3/13 SAKSLISTE TIL SENTRALSTYRETS ARBEIDSUTVALG (AU) tirsdag 21. mai kl 12:00 16:30 i møterom Schjelderup F U L L M A K T S S A K E R 16/13 Søknad fra PsychAid Bergen om sponsing av veledighetsball Vedtak: Generalsekretærens anbefaling tas til følge om å gi ett års abonnement på Tidsskriftet i gave. 17/13 Søknad fra Psykologforeningens disipler om støtte fra psykologforeningen til deltagelse i Holmenkollstafetten. Vedtak: Generalsekretærens anbefaling tas til følge om å gi støtte til opptykk av T-skjorter med inntil kr. 3.500,- 18/13 Søknad fra Pøbelprosjektet 2013 om økonomisk støtte til å gjøre en viktig jobb med vanskeligstilt ungdom. Vedtak: Søknaden avslås. V E D T A K S S A K E R Referat fra møtet 13.03.13 (2/13). Høringsliste Vedtaksprotokoll 19/13 Utkast til nytt reglement til spesialistutdanningen./. Vedlagt saksnotat. Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv.: Forslag til vedtak: Birgit Aanderaa Bjørnhild Stokvik Utformes i møtet.
20/13 Klinisk helsepsykologi./. Vedlagt saksnotat. Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv.: Forslag til vedtak: Birgit Aanderaa Siv Tove Engebråten Saken tas til orientering, og fremmes for sentralstyret med forslag om å opprette et adhoc utvalg. 21/13 Revidert kjøreplan/program for LK 13./. Vedlagt saksnotat. Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv.: Forslag til vedtak: Tor Levin Hofgaard Ole Tunold Saken tas til orientering. 22/13 Orientering fra fagsamling 7.-8. mai 2013 Muntlig orientering Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv.: Forslag til vedtak: Birgit Aanderaa Bjørnhild Stokvik Saken tas til orientering. 23/13 Forbud mot dobbeltmedlemskap, Lover for Norsk Psykologforening 2 nr. 3../. Vedlagt saksnotat. Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv.: Forslag til vedtak: Tor Levin Hofgaard Ellen Ekre Engh 2 nr. 3 strykes i Lover for Norsk Psykologforening. 24/13 Reviderte utfyllende bestemmelser for obligatorisk vedlikehold av spesialistutdanningen for psykologer./. Vedlagt saksnotat. Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv.: Forslag til vedtak: Birgit Aanderaa Ingvild Skinstad Fossum Forslag til reviderte Utfyllende bestemmelser for obligatorisk vedlikehold, med innspill som fremkom i møtet, oversendes Sentralstyret.
25/13 Likestilling av lisens og autorisasjon som opptakskrav til spesialistutdanningen../. Vedlagt saksnotat. Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv.: Forslag til vedtak: Rune Frøyland Joakim Solhaug AU foreslår til SST en endring av formuleringen for opptak til spesialistutdanningen i tråd med det som er beskrevet i saksfremlegget. 26/13 Saker til SST 4. juni 2013./. Vedlagt saksnotat. Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv.: Forslag til vedtak: Tor Levin Hofgaard Ole Tunold Agenda for sentralstyret 4. juni 13 settes opp i tråd med diskusjonen i møtet. Eventuelt
Norsk Psykologforening AU sak 19/13 SAKSNOTAT Til: Politisk ansvarlig: Saksbehandler: AU Birgit Aanderaa Bjørnhild Stokvik Dato: 13.5.2013 Saken er tidligere behandlet i Sentralstyret 7. februar 2013 Emne: Utkast til nytt reglement for spesialistutdanningen Vedlagt følger utkast til nytt reglement for spesialitetene i henhold til forslag til ny struktur i spesialistutdanningen. Forslaget er gjennomgått og drøftet på fagsamling den 7.-8. mai 2013, og innspill til utkastet fra fagsamlingen fremkommer i vedlagte dokument med gjeldende reglement og forslag til nytt reglement. Utkast til nytt reglement er strukturert i et annet oppsett enn gjeldende reglement. Innspill vedrørende navn på spesialiteter og antall spesialiteter vil bli gjort rede for i orienteringen fra fagsamlingen. Forslag til vedtak: Utformes i møtet 1
SST sak 4/13 Tabell I: Gjeldende reglement for spesialiteten i klinisk psykologi Tabell II: Utkast til endringer i reglementet for spesialiteten i klinisk psykologi til Landsmøtet 2013 Gjeldende reglement LM2010 Utkast til nytt reglement LM2013 Reglement for spesialiteten i klinisk psykologi Norsk Psykologforening (Vedtatt av landsmøtet november 1985, med endringer 1987, 1989, 1991, 1995, 2001, 2007, 2010) Norsk Psykologforening Reglement for spesialitetene i psykologi (Vedtatt av landsmøtet november 1985, med endringer 1987, 1989, 1991, 1995, 2001, 2007, 2010,2013) Gjelder for følgende spesialiteter: Spesialiteten i voksenpsykologi Spesialiteten i barne- og ungdomspsykologi Spesialiteten i nevropsykologi Spesialiteten i allmennpsykologi Spesialiteten i klinisk helsepsykologi og re/habilitering Spesialiteten i rus- og avhengighetspsykologi Spesialiteten i psykoterapi Spesialiteten i organisasjonspsykologi Merknad [BS1]: Også foreslått: Spesialitet i voksen og eldrepsykologi Merknad [BS2]: Også foreslått: Spesialitet i kommune og samfunnspsykologi Merknad [BS3]: Også foreslått: Spesialitet i helse og rehabilitering Spesialistreglementet vedtas av landsmøtet i Norsk Psykologforening. Sentralstyret oppretter og legger ned fordypningsområder og vedtar utfyllende bestemmelser til reglementet. Spesialistutdanningen bygger på grunnutdanning som tilfredsstiller kravene i Standarder for norsk psykologeksamen (07.09.2001 - Nasjonalt råd for psykologutdanning). Psykologspesialisten har ervervet særskilt vitenskapelig kompetanse, Landsmøtet i Norsk Psykologforening oppretter og legger ned spesialiteter og vedtar reglement for spesialitetene. Sentralstyret vedtar utfyllende bestemmelser til reglementet. Spesialistutdanningen bygger på grunnutdanning som tilfredsstiller kravene i Standarder for norsk psykologeksamen (07.09.2001 - Nasjonalt råd for psykologutdanning). Psykologspesialisten har ervervet metodekompetanse, profesjonskompetanse
