Referanser Ahlberg, A.W., Lundqvist, N. & Sörbom, G. 1964. Latinsk- Svensk Ordbok. Bonniers, Stockholm. Albrectsen, E. 1951. Ein Gräberfeld der jüngeren Eisenzeit auf Fünen. Acta Archaeologica 21, 234 253. Ambrosiani, B. 1983. Regalia and symbols in the boat-graves. I Lamm, J. P. & Nordström, H.-Å. (red.). Vendel Period studies. Transactions of the boat-grave symposium in Stockholm, February 2 3 1981, s. 23 29. Studies 2. Statens historiska museum, Stockholm. Andersson, G. 1997. Valsta gravfält. Arlandabanan. Arkeologisk undersökning av RAÄ 59, Norrsunda sn. Up. UV-Stockholm, Rapport 1997:9/1 2. Riksantikvarieämbetet, Stockholm. Andersson, G., Beronius Jørpeland, L., Dunér, J., Fritsch, S. & Skyllberg, E. (red.) 2004. Att föra gudarnas talan figurinerna från Lunda. Arkeologiska undersökningar, Skrifter 55. Riksantikvarieämbetet, Stockholm. Andersson, Th. 1992a. Orts- und Personennamen als Aussagequelle für die altgermanische Religion. I Beck, H., Ellmers, D. & Schier, K. (red.). Germanische Religionsgeschichte. Quellen und Quellenprobleme, s. 508 540. Ergänzungsbände zum Reallexikon der Germanischen Altertumskunde 5. De Gruyter, Berlin. Andersson, Th. 1992b. Kultplatsbeteckningar i nordiska ortnamn. I Fellows-Jensen, G. & Holmberg, B. (red.). Sakrale Navne, s. 77 105. NORNA-rapporter 48, Uppsala. Andersson, Th. 1993. Sakrala personnamn eller profana. Klassifikations- och gränsdragningsproblem i det gamla nordiska personnamnsförrådet. I Peterson, L. (red.). Personnamn i nordiska och andra germanska fornspråk, s. 39 60. NORNA-rapporter 51, Uppsala. Andersson, Th. 1998. Germansk personnamnsskick i indoeuropeisk perspektiv. I Andersson, T., Brylla, E. & Jacobson Widding, A. (red.). Personnamn och social identitet. Handlingar från ett Natur och Kultur symposium i Sigtuna 19 22 september 1996, s. 13 35. Konferenser 42. Kungl. Vitterhets Historie och Antikvitets akademien, Stockholm. Andrén, A. 1991. Guld och makt. En tolkning av de skandiniaviska guldbrakteaternas funktion. I Fabech, C. & Ringtved, J. (red.). Samfundsorganisation og regional variation. Norden i romersk jernalder og folkevandringstid. Beretning fra 1. nordiske jernaldersymposium på Sandbjerg Slot 11 15 april 1989, s. 245 256. Jysk Arkæologisk Selskabs Skrifter 27, Aarhus. Andrén, A. 2004a. I skuggan av Yggdrasil. Trädet mellan idé och realitet i nordisk tradition. I Andrén, A., Jennbert K. & Raudvere, C. (red.). Ordning mot kaos. Studier av nordisk förkristen kosmologi, s. 389 430. Vägar till Midgård 4. Nordic Academic Press, Lund. Andrén, A. 2004b. Platsernas betydelse. Norrön ritual och kultplatskontinuitet. I Melheim, L., Hedeager, L. & Oma, K. (red.). Mellom himmel og jord. Foredrag fra et seminar om religionsarkeologi. Isegran 31. januar 2. februar 2002, s. 200 240. OAS 2, Universitetet i Oslo. Andrén, A. 2014. Tracing Old Norse Cosmology. The world tree, middle earth, and the sun in archaeological perspectives. Vägar till Midgård 16. Nordic Academic Press, Lund. Andrén, A., Jennbert, K. & Raudvere, C. 2006. Old Norse religion. I Andrén, A., Jennbert, K. & Raudvere, C. (red.). Old Norse religion in long-term perspectives. Origins, changes and interactions, s. 11 14. Vägar till Midgård 8. Nordic Academic Press, Lund. Armstrong, N.J.O. 2010. Becoming people. Early Iron Age courtyard sites in Norway as arenas for rites de passage. I Lillehammer, G. (red.). Socialisation. Recent research on childhood and children in the past, s. 115 124. AmS-Skrifter 23, Arrhenius, B. 1985. Merovingian garnet jewellery. Emergence and social implications. Kungl. Vitterhets Historie och Antikvitets akademien, Stockholm. Artelius, T. 2000. Bortglömda föreställningar. Begravningsritual och begravningsplats i halländsk yngre järnålder. Gotarc, Serie B, Gothenburg archaeological theses 15, Göteborgs universitet. Riksantivarieämbetet, Stockholm. Artelius, T. 2013. Inventions of memory and meaning. Examples of Late Iron Age reuse of Bronze Age monuments in south-western Sweden. I Fontijn, D., Louwen, A.J., Van Der Vaart, S. & Wentink, K. (red.). Beyond barrows. Current research on the structuration and perception of the prehistoric landscape through monuments, s. 21 40. Sidestone Press, Leiden. Arwidsson, G. 1963. Demonmask och gudabild i germansk folkvandringstid. Tor 9, 163 187. Aukrust, O.O. 1985. Dødsrikets verdenshistorie. Menneskenes forestillinger og kunnskaper om livet etter døden. Bind 2. Dreyer, Oslo. Axboe, M. 2001. Amulet pendants and a darkened sun. I Magnus, B. (red.). Roman gold and the development of the early Germanic kingdoms, s. 119 135. Konferenser 51. Kungl. Vitterhets Historie och Antikvitets akademien, Stockholm. Axboe, M. 2004. Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit. Herstellungsprobleme und Chronologie. Ergänzungsbände zum Reallexikon der Germanischen Altertumskunde 38. De Gruyter, Berlin. Axboe, M. 2007. Brakteatstudier. Nordiske Fortidsminder 25. Det Kongelige Nordiske Oldskriftselskab, København. Baetke, W. 1964. Yngvi und die Ynglinger. Eine quellenkritische Untersuchung über das nordische Sakralkönigtum. Sitzungsberichte der sächsischen Akademie der Wissenschaften zu Leipzig. Philologisch historische Klasse 109:3. Akademie Verlag, Berlin. Bakka, E. 1973. Goldbrakteaten in norwegischen Grabfunden. Datierungsfragen. Frühmittelalterliche Studien 7, 53 87. 127

Bakka, E. 1993. Gauselfunnet og bakgrunnen for det. I Solberg, B. (red.). Minneskrift Egil Bakka, s. 248 304. Arkeologiske Skrifter 7, Universitetet i Bergen. Barclay, G. 1984. Helgøy, Finnøy kommune. Innberetning sak 40/83. Topografisk arkiv, Arkeologisk museum, Universitetet i Barnes, M.P. 2013. The Manx runes and the supposed Jæren connection. Futhark 3, 59 80. Baudou, E. 1989. Hög gård helgedom i Mellannorrland under den äldre järnåldern. Arkeologi i norr 2, 9 43. Bek-Pedersen, K. 2011. The norns in Old Norse mythology. Dunedin, Edinburgh. Bell, C. 1997. Ritual. Perspectives and dimensions. Oxford University Press, New York. Bemmann, J. & Hahne, G. 1994. Waffenführende Grabinventare der jüngeren römischen Kaiserzeit und Völkerwanderungszeit in Skandinavien, s. 283 640. Römisch Germanischen Kommission 75. Philipp von Zabern, Mainz. Bender Jørgensen, L. 1986. Forhistoriske textiler i Skandinavien. Nordiske Fortidsminder 9. Det Kongelige Nordiske Oldskriftselskab, København. Bendixen, B.E. 1880. Udgravninger og undersøgelser i 1879. Jæderen. Foreningen til Norske Fortidsmindesmerkers Bevaring. Aarsberetning for 1879, 60 138. Bergström, L. 2007. Gräddat. Brödkultur under järnåldern i östra Mälardalen. Theses and Papers in Scientific Archaeology 9, Stockholms universitet. Bergstøl, J. 1995. Om gravrituale, makt og kjønn. En nytolkning av gravfeltet på Kvassheim. Upublisert hovedfagsoppgave i arkeologi, Universitetet i Oslo. Bertelsen, R. 1970a. Problemer med bruk av tårnfotografier som dokumentasjon ved arkeologiske undersøkelser. Frá haug ok heiðni 1, 12 21. Bertelsen, R. 1970b. Steinhaug på Særheim. Frá haug ok heiðni 1, 68 71. Beverfjord, A. & Binns, K.S. 1994. Religion og regime i Brønnøys jernalder. SPOR 17, 16 20. Bintliff, J. 1991. The contribution of an Annaliste/structural approach to archaeology. I Bintliff, J. (red.). The Annales school and archaeology, s. 1 33. Leicester University Press, Leicester. Birkeli, E. 1938. Fedrekult i Norge. Et forsøk på en systematiskdeskriptiv fremstilling. Skrifter utgitt av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo II. Hist.-Filos. Klasse. 1938:5, Oslo. Birkeli, E. 1943. Fedrekult. Fra norsk folkeliv i hedensk og kristen tid. Dreyer, Oslo. Birkeli, F. 1973. Norske steinkors i tidlig middelalder. Skrifter utgitt av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. II Hist.- Filos. Klasse. Ny serie 10, Oslo. Bjørdal, E. 2009. Arkeologisk utgraving av toskipa langhus frå overgangen yngre steinalder eldre bronsealder og graver frå vikingtid og yngre jernalder på Frøyland. Oppdragsrapport B 2009/4. Arkeologisk museum, Universitetet i Bjørn, A. 1929. Bronsekar og glasbegre fra folkevandringstiden. Det Kongelig Norske Videnskabers Selskabs Skrifter 1929:6, Trondheim. Blindheim, C. 1959. En amulett av rav. Universitetets Oldsaksamling Årbok 1958 59, 78 90. Bonde, N. & Stylegar, F.