Ventilasjonsanlegg luftmengder og varmegjenvinning



Like dokumenter
Kjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger. Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon.

Ventilasjon i avløpsrenseanlegg

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Disposisjon. Hvorfor ventilasjon? Myndighetskrav. Ventilasjon Grunnleggende prinsipper og vurderinger

Forutsetninger for god løsning Grunnleggende krav til ventilasjon og inneklima

Norsk Innemiljøorganisasjon. Fagmøte Får vi nok frisk luft i boligene våre?

RAPPORTTITTEL OPPDRAGSGIVER REDAKTØR PROSJEKTANSVARLIG. Ida H. Bryn DATO SAMMENDRAG

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

VENTILASJON VENTILASJON

KROER SKOLE, NOTAT FRA VISUELL INSPEKSJON AV VENTILASJONSANLEGG. Tilstede: Servicetekniker Stian Dubhavn Klima og byggservice AS

Passivhusstandarden NS 3701

KRAVSPESIFIKASJON VENTILASJON OG LUFTKVALITET I HENHOLD TIL ARBEIDSTILSYNETS VEILEDNING 444: "Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen" 4-avd barnehage

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Gir VAV for dårlig innemiljø?

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Flexit boligventilasjon

Behovsstyrt ventilasjon Når er det lønnsomt?

ØSTRE HAGEBY. Passivhusvurderinger 1 (9) Eivind Iden Telefon Mobil

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk

Kjøkkenhetter i små leiligheter kan vi anbefale resirkulering av matos? Bård Bertheussen, Erichsen & Horgen AS

ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON KLIMA ENERGI OG MILJØ. Fremtidens byggenæring Onsdag 8. januar 2014 VKE v/ Mats Eriksson

Kurs i prosjektering og bygging av passivhus. Tema: Ventilasjon

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

RIV-DOK-004. Grindbakken skole 1b Sjekkliste for dokumentasjon av inneklima, skjema 444

Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli as.no Moe Polyplan AS as.

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no

Det nye og mer intelligente ventilasjonssystemet

LECO Rehabilitering av kontorbygg til faktor 2 og 4

NOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Forutsetninger SAMMENDRAG

HOVEDPROSJEKT. Ventilasjon i passivhusskole i Oslo kommune. Telefon: Telefaks:

Kjøpsveileder avtrekksvarmepumpe. Hjelp til deg som skal kjøpe avtrekksvarmepumpe.

Boligventilasjon praktiske problemer Kristoffer Polak Standard Norge

Optimalt innemiljø med Ensy aggregater for balansert ventilasjon

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Energismart bygging ved involvering

Løsning til eksamen i Side 1 av 8 FV (FV) Figur 1: Systemskisse

Stående ventilasjonsaggregater

NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx

Flexit boligventilasjon

Liggende ventilasjonsaggregater

Miljø og helse i TEK. KNUT HELGE SANDLI , Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Dr. ing Mads Mysen

8-34 Ventilasjon. 1. Generelle krav. 2. Ventilasjon i boliger

PASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER PREMISSNOTAT INNHOLD. 1 Innledning.

TEK 10 - Miljø og helse

Justering av energikrav i TEK

Byggteknisk vinteruke

SIMIEN Resultater årssimulering

TEK 15 - innspill fra Norconsult

Dokumentasjon av inneklima

Behovsstyrt ventilasjon Forskjellige reguleringsprinsipper

SIMIEN Evaluering passivhus

Monika Zandecka Ulimoen /5

HØGSKOLEN I MOLDE UTREDNING OPPTA VARME OG AVGI KONDENSATORVARME FRA VARMEPUMPE TIL VENTILASJONSANLEGGET FOR BYGG A. Ålesund,

SIMIEN Evaluering passivhus

8-34 Ventilasjon 1 Generelle krav

VAV muligheter og begrensninger Mads Redigh Karlsen, Lindab. lindab vi förenklar byggandet

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger

BEST VENT. BEST demand-controlled VENTilation strategies to maximize air quality in occupied spaces and minimize energy use in empty spaces

SIMIEN Evaluering lavenergihus

Opitmalt innemiljø med Ensy aggregater for balansert ventilasjon

ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG

Kontroll av hygiene i ventilasjonsanlegg - sjekkliste

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

Asplan Viak - Visjon. Vi skal være: Den fremste arena for samfunnsutvikling. Bilde fra Asplan Viaks kontor i Oslo Nominert til statens byggeskikkpris

Er lufttette hus farlige for helsen?

Flexit romventilator. Balansert ventilasjon med varmegjenvinning til enkeltrom. Ren og frisk luft for et sunt innemiljø

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger

14-2. Krav til energieffektivitet

Skolebygg å være stolt av til to milliarder av året. Hva krever vi?