SST sak 4/13 kompetanse og samarbeidskompetanse på sitt spesialområde. Disse elementene har blitt integrert i fagutøvelsen og gir avansert kompetanse til å analysere og handle i komplekse og utfordrende situasjoner. Psykologspesialisten kan i særlig grad formidle kunnskapsgrunnlaget for praksisen og revurderer sine planer og perspektiver når det fremkommer ny informasjon om eller fra klienten eller ny kunnskap fra faglige kilder. Spesialistutdanningen består av fire integrerte elementer: praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid. Praksis skal være variert, og skal representere en bredde i faglige erfaringer. Veiledningen skal gi en erfaren kollegas perspektiv på psykologens arbeid. Veiledningen skal bestå av faglig tilførsel, korrigeringer og råd, samt gi psykologen mulighet for kontinuerlig selvrefleksjon. Gjennom kurs skal psykologen få sitt kunnskapstilfang økt og mulighet for faglig refleksjon i et profesjonsfellesskap. Det skriftlige arbeidet skal vise psykologens evne til skriftlig å formidle psykologfaglig kunnskap til andre innen fagfeltet. Arbeidet må være utført i tråd med erklæringen om evidensbasert praksis og støtte opp om psykologers forutsetninger for evidensbasert yrkesutøvelse Norsk Psykologforenings standardiserte veiledningskontrakt mellom psykolog og veileder skal inngås. Spesialistkompetansen skal vedlikeholdes og ny spesialistgodkjenning søkes hvert femte år. og samarbeidskompetanse på sitt spesialområde. Disse elementene har blitt integrert i fagutøvelsen og gir avansert kompetanse til å analysere og handle i komplekse og utfordrende situasjoner. Psykologspesialisten kan i særlig grad formidle kunnskapsgrunnlaget for praksisen og revurderer sine planer og perspektiver når det fremkommer ny informasjon om eller fra klienten eller ny kunnskap fra faglige kilder. Spesialistutdanningen består av fire integrerte elementer: praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid. Praksis skal være variert, og skal representere en bredde i faglige erfaringer. Veiledningen skal gi en erfaren kollegas perspektiv på psykologens arbeid. Veiledningen skal bestå av faglig tilførsel, korrigeringer og råd, samt gi psykologen mulighet for kontinuerlig selvrefleksjon. Gjennom kurs skal psykologen få sitt kunnskapstilfang økt og mulighet for faglig refleksjon i et profesjonsfellesskap. Det skriftlige arbeidet skal vise psykologens evne til skriftlig å formidle psykologfaglig kunnskap til andre innen fagfeltet. Arbeidet må være utført i tråd med erklæringen om evidensbasert praksis og støtte opp om psykologers forutsetninger for evidensbasert yrkesutøvelse Norsk Psykologforenings standardiserte veiledningskontrakt mellom psykolog og veileder skal inngås. Spesialistkompetansen skal vedlikeholdes og ny spesialistgodkjenning søkes hvert femte år. 1. Opptak Psykologer med ervervet kompetanse som innholdsmessig og av omfang tilfredsstiller kravene i Standarder for norsk psykologeksamen (07.09.2001 - Nasjonalt råd for psykologutdanning) og som er autoriserte i Norge, kan søke opptak i Norsk 1. Opptak Psykologer med ervervet kompetanse som innholdsmessig og av omfang tilfredsstiller kravene i Standarder for norsk psykologeksamen (07.09.2001 - Nasjonalt råd for psykologutdanning) og som er autoriserte i Norge, kan søke opptak i Norsk
SST sak 4/13 Psykologforenings spesialistutdanning. 2. Kompetansekrav 2.1. Praksis Det kreves minst 5 årsverk i arbeidsforhold som psykolog, jf. utfyllende bestemmelser. Ett av de 5 årene kan være knyttet til forskning, evaluering og utviklingsarbeid som er relevant for spesialiteten. Praksis som godkjennes må strekke seg over en periode tilsvarende minst 6 måneder i full stilling. All deltidspraksis omregnes til hele årsverk. Minste godkjennbare praksis er 50 % stilling. Praksis ut over 100 % stilling godkjennes ikke. 2.2. Fellesprogram Inntak til første år av spesialistutdanningen kan skje når psykologen er i et arbeidsforhold som psykolog. Fellesprogrammet består av en kurssekvens på minimum 96 timer fordelt over ett år. Praksis knyttet til fellesprogrammet skal tilsvare ett årsverk som er nærmere definert i utfyllende bestemmelser for fellesprogrammet. 60 timer veiledning knyttes til denne praksis. Veiledningen kan være individuell, eller i grupper på maksimalt fire deltakere som alle må være psykologer. 2.3. Fordypningsprogram Fordypningskurs kan påbegynnes etter gjennomført fellesprogram, og når psykologen er i et arbeidsforhold som er nærmere definert i utfyllende bestemmelser. Sentralstyret kan vedta spesielle krav til praksis, veiledning, egenutvikling, kurs og skriftlig arbeid for det aktuelle fordypningsområdet. 2.3.1 Rammer og krav Det kreves minimum tre årsverk praksis i et arbeidsforhold som er nærmere definert i utfyllende bestemmelser for det enkelte Psykologforenings spesialistutdanning. 2. Praksis Det kreves minst 5 årsverk i arbeidsforhold som psykolog. Praksis som godkjennes må strekke seg over en periode tilsvarende minst 6 måneder i full stilling. All deltidspraksis omregnes til hele årsverk. Minste godkjennbare praksis er 50 % stilling. Praksis ut over 100 % stilling godkjennes ikke. I arbeidsforhold som psykolog kan forstås som at praksis som selvstendig næringsdrivende eller eget AS kan godkjennes under følgende forutsetninger: Det ligger til den enkelte psykolog å fremlegge dokumentasjon som godtgjør at gjennomført praksis til spesialisering er i samsvar med gjeldende krav til faglig innhold og omfang av praksis. I denne dokumentasjonen må det foreligge attest/er fra oppdragsgiver på / på oppdragsgivers vegne. Av de 5 årsverkene med praksis er 1 årsverk knyttet til Fellesprogrammet og minimum 4 årsverk knyttet til spesialiteten. Praksiskravene er nærmere definert i utfyllende bestemmelser. 3. Kurs Det kreves minst 256 kurstimer i spesialistutdanningen, hvorav 96 timer til Fellesprogrammet og minimum160 timer til spesialiteten. Fellesprogrammet skal gjennomføres før man begynner på kurs til spesialiteten. 4. Veiledning Det kreves totalt 240 timer veiledning knyttet til spesialistutdanningen. Av disse er 60 timer veiledning knyttes til Merknad [BS4]: Dette er tolkningen SST gjorde, men vi er usikker på om dette bør stå i reglementet. På fagsamlingen kom det ganske entydige innspill om at dette IKKE burde stå i reglementet.
