ORIENTERING OM LABORATORIEØVELSER I FYS1210

Like dokumenter
ORIENTERING OM LABORATORIEØVELSER I FY-IN 204 ELEKTRONIKK MED PROSJEKTOPPGAVER Revidert utgave

Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator Vi ser på likerettere og frekvensfilter

Spenningskilder - batterier

Lab 3: AC og filtere - Del 1

Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator

HALVLEDER-DIODER Karakteristikker Målinger og simuleringer

Elektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad

Lab 1 Innføring i simuleringsprogrammet PSpice

INF1411 Oblig nr. 1 - Veiledning

Av denne ligningen ser vi at det bare er spenning over spolen når strømmen i spolen endrer seg.

Lab 5 Enkle logiske kretser - DTL og 74LS00

LAB 7: Operasjonsforsterkere

Oppgave Nr.og navn LABORATORIEØVELSE NR 6 Revidert utgave desember 2014 T. Lindem, K. Ø. Spildrejorde, M. Elvegård

«OPERASJONSFORSTERKERE»

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO.

INF1411 Oblig nr. 4 Vår 2011

Elektrolab I: Løgndetektor

Lab 6 Klokkegenerator, tellerkretser og digital-analog omformer

Lab 4. Dioder og diode kretser

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken

TRANSISTORER. Navn: Navn: Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall. Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2.

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK

Elektriske kretser. Innledning

Elektronikksett blinklys metronom synthesizer løgndetektor innbruddsalarm ultralyd støysender

«OPERASJONSFORSTERKERE»

Rapport laboratorieøving 2 RC-krets. Thomas L Falch, Jørgen Faret Gruppe 225

TRANSISTORER. Navn: Navn: Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall. Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2.

ENKLE LOGISKE KRETSER

Tidsbase og triggesystem. Figur 1 - Blokkskjema for oscilloskop

Analog til digital omformer

Carsten Andersen & Karsten Rislå. P r o L a b-3. Basisforlaget

Lab 2 Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Fredag 25. mai Tid. Kl LØSNINGSFORSLAG

UNIVERSITETET I OSLO.

Enkel elektronisk krets

UNIVERSITETET I OSLO

Steg 1: Installere programvaren

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Lørdag 5. juni Tid. Kl LØSNINGSFORSLAG

Innføring i bruk av PSpice;- Schematics og Probe

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:

VEILEDNING TIL LABORATORIEØVELSE NR 2

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 4

Kontinuasjonseksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK

UNIVERSITETET I OSLO.

Rapport TFE4100. Lab 5 Likeretter. Eirik Strand Herman Sundklak. Gruppe 107

TRANSISTORER Transistor forsterker

g m = I C / V T g m = 1,5 ma / 25 mv = 60 ms ( r π = β / g m = 2k5 )

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve

TRANSISTORER Transistor forsterker

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN TIP1002 Tekniske tjenester

Laboratorieoppgave 3: Motstandsnettverk og innføring i Oscilloskop

Blinkende lysdiode Introduksjon Arduino Lærerveiledning

Analog til digital omforming

VEILEDNING TIL LABORATORIEØVELSE NR 8

Laboratorieøving 1 i TFE Kapasitans

FYS1210. Repetisjon 2 11/05/2015. Bipolar Junction Transistor (BJT)

LABORATORIEOPPGAVE NR 6. Logiske kretser - DTL (Diode-Transistor Logic) Læringsmål: Oppbygning

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 5

Enkle logiske kretser Vi ser på DTL (Diode Transistor Logikk) og 74LSxx (Low Power Schottky logikk)

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 3

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 4

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

DIODER OG LIKERETTERER

Kontinuasjonseksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK

Elektronikk med vitensenteret

Elektriske kretser 10 sp Informasjon til fleksing. studenter. Januar 2013, Laila Sveen Kristoffersen HiG

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

UNIVERSITETET I OSLO

Kontinuasjonseksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK

Løsning eks Oppgave 1

= 10 log{ } = 23 db. Lydtrykket avtar prop. med kvadratet av avstanden, dvs. endring ved øking fra 1 m til 16 m

Løsningsforslag til EKSAMEN

g m = I C / V T g m = 1,5 ma / 25 mv = 60 ms ( r π = β / g m = 3k3 )

Angivelse av usikkerhet i måleinstrumenter og beregning av total usikkerhet ved målinger.

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Fredag 25. mai Tid. Kl LØSNINGSFORSLAG

EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk

Forslag til løsning på eksamen i FYS1210 våren 2005 side 1. Fig.1 viser et nettverk med to 9 volt batterier og 4 motstander, - alle på 1kΩ.