-A. 2009. Fra Avaldsnes til Oseberg. Dendrokronologiske undersøkelser av skipsgravene fra Storhaug og Grønhaug på Karmøy. Viking 72, 149 168. Bourdieu, P. 1996a. Symbolsk makt. Artikler i utvalg. Pax, Oslo. Bourdieu, P. 1996b. Physical space, social space and habitus. Vilhelm Aubert Memorial Lecture 1995. Rapportserie, Institutt for sosiologi, nr. 10. Universitetet i Oslo, Oslo. Bourdieu, P. 2000 [1977]. Outline of a theory of practice. Cambridge University Press, Cambridge. Bourdieu, P. & Wacquant L. 1995 [1993]. Den kritiske ettertanke. Grunnlag for samfunnsanalyse, oversatt og med tillegg av Bjørn Nic. Kvalsvik. Samlaget, Oslo. Bradley, R. 2000. An archaeology of natural places. Routledge, London. Bratt, P. 2008. Makt uttryckt i jord och sten. Stora högar och maktstrukturer i Mälardalen under järnåldern. Stockholm Studies in Archaeology 46, Stockholms universitet. Brendalsmo, J. & Røthe, G. 1992. Haugbrot eller de levendes forhold til de døde en komparativ analyse. Meta 1/2, 84 119. Brink, S. 1996. Political and social structures in early Scandinavia. A settlement-historical pre-study of the central place. Tor 28, 235 281. Brink, S. 1997. Västsvenska namnmiljöanalyser. I Strandberg, S. (red.). Ortnamn i språk och samhälle. Hyllningsskrift till Lars Hellberg, s. 61 84. Uppsala universitet. Brink, S. 1998. Land, bygd, distrikt och centralort i Sydsverige. Några bebyggelsehistoriska nedslag. I Larsson, L. & Hårdh, B. (red.). Centrala platser centrala frågor. Samhällsstrukturen under järnåldern, en vänbok till Berta Stjernquist, s. 297 326. Acta archaeologica Lundensia. Series in 8º 28, Almqvist & Wiksell, Stockholm. Brink, S. 2001. Mythologizing Landscape. Place and Space of Cult and Myth. I Straussberg, M., Sundquist, O., Nahl, A. & Hultgård, A. (red.). Kontinuitäten und Brüche in der Religionsgeschichte. Festschrift für Anders Hultgård, s. 76 112. Ergänzungsbände zum Reallexikon der Germanischen Altertumskunde 31. De Gruyter, Berlin. Brink, S. 2002. Law and legal customs in Viking Age Scandinavia. I Jesch, J. (red.). The Scandinavians from the Vendel Period to the tenth century. An ethnographic perspective, s. 87 127. Boydell, Woodbridge. Brink, S. 2004. Mytologiska rum och eskatologiska föreställningar i det vikingtida Norden. I Andrén, A., Jennbert K. & Raudvere, C. (red.). Ordning mot kaos. Studier av nordisk förkristen kosmologi, s. 291 317. Vägar till Midgård 4. Nordic Academic Press, Lund. Broady, D. 1990. Sociologi och epistemologi. Om Pierre Bourdieus författarskap och den historiska epistemologin. HLS Förlag, Stockholm. Bruce-Mitford, R. 1975. The Sutton Hoo ship-burial I. Excavations, background, the ship, dating and inventory. British Museum Publications, London. Brunes, E. 1963. Klepp gards- og ættesoga gjenom 400 år. 1519 1900. Klepp kommune, Klepp. Brøndum-Nielsen, J. 1933. Danske runeindskrifter. I von Friesen, O. (red.). Runorna, s. 114 144. Nordisk Kultur 6. Bonniers, Stockholm. Braathen, H. 1989. Ryttergraver. Politiske strukturer i eldre rikssamlingstid. Varia 19, Universitetets oldsaksamling, 128

AmS-Varia 55 Litteratur Oslo. Bugge, S. & Olsen, M. 1917. Norges indskrifter med de ældre runer 2. Det norske historiske kildeskriftfond, Christiania. Bukkemoen, G. B. 2007. Alt har sin plass. Stedsidentitet og sosial diskurs på Jæren i eldre jernalder. I Hedeager, L. (red.). Sjøreiser og stedsidentitet. Jæren/Lista i bronsealder og eldre jernalder, s. 135 302. OAS 8, Universitetet i Oslo. Bukkemoen, G.B. 2008. Der ingen tilfeldighet råder. Anvendelse av gravanlegg i lokal kontekst. I Chilidis, K., Lund, J. & Prescott, C. (red). Facets of archaeology. Essays in honour of Lotte Hedeager on her 60 th Birthday, s. 465 474. OAS 10, Universitetet i Oslo. Burström, M. 1995. Gårdstankar. Kognitiva och sociala perspektiv på forntidens gårdar. I Göthberg, H., Kyhlberg, O. & Vinberg, A. (red.). Hus & gård i det förurbana samhället. Rapport från ett sektorforskningsprojekt vid Riksantikvarieämbetet, s. 163 176. Arkeologiske undersökningar Skrifter 14, Stockholm. Børsheim, R.L. & Soltvedt, E.-C. 2002. Gausel. Utgravingene 1997 2000. AmS-Varia 39, Christensen, L.E. 2011. Stednavne som kilde til centralpladskomplekser i Danmark. Namn och Bygd 99, 59 86. Clark Hall, J.R. 1916. A Concise Anglo-Saxon dictionary for the use of students. Cambridge University Press, Cambridge. Cleasby, R. & Guðbrandur Vigfusson 1957 [1874]. An Icelandic- English dictionary. Clarendon, Oxford. Clunies Ross, M. 1998. Hedniska ekon. Myt och samhälle i fornnordisk litteratur. Anthropos, Uddevalla. Dahle, K. 2005. Norm og praksis. Bruk og forvaltning av utmark i midtre Romsdal i et langtidsperspektiv. Upublisert masteroppgave i arkeologi, Universitetet i Bergen. Damlien, H. 2002. Meningsinnholdet i jernalderens langhauger. En analyse fra Østfold og Vestfold. Upublisert hovedfagsoppgave i arkeologi, Universitetet i Oslo. De Fine, B.C. 1952 [1745]. Stavanger amptes udførlige beskrivelse. Rogaland historie- og ættesogelag, De Fine, B.C. 1987 [1745]. Stavanger amptes udførlige beskrivelse. Rogaland historie- og ættesogelag. Dreyer, Dillmann, F.-X. 2002. Nornen. I Reallexikon der Germanischen Altertumskunde 21, s. 388 394. De Gruyter, Berlin. Dillmann, F.-X. 2006. Les magiciens dans l Islande ancienne. Études sur la représentation de la magie islandaise et de ses agents dans les sources littéraires norroises. Acta Academiae Regiae Gustavi Adolphi 92. Swedish Science Press, Uppsala. Dillmann, F.-X. 2008. Omkring Halvdan Svartes gravferd. I Askedal, J.O. & Myrvoll, K.J. (red.). Høvdingen. Om Snorre Sturlasons liv og virke, s. 73 87. Vidarforlaget, Oslo. Dk4 2012. Danefæ top ti. dk4television, Danmark. http://www. youtube.com/watch?v=pahvh-942iq&feature=youtu.be (sist tilgjengelig 17.01.2013) Donat, P. 1989. Die Adelsgräber von Grossörner und Stössen und das Problem der Qualitetsgruppe D merowingerzeitlicher Grabausstattungen. Jahresschrift für mitteldeutsche Vorgeschichte 72, 185 204. DuBois, Th. A. 1999. Nordic religions in the Viking Age. University of Pennsylvania Press, Philadelphia. Düwel, K. 2001. Runenkunde. 3. Auflage. Sammlung Metzler 72, Stuttgart. Düwel, K. 2008 [1968]. Runenkunde. 4. Auflage. Sammlung Metzler 72, Stuttgart. Eggers, H.J. 1951. Der römische Import im freien Germanien. Atlas der Urgeschichte 1. Hamburgisches Museum für Völkerkunde und Vorgeschichte. Eliade, M. 1987 [1957]. The sacred and the profane. The nature of religion. Originaltittel Das Heilige und das Profane. Harcourt Books, San Diego. Eliade, M. 1991 [1949]. The myth of the eternal return. Or cosmos and history. Originaltittel Le Mythe de léternel retour. Archétypes et répétition. Princeton University Press. Eliade, M. 2002 [1957]. Det hellige og det profane. Originaltittel Das Heilige und das Profane, Gyldendal, Oslo. Ellingsen, E.J.G. 2003. Trekantede og stjerneformede anlegg i Trøndelag. En studie av symbolikk og funksjon. Upublisert hovedfagsoppgave i arkeologi, Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet, Trondheim. Elmevik, L. 2003. Kan gudinnenamnet Fröja säkert spåras i norska ortnamn? Namn och Bygd 91, 142 143. Elmevik, L. 2005a. Gudinnenamnet Fröja i norska ortnamn? Till frågan om existensen av gudinnenamnet Fröja i norska ortnamn. Namn och Bygd 93, 136 138. Elmevik, L. 2005b. Namnet Disevid sakralt men inte kultiskt? I Bäcklund, I., Börestam, U., Melander Marttala, U. & Näslund, H. (red.). Text i arbete. Festskrift till Britt-Louise Gunnarsson den 12 januari 2005, s. 54 60. Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet. Enright, M.J. 1988. Lady with a mead cup. Ritual, group cohesion and hierarchy in the Germanic warband. Frühmittelalterliche Studien 22, 170 203. Enright, M.J. 1996. Lady with a mead cup. Ritual, prophecy and lordship in the European warband from La Tène to the Viking Age. Four Courts Press, Dublin. Erll, A. 2011. Memory in culture. Palgrave Macmillan, Basinstoke. Ersland, G.A. & Holm, T.H. 2000. Krigsmakt og kongemakt 900 1814. Norsk Forsvarshistorie 1. Eide, Bergen. Fabech, C. 1999a. Centrality in sites and landscapes. I Fabech, C. & Ringtved, J. (red.). Settlement and landscape. Proceedings of a conference in Århus, Denmark May 4 7 1998, s. 455 473. Jutland Archaeological Society, Højbjerg. Fabech, C. 1999b. Organising the landscape. A matter of production, power and religion. I Dickinson, T. & Griffiths, D. (red.). The making of kingdoms. Papers from the 47 th Sachsensymposium, York, September 1996, s. 37 47. Anglo-Saxon studies in archaeology and history 10, Oxford university. Farbregd, O. 1988. Kvinneliv i vikingtid. Kven var kvinnene som ligg i langhaugar? K.A.N. 7, 3 23. Fischer, S. 2008. Les seigneurs des anneux. Bulletin de liaison de l Association française d Archéologie mérovingienne. Hors série 2. Inscriptions runique de France, tome I. 2e edition revue et corrigée. AFAM, Saint-Germain-en-Laye. Fleming, A. 2006. Post-processual landscape archaeology. A critique. Cambridge Arcaeological Journal 16:3, 267 280. Flor, P.P. 1995 [1811]. Oekonomisk reise til Lister og Jedderen foretagen i efteraaret 1810 ved lieutenant P.P. Flor. Rogaland historie- og ættesogelag, Fontijn, D. 2013. Beyond barrow. An introduction. I Fontijn, D., Louwen, A. J., Van Der Vaart, S. & Wentink, K. (red.). 129

Beyond barrows. Current research on the structuration and perception of the prehistoric landscape through monuments, s. 9 20. Sidestone Press, Leiden. Fritzner, J. 1954 [1883 96]. Ordbog over det gamle norske sprog 1 3. Omarb., forøget og forbedret udg. Tryggve Juul Møller Forlag, Oslo. Fuglesang, S.H. 1980. Some aspects of the Ringerike style. A phase of 11th century Scandinavian art. Odense University Press, Odense. Fuglesang, S.H. 1986. Ikonographie der skandinavischen Runensteine der jüngeren Wikingerzeit. I Roth, H. (red.). Zum Problem der Deutung frühmittelalterliche Bildinhalte, s. 183 210. Thorbecke, Sigmaringen. Gabrielsen, K.H. 2007. Vestlandets steinkors. Monumentalisme i brytningen mellom hedendom og kristendom. I UBAS Hovedfag/Master 2, s. 115 271, Universitetet i Bergen. Gansum, T. 2004. Hauger som konstruksjoner. Arkeologiske forventninger gjennom 200 år. Gotarc Serie B. Archaeological Theses 33, Göteborgs universitet. Gansum, T., Jerpåsen, G.B. & Keller, C. 1997. Arkeologisk landskapsanalyse med visuelle metoder. AmS-Varia 28, Gansum, T. & Oestigaard, T. 2004. The ritual stratigraphy of monuments that matter. European Journal of Archaeology 7, 61 79. Gil Bell, T. 2009. Arkeologisk utgravning av gravhaug på lokalitet Hålandsmarka gnr. 4, bnr. 1, Time k. Oppdragsrapport B 2009/10. Arkeologisk museum, Universitetet i Gjessing, G. 1934. Studier i norsk merovingertid. Kronologi og oldsakformer. Skrifter utgitt av Det Norske Videnskaps- Akademi i Oslo II. Hist.