SST sak 4/13 fordypningsområdet. Det kreves 180 timer veiledning knyttet til denne praksis. Veiledningen skal gis av spesialist innen det aktuelle fordypningsområdet, eller av veileder som er særskilt godkjent av det aktuelle spesialistutvalg. Av 180 timer fordypningsveiledning skal psykologen ha minimum 40 timer individuell veiledning. Inntil 20 timer kan knyttes til det skriftlige arbeidet. Gruppeveiledningen må være i grupper på maksimalt fire deltakere som alle må være psykologer. Inntil 60 timer av veiledningen kan være gruppeveiledning i tilknytning til tverrfaglige videreutdanninger godkjent for det enkelte fordypningsområdet. Rammene for godkjenning er fullførte fordypningskurs på minimum 128 timer fordelt over minimum 2 år. Til enkelte fordypningsområder kan det stilles særkrav til omfanget av kurs, undervisning eller egenutvikling. Dersom fordypningskursenes omfang overstiger 128 timer, kan kravene til omfanget av frie spesialkurs reduseres tilsvarende om nivåkrav for øvrig er tilfredsstilt. Det er krav til overveiende samtidighet i praksis, veiledning og kurs. 2.4. Frie spesialkurs Det kreves deltagelse i frie spesialkurs, tilsvarende 32 timer. Frie spesialkurs skal godkjennes av spesialistutvalget for felleselementene. Kurs godkjent for andre fordypningsområder er automatisk godkjent praksis i Fellesprogrammet. Veiledningen i Fellesprogrammet kan være individuell, eller i grupper på maksimalt 4 deltakere som alle må være psykologer. Veiledningen skal gis av psykologspesialist eller av veileder som er særskilt godkjent av det aktuelle fagutvalg. Det kreves 180 timer veiledning knyttet til 4 årsverk praksis i spesialiteten, nærmere definert i utfyllende bestemmelser. Minimum 40 timer av de 180 timene skal være individuell veiledning. Gruppeveiledning skal skje i grupper på maksimalt 4 deltakere som alle må være psykologer. Veiledningen skal gis av spesialist i den aktuelle spesialiteten og tilvalgsprogram, eller av veileder som er særskilt godkjent av det aktuelle fagutvalg. Inntil 60 timer av veiledningen på 240 timer kan være gruppeveiledning i tilknytning til tverrfaglige videreutdanninger godkjent for det enkelte fordypningsområdet. Inntil 20 timer av de 240 timene med veiledning kan knyttes til det skriftlige arbeidet. Øvrig regulering av veiledning er nærmere definert i utfyllende bestemmelser for veiledning. Norsk Psykologforenings standardiserte veiledningskontrakt mellom psykolog og veileder skal inngås. 5. Skriftlig arbeid Det skal leveres inn et skriftlig arbeid innen spesialiteten. Arbeidet skal behandle problemstillinger fra praksisfeltet, og ha karakter av et forskningsarbeid, utviklingsarbeid eller faglig arbeid. Skriftlig arbeid kan leveres særskilt i løpet av spesialiseringsperioden. Omfang og normer for arbeidet fastsettes i utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid. Merknad [BS5]: Bestemmelsen om 60 timers tverrfaglig til utfyllende bestemmelser siden det ikke gjelder alle.
SST sak 4/13 som frie spesialkurs. 2.5. Skriftlig arbeid Det skal leveres inn et skriftlig arbeid innen fordypningsområdet. Arbeidet skal behandle problemstillinger fra praksisfeltet, og ha karakter av et forskningsarbeid, utviklingsarbeid eller faglig arbeid. Omfang og normer for arbeidet fastsettes i utfyllende bestemmelser gitt av sentralstyret. Skriftlig arbeid kan leveres særskilt i løpet av spesialiseringsperioden. 2.6. Vedlikehold av spesialiteten Hvert femte år må psykologspesialisten søke om godkjenning av vedlikeholdsaktiviteter tilsvarende 96 timer for å beholde spesialistgodkjenningen. Se utfyllende bestemmelser for vedlikehold. 3. Søknad og dokumentasjon Søknaden skrives på eget skjema. Ved søknad om spesialistgodkjenning skal praksis, veiledning, kurs og godkjent skriftlig arbeid dokumenteres. Oppfylling av kravene til praksis og veiledning skal være dokumentert med attest fra veileder og arbeidsgiver. Attestene skal være tilstrekkelig spesifiserte slik at samtlige krav til omfang, innhold, bredde og variasjon i praksisen er dokumentert. 4. Administrasjon De organer som har oppgaver i spesialistutdanningen er: Landsmøtet, Sentralstyret, Godkjenningsutvalget, Spesialitetsrådet, Spesialistutvalgene og Ankeutvalget. All saksbehandling skal være i henhold til god forvaltningsskikk. 4.1. Landsmøtet Landsmøtet vedtar reglementet og senere 6. Generelt Sentralstyret kan vedta særskilte krav til praksis, veiledning, egenutvikling, kurs og skriftlig arbeid for den aktuelle spesialiteten. Det er krav til overveiende samtidighet i praksis, veiledning og kurs. 7. Vedlikehold av spesialiteten Hvert 5. år må psykologspesialisten søke om godkjenning av vedlikeholdsaktiviteter tilsvarende 96 timer for å beholde spesialistgodkjenningen. Se utfyllende bestemmelser for obligatorisk vedlikehold. Man må ha autorisasjon som psykolog for å kunne opparbeide godkjent vedlikeholdsaktivitet. Ved bortfall av autorisasjon fryses kravet til vedlikehold. 8. Søknad og dokumentasjon Søknad og godkjenning skrives på eget skjema. Ved søknad om spesialistgodkjenning skal praksis, veiledning, kurs og godkjent skriftlig arbeid dokumenteres. Oppfylling av kravene til praksis og veiledning skal være dokumentert med attest fra veileder og arbeidsgiver. Attestene skal være tilstrekkelig spesifiserte slik at samtlige krav til omfang, innhold, bredde og variasjon i praksisen er dokumentert. 9. Forvaltning De organer som har oppgaver i spesialistutdanningen er: Landsmøtet, Sentralstyret, Spesialitetsrådet, Fagutvalgene, Godkjenningsutvalget og Ankeutvalget. All saksbehandling skal være i henhold til god forvaltningsskikk. 9.1. Landsmøtet Landsmøtet vedtar spesialistreglementet og senere endringer i reglementet med 2/3 av Merknad [BS6]: Kan stanses brukes i stedet for fryses?
