Folkemakt mot pengemakt

1 Fylkestingsprogram for Hordaland SV 2015 2019 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 Folkemakt mot pengemakt Hordaland SVs mål er et sosialistisk demokrati bygget på rettferdighet, folkestyre og solidaritet. Vi vil ha et samfunn som sikrer fellesskap og trygghet for alle, hindrer undertrykking og ufrihet, og sørger for at jordas ressurser brukes forsvarlig. Dette forutsetter demokratisk kontroll med kapitalen, internasjonal solidaritet og lokalt selvstyre. Kommune og fylkestingsvalget 2015 vil denne gangen handle om demokrati. Hvordan skal din kommune styres, hvordan styres ditt fylke? Hvem skal i nær fremtid bestemme skoletilbudet, helsetjenester, kollektivtransport og veivalg? Står Hordaland foran en halvering av antall kommuner og øker dette presset for privatisering og byråkratisering? Politikk handler om å velge side. I alle viktige saker gjenspeiles interessemotsetninger i samfunnet. Disse motsetningene baserer seg på de grunnleggende konfliktene i det kapitalistiske samfunnet. Politikk handler derfor om å ta stilling i disse konfliktene. Den svarte økonomien i Norge er beregnet til over 420 milliarder kroner årlig. Bare for Bergen er tallet på ufattelige 20 milliarder kroner. Hadde disse pengene tilfalt fellesskapet kunne den svarte økonomien i Bergen alene finansiere gratis tannbehandling for alle i Norge. SV går til valg for demokratiet. Vi mener at tjenestetilbudet til alle innbyggere sikres best gjennom demokratiske prosesser. Det er de folkevalgte, ikke spekulantene, de multinasjonale selskapene eller de usynlige byråkratene som skal avgjøre folks hverdag. Det skal valgte kommune og fylkestingsrepresentanter gjøre og er du misfornøyd velg noen andre neste gang. Skal vi nå SV sine mål må rammevilkårene for kommune- og fylkespolitikken endres. De blir for en stor del gitt ved nasjonal lovgivning og statlige overføringer. Den kapitalistiske konkurranseøkonomien stiller stadig hardere krav til alle former for offentlig virksomhet og alle former for arbeid. Kampen for de reformene vi foreslår i dette programmet må derfor kombineres med kampen mot det systemet som setter grenser for hvor langt vi kan nå. Frihet, rettferdighet og solidaritet må skapes gjennom global, regional og lokal innsats. SV vil delta i kampen mot markedsliberalismen, og for folkestyre på alle plan. 1

32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 Feminisme Kampen for full kvinnefrigjøring og likestilling er en kamp for frihet og rettferdighet. SVs mål er et samfunn der kjønn ikke skal begrense folks frihet og muligheter. Derfor er Hordaland SV et feministisk parti. Vi vet at kvinner undertrykkes politisk, sosialt og økonomisk og vi vil gjøre noe med det! De videregående skolene er en arena der grunnlaget for yrkesvalg og framtidig lønns- og pensjonsnivå legges. Norge har en av Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder, kvinner tjener i snitt 85 prosent av det menn gjør og jobber oftere deltid. Dette er en situasjon som må og kan endres. Økonomisk selvstendighet er nøkkelen til kvinnefrigjøring, også i Hordaland, og derfor er kampen for likelønn og heltidsarbeid to av bærebjelkene i SVs feministiske arbeid. Det største sikkerhetsproblemet for altfor mange mennesker i Norge i dag, er menns vold mot kvinner. Det gir også store utslag på sykefraværet til kvinner. Det er det mest ekstreme utslaget av det skeive maktforholdet mellom kjønnene, og det må en større og mer systematisk innsats til for å bekjempe det. Det er også en trussel mot menneskeverdet når kroppen blir redusert til en vare som kan kjøpes for penger. Jenters sikkerhet og rett til å bestemme over egen kropp er avgjørende for deres frihet til å delta i samfunnet på lik linje med menn. Grensesetting og respekt for andres grenser må inn i seksualundervisningen og jenter må lære at de er verdt å forsvare og hvordan gjennom selvforsvarskurs. 52 53 54 55 56 57 58 59 Arbeide for radikal kjønnskvotering i Hordaland fylkeskommune. Sikre lik lønn for arbeid av lik verdi i fylkeskommunen. Kjempe mot ufrivillig deltid og stanse overdreven bruk av overtid. Styrke seksualundervisningen og skolehelsetjenesten i den videregående skolen, og innføre feministisk selvforsvarskurs. Legge til rette for at kvinner og småbarnsforeldre kan delta i politikken på lik linje med alle andre. 2

