1. LEGEMIDLETS NAVN Gopten 0,5 mg kapsel, hard Gopten 2 mg kapsel, hard 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Trandolapril 0,5 mg og 2 mg For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1. 3. LEGEMIDDELFORM Kapsler, harde 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Hypertensjon Redusert venstre ventrikkelfunksjon (EF< 35%) etter gjennomgått hjerteinfarkt 4.2 Dosering og administrasjonsmåte Kan tas uavhengig av måltid. Kapslene skal svelges hele. Hypertensjon: Individuell dosering. Anbefalt initialdose er 2 mg daglig som engangsdose. Eventuell dosejustering bør skje etter 2-4 ukers behandling. Maksimal dosering per dag er 4 mg. Hvis pasienten ikke svarer tilfredsstillende på 4 mg daglig, bør kombinasjonsbehandling overveies. Redusert venstre ventrikkelfunksjon etter hjerteinfarkt: Behandlingen kan starte tredje dag etter infarktet med 0,5 mg/dag. Deretter kan dosen økes til maksimalt 4 mg som daglig engangsdose. Ved hypotensjon skal eventuell dosereduksjon av samtidig hypotensiv terapi (f.eks med vasodilatorer inklusive nitrater, diuretika) overveies. Diuretikabehandlede pasienter: Det er tilrådelig enten å avbryte diuretikabehandlingen minst 3 døgn før behandling med Gopten startes og/eller innlede med 0,5 mg daglig. Deretter skal dosen avpasses etter pasientens terapisvar. Nedsatt nyrefunksjon: Ved kreatinin-clearance mellom 30 ml/min og 10 ml/min bør behandlingen initieres med dose på 0,5 mg. Om nødvendig kan deretter dosen økes til 1 mg daglig som enkeltdose. Nedsatt leverfunksjon: Behandling innledes med 0,5 mg daglig, og døgndosen justeres deretter etter terapisvar. Eldre: Dosereduksjon hos eldre pasienter med normal nyre- og leverfunksjon er ikke nødvendig. 4.3 Kontraindikasjoner Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor et eller flere av hjelpestoffene. Angioødem i anamnesen (f.eks. Quincke s ødem) i forbindelse med tidligere behandling med ACE-hemmere. Arvelig/idiopatisk angioødem. Andre og tredje trimester av svangerskapet (se pkt 4.4 og 4.6). 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Risiko foreligger for hypotensjon og/eller nyresvikt. Ved nyresvikt kan proteinuri forekomme. Symptomatisk hypotensjon: Hos pasienter med ukomplisert hypertensjon har symptomatisk hypotensjon vært observert sjelden etter startdose med trandolapril. Det er mer sannsynlig at det skjer hos pasienter med volum- og saltmangel ved langvarig diuretikabehandling, saltrestriksjon i dietten, dialyse, diaré eller oppkast. Hos disse pasientene bør diuretikabehandling avsluttes og volum- og/eller saltmangel korrigeres før behandlingen med trandolapril startes. Uttalt stimulering av renin-angiotensin-aldosteron-systemet inntreffer ved vann- og natriumdepletering, nyrearteriestenose, hjertesvikt og levercirrose med ødem og/eller ascites. Nyrefunksjon og serumkalium skal kontrolleres ofte under de første behandlingsukene og deretter etter vanlig praksis. Diuretika:
Pasienter på diuretika og spesielt de som er volum- og/eller saltdepleterte, kan utvikle kraftig blodtrykksfall og/eller prerenal svikt etter påbegynt behandling med en ACE-hemmer. Risikoen kan reduseres ved å seponere det diuretiske midlet eller øke saltinntaket innen Gopten inntas, samt å innlede behandlingen med lave doser av ACE-hemmeren. Dosetitrering bør skje med forsiktighet. Samtidig tilførsel av kaliumsalter og kaliumsparende diuretika øker risikoen for hyperkalemi, særlig ved nyresvikt. Om en slik kombinasjon anses nødvendig, skal serumkalium følges regelmessig. Angioødem: Sjeldne