SST sak 4/13 endringer i reglementet med 2/3 av avgitte stemmer. 4.2. Sentralstyret Sentralstyret oppnevner Godkjenningsutvalg, Spesialitetsråd, Spesialistutvalg for fordypningsområdene og felleselementene samt Ankeutvalg for landsmøteperioden. Sentralstyret oppnevner leder for hvert utvalg. Sentralstyret vedtar utfyllende bestemmelser til reglementet, og godkjenner fordypningsområder. Sentralstyret er øverste instans til å avgjøre spørsmål om forståelse av reglementet og utfyllende bestemmelser, men skal ikke behandle enkeltsøknader eller anker. 4.3. Godkjenningsutvalget Godkjenningsutvalget oppnevnes av sentralstyret og består av representanter foreslått av brukerne (1), myndighetene (2), arbeidsgiverne (1), universitetene (1) og Norsk Psykologforening (4). Leder oppnevnes særskilt av sentralstyret. Godkjenningsutvalget behandler søknader om spesialistgodkjenning, samt om kravene til vedlikehold av spesialiteten er oppfylt. Godkjenningsutvalget bedømmer søkeres kvalifikasjoner i overensstemmelse med gjeldende krav. Godkjenningsutvalget gir råd vedrørende fordypningsområder, samt målsetting og innhold i fordypningskurs og fellesprogrammet. Dersom en søker har spesielle kvalifikasjoner på et felt, kan godkjenningsutvalget foreta en helhetlig faglig vurdering av om søkers kvalifikasjoner kan føre frem til spesialistgodkjenning, selv om enkelte formelle krav ikke er oppfylt. Avslag på søknader om spesialistgodkjenning skal være begrunnet og det skal opplyses om klageadgang. Ved avslag kan psykologen anke til ankeutvalget, som fatter endelig avgjørelse. Dersom godkjenningsutvalget godkjenner søknaden, er denne avgjørelse endelig og sentralstyret avgitte stemmer. 9.2. Sentralstyret Sentralstyret oppnevner Spesialitetsråd, Fagutvalg, Godkjenningsutvalg og Ankeutvalg for landsmøteperioden, og vedtar mandat for utvalgene. Sentralstyret oppnevner leder for hvert utvalg. For øvrig konstituerer utvalgene seg selv. Sentralstyret vedtar utfyllende bestemmelser til reglementet, og godkjenner opprettelse av tilvalgsprogram og fordypningsprogram i spesialitetene. Sentralstyret er øverste instans til å avgjøre spørsmål om forståelse av reglementet og utfyllende bestemmelser, men skal ikke behandle enkeltsøknader eller anker. 9.3. Spesialitetsrådet Spesialitetsrådet oppnevnes av sentralstyret og skal bestå av inntil 6 personer. Yngre Psykologers Utvalg (YPU) deltar med en observatør i rådet. Sentralstyret vedtar mandat for rådet. Spesialitetsrådet er saksforberedende organ for sentralstyret i saker som har med helheten og de prinsipielle sider ved spesialistutdanningen å gjøre. Spesialitetsrådet er rådgivende organ for sentralstyret og koordinerer og innstiller i saker fra fagutvalgene til sentralstyret. Avgjørelser i spesialitetsrådet fattes med simpelt flertall. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Rådet er beslutningsdyktig når 2/3 av medlemmene er til stede. 9.4. Fagutvalg Hvert fagutvalg oppnevnes av sentralstyret og består av inntil seks medlemmer, og skal gjenspeile bredden i fagfeltet. Leder oppnevnes særskilt av sentralstyret. Ikkespesialister bør være representert i utvalget. Merknad [BS7]: Kom inn forslag om at utvalgene bør konstituere seg med nestleder. Merknad [BS8]: Her kom det et innspill på fagsamlingen om at sammensetningen av SR burde være lederne av de fagutvalgene som utgjør de 7 spesialitetene. Merknad [BS9]: Innspill på fagsamlingen.
SST sak 4/13 utsteder spesialistdiplom. Avgjørelser i utvalgsmøter fattes med simpelt flertall. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Utvalget er beslutningsdyktig når 2/3 av medlemmene er til stede. 4.4. Spesialitetsrådet Spesialitetsrådet oppnevnes av sentralstyret og skal bestå av inntil 6 personer. Spesialitetsrådet er saksforberedende organ for sentralstyret i saker som har med helheten og de prinsipielle sider ved spesialistutdanningen å gjøre. Spesialitetsrådet er rådgivende organ for sentralstyret og koordinerer og innstiller i saker fra spesialistutvalgene til sentralstyret. Sentralstyret vedtar utfyllende bestemmelser for rådet. Avgjørelser i spesialitetsrådet fattes med simpelt flertall. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Rådet er beslutningsdyktig når 2/3 av medlemmene er til stede. 4.5. Spesialistutvalg Hvert spesialistutvalg oppnevnes av sentralstyret og består av inntil seks medlemmer, og skal gjenspeile bredden i fagfeltet. Leder oppnevnes særskilt av sentralstyret. Ikke-spesialister bør være representert i utvalget. Spesialistutvalget utarbeider forslag til utfyllende bestemmelser med definisjon og målbeskrivelse, samt utarbeider innhold i fordypningskursene. Sakene behandles i spesialitetsrådet før vedtak i sentralstyret. Sentralstyret vedtar utfyllende bestemmelser for utvalget. Sentralstyret vedtar mandat for utvalget. Fagutvalgene utarbeider forslag til utfyllende bestemmelser med definisjon, samt målbeskrivelse med læringsmål og innhold i kursene. Sakene behandles i spesialitetsrådet før vedtak i sentralstyret. Avgjørelser i utvalgsmøter fattes med simpelt flertall. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Utvalget er beslutningsdyktig når 2/3 av medlemmene er til stede. 9.5 Fagutvalg for felleselementene Fagutvalget for felleselementene oppnevnes av sentralstyret og består av inntil seks medlemmer. Leder oppnevnes av sentralstyret. Ikke-spesialister bør være representert i utvalget. Sentralstyret vedtar mandat for utvalget. Utvalget utarbeider forslag til utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid, veiledning og vedlikehold. Fagutvalget utarbeider forslag til utfyllende bestemmelser med definisjon og målbeskrivelse, samt innhold i fellesprogrammet. Avgjørelser i utvalgsmøter fattes med simpelt flertall. 9.6. Godkjenningsutvalget Godkjenningsutvalget oppnevnes av sentralstyret og består av representanter foreslått av brukerne (1), myndighetene (2), arbeidsgiverne (1), universitetene (1) og Norsk Psykologforening (4). Leder oppnevnes særskilt av sentralstyret. Godkjenningsutvalget behandler søknader om spesialistgodkjenning, samt om kravene til vedlikehold av spesialiteten er oppfylt. Godkjenningsutvalget bedømmer søkeres kvalifikasjoner i overensstemmelse med gjeldende krav. Godkjenningsutvalget gir råd vedrørende spesialiteter, spesialistprogram, tilvalgsprogram, fellesprogrammet og