Elektrolaboratoriet. Spenningsdeling og strømdeling

Elevverksted Elektronikk Bruk av transistor som bryter

UNIVERSITETET I OSLO.

UNIVERSITETET I OSLO

Representasjon av tall på datamaskin Kort innføring for MAT-INF1100L

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Oppgave 1 (30%) a) De to nettverkene gitt nedenfor skal forenkles. Betrakt hvert av nettverkene inn på klemmene:

UNIVERSITETET I OSLO

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmål på oppgavene skal besvares, og alle spørsmål teller likt til eksamen.

«KLOKKEGENERATOR (OSCILLATOR) OG TELLERKRETSER»

g m = I C / V T = 60 ms r π = β / g m = 3k3

EKSAMEN I FAG TFE4101 KRETS- OG DIGITALTEKNIKK

EKSAMEN. Emne: Fysikk og datateknikk

Forslag B til løsning på eksamen FYS august 2004

Velkommen til FYS 1210 Elektronikk med prosjektoppgaver 2018

UNIVERSITETET I OSLO

Strøm og spenning. er forholdet mellom inn og ut-spenningene:

Transkript:

ORIENTERING OM LABORATORIEØVELSER I FYS1210 Målsetting Laboratorieøvelsene skal supplere forelesningene ved å illustrere viktige prinsipper i elektronikken - både for digitale og analoge kretser. De skal gjøre studentene fortrolige med vanlige måleinstrumenter og komponenter - fra enkle motstander og kondensatorer til integrerte kretser. Videre skal de gi praktisk erfaring i å sette sammen en kretser som de skal måle på. I kurset benytter vi Jupyter som er en webbasert notatbok hvor man har mulighet til å kjøre Python kode Laboratorieøvelsene skal supplere fo kombinert med vanlig tekst og kommentarer. Vi han løse problemer numerisk ved hjelp Python og vi kan kommuniserer med måleinstrumenter og signalgeneratorer for hente og sende data som vi kan bearbeide og plotte. Det vil også bli gitt en innføring i kretssimulering (Pspice) og bruk av tekstbehandling. Arbeidstid og sted Laboratorieøvelsene foregår på rom FV203 i Fysikkbygningen. Studentene kan arbeide sammen to i hver gruppe. De velger en ukedag ved påmelding på utlagt liste og kan etter ønske disponere hele dagen til oppgavene. Kurset består av 9 laboratorieøvelser og et frivillig loddekurs. Kurset avsluttes med en større prosjektoppgave som går over to uker. Påmeldingslister for prosjektoppgaver vil bli lagt ut på et senere tidspunkt når studenten har et bedre grunnlag for å velge. Studenten har 4 timer til rådighet på hver oppgave. Krav for godkjenning av laboratoriekurset Studentene skal være registrert hos undervisningsleder og ha tegnet seg på påmeldingslisten på laboratoriet informere veileder hvis han/hun ikke kan møte til avtalt tid eller avslutter kurset rydde etter endt lab-dag og legge komponenter tilbake på riktig sted ha alle journaler godkjent av veileder Oppgaver 1. Introduksjonslab, lær arbeidsmåte og nødvendige teknikker i Jupyter. Regn på enkle kretser og bli kjent med Micro-Bit. 2. Simuleringer ved hjelp av PSpice 3. AC og filtre Veiledning FYS1210 Orientering 1

4. Halvledere, dioder 5. Transistorer 6. Opamp lær om grunnleggende opamp kretser og deres egenskaper. 7. Opamp kretser 8. Data konvertering, AD kretser. 9. Digitalteknikk Journaler Hver student skal levere sin notatbok i PDF format. Besvarelsen skal inneholde svar på spørsmål, utregninger der det kreves og nødvendig plott av resultater. Når du er ferdig med laboppgaven tilkaller du veileder som vil evaluere notatboken din og godkjenne den. Oppgaven levers i devilery etter den er godkjent av labveileder. Generelle anbefalinger: Lær deg knapper og funksjoner på instrumentene Tilkall straks veileder hvis utstyr ikke virker Jobb effektivt, fire timer går fort. Interaksjon med andre studenter er tillatt og positivt, men vis hensyn så du ikke hindrer fremdrift til andre studenter. Bruk multimeter til å kontrollere motstandsverdier, ønskede og uønskede forbindelser Husk at alle aktive kretser skal ha driftspenning(+) og jord(-) Husk forbud: * Oscilloskop-prober må ikke brukes til annet enn oscilloskopet. Gal bruk av probene vil medføre at de ødelegges! Veiledning FYS1210 Orientering 2