60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 Internasjonal solidaritet 500 millioner mennesker lever i dag i land med fare for uro og konflikt. 200 millioner mennesker lever under fattigdomsgrensen og vel 30 millioner mennesker lever i slaveri. 51,2 millioner mennesker var på flukt ved årsskiftet 2014, dette er det høyeste antallet som er registrert siden flyktningstrømmene etter andre verdenskrig. Krig og uroligheter kommer stadig nærmere vår fredelige eksistens i nord; daglig kan en lese om båter med flyktninger strande på ferieparadisene i Middelhavet. Krig og konflikt i vårt naboland Russland. NATO aggresjon i øst Europa og norsk deltakelse i folkerettsstridige kriger i Afghanistan, Irak og Libya gir oss et stort ansvar for å ta i mot mennesker i nød. Med dette som bakteppe krever SV en ny raus, inkluderende og solidarisk utenrikspolitikk og en raus flyktninge- og asylpolitikk i Norge og i Hordaland. Vårt mål er på kort sikt å gjøre Hordaland til et foregangsfylke i arbeidet med flyktninger og asylsøkere. Norge har vært en aktiv deltaker i å øke antallet av verdens flyktninger nå må vi som nasjon endre kurs fra krig til forsoning. 75 76 77 78 79 Kreve at Norge tar i mot flere flyktninger og asylsøkere. Arbeide aktivt for å få frem hjelp til Syria. Arbeide for at alle kommuner i Hordaland bosetter flyktninger etter krav fra IMDI. Kreve slutt på Norsk praksis om å sende tilbake asylsøkere til første ankomstland. Bruke handlingsrommet utenfor EU til å sette internasjonal solidaritet på dagsorden. 80 81 82 83 84 85 Klima og miljøkrisa Verda står overfor store og naudsynte omstillingar dei neste åra. Sidan klimaet er sjølve grunnlaget for vår eksistens er kostnaden ved å ikkje gjera noko uoverskodeleg, og ikkje eit alternativ. Klimakrisa kan bare løses kollektivt nasjonalt og internasjonalt. Norge skal fram til 2020 kutte dei globale utslippene av klimagass tilsvarande 30 prosent av Norges utslipp i 1990. Norge skal være karbonnøytralt i 2050. Det er ingen politikk i dag lokalt eller 3

86 87 88 89 90 nasjonalt som tilsier at disse målene blir nådd. Eit samfunn bygd på veksttvangen i kapitalismen er ikkje berekraftig. Det er nok ressursar på jorda til at alle kan leve eit fullverdig liv. SV vil kjempe for ei radikal omfordeling av ressursane i Noreg og i verda. Utan økonomisk omfordeling vil ein ikkje klare å løyse klimakrisa. 91 92 93 94 95 96 97 98 99 Sette av 5 prosent av fylkeskommunen sitt budsjett til klimaarbeid. Karbonnøytral kollektivtransport i Hordaland i valperioden. Klimarekneskap skal inn i alle planar og veg og byggeprosjekt. Kollektivfelt på alle firefelts innfartsårar til Bergen. Kreve karbonnøytralitet i alle offentlege innkjøp av infrastruktur og tenester. Stanse tap av naturmangfald og artar som no skjer i storstilt form. Etablera landstraum for skip i Bergen hamn og innføra miljødifferensierte avgifter på skipstrafikken. Ladestasjonar for el-bilar i heile Hordaland. 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 Demokrati og kommunestruktur Hordaland SV jobber for å utvide demokratiet. Vi vil engasjere så mange som mulig til å være med å bestemme gjennom direkte demokrati, folkevalgte representanter, i offentlige organer og i folkebevegelser. Privatisering hindrer demokratisk kontroll over økonomien, og overfører makt fra demokratiet til markedet. Dette hindrer en rettferdig og solidarisk samfunnsutvikling. Fylkeskommunens virksomheter skal være under demokratisk styring. I kommende kommunevalgperiode planlegges omfattende kommunesammenslåinger - den største forvaltningsreformen i Norge på over 50 år. Dette kan bli den største utfordringen for folkestyret i landet siden EU-avstemningen i 1994. I SV kommunen skal folk ha mer å si over velferdstilbud, kollektivtrafikk, veiutbygging og daglige livsbetingelser. I dag skjer for mange beslutninger langt fra folk og oftere bak lukkede dører. For SV 4

