eksponering og toksikologi. Morten Buhagen Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital

Hvorfor fokus på kjemisk arbeidsmiljø er viktig framover

Grunnlag for fastsettelse av grenseverdi/tidligere tiltaksverdi Grunnlagsdokument for

KORTRAPPORT KARTLEGGING AV MANGANEKSPONERING VED VEDLIKEHOLDSARBEID VARMT ARBEID I NORSK INDUSTRI

Rapport. Historisk eksponering for kjemikalier i den norske olje- og gassindustrien (UiB)

Innhold. Hva er en velutdannet yrkeshygieniker? og hvor er det bruk for sånne? Utdanning av yrkeshygienikere Oppgaver roller for en yrkeshygieniker

GC Instrument. Headspace teknikk Alkoholer. Anita Skogholt Kromatografi og massespektrometri, Trondheim Mai 2018.

Prøvematerialer: Det er mottatt 3 filter: 1 rent grovfilter, ett brukt grovfilter og ett kompaktfilter. Kunder har selv prøvetatt.

Høringsbrev - forslag til endringer i forskrift om tiltaks- og grenseverdier

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen

TETTHETSTESTING AV ÅNDEDRETTSVERN. Olf Retningslinje

Innhold. Forord... 13

Eksponering for kjemikalier i olje- og gassindustrien. Dagens eksponeringsbilde

Rapport. Systematisering av yrkeshygieniske måledata fra olje- og gassindustrien, (STAMI)

Arbeidstilsynet. Grunnlag for fastsettelse av grenseverdi Grunnlagsdokument for difenyleter (C12H10O) Kommisjonsdirektiv 2017/164/EU

Dräger Safety Norge AS er ISO 9001, ISO og OHSAS sertifisert.

Arbeid med risikoreduksjon på kjemikalieområdet. Ptil tilsyn Egil Kai Elde, Manufacturing & Marketing

Arbeidstilsynet. Grunnlag for fastsettelse av administrativ norm Grunnlagsdokument for ε-kaprolaktam (C6H11NO)

Brukerkurs Safe Use. Kjemisk arbeidsmiljø, sikkerhetsdatablad, stoffkartotek m.m. Møre og Romsdal Fylkeskommune, Feb 2019

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

Risikoreduksjon på kjemikalieområdet

Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien

Referat, møte i Regelverksforum

Nordområdene næringens ambisjoner og strategier

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet

2. Møtereferat fra 18.september ble gjennomgått. Det var ingen kommentarer til møtereferatet som dermed ble godkjent.

MAKE MAKE Arkitekter AS Maridalsveien Oslo Tlf Org.nr

arbeidsmiljø Raymond Olsen Oslo, 24. januar 2013

Arbeidsmiljø for driftsoperatøren. Beskyttelse mot kjemisk, biologisk og fysisk fare Arbeid i kummer, basseng og tunneler.

Arbeidstilsynet. Grunnlag for fastsettelse av grenseverdi Grunnlagsdokument for sulfotep (C8H20O5P2S2)

Industriens støyprosjekt hva er det vi vil oppnå?

Historisk eksponering for kjemikalier i den norske olje- og gassindustrien

Rettleiar for undersøking av jordforureining i barnehagar og på leikeplassar på industristader NGU-rapport

Tilsyn med oppfølging av operatørselskapenes arbeid med risikoreduksjon på kjemikalieområdet

Arbeider du med isocyanater? Sjekklister

Grunnlag for fastsettelse av grenseverdi Grunnlagsdokument for svoveldioksid (SO2)

Strategi for utarbeidelse og fastsettelse av grenseverdier for forurensninger i arbeidsatmosfæren

Yrkeshygieniske målinger ved påføring av epoksy- og polyuretanbaserte industrimalinger

Samarbeid Nøkkelen til suksess? Hugo Halvorsen Daglig Leder, SfS

Transkript:

Rapport Prøvetakings- og analysemetoder beste praksis (STAMI)

Forord Alt er kjemi, og vi er omgitt av kjemikalier. Noen av disse er helsefarlige og kan gi sykdom og skade. Daglig dør det personer i Norge som følge av kjemikalieeksponering. Sykdommen kommer som regel snikende etter mange år og forårsaker mye lidelse. Mye av dette kunne vært unngått. Vi har et felles ansvar for at dette ikke skjer. Prosjektet Kjemisk arbeidsmiljø i olje- og gassindustrien ble opprettet i 2007 for å gi et helhetlig bilde av den nåværende og tidligere eksponeringssituasjonen, beskrive og tette kunnskapshull og bidra til at næringen blir bedre til å håndtere risiko rundt kjemikalier i arbeidsmiljøet. Arbeidet har skjedd i et samarbeid mellom Oljeindustriens landsforening, Norsk Industri, Rederiforbundet, Landsorganisasjonen i Norge (LO), Lederne og SAFE. Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynet har deltatt som observatører. Prosjektets hovedfokus har vært å samle, skape og spre kunnskap. Mye informasjon har blitt samlet inn og presentert i rapporter og foredrag. Prosjektet har stått bak forskningsog utviklingsarbeid, og det er blitt arrangert mange aktiviteter for å øke kunnskapsnivået i bransjen. Mye av denne informasjonen er tilgjengelig på www.olf.no regning, men er blitt til i nær tilknytting til kjemikalieprosjektet. Noen rapporter gir et brett oversyn, andre er smalere og kanskje spissere. Det betyr også at målgruppen vil variere fra rapport til rapport. Denne rapporten er en del av denne porteføljen av rapporter, som er gitt ut i tilknytting til kjemikalieprosjektet. Vi som har arbeidet med prosjektet, har et ønske om at kunnskapen vi har opparbeidet oss tas i bruk, ikke bare i den norske petroleumsindustrien, men alle steder der kjemikalier blir benyttet. Jakob Nærheim Prosjektleder kjemikalieprosjektet

Prøvetakings- og analysemetoder Beste praksis STAMIrapportNr.2Årgang12(2011) ISSNnr.15020932 I

II

PrøvetakingsoganalysemetoderBestepraksis Etdelprosjektiprosjektet Eksponeringforkjemikalierioljeog gassindustrien Dagenseksponeringsbilde Forfattere: Prosjektleder: BeritBakke SyvertThorud,BeritBakke,MereteHersson,HanneLineDaae,KasperF.Solbu, HelgeJohnsen,NilsPetterSkaugset,TorillWoldbæk,KristinHalgard,KariK.Heldal, AsbjørnSkogstad,YngvarThomassen,WijnandEduard,DagEllingsen Dato: 11.01.2011 Serie:STAMIrapportÅrg.12,nr.2(2011) ISSN: 1502-0932 Sammendrag: Formåletmeddennerapporteneråbeskriveprøvetakingsoganalysemetodersomkananvendesfor åkvantifisereeksponeringfordemestaktuellekjemikalieneioljeoggassindustrien.metoderforå bestemmeeksponeringsnivåomfatterluftmålinger,målingeravhudeksponeringogbestemmelseav biomarkører.irapportengisdetogsåetkortinnblikkiprøvetakingsstrategi.kravtildokumentasjon aveksponeringsmålingererbeskrevet. Stikkord: Oljeoggassindustrien Kjemiskeksponering Prøvetakingsmetoder Analysemetoder KeyWords: Oilandgasindustry Chemicalexposure Samplingmethods Analyticalmethods III

Innhold Forkortelser...VI 1.Bakgrunn...1 2.Innledning...1 2.1.Kartleggingogvurderingaveksponering...1 2.2.Administrativenormer/grenseverdier...2 3.Prøvetakingsmetoder...3 3.1.Bakgrunnstøvogaerosolfraksjoner...3 3.2.Prøvetakereforaerosoler...6 3.2.1.Prøvetakerefortotalstøv...6 3.2.2.Prøvetakereforinhalerbaraerosolfraksjon...7 3.2.3.Prøvetakereforrespirabelogtorakalaerosolfraksjon...7 3.2.4.Prøvetakingavaerosoler noeneksempler...7 3.3.Prøvetakereforuorganiskegasser...7 3.3.1.Fargeindikatorrør...7 3.3.2.Impregnertefiltre/adsorbentrør/dosimetre...8 3.4.Prøvetakerefororganiskeforbindelser...8 3.4.1.Flyktigeorganiskeforbindelser(VOC)/løsemidler...8 3.4.2.Organiskeforbindelsersomforeliggersomenkombinasjonavaerosologdamp...12 3.4.3.Reaktiveorganiskeforbindelser...12 4.Analysemetoder...13 4.1.Aerosoler...13 4.2.Fiberbestemmelse...14 4.3.Uorganiskegasser...14 4.4.Flyktigeorganiskeforbindelseroppsamletpåadsorbent...14 4.5.Oljetåke/oljedamp...15 4.6.Glykoler...16 4.7.Organofosfater...16 4.8.Polycykliskearomatiskehydrokarboner(PAH)...16 4.9.Reaktiveorganiskeforbindelser...16 4.10.Endotoksiner...16 5.Kvalitetssikring...16 6.Direktevisendeinstrumenter...17 IV