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

SIO 7045 KLIMATEKNIKK VÅREN Normalt på tirsdager i Kjel 4 (se egen oversikt over øvingstimer)

Ida Bryn Erichsen & Horgen AS

Piccolo - det lille energisparende aggregatet

Smarte Hjem & Bygg Kan vi lage bygninger uten utslipp av klimagasser?

Ny teknisk energiforskrift for bygg

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

Energieffektive bygninger og inneklima Hva går godt og hva går galt?

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon

Perfect Heat Pump-serie. Ventilasjonsenheter med integrert luftvamepumpe

Behovsstyrt ventilasjon - Erfaring fra ulike systemløsninger! Mads Mysen Seminar reduceventilation og ZEB

Brød og Miljø. prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger. forslag til ny Norsk Standard

Boligventilasjon. Nå får du opp til kr i tilskudd fra Enova for ettermontering av balansert ventilasjon!

SIMIEN Resultater vintersimulering

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi.

2 Artikkel 1: Hybrid ventilasjon; muligheter og barrierer

LECO- Tiltaksbeskrivelse og simulering av kontorsbygg for å oppnå energimerke B og A

Nøkkeldata - YIT. Riktig luftmengde til riktig behov dimensjonering innregulering styring

LUNOS boligventilasjon med varmegjenvinning. Innovativt system for nybygg og rehabilitering. e² + e go

SIMIEN. Resultater årssimulering

Nordlåna Røstad målinger og dokumentasjon

Skifte av vinduer ga tettere hus

4 Artikkel 3: Kontrollstrategier for hybridventilasjon; konsekvenser for luftkvalitet, termisk komfort og energibruk

(1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles.

SIMIEN Resultater årssimulering

Arnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS

Transkript:

Ventilasjonsanlegg luftmengder og varmegjenvinning Arnkell Jónas Petersen Erichsen & Horgen AS M 1 Oversikt Krav til luftmengder Dimensjonerende luftmengder DCV-systemer Varmegjenvinnere og deres virkningsgrad Hygiene og varmegjenvinning Bruk av roterende gjenvinner i skoler Varmegjenvinning, energi og kostnader M 2 Side 1 Dato 11.03.2009

Krav til luftmengder M 3 Krav til luftmengder TEK07: Luftkvaliteten i en bygning skal være tilfredsstillende. Inneluften skal ikke inneholde forurensninger i kjente skadelige konsentrasjoner med hensyn til helsefare og irritasjon. Veiledning til TEK07: For å sikre tilfredsstillende innendørs luftkvalitet må friskluften som tilføres en bygning være tilfredsstillende ren. Det må velges materialer og innredninger som avgir små mengder forurensning, og bygningen må brukes og vedlikeholdes riktig. Arbeidstilsynets - Veiledning om Klima og luftkvalitet Luftbehov for mennesker 7,0 (l/s)/pers Utlufting fra materialer 0,7-2+ (l/s)/m² Tillegg for prosesser og aktiviteter Etter behov Kravspesifikasjon fra bruker med tommelfinger tall (m³/h)/m² M 4 Side 2 Dato 11.03.2009

Dimensjonerende luftmengder M 5 Dimensjonerings prosedyre Minimum etter arbeidstilsynets veiledning Beregnet på basis av ønsket kjølebehov via ventilasjonsluft, ofte ved bruk av avanserte simuleringsverktøy Beregnet på basis av fortynning av lukter, CO 2 og/eller emisjoner fra prosesser Beregnet på basis av erfaringstall (m³/h)/m² Kravspesifikasjon fra bruker M 6 Side 3 Dato 11.03.2009

Ventilasjonseffektivitet Oppblandningsventilasjon Fortrengningsventilasjon M 7 Bilder fra Ventilasjons Ståbi og Rehva Displacement Ventilation Guidebook Ventilasjonseffektivitet M 8 Bilder fra Rehva Displacement Ventilation Guidebook Side 4 Dato 11.03.2009

CAV, VAV og DCV M 9 Styringsformer CAV konstant luftstrøm VAV Variabel luftstrøm DCV - Belastningsstyring M 10 Bilder fra Exhausto Side 5 Dato 11.03.2009

Energibruk Energibruk til oppvarming av ventilasjonsluft Energibruk til transport av luft M 11 Bilder fra Exhausto Typer varmegjenvinnere og deres virkningsgrad M 12 Side 6 Dato 11.03.2009