113 114 115 116 117 118 er det et overordnet prinsipp at kommunen skal være demokratisk styrt av folkevalgte, til det beste for kommunens innbyggere. Alle landets kommuner er i 2015 i gang med utredninger gjeldende ny kommunestruktur. SV vil stille seg på lokaldemokratiets og miljøets side i spørsmålet om kommunesammenslåing. 119 120 121 122 123 124 125 At det holdes folkeavstemminger i alle kommuner i Hordaland om endringer i kommunestruktur. At ny kommunestruktur hindrer privatisering av offentlige tjenester. At kvaliteten på tjenestetilbudet blir bedre. At en kommunereform fører til mindre sentralisering. At en ny kommunestruktur gir flere lokale arbeidsplasser og mindre pendling. At fylkekommunen skal bestå med fleire oppgaver enn i dag. 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 Fattigdom og sosial rettferdighet Fattigdom bekjempes ikke med mer fattigdom. Fattigdom er ikke et individuelt problem, men noe vi alle i fellesskap har et ansvar for å bekjempe. Barnefattigdommen i Norge er økende, hele 78 000 barn bor i familier med vedvarende lavinntekt. Mange av disse er barn med innvandrerbakgrunn. SV vil at alle skal kunne være herre i eget liv og delta på lik linje med andre. Høyresiden tror at de som har mest blir motivert av å få mer, mens de som har minst blir motivert av å få mindre. Det er en paradoksal og usolidarisk tanke, og viser tydelig høyresidens klassefellesskap med de rikeste i landet. I Norge mangler det ikke på pisk, men på penger til gode aktivitets-, opplærings- og jobbtilbud. Mulighetene for å lykkes i livet henger ofte sammen med å fullføre videregående opplæring. Det er derfor en av fylkeskommunenes viktigste oppgaver å sørge for at frafallet i den videregående skolen bli mindre. Jobbe for å hindre frafall i videregående utdanning. 140 Ha gode og inkluderende aktivitets-, opplærings- og jobbtilbud. 5

141 142 143 144 Fjerne samfunnsskapte hindringer og sikre universell utforming slik at likestilling og frihet skal bli en virkelighet for alle. Motvirke diskriminering av mennesker med nedsatt funksjonsevne gjennom et tilgjengelig og godt fungerende velferdstilbud. 145 146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 Helse og omsorg SV ønskjer å styrkja arbeidet med førebygging og betre folkehelse. Folkehelsearbeidet er sektorovergripande og omfattar tiltak i mange samfunnssektorar. Ein viktig føresetnad for god helse er eit sunt og helsefremmande miljø. Negative miljøforhold som luftforureining, støy og miljøgifter, representerer ein trussel for alle. SV vil utvikla et samfunn som legg til rette for god helse. Eksempel på dette er tilrettelagde sykkelvegar, sunn og kortreist mat, godt kantinetilbod ved offentlege institusjonar som vidaregåande skular, billeg og breitt idretts- og friluftsliv. SV var mot føretaksreforma av sjukehusa og vil jobba for å få ei betre demokratisk styring og forvalting av spesialisthelsetenesta. Helsetenester skal ikkje handlast med som om dei var ein heilt ordinær vare i ein marknad, men vera ein del av velferdstilbodet til dei som treng det. SV meiner at tannhelsetilbodet for alle skal vera på lik linje med resten av helsetilbodet i Noreg. Sikre eit offentleg tannhelsetilbod i heile fylket og stanse nedlegging av tannklinikkar i distrikta. Arbeide for gratis tannhelsebehandling til alle under 25 år innan 2019. 161 162 At lokalsjukehusa skal vera hjørnesteinar i det lokale helsetilbodet. At førebygging og folkehelsetenking må inn i all samfunnsplanlegging. 163 164 165 166 167 168 Energipolitikk Tida for utbygging av småkraftverk som ekstrainntekt er forbi. El-sertifikatordninga må knytast opp mot nye energikjelder som har minst mogeleg negative konsekvensar for miljøet. Det offentleg må ta leiarskap i utvikling av nye energikjelder, mellom anna ved utbetring av eksisterande kraftstasjonar og kraftnett. Investeringar som i dag vert brukt på oljeindustrien, må fasast inn mot alternative energikjelder og energiøkonomisering. Energisparing skal vera eit viktig element i 6