7.Hudeksponering...18 8.Biologiskmonitorering...19 9.Noenanbefalinger...20 9.1Personligeluftprøver...20 9.2.Oppbevaringogforsendelseavprøver...22 10.Kravtildokumentasjonaveksponeringsmålingerog vurderinger...22 11.Referanser...24 APPENDIKS...26 Vedlegg1:Oljetåkeogoljedamp...26 Vedlegg2:Direktevisendeinstrumenter...36 Vedlegg3:Hudeksponering...42 Vedlegg4:Oversiktoverprøvetakingsoganalysemetoder...49 Vedlegg5:ArbeidstilsynetsOrientering,best.nr.450(utdrag)...59 Vedlegg6: Bedrekunnskapomkjemiskeksponeringiarbeidslivet...60 Vedlegg7:Utfyllendelisteoverbransjespesifikkinformasjon...62 V

Forkortelser AAS Atomabsorpsjonsspektroskopi ACGIH AmericanConferenceofGovernmentalIndustrialHygienists AD Arbeidsdepartementet AES AlkaliEarthSilicates(Jordalkalisilikater) AIHA AmericanIndustrialHygieneAssociation(USA) ASTM AmericanSocietyforTestingandMaterials ATD AutomaticThermodesorption(Automatisktermodesorpsjon) ATEX ATmospheresEXploibles(ATEXapproved:Godkjentforbruki eksplosjonsfarligatmosfære) AT Arbeidstilsynet BTEX Benzen,Toluen,Etylbenzen,Xylen CEN ComitéEuropéendeNormalisation(Deneuropeiske standardiseringsorganisasjon) CMS CarbonMolecularSieve(Karbonmolekylsikt) ChipMeasurementSystem(ChipmålesystemfraDräger) DBA Dibutylamin DFG DeutscheForschungsgemeinschaft DMF N,NDimetylformamid DNPH 2,4Dinitrofenylhydrazin DOP Dioktylftalat ECD ElectronCaptureDetector(Elektroninnfangingsdetektor) EDS EnergyDispersiveXraySpectrometry(Energidispersiv røntgenspektrometri) EIMS ElectronImpactMassSpectrometry(Elektronstøtmassespektrometri) ELCD Electrochemicaldetector(Elektrokjemiskdetektor) ESI ElectrosprayIonization(Elektrosprayionisering) FID FlameIonisationDetector(Flammeionisasjonsdetektor) FLD FluorescenseDetector(Fluorescensdetektor) FoU ForskningogUtredning FPD FlamePhotometricDetector(Flammefotometriskdetektor) FTIR FourierTransformInfraredSpectroscopy(Fouriertransforminfrarød Spektroskopi) GC GasChromatography(Gasskromatografi) GFF Glassfiberfilter GSP Gesamtstaubprobenahmesampler(Tyskland)(Kassettforinhalerbar fraksjon) HDI Heksametylendiisocyanat HPLC HighPerformanceLiquidChromatography(Væskekromatografi) HS Headspace HSE Health&SafetyExecutive(UK) HSL Health&SafetyLaboratory(UK) IC IonChromatogarphy(Ionekromatografi) ICPOES InducedCoupledPlasmaOpticalEmissionSpectrometry(Induktivt kopletplasmaoptiskemisjonsspektrometri) IOM InstituteofOccupationalMedicine(Edinburgh,Scotland,UK) IPDI Isoforondiisocyanat IR InfraredSpectroscopy(Infrarødspektroskopi) IRPAS InfraredPhotoacousticSpectroscopy(Infrarødfotoakustisk spektroskopi) VI

ISO InternationalOrganizationforStandardization(Deninternasjonale standardiseringsorganisasjon) KOLS KroniskObstruktivLungesykdom LAL Limulusamoebocytelysattest LCMS LiquidChromatographyMassSpectrometry(Væskekromatografi massespektrometri) MCE Mixedcelluloseester MDI Difenylmetandiisocyanat MMVF ManMadeVitreousFibers(Syntetiskemineralfibre) 2MP 2Metoksyfenylpiperazin MS MassSpectrometry(Massespektrometri) MSD MassSelectiveDetector(Masseselektivdetektor) NIOSH NationalInstituteforOccupationalSafetyandHealth(USA) NPD NitrogenPhosphorousDetector(Nitrogenfosfordetektor) OLF OljeindustriensLandsforening OLS ObstruktivLungesykdom OSHA OccupationalSafety&HealthAdministration(USA) OVB OrganicVapourBadge OVM OrganicVapourMonitor OVS OSHAVersatileSampler PAH PolycyclicAromaticHydrocarbons(Polycykliskearomatiske hydrokarboner) PAT ProficiencyAnalyticalTestingPrograms PE PerkinElmer PID PhotoIonizationDetector(Fotoionisasjonsdetektor) 2PP 2Pyridylpiperazin PTFE Polytetrafluoretylen(Teflon) Ptil Petroleumstilsynet PTRMS ProtonTransferMassSpectrometry(Protonoverføring massespektrometri) PVC Polyvinylchloride(Polyvinylklorid) SEM Scanningelektronmikroskopi SIM SelectingIonMonitoring STAMI Statensarbeidsmiljøinstitutt STHF SykehusetTelemarkHelseforetak TCD ThermalConductivityDetector(Termiskledningsevnedetektor) TD Thermodesorption(Termodesorpsjon,varmedesorpsjon) TDI Toluendiisocyanat TEM Transmisjonelektronmikroskopi TVOC TotalVolatileOrganicCompounds(Totalmengdeflyktigeorganiske forbindelser) UV Ultrafiolett VOC VolatileOrganicCompounds(Flyktigeorganiskeforbindelser) WASP WorkplaceAnalysisSchemeforProficiencyTesting WHO WorldHealthOrganization(VerdensHelseorganisasjon) XRD Xraydiffraction(Røntgendiffraksjon) VII

1 1.Bakgrunn Formåletmeddennerapporteneråbeskriveprøvetakingsoganalysemetodersomkananvendesfor åestimereeksponeringvedopptakgjennomlunger(lufteksponering),hud(hudeksponering),samt metodersomtarhensyntilalleopptaksveier(biomonitorering).deflestetyperprøvetakingsutstyrog direktevisendeinstrumentersomnevnesirapportenermeromfattendebeskrevetavamerican ConferenceofGovernmentalIndustrialHygienists(ACGIH)(ACGIH2001).Irapportengisdetogsået kortinnblikkiprøvetakingsstrategi,menformerdetaljeromdette,samtvurderingavanalysesvar henvisesdettilarbeidstilsynets(at s)orienteringbest.nr.450 Kartleggingogvurderingav eksponeringforkjemiskeogbiologiskeforurensningeriarbeidsatmosfæren (AT,best.nr.450).I appendikserdetvedlagtdybdeinformasjonomenkeltetemaer. 2.Innledning 2.1.Kartleggingogvurderingaveksponering Deterutarbeidetenstandard,NSEN689 Veiledningforvurderingaveksponeringforkjemiske stoffervedinnåndingogmålestrategiforsammenligningmedgrenseverdier,somskisserer strategierforkartleggingogvurderingaveksponeringforforurensningeriarbeidsatmosfæren.den amerikanskeyrkeshygienikerforeningenharutgittenboksomogsågirveiledningikartleggingsog vurderingsprosessen(aiha2006).iat sorienteringbest.nr.450 Kartleggingogvurderingav eksponeringforkjemiskeogbiologiskeforurensningeriarbeidsatmosfæren erdetgittenmer detaljertveiledningikartleggingsogvurderingsprosessen.strukturenikartleggingsstrategienerat informasjonsamlesinnogvurderesogderettertrekkesenavfølgendekonklusjoner: Eksponeringersålavatkartleggingenkanavsluttesograpporteres Eksponeringersåhøyattiltakmågjennomføresogfølgesoppmednykartlegging Merinformasjonomeksponeringsnivåernødvendig.Fortsetttilnestetrinni kartleggingsprosessen. Kartleggingsogvurderingsprosessenbeståravfiretrinnogforhverttrinnøkerkravettil dokumentasjon: 1. Innledendevurdering 2. Forundersøkelse 3. Detaljertundersøkelse 4. Periodiskemålinger Enkarakteriseringaveksponeringenbørgietbildeavhvilkekomponentersomertilstedei arbeidsmiljøet(kvalitativbestemmelse)ogihvilkekonsentrasjonerdeforeligger(kvantitativ bestemmelse).metoderforåbestemmeeksponeringsnivåomfatterfølgendetypermålinger: Luftmålinger,somvilgietmålforeksponeringviainnånding Målingeravhudeksponering/huddeponeringsomvilgietmålforopptakviahud Bestemmelseavbiomarkører,somvilgietmålfortotalinterndoseuavhengigav eksponeringsvei Hviseksponeringsomfølgeavinnåndingskalkartlegges,vilpersonligeprøveripustesonenvære mestrepresentativefordeneksponeringmanutsettesfor.skalmanderimotbestemmetotal