Virkningsgrad Temperaturvirkningsgraden forholdet mellom oppnådd temperaturhevning over varmegjenvinneren og den maksimalt oppnåelige temperaturhevning. Denne kan måles momentant, og endres fra driftstilstand til driftstilstand. Det finnes standardiserte laboratorieoppsett for måling av denne, som brukes av leverandører ved utarbeidelse av spesifikasjoner. Årsvarmevirkningsgraden forholdet mellom gjenvunnet energi og den nødvendige energi til oppvarming av ventilasjonsluften uten varmegjenvinner. Årsvarmevirkningsgraden tar hensyn til de aktuelle drifts- og klimaforhold; temperaturer, luftfuktighet, luftmengde, energi til frostsikring m.m. Og er derfor på mange måter et bedre mål på varmegjenvinnerens virkelige nytte, men er derimot vanskeligere å bestemme. M 13 Typer Regenerative varmeakkumulerende flater bringes vekselvis i kontakt med avtrekks- og tilluft Roterende gjenvinnere (85/75) Rekuperative: Direkte overførende Overfører varme via skillevegg Platevarmegjenvinnere (70/60) Indirekte overførende Overfører varme via væske Batterigjenvinnere (70/55) Varmegjenvinnere med varmepumpe (80/60) Fordampningsgjenvinnere/Heatpipe (70/55) M 14 Side 7 Dato 11.03.2009

Plate Heatpipe Varmepumpe Batteri Roterende M 15 Alle bilder fra Byggforskserien 552.340 Hygiene i ventilasjonssystemer og varmegjenvinning M 16 Side 8 Dato 11.03.2009

Hygienisk tilstand M 17 Gjenvinnertype og hygiene M 18 Side 9 Dato 11.03.2009

Driftstid og hygiene M 19 Bruk av roterende gjenvinner i skoler M 20 Side 10 Dato 11.03.2009

Et FOU prosjekt for Undervisningsbygg og Undervisningsetaten. Prosjektledelse Erichsen & Horgen, ved Ida Bryn og Arnkell Petersen Hovedsamarbeidspartner SINTEF Byggforsk ved Peter Schild Andre SINTEF Energiforskning AS Camfil AS Kaare Rustad AS M 21 Mikrobiologi M 22 Side 11 Dato 11.03.2009

Lufkvalitetsanalyse M 23 Tilstandsvurdering/HygMik M 24 Side 12 Dato 11.03.2009

Partikkelanalyse M 25 Renblåsning og trykkforhold M 26 Side 13 Dato 11.03.2009

Sporgassmålinger M 27 Temperaturmålinger M 28 Side 14 Dato 11.03.2009

Luftstrømmer M 29 Temperaturvirkningsgrad M 30 Side 15 Dato 11.03.2009

Hovedkonklusjoner Det er observert systematiske feil ved dimensjonering og innstilling av nødvendige trykkforhold og luftmengder for å kompensere for renblåsningssektoren. Rutiner for oppfølgning / vedlikehold må skjerpes, både hygieniske forhold og driftsinnstilling (spesielt renblåsning og trykkforhold). Produktdokumentasjon er troverdig, men forutsetter ideelle driftsforhold (balanserte tillufts- og avtrekksluftmengder). Virkningsgraden forverres betydelig hvis det er ubalanse i aggregatene. M 31 Hovedkonklusjoner Resirkulasjon & lekkasje av avtrekksluft tilbake til tilluft utgjorde 0,2 til 1,4 %, hvis man ser bort fra ekstern lekkasje (fra luftavkast til luftinntak). Kondensasjon forekommer sjeldent i roterende varmegjenvinnere i moderne skoler med luftmengde på 20 (m³/h)/m². Kondens forekommer oftere ved lavere luftmengde, men brorparten av denne kondensen blir gjenvunnet som vanndamp i tilluftstrømmen(99 %). Roterende varmegjenvinnere egner seg for alle lokaler hvor avtrekksluften ikke inneholder fett, løsemidler, sterke lukter, høye mengder støv og fuktig luft. M 32 Side 16 Dato 11.03.2009

Varmegjenvinning, energi og kostnader M 33 Energibehovet til en skolebygning, som funksjon av luftmengden 180 170 60 % Temperaturvirkningsgrad 80 % Temperaturvirkningsgrad TEK07 krav Energibehov iht. NS 3031 [(kwh/m²)/år] 160 150 140 130 120 110 100 90 80 8 10 12 14 16 18 20 Luftmengde [(m³/h)/m²] M 34 Side 17 Dato 11.03.2009

Energikostnader som funksjon av luftmengden 140 60 % Temperaturvirkningsgrad 80 % Temperaturvirkningsgrad 120 Energikostnader [(kr/m²)/år] 100 80 60 40 20 0 8 10 12 14 16 18 20 Luftmengde [(m³/h)/m²] M 35 Ventilasjonsdreven eksfiltrasjon og infiltrasjon 200 180 Energibehov iht. NS 3031 [(kwh/m²)/år] 160 140 120 100 80 60 % Temperaturvirkningsgrad 80 % Temperaturvirkningsgrad TEK07 krav -15-10 -5 0 5 10 15 Avvik fra balansert luftmengde(avtrekk + tilluft) [%] M 36 Side 18 Dato 11.03.2009

Til nattbordet M 37 M 38 Side 19 Dato 11.03.2009

M 39 Ventilasjonsanlegg drift og varmegjenvinning Arnkell Jónas Petersen Erichsen & Horgen AS M 40 Side 20 Dato 11.03.2009