169 170 171 planlegginga av all fylkeskommunal byggeaktivitet. I eksisterande fylkeskommunale bygg må det gjerast tiltak som har som målsetting å fjerna alle fossile energikjelder og redusera energibruk og energikostnader. 172 173 174 175 176 177 178 179 Ikkje fleire vasskraftutbyggingar, verken store eller små. Kun bruka Grøne sertifikat som verkemiddel for å utvikla alternative energiformer. Energieffektivisere fylkeskommunen. Oppgradere av eksisterande kraftstasjonar. 180 181 182 183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 Landbruk og oppdrett Dyrka jord er ein føresetnad for all matproduksjon, og SV vil sikra nasjonal styring av jordressursane. Landbruket i Hordaland har mange små einingar. Deltidsbonden skal derfor kunne ha vilkår som gjer det mogeleg å halda fram i næringa. Alternativet er stordrift som krev enorme investeringar og mykje transport, såkalla dekk- og diesellandbruk. Mindre jordbruksareal gjer oss avhengige av meir import av matvarer og kraftfor, også frå land som har uforsvarlege reglar for bruk av sprøytemiddel og tilsettingsstoff. SV vil kjempa mot ein landbrukspolitikk som samlar matproduksjon på færre og større bruk. Hordaland er eit stort oppdrettsfylke. SV krev at oppdrett av anadrome laksefisker vert berekraftig eller vert lagt ned. Innan 2020 må oppdrettsnæringa i Hordaland flyttast til lukka anlegg og slik få bukt med luseproblematikken og bruk av kjemikaliar i næringa. Kommunane må og kunne skattlegge arealbruken til oppdrettsanlegg i sjø på lik linje med anna verk og bruk i kommunane. 193 194 195 Arealplanane i kommunane skal ha med tiltak for jordvern. Tilskotssystemet må sikra levedyktige vilkår for små og mellomstore bruk. Oppdrett av laks og aure skal føregå i lukka anlegg og det skal ikkje tillatast auke i 7

196 197 biomassen. Forby pelsdyroppdrett. 198 199 200 201 202 203 Arbeidsliv I den norske modellen for lønnsdannelse har arbeidslivets parter en selvstendig rolle gjennom frie og sentrale forhandlinger. Det er viktig at denne modellen forsvares og utvikles slik at også målene om likelønn og en god lønnsutvikling i offentlig sektor ivaretas. 204 205 206 207 208 209 210 211 212 213 Ta forhandlingsansvaret for lærerne fra KS og gi det til staten. Legge politisk press på KS sin arbeidsgiverpolitikk, blant annet hvordan KS forholder seg til likelønnesatsing i tariffoppgjør. Innføre lærlinggaranti i fylket som sikrer alle lærlingplass, og kreve at alle bedrifter som leverer offentlige anbud må ta inn lærlinger. Sette i gang forsøk med sekstimersdag eller 30 timers arbeidsuke i Hordaland. Bekjempe sosial dumping og outsourcing, som er en trussel mot lønns- og pensjonsnivå og faglige rettigheter. Styrke næringslivet i den indre delen av Hordaland og vri næring og produksjon mot grønne, bærekraftige arbeidsplasser. 214 215 216 217 218 219 220 221 Samferdsel Hordaland er et fylke der for mykje transport går på veg og for lite går med miljøvennlege framkomstmidler. Det ligg føre planar for nye vegar med prislapp på ca 100 mrd kroner. Det største prosjektet er flytebrua over Bjørnefjorden som vil øydeleggja ein av Noregs vakraste landskap og gje ein seksdobling av trafikken inn mot Bergen Sør. SV har som politikk å gje gode bruksvegar med gul stripe til alle i Hordaland, men går imot prosjekt som gjer kraftig auke i biltransporten og nye utslepp av meir klimagass. Ei rask utbygging av Bybane i Bergensregionen inkludert Sotra, ny togtrase til Voss saman med trafikk- og rassikker 8