eksponering,dvs.eksponeringviaalleeksponeringsveier,vilbiologiskeeksponeringsindikatorergiet bedremålfordentotaleeksponeringen.dersommanskalbestemmepersonligeksponeringfor arbeidstakeresombenytteråndedrettsvernskalprøvetakingsutstyretplasseresunderverneutstyret. Ipraksiserdetteoftesværtvanskeligpågrunnavmanglendeplass.Målingerutenforverneutstyret kanimidlertidgiinformasjonommuligeksponeringdersomverneutstyretikkefungereroggi informasjonombrukavverneutstyrernødvendig.vedkorttidsmålingerkanprøvetakingsutstyret holdesavenannenpersoniarbeidstakerspustesoneforåfåetmålforpersonligeksponering. Stasjonæreprøvervilvanligvisunderestimerearbeidstakerenspersonligeeksponeringfordimange aktivitetersommedførereksponeringikkeblirtatthensyntilnårprøvetakerenplasseresstasjonærti arbeidsmiljøet.idetilfellenehvorforurensningenerhomogentfordeltutenspesiellekilder,vil stasjonæremålingerkunnegiettilfredsstillendeestimatavluftkonsentrasjonenilokalet.stasjonære prøveregnersegtilovervåkingavbakgrunnsnivå,tillekkasjesøkingogtilvurderingavtiltak. Dersomprøvesvareneskalsammenliknesmotadministrativenormer(AT,best.nr.361),måprøvene væretattsompersonligeprøver. 2.2.Administrativenormer/grenseverdier Føreksponeringforenforurensningmåleserdetviktigåhatenktigjennomfølgendespørsmål: Hvaerhøyt? Hvaerlavt? ellerhvakanmåleresultatersammenlignesmed INorgeharArbeidstilsynetfastsattadministrativenormer(ADN)forforurensningeriarbeidsluft(AT, best.nr.361).normenebrukesivurderingavomdetforeliggerhelsefarligeforholdpåarbeidsplasser derluftenerforurensetavkjemiskestoffer.vanligvisangirnormenehøyestakseptable gjennomsnittskonsentrasjonoveret8timersskift.dissenormeneersattutfratekniskemuligheter, økonomiskehensynogmedisinskevurderinger.demåderforikkeoppfattessomskarpegrenser mellomufarligeogfarligekonsentrasjoner.slikeskarpegrenserfinnesikke,noesombl.a.skyldes biologiskeforskjellermellomindivider.itilfellerderflereforskjelligeforurensningervirkersamtidig, eksponeringstidenerlengreenn8timerellerdetforekommerhardtfysiskarbeidsamtidigmed luftforurensingen,børmiljøetvurderesstrengereenndetnormeneangir.normeneeranbefalinger ogblirførstjuridiskbindendeetterkonkretepåleggellerforskrifterfraarbeidstilsynet. AT sadministrativenormeromfatterikkekorttidsverdier(15min.verdier(stelverdier)),mensom entommelfingerregelforhvorstoreoverskridelsersomkanaksepteresiperioderpåinntil15min. leggeratfølgendeoverskridelsesfaktorertilgrunn(detforutsettesatgjennomsnittskonsentrasjonen for8timersskiftetholdesundernormen): Områdefornorm Kanoverskridesmed Overskridelsesfaktor Normermindreellerlik1 200%avnorm 3 Normerover1tilogmed10 100%avnorm 2 Normerover10tilogmed100 50%avnorm 1,5 Normerover100tilogmed1000 25%avnorm 1,25 Forendelstoffermedfareforakuttforgiftningellermedsterkirriterendevirkningerdetangitten maksimalkonsentrasjonsomikkemåoverskrides,entakverdi.normerforstofferavdennekategori ermerketmedt. 2

Nårflereforskjelligestofferforekommeriblanding,kandehaenstørrevirkningenn summen av virkningenedeharhverforseg(synergistiskeffekt)ellerentilsvarendemindrevirkning (antagonistiskeffekt).idetilfellerhvordetikkeforeliggerenslikforsterkendeellersvekkende virkning,kandensammenlagtevirkningenavflerestoffervurderesutfrasummasjonsformelen. Dettegjelderbarestoffersomharenlikvirkningpåorganismen(additiveffekt). Summasjonsformelen:C/N=C 1 /N 1 +C 2 /N 2 + +C n /N n C 1 angirmåltkonsentrasjonavstoffnr.1ogn 1 angiradministrativnormforstoff1osv. Summenavdisseleddenemåværemindreenn1foråoverholdenomenforblandingen. Summasjonsformelenermyebruktiforbindelsemedløsemiddelblandinger. Vedvurderingaveksponeringover12timersskiftharPTILiAktivitetsforskriften 34(veiledningen) følgendetilleggtiladministrativenormer:foråkorrigerenormenforenarbeidsperiodepå12timer, børdetbrukesensikkerhetsfaktorpå0,6.dvs.12timersnorm=0,68timersnorm. (http://www.ptil.no/aktivitetsforskriften/category383.html). StofferutenADNerenspesiellutfordringfordiArbeidstilsynetkanforlangeateksponeringenfor slikestofferholdesunderkontroll.dettekangjøresvedatbedriftenfastsetterbedriftsinterne kriterierogbenytterdisseikartlegginger.grunnlagetforslikekriterierkanværenormereller grenseverdierfraandreland,kriteriedokumenterogtoksikologiskedatafordetaktuellestoffeteller forstoffermedlignendekjemiskeegenskaper.forstofferhvormanikkehartilstrekkeligkunnskap omhelsefaren,børdetgjennomføresarbeidsmiljøtiltaksomredusererellerutelukkereksponering,jf. arbeidsmiljøloven 44(1)og 45. Arbeidstilsynetsinternettsidergirinformasjonomgrunnlagetforfastsettelseavadministrative normer(http://www.arbeidstilsynet.no/veiledning.html?tid=226391). IDLHverdier IDLHverdier(ImmediatelyDangeroustoLifeorHealth)kanbenyttesforvurderingavakutthelsefare vedkortvarighøyeksponering.nioshdefinereridlhverdierpåfølgendemåte: IDLHverdienerdenluftkonsentrasjonenavenforurensningsomutgjørenfarefortapavliv,eller umiddelbarellerforsinketpermanenteadversehelseeffekterellerhindrerrømningfraenslik atmosfære(http://www.cdc.gov/niosh/idlh/idlgintr.html).nioshharetablertidlhverdierforen langrekkeforbindelser(http://www.cdc.gov/niosh/idlh/intridl4.html).opprinneligbledisseverdiene etablertforåangivedhvilkekonsentrasjonerbrukavverneutstyrvarnødvendig. VedoppholdisonerhvordetkanoppståIDLHnivåererdetnødvendigmedmaksimalbeskyttelse (friskluftsutstyrmedovertrykk). 3.Prøvetakingsmetoder 3.1.Bakgrunnstøvogaerosolfraksjoner Enaerosolerdefinertsomethvilketsomhelstdisperstsystemavvæskeellerfastfasepartiklerien gass(vincent2007),medandreordallepartikler,ivæskeellerfastform,someksistereriluft(elleri enannengassblanding).eksemplerpånaturligdannedeaerosolererf.eks.snøstorm,skyeneetteret vulkanskutbrudd,tåkeogvanligeskyer.sopp,virusogbakterieriluftblirogsåregnetsomnaturlig genererteaerosoler,mensluftaif.eks.shakerrommetvilværeenmenneskeskaptaerosol. 3