tilfeller av ødem i ansikt, ekstremiteter, lepper, tunge og svelg er rapportert hos pasienter på ACE-hemmere, inkludert Gopten. Angioødem kan særlig inntreffe under de første behandlingsukene og sjelden etter lengre tids behandling. Hvis dette inntreffer, skal Gopten seponeres, og pasienten overvåkes til ødemet er forsvunnet. Hvis ødemet bare er lokalisert til ansiktet, forsvinner dette vanligvis uten behandling. ACE-hemmere er vist å ha en høyere grad av angiødem hos fargede pasienter sammenlignet med ikke-fargede pasienter. Intestinal angioødem er rapportert hos pasienter som behandles med ACE-hemmere. Pasienter med mavesmerter (med eller uten kvalme eller oppkast) bør undersøkes nøye. Barn: Erfaring fra behandling med Gopten på personer under 18 år savnes. Hyperkalemi: Kan inntreffe særlig hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, diabetes mellitus og/eller hjertesvikt. Hoste: En tørr og ikke-produktiv hoste kan forekomme under behandling med en ACE-hemmer, som forsvinner etter seponering. Aortastenose/hypertrofisk kardiomyopati: ACE-hemmere skal anvendes med forsiktighet. Hemodialyse: Økt risiko for anafylaktiske reaksjoner er sett ved samtidig bruk av ACE-hemmere og high-flux-polyakrylnitril-membraner. Denne kombinasjonen skal derfor unngås. Nedsatt nyrefunksjon: Pasienter med kreatininclearence mindre enn 30 ml/min bør redusere dosen med trandolapril og deres nyrefunksjon bør kontrolleres nøye. Risiko for nyresvikt er tilstede hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, kongestiv hjertefunksjon eller unilateral eller bilateral nyrearteriestenose, likeså hos pasienter med en nyre eller nyretransplantasjon. Noen pasienter med høyt blodtrykk uten tidligere nyresykdom kan utvikle økt urinsyre i blod og økt serumkreatinin når trandolapril gis samtidig med en diuretika. Proteinuri kan forekomme (se pkt. 5.2). Nedsatt leverfunksjon: Siden trandolapril er en prodrug som metaboliseres til den aktive substansen i leveren bør pasienter med nedsatt leverfunksjon følges tett (se pkt. 5.2). Nøytropeni/Agranulocytose: Risikoen for nøytropeni er relatert til dose- og type ACE-hemmer og er avhengig av pasientens kliniske status. Dette er sjelden sett hos ukompliserte pasienter men kan oppstå hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, særlig når det er assosiert med kollagen vaskulær sykdom, for eksempel systemisk lupus erytematosus, skleroderma og behandling med immunosuppresive legemidler. Nøytropeni er reversibel etter seponering av ACE-hemmeren. Anafylaktoide og muligens relaterte reaksjoner: Desensibilisering Anafylaktoide reaksjoner (i noen tilfeller livstruende) kan utvikles hos pasienter som får behandling med ACE-hemmere samtidig med desensibilisering overfor allergener fra dyr. Low density lipoprotein (LDL)-aferese Det er observert livstruende anafylaktoide reaksjoner når pasienter på LDL-aferese tar ACE-hemmere samtidig. Kirurgi/Anestesi: Hos pasienter som opereres eller er anestesert med legemidler som gir hypotensjon kan trandolapril blokkere dannelsen av AT-II sekundært til kompensatorisk reninfrisetting. Graviditet: Behandling med ACE hemmere bør ikke startes under graviditet. Med mindre videre bruk av ACE hemmere anses som helt nødvendig, bør pasienter som planlegger graviditet, bytte til alternativ anti-hypertensiv behandling med en etablert sikkerhetsprofil for bruk under graviditet. Hvis graviditet blir påvist, bør behandling med ACE hemmere stanses umiddelbart, og hvis hensiktsmessig, alternativ behandling startes (se pkt. 4.3 og 4.6).