-Filos. Klasse 1934:2, Oslo. Glørstad, Z.T. 2010. Ringspennen og kappen. Kulturelle møter, politiske symboler og sentraliseringsprosesser i Norge ca. 800 950. Phd-avhandling, Universitetet i Oslo. Glørstad, Z.T. 2012. Sign of the times? The transfer and transformation of penannular brooches in Viking-Age Norway. Norwegian Archaeological Review 45:1, 30 51. Gosden, C. 1994. Social being and time. Blackwell, Oxford. Grimm, O. 2006. Tunanlegg på Jæren og det europeiske kontinent. Frá haug ok heiðni 4, 3 10. Grimm, O. 2010. Roman Period court sites in south-western Norway. A social organisation in an international perspective. AmS-Skrifter 22, Grimm, O. & Pesch, A. 2010. Kulthus på Jæren? Frá haug ok heiðni 2, 13 18. Grimm, O. & Stylegar, F.A. 2004. Court sites in Southwest Norway. Reflection of a Roman Period political organisation? Norwegian Archaeological Review 37:2, 111 133. Grønnesby, G. 2007. Naustet på Lænn. Spor 43, 42 46. Grønvik, O. 1981. Runene på Tunesteinen. Alfabet, språkform, budskap. Universitetsforlaget, Oslo. Grønvik, O. 1987. Fra Ågedal til Setre. Sentrale runeinnskrifter fra det 6. århundre. Universitetsforlaget, Oslo. Grønvik, O. 2006. Runeinnskriften fra Ødemotland på Jæren. Arkiv för nordisk filologi, 23 39. Gräslund, A.-S. 1992. Kultkontinuitet myt eller verklighet? Om arkeologins möjligheter att belysa problemet. I Nilsson, B. (red.). Kontinuitet i kult och tro från vikingatid till medeltid, s. 129 150. Projektet Sveriges Kristnande. Publikationer 1. Lunne, Uppsala. Gräslund, A.-S. 2001. Ideologi och mentalitet. Om religionsskiftet i Skandinavien från en arkeologisk horisont. OPIA 29. Uppsala Universitet. Gräslund, B. & Price, N. 2012. Twilight of the gods? The dust veil event of AD 536 in critical perpective. Antiquity 86, 428 463. Guðmundsson, B. 1959. Uppruni Íslendinga. Safn ritgerða. Opptrykk av Uppruni íslenzkrar skáldmenntar. Helgafell 1, 1942, s. 124 140. Bókaútgáfa Menningarsjóðs Reykjavík. Gurevich, A. 1985. Categories of Medieval culture. Oversatt av G.L. Campbell. Routledge & Kegan Paul, London. Gustafson, L. 1993. Kvinnene i langhaugene. K.A.N. 16, 47 70. Gustafsson, G. 1900. Et fund af figurerede guldplader. Foreningen til norske fortidsminnesmærkers bevaring. Aarsberetning for 1899, 86 95. Hadley, D.M. & Hemer, K.A. 2001. Microcosms of migration. Children and Early Medieval movement. Childhood in the Past 4, 63 78. Halvorsen, E.F. 1960. Gyðja. I Kulturhistoriskt lexikon för nordisk medeltid 5, s. 605 606. Allhems, Malmö. Halvorsen, E.F. 1976. Völva. Kulturhistoriskt lexikon för nordisk medeltid 20, s. 355 358. Allhems, Malmö. Harden, D.B. 1956. Glass vessels in Britain and Ireland, A.D. 400 1000. I Harden, D.B. (red.). Dark Age Britain. Studies presented to E.T. Leeds, s. 132 167. Methuen, London. Harrison, D. 1997. Centralorter i historisk forskning om tidig medeltid. I Callmer, J. & Rosengren, E. (red.). gick Grendel att söka det höga huset. Arkeologiska källor till aristokratiske miljöer i Skandinavien under yngre järnålder, s. 25 31. Slöinge Prosjektet 1, Halland Länsmuseers Skrifter 9, Halmstad. Haseloff, G. 1981. Die germanische Tierornamentik der Völkerwanderungszeit. Studien zu Salin s Stil I, I III. De Gruyter, Berlin. Haseloff, G. 1986. Bild und Motiv in Nydamstil und Stil I. I Roth, H. (red.). Zum Problem der Deutung frühmittelalterlicher Bildinhalte, s. 67 110. Thorbecke, Sigmaringen. Hatleskog, A.-B. 1997. Samfunnsorganisatoriske endringar eller religionsskifte i yngre jernalder med utgangspunkt i gravmateriale frå Sunnhordland og Hardanger. I Selsing, L. (red.). Fire fragmenter fra en forhistorisk virkelighet, s. 7 35. AmS-Varia 31, Hatløy, S. 1994. Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Rogaland. Del A. Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen, Hauck, K. 1987. Die religionsgeographische Zweiteilung des frühmittelalterlichen Europas im Spiegel der Bilder seiner Gottheiten. Fornvännen 4, 161 183. Hauck, K. 1985 86. Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit. Mit Beiträgen von Axboe, M., Düwel, K., von Padberg, L., Smyra, U. & Wypior, C. Münstersche Mittelalterschriften 24:1 3. Wilhelm Fink, München. Hauck, K. 2000. Zur Ikonologie des vervollständigten Brakteatenhortes von Söderby. Frühmittelalterliche Studien 34, 18 37. Hauck, K. 2002. Neues aus Uppåkra bei Lund, Südschweden. Zur Ikonographie der Goldbrakteaten 64. I Hårdh, B. 130

AmS-Varia 55 Litteratur & Larsson, L. (red.) Central places in the Migration and Merovingian Periods. Papers from the 52 nd Sachsensymposium Lund, August 2001, s. 79 95. Acta Archaeologica Lundensia. Series in 8 39. Almqvist & Wiksell, Stockholm. Hauge, A. 1985. Flinta-Lars. Det gamle Jæren i tradisjon og folkeminne. Universitetsforlaget, Hauge, A. 1986. Gamle Jæren. Andre boka om tradisjon og folkeminne etter Lars A. Tjøtta. Universitetsforlaget, Hauken, Å.D. 2005. The Westland cauldrons in Norway. AmS Skrifter 19, Heaney, S. 1999. Beowulf. A new Translation. Faber & Faber, London. Hedeager, L. 1992. Danmarks jernalder. Mellem stamme og stat. Aarhus Universitetsforlag, Aarhus. Hedeager, L. 1997. Odins offer. Skygger af en shamanistisk tradition i nordisk folkevandringstid. Tor 29, 265 278. Hedeager, L. 1999. Skygger av en annen virkelighet. Oldnordiske myter. Pax, Oslo. Hedeager, L. 2003. Kognitiv topografi ædelmetaldepoter i landskapet. I Rolfsen, P. & Stylegar, F.A. (red.). Snartemofunnene i nytt lys, s. 147 165. Universitetets kulturhistoriske museer. Skrifter 2, Oslo. Hedeager, L. 2004. Åsgård rekonstruert? I Melheim, L., Hedeager, L. & Oma, K. (red.). Mellom himmel og jord. Foredrag fra et seminar om religionsarkeologi. Isegran 31. januar 2. februar 2002, s. 156 183. OAS 2, Universitetet i Oslo. Hedeager, L. 2011. Iron Age myth and materiality. An archaeology of Scandinavia AD 400 1000. Routledge, London. Hedeager, L. & Tvarnø, H. 2001. Tusen års europahistorie. Romere, germanere og nordboere. Pax, Oslo. Heide, E. 2006a. Spinning seiðr. I Andrén A., Jennbert, K. & Raudvere, C. (red.). Old Norse religion in long-term perspectives. Origins, changes and interactions s. 164 170. Vägar till Midgård 8. Nordic Academic Press, Lund. Heide, E. 2006b. Gand, seid og åndevind. Upublisert avhandling (dr.art), Universitetet i Bergen. Helgen, G. 1982. Odd og egg. Merovingertidsfunn fra Hordaland og Sogn og Fjordane. Arkeologiske avhandlingar 3, Universitetet i Bergen. Helgesson, B. 2008. Med en fot i vattnet. Centrala platser i Skåne och på Själland. I Carlie, A. (red.). Öresund barriär eller bro? Kulturella kontakter och samhällsutveckling i Skåne och på Själland under järnåldern, s. 239 256. Makdam, Lund. Hellberg, L. 1975. Ortnamnen och den forntida sveastaten. I Inledningar till NORNAs fjärde symposium Ortnamn och Samhälle på Hanaholmen den 25. 27.4.75. 1. Namngivning, s. 92 110. (Kommer i Namn och Bygd 101). Hellberg, L. 1984a. De finländska karlabyarna och deras svenska bakgrund. I Festskrift till Åke Granlund 28.4.1984, s. 85 106. Svenska litteratursällskapet, Helsingfors. Hellberg, L. 1984b. Svethiudh och Norrlanden. En kompakt forskningsrapport. I Edlund, L.E., Hagervall, C.B. & Liljestrand, B. (red). Florilegium Nordicum. En bukett nordiska språk- och namnstudier tillägnade Sigurd Fries den 22 april 1984. Umeå studies in the humanities 61, Universitetet i Umeå. Hellberg, L. 1986. Hedendomens spår i uppländska ortnamn. Ortnamnssällskapets i Uppsala årsskrift 1986, 40 71. Helliesen, T. 1907. Oldtidslevninger i Stavanger amt. Stavanger Museums Aarshefte 1906, 33 118. Hellquist, E. 1917. [Melding av] Magnus Olsen: Hedenske kultminder i norske stedsnavne. Namn och Bygd 5, 161 182. Hellquist, E. 1957 [1922]. Svensk etymologisk ordbok I II. Gleerups, Lund. Helmbrecht, M. 2011. Wirkmächtige Kommunikationsmedien. Menschenbilder der Vendel- und Wikingerzeit und ihre Kontexte. Acta Archaeologica Lundensia. Series in 4, Lund. Helms, M. 1998. Access to origins. Affines, ancestors and aristocrats. University of Texas Press, Austin. Hernæs, P. 1999. Mjughaugen en gravhaug på Nord- Sunde i I Selsing, L. & Lillehammer, G. (red.). Museumslandskap. Artikkelsamling til Kerstin Griffin på 60-årsdagen, bind B, s. 455 457. AmS-Rapport 12B, Herschend, F. 1998. The idea of the good in Late Iron Age society. OPIA 15, Uppsala universitet. Herschend, F. 2009. The Early Iron Age in south Scandinavia. Social order in settlement and landscape. OPIA 46, Uppsala universitet. Hines, J. 1989. Ritual hoarding in Migration-Period Scandinavia. A review of recent interpretations. Proceedings of the Prehistoric Society 55, 193 205. Hines, J. 1993. Clasps, hektespenner, agraffen. Anglo- Scandinavian clasps of classes A-C of the 3 rd to 6 th centuries A.D. Typology, diffusion and function. Kungl. Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien, Stockholm. Hoeper, M. 1999. Kochkessel Opfergabe Urne Grabbeigabe Altmetall. I Brather, S. (red.). Archäologie als Sozialgeschichte. Studien zu Siedlung, Wirtschaft und Gesellschaft im frühgeschichtlichen Mitteleuropa. Festschrift für Heiko Steuer zum 60. Geburtstag, s. 235 249. Leidorf, Rahden/Westf. Holmqvist, W. 1960. The dancing gods. Acta Archaeologica 31, 101 127. Holst, M.K. 2010. Inconsistancy and stability Large and small farmsteads in the village of Nørre Snede (Central Jutland) in the first milennium AD. I Gedächtnis-Kolloquium Werner Haarnagel (1907-1984). Herrenhöfe und die Hierarchie der Macht im Raum südlich und östlich der Nordsee von der Vorrömischen Eisenzeit bis zum frühen Mittelalter und zur Wikingerzeit: 11. 13. Oktober 2007, Burg Bederkesa in Bad Bederkesa, s. 155-179. Leidorf, Rahden/Westf. Hougen, B. 1967. The Migration style of ornament in Norway. 2. utg. Universitetets oldsaksamling, Oslo. Hougen, E.K. 1968. Glassbegre i Norge fra sjette til tiende århundre. Viking 32, 85 109. Hultgård, A. 2003. Phallusverehrung. I Reallexikon der Germanischen Altertumskunde 23, s. 135 139. De Gruyter, Berlin. Hultgård, A. 2005. Seherinnen. I Reallexikon der Germanischen Altertumskunde 28, s. 113 121. De Gruyter, Berlin. Hultgård, A. 2007. Wotan-Odin. I Reallexikon der Germanischen Altertumskunde 35, s. 759 785. De Gruyter, Berlin. Hultgård, A. 2011. Óðinn, Valhöll and the Einherjar. 131