Detsomblirkaltstøveregentligdefinertsomenaerosolavbarefastepartiklersomvedmekanisk nedbrytningharfåttenpartikkelstørrelsefrasubµmtil100µm(nieboeretal.2005).partikleri væskefaseinngårikkeidetvivanligviskallerstøvtilforskjellfraenaerosolsomkaninneholdebåde fastepartiklerogpartiklerivæskeform. Totalstøveretbegrepsomerinnarbeidetisammenhengmedarbeidsmiljømålinger,ogformangeer detdenfraksjonensommålesmedensåkalttotalstøvkassett.fleretyperprøvetakereharvært konstruertforåsamleopptotalstøv,ognoenavdemerfremdelesiutstraktbruk.dethariettertid vistsegatoppsamlingskarakteristikkentildeforskjelligeprøvetakernevarierermye,noesomkan føretilulikeresultateravmålingerutførtisammeatmosfære.densåkaltetotalstøvkassettener tradisjoneltblittbruktveddeflesteeksponeringsmålingerinorge,ogsåioljeindustrien.idager fortsattmangenorskeadministrativenormerbasertpåbrukav totalstøvkassetten. Helserelaterteaerosolfraksjoner Istartenav1970årenebegyntemanåundersøkepenetrasjonseffektivitetenavpartiklergjennom neseogmunn.utfraeksperimenterbledetfunnetatinhalasjonseffektivitetentilenpartikkelkunne forklaresutfradenaerodynamiskediameteren(d ae )tildenindividuellepartikkelen.dissearbeidene kuliminerteimidtenav1990talletmedeninternasjonalenighetometsettharmoniserte anbefalingersominvolverteinternationalorganizationforstandardization(iso),comitéeuropéen denormalisation(cen)ogamericanconferenceofgovernmentalindustrialhygienists(acgih). Disseorganisasjoneneidentifisertetrekurversomrepresentererhelserelaterteaerosolfraksjoner; hveravkurvenedefinererhvilkekravsomskalstillestiloppsamlingseffektivitetentilen luftprøvetakersomfunksjonavaerodynamiskdiameter.dissetrefraksjoneneeralleidentifiserte medbakgrunniaerosolfysikkoglungefysiologi.fig.1viseroppsamlingseffektiviteteniprosentfor deulikehelserelaterteaerosolfraksjonene.ifig.2erdetgittenskisseoverhvoriluftveienemanfår avsattdeulikeaerosolfraksjonene. Inhalerbaraerosolfraksjon(f inh ) Inhalerbaraerosolfraksjonerdenfraksjonen/delenavdentotalemengdenpartiklerilufta(bådefasteog væskepartikler)somkommerinnikroppengjennomneseog/ellermunnvedpusting.denaerodynamiske diameterenermindreellerlik100µm.dennefraksjonenerviktigforhelseeffekteriallestederav respirasjonssystemet,somf.eks.vedrhinitis,kreftineseoglungeogandreluftveislidelser. Torakalaerosolfraksjon(f tor ) Dennefraksjoneninneholderpartiklersomkanavsettesnedenforstrupehodet(larynx)dvs.atdetrenger innidentrakeobronkialedelenavlungene.dennefraksjonenerviktignårdetgjeldehelseeffektersom astma,obstruktivelungesykdommer(olsogkroniske;kols),bronkittoglungekreft.partikkelstørrelsen tilsvarerfraksjonenavdeninhalerbareaerosolensomharet50% cutoff vedenaerodynamiskdiameter på10µmog1% cutoff vedd ae =28µm. Respirabelaerosolfraksjon(f res ) Dennefraksjoneninneholderdepartiklenesomtrengernedidenalveolæredelenavlungene,dvs.til bronkiolerogalveolæreblærerogkanaler.fraksjonenerviktigvedf.eks.utviklingavkroniske sykdommersomemfysemogstøvlungesykdommer.partikkelstørrelsensvarertil50% cutoff ved end ae =4µmog1% cutoff vedd ae =10µmforinhalerbaraerosol. Torakalogrespirabelaerosolfraksjonerbeggeunderfraksjoneravdeninhalerbarefraksjonen. 4

Prøvetakingseffektivitet (%) Respirabel Torakal Inhalerbar Aerodynamisk diameter, (µm) Figur1.Kurversomviserrespirabelogtorakalaerosolfraksjonsomfunksjonavaerodynamisk diameter,ogsomunderfraksjonavinhalerbarfraksjon,nsen481. Trakeobronkialaerosolfraksjon Dennefraksjonenerdifferansenmellomtorakalogrespirabelaerosolfraksjon.Denbeståravpartiklersom bliravsattnedenforstrupehodet,menikkesålangtnedsomtildenalveolæredelenavlungene. Ekstratorakalaerosolfraksjon Dennefraksjonenerdifferansenmellominhalerbarogtorakalaerosolfraksjon.Detteerfraksjonen meddenstørstepartikkelstørrelsenavdeninhalerbareaerosolenogdenavsettesderforideøvre luftveiene(nese/munn). 5

Inhalerbar Torakal Respirabel Figur2.Skisseoverluftveienemedplasseringavdeulikehelserelaterte regioneneavluftveissystemet. MedutgangspunktidissekriterieneanbefalerATatmanmåtahensyntildissefraksjonenemed tankepåvurderingavhelsefare,ogvelgeprøvetakingsutstyrsomoppfyllerkravenetil oppsamlingseffektivitetfordeulikefraksjonene(sebest.nr.450).deterderfornaturligog formålstjeneligatmanienkartleggingaveksponeringsforholdeneioljeindustrienfokusererpåalle dissetrehelserelaterteaerosolfraksjonene. 3.2.Prøvetakereforaerosoler 3.2.1.Prøvetakerefortotalstøv TradisjoneltharmaniNorgebestemttotalstøvvedhjelpavlukket37mmMilliporefilterkassetter medenprøvetakingshastighetpå2,0l/min.filtertypevelgesutfrahvilkentypeaerosolsomskal bestemmes.eksemplerpåfiltertypersombrukesiforbindelsemedgravimetriskebestemmelserer (støvtypeerangittiparentes): Celluloseacetat/mixedcelluloseesterfilter(steinstøv) Polyvinylklorid(PVC)filter(sveiserøyk) Kvartsfilter(dieseleksospartikler) Teflonfilter(inneklima) Glassfiberfilter(bioaerosoler/endotoksiner) 6

7 3.2.2.Prøvetakereforinhalerbaraerosolfraksjon Detfinnesnoenfåprøvetakeresomerutvikletforpersonligprøvetakingogsombestemmerden inhalerbareaerosolfraksjonen.aktuelleprøvetakingskassetterer: IOMkassett,prøvetakingshastighet2,0l/min GSPkassett,prøvetakingshastighet3,5l/min PAS6kassett,prøvetakingshastighet2,0l/min 3.2.3.Prøvetakereforrespirabelogtorakalaerosolfraksjon Syklonererentypeprøvetakersombaserersegpåådeleaerosoleniforskjelligepartikkelstørrelser vedhjelpavsentrifugalkrefterimotsetningtildeflesteandreprøvetakeresombruker gravitasjonskreftene.totypersyklonerermyebruktogerveldokumentert: Syklonforrespirabelaerosolfraksjon,prøvetakingshastighet2,2l/min(Casella,UK) Syklonfortorakalaerosolfraksjon,prøvetakingshastighet1,6l/min(BGI,USA) 3.2.4.Prøvetakingavaerosoler noeneksempler Sveiserøyk Sveiserøyksamlesvanligvisopppålukket25mmtotalstøvkassettmedPVCfiltermedenpumpeflow på2,0l/min. Kvarts Kvartsholdigstøvsamlesvanligvisoppvedbrukavrespirabelsyklonmedcelluloseacetat membranfilter. Dieseleksospartikler Dieseleksospartiklerforbestemmelseavelementærtkarbonsamlesopppålukket37mmtotalstøv kassettmedkvartsfilterogenpumpeflowpå2,0l/min. Fibre Asbestfibre,keramiskefibre,AESfibre,mineralullfibresamlesopppååpen25mmsorte filterkassetter(medledendemidtstykke)medcelluloseacetatfiltermedrutenettmønster.en pumpeflowpå2,0l/minervanlig. Bioaerosoler Avbiologiskefaktorerioljeindustrienerendotoksindenviktigste.Endotoksinsamlesopppå glassfiberfiltreipas6kassettermedenpumpeflowpå2,0l/min. 3.3.Prøvetakereforuorganiskegasser 3.3.1.Fargeindikatorrør Enenkelograskmetodeforåmåleuorganiskegassereråbenyttefargeindikatorrør. Fargeindikatorrøreneinneholderenadsorbent(etbæremateriale)somerbelagtmedetstoff spesifiktreagenssomnårdetreagerermeddenaktuellegassen,førertilenfargeforandringirøret. Lengdenavfargesonenkanlesesavdirektepåenskalapårøret.Prøvermedindikatorrørtasmed spesialtilpassedepumper,oftemanuellestempelpumper,medetslagvolumpå100ml.antall pumpeslagerspesifisertforhvertyperør.prøvetakingstidenmedslikerørerfranoensekundertilfå minutterogavlestverdirepresentererenkorttidsverdi/øyeblikksverdi.