4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Litium: Samtidig bruk av litium og ACE-hemmere kan minske utskillelsen av litium. Serum litium bør derfor kontrolleres ofte. Anestetika: ACE-hemmere kan potensere den hypotensive effekten av visse anestetika. Allopurinol, cytostatika, immunosuppressive midler, systemiske kortikosteroider eller prokainamid: Samtidig tilførsel av ACE-hemmere kan føre til økt risiko for leukopeni. Ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs): NSAID kan minske den antihypertensive effekten av en ACE-hemmer. Dessuten er det vist at NSAID og ACE-hemmere additivt øker serumkalium, mens nyrefunksjonen kan nedsettes. Som regel er disse effekter reversible og inntreffer hovedsakelig hos pasienter med allerede nedsatt nyrefunksjon. Antacida:Antacida kan redusere biotilgjengeligheten til ACE-hemmere. Sympatomimetika:Sympatomimetika kan minske den antihypertensive effekten av en ACE-hemmer. Pasienter bør kontrolleres nøye. Neuroleptika og trisykliske antidepressiva: Kombinasjonen av antihypertensive midler med neuroleptika eller trisykliske antidepressiva øker risiko for ortostatisk hypotensjon. Farmakokinetiske interaksjoner er ikke observert i studier på friske forsøkspersoner der trandolapril kombineres med: digoksin, furosemid, nifedipin, glibenklamid, propranolol og cimetidin. Den antikoagulerende effekten av warfarin påvirkes heller ikke ved samtidig bruk av trandolapril og warfarin. Ingen klinisk signifikant interaksjon har blitt funnet mellom trandolaprilat og cimetidin. Gull:Det er i sjeldne tilfeller rapportert om nitrittreaksjoner (symptomer på vasodilatasjon inkludert ansiktsrødme, kvalme, oppkast og hypotensjon, som kan være svært alvorlig) hos pasienter som behandles med injiertbart gull(for eksempel natriumaurotiomalat) samtidig med ACE-hemmer. 4.6 Fertilitet, graviditet og amming Behandling med ACE hemmere er ikke anbefalt i første trimester av svangerskapet (se pkt. 4.4). I andre og tredje trimester av svangerskapet er behandling med ACE hemmere kontraindisert (se pkt. 4.3 og 4.4). Det er ikke tilstrekkelig epidemiologisk grunnlag for å konkludere med at eksponering for ACE hemmere i første trimester fører til økt risiko for teratogenese, men en liten risiko kan ikke utelukkes. Med mindre videre bruk av ACE hemmere ansees som helt nødvendig, bør pasienter som planlegger graviditet, bytte til alternativ anti-hypertensiv behandling med en etablert sikkerhetsprofil for bruk under graviditet. Hvis graviditet blir påvist, bør behandling med ACE hemmere stanses umiddelbart, og hvis hensiktsmessig, alternativ behandling startes. Det er kjent at eksponering for ACE hemmere i andre og tredje trimester kan medføre føtotoksisitet (nedsatt nyrefunksjon, oligohydramnion og forsinket bendannelse i skallen) og neonatal toksisitet (nyresvikt, hypotensjon og hyperkalemi) hos mennesker, (se pkt. 5.3). Ultralydundersøkelse for å undersøke nyrefunksjon og kranium anbefales hvis fosteret har blitt eksponert for ACE hemmere i andre eller tredje trimester av svangerskapet. Spedbarn bør observeres nøye for hypotensjon hvis moren har brukt ACE hemmere under svangerskapet (se pkt. 4.3 og 4.4). Amming: Ettersom det ikke finnes informasjon vedrørende bruk av Gopten ved amming, er Gopten ikke anbefalt, og det er ønskelig å benytte behandlingsalternativ med bedre etablert sikkerhetsprofil ved amming, spesielt ved amming av nyfødte eller for tidlig fødte spedbarn. 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner Trandolapril har ingen påvirkning på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Noen bivirkninger (svimmelhet, hypotensjon) kan forverre pasientens konsentrasjons- og reaksjonsevne, særlig i begynnelsen av behandlingen. Det anbefales å vente noen timer etter første dose eller doseøkning før man kjører bil eller bruker maskiner. 4.8 Bivirkninger Bivirkningene som er sett i studier (kliniske studier og observasjonsstudier) i tabellen nedenfor og bivirkninger sett ved spontanrapportering under markedsføring (med ukjent frekvens), er angitt i tabellen nedenfor. Bivirkningsfrekvensen defineres i henhold til følgende inndeling: Svært vanlige ( 1/10); vanlige ( 1/100 til <1/10); mindre vanlige ( 1/1000 til <1/100); sjeldne ( 1/10 000 til <1/1000); svært sjeldne (<1/10 000), ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data). System organ klasse Frekvens Vanlige Mindre vanlige Sjeldne Ikke kjent Infeksiøse og parasittære sykdommer Infeksjoner i Urinveisinfeksjon