SST sak 4/13 Avgjørelser i utvalgsmøter fattes med simpelt flertall. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Utvalget er beslutningsdyktig når 2/3 av medlemmene er til stede. 4.6 Spesialistutvalg for felleselementene Spesialistutvalget for felleselementene oppnevnes av sentralstyret og består av inntil seks medlemmer. Leder oppnevnes av sentralstyret. Ikke-spesialister bør være representert i utvalget. Utvalget utarbeider forslag til utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid og veiledning. Spesialistutvalget utarbeider forslag til utfyllende bestemmelser med definisjon og målbeskrivelse, samt utarbeider innhold i fellesprogrammet. Utvalget godkjenner frie spesialkurs. Sentralstyret vedtar utfyllende bestemmelser for utvalget. Avgjørelser i utvalgsmøter fattes med simpelt flertall. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Utvalget er beslutningsdyktig når 2/3 av medlemmene er til stede. 4.7. Ankeutvalget Ankeutvalget oppnevnes av Sentralstyret og skal bestå av representanter foreslått av universitetene (1), myndighetene (1), arbeidsgiverne (1), Norsk Psykologforening (1). To av representantene skal være psykologspesialister. Ankeutvalget behandler klager fra psykologer på vedtak vedrørende søknader om spesialistgodkjenning eller vedlikehold av spesialiteten. Avgjørelser i ankeutvalget fattes med simpelt flertall og er endelige. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Utvalget er beslutningsdyktig når minst 3 av medlemmene er til stede. Klagen må være oversendt ankeutvalget innen 12 uker etter avgjørelse i Godkjenningsutvalget. vedlikeholdsaktiviteter. Dersom en søker har spesielle kvalifikasjoner på et felt, kan godkjenningsutvalget foreta en helhetlig faglig vurdering av om søkers kvalifikasjoner kan føre frem til spesialistgodkjenning, selv om enkelte formelle krav ikke er oppfylt. Avslag på søknader om spesialistgodkjenning skal være begrunnet og det skal opplyses om klageadgang. Ved avslag kan psykologen anke til ankeutvalget, som fatter endelig avgjørelse. Dersom godkjenningsutvalget godkjenner søknaden, er denne avgjørelse endelig og sentralstyret utsteder spesialistdiplom. Avgjørelser i utvalgsmøter fattes med simpelt flertall. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Utvalget er beslutningsdyktig når 2/3 av medlemmene er til stede. 9.7. Ankeutvalget Ankeutvalget oppnevnes av Sentralstyret og skal bestå av representanter foreslått av universitetene (1), myndighetene (1), arbeidsgiverne (1), Norsk Psykologforening (1). To av representantene skal være psykologspesialister. Ankeutvalget behandler klager fra psykologer på vedtak vedrørende søknader om spesialistgodkjenning eller vedlikehold av spesialiteten. Avgjørelser i ankeutvalget fattes med simpelt flertall og er endelige. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Utvalget er beslutningsdyktig når minst 3 av medlemmene er til stede. Klagen må være oversendt ankeutvalget innen 12 uker etter avgjørelse i Godkjenningsutvalget. 5. Spesialistdiplom, tittelbruk m.v Norsk Psykologforening utsteder
SST sak 4/13 5. Spesialistdiplom, tittelbruk m.v Sentralstyret ved presidenten utsteder spesialistdiplom. Det skal fremgå av diplomet hvilket fordypningsområdet psykologen har fått godkjent. Dersom psykologen har gjennomgått eksterne fordypningskurs som er godkjent av Godkjenningsutvalget, kan også dette komme med i spesialistdiplomet. spesialistdiplom. Det skal fremgå av diplomet hvilken spesialitet psykologen har fått godkjent, og det kan fremgå av diplomet hvilke tilvalgsprogram / fordypning psykologen har valgt. 6. Ikrafttreden Reglementet trer i kraft fra det tidspunkt sentralstyret bestemmer. 6. Ikrafttreden Reglementet trer i kraft fra det tidspunkt sentralstyret bestemmer.
Norsk Psykologforening AU sak 20/13 SAKSNOTAT Til: Arbeidsutvalget (AU) Politisk ansvarlig: Birgit Aanderaa Saksbehandler: Siv T. Engebråten Dato: 21. mai 2013 Oppfølging av AU sak 47/12 og SST sak 56/12 Klinisk helsepsykologi Saken er lovet tilbakemelding på og oppfølgingen av tidligere saker og inneholder forslag om fremtidig målsetting for styrking av fagfeltet klinisk helsepsykologi. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering, og fremmes for sentralstyret med forslag om å opprette et adhoc utvalg. 1
Klinisk Helsepsykologi Bakgrunnen for saken er SST sak 56/12: «Styrking av fagfeltet klinisk helsepsykologi forslag til forprosjekt». Denne saken er lovet tilbakemelding og oppfølgingen og har forslag om fremtidig målsetting. Som skissert i tidligere fremdriftsplan (vedlegg til SST sak 56/12) har det vært etablert en ressursgruppe. Ressursgruppen har bestått av: Arnstein Finset, Birgit Aanderaa, Borrik Schjødt, Eirin Winje, Hanne Strømsvik, Inger Hilde Nordhus, Nina Lang, Siv Engebråten (sekretariatet), Stian Tobiassen, Torkild Berge og Martin Bystad (deltatt pr. epost ). Gruppen har hatt tre møter i løpet av våren 2013 (12. februar, 15. mars og 15. april). På bakgrunn av gruppens arbeid er det laget et eget notat (vedlegg 1) Prosjektplanen skisserte også en konferanse våren 2013. I første møte i ressursgruppen var gruppens medlemmer tydelige på at det var prematurt å planlegge et seminar våren 2013. En valgte i stedet å ha et ekstra møte i gruppen (dvs. tre totalt), samt supplere gruppen med deltakere for å få inn flere perspektiver på klinisk helsepsykologi. Stian Tobiassen deltok fra og med samling to. Sentralstyresakens prosjektplan skisserte også koordinering med interne og eksterne samtidige prosesser og påvirkningsarbeid for å fremme helsepsykologi. I den sammenheng kan følgende konkrete gjennomførte tiltak trekkes frem: På eldreseminaret oktober 2012, (del av hovedsatsningsområdet) holdt Psykolog Ingrid Hyldmo innlegg om «Tap av helse, funksjon og nettverk. Hvordan kan klinisk helsepsykologi fremme psykisk helse hos eldre?». Kunnskapssenteret har valgt ut en av tre innsendte ønsker om kunnskapsoppsummeringer fra Norsk Psykologforening, en oppsummering de nå jobber med. Forskningsoppsummeringen gjelder; Intervensjoner for å redusere psykiske belastninger hos barn med alvorlig somatisk sykdom/lidelse. (Effekten av lavterskel tilbud). Som det fremgår av notatet (vedlegg 1) har en forsøkt å koordinere arbeidet med mulige endringene i spesialistordningen. I mai deltok Anders Skuterud på en paneldebatt om helsepsykologi i Tromsø. På bakgrunn av arbeidet med klinisk helsepsykologi de siste måneder, spesielt arbeidet i ressursgruppen foreslås følgende definisjon av klinisk helsepsykologi: Klinisk helsepsykologi er et klinisk fagfelt hvor psykologisk kunnskap og kliniske ferdigheter som psykolog anvendes i et tverrfaglig behandlingstilbud, rehabilitering, pallisajon og helsefremming for pasienter med somatiske problemstillinger. Psykologen er i fagfeltet involvert i direkte pasientarbeid, utredning, undervisning, konsultasjon og veiledning.