Eschatological myth and ideology in Late Viking Age. I Steinsland, G., Sigurðsson, J.V., Rekdal, J.E. & Beuermann, I. (red.). Ideology and power in the Viking and Middle Ages. Scandinavia, Iceland, Ireland, Orkney and the Faeroes, s. 297 328. Brill, Leiden. Humphrey, C. & Laidlaw, J. 1994. The archetypal actions of ritual. A theory of ritual illustrated by the Jain Rite of worship. Clarendon Press, Oxford. Hunter, J. & Sanderson, D. 1982. The Snartemo/Kempston problem. Fornvännen 77:1, 22 29. Høst, G. 1976. Runer. Våre eldste norske runeinnskrifter. Aschehoug, Oslo. Hårdh, B. 2003. The contacts of the central place. I Larsson, L. & Hårdh, B. (red.). Centrality regionality. The social structure of southern Sweden during the Iron Age, s. 27 66. Acta Archaeologica Lundensia Series in 8 40, Almqvist & Wiksell, Stockholm. Imer, L.M. 2012. The oldest runic monuments in the North. Dating and Distribution. North Western European Language Evolution. NOWELE 62/63, 169 212. Ingold, T. 1993. The Temporality of the landscape. World Archaeology 25:2, 152 174. Iversen, F. 1997. Var middelalderens lendmannsgårder kjerner i eldre godssamlinger? En analyse av romlig organisering av graver og eiendomsforhold i Hordaland og Sogn og Fjordane. Upublisert hovedfagsoppgave i arkeologi, Universitetet i Bergen. Jenssen, A. 1998. Likearmede spenner. Overgangen mellom eldre og yngre jernalder i Norge en kronologisk analyse. Upublisert hovedfagsoppgave i arkeologi, Universitetet i Bergen. Jesch, J. 1994. In Praise of Ástríðr Óláfsdóttir. Saga-Book 24:1, 1 18. Johansen, H.M. 2005. Nausttufter i Nord-Trøndelag en kort oversikt. I Følstad, E. & Skevik, O. (red.). Funn og forskning i Trøndelag. Foredrag fra to arkeologiseminarer i 2003, s. 9 17. Stiklestad nasjonale kultursenter, Verdal. Johansen, O.S. & Søbstad, T. 1977. De nord-norske tunanleggene. Viking 41, 9 56. Johansen, T. 2003. Jern og grav. Maktpolitiske kontekster i Trøndelags eldre jernalder. Upublisert hovedoppgave i arkeologi, Universitetet i Bergen. Johnsen, I.S. 1968. Stuttruner i vikingtidens innskrifter. Universitetsforlaget, Oslo. Jørgensen, L. 1990. Bækkegård and Glasergård. Two Cemeteries from the Late Iron Age on Bornholm. Arkæologiske Studier 8. Akademisk forlag, København. Jørgensen, L. 1991. Våbengrave og krigeraristokrati. Etableringen af en centralmagt på Bornholm i det 6. 8. årh. e.kr. I Mortensen, P & Rasmussen, B. M. (red.). Fra Stamme til Stat i Danmark 2. Høvdingesamfund og Kongemagt, s. 109 125. Jysk Arkæologisk Selskabs Skrifter 22, 2, Aarhus. Jørgensen, L. 2009. Pre-Christian Cult at Aristocratic residences and Settlement complexes in Southern Scandinavia in the 3rd 10th centuries AD. I von Freeden U., Friesinger, H. & Wamers, E. (utg.) Glaube, Kult und Herrschaft. Phänomene des Religiösen im 1. Jahrtausend n. Chr. in Mittel- und Nordeuropa. Akten des 59. Internationalen Sachsensymposiums, s. 329 354. Kolloquien zur Vor- und Frühgeschichte 12. Habelt, Bonn. Jåtten, T. 2006. Insulære gjenstander fra yngre jernalder funnet på Vestlandet. Betydning og funksjon i ny kontekst. Upublisert mastergradsoppgave i arkeologi, Universitetet i Bergen. Kaliff, A. 1997. Grav och kultplats. Eskatologiska föreställningar under yngre bronsålder og äldre järnålder i Östergötland. Aun 24, Uppsala universitet. Kaliff, A. & Sundqvist, O. 2004. Oden och Mithraskulten. Religiös ackulturation under romersk järnålder och folkvandringstid. OPIA 35, Uppsala universitet. Klaeber, F. 1950 (red.). Beowulf and the Fight at Finnsburg. Heath, Lexington, Massachusetts. Knutzen, T. 2004. Bautasteiner på Sunnmøre. En analyse av steinenes betydning og funksjon i tid og rom. Upublisert hovedfagsoppgave i arkeologi, Universitetet i Bergen. Koch, U. 1977. Das Reihengräberfeld bei Schretzheim. Germanische Denkmäler der Völkerwanderungszeit, Serie A, 13. Gebr. Mann, Berlin. Koch, U. 1997. Polychrome Perlen in Württemberg/ Nordbaden. I von Freeden, U. & Wieczorek, A. (red.). Perlen. Archäologie, Techniken, Analysen. Akten des Internationales Perlensymposiums in Mannheim vom 11. bis 14. November 1994. Römisch-Germanische Kommission; Reiss Museum der Stadt Mannheim. Kolloqiuen zur Vor- und Frühgeschichte 1, s. 143 148. Habelt, Bonn. Koch, U. 2012. Die weibliche Elite im Merowingerreich. Königinnen, Hofherrinnen und Töchter. I Wamers, E. & Pérrin, P. (red.). Königinnen der Merowinger. Adelsgräber aus den Kirchen von Köln, Saint-Denis, Chelles und Frankfurt am Main, s. 37 58. Schnell und Steiner, Regensburg. Korslund, F. 2005. Gudinnenamnet Fröja i norska ortnamn? Kommentarer til et bidrag av Lennart Elmevik. Namn och Bygd 93, 135. Kraft, J. 1829. Topographisk-statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge. Det vestenfjeldske Norge. Kristiania. Krause, W. 1966. Die Runeninschriften im älteren Futhark. Abhandlungen der Akademie der Wissenschaften in Göttingen, Philologisch-historische Klasse 3:65. Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen. Kristoffersen, S. 1995. Transformation in Migration Period Animal Art. Norwegian Archaeological Review 28:1, 1 17. Kristoffersen, S. 2000. Sverd og spenne. Dyreornamentikk og sosial kontekst. Studia Humanitatis Bergensia 13. Høyskoleforlaget, Kristiansand. Kristoffersen, S. 2004a. Bridal Jewels in Life and Death. I Oestigaard, T., Anfinset, N. & Saetersdal, T. (red.). Combining the Past and the Present. Archaeological perspectives on society. Proceedings from the conference Prehistory in a global perspective held in Bergen, August 31st September 2nd 2001, in honour of professor Randi Haaland s 60th anniversary, s. 31 37. BAR International Series 1210. Archaeopress, Oxford. Kristoffersen, S. 2004b. Husfruen. Formidling av fortidige roller. I Selsing, L. (red.). Feministisk teori, kvinne- og kjønnsforskning i Rogaland, s. 59 66. AmS-Varia 41, Kristoffersen, S. 2006. Tu. I Reallexikon der Germanischen Altertumskunde 31, s. 307 309. De Gruyter, Berlin. Kristoffersen, S. 2010. Half beast half man. Hybrid figures in animal art. World Archaeology 42:2, 261 272. 132

AmS-Varia 55 Litteratur Kristoffersen, S. & Magnus, B. 2010. Spannformete kar. Utvikling og variasjon. AmS-Varia 50, Künzl, E. 1993. Die Alamannenbeute aus dem Rhein bei Neupotz. Plünderungsgut aus dem römischen Gallien. Monographien 34:1. Römisch-Germanisches Zentralmuseum, Mainz. Lamm, J.P. 2004. Figural gold foils found in Sweden. A study based on the discoveries from Helgö. I Clarke H. & Lamm, K. (red.). Excavations at Helgö XVI. Exotic and sacral finds from Helgö, s. 41 142. Kungl. Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien, Stockholm. Lamm, J.P., Hydman, H., Axboe, M., Hauck, K., Beck, H., Behr, C. & Pesch, A. 2000. Der Brakteat des Jahrhunderts. Frühmittelalterliche Studien 34, 1 93. Larsson, L. & Lenntorp, K.-M. 2004. The Enigmatic House. I Larsson, L. (red.). Continuity for centuries. A ceremonial building and its context at Uppåkra, southern Sweden, s. 3 48. Uppåkrastudier 10, Almqvist & Wiksell, Stockholm. Lid, N. 1942. Gudar og gudedyrking. Religionshistorie, s. 80 153. Nordisk kultur 26. Bonnier, Stockholm. Lidén, H.-E. 1969. From pagan sanctuary to Christian church. The excavation of Mære church in Trøndelag. Norwegian Archaeological Review 2, 3 32. Lidén, H.-E. 1999. Undersøkelsene i Mære kirke. I Hoff, A.M. & Hommedal, A.T. (red.). En gullgubbe. Festskrift til Hans- Emil Lidén, s. 1 64. Alvheim & Eide, Bergen. Lillehammer, A. 1979. Rentekammeret. Matrikkel opptatt i følge reskript av 23 januar 1665. Fjerde del. Bind 32 (Riksarkivet, Oslo). Ætt og Heim 1979. Vedlegg/kart. Lillehammer, A. 1999. Farm and village, the problem of nucleation and dispersal of settlement seen from a Norwegian perspective. I Fabech, C. & Ringtved, J. (red.). Settlement and landscape. Proceedings of a conference in Århus, Denmark, May 4 7 1998, s. 131 137. Jutland Archaeological Society, Højberg. Lillehammer, G. 1984. Historien om gravfeltet og husfruene på Kvassheim. Frá haug ok heiðni 4, 118 123. Lillehammer, G. 1988. Kvassheimgravfeltet ved porten til leia. I Indrelid, S., Kaland, S. & Solberg, B. (red.). Festskrift til Anders Hagen, s. 367 380. Arkeologiske Skrifter 4, Universitetet i Bergen. Lillehammer, G. 1996a. Death, family and gender. Life s starting point? K.A.N 21, 61 82. Lillehammer, G. 1996b [1985]. Død og grav. Gravskikk på Kvassheimgravfeltet, Hå i Rogaland, SV Norge. AmS-Skrifter 13, [Upublisert magistergradsavhandling, Universitetet i Bergen] Lillehammer, G. 2004. Kvinnegraver og langhauger. I Obrestad, T. Den lengste historia. Rogaland 10 000 f.kr. 1350 e.kr., s. 103. Wigestrand, Lillehammer, G. 2005[2004]. Konflikter i landskapet. Alvedans og utmarksmiljø i Hå kommune i Rogaland. AmS NETT 1, Universitetet i Stavanger, http://am.uis.no/ publikasjoner/ams_nett/article14014-5016.html (sist tilgjengelig 12.02.2013). [AmS-Varia 42, Stavanger] Lillehammer, G. 2006. Steder for ankomst og avreise liv og død i et slektssamfunn på Ullandhaug. Frá haug ok heiðni 4, 17 26. Lillehammer, G. 2007. The past in the present. Landscape perception, archaeological heritage and marginal farmland in Jæren, South-western Norway. Norwegian Archaeological Review 40:2, 159 178. Lillehammer, G. 2008. Transforming images. Exploring powerful children. Childhood in the Past 1, 94 105 Lillehammer, G. 2011. The children in the bog. I Lally, M. & Moore, A. (red.). (Re)Thinking the little ancestor. New perspectives on the archaeology of infancy and childhood, s. 47 62. BAR International Series 2271. Archaeopress, Oxford. Lind, I. 2005. Norrøn mytologi frå A til Å. Samlaget, Oslo. Lindanger, B. 1989. Klepp i mellomalderen. Frá haug ok heiðni 2, 225 235. Lindanger, B. 1990. Klepp 1. Bygdesoge fram til 1837. Klepp kommune, Klepp. Lindanger, B. & Nordås, H. 1987. Klepp 2. Bygdesoge 1837 1987. Klepp kommune. Lorange, A. 1883. Antikvariske undersøgelser i 1882. 