øvre luftveier Bronkitt Faryngitt Sykdommer i blod og lymfatiske organer Leukopeni Anemi Sykdommer i blodplater Forstyrrelser i immunsystemet Overfølsomhetsreaksjoner Agranulocytose Pancytopeni Endokrine sykdommer Hyperkalemi Stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer Hyperglykemi Hyponatremi Forhøyet kolesterol Hyperlipidemi Hyperurikemi Anoreksi Økt appetitt Unormal enzymaktivitet Psykiatriske lidelser Insomni Redusert libido Nevrologiske sykdommer Hodepine Svimmelhet Søvnighet Hallusinasjon Depresjon Søvnforstyrrelser Angst Agitasjon Apati Cerebrovaskulær hendelse Synkope Myoklonus Parestesi Migrene Migrene uten aura Dysgeusi Øyesykdommer Blefaritt Konjuktival ødem Synsforstyrrelser Sykdommer i øre og labyrint Vertigo Tinnitus Hjertesykdommer Palpitasjoner Hjerteinfarkt Myokardial iskemi Angina pectoris Kardial infarkt Ventrikulær takykardi Takykardi Bradykardi Karsykdommer Hypotensjon Rødme Hypertensjon Angiopati Ortostatisk hypotensjon Perifer vaskulær sykdom Åreknuter Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og Hoste mediastinum Betennelse i øvre luftveier Tetthet i øvre luftveier Gastrointestinale sykdommer Kvalme Diaré Forstoppelse Dyspné Epistaksis Faryngalbetennesle Faryngolaryngal smerte Produktiv hoste Hematemese Gastritt Mavesmerter Oppkast Dyspepsi Munntørrhet Flatulens Sykdommer i lever og galleveier Hepatitt Hyperbilirubinemi Hud- og underhudssykdommer Pruritus Utslett Angioødem Psoriasis Hyperhidrose Forbigående iskemisk anfall Hjerneblødning Balanseforstyrrelser Atrioventrikulært blokk Hjertestans Arytmi Bronkospasme Ileus Pankreatitt Gulsott Alopeci Urtikaria Stevens-Johnson
Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett Ryggsmerter Muskelspasmer Smerte i ekstremiteter Eksem Akne Tørr hud Hudsykdommer Artralgi Smerte i skjelett Artrose Urinsyregikt Sykdommer i nyre og urinveier Nyresvikt Azotemi Polyuri Pollakisuri Lidelser i kjønnsorganer og brystsykdommer Erektil dysfunksjon Medfødte og familiære/genetiske sykdommer Misdannelse i kongenital arterie (kongenital iktyose) Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet Asteni Uvelhet Brystsmerte Perifert ødem Ødem Trøtthet syndrom Toksisk epidermal nekrolyse Myalgi Pyreksi Undersøkelser Redusert hemoglobin Redusert hematokrit Redusert antall blodplater Forhøyet blodkreatinin Forhøyet alkalinfosfatase i blod Forhøyet urinsyre i blod Forhøyet laktatdehydrogenase i blod Unormalt elektrokardiogram Unormale leververdier Forhøyede transaminaser Skader, forgiftninger og komplikasjoner ved Skade medisinske prosedyrer Følgende bivirkninger er rapportert med ACE-hemmere: Organklassesystem Bivirkning Sykdommer i blod og lymfatiske organer Hemolytisk anemi Nevrologiske sykdommer Forvirring Øyesykdommer Tåkesyn Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum Sinusitt Rhinitt Glossitt Gastrointestinale sykdommer Intestinal angioødem Hud og underhudsykdommer Erythema multiforme Psoriasisformet dermatitt 4.9 Overdosering De høyeste dosene i kliniske studier var 32 mg (enkeltdoser til friske frivillige) og 16 mg (repeterende doser til hypertensive pasienter). Symptomer på overdosering er alvorlig hypotensjon, sjokk, besvimelse, bradykardi, elektrolyttforstyrrelser og nyresvikt. Ved overdosering skal pasienten overvåkes nøye, fortrinnsvis på en intensivavdeling. Serumelektrolytter og kreatinin skal kontrolleres ofte. Terapeutiske tiltak skal igangsettes alt etter symptomenes alvorlighetsgrad. Ventrikkeltømming kan overveies hvis inntaket er skjedd nylig. Dersom symptomatisk hypotensjon inntreffer skal pasienten plasseres i sjokkleie. Svær hypotensjon kan korrigeres med fysiologisk saltvann eller med andre plasmavolumøkere. Behandling med angiotensin II på spesialklinikk bør overveies. Det er ikke kjent hvorvidt trandolapril i noen klinisk relevant grad kan elimineres ved hemodialyse.