222 223 224 225 226 227 228 229 230 veg er viktig for Hordaland SV. Transportsektoren svarte til 32 prosent av Norge sitt samla klimagassutslepp. Transportsektoren er den største utslippssektoren i Norge som i hovudsak er utanfor kvotesystemet. I denne sektoren er potensialet for innanlandske kutt i klimagass størst. SV i Hordaland meiner kollektivsatsinga kan bli betre om fylket ved Skyss overtar kollektivtrafikken sjølv. SV er imot Offentlig-Privat Samarbeid (OPS) ved bygging av ny Sotrabru, som vil gje auka gjeld til kommande generasjonar og auka risikoen for fremtidige offentlege utgifter. 231 232 233 234 235 236 237 238 239 240 241 Ha Bergensbane med 4 timars reisetid innan 2025. Kombinera ny jernbane og betre veg mellom Arna og Voss, og sørge for moderne togsett på Vossebanen. Ha Bybane til alle bydelar i Bergen innan 2025, og krav om bane til Sotra ved ny bro. Ha miljøvennleg båttilbod i distrikta, med fleire avganger og betre forbindelse. Gode bruksvegar med gul stripe, og prioritere vedlikehold, rassikring og trafikksikring på fylkesvegane. Sørge for utbygging av gang- og sykkelveg ved alle nye vegprosjekt. Nei til bru på E39, og fjordkryssing med bru over Bjørnefjorden. Krevje lågare støygrense for vegtrafikk. At anbod i kollektivtrafikken vert erstatta av offentleg drift og eigarskap. Ha egen nettportal med reiseplanlegger for all kollektivtransport i Hordaland. 242 243 244 245 246 247 248 Ungdom Hverdagen til ungdom blir preget av et stadig voksende skjønnhetspress og statusjag. Reklameindustrien lager uoppnåelige idealer ved å retusjere modellene til det ugjenkjennelige og urealistiske. Kroppspresset, som særlig jenter opplever, fører til et usunt skjønnhetsideal og selvbilde. Samtidig gjør presset om å ha dyre merkeklær, de nyeste telefonene og årlige sydenferier at unge fra familier med dårlig råd faller mer og mer utenfor. Barn og unge i Norge skammer seg fordi de er fattig. Dette fratar unge sin frihet. 9

249 250 251 252 253 254 255 256 Mange ungdommer opplever mobbing på grunn av families økonomi. Derfor er det viktig at vi jobber mot sosiale skiller og for rettferdighet. Bare fordi man fødes inn i en familie med dårligere råd enn naboen, betyr ikke det at man fortjener dårligere tannhelse, færre kulturelle opplevelser eller å slite med å betale for bussen til skolen. Dette er grunnleggende urettferdig, men gjennom konkret politikk for omfordeling og likestilling kan vi jevne ut disse forskjellene. 257 258 259 260 Kreve merking av retusjert og urealistisk reklame i hele fylket. Tilby gratis kollektivtransport til og fra skolen for elever i den videregående skolen. At hver kommune pålegges å oppdrive en motkulturell antihegemonisk kulturgruppe. Gjøre kultur mer tilgjengelig for ungdom og utvide kulturkortordningen. 261 262 263 264 265 266 267 268 269 270 271 272 273 274 275 276 277 278 Skole og utdanning I Hordaland, som i resten av Norge, ser vi et stort frafall, særlig på yrkesfaglige linjer. Samtidig vet vi at vi trenger flere hender i både industrien og helsesektoren. Det er på høy tide å ta elevene seriøst og at fylkeskommunen bruker mer ressurser på yrkesfag. Alle skal i så stor grad som mulig ha rett til å gå på den skolen som ligger nærmest å gå den linjen de vil, uavhengig av karakter. Yrkesrådgivningstjenesten må forbedres slik at det blir lettere å ta utradisjonelle yrkesvalg. Fylkeskommunen har også et ansvar med å sørge for at alle som utfører tjenester for fylket forplikter seg til å ta inn lærlinger. Skolesystemet bidrar i dag til ungdommens forventningspress. Gjennom økende karakterpress og bruk av testing skapes det vinner- og taperelever. Ofte er det elever fra arbeiderklassen eller med minoritetsbakgrunn som ender opp på bunnen. Dette er grunnleggende urettferdig og skaper et skille. Karakterkonkurransen bidrar til stress og psykiske lidelser hos unge. For mange blir presset rett og slett for stort. Ungdommer tilbringer størsteparten av hverdagen på skolen, derfor må skolehelsetjenesten forbedres. Ved å flytte ansvaret fra kommunen til fylkeskommunen, og med færre elever per helsesøster, kan vi sikre et løft for hele Hordaland. Alle elever har rett til en god psykisk helse. 10