1. Jæderen. Foreningen til Norske Fortidsmindesmerkers Bevaring. Aarsberetning for 1882, s. 81 94. Kristiania. Lund, A. 1979. Nordens barbarer. Wormianum, Højbjerg. Lundberg, O. 1912. Härnevi och därmed sammanhängande ortnamn. Om nordisk fruktbarhetskult. I Lundberg, O. & Sperber, H. Härnevi. Uppsala universitets årsskrift 1911, 3, s. 3 49. Uppsala. Lundqvist, L. 1996. Slöinge en stormansgård från järnåldern. I Lundqvist, L. et al. Slöinge och Borg. Stormansgårdar i öst och väst, s. 9 52. Riksantikvarieämbetet arkeologiska undersökningar Skrifter 18, Linköping. Lye, K.A. (red.) 1981. Jærboka 3. Kulturhistoria. Norsk Oikos, Ås. Løken, T. 1987. The correlation between the shape of grave monuments and sex in the Iron Age, based on material from Østfold and Vestfold. I Bertelsen, R., Lillehammer, A. & Næss, J.-R. (red.). Were they all men? s. 53 64. AmS-Varia 17, Løken, T. 2006. Høvding, bonde, leilending og ufri i Rogalands eldre jernalder. I Glørstad, H., Skar, B. & Skre, D. (red.). Historien i forhistorien. Festskrift til Einar Østmo på 60-årsdagen, s. 309 322. Kulturhistorisk museum Skrifter 4, Oslo. Løken, T. (in prep). Tverrfaglige undersøkelser av en jordbruksboplass Forsand-prosjektet. I Lillehammer, G. (red.). Kulturarv i nåtid og framtid. Publiseres i AM-Profil, Mackeprang, M.B. 1952. De nordiske guldbrakteater. Jysk Arkæologisk Selskabs Skrifter II, Århus. Madsen, O. 1998. Fra Tor til Kristus. Overgangen fra hedendom til kristendom, belyst utfra det arkeologiske materialet fra Etne i Sunnhordland. Upublisert hovedfagsoppgave i arkeologi, Universitetet i Bergen Magnus, B. 1975. Krosshaugfunnet. Et forsøk på kronologisk og stilhistorisk plassering i 5. årh. Stavanger Museums Skrifter 9, Mannering, U. 2006. Billeder af en dragt. En analyse af påklædte figurer fra yngre jernalder i Skandinavien. Avhandling (phd.), Saxo-Instituttet, Københavns Universitet. Mansrud, A. 2005. Å dyrke de døde knoklenes metaforikk i jernalderens branngravskikk. Primitive tider 7, 29 40. Marold, E. 1972. Das Walhallbild in Eiríksmál und den 133

Hákonarmál. Medieval Scandinavia 5, 19 33. Marstrander, L. 1983. Inntrøndelag i romertid. Gravfunn og bosetning. Gunneria 43. Vitenskapsmuseet, Trondheim. Meling, T. 2000. Graver med hest og hesteutstyr. Eit uttrykk for makt og alliansar på Vestlandet i merovingartida? Upublisert hovdfagsoppgave i arkeologi, Universitetet i Bergen. Meling, T. 2001. To jordbruksbuplassar frå yngre steinalder på Hundvåg i Frá haug ok heiðni 4, 28 31. Meling, T. 2002. Graver med hest og hesteutstyr. Eit uttrykk for makt og alliansar på Sørvestlandet mot slutten av merovingartida. I Arkeologiske Skrifter 11, s. 119 130, Universitetet i Bergen. Moltke, E. 1976. Runerne i Danmark og deres oprindelse. Forum, København. Montgomery, J.E. 2000. Ibn Fadlan and the Russiyyah. Journal of Arabic and Islamic Studies 3, 1 25. Mortensen, M. 1991. De kom i tusentall? Migrasjoner i forhistorien. En studie fra Vest-Norge i yngre romertid og folkevandringstid. Upublisert hovedfagsoppgave i arkeologi, Universitetet i Bergen. Mortensson-Egnund, I. 1961. Edda-Kvede (Den eldre Edda). Samlaget, Oslo. Munch, G.S. 2003. Borg as a pagan centre. I Munch, G.S., Johansen, O.S. & Roesdahl, E. (red.). Borg in Lofoten. A chieftain s farm in North Norway, s. 253 263. Tapir Academic Press, Trondheim. Mundal, E. 1974. Fylgjemotiva i norrøn litteratur. Skrifter fra instituttene for nordisk språk og litteratur ved Universitetene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø 5. Universitetsforlaget, Oslo. Mundal, E. 1990. The position of the individual Gods and Goddesses in various types of sources with special references to the female divinities. I Ahlbäck, T. (red.). Old Norse and Finnish religions and cultic place-names, s. 294 313. Scripta Instituti Donneri-ani Aboensis 13. Almqvist & Wiksell, Stockholm. Mundal, E. 2001. Holdninga til erotikk i norrøn diktning. I Ådland, E. & Bang, K. (red.). Kjønn, erotikk, religion, s. 28 40. Bergen Museums skrifter 9. Munksgaard, E. 1974. Oldtidsdragter. Nationalmuséet, København. MUSIT. Universitetsmuseenes samlingsportaler. http://www. unimus.no/arkeologi/forskning/index.php (sist tilgjengelig 23.04.2014). Myhre, A. 1953. Stabsto. Ætt og Heim 1953, s. 44 58. Myhre, B. 1972. Funn, fornminner og ødegårder. Jernalderens bosetning i Høyland Fjellbygd. Stavanger Museums Skrifter 7, Myhre, B. 1978. Agrarian development, settlement, history, and social organization in Southwest Norway in the Iron Age. I Kristiansen, K. & Paludan-Müller, C. (red.). New Directions in Scandinavian Archaeology, s. 224 271. Studies in Scandinavian prehistory and Early History 1. National museum of Denmark, Lyngby. Myhre, B. 1980. Gårdsanlegget på Ullandhaug I. Gårdshus i jernalder og tidlig middelalder i Sørvest-Norge. AmS- Skrifter 4, Myhre, B. 1981. Sola og Madla i førhistorisk tid. AmS-Småtrykk 10, Myhre, B. 1984. Bosetning og gårdsnavn på Jæren. I Dalberg, V., Fellows-Jensen, G., Jørgensen, B. & Sørensen, J.K. (red.). Bebyggelsers og bebyggelsesnavnes alder, s. 169 198. NORNA-rapporter 26, Uppsala. Myhre, B. 1985. Boathouses as indicators of political organization. Norwegian Archaeological Review 18, 36 37. Myhre, B. 1987. Chieftain s graves and chiefdom territories in South Norway in the Migration Period. Studien zur Sachsenforschung 6, 169 188. Myhre, B. 1991. Bosetning og politisk organisasjon i Vest-Norge før vikingtiden. I Joensen, J.P., Johansen, R. & Kløvstad, J. (red.). Nordantlantiske foredrag. Seminar om nordatlantisk kulturforskning i Nordens hus på Færøerne 27. 30. august 1990, s. 10 19. Annales Societatis Scientiarum Færoensis. Supplementa 15. Norðurlandahúsið í Føroyum, Tòrshavn. Myhre, B. 1992. Borre et merovingertidssenter i Øst-Norge. I Mikkelsen, E. & Larsen, J.H. (red.). Økonomiske og politiske sentra i Norden ca 400 1000 e.kr. Åkerseminaret, Hamar 1990, s. 155 179. Universitetets Oldsaksamlings Skrifter. Ny rekke. 13, Oslo. Myhre, B. 1993a. Rogaland forut for Hafrsfjordslaget. I Vea, M.S. (red.). Rikssamlingen og Harald Hårfagre, s. 41 64. Karmøy kommune. Myhre, B. 1993b. The Beginning of the Viking Age Some current archaeological problems. I Faulks, A. & Perkins, R. (red.). Viking Revaluations, s. 182 204. University College London, London. Myhre, B. 2000. The Early Viking Age in Norway. Acta Archaeologica 71, 35 47. Myhre, B. 2002. Landbruk, landskap og samfunn 4000 f. Kr. 800 e.kr. I Almås, R. (red.). Norges landbrukshistorie I, s. 11 213. Samlaget, Oslo. Myhre, B. 2004. Agriculture, landscape and society ca. 4000 BC AD 800. I Almås, R. (red.). Norwegian Agricultural History, s. 14 77. Tapir Academic Press, Trondheim. Myhre, B. 2005. Krossane på Ullandhaug, døds-sjødno på Sele og fem dårlige jomfruer på Norheim. Symboler for Yggdrasil livets tre? Frá haug ok heiðni 3, 3 10. Myhre, B. 2006. Fra fallos til kors fra horg og hov til kirke? Viking 69, 215 250. Myhre, B. 2007. Lye i Time på Jæren i Sørvest-Norge et glemt sentralsted fra eldre jernalder. http://www.jenny-rita.org Festskriftet (sist tilgjengelig 06.09.2012) Myhre, L.N. 2004. Trialectic Archaeology. Monuments and space in Southwest Norway 1700 500 BC. AmS-Skrifter 18, Müller-Wille, M. 1992. Monumentale Grabhügel der Völkerwanderungszeit in Mittel- und Nordeuropa. Bestand und Deutung. I Paravicini, W. (red.). Mare Balticum. Beiträge zur Geschichte des Ostseeraums in Mittelalter und Neuzeit. Festschrift zum 65. Geburtstag von Erich Hoffmann, s. 1 20. Kieler Historische Studien. Band 36. Thorbecke, Sigmaringen. Møllerop, O. 1963. Fra de forhistoriske tider i Klepp. I Brunes, E. (red.). Klepp gards- og ættesoga gjenom 400 år. 1519 1900, s. 9 22. Klepp kommune. Møllerop, O. 1989. Fra forhistorien i Klepp. Frá haug ok heiðni 2, 201 212. Naumann, H.-P. 1984. «Disen» I Reallexikon der Germanischen Altertumskunde 5, s. 347 358. De Gruyter, Berlin. 134