5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: ACE-hemmere, ATC-kode: C09A A10 Angiotensin converting enzym (ACE) katalyserer overgangen fra angiotensin I til det vasokonstriktive angiotensin II samt nedbrytningen av bradykinin til inaktivt fragment av samme. Hemming av ACE reduserer derved dannelsen av angiotensin II, nedsetter aldosteronsekresjonen og øker plasmareninaktiviteteten gjennom å minske negativ feed-back. Trandolapril påvirker renin-angiotensin-aldosteronsystemet, som spiller en stor rolle for regulering av blodets volum og trykk. Hemming av bradykinins nedbrytning, prostaglandinfrisetting samt en minskning av aktiviteten i det sympatiske nervesystem er andre virkningsmekanismer av trandolapril som kan være relaterte til den vasodilatoriske aktiviteten. Hos hypertensive pasienter reduserer trandolapril det systoliske og diastoliske trykket. Den antihypertensive aktiviteten er uavhengig av reninnivåene i plasma. Humant inntrer den antihypertensive effekten ca 1 time etter tilførsel og varer i minst 24 timer, hvilket tillater en daglig engangsdosering. Trandolapril påvirker ikke blodtrykkets døgnrytme. Toleranseutvikling ved langtidsbehandling har ikke kunnet påvises. Reboundeffekt inntreffer ikke om behandlingen avbrytes. Ved kombinasjon med et diuretikum eller en kalsiumantagonist potenseres den antihypertensive effekten av trandolapril. Trandolapril forbedrer overlevelsen etter hjerteinfarkt hos pasienter med redusert venstre ventrikkelfunksjon (ejeksjonsfraksjon 35%) med eller uten symptom på hjerteinsuffisiens med eller uten residualischemi. Langtidsbehandling med Gopten minsker den totale mortaliteten signifikant, spesielt kardiovaskulær mortalitet. Trandolapril minsker signifikant risikoen for plutselig mortalitet og alvorlig resistent hjertesvikt samt tenderer å minske forekomst av fatal og ikke-fatal reinfarkt. Sammenlignet med placebo hadde de pasienter som fikk trandolapril, signifikant færre symptom på hjertesvikt, perifert ødem, dyspné (inkludert paroxysmal nattlig dyspné), ortopne og tretthet. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Absorpsjon: Rask ved peroral administrering. Absorpsjonen er 40-60%, og uavhengig av matinntak. Tid til maksimal plasmakonsentrasjon er ca. 30 minutter. Distribusjon og metabolisme: Trandolapril har kort halveringstid, mindre enn 1 time. Trandolapril hydrolyseres i plasma til trandolaprilat, en spesiell ACE-hemmer. Den absolutte biotilgjengeligheten til trandolaprilat etter en dose med trandolapril er ca 13%. Metabolismen er uavhengig av føde. Tid til maksimal plasmakonsentrasjon av trandolaprilat er 4-6 timer. Protein-bindingen i plasma er mer enn 80%. Bindingen til trandolaprilat er uavhengig av konsentrasjonen og varierer fra 65% ved 1000 ng/ml til 94% med 0,1 ng/ml som tyder på at dette er en metningsbar prosess. Trandolaprilat er utskilt rask fra plasma med en halveringstid mindre enn en time. Steady state for trandolaprilat ved gjentatte doseringer en gang daglig oppnås etter ca. 4 døgn så vel hos friske frivillige som hos yngre og eldre pasienter med høyt blodtrykk. Den effektive halveringstiden kalkulert fra akkumulering er 15-23 timer. Eliminasjon: 9-14% av administrert trandolapril utskilles som trandolaprilat i urin. En ubetydelig mengde (< 0,5%) av trandolapril utskilles uforandret. Etter per oral administrering