279 280 Avskaffe karakterbasert opptak og innføre nærskoleprinsippet. 281 282 283 284 285 286 287 288 Styrke praktisk læring og alternativ pedagogikk i skolen. Tilrettelegge for elevinternat for ungdom og studenter som må flytte. Ha flere skolepsykologer og minst en helsesøster per 400 elever. At ansvaret for skolehelsetjenesten overføres til fylket. Gi alle elever gratis skoleskyss og bærbar PC. Innføre en budsjettmodell som er forutsigbar, og avskaffa stykkprisfinansiering. Elever som slutter må få raskt tilbud til alternativ skolegang som t.d. produksjonsskole og vekslingsmodell. 289 290 291 292 293 294 295 296 297 298 299 Kultur SV vil at et rikt og tilgjengelig kulturliv skal bidra til økt livskvalitet for alle. Kulturelle verdier kan ikke måles i økonomisk profitt. Kulturen har en egenverdi. Hordaland SV vil ha et kulturliv hvor alle grupper i samfunnet inkluderes og kan delta uavhengig av størrelsen på lommeboka. Kulturinstutisjoner må derfor holdes offentlige for å beholde bredde og tilgjengelighet, og pris skal ikke stå i veien for at kulturtilbud kan brukes av alle. Idrett og andre kulturtiltak på regionalt plan som musikk, bibliotek, organisasjonsliv og museumarbeid må få bred støtte. SV mener at fylkeskommunen må ta et spesielt stort ansvar for barne- og ungdomstiltak. I tillegg vil SV at fylkeskommunen gir økt støtte ved stipend og oppdrag til ulike kunstnergrupper. 300 301 302 303 304 Styrke og utvikle folkebibliotekene i hele fylket. Videreutvikle den kulturelle skolesekken og spaserstokken. Øke fast støtte til lag og organisasjoner. Auke satsinga på lokal og regional filmproduksjon. Gi kulturnæringer støtte på lik linje med andre næringer. 11

305 Etablera ei nynorskscene i Bergen sentrum ved Hordaland teater. 306 307 308 309 310 311 312 313 314 315 Idrett og friluftsliv Noreg har ein stolt tradisjon med eit allsidig organisasjonsliv som har drive fram ei demokratisk og sosial utvikling. SV ønskjer å prioritera breddeidretten for barn og unge. Naturoppleving kombinert med fysisk aktivitet er sjølve kjernen i friluftslivet. Friluftsliv er ein viktig kjelde til betre fysisk og mental helse. Eit aktivt friluftsliv tyder betre livskvalitet. At alle skal ha høve til å drive aktivitet i sitt nærområde, anten i organisert idrett eller heilt på eiga hand ute i naturen. Sikra gratis utlån av fylkeskommunale lokale, hallar og baner. 316 317 318 319 320 321 Byggja gode rimelege nærmiljøanlegg og fleirbruks idrettsanlegg i distrikta for å styrka det uorganiserte tilbodet. Hindre utbygging i fjell og strandsone som hindrar allemannsretten, og sikra at verdifulle naturområde ikkje blir øydelagt av monstermastar, kraftutbyggingar, store vegprosjekt etc. Auke støtte til friluftsråda for å sikra at verdifulle naturområde er tilgjengeleg for folk flest, både langs strand og til fjells. 12