AmS-Varia 55 Litteratur NEB 1979. Acropolis. The New Encyclopædia Britannica. Encyclopædia Britannica, Chicago. Nerman, B. 1969. Die Vendelzeit Gotlands II. Kungl. Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien. Almqvist & Wiksell, Stockholm. Nicolaysen, N. 1862 1866. Norske fornlevninger. Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. Kristiania. Nicolaysen, N. 1869. Tillæg til Norske fornlevninger. Kristiania. Nielsen, H.F. 2000. The early runic language of Scandinavia. Studies in Germanic dialect geography. Carl Winter, Heidelberg. Nielsen, J.N. 1996. Dobbeltkoniske hængesmykker og andre amuletter fra jernalderen. Aarbøger for nordisk oldkyndighet og historie, 21 35. Nielsen, J.N. 2000. Sejlflod. Ein eisenzeitliches Dorf in Nordjütland. Nordiske Fortidsminder B 20:1 2. Det Kongelige nordiske oldskriftselskab, København. Nissen Meyer, E. 1935. Relieffspenner i Norden. Bergens Museums Årbok, Historisk Antikvarisk rekke 4, 4 122. Nockert, M. 1991. The Högom find and other Migration Period textiles and costumes in Scandinavia. Högom part II. Archaeology and Environment 9. University of Umeå. Nordberg, A. 2003. Krigarna i Odins sal. Dödsföreställningar och krigarkult i fornnordisk religion. Stockholms universitet, Stockholm. Nordberg, A. & Sundqvist, O. 2008. Förkristen jul. Kalender och kult. I DIN Tidskrift for religion og kultur 2008:4, 12 25. Nordeide, S.W. 2010. Cross monuments in north-western Europe. Zeitschrift für Archäeologie des Mittelalters 37, 163 178. Nordeide, S.W. 2011. The Viking Age as a period of religious transformation. The Christianization of Norway from AD 560 1150/1200. Studies in Viking and Medieval Scandinavia 2. Brepols, Turnhout. Noreen, E. 1920. Ett hedniskt kultcentrum i Värmland? Namn och Bygd 8, 17 31. Näsman, U. 1984. Glas och handel i senromersk tid och folkvandringstid. En studie kring glas från Eketorp-II, Öland, Sverige. Aun 5, Uppsala university. Näsman, U. 1986. Vendel Period glass from Eketorp II, Öland, Sweden. On glass and trade from the late 6th to the late 8th centuries A.D. Acta Archaeologica 55, 55 116. Næss, J.-R. 1996. Undersøkelser i jernalderens gravskikk på Voss. AmS-Rapport 7, Næss, R.N. 2012. Hove årets største funn. Frá haug ok heiðni 4, 15 17. Näsström, B.-M. 1995. Freyja. The Great Goddess of the North. Lund Studies in History of Religions 5, University of Lund. Näsström, B.-M. 2010. Frøya. Den store gudinnen i Norden. Pax, Oslo. Olsen, J. 1997. Har det vært kyrkje på Myklebust? Frá haug ok heiðni 3, 50 51. Olsen, M. 1905. Det gamle norske ønavn Njarðarlog. Christiania videnskabs-selskabs forhandlinger for 1905:5. Christiania. Olsen, M. 1909. Fra gammalnorsk myte og kulthus. Maal og minne 1, 17 36. Olsen, M. 1915. Hedenske kultminder i norske stedsnavne. Videnskapsselskapets skrifter 2. Hist.-filos. Klasse II. 1914:4. Kristiania. Olsen, M. 1926. Ættegård og helligdom. Norske stedsnavn sosialt og religionshistorisk belyst. Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Serie A: Forelesninger 9 a. Aschehoug, Oslo. Olsen, M. 1933. De norröne runeinnskrifter. I von Friesen. O. (red.). Runorna, s. 83 113. Nordisk Kultur 6. Bonnier, Stockholm. Olsen, M. (red.) 1954. Norges innskrifter med de yngre runer 3. Kjeldeskriftfondet. Bokcentralen, Oslo. Olsen, M. & Shetelig, H. 1909. De to runestener fra Tu og Klepp paa Jæderen. Bergens Museums Aarbog, Historisk Antikvarisk rekke 11, 3 29. Olsen, Mo. 2003. Den sosio-politiske organiseringen av Jæren i eldre jernalder. Et tolkningsforsøk med utgangspunkt i skriftlige kilder og tunanleggene. Upublisert hovedfagsoppgave i arkeologi, Universitetet i Tromsø. Oma, K.A. 2001. Hesten i jernalderen i brytingspunktet mellom «seige» strukturar og endring i den materielle kulturen. Primitive Tider 4, 37 49. Opedal, A. 1997. Båtgraver. Rituell kommunikasjon som politisk strategi? Et eksempel fra Karmøy på 800-tallet. I Krøger, J.F. (red.). Rikssamlingen Høvdingmakt og kongemakt, s. 88 106. Karmøyseminaret 1996. Dreyer, Opedal, A. 1998. De glemte skipsgravene. Makt og myter på Avaldsnes. AmS-Småtrykk 47, Opedal, A. 2010. Kongemakt og kongerike. Gravritualer og Avaldsnes-områdets politiske rolle 600 1000. OAS 13, Universitetet i Oslo. Otterbjörk, R. 1983. Starka och svaga kvinnonamn i fornsvenskan. Namn och bygd 71, 101 114. Pesch, A. 2002. Frauen und Brakteaten. I Simek, R. & Heizmann, W. (red.). Mythological Women. Studies in Memory of Lotte Motz, s. 33 80. Studia Medievalia Septentrionalia. Fassbaender, Wien. Pesch, A. 2007. Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit. Thema und Variation. Ergänzungsbände zum Reallexikon der Germanischen Altertumskunde 36. De Gruyter, Berlin. Petersen, J. 1919. De norske vikingesverd. En typologiskkronologisk studie over vikingetidens vaaben. Videnskapselskapets Skrifter II. Hist.-Filos. Klasse 1919:1, Kristiania. Petersen, J. 1928. Vikingetidens Smykker. Stavanger Museums Skrifter 2, Petersen, J. 1951. Vikingetidens Redskaper. Skrifter utgitt av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo II. Hist.-Filos. Klasse. 1951:4, Oslo. Petersen, J. 1955. Reise til Hauge og Tu i Klepp 15/5-1955. Innberetning i top.ark, Arkeologisk museum, Universitetet i Peterson, L. 1981. Kvinnonamnens böjning i fornsvenskan. De ursprungligen starkt böjda namnen. Anthroponymica Suecana 8. Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet. Peterson, L. 1994 [1989]. Svenskt runordsregister. Runrön. 2. Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet. Pirling, R. 1974. Das Römisch-Fränkische Gräberfeld von Krefeld-Gellep 1960-1963. Germanische Denkmäler der Völkerwanderungszeit. Serie B, Die Fränkischen Altertümer des Rheinlandes 8. Mann, Berlin. 135

Price, N. 2002. The viking way. Religion and war in late Iron Age Scandinavia. Aun 31, Uppsala university. Prøsch-Danielsen, L. 1999. Hanalandstjønna «midt i periferien». Frá haug ok heiðni 3, 37 40. Prøsch-Danielsen, L. & Simonsen, A. 2000. The deforestation patterns and establishment of the coastal heathland of southwestern Norway. AmS-Skrifter 15, Ramqvist, P.H. 1992. Högom, Part I. The excavations 1949 1984. Archaeology and Environment 13, University of Umeå. Ratke, S. & Simek, R. 2006. Guldgubber. Relics of pre-christian law rituals? I Andrén, A., Jennbert, K. & Raudvere, C. (red.). Old Norse religion in long-term perspectives. Origins, changes and interactions, s. 259 264. Vägar till Midgård 8. Nordic Academic Press, Lund. Raudvere, C. 2003. Kunskap och insikt i norrön tradition. Mytologi, ritualer och trolldomsanklagelser. Vägar till Midgård 3. Nordic Academic Press, Lund. Ringgren, H. & Ström, Å.V. 1984 [1957]. Religionerna i historia och nutid. Skeab Läromedel, Stockholm. Ringstad, B. 1990. Ein Webschwert der Völkerwanderungszeit mit Entrelacs-Ornamentik aus Kvåle, Sogndal, Westnorwegen. Offa-Bücher 46, s. 145 158. Ringstad, B. 1991a. Graver og ideologi. Implikasjoner fra vestnorsk folkevandringstid. I Fabech, C. & Ringtved, J. (red.). Samfundsorganisation og regional variation. Norden i romersk jernalder og folkevandringstid. Beretning fra 1. nordiske jernaldersymposium på Sandbjerg Slot 11 15 april 1989, s. 141 150. Jysk Arkæologisk Selskabs Skrifter 27, Aarhus. Ringstad, B. 1991b. Sentrum i periferien. Bygdeborger på Nordvestlandet. I Wik, B. (red.). Sentrum periferi. Sentra og sentrumsdannelse gjennom førhistorisk og historisk tid, s. 179 196. Gunneria 64. Vitenskapsmuseet, Trondheim. Robberstad, K. 1967. Odelsrett. I Kulturhistorisk lexikon för nordisk medeltid 12. Allhems Förlag, Malmö. Robberstad, K. 1969. Gulatingslovi. Samlaget, Oslo. Rolfsen, P. 1974. Båtnaust på Jærkysten. Stavanger Museums Skrifter 8, Rundkvist, M. 2003. Barshalder 1. A cemetery in Grötlingbo and Fide parishes, Gotland, Sweden, c. AD 1 1100. Excavations and finds 1826 1971. Archaeological Reports 40, Stockholm. Rygh, K. 1912. Oldsaksamlingens tilvækst 1911. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter 1911. Trondheim. Rygh, K. 1913. Oldsagssamlingens tilvækst 1912. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter 1912. Trondheim. Rygh, O. 1885. Norske oldsager. Cammermeyer, Christiania. Rygh, O. 1915. Norske Gaardnavne 10. Stavanger amt. Udg. af M. Olsen. Kristiania. Ryste, B. 2005. Edelmetalldepotene fra folkevandringstid og vikingtid i Norge. Gull og sølv i kontekst. Upublisert hovedfagsoppgave i arkeologi, Universitetet i Oslo. Rødsrud, C.L. 2005. Dypets makter. En fortolkning av våpenofferfunnene som offernedleggelser. Primitive tider 8, 47 60. Rønne, O. 1999. Rogalands merovingertid. Perspektiver på en funnfattig periode. Hovedfagsoppgave i arkeologi, Universitetet i Oslo. Rønneseth, O. 1973. Fornminne og folkeminne i eit jærsk gardssamfunn. Syn og Segn, 304 314. Rønneseth, O. 2001. Gard og gjerde. Faser i utviklingen av Jærens jordbrukslandskap. Erling Skjalgssonselskapet, Røskaft, M. 2003 Maktens landskap. Sentralgårder i Trøndelag ved overgangen fra vikingtid til kristen middelalder, ca. 800 1200. Skriftserie fra Historisk institutt 39. Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet, Trondheim. Røthe, G. 2007. Þorgerðr Hölgabrúðr - the fylgja of the Háleygjar family. Scripta Islandica 57, 33 55. Sahlgren, J. 1950. Hednisk gudalära och nordiska ortnamn. Kritiska inlägg. Namn och Bygd 38, 1 37. Salin, B. 1935. Die altgermanische Tierornamentik. Typologische Studie über germanische Metallgegenstände aus dem IV. bis IX. Jahrhundert. Wahlström & Widstrand, Stockholm. Samnordisk runtextdatabas (http://www.nordiska.uu.se/forskn/ samnord.htm, sist tilgjengelig 29.10. 2013). Sandnes, J. 1992. Stadnamn og samfunn i eldre tid. Noen synspunkter på avgrensning, arbeidsoppgaver og problemstillinger for undersøkelser. Namn och Bygd 66, 113 126. Sandnes, J. & Stemshaug, O. 2007. Norsk stadnamnleksikon. Samlaget, Oslo. Sandvik, P.U. 2003. Kornet på Hundvåg. Frá haug ok heiðni 4, 20 22. Sanmark, A. 2009. Administrative organization and state formation. A case study of assembly sites in Södermanland, Sweden. Medieval Archaeology 53, 205 241. Sanmark, A. & Semple, S. 2008. Places of Assembly. New discoveries in Sweden and England. Fornvännen 103, 245 259. Sawyer, B. 1988. Property and inheritance in Viking Scandinavia. The runic evidence. Occasional papers on medieval topics 2. Viktoria Bokförlag, Alingsås. Sawyer, B. 2000. The Viking-age rune-stones. Custom and commemoration in Early Medieval Scandinavia. Oxford University Press, Oxford. Schjødt, J.P. 1994. Heltediktning og initiasjonsritualer. En religionsfænomenologisk analyse af den "unge" Sigurd Fafnersbanes historie. I Schjødt, J.P. & Drobin, U. (red.). Myte og ritual i det førkristne Norden. Et symposium, s. 113 128. Odense universitetsforlag, Odense. Schjødt, J.P. 2004. Kosmologimodeller og mytekretser. I Andrén, A., Jennbert, K. & Raudvere, C. (red.). Ordning mot kaos. Studier av nordisk förkristen kosmologi, s. 123 133. Vägar till Midgård 4. Nordic Academic Press, Lund. Schjødt, J.P. 2008. Initiations between two worlds. Structure and symbolism in pre-christian Scandinavian religion. The Viking Collection 17. Odense University Press of Southern Denmark, Odense. Seip, D.A. 1959. Norsk Språkhistorie til omkring 1370. Aschehoug, Oslo. Shetelig, H. 1914. Arkeologiske tidsbestemmelser av ældre norske runeindskrifter. Norges Indskrifter med de ældre Runer III. Kristiania. Sigurðsson, J.V. 2003. Kristninga i Norden 750 1200. Samlaget, Oslo. Simek, R. 2006 [1993]. Dictionary of Northern Mythology. Originaltittel Lexikon der germanischen Mythologie. Overs. 136