Psykologen kan ha ulikt ansettelsesforhold som eksempelvis; kommune, psykisk helsevern, somatisk avdeling og kompetansesentre. Videre foreslås følgende med hensyn til videre arbeid og fremtidig målsetting for fagfeltet klinisk helsepsykologi: Opprettet et adhoc utvalg i påvente av etablering av et fast utvalg eller spesialistutvalg. Utvalget skal bidra med å oppnå fremtidige målsetting. På sikt opprette et fastutvalg (SST) eller spesialistutvalg (landsmøtet). Jobbe for en Nasjonal konferanse som er synlig og inkluderer nasjonale og internasjonale ressurser (2014?) Etablere nettverk/kontaktflate for psykologer på fagfeltet (for eksempel ved nasjonal konferanse og Facebook gruppe) Inkludere klinisk helsepsykologi i spesialiseringen med eget tilvalgsprogram Lage videre prosjektplan og strategi for å forankre og løfte fagfeltet, med: o Vurdere om det er behov for «slogan» for å fremme feltet? («psykisk kondis», «mental kondis», «sterk psykiske for å takle somatisk sykdom») o Plan for dialog med helsemyndigheter o Påvirkningsarbeid for å tilrettelegge for flere praksisplasser (mulighet for å få innpass og kostnadseffektivt for HF ene) også «løfte frem» allerede eksisterende plasser som eksempel. o Profilering i media o Samarbeid og allianse med brukerorganisasjoner o Jobbe for flere konkret plasserte arbeidsplasser. o Vurdere muligheten for å tilby et kort «kurs» (hva er klinisk helsepsykologi) for grunnutdanningene (for alle universitet) slik at studenter tidlig kan begynne å få «skjema» for klinisk helsepsykologi o Se på mulighet for ekstern finansiering («fødselshjelp») for å etablere og forankre klinisk helsepsykologi o Vurdere muligheten for å lage et «eksempelhefte» eller blogg for nye innenfor fagfeltet (eget for psykologer i kommunene) Forslag til vedtak: Saken tas til orientering, og fremmes for sentralstyret med forslag om å opprette et adhoc utvalg.
Klinisk helsepsykologi Notat vedlegg 1 Det ble etablert en ressursgruppe bestående av: Arnstein Finset, Birgit Aanderaa, Borrik Schjødt, Eirin Winje, Hanne Strømsvik, Inger Hilde Nordhus, Nina Lang, Siv Engebråten (sekretariatet), Stian Tobiassen, Torkild Berge og Martin Bystad (deltatt pr. epost ). Gruppen har hatt tre møter i løpet av våren 2013. På bakgrunn av gruppens arbeid er det laget følgende notat. Ressursgruppen tok utgangspunkt i SST sak 56/12 (12. sept. 2012) og den overordnete målsettingen om å bidra til å styrke den kliniske helsepsykologiens plass innenfor helsetjenesten i Norge, både i spesialisthelsetjenesten og i primærhelsetjenesten. Dette ble konkretisert gjennom diskusjoner rundt følgende punkter: 1. Synspunkter på definisjon av klinisk helsepsykologi 2. Synspunkter på viktige avgrensinger av fagfeltet 3. Oversikt over kompetansemiljøene på feltet internasjonalt og nasjonalt, både i helsevesenet og innenfor universitet/høgskoler 4. Samarbeid med brukerorganisasjoner gjennom både oversikt over relevante brukerorganisasjoner og naturlige samarbeidspunkter 5. Kjennskap til andre naturlige samarbeidsparter 6. Oversikt over hvordan utdanninger inkluderer klinisk helsepsykologi 7. Oversikt over etter og videreutdannings muligheter 8. Oversikt over finansiering av klinisk helsepsykologi tjenester i spesialisthelsetjenesten 9. Innspill til fremtidig målsetting Hvorfor klinisk helsepsykologi? Store somatiske plager, hemmet fysisk funksjon mv kan innebære en tilleggsbelastning som øker sjansen for angst, depresjon, og unødig forringet livskvalitet i tillegg til for tidlig død. Fagfeltet klinisk helsepsykologi gir mulighet for å styrke det helhetlige behandlingstilbudet for pasienter med somatiske sykdommer. Noen pasienter trenger hjelp til å leve med somatisk sykdom, og behandlingsresultatet kan avhenge av en helhetlig behandling eksempelvis som også tar hensyn til konteksten pasienten lever i. 1
Videre kan somatiske lidelser og psykiske lidelser forekomme sammen. Pasienter har også rett på evidensbasert behandling, for sine psykiske plager, som depresjon, når pasienten i tillegg har en somatisk sykdom. En kan også bli deprimert av å være somatisk syk og det kan hemme tilfriskning. Har en pasient kreft eller hjerteproblemer er sannsynligheten for at han eller hun kommer tilbake i jobb stor, men det samme gjelder ikke hvis personen har en depresjon i tillegg. Helsedirektoratet skriver at depresjon kan ha dyptgripende virkning på forløp og utfall av akutt og kronisk somatisk sykdom. Det vises til at det for hjerte og karsykdommer og samtidig depresjon er påvist økt funksjonstap og økt dødelighet. (Helsedirektoratet 2009) Vi vet også at mange som blir innlagt med akutte plager og mistanke om hjerteinfarkt har angst og ikke hjerteinfarkt. «En undersøkelse fra 1999 viste at av 200 pasienter med brystsmerter henvist til hjertemedisinsk poliklinikk ved Ullevål hadde 38 prosent panikklidelse. Bare 16 prosent av pasientene hadde angina pectoris. Studien viste at pasientenes panikkangst i stor grad ikke ble identifisert eller riktig behandlet før henvisning. Kun tre prosent av pasientene med panikkangst hadde i utgangspunktet fått informasjon som sin lidelse (Dammen, 2002). En studie ti år etter ved Molde sjukehus viste tilsvarende resultater (Jonsbu et al., 2009)» Tidsskrift for Norsk Psykologforening 2011. 48. 323 331. Hvilken kompetanse skal disse pasientene bli møtt med? Psykologfaglig kompetanse kan være et viktig bidrag og klinisk helsepsykologi er et potensielt arbeidsfelt for psykologer. Det er også tydelige myndighetsføringer om behovet for psykologer på dette feltet. Eksempelvis er Helsedirektoratet i gang med å utarbeide en veileder for organisering av tverrfaglige smerteklinikker i Norge der det ser ut til å bli en anbefaling om at det bør være tverrfaglige smerteklinikker i alle helseforetak, med minimum følgende bemanning: lege, fysioterapeut, psykolog eller psykiater og sykepleier». Videre står det i Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen(s. 148/149) et spesifikt kompetansekrav om psykologer som jobber med palliasjon, og med en oppfordring til NPF om opprettelse av en egen spesialitet i helsepsykologi: http://www.palliativbarn.no/index_htm_files/nasjonalt%20handlingsprogram%20for%20pal liasjon.pdf Samtidig fortelles det om og en møter psykologer som brenner for feltet, men og psykologer som har følt seg ensomme i feltet og andre som mener de ikke vil strekke til i en stilling innenfor feltet. Igjen andre forteller at de først etter en stund i stillingen på somatisk sykehus ble klar over at arbeidsoppgavene best kunne beskrives som klinisk helsepsykologi. Noen jobber, en og en, og opplever det som en krevende rolle å ha. Samtidig er det signaler om mulighet for jobb for flere psykologer som måtte ønske å arbeide innenfor feltet. Eksempelvis smerteklinikker som gjerne vil tilsette psykologer, men ikke finner egnede kandidater. Det fortelles også om både utlyste stillinger (eks.: Diabetesteamet Ullevål 50 % stilling) og professorater som en har strevd med å besette. Klinisk helsepsykologi beskrives som spennende, et mulighetsrom, et behov og det stilles spørsmål ved hvordan en kan løfte det inn i våre fagmiljøer også forskningsmiljøer? 2