Detfinnesogsåetvisstutvalgavfargeindikatorrørtilpassetspesiellebatteridrevnepumpersamt fargeindikatorrørbasertpådiffusjon(passiveindikatorrør)forbruktillangtidsmålinger. Detfinnesflereleverandøreravfargeindikatorrør: Dräger Gastec Kitagawa MSA/Auer EnmoderneutgaveavdetradisjonellefargeindikatorrøreneerDrägerChipMeasurementSystem (DrägerCMS).Hverchiphar10kapillærrørfyltmedetsubstansspesifiktreagens.Chipenplasseresi etspesialtilpassetpumpesystem/analysatorhvorprøvensugesgjennomkapillærrøret. Fargeforandringenregistreresavenoptoelektronisksensorogvisesietdisplaysomkonsentrasjoni ppm. Interferens/kryssfølsomheterdetstørsteproblemetvedbrukavfargeindikatorrør,ogdeterderfor viktigåvitehvilkeandreforbindelsersomkanværetilstedeiarbeidsatmosfærenderprøvenetas. Fargeindikatorrørfinnesogsåforetutvalgavløsemidler/organiskeforbindelser.Interferensvil kunneværeetproblem,ogisammensatteløsemiddelatmosfærerkandetværevanskeligselektivtå måleønsketkomponentmeddennetypemåleutstyr. 3.3.2.Impregnertefiltre/adsorbentrør/dosimetre Mangeuorganiskegasserogaerosolerkansamlesopppåimpregnertefiltre,impregnerte adsorbentrørellerdosimetremedimpregnerteadsorbenterellerfiltre.prinsippeterbasertpåen kjemiskreaksjonmellomforurensningenogetkjemiskreagens,somdannerenstabilforbindelse. Impregnertefiltrekanpakkesivanligeluftprøvetakingskassetter.Aktuelleeksemplerer: Kaliumhydroksidimpregnertefiltreforbestemmelseavhydrogenfluorid(HF), hydrogenklorid(hcl),fosforsyre(h 3 PO 4 ),salpetersyre(hno 3 )ogsvovelsyre(h 2 SO 4 ) Natriumjodidimpregnertefiltreforbestemmelseavnitrogendioksid Svovelsyreimpregnertesilicagelrørforbestemmelseavammoniakk 3.4.Prøvetakerefororganiskeforbindelser 3.4.1.Flyktigeorganiskeforbindelser(VOC)/løsemidler Aktivprøvetakingmedadsorbentrør Denmestvanligeprøvetakingsmetodenforflyktigeorganiskeforbindelser(VOC)ogløsemidleriluft eroppsamlingpåfasteadsorbenter.detteskjerentenvedenaktivoppsamlingsmetodemedpumper ogadsorbentrørellervedenpassivmetodemeddiffusjonsprøvetakere(dosimetre)medegnet adsorbent. Vedaktivprøvetakingblirenkjentmengdeluftpumpetgjennometprøverørfyltmedenadsorbent. Detfinnesforskjelligetyperbatteridrevnepumpersomkanbenyttesbådetilpersonligeog stasjonæremålinger.forprøvetakingmedadsorbentrørerpumpeflowiområdet20 200ml/min detmestvanlige. Adsorbentrørharvarierendekapasitetforulikekomponenter.Foråunngåoverbelastningavrørene måderforbådeprøvetakingstidogoppsamlingshastighetpårørenetilpassessituasjonen.deter vanligåbenytteenoppsamlingshastighetpå50ml/min.forkullrørvilideflestetilfelleren 8

prøvetakingstidpå34timer,dvs.etluftvolumpå1012liter,værepasseforåunngå overbelastningavrørene. Detfinnesenrekkeforskjelligekommersielttilgjengeligeadsorbentrørsomeregnetforoppsamling avflyktigeorganiskeforbindelser.deviktigstetypeneavadsorbenterer: Kullbaserteadsorbenter - Aktivtkull(AnasorbCSC) - Syntetiskkull(Anasorb747) - GrafitisertCarbonblack(Carbopack,Carbotrap) - Carbonmolecularsieve(Carboxen,Spherocarb,AnasorbCMS,Carbosieve) Silicagel MolecularSieve(Molekylsikt) Organiskepolymere(Tenax,Chromosorb106,Anasorb727,AmberliteXAD2,4,7,Porapak) Deflesteadsorbentrørbeståravenhoveddelogenkontrolldel.Mengdenadsorbentihoveddelog kontrolldelforeliggervanligvisiforholdet2:1.hvisdetvedanalyseavslikerørpåvisesmerenn25% avenkomponentikontrolldelen,erdetmulighetforatnoeogsåharpassertgjennomrøret.røret ansesdasomoverbelastet,ogdenmålteverdien(sumavhovedogkontrolldel)måansessomen minimumsverdi. Denmestbrukteaktivemetodenformålingavløsemidler/flyktigeorganiskeforbindelser(VOC)iluft errørmedaktivtkullsomadsorbent.kullrøreneskapasitetvilvarieremedhvilkentypeløsemiddel og/ellerhvilkenblandingavløsemidlersomforeligger.genereltkanmansiatflyktigepolarestoffer adsorberesdårligerepåkullennliteflyktigeupolarestoffer.formålingavf.eks.etanologdietyleter, anbefalesderforkortereprøvetakingstidog/ellerlavereoppsamlingshastighetforåunngå overbelastningavkullrøret.ulikadsorpsjonsevnekanogsåforårsakeat tyngre løsemidlerkan forskyve lettere løsemidlertilkontrolldelen(f.eks.styren/aceton).sværtflyktigeløsemidler(f.eks. diklormetan)vilogsåkunnediffundereinterntirøretvedlagring.oppbevaring/lagringi kjøleskap/fryseboksetterprøvetakingvilistorgradreduseredenneeffekten.ekstremthøy luftfuktighetvilreduserekulletskapasitet. Selvomaktivtkulleranvendeligformålingavdeflestevanligforekommendeløsemidler,finnesdet noenunntak.f.eks.anbefalesdetåbrukerørmedsilicagelsomadsorbentformålingavmetanol. Silicagelkanogsåværeenegnetadsorbentformålingavketonerfordiendelketonerikkeer lagringsstabilepåkull.detteerspesielttilfelleforcykloheksanon.genereltsettharsilicagellavere kapasitetforløsemidlerennkullrør,oginoentilfellerkandetderforværeaktueltåtaparallelle prøvermedsilicagelogkullhvisdetermistankeomatdetbådeerketonerogandreløsemidlertil stedeiluften. Adsorbenterberegnetpåtermodesorpsjon(ATDrør)benyttesogsåsomoppsamlingsmediumfor flyktigeorganiskeforbindelser.atdrørkanbrukesbådesomenaktivogenpassivmetode.den mestbrukteadsorbentenertenaxta,menchromosorb106ogkullbaserteadsorbentersom Carbotrap,Carbopack,CarboxenogSpherocarbbrukesogså.TenaxTAerbestegnettilåsamleopp forbindelsermedkokepunktiområdet60250 o C.ØnskermanåmåleVOCforbindelseroveret bredereflyktighetsområde,erdetoftenødvendigmedflereadsorbenteravulikstyrke,enteni sammeatdrørellermedflererørkobletiserie. Valgavadsorbent(type,produsent)måogsåværetilpassetdenanalysemetodensomskalbenyttes. Adsorbentrørfortermiskdesorpsjonertilpassetdenenkeltetermodesorpsjonsinjektorogmåderfor bestillesfraanalyselaboratoriet. 9

ATDmetodensomaktivmetodebrukesmyetilVOCscreening,f.eks.tilbestemmelseavtotalVOC (TVOC)iinnemiljøerutenspesielleforurensningskilder.Prøvetakingsbetingelsenebøravpassesi hvertenkelttilfelle,avhengigavløsemiddeltype(r)ogantattkonsentrasjonsnivå,menen prøvetakingshastighetpå50ml/minervanlig,ogettotaltluftvolumpåmaksimalt6liter(2timers prøvetid)ertilstrekkeligiinnemiljøsammenheng.atdmetodenharbedrefølsomhetenn tradisjonellevæskedesorpsjonsmetoder(sekap.4.4.)ogvilsomaktivmetodederforhaenfordelved kartleggingaveksponeringvedmegetkortvarigearbeidsoperasjoner,spesieltforforbindelsermed megetlavnorm,somf.eks.benzen. Passivprøvetaking/diffusjonsprøvetakingmeddosimetre. Vedpassivprøvetaking prøvetakingutenpumpe foregåroppsamlingavkomponenteneiluften veddiffusjoninnpåenadsorbent.prøvetakernekallesderfordiffusjonsprøvetakereellerdosimetre. Mengdengasssomadsorberespr.tidsenhetbestemmesavprøvetakerensgeometri,gassens diffusjonskoeffisientogkonsentrasjoneniluftenogbyggerpåfickslov N=DAdc/dx(1) hvor: N=diffusjonshastigheten D=diffusjonskoeffisienten A=diffusjonskammeretsareal dc/dx=konsentrasjonsgradient IntegrasjonavFickslov(1)overengittdiffusjonslengdeLgir: N=DA(C m C a )/L (2) hvor: C m =konsentrasjonv/membran, C a =konsentrasjonv/adsorbent ForeffektiveadsorbentersettesC a =0ogdessutenantarmanatC m =C 0,hvilketgir: N=DAC 0 /L (3) hvor: C 0 =luftkonsentrasjon Oppsamletmengdemitidsrommettblirda: m=nt=dac 0 t/l (4) MengdenmbestemmesiGCanalysen,ogfølgeligkanluftkonsentrasjonenC 0 beregnes.faktoren DA/Luttrykkerdosimetretsoppsamlingshastighet.DiffusjonskoeffisientenDerspesifikkforhvert enkeltstoffogkanbestemmeseksperimenteltellerestimeresteoretiskmedulikemetoder (Hirschfeldermetoden(Hirschfelderetal.1948),FSGmetoden(Fulleretal.1966)). Diffusjonskoeffisientenertrykkogtemperaturavhengig(ca.0,14%forandringpr.mmHgogca.0,5 %forandringpr. K). Detfinnesflereforskjelligedosimetreformålingavorganiskeløsemidlerpåmarkedet,med forskjelligfysiskutformingogfølgeligforskjelligoppsamlingshastighet(samplingrate).grovtsettkan dosimetreinndelesitohovedgrupper,badgetypenogrørtypen,hvoravbadgetypenharhøyere oppsamlingshastighet. 10