AmS-Varia 55 Litteratur A. Hall. Brewer, Cambridge. Sjøvold, T. 1962. The Iron Age settlement of Arctic Norway I. A study in the expansion of European Iron Age culture within the Arctic Circle. Tromsø museums skrifter 10. Norwegian University Press, Tromsø. Sjøvold, T. 1993. The Scandinavian relief brooches of the Migration Period. An attempt at a new classification. Norske oldfunn 15, Universitetet i Oslo. Skadsem, M. 1959. Bygd og gard. Bygdehistoriske studiar. Norsk forlagsselskap, Oslo. Skre, D. 1998a. Missionary activity in Early Medieval Norway. Strategy, organization and the course of events. Scandinavian Journal of History 23, 1 19. Skre, D. 1998b. Herredømmet. Bosetning og besittelse på Romerike 200 1350 e.kr. Acta Humaniora 32. Universitetsforlaget, Oslo. Skre, D. 2007. Towns and markets, kings and central places in south-western Scandinavia c. AD 800 950. I Skre, D. (red.). Kaupang in Skiringssal, s. 445 469. Norske oldfunn 22, Aarhus University Press, Århus. Skyllberg, E. 2008. Gudar och glasbägare. Järnåldersgården i Lunda. I Andersson, G. & Skyllberg, E. (red.). Gestalter och gestaltningar. Om tid, rum och händelser i Lunda. Arkeologiska undrsökningar. Skrifter 72, Riksantikvarieämbetet, Stockholm. Skår, A.-K. 1992 (red.). Gammel gård gjenoppstår. Fra gamle tufter til levende museum. AmS-Småtrykk 26, Slomann, W. 1955. Folkevandringstiden i Norge. Spredte trekk og enkelte problemer. Stavanger Museum Årbok 65, 63 82. Slomann, W. 1973. Diskusjonsinnlegg: Jernalderens begynnelse i Norge. I Simonsen, P. & Munch, G.S. (red.). Bonde Veidemann Bofast Ikke bofast i nordisk forhistorie, s. 286 287. Tromsø Museums Skrifter 14, Tromsø. Slomann, W. 1977. Der Übergang zwischen der späten Kaiserzeit und der frühen Völkerwanderungszeit in Norwegen. I Kossack, G. & Reichstein, J. (red). Archäologische Beiträge zur Chronologie der Völkerwanderungszeit, s. 51 64. Antiquitas, Reihe 3, 20. Habelt, Bonn. Smedstad, I. 1993. Gravminner. I Smedstad, I. & Krüger, S. (red.). Kulturminner i Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer, s. 33 52. Stiklestad nasjonale kulturhus, Verdal. SOL: Svenskt ortnamnslexikon. Wahlberg, M. (red.). Språk- och folkminnesinstitutet. Uppsala 2003. Solberg, B. 1999. Holy white stones. Remains of fertility cult in Norway. I Freeden, U. von, Koch, U. & Wieczorek, A. (red.). Völker an Nord- und Ostsee und die Franken, s. 99 106. Römisch-Germanische Kommision, Reiss-Museum Mannheim. Habelt, Bonn. Solberg, B. 2000. Jernalderen i Norge. Ca. 500 f.kr. 1030 e.kr. Cappelen Akademisk Forlag, Oslo. Solberg, B. 2001. Hellige hvite steiner. Spor av fruktbarhetskult i Norge. I Ådland, E. & Bang, K. (red.). Kjønn, erotikk, religion, s. 5 12. Bergen Museums skrifter 9. Solberg, B. 2005. Fallossteiner. I Østmo, E. & Hedeager, L. (red.). Norsk arkeologisk leksikon, s. 93 94. Pax, Oslo. Solli, B. 2002. Seid. Myter, sjamanisme og kjønn i vikingenes tid. Pax, Oslo. Soltvedt, E.C., Løken, T., Prøsch-Danielsen, L., Børsheim, R.L., & Oma, K. 2007. Bøndene på Kvålehodlene. AmS-Varia 47, Spurkland, T. 2001. I begynnelsen var. Norske runer og runeinnskrifter. Cappelen, Oslo. Steinnes, A. 1974. Styrings- og rettsskipnad i Sørvest-Noreg i mellomalderen. Samlaget, Oslo. Steinsland, G. 1985a. Husfruer, gyðjer og volver. I Vogt, K. et al. (red.). Kvinnenes Kulturhistorie I. Fra Antikken til år 1800, s. 126 130. Universitetsforlaget, Oslo. Steinsland, G. 1985b. Kvinner og kult i vikingtid. I Andersen, R. (red.). Kvinnearbeid i Norden fra vikingtiden til reformasjonen, s. 31 42. Alvheim & Eide, Bergen. Steinsland, G. 1990. De nordiske gullblekk med parmotiv og norrøn fyrsteideologi. Et tolkningsforslag. Collegium Medievale 3:1, 73 94. Steinsland, G. 1991. Det hellige bryllup og norrøn kongeideologi. En analyse av hierogami-myten i Skírnismál, Ynglingatal, Háleygjatal og Hyndluljóð. Solum, Oslo. Steinsland, G. 1995. Hvordan ble hedendommen utfordret og påvirket av kristendommen? I Lidén, H.E. (red.). Møtet mellom hedendom og kristendom i Norge, s. 7 27. Universitetsforlaget, Oslo. Steinsland, G. 2000. Den hellige kongen. Om religion og herskermakt fra vikingtid til middelalder. Pax, Oslo. Steinsland, G. 2005. Norrøn religion. Myter, riter, samfunn. Pax, Oslo. Steinsland, G. 2011. Origin, myths and rulership. From Viking Age ruler to the ruler of Medieval historiography. Continuity, transformations and innovations. I Steinsland, G. et al. (red.). Ideology and power in the Viking and Middle Ages. Scandinavia, Iceland, Ireland, Orkney and the Faeroes, s. 15 68. Brill, Leiden. Steinsland, G. & Vogt, K. 1981. Aukinn ertu Uolse og vpp vm tekinn. En religionshistorisk analyse av Völsaþáttr i Flateyjarbók. Arkiv för nordisk filologi 96, 87 106. Stenholm, A.-M.H. 2006. Past memories. Spatial returning as ritualized rememberance. I Andrén, A., Jennbert, K. & Raudvere, C. (red.). Old Norse religion in long-term perspectives. Origins, changes and interactions, s. 341 345. Vägar till Midgård 8. Nordic Academic Press, Lund. Stenholm, A.-M.H. 2012. Fornminnen. Det förflutnas roll i det förkristna och kristna Mälardalen. Vägar till Midgård 15. Nordic Academic Press, Lund. Stenvik, L.F. 1996. Gravminner og maktsentra. I Walberg Ø. (red.). Før og etter Stiklestad 1030. Religionsskifte kulturforhold politisk makt. Seminar på Stiklestad, 1994, s. 79 92. Stiklestad nasjonale kultursenter, Verdal. Stenvik, L.F. 2001. Skei et maktsenter fram fra skyggen. Vitark 2. Vitenskapsmuseet, Trondheim. Steuer, H. 1987. Helm und Ringschwert. Prunkbewaffnung und Rangabzeichen germanischer Krieger. Eine Übersicht. I Hässler, H. (red). Studien zur Sachsenforschung 6, s. 189 236. August Lax, Hildesheim. Steuer, H. 1989. Archaeology and history. Proposals on the social structure of the Merovingian kingdom. I Randsborg, K. (red.). The birth of Europe. Archaeology and social development in the first millennium A.D., s. 100 122. L Erma di Bretschneider, Roma. Storli, I. 2000. Barbarians of the North. Reflections on the establishment of courtyard sites in North Norway. 137

Norwegian Archaeological Review 33:2, 81 103. Storm, G. 1885. Om Thorgerd Hölgebrud. Arkiv för nordisk filologi 2, 124 135. Stout, A. 1986. The finer handled vessels of Western Norway s Early Iron Age. I Hagen, A., Solberg, B. & Øye, I. (red.). Arkeologiske Skrifter 3, s. 7 85. Universitetet i Bergen. Straume, E. 1987. Gläser mit Facettenschliff aus Skandinavischen Gräbern des 4. und 5. Jahrhunderts n. Chr. Instituttet for sammenlignende kulturforskning B:73. Universitetsforlaget, Oslo. Straume, E. 1989. Die Gläser mit Fadenauflage der Völkerwanderungszeit in Norwegen. Kölner Jahrbuch für Vor- und Frühgeschichte 22, 187 192. Straume, E. 2005. Norske relieffspenner fra folkevandringstiden med innrisset dekor og runer på baksiden. I Bergsvik, K.A. & Engevik, A. (red.). Fra funn til samfunn. Jernalderstudier tilegnet Bergljot Solberg på 70-årsdagen, s. 167 188. UBAS Nordisk 1. Universitetet i Bergen. Ström, F. 1954. Diser, nornor, valkyrjor. Fruktbarhetskult och sakralt kungadöme i Norden. Kungl. Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien handlingar. Filologisk-Filosofiska Serien 1. Almqvist & Wiksell, Stockholm. Ström, F. 1985 [1961]. Nordisk hedendom. Tro och sed i förkristen tid. Esselte stadium, Göteborg. Strömbäck, D. 1935. Sejd. Textstudier i nordisk religionshistoria. Nordiska texter och Undersökningar 5. Geber, Stockholm. Stylegar, F.A. 2001. Kulturlandskap, gård og gjerde på Jæren. I Rønneseth, O. Gard og gjerde. Faser i utviklingen av Jærens kulturlandskap, s. 9 32. Erling Skjalgssonselskapet, Ståhl, H. 1962. Nils i Söderby, Solbygubben. Ortnamnssällskapets i Uppsala Årsskrift 1961, 3 9. Sundqvist, O. 2002. Freyr s offspring. Rulers and religion in ancient Svea society. Acta Universitatis Upsaliensis. Historia Religionum 21. Teologiska institutionen, Uppsala universitet. Sundqvist, O. 2003a. The problem of religious specialists and cult performers in early Scandinavia. Zeitschrift für Religionswissenschaft 2003:1/2, 107 131. Sundqvist, O. 2003b. Priester und Priesterinnen. I Reallexikon der Germanischen Altertumskunde 23, s. 424 435. De Gruyter, Berlin. Sundqvist, O. 2004. Uppsala och Asgård. Makt, offer och kosmos i forntida Skandinavien. I Andrén, A., Jennbert, K. & Raudvere, C. (red.). Ordning mot kaos. Studier av nordisk förkristen kosmologi, s. 145 179. Vägar till Midgård 4. Nordic Academic Press, Lund. Sundqvist, O. 2005. Kvinnliga kultledares religiösa och sociala position i forntida Skandinavien. Chaos. Dansk-Norsk tidskrift for religionshistoriske studier 43, 9 29. Sundqvist, O. 2006. Från vikingatida aristokratiska hallar till medeltida stormannakyrkor. Bebyggelsehistorisk tidskrift 52, 20 32. Sundqvist, O. 2007. Kultledare i fornskandinavisk religion. OPIA 41, Uppsala universitet. Sundqvist, O. 2011. An arena for higher powers. Cultic buildings and rulers in the Late Iron Age and the Early Medieval Period in the Mälar Region. I Steinsland, G., Sigurðsson, J.V., Rekdal, J.E. & Beuermann, I. (red.). Ideology