Nedenfor følger refleksjoner rundt problemstillingene skissert i saksfremlegget til SST sak 56/12. Fremstillingen er gjort med utgangspunkt i de brede faglige diskusjonene i ressursgruppen gjennom våren 2013. SYNSPUNKTER PÅ DEFINISJON AV OG AVGRENSNING AV KLINISK HELSEPSYKOLOGI I SST sak 56/12 sies følgende om definisjon: «Klinisk helsepsykologi har ulike definisjoner, men kan beskrives som et klinisk fagfelt hvor psykologisk kunnskap gir muligheter for å styrke behandlingstilbudet for pasienter med somatiske sykdommer. Psykologen er i det kliniske fagfeltet involvert i pasientarbeid, utredning, undervisning, konsultasjon og veiledning, og de kan enten ses i hvit frakk i sykehuskorridorer og ved pasientens seng, i nært samarbeid med andre helseprofesjoner ved sykehuset eller i den kommunale helse og omsorgstjenesten. I spesialisthelsetjenesten kan psykologen enten være ansatt på en somatiskavdeling eller i divisjon for psykisk helse, men med arbeidsoppgaver i somatiske avdelinger.» Denne definisjonen sier noe om både kunnskapsområde, utøvelse, arbeidssted og arbeidsmetode. En kan reflektere rundt skille mellom kunnskapsområde og utøvelse? Med kunnskapsområde kan en tenke kunnskap om psykologiske aspekter ved behandling av somatiske sykdom og helse. Utøvelse kan handle om anvendelse av psykologifaget, som forutsetter klinisk kompetanse som psykolog, og utøves i et tverrfaglig samarbeid. Utøvelse kan også omfatte konsultasjon med og oppfølging av andre faggrupper. Kunnskapsområdet er det mange som kan mye om, eksempelvis mastere. Utøvelsen har psykologer både en bredde og dybdekunnskap i og ferdigheter i. Bør det da avgrenses til klinisk helsepsykologi, eller kan en med fordel prøve å inkludere hele helsepsykologifeltet? Helsepsykologi som felt har eksistert lenge. Helsepsykologi defineres ofte vidt, og inkluderer jfr. APA (http://www.healthpsych.org/aboutmission.cfm) også: - forskning (f.eks. å avdekke psykososiale faktorer som bidrar til helse, funksjonshemming og sykdom Study psychological, social, emotional, and behavioral factors in physical and mental illness) - helsepolitiske tiltak (påvirke faktorer som har betydning for helse, funksjonshemming og sykdom Contribute to improving the health care system, and formulate health policy) - helsefremmende tiltak i større skala (Understand the etiology and promotion and maintenance of health in the prevention, diagnosis, treatment and rehabilitation of physical and mental illness) Det er vanskelig å samtidig være spisset og favne et helt felt på en gang. Mulig har inkludering av ordet klinisk i definisjonen betydning for forskning eller kan gi 3
kompetanseavgrensing i forhold til andre faggrupper? Det er avgjørende hva definisjonen skal brukes til? Ressursgruppen tror en per nå bør gjøre noen valg og avgrensninger. Noen betrakter en del mastere som "helsepsykologer", men inkluderer en ordet "klinisk" spisses det til det å jobbe direkte med mennesker = helsepersonell; det vil si psykologfaglig bidrag til å behandle eller det å påvirke helsetilstanden for pasienter med somatiske sykdommer og styrke behandlingstilbudet for pasienter med somatiske sykdommer. (Ressursgruppen valgte å ikke gå nærmere inn på kompetansen til masterne.) En kan også problematisere om klinisk helsepsykologi er et for vidt begrep/felt for stort? Skulle en snevre det inn mot det helt pasientnære, det å leve med i en somatisk sykdomsperiode? Gruppen gikk ikke videre inn på det. Definisjonen viser til pasienter med somatiske sykdommer. Hva som defineres som somatisk sykdom er også et vidt diskusjonsområde. Eksempelvis diskuterer noen (Bjørn Hoffmann m. fl.) skille mellom; «disease», «illness» og hva personen selv anser som sykdom «sickness». Etter diskusjon i gruppen tenker en at det i denne sammenheng ikke er av avgjørende betydning hva som defineres som somatisk sykdom og inkluderer alle plager og begrensninger som dreier seg om det fysiske, viktig er også komorbiditet. Men det kan være hensiktsmessig å bruke begrepet somatiske problemstillinger heller en somatisk sykdom. En vil da kunne fange opp pasienter som sier «det er noe med magen min». Tanken er å være en motvekt mot fragmentering. I dag er det fokus på å få pasienter fort igjennom behandlingstilbud og en får ofte ikke tid til å ivareta pasientens psykiske helse. Å få en alvorlig somatisk lidelse er et sjokk og kan være et traume. Eksempelvis er ofte det narrative aspektet borte og pasienter kommer hjem med sine ubearbeidede kriseopplevelser. Psykologer kan ikke løse dette alene, men være et bidrag til å løfte frem og ivareta pasientens behov, og samtidig bidra til å utvikle faglig forståelse. Her kan både 1. linje og spesialisthelsetjenesten være aktuell. Det er i tillegg viktig å ha et bredt perspektiv på klinisk helsepsykologi og også inkludere pasienter innenfor psykisk helsevern. Noen med kroniske lidelser har «gått lenge» i somatikken, og har utall av symptomer og blir ikke bedre selv med stor innsats. En vet at dess flere traumer, dess mer sykelighet både somatisk og psykisk (ACE studien). Enkelte pasienter har ikke "et språk" for psykisk helse og plagene kan manifestere seg i «kroppslige symptomer». Det er også uttrykt bekymring for at somatiske problemstillinger innenfor psykisk helsevern står i fare for å kunne bli et «stebarn» ("bare somatisering"). Samtidig er det innen psykisk helsevern vanskeligere å gi hjelp til en som ikke følger opp et behandlingsopplegg (eksempelvis med medisinering) for en somatisk sykdom. En bør derfor ha et bredt perspektiv uavhengig av årsaksforklaringer, på somatiske problemstillinger og klinisk helsepsykologi. Tverrfaglighet anses som sentralt og viktig i definisjonen av klinisk helsepsykologi. I denne sammenheng problematiserte og diskuterte gruppen hvordan en kan utvikle psykologrollen i samarbeid med andre faggrupper. Også hvordan en skal markedsføre psykolog rollen i teamarbeid ble diskutert. Det er viktig å finne balansen mellom å støtte andre faggrupper og markere seg. Her er en avklart fagpolitisk holdning viktig. En antatt suksess faktor for psykologene på Diakonhjemmet har vært den tverrfaglige utformingen. En profilering av psykologrollen hvor en går inn i den tverrfaglige "familien" på en ikke fiendtlig måte. «Gå på 4