av radioaktivt merket trandolapril gjenfinnes 33% av radioaktiviteten i urin og 66% i feces. Renal clearence til trandolaprilat er doseavhengig og vil variere fra 0,15 til 4 liter/time. Renal clearence til trandolaprilat er doseavhengig og vil variere fra 0,15 til 4 liter/time. Renal clearence til trandolaprilat er doseavhengig og vil variere fra 0,15 til 4 liter/time. Eldre og kjønn:trandolaprils farmakokinetiske egenskaper er undersøkt hos både eldre kvinner og menn (over 65 år). Plasmakonsentrasjonen til trandolapril øker hos eldre pasienter med hypertensjon men plasmakonsentrasjonen til trandolapril og hemningen av ACE-aktivitet er like hos både eldre og yngre pasienter med hypertensjon. Farmakokinetiske egenskaper til trandolapril og trandolaprilat, og hemning av ACEaktivitet er like hos både kvinnelige og mannlige pasienter med hypertensjon. Nedsatt nyrefunksjon: Plasmakonsentrasjonen av trandolapril og trandolaprilat, sammenlignet med den hos friske frivillige, er ca dobbel og renal clearence er redusert med ca 85% hos pasienter med kreatininclearence under 30 ml/min. Dosejustering er anbefalt hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Nedsatt leverfunksjon: Etter peroral administrering hos pasienter med mild til moderat levercirrhose økte plasmakonsentrasjonen til trandolapril og trandolaprilat henholdsvis 9 ganger og 2 ganger sammenlignet med frisk frivillige men hemming av ACE-aktivitet ikke var påvirket. Det bør vurderes en lavere dose hos pasienter med nedsatt leverfunksjon. 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata Akutte orale toksisitetsstudier av trandolapril og dets aktive metabolitt trandolaprilat på rotte og mus viste at begge er lite toksiske med LD 50 -
verdier > 4000 mg/kg. Kronisk oral toksisitet ble vurdert på rotte og hund opp til 18 resp 12 måneder. De viktigste observasjonene i disse studier var anemi, gastritt, ulcera og nyrelesjoner ved høye doser. Disse var imidlertid reversible og uten klinisk relevans for menneske. Reproduksjonstoksikologiske studier på rotte viste effekter på nyrens utvikling hos avkommet med økt insidens av nyrebekkendilatasjon. Dette ble observert med doser 10 mg/kg/dag, og disse forandringer påvirket ikke den normale utvikling av avkommet. Ingen gentoksiske eller carcinogene effekter ble observert i vanlige undersøkelser. 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer Maisstivelse, laktose monohydrat, povidon, natriumstearylfumarat. Kapselen består av gelatin, erytrosin (E 127), titandioksid (E171) gult jernoksid (E 172). 6.2 Uforlikeligheter Ikke relevant. 6.3 Holdbarhet 0,5 mg: 3 år 2 mg: 4 år 6.4 Oppbevaringsbetingelser Skal oppbevares ved høyst 25ºC. Oppbevares i originalpakning. 6.5 Emballasje (type og innhold) Enpac (polyamid/aluminium/pvc) kapsler 0,5 mg: kapsler 2 mg: 14 stk 98 stk Ikke alle pakningsstørrelser er pålagt markedsført. 6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering Ingen spesiell forholdsregler. Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelser med lokale krav. 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN Abbott Scandinavia AB Box 1498 171 29 Solna Sverige 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE) 0,5 mg: 97-2093 2 mg: 97-2094 9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE 20.05.98 / 11.04.07 10. OPPDATERINGSDATO 11.02.2013