and power in the Viking and Middle Ages. Scandinavia, Iceland, Ireland, Orkney and the Faeroes, s. 163 211. Brill, Leiden. Sundqvist, O. 2012. Religious ruler ideology in pre-christian Scandinavia. A contextual perspective. I Raudvere, C. & Schjødt, J.P. (red.). More than Mythology. Narratives, ritual practices and regional distribution in pre-christian Scandinavian religions, s. 225 262. Nordic Academic Press, Lund. Sundqvist, O. & Vikstrand, P. 2014MS. Disevid och Distingen spår av östnordisk diskult? In press. Særheim, I. 1980. Stadnamn i Klepp. Om namngjeving av busetnad og hagar i ei Jær-bygd i endring. Rogalandsforskning, Rapport, S 7. Særheim, I. 1989. Litt om eldre busetningsnamn i Klepp. Frá haug ok heiðni 2, 213 224. Særheim, I. 1996. Kleppkyrkja 1846 1996. Klepp sokneråd, Kleppe. Særheim, I. 1999. Namn og gard. Studium av busetnadsnamn på -land. Avhandling (dr.philos.), Universitetet i Bergen. Særheim, I. 2001. Namn og gard. Studium av busetnadsnamn på -land. Tidvise Skrifter 38. Høgskolen i Stavanger, Særheim, I. 2002. Norr. hjalmr m. og *hjalmgarðr m. I Eivindarmál. Heiðursrit til Eivind Weyhe á seksti ára degi hansara 25. apríl 2002, s. 375 386. Annales Societatis Scientiarum Færoensis. Supplementum 32. Særheim, I. 2003. Frå Feisteinen til Napen. Stadnamn i Rogaland. Stavanger Turistforenings årbok 2002. Særheim, I. 2004. Our oldest settlement names. I van Nahl, A., Elmevik, L. & Brink, S. (utg.). Namenwelten. Orts- und Personennamen in historischer Sicht. Ergänzungsbände zum Reallexikon der Germanischen Altertumskunde 44, s. 318 332. De Gruyter, Berlin. Særheim, I. 2007. Stadnamn i Rogaland. Fagbokforlaget, Bergen. Særheim, I. 2009. Ryger ristar runer. AmS-Småtrykk 81, Særheim, I. 2011. Ein gard på kvar hol. Om namnemiljø og sentralitet i eit sørvestnorsk jordbrukssamfunn i jernalderen. I Christensen, L.E. & Jørgensen, B. (red.). Navnemiljøer og samfund i jernalder og vikingetid, s. 301 314. NORNA-rapporter 86, Uppsala. Særheim, I. 2012. Sakrale stadnamn. Namn och Bygd 100, 181 200. Söderberg, B. 2005. Aristokratiskt rum och gränsöverskridande. Järrestad och sydöstra Skåne mellan region och rike 600 1100. Arkeologiska undersökningar Skrifter 62. Riksantikvarieämbetet, Lund. Sørensen, M.L.S. & Carman, J. (red.) 2009. Heritage Studies. Methods and Approaches. Routledge, London. Sørheim, H. 2004. Lead mortuary crosses found in Christian and Heathen graves. Medieval Scandinavia 14, 195 227. Sørheim, H. 2011. Three prominent Norwegian ladies with British connections. Acta Archaeologica 82, 17 54. Tangen, M.R. 2010. Gullgubber. En revitalisering av norske funn. Upublisert masteroppgave i arkeologi. Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, Trondheim. Taranger, A. 1962[1915]. Magnus Lagabøters Landslov. Oversatt av Absalon Taranger. Universitetsforlaget, Oslo. Tesch, S. 2001. Olof Palme, S:ta Gertrud och Sigtunas 138

AmS-Varia 55 Litteratur medeltida kyrkotopografi. I Tesch, S. & Edberg, R. (red.). Biskopen i museets trädgård. En arkeologisk gåta, s. 9 44. Sigtuna Museers skriftserie 9, Sigtuna. Thomas, J. 1996. Time, culture and identity. An interpretive archaeology. Routlegde, London. Thomas, J. 2001. Archaeologies of place and landscape. I Hodder, I. (red.). Archaeological Theory Today, s. 165 187. Polity Press, Oxford. Thomas, J. 2008. Archaeology, landscape and dwelling. I David, B. & Thomas, J. (red.). Handbook of landscape archaeology, s. 300 306. World Archaeological Congress. Research Handbooks in Archaeology. Left coast press, Walnut Creek, California. Tilley, C. 1994. A phenomenology of landscape. Places, paths and monuments. Berg publisher, Oxford. Tilley, C. 2006. Objectification. I Tilley, C. et.al. (red.). Handbook of material culture, s. 60 73. Sage, Thousand Oaks, California. Tilley, C. 2010. Interpreting landscapes. Geologies, topographies, identities. Explorations in Landscape Phenomenology 3. Left coast press, Walnut Creek, California. Tsigaridas, Z. 1998. Fra gård til grav. Langhauger, kvinneroller og reproduksjon i samfunnet. Primitive Tider 1, 1 20. Turner, V. 1999 [1967]. Midt i mellom. Liminalfasen i overgangsriter. I Van Gennep, A. Rites de passage. Overgangsriter, s. 131 146. Pax, Oslo. Turville-Petre, E.O.G. 1964. Myth and religion of the North. The religion of ancient Scandinavia. Holt, Rinehart and Winston, New York. Tveitane, M. 1979. Háleygir Hálogaland. Om noen norske innbygger- og landskapsnavn. Arkiv för nordisk filologi 94, 161 171. Tylecote, R.F. 1987. The early history of metallurgy in Europe. Longman Archaeology Series, London. Tysdal, O. 1983. Strandgravfelta på Jæren. AmS-Småtrykk 14, Tøtlandsmo, O.S. 1996. Før Norge ble Norge. Sola kommune. Van Gennep, A. 1999 [1909] Rites de passage. Overgangsriter. Pax, Oslo. Vang Petersen, P. 1988. Nydam III et våbenoffer fra ældre germansk jernalder. Aarbøger for nordisk oldkyndighet og historie 1987, 105 137. Vik, B. 2007. Barn og identitet. En analyse av barnegraver frå eldre jernalder i Norge. Upublisert hovudfagsoppgåve i arkeologi, Universitetet i Bergen. Vikstrand, P. 1993. Förkristna sakrala ortnamn i Jämtland. Namn och Bygd 81, 49 84. Vikstrand, P. 2001. Gudarnas platser. Förkristna sakrala ortnamn i Mälarlandskapen. Studier till en svensk ortnamnsatlas utgivna av Th. Andersson. 17. Acta academiae regiae Gustavi Adolphi 77, Uppsala. Vikstrand, P. 2011. Sakrala ortnamn och centrala. Om den religiösa sfärens ställning i dimensionen centrum periferi under förkristen tid. I Christensen, L. E. & Jørgensen, B. (red.). Navnemiljøer og samfund i jernalder og vikingetid, s. 315 346. NORNA-rapporter 86, Uppsala. Vogt, W.H. 1927. Der frühgermanische Kultredner: þulr, þula und eddische Wissensdichtung. Acta Philologica Scandinavica 2, 250 263. Voss, O. 1954. The Høstentorp silver hoard and its period. A study of a Danish find of scrap silver from about 500 A.D. Acta Archaeologica 25, 171 219. Vries, J. de. 1970 [1956 57]. Altgermanische Religionsgeschichte I II. Grundriss der germanischen Philologie 12/1 2. de Gruyter, Berlin. Vågslid, E. 1974. Stadnamntydingar 2. Universitetsforlaget, Oslo. Wamers, E. 2003. Io triumphe! Die Gebärde der ausgestreckten Hand in der germanischen Kunst. I Heizmann, W. & van Nahl, A. (red.). Runica Germanica Mediaevalia, s. 905 931. Ergänzungsbände zum Reallexikon der Germanischen Altertumskunde 37. De Gruyter, Berlin. Wangen, V. 2009. Gravfeltet på Gunnarstorp i Sarpsborg, Østfold. Et monument over dødsriter og kultutøvelse i yngre bronsealder og eldste jernalder. Norske oldfunn 27, Universitetet i Oslo. Watt, M. 2004. The Gold-Figure Foils ( Guldgubbar ) from Uppåkra. I Larsson, L. (red.). Continuity for centuries. A ceremonial building and its context at Uppåkra, southern Sweden, s. 177 190. Acta Archaeologica Lundensia. Series in 8 48. Almqvist & Wiksell, Stockholm. Watt, M. 2007. Kan man tyde guldgubbernes gestussprog. I Nordgren, I. (red.). Kult, guld och makt ett tvärvetenskapligt symposium i Götene. Historieforum Västra Götaland, Göteborg. Wessén, E. 1921a. Hästskede och Lekslätt. Namn och Bygd 9, 103 131. Wessén, E. 1921b. Forntida gudsdyrkan i Östergötland 1. Meddelanden från Östergötlands fornminnes- och museiförening. Wessén, E. 1922a. Till de nordiska äringsgudarnas historia. Namn och Bygd 10, 97 118. Wessén, E. 1922b. Forntida gudsdyrkan i Östergötland 2. Meddelanden från Östergötlands fornminnes- och museiförening. Wikander, S. 1979. Araber Vikingar Väringar. Svenska Humanistiska Förbundet 90, Lund. Wiker, G. 2000. Gullbrakteatene i dialog med naturkreftene. Ideologi og endring sett i lys av de skandinaviske brakteatnedleggelsene. Upublisert hovedfagsoppgave i arkeologi, Universitetet i Oslo. Ystgaard, I. 1998. Bygdeborger i Trøndelag. En forskningshistorisk og empirisk undersøkelse av et begrep og en kulturminnekategori. Upublisert hovedfagsoppgave i arkeologi, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, Trondheim. Ystgaard, I. 2005. Bygdeborger i Trøndelag. Dateringer og et forslag til en typologisk modell. I Følstad, E. & Skevik, O. (red.). Funn og forskning i Trøndelag. Foredrag fra to arkeologiseminarer i 2003, s. 83 116. Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal Zachrisson, T. 1994. The Odal and its manifestations in the Landscape. Current Swedish Archaeology 2, 219 238. Zachrisson, T. 1998. Gård, gräns, gravfält. Sammanhang kring ädelmetalldepåer och runstenar från vikingatid og tidlig medeltid i Uppland och Gästrikland. Stockholm Studies in Archaeology 15, Stockholms universitet. Zachrisson, T. 2004. Det heliga på Helgö och dess kosmiska referenser. I Andrén, A., Jennbert, K. & Raudvere, C. (red.). 139

Ordning mot kaos. Studier av nordisk förkristen kosmologi, s. 343 388. Vägar till Midgård 4. Nordic Academic Press, Lund. Ødegaard, M. 2007. Graver og grenser territoriell organisering av gårdene i jernalderen i Søndre Vestfold. Upublisert masteroppgave i arkeologi, Universitetet i Bergen. Øye, I. 2005. Introduction. I Holm, I., Innselset, S. & Øye, I. (red.). Utmark. The outfield as industry and ideology in the Iron Age and the Middle Ages, s. 9 20. UBAS International 1, Universitetet i Bergen. Aasen, I. 1873. Norsk Ordbog med dansk Forklaring. [2] Udg. Mallings Boghandel, Christiania. Aasen, I. 1990 [1917]. Reise-erindringer og reise-indberetninger 1842 1847. Vestan bok Forlag, Voss. Åberg, N. 1953. Den historiska relationen mellan folkvandringstid och vendeltid. Kungl. Vitterhets Historie och Antikvitets Akademiens handlingar 82, Stockholm. Åberg, N. 1956. Den historiska relationen mellan senromersk tid och nordisk folkvandringstid. Kungl. Vitterhets Historie 140