Noen praktiske opplysninger og råd: Koblingsbrett Til oppgavene benyttes koblingsbrett hvor ledningene stikkes ned i hull med fjærkontakter Forbindelsene mellom hullene på disse brettene er slik som strekene på brettet antyder. Passive komponenter Motstander og kondensatorer, og til en viss grad zenerdioder, er tilgjengelige med en komponentverdi innenfor en gitt prosentvis toleranse. Ved masseproduksjon varierer alltid komponentverdien noe. Komponentverdiene har derfor ofte en "logaritmisk" inndeling, hvilket forklarer slike pussigheter som at motstandsverdien 47W eksisterer, men ikke 50W. Figur 1: Konvensjon for farvekode på motstander. Toleranse verdiene er: rød: 2%, gull: 5%, sølv: 10% og ingen toleransefarve: 20%. Fargekode på motstander. På vanlige lav-effekts motstander angis motstandsverdien ( i W) og toleransen (nøyaktigheten i %) med en fargekode. Dette gjør det lett å lese verdien uten å måtte lete etter en vanskelig lesbar tallverdi. Fargene og deres betydning er vist på figur 1. Veiledning FYS1210 Orientering 3

Kondensatorer. Det finnes en mengde forskjellig kondensatorer. Ved siden av forskjellig kapasitans kan kondensatorer ha forskjellige temperaturkoeffisienter, frekvensegenskaper m.m. I spesielle anvendelser må en derfor undersøke nærmere hva som er tilgjengelig. Mens motstandsverdier er svært greie å avlese, kan kondensatorer ofte være litt av en utfordring, på tross av at det også her finnes internasjonale standarder. Enheten for kapasitans (farad, F) er en meget stor enhet, i vanlig kretselektronikk brukes sjelden høyere verdier enn størrelsesorden 10-4 F. Som regel benyttes enhetene µf (mikrofarad = 10-6 F), nf (nanofarad= 10-9 F) eller pf (picofarad = 10-12 F). Det er flere forskjellige typer kondensatorer, noen er kort omtalt i det følgende: De største er elektrolyttkondensatorer, der kapasitansen er oppgitt i µf, men (noe forvirrende) der µ ofte er skrevet "M". NB! Elektrolytt- kondensatorer må alltid kobles riktig vei, dvs. pluss-siden på kondensatoren til den mest positive spenningen i forhold til den andre siden (eksplosjonsfare!). Den spenningen som de tåler står avmerket på kondensatorene. Hvis + og -- merket er blitt utydelig, kan en gå ut fra at minus-enden er den som er i ledende forbindelse med innkapslingen av kondensatoren. Vær oppmerksom på at det også finnes andre typer kondensatorer, noe mindre en elektrolyttene, som bare kan kobles en vei. Se etter merking! To andre viktige typer kondensatorer som vil bli brukt i dette kurset, er folie-type kondensatorer (ofte firkantede bokser) og keramiske kondensatorer (som regel formet som små flate "pannekaker"). Disse er ofte forsynt med fabrikantens typebetegnelse, kapasitans og toleranse, og maksimal påtrykt spenning som tåles. Disse kondensatortypene finnes fra pf-området opp til rundt 1µF. Her er kapasitansverdien flertydig. Som en regel kan en si at små tall er i µf, store tall i pf. Her står oftest toleransen som en bokstavkode rett etter kapasitansen. De vanligste toleransekoder er: M: 20%, K: 10%, J: 5%, G: 2%. Så en angivelse 470M betyr 470pF innenfor 20%, og ikke 470µF som en kanskje skulle tro. På noen kondensatorer kan verdien være gitt i form av et tresifret tall etterfulgt av en bokstav for toleransen. Her forteller det tredje siffer hvor mange nuller som skal stå etter de to første siffer. Endelig finnes det også mindre kondensatorer der verdien er angitt ved samme fargekode som på motstander. Instrumenter Er du usikker på bruken av de ulike instrumenter, spør veileder. Ved avslutning: Når forsøket er ferdig, skal prøvekoblingen demonteres og komponentene legges tilbake i sine skuffer/esker. Husk forbud: * Oscilloskop-prober må ikke brukes til annet enn oscilloskopet. Gal bruk av probene vil medføre at de ødelegges! Veiledning FYS1210 Orientering 4

* Tykke ledninger eller flere ledninger i samme hull er ikke tillatt. Veiledning FYS1210 Orientering 5