Eksemplerpåbadgetypen: 3MOVM3500og3MOVM3520 oppsamlingshastighet20 40ml/min SKCOVB575 oppsamlingshastighet10 20ml/min Radiello3310 oppsamlingshastighet40 100ml/min Eksemplerpårørtypen: DrägerORSA5(DrägerBiocheckSolvents) oppsamlingshastighet4 10ml/min PerkinElmerdiffusjonsrør(ATDrør) oppsamlingshastighet0,2 0,6ml/min VedpassivprøvetakingsettesendiffusjonshettepåATDrøretsprøvetakingsende,mensdenandre endenavrøretforseglesmeden Swagelokendcap.Passivprøvetakingkanbenyttesved gjennomsnittsmålingeroverskiftetiarbeidsmiljøermedforventeteksponeringogoverlengre måleperioder(3dagertil4uker)vedmålingeriuteluftellerinneklimahvordetikkeernoenspesielle forurensningskilder.ienarbeidsatmosfærehvorforurensningeneerkjent,f.eks.vedmålingavbtex (benzen,toluen,etylbenzenogxylen)vilpassivprøvetakingmedatdrørkunneværeetalternativtil tradisjonellekullrørellerdosimetre. Denstorevariasjonenioppsamlingshastighetforulikedosimetrebetyratdedosimetresomhar lavestoppsamlingshastighetikkealltidegnersegforkorttidsmålingerfordideteksjonsgrensenblirfor høy.dettevilværespesieltkritiskforløsemidlermedveldiglavnorm,somf.eks.benzenhvor administrativnormer1ppm.unntaketvilværeperkinelmerdiffusjonsrørsomanalyseresvedhjelp avtermodesorpsjon.eksemplerpådeteksjongrenserforbenzenforulikedosimetresamtaktive metoder(15min.prøvetakingstid)ervistitabellennedenfor. Tabell1.Deteksjonsgrenserforbenzenmedulikeløsemiddelprøvetakereved15min.prøvetakingstid Prøvetaker Prøvetakingshastighet Desorpsjonsbetingelser/ Deteksjonsgrense forbenzen(ml/min) analysemetode (ppm) Aktivemetoder: ATDrør 50 ATDGCMS 0,0013 Kullrør 50 1,5ml 1,GCFIDm/split 0,27 Passivemetoder: PEATDrør 0,5 2 ATDGCMS 0,13 Radiello3310 80 3,0ml 1,GCFIDm/split 0,34 3MOVM3500 35,5 3,0ml 1,GCFIDm/split 0,77 SKCOVB575 16,0 3,0ml 1,GCFIDm/split 1,7 DrägerOrsa5 6,44 3,0ml 1,GCFIDm/split 4,2 1 Desorpsjonsvolumiml 2 Oppsamlingshastigheteravhengigavtypeadsorbent Dennetabellenindikereratdersomprøvetakingstidenervesentliglavereenn15min,vilATDrør (aktivmetode)væredenenestemetodensomertilstrekkeligfølsomforåkunnemåle benzenkonsentrasjonerpå1/10avnorm(administrativnormer1ppm). Dosimetreegnersegdessutenbestforpersonligemålingerfordienkeltedosimetreeravhengigeav engittminstelufthastighetforbioverflaten,f.eks.vedatpersonensombærerdosimeteretpåseger ibevegelse. Fordelenevedåbrukepassiveprøvetakereiforholdtilaktivprøvetakingvedpersonligemålingerer bl.a.atprøvetakingenerenklerefordidetikkeerbehovforpumper.prøvetakingenerdermed 11

12 mindretilhinderforpersonendetmålespå,ogdeterenkeltåmålepåmangepersonersamtidig. Noendosimetre,spesieltbadgetypen,hardenulempenatdeermerutsattforsprut.Dosimetrene desorberesoganalyserespåtilsvarendemåtesomadsorbentrørenefraaktivprøvetaking(sepkt. 4.4). 3.4.2.Organiskeforbindelsersomforeliggersomenkombinasjonavaerosologdamp Fororganiskeforbindelsersomforekommerbådesomaerosologdamperdetnødvendigmedet såkalt samplingtrain,etsystemsomkansamleoppbådeaerosologdampavdeaktuelle forbindelsene.mestbruktislikesammenhengererenkombinasjonavenfilterkassettiseriemeden adsorbent.adsorbentenkanværepakketifilterkassettenbakfiltretellersomadsorbentrøriserie bakkassetten.slikeoppsettbenyttesbl.a.tilprøvetakingavoljetåke/oljedamp,glykoler, organofosfaterogpolycykliskearomatiskehydrokarboner(pah). Oljetåke/oljedamp Oljetåkeeroljedråperiluft.Omoljenforeliggersomdråperellerdampiluftenbestemmesavoljens flyktighet,temperaturenioljenogomgivelseneogmulighetenformekaniskdråpedannelse.luften kaninneholdeoljedamputendråper,ogformindreflyktigeoljerkanlufteninneholdedråperuten målbaremengderdamp.endetaljertbeskrivelseavproblemstillingerknyttettilprøvetakingav oljetåkeogoljedampliggervedlagtivedlegg1. Tiloppsamlingavoljetåke/oljedampbenyttesen37mmtotalstøvkassettmedglassfiberfilter+ celluloseacetatfiltermedetkullrørkopletiseriebak.pumpehastighetpåca.1,4l/minog prøvetakingstidpåca.2timeranbefales.pågrunnavavdampingfrafiltretoginnirøretunder prøvetakingenvilmetodentilenvissgradkunneunderestimereaerosolfasenogoverestimere dampfasen.flyktighetenavoljenvilværeavgjørendeforhvorstordenneeffektener.foroljermed kokepunktoverca.300 o Cvilavdampingenfrafiltretværeliten. Glykoler Medglykolermenesheretylenglykol(monoetylenglykol,MEG,1,2etandiol),dietylenglykol, propylenglykol(1,2propandiol)og1,3butylenglykol(1,3butandiol).oppsamlingavglykolergjøres vedhjelpavensåkaltoshaversatilesampler(ovssampler)sombeståravetglassfiberfilter(13 mm)etterfulgtavxad7adsorbent.anbefaltpumpehastigheter1,4l/min. Organofosfater Organofosfaterfraoljersamlesoppvedhjelpav37mmtotalstøvkassettmedglassfiberfilteroget Chromosorb106adsorbentrøriseriebak.Anbefaltpumpehastigheter1,5l/min. Polycykliskearomatiskehydrokarboner(PAH) PAHsamlesoppvedhjelpavsortfilterkassettmedteflonellerglassfiberfilteretterfulgtavXAD2 adsorbentpakketikassettenbakfiltretelleriadsorbentrøriseriebakfilterkassetten.anbefalt pumpehastigheter2,0l/min. 3.4.3.Reaktiveorganiskeforbindelser Noenorganiskeforbindelsererreaktiveogustabile,ogerderforikkeegnetfordirekteoppsamlingpå adsorbenter.disseforbindelsenereageresderforioppsamlingstrinnetmedetegnet derivatiseringsreagensogdanneretstabiltderivatsomkananalyserespålaboratorietietterkantav prøvetakingen.derivatiseringioppsamlingstrinnetbenyttesogsåforågjøremetodenmerspesifikk ogforåøkemetodensfølsomhet. Organiskeforbindelserhvorderivatiseringioppsamlingstrinnetvanligvisbenytteser:

13 Aldehyder Isocyanater/diisocyanater Aminer Syreanhydrider Prøvetakingsutstyrsombenyttesvedderivatiseringioppsamlingstrinneter: Reagensimpregnerteadsorbentrør/filtre Reagensimpregnertedosimetre Impingerløsningerm/reagens Impingerløsningerm/reagens+reagensimpregnertfilter Denuderm/reagens+reagensimpregnertfilter Idagerreagensimpregnerteadsorbentrør/dosimetreogreagensimpregnertefiltremestbrukttil personligprøvetakingavreaktiveorganiskeforbindelser.enrekkeslikeprøvetakereerkommersielt tilgjengeligesomaktiveprøvetakere,ogforenkelteforbindelser,f.eks.aldehyderogaminer,finnes ogsåkommersielttilgjengeligediffusjonsprøvetakere.valgavprøvetakingsmetodemåimidlertid avtalesmeddetenkeltelaboratorium. Impingerløsningermedreagensvartidligereenmyeanvendtmetodesomerspesieltgodtegnettil prøvetakingavenkombinertdamp/aerosolfordimanfåreneffektivderivatiseringiløsning. Metodenerimidlertidikkesågodtegnettilpersonligprøvetakingoggirogsåufullstendigoppsamling avultrafinepartikler.impingeretterfulgtavfilter/impregnertfilterbenyttesderfortilspesielle formål,somf.eks.vedprøvetakingavisocyanatermeddibutylaminmetoden(dbametoden). 4.Analysemetoder 4.1.Aerosoler Gravimetri Bestemmelseavmassepåfiltergjøresmedenmikroanalysevektvedåveiefiltretførogetter prøvetaking.gjennomsnittligaerosolkonsentrasjoniarbeidsluftaovermåleperiodenkansåberegnes vedatmankjennerluftvolumetsomhargåttigjennomfiltret.vektenerplassertiklimatiserte veierom(dvs.temperaturogluftfuktigheternoenlundekonstant).enveieprosedyreinkludererogså veiingavblindfiltre(ueksponertefiltre)forblindverdikorreksjonogreferanselodd/referansefiltre somkvalitetskontroll. Vedengravimetriskbestemmelsefårmaningeninformasjonomhvaaerosoleninneholderav spesifikkekomponenter.foråkarakterisereaerosolenmådetgjøresenkjemiskanalyseavaerosolen somersamletopppåfiltret.eksemplerpåaktuellekomponenterergittnedenfor. Bestemmelseavgrunnstofferpåluftfiltre Membranfiltretdekomponeresiensyreblandingavkongevann(blandingavsaltsyre(HCl)og salpetersyre(hno 3 ))ogflussyre(hf)ilukkedeteflonbeholdereienmikrobølgeovn.allepartikler, medunntakavelementærtkarbonvilgåiløsningogkonsentrasjoneravaktuellegrunnstofferkan etterfortynningbestemmesvedhjelpavinduktivtkopletplasmaoptiskemisjonsspektrometri(icp OES).VedSTAMIbestemmesrutinemessig34grunnstofferiluftprøver. Bestemmelseavkvartspåluftfiltre Membranfiltretmedrespirabelaerosolfraksjonforaskesvedlavtemperaturforaskningforfjerningav membranfiltret,organiskeforbindelsersamtgrafitt/elementærtkarbonfraprøven.degjenværende

uorganiskepartikleneoverføreskvantitativttiletnyttanalytiskfiltersomanalyseresforkvarts og/ellertridymittvedrøntgendiffraksjonsspektrometri(xrd). 4.2.Fiberbestemmelse Luftprøver Forbestemmelseavfiberkonsentrasjoneniluftprøverbenyttessammeprotokoll(WHO1997)som dekkerbådeprøvetaking,prepareringoganalyse.analysemetodenbaserersegpåfasekontrast lysmikroskopiogtellingavfibrerpåfilteretteratdetteergjorttransparentmedacetondamp. Analysenbestemmerfibrerperdefinisjon,menskillerikkemellomfibertyper.Betingelseneerderfor atmanharkunnskapomdette,ogdetteerviktigsidenfibertypeneharulikadministrativnorm.er detenblandingavulikefibertyperiarbeidsatmosfæren,måmanbenytteenalternativ mikroskopimetodesomkanidentifiserefibrene(scanningellertransmisjonselektronmikroskopi medrøntgenmikroanalyse(eds).tilidentifikasjonavasbestfibrerogsyntetiskemineralfibrer(mmvf) medanalytiskscanningelektronmikroskopiogrøntgenmikroanalyse(sem+eds)brukesinterne analyseprotokollersomerbasertpåsammenligningavrøntgenspektrafraaktuellefibrerog referansematerialer. Materialprøver Metodenanvendesspesieltiforbindelsemedasbestproblematikk.Detbenyttes1)scanningeller transmisjonselektronmikroskopimedrøntgenmikroanalyse(eds)sombestemmerkjemisk sammensetningavfibrene,eller2)polarisasjonlysmikroskopimeddispersjonsfarging. 1)Formaterialprøvertasenrepresentativprøveavmaterialet,forsvarligslikatikkestøvgenereres, ogprøvenleggesiensikkeremballasje.pålaboratorietknusesmaterialetnedtilegnet partikkelstørrelsesomsådispergeresifiltrertvanntilsattetanolog0,1msaltsyreogkortbehandling iultralydførfiltreringpåpolykarbonatfilter.filtretmonterespåprøveholder,beleggesmedkarbon oganalyseresmedelektronmikroskopietterinternprotokoll. 2)Materialetknusesnedtilegnetpartikkelstørrelseogdispergeresiimmersjonsvæskermed brytningsindekssomtilsvarerdeulikeasbestvariantene.analysenforetasihenholdtilegnet protokoll,f.eks.hse2005(hse2005).alternativprepareringerålagepreparatervedåapplisere dispergertmaterialefra1)pådekkglassogladettelufttørkeførinnleiringiimmersjonsvæsker. Sedimentertstøv Sedimentertstøvsamlesfrahorisontaleflatermedenrenpenselogleggesiegnetbeholder,f.eks. klipsposeavplast.prepareringoganalyseutføressomformaterialprøvervedhjelpavanalytisk elektronmikroskopi.polarisasjonlysmikroskopikangifalskenegativeforsedimentertstøvog anbefalesikke. 4.3.Uorganiskegasser Bestemmelseavuorganiskegasseroppsamletpåimpregnertfilter/adsorbentgjøresvedåekstrahere filter/adsorbentiegnetmediumpålaboratorietietterkantavprøvetakingen.ekstraktetanalyseres deretterpårelevanteionermedionekromatografiellerinoentilfellemedioneselektivelektrode. 4.4.Flyktigeorganiskeforbindelseroppsamletpåadsorbent Bestemmelseavorganiskeforbindelseroppsamletpåadsorbentkangjøresvedbrukavtoalternative metoderfordesorpsjonavoppsamledeforbindelserfraadsorbenten:1)væskedesorpsjon,eller2) automatisktermodesorpsjon. 14

15 Væskedesorpsjon Flyktigeorganiskeforbindelser/løsemidlerdesorberesfraadsorbentenmedetegnet desorpsjonsmiddel,ogdesorpsjonsløsningenanalyseresvedhjelpavgasskromatografimed flammeionisasjonsdetektor(gcfid).karbondisulfiderdetmestbenyttededesorpsjonsmiddelet.i NorgebleogsåN,Ndimetyformamid(DMF)enperiodemyebenyttet.Forpolareforbindelser,f.eks. alkoholerogglykolforbindelser,girkarbondisulfiddårligdesorpsjonseffektivitet,meneffektiviteten kanøkesbetydeligvedtilsetningav1 2%avetpolartløsemiddelikarbondisulfid.Vanligbruktsom polarløsemiddeltilsetningerdmfellerisopropanol. Foråkorrigerefortapveddesorpsjonenkantometoderbenyttes:desorpsjonsfaktorerellerkulli standarden.desorpsjonsfaktorenbestemmesforhvertenkeltløsemiddelvedåanalysereetantall prøvermedkjentmengdemotkjentestandarderogdervedberegnedesorpsjonsfaktorenfor løsemidlet.alternativtkanadsorbent(f.eks.kull)fraueksponertrørellerdosimetertilsettes analysestandarden,ogmanvildaautomatiskkorrigereforeventuelttapveddesorpsjon.densiste metodenermestvanliginorge. Automatisktermodesorpsjon(ATD) Dennemetodenbenytteradsorbentrørtilpassetdenenkeltetermodesorpsjonsinjektor,og ATDrørmåderforbestillesfralaboratoriersomutførerslikeanalyser.Førrørenekanbenyttestil prøvetakingmåderensesforvoc,dettegjøresienstrømavinertgassvedhøytemperatur. TradisjoneltvarTDbegrensetvedatmanbarekunneanalysereenprøveéngang,menmeddagens TDteknologikanmangjøregjentatteanalyseravsammeprøve. EnfordelmedATDmetodeneratmanslipperopparbeidingavprøveneilaboratoriet.Prøvene plasseresienautomatisktermodesorpsjonsinjektor,flushesmedinertgass(helium)samtidigsomde varmesopp.oppsamledeforbindelservildafrigjøresfrarøretforderetteråblisamlet opp/oppkonsentrertiensekundærkjølefelle.denneblirderetterrasktvarmetopptilønsket temperaturunderflushingmedinertgass,ogprøvenbliroverførttilengasskromatografmed kapillarkolonneogmasseselektivdetektor(msd)ellerflammeionisasjonsdetektor(fid). ForberegningavTVOCienkompleksinnemiljøprøvevilkvantifiseringenoftebligjortmottoluen somstandardogangittsomtoluenekvivalenter.metodenmådabetraktessomensemikvantitativ metodeogerikkeegnettilsammenligningmednorm. 4.5.Oljetåke/oljedamp Filtrene(oljetåke)ekstraheresmed1,1,2triklor1,2,2trifluoretan(Freon113)oganalyseresvedhjelp avfouriertransforminfrarødspektroskopi(ftir)vedåbestemmeabsorbansenavch strekkebåndene.foråfåenbestmuligkvantitativbestemmelseavoljetåkenerdetnødvendigmed kalibreringmotdenaktuelleoljen.vedanalyseavoljetåkeprøvererdetderforviktigatenprøveav denreneoljensendesinnsammenmeddeeksponertefiltrene.ekstraktetkanogsåanalyseresved gasskromatografimedflammeionisasjonsdetektor(gcfid).denneanalysemetodenvilkunnegi bedrekarakteriseringavoljeprøven,menmetodenharhøyeredeteksjonsgrenseennftirmetoden. Kullrørene(oljedamp)desorberesmedkarbondisulfidoganalyseresvanligvisvedhjelpavGCFID. Eventuelleflyktigeorganiskeforbindelser(løsemidleretc.)somikkestammerfraoljenkan bestemmesseparatmeddennemetoden.ftirkanogsåbenyttessomanalysemetode,menvilikke kunneskilleoljedampfraandreorganiskeforbindelsersominneholderchgrupper. Oljetåke/oljedampmetodeneriutgangspunktetutvikletformineraloljer.