egne ben inn i andres kontorer». I en psykologs tilnærming til behandling er en ofte, som eksempelvis for smerte, avhengig av en medisinsk avklaring i tilfeller som for kreftpasienter eller ryggpasienter. Også hvor og med hvem psykologen er fysisk lokalisert kan være viktig. For å fremme endring på systemnivå kan plassering og integrering være viktig. Psykologen kan være "forankret" i ulike system/tjenester, både i psykisk helsevern og i somatisk avdeling. Selv om behandlingen av for eksempel en depresjon hos en pasient «lik», kan psykologen ha ulik "vei" dit være forankret i ulike tjenester. Samtidig er det viktig å huske på at det for psykologen kan være formålstjenlig å være lokalisert nær pasienten, men han eller hun kan tape på å måtte jobbe uten fagfeller. Definisjonen bruker også metaforen "hvit frakk". I den praktiske hverdag kan hvit frakk skape avstand. Det er også ulik praksis mht. til bruk av hvit frakk rollen er ikke avhengig av uniformen, men ferdigheter og kunnskap. I noen sammenhenger kan den hvite frakken gjøre det lettere for andre å se at psykologen hører til der eksempelvis vil en ikke så lett lure på hvem som gikk inn til en pasient på en somatisk avdeling. "Hvit frakk" behøver ikke å være med i definisjonen av klinisk helsepsykologi. Men "hvit frakk" kan være en god metafor fordi den kan bidra til at vi blir en like naturlig samarbeidspart som eksempelvis fysioterapeuter. Men igjen kommer det an på hva en skal bruke definisjonen til. Vil en ha en strategisk definisjon? En kan også velge å skille mellom en faglig god definisjon og en definisjon som har merkevarebygging som målsetting. I den sammenheng har metaforen "hvit frakk" fungert. Det kom også frem spørsmål om forebygging skal inn i definisjonen? Det kan være hensiktsmessig å inkludere forebygging. Noen tenker at det er viktig å ikke plassere forebygging først i en definisjon, men at det inkluderes senere i definisjonen. Eksempelvis; behandling, rehabilitering, palliasjon og til sist forebygging. Det er også viktig å være klar over at en kan forebygge på flere nivå (universell selektiv indikativ) og er presis med hva en mener med forebygging. Samtidig kan en ikke både spisse og favne alt på en gang. Men det er også uheldig hvis psykologer ikke fremhever og bidrar til forebygging, forebygging i forståelse av forebygging av ytterligere lidelse/problemer. Det er derfor viktig at forebygging er en del av definisjonen av klinisk helsepsykologi. Men kanskje kan en heller med fordel snakke om helsefremming enn forebygging i denne sammenheng? Helsefremming i møte med personer med somatisk sykdom. Det vi si at en i klinisk helsepsykologi inkluderer; behandling, rehabilitering, helsefremming og palliasjon. Klinisk gir det mening å jobbe med helsefremmende tiltak i møte med den enkelte pasient, framfor å fokusere på patologi. Helsefremmende tiltak har ofte god effekt i forhold til somatiske vansker. Eksempler på dette er pasienter med generaliserte muskelplager. Hvis man fokuserer på lystbetont aktivitet, gode helsevaner, søvnhygiene og sosial samhandling, vil det som regel bidra til reduksjon av muskulære plager samtidig som det gir bedret livskvalitet. Klinisk helsepsykologi skal ikke rette seg mot rene primærforbyggende tiltak, men sekundærforebygging er en naturlig del av den helsepsykologiske klinikken. Hvilken definisjon en bruker på fagfeltet henger også sammen med avgrensinger av fagfeltet. Klinisk helsepsykologi overlapper med en rekke andre områder, med politikk, 5
forskning og helsefremmende tiltak. Figuren nedenfor eksemplifiserer det. Det vil si at klinisk helsepsykologi grenser opp mot eller overlapper med helsefremming i større skala, helsepolitiske tiltak, og helsepsykologisk forskning. Klinisk helsepsykologi overlapper også med mye annet psykologisk arbeid med ulike målgrupper og innen ulike områder. På bakgrunn av disse betraktningene bør en fremtidig definisjon av klinisk helsepsykologi inneholde: Kunnskapsområdet sammen med utøvelse. Utøvelse handler om anvendelse av psykologifaget, og det forutsetter klinisk kompetanse som psykolog, men utøves i et tverrfaglig samarbeid. Behandlingen av for eksempel en depresjon hos en pasient er «lik», men psykologen kan ha ulik "vei dit "/ulikt ansettelsesforhold (kommune, psykisk helsevern, somatisk sykehus avd m.m.). Klinisk helsepsykologi bør inkludere: behandling, rehabilitering, palliasjon og helsefremming. En måte å definere klinisk helsepsykologi på i denne sammenheng blir da: «Klinisk helsepsykologi er et klinisk fagfelt hvor psykologisk kunnskap og kliniske ferdigheter som psykolog anvendes i et tverrfaglig behandlingstilbud, rehabilitering, pallisajon og helsefremming for pasienter med somatiske problemstillinger. Psykologen er i fagfeltet involvert i direkte pasientarbeid, utredning, undervisning, konsultasjon og veiledning. Psykologen kan ha ulikt ansettelsesforhold som eksempelvis; kommune, psykisk helsevern, somatisk avdeling og kompetansesentre. 6
KOMPETANSEMILJØER Oversikt over kompetansemiljøene på feltet internasjonalt og nasjonalt, både i helsevesenet og innenfor universitet/høgskoler Det finnes pr i dag både en geografisk spredning og en spredning på mange ulike områder innen fagfeltet klinisk helsepsykologi. Psykologene er ansatt på ulike forvaltningsnivåer som; primærhelsetjenesten, HF ene, på kompetansesentre og i ulike utdanningsinstitusjoner. Det finnes fagmiljøer (ikke nødvendigvis kliniske) i Oslo, Tromsø (egen forskergruppe, Svein Bergvik, Jan H Rosenvinge), Trondheim, Bergen (UiB eks. Ståle Pallesen, Linn Heidi Lunde, Odd Havik hjerteinfarkt og hjertetransplantasjon) og i Haugesund (overvekt) m.fl. Med tanke på å fremme vekst på dette området er det også viktig å merke seg psykologer som jobber i eller har erfaring fra lederstillinger og institusjoner som kan være viktige samarbeidsaktører, eksempelvis psykologer i Helsedirektoratet og tidligere sykehusdirektører som Morten Sjørshammer (Diakonhjemmet). Eksempler på områder (diagnoserelaterte) hvor det har jobbet eller jobber psykologer er: CFS/ME Diabetes Hjerneslag Hjerte Kjeveleddsmerter Kols (Minna Hynninen http://www.uib.no/info/dr_grad/2013/hynninen_minna.html) Kreft hos både barn, ungdom og voksne Mage tarmproblematikk Overvekt Palliasjon Sansetap Sjeldne tilstander Smerte Spiseforstyrrelser Søvn (Ståle Pallesen Sovno) Tannlegeskrekk Medlemmer i referansegruppen har erfaring for at behandling av utmattelse, smerte og søvn er områder hvor psykologfaglig kunnskap er spesielt ønsket og etterspurt av leger. På den Canadiske Psykologforeningens hjemmeside ligger det også en over sikt over ulike områder psykologene jobber med knyttet opp mot informasjon om sykdommer og hva psykologer kan bidra med (http://www.cpa.ca/psychologyfactsheets/) 7