4.6.Glykoler FilterogadsorbentfraOVSsamplerendesorberesmedmetanol,ogekstrakteneanalyseresvedhjelp avgcfid,alternativtgcms. 4.7.Organofosfater Filterogadsorbentfraprøvetakingendesorberes/ekstraheresmeddiklormetanogekstraktene analyseresvedhjelpavgcmsiselectedionmonitoringmode(simmode). 4.8.Polycykliskearomatiskehydrokarboner(PAH) Filterogadsorbentekstraheresmedegnedeløsemidler.Ettereventuellopprensinganalyseres ekstraktenevedhjelpavgcfidellergcms. 4.9.Reaktiveorganiskeforbindelser Forbindelsersomerderivatisertioppsamlingstrinnetekstraheresmedetegnetløsemiddelog analyseresvedhjelpavgasskromatografiskeellervæskekromatografiskemetoder: GCFID,GCNPD,GCECD,GCMS HPLCUV,HPLCFLD,HPLCELCD,LCMS,LCMS/MS 4.10.Endotoksiner DemestaktuellekomponenteneienbioaerosolioljeindustrienerendotoksinerfraGramnegative bakterier.vedarbeidsoperasjonersomrensingavprosessvannogvedrensingavinstallasjonermed biofilmdannelsekanrisikoforeksponeringforendotoksinforekomme.metodenforbestemmelseav endotoksinerdelvisstandardisert.endotoksinekstraheresfrafiltretoganalyseres.denmest anvendtemetodenforåbestemmebiologiskaktivtendotoksinerkvantitativkinetiskkromogen Limulusamoebocytelysattest(LAL). 5.Kvalitetssikring INorgeerdetpr.dagsdatoikkekravtilakkrediteringavlaboratoriersomtilbyranalyserav arbeidsmiljøprøver.deterimidlertidviktigatlaboratorieneharetablertgoderutinerforsine analyser,ogatdekandokumenterekvalitetenpådisse.stamiharienårrekkegjennomført sammenliknendelaboratorieprøvninger(interlaboratoriekontroller)påfølgendeområder: Løsemidlerpåkullrørog3MOVM3500dosimetre Grunnstofferisveiserøykpåluftfiltre ResultatenefraSTAMI sinterlaboratoriekontrollereroffentligeogerpublisertistamirapporter. Internasjonaltfinnesdetogsåinterlaboratoriekontrollprogrammerpåendelutvalgtekomponenter. Eksemplerer: 16

17 WASP(WorkplaceAnalysisSchemeforProficiencyTesting).Arrangør:Health&Safety Laboratory(HSL),UK PAT(ProficiencyAnalyticalTestingPrograms).Arrangør:AmericanIndustrialHygiene Association(AIHA),USA Detaljertinformasjonomdisseprogrammenefinnespåinternett: WASP:http://www.hsl.gov.uk/centresofexcellence/proficiencytestingschemes/wasp.aspx PAT:http://www.aihapat.org/Pages/default.aspx 6.Direktevisendeinstrumenter Direktevisendemålingervilkunneværeetverdifulltsupplementoginoentilfelleetalternativtil tradisjonellepersonligeprøverforbedreåkunnekarakterisereeksponeringen.vedhjelpav direktevisendeinstrumenterkanmankartleggevariasjonieksponeringsgradovertidogidentifisere forurensningskilderoglekkasjer.slikeinstrumenterkanogsåbrukestilpåvisningavgasser/damper vedentringavtanker. Blantelektrokjemiskesensorerfinnesdetetstortutvalgsomerberegnettilmålingerpåperson, mensforandretyperdirektevisendeinstrumentererdetfåsomerberegnettildette.imange tilfellerermanavhengigavatyrkeshygienikerellerenannenpersonholderdetdirektevisende instrumentetiarbeidstakerspustesone. Mangedirektevisendeinstrumenterharvarierendespesifisitetogselektivitet,og kryssfølsomhet/interferenskanofteværeetproblem,spesieltdersomarbeidsatmosfæren inneholderflerestoffer.detvilderforværevanskeligågjørenøyaktigemålingerav enkeltkomponentermedslikeinstrumenter,ogdetvilinoentilfellerværeviktig/nødvendigå suppleremedandremålemetodersomkankarakteriserehvilkeforbindelsersomertilstedeforå vurdereinstrumentetsanvendbarhettilnøyaktigeeksponeringsmålinger.dersomsammensetningen eromtrentdensammeoveralt,villikevelslikeinstrumenterkunnebrukesmedgodtresultattilåfå oversiktovernivåetpåulikestederilokalet. Detfinnesdirektevisendeinstrumenterforenrekketyperavforbindelser/forurensningersomf.eks.: Aerosoler Uorganiskegasser Kvikksølv Organiskeforbindelser Enrekkeulikemåleprinsipperbenyttesidirektevisendeinstrumenter: Elektrokjemiskeceller/sensorer Kjemiluminescensinstrumenter Atomabsorpsjonsspektrometre Kolorimetriskepapirtapeinstrumenter Flammeionisasjonsinstrumenter(FID) Fotoionisasjonsinstrumenter(PID) Infrarødspektrofotometre(IR,FTIR) Infrarødfotoakustiskspektroskopi(IRPAS) Massespektrometre(MS) ProtonTransferReactionmassespektrometre(PTRMS)

Ingenavdenevntetyperavdirektevisendeinstrumenterinneholdernoeseparasjonstrinn,og kryssfølsomhet/interferensvilkunneværeetproblem.foririnstrumenterogmsinstrumentervil imidlertiddette,vedvalgavriktigeparametre,imangesituasjonerkunnekompenseresfor.avde nevnteinstrumentererfidogpidinstrumentergenerelleogikkespesifikke,elektrokjemiske sensorerogpapirtapeinstrumentererénkomponentspesifikke,mensirogmsinstrumenterer multikomponentspesifikke.elektrokjemiskesensorer,fidogpidinstrumentersamtenkelteir instrumentererhåndholdteellerbærbare,mensdeflestemsinstrumenterkunertransportable. Direktevisendeinstrumentermedseparasjonstrinnomfatterførstogfremstportable gasskromatografermedulikedetektorer: Flammeionisasjonsdetektor(FID) Fotoionisasjonsdetektor(PID) Flammefotometriskdetektor(FPD) Termiskledningsevnedetektor(TCD) Massespektrometrisk/masseselektivdetektor(MSD) Målingermedportablegasskromatografervilværediskontinuerligepågrunnavseparasjonstrinnet. Noeneksemplerpåtypiskedeteksjonsgrenserforenkeltetyperdirektevisendeinstrumenterer angittitabellennedenfor. Tabell2.Eksemplerpåtypiskedeteksjonsgrenserfornoendirektevisendeinstrumenter. Typeinstrument Instrumentnavn Deteksjonsgrense PTRMS IoniconCompact 0,5 1ppb GCEIMS Hapsite 10 1000ppb IRPAS Innova 20 100ppb FTIR GasmetDX4030 20 500ppb FID 100 500ppb PID 100 500ppb 1 IR Miran 100 500ppb Elektrokjemisksensor PAC7000 100 1000ppb 2 Elektrokjemisksensor Odalog 100 1000ppb 2 1 Fornyeremodelleroppgisdeteksjonsgrensernedmot1ppb 2 Deteksjonsgrensenavhengeravgass Endeltyperavdirektevisendeinstrumentererkortbeskrevetivedlegg2.Merutfyllende informasjonomenrekkedirektevisendeinstrumentererogsåtilgjengeligfraacgih(acgih2001). 7.Hudeksponering Hudeksponeringforkjemiskeforbindelserkanivissesituasjonerbidrasignifikanttildentotaledosen, ogfornoenkjemiskestofferkanluftprøvetakingderforunderestimereopptaketavstoffet.dette gjelderf.eks.noenorganiskeløsemidlerogpah er. Hudeksponeringkanskjepåfølgendemåter: 18